Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:01:51]: (ordfører for saken): Hovedmålene for norsk petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Dette oppnås gjennom økt utvinning fra felt, utbygging av funn og påvisning av uoppdagede ressurser. For å sikre fortsatt verdiskaping på kontinentalsokkelen i et flergenerasjonsperspektiv må det føres en aktiv politikk som motvirker produksjonsfall, og som gir muligheter for å gjøre nye funn. Petroleumsindustrien har gjennom de siste 40 årene bidratt vesentlig til finansiering og utvikling av den norske velferdsstaten.

Saken som vi har til behandling i dag, gjelder planen for utbygging og drift av Martin Linge-feltet. Det er snakk om reserver som er anslått til om lag 6 millioner standard kubikkmeter olje, 20,4 milliarder standard kubikkmeter gass og 2,9 millioner standard kubikkmeter kondensat. Totalt tilsvarer dette om lag 189 millioner fat oljeekvivalenter. Operatørens økonomiske analyse viser at Martin Linge-feltet har en forventet nåverdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner.

Den planlagte utbyggingsløsningen baserer seg på at kraftbehovet i driftfasen skal dekkes inn med kraft fra land via kabel, og maksimalt forbruk er beregnet til rundt 40 MW. Planlagt tilkoblingspunkt er Kollsnes, og konsesjonssøknad er sendt inn og behandles av NVE separat. Kraftsituasjonen i området ved oppstart gjør at det vil være aktuelt å knytte vilkår til en slik konsesjon, nettopp for å ivareta hensynet til kraftsystemet i regionen. I denne sammenheng er det en samlet komité som understreker betydningen av at dette ikke må være til hinder for kraftforsyningen på land.

Det er gjennomført en konsekvensutredning for Martin Linge-feltet uten at det er avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover dem som ligger til grunn i utbyggingsplanene.

Basert på operatørens beregninger, anslag som er gjort av Oljedirektoratet, og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet, fremstår utbyggingen av Martin Linge-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt, som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljøet og fiskeriinteresser. I tillegg til skatteinntekter fra produksjonen på feltet vil utbyggingen og driften bidra til sysselsetting nasjonalt og regionalt. Samlede årsverk som forventes skapt i utbyggingsfasen og driftsfasen, er henholdsvis 16 100 og 12 700, inkludert konsumvirkninger.

Det er en samlet komité som tilrår at planen for utbygging og drift av Martin Linge-feltet godkjennes.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:06:20]: Saksordføreren har redegjort godt for komiteens syn på denne saken, og jeg har ikke så veldig mye å tilføre.

Martin Linge-feltet ligger som nevnt i den nordlige delen av Nordsjøen, ca. 150 km vest for Kollsnes. Verdien av Martin Linge-feltet er stor – et nytt bevis på de enorme mulighetene som fortsatt ligger i norsk olje- og gassvirksomhet. Dette er også et nytt bevis på at dette er en næring for framtiden, slik også tittelen på den nylig behandlede petroleumsmeldingen var.

I proposisjonen er det redegjort godt for de miljømessige tiltak som ligger i bunnen når Stortinget i dag gir klarsignal for utbygging av feltet. Dette viser med all tydelighet at vi i denne næringen, og i norsk petroleumspolitikk, klarer å ha flere viktige tanker i hodet samtidig. Her snakker vi om å kombinere næringsutvikling og miljøtiltak på en god måte.

Hovedmålet med vår petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, slik også saksordføreren sa. Dette er en god målsetting, som må være siktemålet også i tiden som kommer, og som utvilsomt er meget viktig for arbeidsplasser og velferd i hele landet.

Jeg er tilfreds med at vi kan vedta to feltutbygginger i dag, og jeg er en meget stor optimist når det gjelder denne næringens muligheter i hele landet i årene som kommer. Jeg ser fram til flere slike åpninger i tiden som kommer. Ikke minst er jeg opptatt av den nordlige landsdelen i denne sammenheng.

Jeg er tilfreds med at alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, ser positivt på beslutningen om at feltet skal ha strømforsyning fra land i driftsfasen. Dette henger sammen med ønsket om å unngå økning i klimautslipp fra norsk sokkel. Dette er selvfølgelig et spørsmål som må vurderes for det enkelte prosjekt, men som må stå sentralt ved all slik planlegging.

Lars Egeland (SV) [11:08:55]: Det var en grei redegjørelse fra saksordfører Per-Willy Amundsen og fra representanten Bendiks Arnesen. Det er jo her en enstemmig komité, med ett lite unntak. Det er for så vidt litt oppsiktsvekkende at det partiet som nå ønsker å framstå som det nye klimapartiet, Fremskrittspartiet, reserverer seg mot elektrifisering av installasjoner på sokkelen – ja, til og med der utbyggeren sjøl legger opp til å bruke elektrisk kraft fra land, slik som på Martin Linge-feltet, hvor Fremskrittspartiet reserverer seg.

Å arbeide for økt elektrifisering på sokkelen er et viktig element for å kutte klimautslippene på sokkelen, og jeg er veldig glad for at det her er en bred enighet, altså med unntak av Fremskrittspartiet. Det er krevende med elektrifisering fordi det fordrer god samordning og riktig rekkefølge for å få det til. I denne saken legger utbygger sjøl opp til det. Det er et viktig element også i klimameldingen og i merknadene fra flertallet til klimameldingen at vi må få til økt elektrifisering. Men jeg merker meg altså at Fremskrittspartiet reserverer seg mot dette målet.

Erling Sande (Sp) [11:10:29]: (leiar i komiteen): Utbygginga av Martin Linge-feltet er, som sagt, godt og grundig gjort greie for av saksordføraren, derfor berre nokre få kommentarar frå Senterpartiet si side.

Operatøren Total legg opp til ei utbyggingsløysing som er basert på kraft frå land, med tilkoplingspunkt på Kollnes. Elektrifisering av ein større del av petroleumssektoren er ein viktig del av målsetjinga om å redusere CO₂-utsleppa frå industrien. I tillegg vil det kunne bidra til ein betre samla energiressursbruk. Moglegheitene for elektrifisering vil i kvart enkelt tilfelle avhenge av kostnader, av teknologiske løysingar, infrastruktur og nett – nett sjølvsagt i sjøen, men òg at det er eller blir etablert robust infrastruktur på land. Ikkje minst vil det vere avhengig av krafttilgangen på land, nok kraft og rein, fornybar kraft. Berre gjennom at petroleumsnæringa brukar og bidreg til meir produksjon av fornybar kraft, er ein med på å sikre reell klimagevinst ved denne typen tiltak. Derfor er regjeringa si mangeårige tydelege satsing på fornybar energi viktig. Gjennom dei grøne sertifikata kjem det store mengder ny fornybar energi inn i den nordiske marknaden i tida som kjem. Noko av dette bør gå til å redusere utsleppa av CO₂ også frå norsk sokkel.

Til slutt er det verdt å merke seg at feltet har fått namn etter kaptein Martin Linge – kjend skodespelar, men kanskje endå meir kjend som motstandsmann under den andre verdskrigen, som leiar av Kompani Linge. Både Lofoten-raidet i 1941 og Måløy-raidet var leia av Linge. Det var under Måløy-raidet 3. juledag 1941 at Linge sjølv blei skoten og drepen i kampar i Måløy sentrum. Desse raida bidrog til eit inntrykk av at tyskokkuperte Noreg stod overfor ein reell fare for angrep frå vest, og det var såleis med på å binde opp store styrkar av den tyske overkommandoen som kunne vore brukt andre plassar i verda. Såleis hadde denne innsatsen reell påverknad på utfallet av krigen. Dette er ein del av norsk motstandshistorie som fortener merksemd. Såleis er det greitt å kunne nemne dette òg i denne debatten, sidan oljefeltet har fått det namnet det har.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:13:13]: Dette er en god sak og trenger fra Kristelig Folkeparti bare en kort kommentar.

Det er slik, som representanten Sande var inne på, at dette feltet som vi nå har til behandling, er oppkalt etter lederen av Linge-kompaniet. Det han bl.a. er kjent for, er det slaget han selv ble drept i – Måløy-raidet. Det var et nålestikkraid. I den sammenheng ønsker jeg å bruke det som overgang til den saken og det feltet vi i dag behandler.

Martin Linge-feltet skal altså elektrifiseres. Slik som Måløy-raidet i 1941 fikk stor betydning for krigen, tror jeg også den saken vi i dag behandler, vil få stor betydning for videre drift av vår petroleumsvirksomhet. I dag vedtar vi å elektrifisere et nytt felt. Det er viktig for nåtiden, men det er først og fremst viktig for framtiden. Jeg tror denne utbyggingen vil gi gode ringvirkninger for det området som er rundt feltet. Som det er sagt tidligere i debatten, er det viktig at vi har krafttilgang, at det er en ren kraft som skal ut på sokkelen, men det er også viktig at vi får nett, både til lands og til vanns, og det er mulig i denne utbyggingen. Derfor er det et viktig felt som vi i dag tar stilling til, med et godt navn i forhold til det Martin Linge gjorde for oss, som land, under sine raid på Måløy, men også i forhold til det dette feltet skal gjøre for oss i framtiden.

Statsråd Ola Borten Moe [11:15:16]: Dette er en stor dag. I dag behandler Stortinget nemlig to nye selvstendige utbygginger i Nordsjøen. Til sammen dreier det seg om om lag 50 mrd. kr i investeringer og nye ressurser på om lag 370 millioner fat oljeekvivalenter. Det minner oss nok en gang om de enorme verdiene som ligger i denne virksomheten, og at olje- og gassalderen på langt nær er forbi.

Jeg har lyst til å gi honnør til komiteen for en god innstilling. Det er en samstemt innstilling som ytterligere understreker den stabiliteten og forutsigbarheten som ligger i norsk olje- og gasspolitikk. Det står norsk sokkel og norsk olje- og gasspolitikk seg svært godt på.

Aktiviteten i petroleumssektoren gir oss vekst, velferd og økonomisk handlefrihet for hele landet. Alle som er engasjert i denne virksomheten, har grunn til å føle stolthet. For å spre et riktigere bilde av viktigheten, verdiskapingen, langsiktigheten og mulighetene innenfor denne næringen er navnepolitikken endret. Dette feltet har fått navnet Martin Linge. Det er en mann som huskes som offiser og motstandsmann under den andre verdenskrigen. Det er det første nye navnet på et felt som Stortinget behandler nå i dag.

Martin Linge-feltet ble påvist i 1975. Det er gledelig at det nå endelig er modnet fram en lønnsom utbyggingsløsning for dette feltet. Feltet ligger i en godt utforsket del av Nordsjøen og i nærheten av store produserende felt, som Oseberg og Troll. Utbyggingen viser viktigheten av langsiktighet i næringen, og at det fortsatt finnes muligheter i de områdene på norsk sokkel der vi har hatt aktivitet i lang tid. Det er avgjørende at næringen også evner å modne fram ressurser som dette for at vi skal klare å holde produksjonsnivået opp i årene som kommer.

Stortinget har tidligere vedtatt at kraft fra land skal vurderes ved alle nye selvstendige utbygginger og større ombygginger på norsk sokkel. Den politikken er nylig videreført gjennom petroleumsmeldingen. Selskapene har gjennom CO₂-avgift og kvoteplikt gode grunner til å drive sine felt ved bruk av kraft fra land. En slik energiløsning skal utredes i arbeidet med alle utbyggingsplaner. En slik løsning skal være forenlig med kraftsituasjonen på land, slik at vi ikke ender opp med situasjoner med regionale ubalanser.

For Martin Linge-feltet er det valgt en løsning der kraftbehovet vil bli dekket via kraft fra land. Det viser at dagens politikk virker. Martin Linge-feltet vil dermed være med på å redusere CO₂-utslippene fra norsk sokkel i forhold til en løsning basert på gassturbiner.

For å opprettholde produksjonen fra norsk sokkel i årene framover gjør vi flere ting samtidig. Det letes etter og bygges ut nye funn. Det settes i gang flere tiltak for å øke utvinningen fra eksisterende felt. I tillegg er det viktig at det modnes fram gode utbyggingsløsninger fra eksisterende funn, der det foreløpig ikke har eksistert noen kommersiell utbyggingsløsning. Martin Linge-prosjektet er et eksempel på det sistnevnte og illustrerer at det jobbes godt på alle områder.

Jeg er svært glad for komiteens samstemmige oppslutning om regjeringens forslag om utbygging og drift av Martin Linge-feltet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:19:39]: Statsråden har selvfølgelig helt rett i at det er en samlet komité som i merknads form står bak saken. Jeg vil understreke at den samstemmigheten som denne salen uttrykker i forhold til norsk olje- og gasspolitikk, er viktig av hensyn til forutsigbarhet.

På ett lite punkt spriker komiteen litt. Det gjelder elektrifisering. Komiteen understreker betydningen av at man ikke kompromisser når det gjelder kraftforsyningen på land når man starter driften. Kan statsråden gi en forsikring om at man ikke kommer til å havne i en situasjon der kraftforsyningen på land settes i fare den dagen man er i gang med produksjonen?

Statsråd Ola Borten Moe [11:20:44]: Dette er et punkt som flere ganger har vært oppe til debatt og i ordskifter i Stortinget, etter at vi har hatt uheldige erfaringer med at for store punktuttak på strømnettet, uten tilstrekkelig sikring med ny overføringskapasitet til en ny produksjon, har skapt regionale ubalanser med dertil tilhørende problem. Det er det uhyre viktig for meg å unngå. Det varsles jo også at vi vil se dette opp mot den regionale forsyningssituasjonen og eventuelt stille krav som gjør at det unngås.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:21:36]: Jeg hadde egentlig ikke behov for å gjøre dette til en stor politisk debatt. Det er i det alt vesentlige en samlet komité som står bak innstillingen og de aller fleste merknadene.

Men når det kommer frem en del påstander om elektrifisering, føler jeg behov for å ta ordet. Jeg vil vise til statsråd Ola Borten Moe som i sitt innlegg, helt korrekt, sa at elektrifisering i dette tilfellet vil redusere klimautslippene fra norsk sokkel. Representanten Sande er veldig opptatt av at dette vil gi klimaeffekt. Det siste er med all respekt ikke riktig. Hvorvidt man brenner av dette på plattformen for å produsere energi der eller sender det videre til en kunde som brenner av og skaper energi der, vil altså resultatet bli nøyaktig det samme – det er nøyaktig de samme CO₂-utslippene. Det eneste man unngår, er at man får det på det norske klimaregnskapet. Utslippene blir nøyaktig de samme. Man flytter det fra norsk klimaregnskap til et annet lands klimaregnskap, men globalt sett oppnår man ingen verdens ting. Da er det man må stille seg spørsmålet, i hvert fall i den grad dette er kostnadskrevende operasjoner, om fornuften i denne type tiltak.

Så er det ikke sånn at Fremskrittspartiet er prinsipielt imot elektrifisering. Vi er for elektrifisering der det er økonomisk, rasjonelt og fornuftig. Men det innebærer også at utbyggerne må ta på seg de reelle kostnadene som ligger i elektrifisering. Sånn som det er i dag, er det strømkundene som indirekte subsidierer elektrifisering når det gjelder fremføring av kraft i nettet. Derfor er det viktig at vi har klare skillelinjer der. Fremskrittspartiet er ikke prinsipielt imot elektrifisering for å være imot elektrifisering, men vi sier at det må være økonomisk og rasjonelt, og oljeselskapene må selv bære de reelle kostnadene når det gjelder fremføring av elektrisk kraft.

Å gjøre dette til en klimadebatt fremstår kun underlig – all den tid man snakker om klimaendringer som et globalt problem. Det er altså ikke sånn at nasjonale grenser i den sammenheng har noen som helst slags betydning. Når man lytter til en del av innleggene i dag, særlig fra representanten Sande, høres det nesten ut som om de nasjonale utslippene er målet, ikke å redusere de globale utslippene. Dette kommer vi sikkert tilbake til i en sak senere i dag.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:24:51]: Innleiingsvis vil eg òg vere tydeleg på at konsesjonane som blir gitt til Martin Linge-feltet i dag, er svært positivt og ønskt av alle, inklusiv Framstegspartiet.

Med konsesjonen og klarsignalet som blir gitt i dag, viser energi- og miljøkomiteen til at planlagd utbyggingsløysing baserer seg på at kraftbehovet i driftsfasen skal dekkjast med kraft via ein kabel frå land. Martin Linge-feltet vil derfor setje ein ny miljøstandard i Nordsjøen. Feltet skal vere i drift allereie i 2016 – 37 år etter at det blei funne.

I kraftverda i dag er dette svært kort tid, og nyleg kunne vi lese i media at Total har ingen garantiar for at desse to nye kraftlinjene som skal sikre straumforsyninga frå Kollsnes, er på plass i tide. Det blir vist til utfordrande prosessar på land, som konsesjon for krafttilførselen, og er det noko vi alle er klar over, er det nettopp at desse prosessane tek tid – svært langt tid. Dei to kraftlinjene som trengst for å auke straumforsyninga på Kollsnes, er Mongstad–Kollsnes og Modalen–Mongstad. Men då Kollsnes-anlegget står for ein tredjedel av norsk gasseksport, vil nok dette bli løyst, blir det hevda. Men det står igjen å sjå.

Martin Linge-prosjektet vil bruke rundt 40 MW straum, men Total ønskjer 65 MW fordi 8 MW vil gå tapt i overføringa, og fordi det kan bli bygd ut satelittfelt i tilknyting til Martin Linge-prosjektet. Ifølgje Total vil elektrifiseringa av feltet hindre utslepp av 2 millionar tonn CO₂ over feltets levetid.

Komiteens fleirtal, alle unnteke medlemmene frå Framstegspartiet, ser positivt på avgjerda om at feltet skal ha straumforsyning frå land i driftsfasen, og grunngivinga er at det er eit viktig bidrag for å unngå ei auke i klimautslepp frå Noreg og norsk sokkel.

Framstegspartiet er, som det er blitt nemnt av andre, ikkje prinsipielt motstandar av elektrifisering av sokkelen, men er oppteke av at vi ikkje opplever det same som ein ser i Midt-Noreg, då ein bygde ut Ormen Lange-feltet. Manglande straumproduksjon og tilførselslinjer har ført til rekordhøge straumprisar og har kosta konkurranseutsett industri svært dyrt – og trugar framleis nyetableringar. Industriarbeidsplassane i regionen er framleis under press då straummangelen ikkje er løyst, og auka linjekapasitet ligg mange år fram i tid.

Vi må ikkje stelle oss slik at vi får mange av desse svarte straumhòla langs kysten vår. Det øydelegg den verdiskapinga som ein har tenkt skal leve vidare lenge etter at olje- og gasseventyret er over.

Siri A. Meling (H) [11:27:50]: Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet i denne saken, der en enstemmig komité står bak innstillingen, men etter hvert som debatten har utviklet seg med tanke på elektrifisering, følte jeg behov for å komme med noen merknader på vegne av Høyre.

Vi står inne i den merknaden hvor vi gir honnør til lisenshaverne for at de har valgt elektrifisering. Vi fra Høyre mener det er viktig å oppmuntre selskapene og vise at vi verdsetter den beslutningen lisenshaverne har tatt her. Jeg understreker at dette er en beslutning lisenshaverne har tatt på kommersielt grunnlag, basert på CO₂-avgift, på kvoter, på estimering av strømpriser osv. Det er en ren kommersiell beslutning. Allikevel synes jeg det er grunnlag for at vi fra komiteens side gir lisenshaverne honnør for det valget de har gjort.

Utbyggingen er viktig for å opprettholde volum på norsk sokkel, noe et tverrpolitisk storting har sagt i forbindelse med petroleumsmeldingen at vi skal. Da er dette en viktig brikke i det å opprettholde volum og foreta lønnsom utbygging innenfor petroleumsnæringen på norsk sokkel.

Lars Egeland (SV) [11:29:22]: Fremskrittspartiet sier at de ikke har noe prinsipielt syn på elektrifisering, men likevel er det såpass at de ikke kan være med på å gi honnør til en utbygger, som Siri A. Meling sa, som har fattet en kommersiell beslutning om å elektrifisere. Det man vel kan konkludere med, er at Fremskrittspartiets prinsipper først og fremst handler om det som koster minst mulig penger i ethvert henseende. Det blir det sjelden god klimapolitikk av.

Det er viktig å slå fast at å brenne gass på gassturbinene ute på plattformen vanligvis betyr at du utnytter 20 pst. av energien, mens på kontinentet kan du utnytte den opp til 80 pst., så det er feil å si at det ikke gir bedre klimapolitikk å elektrifisere sokkelen, sjøl om gassen brennes andre steder. Så trengs det selvfølgelig mer internasjonalt samarbeid, som ikke nå er på plass. Inntil det må vi faktisk være opptatt av hvordan vi skal kunne kutte våre nasjonale utslipp.

Jeg har til slutt en liten korrigering når det gjelder å redusere. Når vi nå snakker om en ny utbygging, snakker vi om å redusere en økning. Skal vi virkelig redusere i Nordsjøen, må vi elektrifisere eksisterende felt.

Erling Sande (Sp) [11:31:12]: Eg registrerer at representanten Amundsen kategorisk slår fast at elektrifisering av norsk sokkel ikkje reduserer globale utslepp, berre nasjonale utslepp. Dette er jo like feil som kategorisk å hevde det motsette. Bakgrunnen for det er at det kjem heilt an på kva som er den alternative bruken, og produksjonen av gassen, som representanten Egeland var innom. Det handlar om utnytting av den energien som blir teken opp, men det handlar òg om bidraget til ny fornybar energiproduksjon og i tilfellet om den produksjonen kjem i tillegg til, eller som erstatning for, annan type fossil energiproduksjon. Det er fleire ting knytte til ein sånn analyse, men det blir heilt feil kategorisk å slå fast at elektrifisering av sokkelen ikkje bidreg til å redusere globale utslepp. Snarare kan det gjere det, dersom forholda blir lagde til rette for det.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:32:48]: Jeg vil bare først si at det har vært interessant å få en avklaring fra statsråden når det gjelder påstandene som ble fremsatt. Hvordan skulle vi ellers forstått det som kom fra representanten Egeland, om at man må elektrifisere eksisterende felt – og hvorvidt det er regjeringens politikk? Det tror jeg er litt greit å få avklart, i hvert fall ikke ha det hengende i luften hvorvidt det er regjeringens politikk eller ikke. Som jeg sier i denne debatten om elektrifisering: Faktum er at brenner du av en enhet gass – naturgass – i Norge eller i Tyskland, blir det nøyaktig de samme CO₂-utslippene. Det er ikke sånn at naturlovene endrer seg ut fra hvor du brenner av den gassen. Det er et faktum man må forholde seg til. Så kan man konstruere erstatning, hva det erstatter, og – jeg holdt på å si – andre alternativer du drar inn i systemet, men faktum er at om du brenner av den gassen på norsk sokkel eller i Tyskland, blir CO₂-utslippene nøyaktig de samme. Det var det jeg sa i mitt innlegg, men jeg ser at her går man litt i skyttergraven fordi dette er liksom en viktig del av klimapolitikken.

Spørsmålet man må stille seg, er om kost–nytte-vurderingene når det gjelder klimapolitikken, for i mange tilfeller ville dette vært svært, svært dyre – kostbare – utbygginger. Jeg nevner eksempelet Snøhvit – elektrifiseringen av Snøhvit – som er anslått til 10 mrd. norske kroner. Det er en ganske dyr elektrifisering, for å si det mildt, dersom man skulle gjennomføre det. Da setter jeg spørsmålstegn ved evnen til å vurdere enkelte prosjekter opp mot hverandre, når man i utgangspunktet mener at elektrifisering er det eneste riktige.

Som sagt, Fremskrittspartiet er ikke prinsipielt imot det, men det må ligge en kost–nytte-vurdering – økonomisk sådan – til grunn. Ikke minst må man være trygg når det gjelder kraftsituasjonen på land. Det må ikke være sånn som vi har erfart i andre tilfeller, at det går ut over leveringssikkerhet og prisdannelse, som gjør at forbrukerne er de som blir rammet av elektrifisering. Så må vi få bort dette prinsippet om indirekte subsidier over nettleie, som strømkundene står for i dag, når det gjelder fremføring av kraft.

Helt til slutt vil jeg egentlig skryte av navnepolitikken til regjeringen. Jeg synes det er bra, jeg synes det er flott, at man kan bruke norske historiske personer som referanser på viktige ting som vi snakker om, slik som norske felt på sokkelen, som bidrar til enorme inntekter og velstand til dette samfunnet. Da synes jeg det er flott at man kan ha referanser inn i norsk historie.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.