Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arild Stokkan-Grande (A) [14:47:27]: (ordfører for saken): Det er en viktig sak Stortinget i dag skal diskutere, som angår barn i barnehage i særdeleshet, tryggheten for norske foreldre, men også ansatte i norske barnehager i veldig stor grad.

Fra 1. januar 2011 overtok kommunene finansieringsansvaret for barnehagene. Denne regjeringen er samtidig i ferd med en opptrapping når det gjelder likeverdig behandling av de private barnehagene i forhold til tilskuddet til de offentlige barnehagene. Dette er en stor sektor, det handler om mye penger, og det er i så måte også et særdeles viktig ansvar for oss fra Stortingets side å forvalte pengene på best mulig måte. Derfor foreslår man i denne proposisjonen at pengene som gis til norske barnehager, skal komme barna til gode, og man gir kommunene en adgang til å anvende økonomiske sanksjoner der det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen ikke brukes i samsvar med intensjon og formål fastsatt i barnehageloven.

Dette er ingen overraskelse for noen, det har vært jobbet med lenge, og det har også vært varslet lenge i stortingsdokumenter. Til tross for at de aller fleste barnehageeiere jobber bra, driver fornuftig og pløyer et eventuelt overskudd tilbake til barnehagene til drift og kvalitetsutvikling, finnes det også noen aktører som har sett at dette er en sektor hvor det finnes gode muligheter for å tjene store penger. Derfor er ikke forslagene i proposisjonen noe man fra de rød-grønne partiene har funnet på at det er behov for, det kommer som et resultat av at noen har utnyttet systemet og puttet fellesskapets penger i lommen i stedet for å bruke dem på barna. Dette kan vi selvsagt ikke akseptere.

Ved å kreve at pengene skal komme barna til gode vil det bli liten forandring for dem som er gode eiere, og det blir mindre muligheter for de kyniske eierne. Vi vet også at det er til dels store lønnsforskjeller i sektoren. Vårt mål er at økte overføringer til de private også skal gi seg utslag i lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Vi husker godt at Private Barnehagers Landsforbund i allianse med Utdanningsforbundet og Fagforbundet sto på barrikadene og krevde likeverdige tilskudd mellom private og offentlige barnehager, nettopp fordi det skulle sikre likeverdige lønns- og arbeidsvilkår.

Avslutningsvis vil jeg komme med en liten visitt til opposisjonens merknader i dette dokumentet. Det har gjentatte ganger blitt fremmet enkeltforslag fra opposisjonspartier for å fremme kvalitetsarbeidet i norske barnehager. Det er positivt. Men når vi kommer med et forslag som virkelig vil fungere, som vi vet er målrettet for å styrke kvaliteten, for å sikre at pengene kommer barna til gode, og for å bedre lønns- og arbeidsvilkår, er det plutselig et utilbørlig press på norske barnehager og en mistillit til norske barnehageeiere.

Opposisjonen lever tydeligvis meget godt med at ansatte i dag i enkelte private barnehager er vesentlig lavere lønnet enn ansatte i offentlige barnehager. Man lever tydeligvis også meget vel med at enkelte barnehageeiere tar ut storstilt utbytte, enten i form av rene penger eller i form av snedige transaksjoner. Jeg må si at jeg undrer meg over hvorfor ikke Høyre og Fremskrittspartiet er mer opptatt av hva skattebetalernes penger brukes på, når vi vet at dette kan bidra til bedre kvalitet for barna, bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og vi kan unngå at vi søler bort fellesskapets ressurser gjennom at det puttes i private lommer. Hvorfor er ikke opposisjonen mer opptatt av hva norske skattebetalere er med på å finansiere? Det må jeg si at jeg håper denne debatten gir et svar på.

Solveig Horne (FrP) [14:52:20]: Jeg må si at jeg ble overrasket over å høre saksordførerens argumentasjon i denne saken, for han snakket som om alle private barnehager i dette landet er store bedrifter som tar ut store utbytter og stikker det i sin egen lomme. Jeg vil minne saksordføreren om at de fleste private barnehager i dette landet er små enkeltbedrifter, små gründervirksomheter og enkeltmannsforetak som så vidt klarer å gå rundt, og hvis det er litt overskudd, bruker de det på barna, de bruker det kanskje på å opprette flere plasser, og de legger pengene inn i sin egen bedrift.

Hadde det ikke vært for de private barnehagene, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Vi har nesten full barnehagedekning. De private barnehagene fortjener faktisk en stor takk for den innsatsen de har gjort de siste årene med å bidra til at vi har en barnehagedekning i Norge som resten av Europa bare kan drømme om. Men de private barnehagene har store utfordringer. Da barnehageforliket kom, var det snakk om at man skulle få 100 pst. likeverdig finansiering, men denne regjeringen har kun klart å komme opp på 92 pst. Det de har gjort, og som Fremskrittspartiet har vært motstander av, er å overføre den finansieringen til kommunerammer. Vi har etter det vedtaket sett store forskjeller: Vi har sett at de private barnehagene sliter med å få forutsigbarhet, og de har fått redusert sine inntekter.

Den saken som vi har til behandling i dag, kom på grunn av at det var noen som puttet penger i egen lomme. Men de fleste er, som jeg sa tidligere, private gründere og enkeltmannsforetak. Da denne saken ble varslet, var det stor bekymring ikke bare blant opposisjonen, men også i de private barnehagene. Nå ble ikke saken så aller verst, og det var vel på grunn av at statsråden besinnet seg og innså at det var for galt å legge så sterke føringer på de private barnehagene.

Likevel vil Fremskrittspartiet stemme imot. Vi mener at det fungerer godt slik som det er i dag. Vi har tro på – vi vet – at de pengene som de private barnehagene får, går til barna. Spørsmålet om hva som menes med et rimelig overskudd, er noe som man bare kan tolke.

Dokumentasjonskrav blir satt til de private barnehagene, men det blir ikke satt noe dokumentasjonskrav til de kommunale barnehagene. Er det noen som er helt sikre på at alle de kommunale barnehagene driver med tanke på barnets beste, og å sikre barn den beste kvaliteten? Men det er slik at man bare går ut mot de private. Her mener Fremskrittspartiet at vi må stille krav til alle. Det bør være lik regnskapsførsel. De kommunale har det veldig enkelt fordi de kan ta både pensjonskostnader og vedlikehold fra andre kommunebudsjett – i motsetning til private, som ikke kan gjøre det.

Det har også vært en sak i media nå om at de private barnehagene risikerer å måtte tilbakeføre penger fordi det viser seg at de kommunale har brukt mindre penger enn det de har budsjettert, noe som igjen fører til dårlig forutsigbarhet for de private.

Det er med denne saken laget et stort byråkrati. Kommunene har i dag ikke den nødvendige kompetansen, og jeg kan ikke se at det er lagt inn noe ekstra til det. Fremskrittspartiet er også bekymret over kommunens dobbeltrolle som tilsynsmyndighet og som barnehageeier.

Finansieringen er i dag, som sagt, på 92 pst. Fremskrittspartiet hadde håpet at regjeringen i alle fall i høst hadde klart å komme opp på 100 pst. for å få på plass en sikker, likeverdig behandling av de private barnehagene i forhold til de kommunale. Fremskrittspartiet håper også at statsråden og regjeringen ser på den finansieringsløsningen – om man kan få overført det tilbake igjen til staten, slik at de private barnehagene kan få utbetalt penger per barn som de har i barnehagen.

Fremskrittspartiet ønsker ro og forutsigbarhet for de private barnehagene. Vi ønsker å støtte dem, slik at vi kan få på plass flere barnehageplasser. Vi trenger de private barnehagene med for å dra lasset, og vi må ikke lage mer byråkrati og mer kluss for de private barnehagene. Derfor ønsker vi å fremme de forslagene som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:57:09]: Høyre forstår ikke hvorfor regjeringen nå må presse gjennom nye regler for regulering av private barnehager, når den selv har varslet store endringer i barnehageloven med Øie-utvalgets utredning «Til barnas beste».

Private barnehager har en stor del av æren for det mangfoldet og den innovasjonen vi i dag ser i barnehagesektoren. Derfor er det bekymringsfullt, sett fra Høyres ståsted, at det nå oppfattes som om vi har en regjering med grunnleggende mistillit til privat eierskap i barnehagesektoren og det syn at penger i barnehagesektoren, i de private barnehagene, ikke kommer barna til gode. Uten private barnehager hadde regjeringen aldri kunnet oppfylle barnehageløftet. Det er synd at takken de nå får fra regjeringen, er mistillit, mistenkeliggjøring, mer byråkrati, mer kontroll og økte kostnader.

Det er ungene det går ut over når styrerne i private barnehager nå må bruke så mye mer tid på skjemaer, kontroll, rapportering og byråkrati, fremfor å følge opp ansatte og ikke minst ungene. Statistisk sentralbyrå har i sin høringsuttalelse påpekt at regjeringens forslag vil gjøre tilsyn, bearbeiding, kontroll og publisering av resultater vanskelig.

Private barnehager må ha samfunnets aksept for hvordan offentlige midler benyttes i driften. I dag driver de private mange steder rimeligere enn de kommunale barnehagene, og i gjentatte foreldreundersøkelser viser det seg at foreldre er mer fornøyde med private barnehager. Kommunene kan med dagens regler stille rimelige og relevante vilkår om drift, selv om regjeringen feilaktig skriver noe annet i forslaget som er lagt frem for Stortinget. Ifølge dagens forskrifter kan kommunen redusere tilskudd til private barnehager om bemanningen er for lav, eller eier har tatt ut urimelig utbytte eller godtgjørelse.

Regjeringen har selv et generelt inntrykk av at de private barnehagene driver godt, og at eierne er opptatt av å gi et tilbud av god kvalitet til barna. Det er det regjeringen sier. Allikevel innfører de skjerpede dokumentasjonskrav for alle private aktører. Høyre ser at det kan være behov for å styrke regelverket på visse punkter, men det behovet bør balanseres slik at man unngår unødvendig byråkratiske regler.

Når Høyre spør regjeringen om det er nyttig for samfunnet å pålegge private barnehager strengere revisjonsregler enn andre næringsdrivende, svarer de at kontrolltiltakene er uten betydelige kostnader. Det er jo bra at kunnskapsministeren sender ut nyhetsbrev med Kristins mattetips, men dette forslaget innfører et regime som påfører private barnehager betydelige kostnader til revisjon, som andre næringsdrivende nå slipper med regjeringens forslag. Høyre mener vi burde bruke fellesskapets ressurser mer effektivt enn å føre unødvendig kontroll med lovlydige næringsdrivende.

Regjeringen skriver også at urimelige utbyttebetalinger kun er et problem i enkelttilfeller, og når vi i Høyre spør om de kan tallfeste omfanget av problemet, har man ingen mulighet til det. De henviser til en rapport bestilt fra Telemarksforskning, som bekrefter at de aller fleste private barnehager drives godt og er lojale mot formålet når de bruker tilskuddsmidler. Regjeringen mener rapporten gir indikasjoner på et potensial for skjult uttak av verdier, men skriver samtidig at det ikke er mulig å si med sikkerhet hvor mange tilfeller av urimelige uttak en vil klare å forhindre med dette forslaget. Regjeringens rapport blander sammen helt forskjellige regnskapsbegreper, som overskudd, utbytte og lønn til eier.

Høyre finner det urimelig at regjeringen nå velger å unnta småbedrifter for revisjonsplikt, men innfører utvidede revisjonsregler og et fullstendig nytt kontrollregime for alle private barnehager.

Høyre er for kontroll. Høyre ønsker kontroll, også av de private barnehagene. Men det viktigste å kontrollere i barnehagen er ungene, at det er god barnehagedrift, og at barnehagen gjør det beste for ungene.

Regjeringen vurderer nå at kommunesektoren har tilstrekkelig økonomisk og juridisk kompetanse til å forvalte lovforslaget. Dette rimer veldig dårlig med høringsbrevet fra Fylkesmannen i Rogaland, som påpeker at de færreste kommunene har kompetanse til å forvalte dagens tilskuddsutmåling eller det nye foreslåtte kontrollregimet. Med dagens regler har kommunene allerede problemer med å sammenligne sine egne regnskapstall, som er satt opp etter offentlige regnskapsregler, med private barnehagers regnskaper, som er avgitt etter private regnskapsregler. Derfor er Høyre veldig bekymret for at dette regimet vil føre til veldig mye mer byråkrati, og at det vil gå ut over ungene i barnehagen.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:02:39]: Det er ca. 54 pst. av alle godkjente barnehager som er ikke-kommunale med krav på likeverdig finansiering som de tilsvarende kommunale barnehager. Vi anerkjenner selvfølgelig at det har vært kjempeviktig med disse private barnehagene for å oppfylle barnehageforliket, og at vi ikke hadde hatt full barnehagedekning uten en stor andel private barnehager. Men det betyr ikke at det ikke er behov for et regelverk som kritiserer at foreldrebetalingen og det kommunale tilskuddet skal komme barna i barnehagene til gode, og ikke gå til privat formuesoppbygging. Det er nettopp dette som er essensen i disse forslagene om endringer i barnehageloven.

Selv om det er et stort antall av de private – de fleste private – som ikke tar ut store utbytter og sørger for at pengene kommer barna til gode, mener jeg at det er nødvendig å ha et lovverk som sikrer dette, og at vi da kan forhindre at et fåtall bruker overskuddet til egen vinning og kan oppnå en stor privat formuesoppbygging. Det er i hvert fall ikke intensjonen med å ha private barnehager.

Denne typen regler er ikke noe nytt. Vi finner det f.eks. for private grunnskoler og for private høyskoler. Det er heller ikke slik at man ikke kan beholde overskudd innenfor rammen av den nye lovbestemmelsen, men det kan bare skje dersom regnskapene viser at midlene er blitt brukt riktig, altså at de er relatert til barnehagedrift. Vi ser f.eks. at enkelte barnehager bruker deler av overskuddet til å utbedre uteareal o.l. Det skal man fortsatt kunne gjøre, for det kommer barna til gode.

Nærmere bestemt betyr det at overskuddet kan beholdes hvis alle kostnader i regnskapet er barnehagerelatert og alle transaksjoner med nærstående ikke overstiger markedsmessige priser, f.eks. internfakturering av husleie, hvis personalkostnader per heltidsplass ikke er betydelig lavere enn i kommunens egne barnehager, og – som representanten Stokkan-Grande også var inne på – hvis dette sikrer de ansattes arbeidsvilkår.

Det gis i lovendringene adgang for kommunene til økonomisk kontroll og økonomiske reaksjonsmidler der tilskudd og foreldrebetaling ikke brukes i samsvar med lovkravet. Det er hjemmel for å gi utfyllende regler i forskrift med regler om krav til regnskap, revisjon og rapportering. Disse reglene vil legge til rette for økonomisk kontroll fra kommunens side.

Representanten Hofstad Helleland mener dette vil føre til mye tidsbruk og masse byråkrati for de private barnehagene. Selv er jeg ikke veldig engstelig for det. Det skal dokumenteres og rapporteres noe, og slik som jeg har forstått det, er det også mulig for de minste barnehagene å få unntak fra noen av disse reglene.

Forslaget til lovendringer har vært ute på høring, og departementet mottok 100 høringssvar, med generell støtte til forslagene. I høringen om nytt finansieringssystem var det også lagt fram et forslag om å regulere uttak av verdier fra barnehagesektoren. Dette forslaget ble utsatt den gang som følge av at det var en rekke relevante innspill fra høringsinstansene, men nå har vi fått et forslag som tydeligvis har en bred oppslutning, og som veldig få i de høringsrundene som har vært, har hatt innsigelser til.

Jeg håper på bred støtte for det forslaget som foreligger her i dag.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [15:06:08]: Den 1. januar 2011 fikk kommunene det helhetlige ansvaret for å finansiere alle barnehager, både egne kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager. Det ble lagt inn 28 mrd. kr i rammetilskudd til kommunene for å finansiere det.

Regjeringen tar nå sikte på at det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager trappes opp de nærmeste årene, slik at det oppnås samme grad av finansiering av de ikke-kommunale barnehagene som vi har til de kommunale barnehagene. I statsbudsjettet for 2012 foreslås det å øke det kommunale minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 92 pst.

Forslaget som vi behandler her i dag, sikrer at kommunalt tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager kommer ungene til gode. Forslaget gir også kommunene mulighet til å anvende økonomiske sanksjoner der det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen ikke brukes i tråd med det som er intensjonen og formålet med barnehageloven.

Utbyttebetalingen har ikke et stort omfang i dag, vurdert i forhold til størrelsen i barnehagesektoren, men i enkelte tilfeller har vi sett at det har vært et problem. I media er det ved flere tilfeller fokusert på saker der private barnehageeiere misbruker dagens finansieringssystem for å oppnå personlig vinning.

Dette lovforslaget er ikke et angrep på de private barnehagene. Men når representanten fra Høyre sammenligner private barnehager med næringsdrivende generelt, blir det litt spesielt, fordi næringsdrivende generelt mottar jo ikke offentlige tilskudd. Det er jo det som er bakgrunnen for hele saken. Og partiet Høyre, som er opptatt av å bruke samfunnets ressurser og skattebetalernes penger på en mer effektiv måte, burde være opptatt av at pengene nettopp blir brukt til det som er intensjonen, nemlig barnets beste og det å drive en god barnehage. Da er det merkelig at man velger å sammenligne det med private næringsdrivende generelt, i og med at det her faktisk er snakk om å bruke skattebetalernes penger.

Jeg tror at svært mange ikke-kommunale barnehager drives veldig godt, og at eierne er genuint opptatt av å gi et godt tilbud til ungene – og et tilbud av høy kvalitet. Forslagene sikrer en videreføring av dette i framtiden, samtidig som det legger til rette for at ikke-kommunale barnehageeiere også i tiden framover kan drive forretningsmessig. Gjennom lovforslaget sikrer regjeringen at barnehagesektoren fortsatt vil bestå av seriøse aktører som skal bruke offentlige midler og foreldrebetaling til drift av barnehager med høy kvalitet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:09:36]: Barnehager er en viktig del av mange ungers liv. For ungene under skolealder – i hvert fall for mange av dem – er barnehagen den viktigste arenaen utenom hjemmet og familien. For familiene er barnehager også en viktig del av valgfriheten som skal gjøre hverdagen god for familien og for ungene. Uten god barnehagedekning har vi heller ingen valgfrihet for småbarnsforeldre. Derfor er også kvaliteten i barnehagene helt grunnleggende, og da snakker vi om kvaliteten i alle barnehagene, både de private og de kommunale.

Kristelig Folkeparti har vært og er åpen for å regulere utbyttet i ikke-kommunale barnehager. Vi var imidlertid sterkt kritiske til det første høringsutkastet som kom – det var vel for to år siden – til regulering av barnehagene. Det forslaget som regjeringen til slutt endte opp med, er veldig annerledes enn det. Det kunne være fristende å gjøre et politisk poeng ut av det. Jeg velger heller å gi honnør til statsråden for å ha lyttet til kritikken, tatt et skritt tilbake og kommet tilbake med et forslag som ser helt annerledes ut. Vi opplever altfor ofte at det går prestisje i den type forslag når det blir sterke debatter. Så det bør absolutt bemerkes at det var positivt at regjeringen kunne lytte til innvendingene i en høringsrunde og endre kurs. Forslaget vi i dag har til behandling, er langt bedre.

Kristelig Folkeparti vil likevel ikke støtte det forslaget til regulering av utbytte som i dag ligger i proposisjonen. Jeg skal begrunne det. For det første stiller vi spørsmål ved det store skjønnet som forslaget overlater til kommunene. Vi ser at det vil være stor usikkerhet om hvordan dette blir praktisert overfor de private barnehagene. Dette gir kommunene store utfordringer og de private barnehagene usikkerhet om sine rammebetingelser. Vi ser også at det må legges ned en betydelig innsats i kommunene for å kunne gjøre den kontrolljobben som de her får i fanget, og vi stiller spørsmål ved om problemet vi diskuterer, er så stort at det forsvarer den innsatsen som da må settes inn.

For det andre har vi et eget utvalg som har lagt fram en NOU med en gjennomgang av barnehageloven og barnehagepolitikken, og vi forventer at regjeringen legger fram en helhetlig sak for Stortinget om barnehagepolitikken i forlengelsen av det. Det blir en god anledning til å diskutere barnehagepolitikken i sin helhet og politikken overfor de private barnehagene, muligheten til å stille kvalitetskrav til barnehagene og til å se hele virksomheten i sammenheng. Kristelig Folkeparti ønsker da en helhetlig vurdering, der vi ser regulering av utbytte i sammenheng med de kvalitetskrav vi kan stille i en ny barnehagelovgivning. Med gode kvalitetskrav og makspris er det begrenset hva en privat barnehageeier kan ta av utbytte. Men det spørsmålet ønsker vi å se i en helhet i forbindelse med det, og så får vi se hva vi lander på.

De private har ytt et viktig bidrag til at vi har så god dekning av barnehager som vi har i dag, og til at vi har så mye god kvalitet i barnehagene som vi har i dag. Det er derfor synd at vi ikke har klart å tilby de private barnehagene en mer forutsigbar finansiering. Det er store utfordringer når vi snakker om at vi skal gå opp til 92 pst. finansiering av de private barnehagene som et minimum – det er store utfordringer når det er så vanskelig å beregne hva 100 pst. er. De private barnehagene rapporterer om problemer med beregning av pensjon, lønn, vikarkostnader osv. i sitt regnestykke – sammenliknet med kostnadene ved de kommunale barnehagene. Derfor har Kristelig Folkeparti også fremmet forslag om å sikre en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering for de private barnehagene.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:15:00]: Det har vært store forandringer og en voldsom utbygging av barnehager i løpet av de siste årene, og barnehagesektoren er nå en svært omfattende sektor, som omsetter for ca. 40 mrd. kr årlig. I 2010 gikk nesten 90 pst. av alle barn i alderen 1–5 år i barnehage, og 3 500 av barnehagene er private.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at eiere av ordinære ikke-kommunale barnehager tok ut 43,9 mill. kr i utbytte i 2010, mens eiere av private familiebarnehager tok ut 126,6 mill. kr fra virksomheten. Det er ikke store, avskrekkende tall for en virksomhet som totalt sett består av ca. 40 mrd. kr, og halvparten er altså private. Telemarksforsking har utredet mulighetene for profitt og uttak av verdier blant private barnehager, og det tegnes et bilde av en sektor der de ikke-kommunale barnehagene i hovedsak drives godt og er lojale til formålet i bruken av midler. Men samtidig gis det noen indikasjoner på at det i dag er relativt stort potensial for skjult uttak av verdier.

Bakgrunnen for at vi legger fram denne saken, er å sørge for at det fremdeles skal være høy politisk oppslutning om at man bevilger romslig med penger til private barnehager, sånn at de kan drive gode kvalitetsbarnehager. Det skal ikke så mange eksempler til rundt omkring i lokalsamfunn på at private tar ut store utbytter, før en kan begynne å sette spørsmålstegn ved om dette er penger som kommer barna til gode. Det er bakgrunnen for dagens forslag til reguleringer, altså å sørge for legitimitet rundt alle de offentlige kronene som i dag går til å sikre gode kvalitetsbarnehager.

Det er riktig som noen har vært inne på her, at vi har hatt ett forslag på høring, der det kom en del relevante motforestillinger. Derfor har vi nå fremmet et nytt forslag for Stortinget som har en annen logikk i sin oppbygging. I dette forslaget går vi ikke etter hva som er utbytte eller ikke utbytte, men vi lovfester at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Det er et veldig viktig prinsipp som nå kommer veldig klart fram i lovverket. Vi har andre områder innenfor Kunnskapsdepartementet som har samme type prinsipp.

Samtidig som lovforslaget som legges fram, regulerer bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager, sikrer det kommunene adgang til å anvende økonomiske sanksjoner der det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen ikke brukes i samsvar med intensjonen og formålet fastsatt i barnehageloven. Gjennom lovproposisjonen sikres barnehagesektoren at man fortsatt vil ha seriøse aktører som vil bruke offentlige midler og foreldrebetaling til drift av barnehager med høy kvalitet. Innenfor rammen av den nye lovbestemmelsen kan overskudd beholdes, forutsatt at regnskapene til de ikke-kommunale barnehagene viser at midlene er brukt i samsvar med formålet.

I arbeidet med å utforme et nytt regelverk har følgende prinsipper vært sentrale:

• Bevilgningene til barnehagene skal komme barna til gode. De skal ikke gå til privat formuesoppbygging.

• Forventningene til barnehageeierne må være tydelige gjennom tydelige regler.

• Nye regler skal sikre legitimitet i sektoren over tid.

• Vi skal gi et klart signal til alle aktører om at privat barnehagedrift i Norge er for seriøse aktører som vil drive gode barnehager.

• For å sikre et tydelig regelverk er det viktig med de samme reglene for regnskapsrapportering for alle barnehagene.

• Regelverket må gjelde alle ikke-kommunale barnehager, selv om det er veldig mange forskjellige selskapsformer.

Det som vi nå konkret gjør, er:

• å innføre en formålsparagraf

• å stille krav til regnskapsføring og rapportering i tråd med regnskapsloven

• å stille krav om dokumentasjon av interne transaksjoner

• å ha krav om revisorattestasjon.

Når det gjelder summen av disse forslagene, er jeg veldig glad for at høringsinstansene har tatt så godt imot dem, at det ikke er noen som dramatiserer hva slags ekstraarbeid dette blir for barnehagene, og at KS og veldig mange kommuner sier at dette er et godt regelverk som de kan praktisere. Jeg mener at dette er regler som vil sikre oppslutning rundt de private barnehagene framover, og som vil hindre at vi får mange eksempler på store utbytter, som kan undergrave oppslutningen om en overveiende seriøs bransje.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:20:16]: Regjeringen har klart å komme opp på 92 pst. likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene trenger forutsigbarhet, og skal altså ha 92 pst. av det de kommunale barnehagene får. Men nå har undertegnede blitt kjent med at en del private barnehager i noen kommuner må tilbakebetale opp mot 2,7 mill. kr etter at regnskapstallene for de kommunale barnehagene viser en billigere drift enn budsjettert. Så kan sikkert statsråden si at det er jo bra at de kommunale barnehagene også har klart å spare inn penger, men det gir da en uforutsigbarhet for de private barnehagene.

Det som blir mitt spørsmål til statsråden er om statsråden mener det er rimelig at ikke-kommunale barnehager skal få et krav om tilbakebetaling av det offentlige tilskuddet dersom kommunale barnehager i regnskapet får et lavere kostnadsnivå enn forutsatt i budsjettet og tildelingene.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:21:16]: I forbindelse med innlemmingen av de øremerkede tilskuddene i kommunenes rammefinansiering har vi hatt en omfattende prosess med de private barnehagene for å sikre forutsigbare rammebetingelser for dem. Det er nå god kontakt mellom KS og PBL, og vi har selv fra Kunnskapsdepartementets side støttet opp om det arbeid som PBL har gjort for å skaffe seg en oversikt over hvordan de private barnehagene er behandlet av ulike kommuner. Mitt klare inntrykk er at det er et forholdsvis omfattende arbeid for kommunene å sikre gode rammebetingelser for de private, men at det stadig går bedre. Da har vi tatt utgangspunkt i hva som er kostnadene for den kommunale driften.

Hvis det har skjedd noen feil, eller hvis det er store overraskelser i forhold til hvordan finansieringen har vært, er det ikke urimelig at man har en dialog med de private barnehagene om det. Men jeg har ikke lyst til å gå inn og kommentere enkelteksempler i denne sammenhengen. Mitt håp er at vi skal få til et godt samarbeid mellom PBL og KS, sånn at vi sikrer en god finansiering av de private barnehagene framover.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:22:38]: Jeg takker for statsrådens innlegg. Det var i grunnen mye fornuftig der, som det var godt å høre på. Nå har denne lange diskusjonen vi har hatt om nettopp dette temaet, medført en del usikkerhet for de private barnehagene, og mitt første spørsmål er da: Når vi i dag har en ca. 50/50-fordeling mellom barn som går i kommunale og ikke-kommunale barnehager, er det en fordeling som statsråden er fornøyd med, eller ønsker man et mindre innslag av private barnehager over tid?

Det andre spørsmålet er: Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i alle de problemene som private barnehager i dag opplever med beregning av riktig tilskudd i kommunene, knyttet til at man har så store problemer med å finne et rimelig og riktig kostnadsgrunnlag for de kommunale barnehagene?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:23:41]: Vi er helt avhengige av de private barnehagene for å kunne sikre et tilbud om barnehageplass til alle de barna i Norge som har rett til det. De aller fleste private barnehagene driver skikkelig og seriøst og tar ikke omfattende utbytte. Tvert imot, de er opptatt av å drive gode kvalitetsbarnehager. Derfor er det også interessant at mange av de private aktørene innenfor barnehagesektoren støtter dette forslaget. Det tror jeg de gjør fordi de ser at dersom man lager gode rammebetingelser for de seriøse aktørene, blir det også lettere å forsvare nesten 15 mrd. kr i overføring til private barnehager. De ser også at de selv er dem som først og fremst er utsatt dersom det skulle komme eksempler på at noen useriøse aktører tar store utbytter, for da ville veldig mange sette spørsmålstegn ved alle de kronene som går til de private barnehagene. Så dette er et forslag som vil slå ring rundt de private seriøse aktørene i barnehagesektoren. Det er jeg veldig fornøyd med, fordi vi trenger dem, og de leverer gode barnehagetjenester.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:24:52]: Det er flere i høringsuttalelsene som påpeker at det er mange kommuner som vil ha problemer med kompetanse i sin kommuneadministrasjon og å ha forutsetninger for å forholde seg til tilskuddsutmålingen eller kontrollregimet. Vi vet at i EØS-retten opererer man bl.a. med «reasonable profit». De har en god definisjon, som ligger i konseptet. Jeg vet at mange kommuner også undrer på hva regjeringen mener med vesentlig utbytte. Kan kunnskapsministeren si hva hun legger i begrepet, og hvordan kommunene skal oppfatte hva vesentlig utbytte er og ikke er?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:25:38]: Jeg forundrer meg ganske mye over opposisjonen i denne saken. Høyre har det standpunktet at det skal være forbud mot utbytte fra private skoler. Men når vi nå legger et lempeligere regelverk rundt de private barnehagene, leter man bare etter en masse unnskyldninger for å la være å gå inn i den diskusjonen. Dette er altså et regelverk som KS mener er hensiktsmessig, som ikke kommunene pålegges å bruke, men som de kan bruke dersom de ser at de f.eks. har noen private aktører i sin kommune som tar ut ublue utbytter. Det mener altså Høyre at de skal nektes. For det som ville vært situasjonen hvis vi ikke gjorde dette, var at kommunepolitikere rundt omkring i en del kommuner kanskje satt med noen eksempler på voldsomme private utbytter uten at de kunne gripe inn i det hele tatt, og det er penger som de ville fått fra kommunen. Det er ikke klokt, for vi trenger å slå ring rundt seriøse private barnehager som leverer gode tjenester til våre barn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [15:26:59]: Jeg er enig med statsråden, vi må bli kvitt de useriøse barnehagene. Det finnes utfordringer for foreldredrevne barnehager, det finnes utfordringer for private barnehager, og det finnes også utfordringer for de kommunale. Vi skal ha god kvalitet på barnehagene våre, men vi skal også ha en kontroll av alle barnehager, både private, foreldredrevne og kommunale barnehager. Vi skal ha kvalitet på dem som passer barna våre, og som har omsorg for barna våre når vi er på jobb. Vi skal ha forutsigbarhet.

Men det springende punktet i de fleste tilskuddssaker er hvilken dokumentasjon kommunene legger fram. Dokumentasjonen er ofte svært mangelfull og lite egnet for å kontrollere om alle kostnader er tatt med i beregningsgrunnlaget – en utfordring. Alle kostnader som ikke er tatt med, fører til lavere tilskudd til de private barnehagene.

At de private barnehagene kun mottar 90–91 pst. av det kommunale driftstilskuddet, er noe alle vet. De private barnehager har avslørt at kommunene skylder de private barnehagene millioner rundt omkring i Norge. Hvem lurer hvem, og hvem lurer unna penger? Ja, det er noe vi må få kontrollert, for vi skal ha kvalitet. Men saken er at i f.eks. Sørum kommune i Akershus får de ikke 91 pst. engang – de ligger langt under. Så feilen ligger i regnskapet – feilen ligger i en forskjellsbehandling i regnskapet. De kommunale barnehagene fører husleie under kapitalkostnader, f.eks., noe det ikke er, mens de private har det som driftskostnader. Allerede der er det en skjevfordeling som det bør og kan ryddes opp i med enkle grep. Det sier seg selv at tilskuddet til de private blir langt lavere enn 91 pst. når husleia til kommunale barnehager ikke er tatt med når driftstilskuddet til de private skal regnes ut.

Fram til i fjor var det mulig for de private, eksempelvis i Sørum kommune, å søke om ekstra tilskudd for å utjevne denne forskjellen. Men det var under valgkampen. Den praksisen var alle enige om da, men som sagt var det under valgkampen, og nå er man tilbake til gammel praksis.

Det er denne kampen som til slutt vil kvele de private og foreldredrevne barnehagene. I flere foreldredrevne barnehager må foreldrene bruke tid på å krangle med kommunene om å få penger de har krav på. Det er uheldig. Vi må likebehandle de kommunale og private barnehagene. Da må dokumentasjonen være lik for kommunale og private barnehager, og vi må kontrollere alle barnehager.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.