Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arild Stokkan-Grande (A) [14:08:46]: (ordfører for saken): Innledningsvis i mitt innlegg vil jeg påpeke at fordeling av barnebidrag først og fremst er et privat anliggende. Det er fullt mulig å bli enige om fordeling av dette uten at det offentlige blander seg inn, men i enkelte tilfeller klarer man ikke å komme til enighet, og da kan man be om at staten – eller det offentlige – fastsetter barnebidraget. Regelverket for det er både diskutert og endret flere ganger. Dette er et uttrykk for at det er vanskelig å komme fram til et enhetlig regelverk som passer for alle sammen, for hver familie og hver eksfamilie ser ulike ut. Derfor er det også lagt opp til at man skal bruke en god del skjønn.

I denne saken og i innstillingen fra komiteen er det i stor grad enighet om grunnprinsippene for hvordan dette skal forstås i framtiden. Vi er enige om at inntekter som utgjør mindre enn 80 pst. av inntekt i full stilling, skal falle utenfor unntaket for skjønnsfastsettelsen. Så er det et spørsmål når det gjelder inntektsreduksjon på inntil 20 pst. Her er det ulike avveininger som må foretas. Derfor mener jeg det er positivt at statsråden i sitt svarbrev signaliserer at dette skal man vurdere hensiktsmessigheten av å beholde, og at man skal vurdere konsekvensene av eventuelle endringer. Derfor imøteser komiteen en vurdering av de mulige konsekvensene av en eventuell endring og ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en vurdering av hvordan dette eventuelt vil slå ut, og så får vi ta diskusjonen rundt det da.

Så ligger det her et forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet som det skal voteres over i dag. Det kan man jo ha sympati for, men jeg mener det forslaget er meget upresist. Det sier for det første ingenting om årsaken til at man går ned i stilling eller velger å være hjemme. Det kan være en rekke årsaker til dette. Det kan være utdanning, det kan være at man flytter til et nytt sted, og det kan være at man skifter jobb. Det kan også være at man etablerer en bedrift, og i det tilfellet vil jo et sånt forslag virke direkte næringsfiendtlig ved at man blir forhindret fra å ta et sånt valg som å etablere en bedrift, hvis konsekvensen da egentlig er at du får langt mindre penger til å finansiere livsoppholdet for dine barn. Derfor mener jeg at en fornuftig tilnærming til saken er det som statsråden signaliserer i sitt svarbrev, nemlig at dette må man gå grundig gjennom og foreta en vurdering av, og så komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.

Jeg mener personlig at når årsaken til at man går ned i stilling inntil 20 pst., utelukkende er at man ønsker å være hjemme med nye barn i et nytt forhold, skjønner jeg godt at det kan oppleves som urimelig for ekspartner at det eventuelt skulle medføre en økning i bidrag – det er mitt syn. Det kan være både fordeler og motforestillinger til dette, men det er viktig at man tar en grundig gjennomgang av dette. Derfor ser vi fram til en snarlig tilbakemelding fra statsråden i denne saken.

Solveig Horne (FrP) [14:12:53]: Jeg har lyst til å starte innlegget med å lese opp forslaget, hvis saksordføreren har problemer med å forstå innholdet i det:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart – og i tråd med intensjonene i Innst. S. nr. 185 (2006–2007) og Innst. O. nr. 25 (2008–2009) – fremme nødvendige lovendringer for å sikre at en forelder ikke skal belastes økonomisk i de tilfeller hvor ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn etter å ha fått nytt barn med ny partner.»

Det er det vi skal diskutere i dag.

Så sier saksordføreren at de fleste kommer til enighet – det er helt klart – men så endres spillereglene i enkelte tilfeller underveis der noen får et nytt barn med ny partner.

Det er viktig å minne oss selv om hva denne saken handler om. Bakgrunnen for hele saken er spørsmålet om redusert inntekt i forbindelse med nytt barn med ny partner, og om det skal gis rett til å belaste tidligere partner med en økt økonomisk byrde dersom de har felles barn.

Jeg vil igjen vise til hva det daværende Barne- og likestillingsdepartementet uttalte i St.meld. nr. 19 for 2006–2007:

«Det er ikke uvanlig at foreldre reetablerer seg med nye barn, og det er fortsatt ansett som vanlig at mor eller far er hjemme med små barn. Et valg om å være hjemme med nye barn, kan imidlertid betraktes som et internt anliggende for den nye familieenheten – et valg som bare angår dem. Foreldre som har forsørgelsesplikt for barn fra tidligere forhold, står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige. Etter departementets syn er det derfor den nye familieenheten som er nærmest til å bære eventuelle konsekvenser av et valg om å være hjemme med nye barn.»

Det støttet et enstemmig storting i 2007.

Da denne saken ble kjent i media, var det flere i denne salen som engasjerte seg. Jeg har lyst til å sitere saksordførerens kollega:

«Dette er åpenbart urettferdig. Her bør familie- og likestillingsminister Audun Lysbakken ta grep, og det raskt, sier stortingspolitiker Freddy de Ruiter.»

Han får støtte fra sin kollega, stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande:

«Stortinget har vært klar over denne urettferdigheten og har for lengst instruert departementet om å endre praksisen. Etter saken til Ormseth å dømme kan det se ut til at departementet ikke har gjennomført endringen» – som Stortinget har vedtatt. – «Derfor må Lysbakken snarest ordne opp.»

Trenger jeg si så mye mer?

Saken har også dratt ut i tid, mye på grunn av at komiteen har ventet på Likestillings- og diskrimineringsnemndas avgjørelse. Da den kom for en tid siden, slo den fast at denne tolkningen av lovverket var diskriminerende overfor den part som måtte betale mer i bidrag når ekspartner valgte å få redusert inntekt for å passe nye barn med ny partner.

Da trodde vi nesten saken var over – men nei da. Jeg vil igjen få lov til å sitere saksordføreren, Stokkan-Grande:

«Jeg er glad for nemndas konklusjon. Det er helt i tråd med våre holdninger. Det er viktig i denne saken, og for å unngå lignende saker i fremtiden.»

For å si det mildt er jeg svært skuffet over saksordføreren, Stokkan-Grande, men ikke minst over det alvorlige som gjelder statsråden, som ikke har fulgt opp intensjonen i et tidligere stortingsvedtak. Det statsråden i grunnen gjør, er at hun roter seg inn i en diskusjon om skjønnsfastsettelse.

Fremskrittspartiet har ikke tatt til motmæle mot 80 pst.-regelen, men vi har en litt annen fortolkning av den. Fremskrittspartiet leser regelen slik at inntekten skal skjønnsfastsettes hvis en frivillig går ned i lønn mer enn 20 pst. i forhold til tidligere inntekt.

Det statsråden legger opp til, er indirekte kvinnediskriminering, fordi hun mener at en kan skjønnsfastsette for alle inntekter under 80 pst. av full stilling, noe som systematisk rammer kvinner, som vi vet jobber mer deltid enn menn.

Det som skuffer meg mest i denne saken, er at statsråden ikke berører det som faktisk er tema i forslaget, og at hun ikke viser interesse for å følge opp det Stortinget har sagt, nemlig at en bidragspliktig ikke skal belastes når ekspartneren frivillig reduserer sin inntekt etter fødsel av nytt barn med ny partner. I stedet roter hun seg i denne saken inn i en argumentasjon som er mer kvinnefiendtlig enn konstruktiv. Jeg ser derfor ikke bort fra at hun kanskje lener seg på at saken er så komplisert som den faktisk er, og at byråkratene har tilnærmet frie tøyler til å argumentere mot alle endringer, ut fra hvordan reglene er i dag.

Det er trist at vi i dag ikke klarer å følge opp den intensjonen som et tidligere storting har gitt. Dette berører mange, og det er også en belastning. Vi i Fremskrittspartiet kan i hvert fall love at vi skal kjempe videre for denne saken.

Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, som er tatt inn i innstillingen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:18:27]: Høyre er glad for at Fremskrittspartiet har tatt opp og fulgt opp denne saken, spesielt ut fra det som representanten Horne har referert til her – ikke minst uttalelsene fra saksordføreren, Stokkan-Grande, hva han tidligere har sagt i saken.

Også jeg har lyst til å referere Barne- og likestillingsdepartementet i St.meld. nr. 19 for 2006–2007:

«Et valg om å være hjemme med nye barn, kan imidlertid betraktes som et internt anliggende for den nye familieenheten – et valg som bare angår dem. Foreldre som har forsørgelsesplikt for barn fra tidligere forhold, står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige. Etter departementets syn er det derfor den nye familieenheten som er nærmest til å bære eventuelle konsekvenser av et valg om å være hjemme med nye barn.

Departementet vil derfor foreslå at en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn, må bære de økonomiske konsekvensene av dette valget.»

Ellers når det gjelder dette forslaget, er jeg enig i det som saksordføreren innledet med, nemlig at fordeling av barnebidrag primært skal være et privat anliggende. Men i enkelte tilfeller er det veldig vanskelig å komme til enighet. Da må vi ha et regelverk som er rettferdig, og som likebehandler begge foreldre.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [14:20:55]: Vi behandler nå et Dokument 8-forslag som tar for seg spørsmålet om en forelder skal betale mer i bidrag hvis ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn etter å ha fått et nytt barn med ny partner. Barnebidraget skal fastsettes på grunnlag av aktuell og framtidig inntekt. Inntekten til begge foreldrene har betydning for denne fastsettelsen.

Tidligere praksis, der det å være hjemme med barn under tre år var en rimelig grunn til å ha redusert eller ingen inntekt, ble endret fra 1. januar 2009. Regelen der en aksepterer at både bidragspliktige og bidragsmottakere har en inntektsreduksjon på inntil 20 pst., uansett årsak og uten at dette skal føre til en skjønnsvurdering, har ikke tidligere vært diskutert spesielt. I mediedebatten, i tillegg til i noen av merknadene i denne saken, er det fokusert mye på urimeligheten for dem som er bidragspliktige. Da er det viktig å minne om at regelverket jo inneholder en gjensidighet. Ved bidragsvurderingen tar en også hensyn til bidragspliktiges nye barn.

Fremskrittspartiet har ikke nevnt dette spesielt i sitt innlegg, men jeg forutsetter at også Fremskrittspartiet mener at en slik gjensidighet fortsatt skal gjelde. Hvis man legger dette til grunn, er det vanskelig å se den skjevheten og den diskrimineringen det da pekes på.

At foreldre har en handlefrihet lik inntektsreduksjon på 20 pst., gir også et signal om at foreldrene faktisk til en viss grad må akseptere at den andre forelderen gjør disposisjoner når de ikke lenger skal inngå i samme husholdning. Den samlede vurderingen som en familie gjør hvis man velger å gå ned i inntekt for å være hjemme med barn, enten det er 80 eller 100 pst. med foreldrepenger, er ikke bare en vurdering av situasjonen som dukker opp når man får et nytt barn, men en samlet vurdering av hvordan situasjonen for den nye familien er. Derfor mener jeg det er gode grunner både for og mot å beholde regelen, og det er slett ikke så åpenbart for meg hva som vil være det mest rettferdige utfallet av denne saken. Nettopp derfor er det også viktig at vi får en vurdering av konsekvensene, før vi eventuelt skal gjøre en endring.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:23:43]: Jeg skal ikke si så veldig mye mer utover det som er sagt i saken, men jeg tror vel kanskje at avstanden ikke er fullt så stor mellom flertall og mindretall her som det kanskje kan høres ut som i debatten, når det kommer til stykket.

Kristelig Folkeparti støtter her flertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg er ikke sikker på hvordan kulturministeren ville tolket det, men her har vi altså funnet det mest fornuftig. Grunnen til at vi har gjort det, er at vi har en del synspunkter på hvordan dette bør løses, for å si det slik. Samtidig er det et såpass komplisert område som faktisk krever en nøye vurdering for å få et rimelig regelverk – det er vanskelig – et regelverk som er så rimelig som mulig, og som ikke virker konfliktdrivende. Derfor har vi sluttet oss til komiteen for øvrig som sier at man «imøteser en vurdering av mulige konsekvenser av eventuelle endringer, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Det har Kristelig Folkeparti sluttet seg til, og vi håper at statsråden og regjeringen gjør det uten at det går for lang tid, og at vi får belyst disse problemstillingene.

Når det er sagt, vil jeg også si at vi har en forventning om at det blir endringer i regelverket, for etter Kristelig Folkepartis syn er det ikke bare slik, som saksordføreren sa, at man forstår at det «kan oppleves som urimelig» at man må betale mer bidrag hvis tidligere partner går ned til 80 pst. i forbindelse med foreldrepermisjon. Etter Kristelig Folkepartis syn er det klart urimelig, og vi mener det må endringer til her, men det må gjøres et godt forarbeid, slik at vi slipper å ha den type debatter etter at regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med gjennomgangen.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [14:26:17]: I saken tas det opp forslag om lovendringer for å sikre at en forelder ikke skal belastes økonomisk i tilfeller hvor ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn etter å ha fått barn med ny partner.

Eksemplifiseringen jeg har sett i media, og også hørt her i stor grad, er å belyse saken med at far er den som er den bidragspliktige, og mor er den som har fått nye barn med ny partner, og som da er bidragsmottaker. Her blir eksemplet at far finner det urimelig å skulle betale mer i bidrag fordi hans ekspartner går ned i inntekt som følge av å ha fått et nytt barn. Det finnes selvfølgelig også eksempler der denne faren får barn med ny partner, og kanskje reduserer inntekten som følge av det. I dette tilfellet ville det kunne gi redusert bidrag til ekspartner som følge av hans valg om nye barn. Det er viktig at saken ses på fra begge sider når en først skal vurdere dette, som også representanten Nilsson Ramsøy var inne på.

Slik jeg forstår denne saken nå, er det inntektsreduksjonen på inntil 20 pst. som er gjenstand for drøftelse, hvorvidt det da skal foretas en skjønnsvurdering eller ikke. Har man en større reduksjon, gjøres det en vurdering av hvorvidt dette er rimelig eller ikke.

Som flere har vært inne på tidligere, er det mange ulike årsaker til at foreldre går ned i inntekt lik 20 pst., hvorav omsorgsansvar kan være én av grunnene. Uttak av foreldrepenger i ett år er automatisk en nedgang på 20 pst., redusert stilling for å kunne hente i eller følge til barnehagen eller tidsklemme kan også nevnes. Det kan godt være felles barn med den bidragspliktige som kan være grunnlaget for at man er i tidsklemme. Det å skifte jobb eller gå i gang med etter- og videreutdanning kan også resultere i en mindre inntektsreduksjon. Det kan skje uten at man har valgt å få nye barn med en ny partner, men man har da en inntektsreduksjon som kan påføre en økt plikt til bidrag for den bidragspliktige.

Vurderingen som skulle bli foretatt i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har også vært tatt opp av representanter her. Slik jeg har forstått det, er det to bestemmelser i bidragsregelverket om inntektsreduksjon. Det ene er inntektsreduksjon på inntil 20 pst., og hvorvidt det skal godtas for både bidragspliktige og bidragsmottakere uavhengig av årsak. Det andre gjelder inntektsreduksjon på over 20 pst., og om det skal godtas uten videre, og om det må foretas en vurdering av om det er en rimelig grunn til inntektsreduksjonen. Saken som nemnda har vurdert, faller – slik jeg har forstått det – innunder sistnevnte regel. Nemnda har da med andre ord ikke vurdert 20 pst.-regelen, og det er jo den jeg føler vi i stor grad diskuterer her i dag.

Som statsråden skriver i sitt svarbrev, kan det være gode grunner både for og imot å beholde regelen i bidragsregelverket som aksepterer at både bidragsmottaker og bidragspliktig uavhengig av årsak har en inntektsreduksjon på inntil 20 pst. uten at inntekten skjønnsfastsettes. Det er jeg helt enig i, og jeg ser fram til at vi kan få en sak hvor man ser på de ulike konsekvensene dette kan få for begge parter, og den gjensidigheten som dette selvfølgelig må medføre i slike saker.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [14:29:57]: Stortinget har i dag til behandling forslag om lovendringer i bidragsregelverket for å sikre at en forelder ikke skal belastes økonomisk i de tilfellene hvor ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn etter å ha fått barn med ny partner.

Innledningsvis vil jeg vise til brev til komiteen av 19. desember 2011 og gjenta at tidligere praksis der det å være hjemme med barn under tre år var en rimelig grunn til å ha redusert eller ingen inntekt, ble endret fra 1. januar 2009. Slike tilfeller blir nå skjønnsvurdert. Dette er i tråd med intensjonen i St.meld. nr. 19 for 2006–2007, Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag, som Stortingets flertall sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 185 for 2006–2007 – den intensjonen som representanten Horne etterlyste i sitt innlegg.

Regelen som aksepterer at både bidragspliktige og bidragsmottakere har en inntektsreduksjon på inntil 20 pst. uansett årsak, uten at inntekten skjønnsvurderes, har imidlertid ikke tidligere vært gjenstand for særskilt vurdering. Etter mitt skjønn kan det være gode grunner både for og mot å beholde regelen, og det er derfor bra at komiteens flertall også ønsker en vurdering av mulige konsekvenser før det eventuelt foretas regelendringer.

Som det er blitt påpekt, er barnebidrag et privatrettslig område, og partene kan avtale bidraget seg imellom uten innblanding fra det offentlige. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan de be det offentlige fastsette det. Bakgrunnen for det generelle unntaket fra skjønnsfastsettelse på inntektsreduksjoner inntil 20 pst., må ses i sammenheng med at det er begrenset hvilke krav til handlingsmønster det offentlige kan pålegge privatpersoner. Sjøl om det offentlige fastsetter bidraget, må foreldrene innenfor rimelighetens grenser kunne foreta sjølstendige valg – det er utgangspunktet for den regelen. Foreldrenes valgfrihet innenfor de gitte rammene gjelder uavkortet for alle, uansett type valg og uten noen nærmere vurdering. Noen slike valg vil kunne gi økt ervervsevne, andre ikke.

Hensynet til likebehandling og konsekvens i regelverket veier tungt, og det å vurdere enkeltelementer opp mot hverandre uten å foreta en helhetlig vurdering vil kunne gi uheldige og/eller uønskede konsekvenser. Det å reetablere seg og få barn etter samlivsbrudd er vanlig, og ved bidragsevnevurdering – det gjelder altså den som skal betale barnebidrag, når man vurderer vedkommendes evne til å betale – tas det f.eks. hensyn til bidragspliktiges, altså denne personen som betaler bidrag, nye barn, slik at også disse sikres forsørgelse. Dersom utgangspunktet skal være at den enkelte forelderen med den nye partneren er den nærmeste til å bære de økonomiske konsekvensene av nye barn, mener jeg dette også må gjelde for disse barna. Det må være symmetri og gjensidighet her. Et slikt resultat innebærer i så fall at det i bidragssammenheng i realiteten ikke vil være anledning til å ivareta hensynet til nye barn i noen sammenheng, og det vil bli et mer rigid regelverk. Det kan godt være ønskelig, men det ønsker jeg i så fall å få vurdert på en grundig måte.

Det er vanskelig å unngå at mors og fars disposisjoner gjensidig påvirker fordelinga av kostnadene til barnet så lenge de har et felles ansvar for forsørgelsen. At foreldrene har handlefrihet lik en inntektsreduksjon på 20 pst., gir imidlertid signaler om at foreldrene til en viss grad må akseptere den andres disposisjoner når de ikke lenger inngår i samme husholdning. Dette kan bidra til å øke toleransen mellom foreldrene for den enkeltes valg og dermed også virke konfliktdempende. Men det er klart, det kan også virke konfliktskapende.

I lys av innstillinga og debatten her i dag vil jeg også initiere en gjennomgang av denne 20 pst.-regelen, som altså nemnda ikke vurderte – la meg understreke det. Det nemnda vurderte, var en regel som ble endret fra 1. januar 2009 – det var en gammel sak der Stortinget hadde sluttet seg til at vi skulle endre regelverket.

I tillegg til det har vi nå vært i dialog med Nav for å sikre at deres systemer også blir tilstrekkelig oppdatert. Det er nå i orden. Dermed skal det være greit. Det vi da diskuterer, er denne 20 pst.-regelen – det som gir en viss fleksibilitet og valgfrihet for foreldre. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten Horne om at statsråden utmerket godt er i stand til å vurdere politikken i dette. Poenget er bare at dette ikke er enkelt, og at det handler om hensyn til barn både i det husholdet som angår bidragsmotttaker, og i det husholdet som angår bidragspliktig. Mitt utgangspunkt er i hvert fall – og det vil jeg stå fast på – at en eventuell endring av regelverket må gjelde for begge parter. Det vil være dypt urimelig om bidragsmottaker skal være den eneste som ikke kan gjøre endrede disposisjoner eller ikke kan ta hensyn til eventuelle nye barn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [14:35:10]: Som statsråden var inne på, er dette en komplisert og vanskelig sak. Ofte overskygger disse prosentsatsene det som er saken.

Intensjonen med Fremskrittspartiets forslag var at det selvfølgelig skal gjelde begge parter. Det skal være sånn at hvis en part frivillig velger å gå ned i redusert stilling på grunn av nye barn, skal ikke ekspartneren lide økonomisk for dette. Det har vi nå fått en debatt om. Jeg er veldig glad for at flere sier at de ser fram til denne endringen, og at de forventer at det blir foretatt en endring. Det gjør Fremskrittspartiet også. Mitt spørsmål til statsråden blir ganske enkelt: Hvorfor har dette ikke blitt fulgt opp før, og når har statsråden tenkt at dette skal bli fulgt opp, slik at vi får et lovverk som var intensjonen til Stortinget?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [14:36:05]: Det Stortinget var opptatt av, var den praksisen som innebar at man uten videre aksepterte at det å være hjemme med små barn under tre år, i seg sjøl var rimelig grunn til å ha en inntektsreduksjon utover 20 pst. Det var det vi endret 1. januar 2009. Saken som ble vurdert av nemnda, dreide seg akkurat om dette, fordi det var et forhold som angikk en tid før 1. januar 2009. Det har vi nå endret og ryddet opp i.

Så er spørsmålet om vi ikke skal ha noe fleksibilitet overhodet, om det ikke skal være mulig å gå ned i redusert stilling med 20 pst. eller ta ut 80 pst. foreldrepenger, f.eks. Jeg må utfordre representanten Horne på dette med bidragsevnevurdering. I dag tar man en vurdering av den bidragspliktiges evne til å betale bidrag. Hvis vedkommende har fått nye barn i et nytt forhold, spiller det inn. Dermed kan den personen betale mindre i bidrag, nettopp som følge av at vedkommende har fått barn i et nytt forhold.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [14:37:21]: Jeg skulle ønske vi så en handlekraftig regjering i denne saken, slik regjeringen virket da den ønsket å forby reklame for Kaptein Sabeltann-is og Happy Meal. Nå havner vel Kaptein Sabeltann i en fryseboks som er svartmalt.

Dette er en sak som vekker reaksjoner hos meg, hos Fremskrittspartiet og hos svært mange. Et vedtak i Nav om at en manns barnebidrag økte fordi ekssamboeren hadde fått nytt barn med en ny samboer, er åpenbart urettferdig. Det har jeg forstått at det er flere her i salen som også synes, så her bør ministeren ta grep, handle raskt og være handlekraftig.

Noen stortingspolitikere har vært ute i media med dette. I media synes også Arild Stokkan-Grande at denne saken virker urettferdig. Men nå har han, ut fra innlegget sitt, endret standpunkt. Det ordner seg sikkert ved samtaler mellom partene, var svaret vi fikk fra Stokkan-Grande. Så vi ønsker oss en handlekraftig Stokkan-Grande, på samme måte som vi så i media da han fikk oppslag om dette.

Stortinget har vært klar over denne urettferdigheten og har for lengst instruert statsråden og departementet om å endre praksis. Etter denne saken å dømme kan det se ut til at departementet ikke har gjennomført endringer, og stritter imot. Hva er begrunnelsen for det? Statsråden må ordne opp hvis det er noen i departementet som stritter imot. Tidligere barne- og likestillingsminister, Lysbakken, hadde ingen intensjoner om å endre noe.

Statsråden sier til media at Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert dagens praksis og konkluderer med at den er i strid med likestillingsloven, og at den diskriminerer menn. Nå er det vel på tide at noen i denne salen også står opp for menn, og lederen i Mannsrolleutvalget, Stokkan-Grande, burde vel kanskje ha tatt på seg den rollen. Departementet har anket saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og saken er ennå ikke avgjort – og det tar tid. Departementet kan ikke kommentere saken fordi den fortsatt er til behandling. Saken er spesiell: Det er altså slik at SV kjemper mot endring av praksis til tross for at Stortinget har klare meninger om dette. Det vekker sterke reaksjoner. Her ser det ut til at statsråden er skyggeredd og gjemmer seg bak departementets informasjonsavdeling – det er jo dem vi hører noe fra – og byråkratene der.

Det er nå gått over ett år siden vedtaket i Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO. Med de opplysninger som framkommer i denne sak, bør statsråden straks instruere om å endre praksis.

Arild Stokkan-Grande (A) [14:40:45]: Det er jo sånn at noen ganger kan noe av de mest ubehagelige du møter i politikken, være å få dine egne uttalelser sitert. I denne saken føler jeg at det blir veldig merkelig å dra fram mine uttalelser, som jeg faktisk synes var meget gode, og som jeg fortsatt slutter meg helt og fullt til. Disse sitatene gjaldt denne konkrete saken som var omtalt i media, som – til Ib Thomsens informasjon – har vært gjennom behandling i nemnda. Nemnda har nå konkludert med at dette skal falle utenfor skjønnsfastsettelse, så dette konkrete spørsmålet har funnet sin løsning. Statsråden har fra denne talerstolen også fortalt hvordan man har fulgt opp dette i forhold til f.eks. Nav og sikret at dette ikke skal skje i framtiden. Så resultatet av opplesningen av sitatene var egentlig veldig hyggelig for min del. Det er godt å høre sine egne ord bli lest opp av andre.

Så er spørsmålet: Hva med inntektsreduksjon inntil 20 pst.? Det kan være mange ulike grunner til at man velger å gå ned i stilling med inntil 20 pst. Vi har ramset opp flere grunner, både i statsrådens brev og fra denne talerstolen. Det kan være sånn at man både har synspunkt for å beholde dagens regelverk og synspunkt mot å beholde det. Det kan også være ulike syn med tanke på hvilke grunner man har for å gå ned i stilling. Personlig mener jeg at når grunnen for å gå ned til 80 pst. stilling ene og alene er å være hjemme med nye barn i nytt forhold, kan det oppleves urimelig for ekspartneren. Men når det f.eks. gjelder inntektsreduksjon for å studere, i forbindelse med at man flytter eller får seg ny jobb, kan det være gode grunner for å beholde dagens regelverk, og at bidraget skal skjønnsfastsettes. Derfor mener vi det er fornuftig at statsråden går grundig igjennom hvilke konsekvenser det eventuelt vil ha å endre regelverket, og så får vi en ny debatt i Stortinget om det spørsmålet. Jeg tror at vi ikke er så uenige som vi kanskje framstår som fra denne talerstolen, men det gjelder vel ikke akkurat bare denne saken.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [14:43:14]: Det er litt vanskelig å forstå om opposisjonen, og særlig representanten Ib Thomsen, misforstår med vilje, eller om man faktisk misforstår. Dette er komplisert, så jeg kan i og for seg forstå det hvis det er en de facto misforståelse. Men poenget er i alle fall at det som nemnda har vurdert, og som representanten Thomsen etterlyser handlekraft i forhold til, gjorde vi noe med allerede 1. januar 2009. Så har praksis til dels vært noe uklar fra Navs side, og det har vi rettet opp i. Vi har skrevet brev til Nav, og det er nå en helt tydelig praksis som Nav skal rette seg etter, som dreier seg om tilfeller der man reduserer stillingen utover 20 pst.

Så la oss nå legge den ballen død og heller diskutere om vi skal ha et regelverk som ikke legger opp til fleksibilitet overhodet, og nå vil jeg be representanten Ib Thomsen lytte nøye: Dersom man ønsker et helt rigid regelverk overfor bidragsmottaker, ja, så mener jeg at da må Fremskrittspartiet og Høyre klart slå fast at det også skal gjelde for bidragspliktig. Representanten Horne var inne på det så vidt, men svarte ikke på mitt spørsmål knyttet til om det også skal gjelde ved bidragsevnevurdering, der man i dag tar hensyn til eventuelle nye barn i et nytt forhold, nettopp fordi man ser at det kan være viktig å sikre at bidragspliktig har god nok anledning til å forsørge alle barna sine. Derfor er dette et regelverk som i utgangspunktet skal ta hensyn til barna, ikke til likestilling mellom foreldrene. Det er ungenes beste som er utgangspunktet her, og det mener jeg at vi må få en skikkelig vurdering av, slik at vi ikke gjør endringer som faktisk rammer barn.

Som det også er blitt sagt, er det mange grunner til at man kan velge å redusere med 20 pst., det trenger ikke å være nye barn. Men det som er helt klart, er at i regelverket i dag har man rett til å ta ut 80 pst. foreldrepenger, slik at man kan være hjemme et år. For mange vil det da være slik at hvis den regelen faller bort for dem, i de tilfeller der man har skilt seg, vil det være problematisk for mange fordi de ikke vil ha fått barnehageplass i mellomtiden. For noen kan det være slik at de må være hjemme med barnet uten inntekt, med den følge at bidraget til den bidragspliktige forhøyes – altså helt uten at det var intensjonen fra forslagstillerne i denne salen.

Dette er komplisert, og derfor er det viktig å sette seg nøye inn i det. Jeg vil særlig anbefale Fremskrittspartiet – og særlig representanten Thomsen – om å gjøre det.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.