Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [17:48:14]: (ordfører for saken): Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram en del saker som bl.a. omfatter Bergensprogrammet og videreføring av ordningen med innkreving av lokal drivstoffavgift i Tromsø. Jeg skal redegjøre for flertallets syn i disse sakene. Når det gjelder merknadene som omhandler Oslopakke 3, vil representanten Hov Eggen redegjøre for flertallets syn i den saken.

Stortinget har tidligere sluttet seg til en utvidelse av Bergensprogrammet. Bybanen i Bergen er blitt svært vellykket. Det ligger nå forslag om ytterligere utviding av Bergensprogrammet, som gir rom for å åpne tredje etappe av Bybanen, samt en del andre tiltak. Før saken kan legges fram for Stortinget, skal det gjennomføres en KS2.

For å sikre kontinuerlig utbygging av Bybanen har Hordaland fylkeskommune søkt om å få benytte 55 mill. kr i bompenger til tredje etappe i 2012, og dette skal skje ved at Bergen Bompengeselskap AS øker låneopptaket i mellomtiden.

Alle partiene, så nær som Fremskrittspartiet, støtter Samferdselsdepartementets anbefaling om å slutte seg til dette. Bybanen utgjør en særdeles viktig del av kollektivtilbudet i Bergen, og har i løpet av kort tid blitt en suksess. En ytterligere utvidelse er nødvendig for å kunne møte den økte befolkningsveksten i Bergen med kollektive løsninger, og flertallet er opptatt av at det er viktig å sikre en kontinuerlig utbygging.

Innkrevingen av lokal drivstoffavgift i Tromsø har bidratt til nødvendig utbygging av infrastruktur i kommunen. Ordningen går imidlertid ut i sommer, og nå har Tromsø kommune og Troms fylkeskommune søkt om å få forlenget innkrevingen i fire år til, fram til 31. juli 2016. Dette har samtlige partier i kommunestyret i Tromsø stilt seg bak, inkludert Fremskrittspartiet.

Tromsøpakke 3, trinn 1, vil omfatte tiltak for kollektivtransport, for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak. Det er også prioritert midler til planlegging av framtidige tiltak i samsvar med konseptvalgutredningen for transportsystemet i Tromsø.

En fireårig utvidelse vil imidlertid gi små inntekter. Hovedsatsingen er derfor lagt til en strekning i byen – Stakkevollvegen. Dette er en av de mest trafikkerte vegene i Tromsø, mellom sentrum og universitets- og sykehusområdet i Breivika. Nå sikrer man sykkelfelt og tosidig fortau på hele strekningen, og alle partiene i komiteen, minus Fremskrittspartiet, mener at det er positivt og i tråd med klimaforliket.

Tromsø står overfor store utfordringer når det gjelder den framtidige infrastrukturen, noe ikke minst konseptvalgundersøkelsen peker på. Dette uttrykker hele komiteen bekymring for. Det er store behov for investeringstiltak både på riksvegene, for kollektivtransporten og for å bedre forholdene for gående og syklende. Kommunen opplever også en sterk vekst i folketallet, og Tromsø spiller en sentral rolle for utviklingen i nordområdene.

En samlet komité uttrykker derfor bekymring for kapasitets- og miljøutfordringene som er knyttet til transportsystemet i Tromsø. Det er bl.a. arealknapphet for både boligbygging og næringsutvikling som følge av transportsystemet.

Derfor mener de rød-grønne partiene at det er sterkt beklagelig at Fremskrittsparti-Høyre-byrådet i Tromsø så langt ikke har vist vilje til å løse de store infrastrukturutfordringene kommunen står overfor. Gjennom å parkere tidligere vedtak om medfinansiering for viktige samferdselsprosjekt som bygging av ny innfartsveg til Tromsø – nye E8 – og ved ikke å ville innføre tiltak som ville kvalifisert Tromsø til støtte fra belønningsordningen, har infrastrukturutviklingen i byen stoppet opp.

Jeg har registrert at både representanter fra NHO, Næringsforeningen, UNN og Høyres egen samferdselspolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, har advart mot dette. Lengst har fylkesråden for samferdsel, Terje Olsen fra Høyre, gått, som har bedt Stortinget overkjøre Fremskrittspartiet og Høyres byråd i Tromsø for å sikre realisering av ny E8.

Den nye E8 utgjør hovedtransportåren inn til Nord-Norges største by. Med sitt vedtak har det borgerlige flertall i kommunestyret skjøvet dette prosjektet helt ut i det blå. Det er mange som deler de rød-grønne partienes frykt for at manglende forutsigbarhet og vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak for å bedre infrastrukturen, vil svekke Tromsøs posisjon som en motor i nord.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:52:57]: Aller først vil jeg forholde meg til videreføringen av de lokale avgiftene på drivstoff i den såkalte Tromsøpakke 3 og hvordan disse midlene er tenkt brukt i prosjektet. Som de fleste har fått med seg, ønsker ikke Fremskrittspartiet noen flere avgifter overfor bilistene, bilistene har mer enn nok av avgifter fra før.

Men det er litt underlig å se hva departementet legger til grunn: Departementet legger vekt på at ordningen med lokal drivstoffavgift ikke må oppfattes som en ny kommunal avgift for å løse ordinære oppgaver på hovedveinettet, og at tiltak som skal finansieres av drivstoffavgiften, må utgjøre en ekstraordinær satsing gjennom bygging av et hovedveinett i Tromsø. Men av de 92 mill. kr som er beregnet fra denne drivstoffavgiften på Stakkevollvegen, skal 46 mill. kr, eller halvparten, brukes til helt andre formål enn på hovedveinettet. 46 mill. kr fra bilistene er planlagt brukt til helt andre tiltak enn hovedvei, tiltak for gående, syklende og andre tiltak. Så skal vi ta departementets uttalelser på alvor, er det liten tvil om at dette ikke er noe annet enn en gjennomføring eller forlengelse av en ny avgift.

Proposisjonen inneholder også en forskuttering av E39 Høgkjølen–Harangen i Sør-Trøndelag. Fremskrittspartiet støtter denne forskutteringen, men mener at det er direkte galt og lite trafikksikkert at regjeringen tar til orde for en veibredde på 8,5 meter på en europavei. Ikke minst blir dette galt når vi vet at strekningen er ulykkesutsatt. Fremskrittspartiet prioriterer trafikksikkerhet og ønsker derfor å bygge veien med 12,5 meters bredde.

Paradokset er at samferdselsministeren gang på gang legger skylden på tidligere regjeringer for at de bygde underdimensjonerte veier, for så i denne sak – som i flere – å ta til orde for å underdimensjonere veibredden slik at det for framtiden ikke vil bli plass til et midtrekkverk på veien.

Det er alvorlig at vi har en regjering som ikke setter sikkerheten først. Midtrekkverk eliminerer ca. 80 pst. av front-mot-front-kollisjoner, de alvorligste ulykkene, med størst skader. Men regjeringen vil heller redusere utgiftene, og ønsker å fortsette med å bygge veier for fortiden og ikke for framtiden.

Hva angår videre utbygging av Bybanen i Bergen, som er omtalt i proposisjonen, ønsker ikke Fremskrittspartiet å anbefale en slik utbygging, eller låneopptak, før et slikt prosjekt eventuelt kan kobles opp til nye jernbanelinjer til Flesland og Åsane og knyttes opp til det nasjonale jernbanenettet. I en slik løsning ønsker Fremskrittspartiet å understreke viktigheten av en samordning mellom Jernbaneverket, NSB og Avinor. Flesland bør prioriteres som et nasjonalt modalt transportknutepunkt, der godshavn, jernbane, vei og flyplass blir koblet sammen. En slik løsning vil lette trafikksituasjonen, redusere utslippene vesentlig i og rundt Bergen og frigjøre store arealer fra trafikk i sentrumsområdene. Et slikt prosjekt krever statlig regulering, tilrettelegging og finansiering. Det er på denne måten man kan løse utfordringene Bergen har.

Proposisjonen omhandler også arbeidet opp mot at moderniseringen av dagens førerkort- og motorvognregister er forsinket. Fremskrittspartiet ønsker å understreke at nok en gang får Stortinget presentert at kostnadsrammene for innføring av datasystemer sprekker og er helt uten plan og styring. Prosjektet hadde en styringsramme på 250 mill. kr, nå er tallet 763 mill. kr – en foreløpig sprekk på over 300 pst. og en foreløpig forsinkelse på sju år. Er det mulig? Dette er uansvarlig, useriøst og en uforskammet måte å bruke skattebetalernes penger på. Jeg vil minne om at Fremskrittspartiet fremmer et forslag for å få på plass en IKT-havarikommisjon, og da ikke for å fordele skyld, men for at det offentlige kan lære av de feil som er blitt gjort.

Fremskrittspartiet vil ta opp Oslopakke 3 senere i behandlingen. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre og det forslaget vi står alene om.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [17:58:20]: Jeg synes saksordføreren har hatt en stødig hånd på denne saken – det er jo flere saker i én sak, som blir behandlet ganske raskt, og noen av dem er også ganske store.

Så må jeg si at i dag er det visst dagen for å undre seg over Fremskrittspartiet. Her får vi altså et innlegg, fra han som er talsmann for partiet, om løsninger i Bergen og Hordaland som ingen i Bergen og Hordaland har bedt om. Hvor er forankringen til det lokale og det regionale? De har i årevis kjempet seg fram til løsninger, funnet fram til finansiering og påtatt seg løft både over egne bøker og gjennom bompengeløsninger, og så skal man her fra denne talerstol bli fortalt at dere tenker helt feil, for vi tenker rett her inne. Det er ikke den måten Høyre driver samferdselspolitikk på. Jeg er veldig enig i at vi nå får dette vedtaket om utvidelse av lånerammen, slik at man kan holde oppe tempoet. Men jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan si litt mer om når denne bompengesøknaden blir ferdigbehandlet – det dreier seg tross alt bare om en dobling av avgiften. Så så veldig komplisert skulle det ikke være – slik at man kan fortsette arbeidet som man har forutsatt. Det innebærer at det må foreligge et vedtak før 1. januar 2012.

Når det gjelder Oslopakke 3 i denne saken, registrerer jeg store kostnader til utvikling av internsystemer. Jeg vet at jeg ikke har noe med det å gjøre, men likevel ser jeg at en rekke andre bompengeselskaper velger å konkurranseutsette driften av sine innkrevingsordninger og tjener store penger på det, som gjør at man kan bruke enda mer på vei. Fjellinjen velger å gjøre dette selv, og det kan tenkes at også Fjellinjen kunne ha nytte av å få konkurranseutsatt sin drift, bare så det er nevnt.

Når det gjelder E39 Høgkjølen–Harangen, er vi i grunnen akkurat der vi var i går da vi snakket om E16, og at vi bygger for smal vei – vi bygger for fortiden.

Høyre mener – som vi har uttrykt i vår trafikksikringsplan – at vi må senke terskelen for når vi skal bygge møtefri vei – midtdelerløsninger – og da må vi opp i 12,5 meters bredde for å få det til. Derfor har vi også et forslag om det i saken, som allerede er satt frem.

Jeg tror at vi kommer til å se at trafikken også her kommer til å øke mer enn prognosen tilsier, og at det ville være klokt allerede nå å foreta den utvidelsen.

Når det gjelder Tromsø-saken, som egentlig er sakens hovedsak, slik det er blitt fremstilt, støtter vi selvfølgelig ordningen som har vært der i mange år, og utvidelsen som nå skjer.

Representanten Bjørnflaten sier at vi i Tromsø har fått et nytt politisk regime, som ikke viderefører de vedtak som er gjort tidligere. Det er vi nødt til å ha respekt for at de har en annen holdning til, men det er riktig, som jeg har uttrykt, at de som kommer til Stortinget og ber om å få forsert sine prosjekter ved å være med og bidra i finansieringen, lykkes som regel. Alternativet er å vente til det er nok statlige midler på plass. Det er en riktig fremstilling.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:03:13]: Saksordføraren har på ein grei måte gjort greie for regjeringspartia sitt syn i denne saka, men eg har likevel lyst til å gå tilbake til gårsdagen, då me hadde klimadebatt i Stortinget – eg tenkjer med utgangspunkt i Framstegspartiet. Dei var sure fordi dei ikkje fekk vera med i det såkalla klimaforliket. Men sjå for dykk ein debatt i dag, som den me har i dag i denne saka, dersom Framstegspartiet ville vera med i klimaforliket, der ein skal ta veksten på kollektivtransporten og ikkje på privatbilismen. Det hadde vore spennande å vera med på. Som eg sa i går, er eg veldig glad for at Framstegspartiet slepp å vera med og ta klimaansvar, slik at dei kan kjøra på kol, som vanleg.

I går var det òg veldig mykje debatt om nettopp transport, og dei kollektive løysingane blei omtalte som framtidsretta – både når det gjaldt bybanar, meir satsing på tog og elbilar. Det kollektive, klimavenlege sporet var i det heile høgt på dagsordenen i går. Derfor er det litt rart at nokre byar ikkje er så gode på dette.

Når ein ser på Trondheim, som har ein avtale med staten, og som faktisk har redusert privatbiltrafikken sin med 10 pst. og auka kollektivtransporten sin betydeleg, er det rart at ikkje andre byar også tenkjer slik. Som me veit, er t.d. NHO positiv til restriktive tiltak innafor byområda, fordi dei veit at det fører til at dei tener meir pengar. Viss det ikkje er køar overalt der varene skal fram, betyr det at ting går raskare. Derfor er det litt urovekkjande at større byar i Noreg – Tromsø, Bergen, Oslo, som vi snakka om her – ikkje går det sporet hardt nok. Der er det nemleg mykje å henta for klimasaka, fordi me forureinar mindre, men òg for næringslivet, som tener meir. I tillegg blir miljøet og ikkje minst luftforureininga betre, noko som er eit problem i alle byar, spesielt på vinterstid.

Det er ikkje tvil om at Bybanen i Bergen har vore ein suksess. Han har Framstegspartiet motarbeidd heile vegen. Når eg les det som Framstegspartiet skriv i innstillinga om at Bybanen krev gategrunn, lurer eg på om det er Framstegspartiet sin politikk å riva Bybanen fordi han tek opp plass for parkeringsplassane, eller godtek ein den biten som er bygd, og vil ikkje byggja meir? Det er slik eg les det, men ein begynner å lura når det er gale at Bybanen i Bergen – som har vore ein suksess – tek opp så mykje plass. No ser eg at representanten Sortevik teiknar seg på talarlista, då reknar eg med at me får svar på det spørsmålet.

På Nord-Jæren, der eg held til, er det òg bybaneplanar, men dei skriv stadig vekk i avisene om kor sure dei er på bergensarane som har fått dette til, mens dei på Nord-Jæren og i Stavanger-regionen ikkje har klart dette enno. Det er i alle fall eit klart mål at Stavanger òg skal få til dette som Bergen-suksessen viser.

Det er slik at Tromsø har lagt om den politiske kursen noko. Eg veit ikkje korleis eg skal tolka Halleraker, men eg tolkar han litt dit at uansett kva for eit regime som finst lokalt i ein by, svarar det seg å samarbeida på dei premissane som t.d. eit klimaforlik legg opp til, og som ei påskjøningsordning legg opp til. For det er eit breitt politisk fleirtal som står bak, og viss ein kommune ikkje held seg til det breie politiske klimaforlikfleirtalet på Stortinget, er det klart at ein taper masse pengar.

Eg vil gjerne vera med og støtta dei signala som Halleraker gjev til Tromsø kommune om å spela på lag med myndigheitene. Då blir det meir og betre transportløysingar for Tromsø.

Når det gjeld Oslo, som Siri Hov Eggen vil koma tilbake til, seier me veldig tydeleg frå regjeringspartia si side at der gjeld òg klimaforliket. Der gjeld det at veksten må takast på kollektivtransporten. Me kan ikkje ha meir forureinande biltrafikk inn i byen. Så der reknar eg med at Oslo justerer kursen i forhold til det som gjeld klimaforliket, sånn at staten kan bidra med meir økonomiske midlar til Oslo, og alle større byar, slik som ein blei einig om i går i samband med klimaforliket.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:08:24]: (leiar for komiteen): Eg vil takke saksordføraren for ein god jobb. Kristeleg Folkeparti sluttar seg òg til regjeringa sitt framlegg i denne samleproposisjonen.

Eg vil kort kommentere tre saker. Den eine er Bergensprogrammet. Det er jo veldig bra at det no skjer ei utvikling for Bybanen. Det er altså tredje etappe ein no er klar til å gå i gang med. I ein merknad frå Høgre ligg det òg at me treng ein ny bompengesøknad. Eg har lyst til seie at eg sluttar meg til det substansielle frå Høgre si side, det utolmodet over å få det på plass. Kristeleg Folkeparti har likevel valt ikkje å slutte seg til den merknaden. Det er fordi Bergen bystyre har brukt relativt lang tid i behandlinga, og saka har heller ikkje vore så lenge i departementet enno. Men eg deler Høgre sitt utolmod i saka. Ein statsråd som har behandla verdas lengste tunell så hurtig, vil òg heilt sikkert kunne behandle denne saka hurtig og på ein god måte.

Så er det Tromsø-perspektivet. Der er me jo einige om at drivstoffavgifta skal vidareførast. Eg deler òg eit utolmod om at Tromsø skal vere meir villig til å bruke restriktive tiltak, men eg meiner at det skal kome frå det lokale initiativet. Det gjeld alle bompengesøknader som vi behandlar her. Men det er òg viktig at det er kommunen sjølv og byen sjølv som får lov til å velje kva restriktive tiltak ein vil ha.

Den tredje saka eg til slutt har lyst til å kommentere, er Oslopakke 3, der me no har fått ei einigheit. Det synest eg er veldig bra. Men det er eit paradoks at med den einigheita veit me òg at om me lukkast med det som er målet bak Oslopakke 3, å få færre til å køyre bil og fleire til å køyre kollektivt, om me lukkast med det, forsvinn òg finansieringsgrunnlaget for Oslopakke 3. Det meiner eg er ei felles utfordring, ikkje minst for det store fleirtalet i denne saka, som ser på bompengar som eit nødvendig vonde som me er med på å akseptere. Eg meiner at når me skal behandle Nasjonal transportplan om eitt års tid, er det ei utfordring me er nøydde til å sjå på, at me eigentleg har ein systemsvikt i at om me lukkast med å få fleire frå bil og over på kollektivtransport, så forsvinn òg finansieringsgrunnlaget.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:11:24]: Lat meg aller fyrst kommentera dei tre sakene som gjeld byområda våre. Det fyrste er revidering av Oslopakke 3. Eg er glad for at komiteen ikkje har merknader til orienteringa om at bompengeselskapet Fjellinjen AS har teke opp eit driftsrelatert lån på om lag 900 mill. kr utover dei 1,6 mrd. kr som Stortinget tidlegare har gjeve tilslutning til. Eg vil be Statens vegvesen om å sørgja for betre rutinar ved behandling av slike saker.

Så er revisjonen av Oslopakke 3 ei sak som eg vil koma tilbake til Stortinget med, fyrst i budsjettframlegget i haust og deretter i samband med Nasjonal transportplan neste vår. Oslo og Akershus møter store utfordringar på bakgrunn av sterk befolkningsvekst. Som Stortinget no har vorte einig om i klimaforliket, skal veksten i persontransporten takast med kollektivtransport, sykkel og gange. Til liks med komiteen legg òg eg til grunn at det må vera eit mål for hovudstadsområdet, Oslopakke 3, at ein ventar at trafikkveksten finn si løysing gjennom å satsa på miljøvennlege transportformer.

Når det gjeld Bergensprogrammet, har eg følgjande å seia: For å sikra ei kontinuerleg utbygging av Bybanen har Hordaland fylkeskommune søkt om løyve til å nytta 55 mill. kr i bompengar til tredje etappe av Bybanen i 2012. Eg tilrår det for å sikra nødvendig framdrift i førebuingane til anleggsstart for tredje etappe av Bybanen.

Så er bompengeproposisjonen for Bergensprogrammet etterlyst her. Til det er det å svara at eg har ikkje til hensikt å la han liggja lenge i departementet; han er enno ikkje komen dit. Difor er mitt svar at han skal leggjast fram når tilstrekkelege avklaringar ligg føre.

Når det gjeld Tromsø og spørsmålet om forlenging av drivstoffavgifta der, er det store behov for investeringar i transportsystemet i Tromsø, både på riksvegane, for kollektivtransporten og for gåande og syklande. Byen har betydeleg befolkningsvekst og spelar ei viktig rolle for utviklinga i nord. Viss ein ikkje lukkast med å etablera gode samferdselsløysingar, vil ein kunna stå i fare for at veksten skjer utanfor landsdelen.

Det er tverrpolitisk einigheit om å vidareføra avgifta i Tromsø kommunestyre. Det er bra at både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune ynskjer sterkare satsing på kollektivtrafikk, på trafikktryggleik og tiltak for gåande og syklande. Ei slik innretning er òg i tråd med regjeringa si klimamelding. Men det er òg verdt å merka seg at utvidinga av drivstoffavgifta gjev relativt små inntekter i forhold til det totale behovet for vidare utvikling av transportsystemet i Tromsø. Eg må ta til etterretning at Tromsø kommune og Troms fylkeskommune så langt ikkje har ynskt eit slikt omfang av trafikantbetaling som er vanleg i andre byområde. Dei planlagde aktivitetane dei neste fira åra er difor låge.

Så er det bra – og eg er fornøgd med – at Stortinget gjev støtte til forslaget om vidareføring av ordninga. Det er i alle fall eit bidrag til at nødvendige tiltak kjem i gang.

Det er stor glede lokalt knytt til forskottering av Harangen–Høgkjølen. To fylkeskommunar har teke initiativ til forskottering, og eg er hjartans einig i det. Det betyr anleggsstart i september 2012, og heile prosjektet kan planleggjast opna for trafikk i 2015.

Til slutt ein omtale av Autosys. Då må eg dei siste sekunda mine seia at Stortinget skal vita at Samferdselsdepartementet følgjer den saka nøye og vil koma tilbake med omtale av Autosys i budsjettet for 2013.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [18:16:45]: Vi får nå noen saker som tilsynelatende ser ut til å være bare en liten orientering, eller en samleproposisjon.

Men Autosys, der kostnadsoverslaget nå har gått fra 250 mill. kr til over 760 mill. kr, har enorme overskridelser. Det begynner å nærme seg tendenser i Forsvaret, der vi har sett store overskridelser. Ikke nok med det: Vi opplever store overskridelser i prosjektene i Oslopakke 3, fra 53 mrd. kr, som er den opprinnelige Oslopakke 3, til 99 mrd. kr i det siste overslaget.

Hva gjør statsråden for å ha kontroll med det man holder på med, hvordan sikrer man seg mot bare å komme ut med noen tilfeldige tall, hvilke konsekvenser får det for dem som holder på med dette – og i tillegg – hvordan får man lov til å låne 900 mill. kr som man egentlig ikke har rett til å låne? Det er egentlig tre ganske alvorlige forhold som ligger i denne samleproposisjonen, som ser ut til å være en enkel sak å få igjennom i Stortinget.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:17:50]: Det er ikkje mi meining å gøyma saker gjennom å omtala dei som andre saker. Det er tvert imot vanleg praksis i transportkomiteen at det blir ei oppsamling av saker rundt mai månad. Nokre er så store at dei kjem som eigne saker.

Lat meg for det fyrste svara når det gjeld dei 900 mill. kr og låneopptaket i Fjellinjen AS. Der har Statens vegvesen fått beskjed om å få på plass betre rutinar. Når det gjeld Oslopakke 3, kjem vi tilbake til den saka både i budsjettet og i NTP. Så må eg seia nokre ord om Autosys, for eg er heilt einig med Hoksrud. Det er ein alarmerande kostnadsauke. Det handlar om å modernisera dagens førarkort- og motorvognregister. Det dreier seg om ni månader forseinking på grunn av funksjonelt omfang og teknisk kompleksitet. Med Framstegspartiet si tru på kvalitetssikring bør det trøysta at både Statens vegvesen og departementet har knytt til seg eksterne kvalitetssikrarar på dette feltet.

Øyvind Halleraker (H) [18:19:14]: Mitt spørsmål går på Bergensprogrammet. Lånerammeutvidelsen er vel og bra, men det er også viktig at man nå får den framdriften i planleggingen av hele pakken som man ønsker. Det er avhengig av at finansieringsrammen rundt prosjektet blir klarert. Det skjer gjennom bompengesøknaden.

Så hører jeg at statsråden sier at den ikke har kommet til henne. Det er dessverre riktig. Den ligger hos en av hennes underetater. Jeg har også hørt en litt annen historie fra sentrale veifolk. Så dette er en god dag for statsråden og også for oss andre som er for at vi bygger veier i dette landet. Jeg har lyst til å be statsråden om å etterlyse denne saken og kanskje få satt litt skikkelig «Kleppa-fart» i den, selv om det er Hordaland det er snakk om.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:20:19]: Med referanse til tidlegare sak må eg få minna om at ein KS2-rapport var ferdig før jul. Så er eg glad for at Stortinget tok den saka så fort vidare. Den gleda deler vi.

Når det gjeld denne saka om Bergensprogrammet, har eg allereie etterlyst ho. Det er fordi eg veit at det er utolmod når det gjeld å følgja opp programmet. Det er både i Bergen og i andre kommunar i regionen store utfordringar med å koma vidare. Så eg må ta opp att det eg sa – det er jo slik vi seier det – at Samferdselsdepartementet vil koma tilbake til utvidinga av Bergensprogrammet når tilstrekkelege avklaringar ligg føre.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:21:22]: Eg vil takke statsråden for svaret ho gav om Bergensprogrammet både i innlegget sitt og i replikken no. Eg opplever utolmod etter å få bompengesøknaden på plass. Det var også det statsråden sa.

Det eg vil utfordre på, er klimaforliket, der me no har blitt einige om at staten i større grad skal bidra til dei store bypakkene. Det synest eg er veldig bra, for det finst så store utfordringar på kollektivsida at det er heilt nødvendig med ein større statleg del. No er det altså tydeleg at det blir ei eiga ordning for dette. Eg tenkjer på Oslopakke 3, der f.eks. Fornebubanen med omsyn til tid ligg heilt fram i 2018. Så spørsmålet mitt er veldig enkelt: Når klimaforliket no er på plass, kan statsråden sikre at me når NTP blir lagd fram neste år, har ei god ordning på plass?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:22:27]: Frå regjeringa si side var det ei bestilling til etatane med omsyn til det forslaget som dei skulle utarbeida og koma med forslag til korleis staten kunne delta med større medfinansiering enn i dag. Det har dei gjort. Så har Stortinget – eit breitt fleirtal – gledeleg nok stadfesta dette i klimaforliket, både at staten skal ta ein større del, og òg det forslaget som ligg, at det er kollektivtransport, gange og sykkel som her må ta veksten i dei største byområda.

Vi arbeider med å ha ei ordning klar i NTP, og eg har i dag hatt møte med KS sitt storbynettverk for òg å høyra korleis dei største byområda sjølve ser på kva som bør prioriterast.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Hov Eggen (A) [18:23:49]: Sommeren 2006 inngikk et bredt spekter av politiske partier det nå omtalte Oslopakke 3-forliket. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet i Akershus og Rødt i Oslo, fant sammen for å løse regionens utfordringer med hensyn til vei-/kollektivtrafikk.

Styrken i politiske forlik er at de tåler en politisk storm og et valgskifte eller to. De opphever skillelinjer og ansvarliggjør de partier som går inn i forliket.

De nærmeste årene er det en formidabel befolkningsvekst i Oslo og Akershus. Til det trengs det robuste transportsystemer og gode kollektivløsninger. Det siste er vesentlig, fordi regionen trenger bilbegrensende tiltak, og – som flertallsmerknaden påpeker – veksten må tas kollektivt. Så er det sånn i dag at en av fire kroner allerede går fra bompenger til drift av kollektivtrafikk.

For noen uker siden ble en ny, revidert Oslopakke 3 presentert av dem som hadde forhandlet. Et forlik kan videreføres, om enn med noe avskalling. I 2006 satte Fremskrittspartiet i Oslo seg til forhandlingsbordet og fant en løsning. De la bort kjepphestene og bidro ganske aktivt til at Oslopakke 3-forliket kunne lanseres. I 2012 var kjepphestene funnet fram, og vi kan dermed så langt registrere at Fremskrittspartiet har meldt sin avgang fra hele Oslopakke 3-forliket. Det føyer seg jo godt inn i rekken av bompengemotstanden de framviser ganske sterkt i denne salen. Derfor er jeg nødt til å si, særlig til Høyre, at uten Arbeiderpartiet ville det altså ikke blitt noen Oslopakke 3, og det krever at Arbeiderpartiet og Høyre også må finne sammen i store saker for å skape framtidsrettede og gode, langsiktige løsninger.

I går vedtok vi klimaforliket. I morgen skal Oslo bystyre behandle Oslopakke 3. Neste mandag skal fylkestinget i Akershus behandle Oslopakke 3, og til høsten skal Stortinget ta dette videre i budsjettet.

På pressekonferansen for den reviderte pakken ble det sagt at Oslopakke 3 løser ikke alt, men den er helt avgjørende for regionen. Om dette er et riktig skritt i retning av et mer klimavennlig hovedstadsområde, gjenstår å se. Forventningene i salen er store.

Så må jeg helt til slutt få si til partiet Høyre og representanten Halleraker at det er besnærende at Høyre nok en gang løfter inn konkurranseutsetting av bompengeselskapet Fjellinjen. Da anbefaler jeg representanten Halleraker og Høyre å ringe sine partikollegaer som styrer i Oslo og Akershus, og si akkurat dette. De har styrt i denne jobben ganske lenge. Det har ikke vært noe stort tema, så jeg anbefaler Høyre å ta det opp. Jeg registrerer at regionen ikke ønsker dette – heller ikke Høyre i Oslo og Akershus ønsker å konkurranseutsette dette selskapet.

Arne Sortevik (FrP) [18:26:45]: Blant mange saker i proposisjonen er også en omtale av Bergensprogrammet.

To ting om det – først til representanten Langeland: Trikken er delvis og tidvis full. Det er folk og passasjerer som ikke lenger har buss. Det er ingen påviselig økning i kollektivtrafikken. Systemet er lagt om. Det er mange omstigninger. De som reiste direkte før, reiser nå med omstigning, og kollektivandelen telles nå basert på antall omstigninger.

Hvis det hadde vært parlamentarisk å si det, ville jeg kalt det for politisk bløff. Men det er altså ingen veldokumenterte regnestykker på at kollektivandelen faktisk har økt i Bergen med trikken.

Men det som dessverre har forsvunnet ut – og det er nok delvis på grunn av forvaltningsreformen – er siste del av det andre hovedprosjektet, altså ikke Bybanen, men det andre hovedprosjektet, som er en viktig ringveiforbindelse i storbyen Bergen. Det at vi skal få velfungerende transportsystemer i de største byene, er avhengig av at de har gode veiforbindelser, og – ikke minst – gode ringveiforbindelser.

Nå er vi i gang med å bygge andre delen av den viktige ringveien, Ringvei Vest. Der ligger vi godt an. Der ligger man foran skjemaet, man har brukt mindre penger, man regner faktisk med å gjøre dette 200 mill. kr billigere enn antatt. Men det mangler altså 830 mill. kr til å finansiere tredje byggetrinn for at hele ringveien skal få virkning. Det er jo viktig at man bygger prosjektet helt ferdig. Først da får man god miljøvirkning – med adresse til flere foregående talere. Da er det viktig at staten tar ansvar. Vi har i vår merknad om utvidet lån til Bybanen nettopp pekt på det, at i storbyene må faktisk staten i langt større og sterkere grad ta ansvar for planlegging, koordinering og ikke minst finansiering, også når det gjelder å bygge ferdig gode, miljørettede veitiltak som Ringvei Vest nå er.

Nå ser det altså ut som den tredje prosjektdelen blir skutt ut i tid. Da dette prosjektet ble påbegynt, var Ringvei Vest en riksvei. Nå er det et fylkesveiprosjekt. Da er det dessverre fare for at det seiler sin egen sjø en stund, fordi det ikke er økonomi i fylkeskommunen til å ferdiggjøre det løftet. Så oppfordringen fra Fremskrittspartiet er at staten tar større ansvar, og sørger for at Ringvei Vest blir ferdigstilt og får ferdig finansiering.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [18:29:47]: Jeg synes det er bra at statsråden og Statens vegvesen nå tar tak i problemene med Autosys, fordi det er kjempeviktig å få et ordentlig system på plass. Det er mange som bruker det, og det er viktig at opplysningene her faktisk er riktige. Jeg synes allikevel det er spesielt at man også klarer å få overskridelser som gjør at kostnadene blir over tre ganger så store. Det er ganske mye – og det kommer bare som en liten del av en totalitet i en samleproposisjon. Det er store overskridelser det er snakk om.

Så har jeg lyst til å komme tilbake til Oslopakke 3. Det er ganske interessant det som ligger her, og jeg synes at det er interessant at man nå sannsynligvis er i ferd med å inngå et forlik som sier at 60 pst. av inntektene fra bilistene skal gå til kollektivtransport. Det høres bra ut. Jeg hørte det fra talerstolen her i går i forbindelse med klimaforliket, og jeg hører det i dag, hvor fantastisk viktig det er at folk skal begynne å reise kollektivt: Ja, tenk hvis folk hadde gjort det. Tenk hvis alle som kjører bil inn til denne byen hadde sluttet med det – i morgen – og begynt å reise kollektivt. For det første ville det i det hele tatt ikke vært plass på det kollektivtilbudet man har. For det andre ville alt stoppe helt opp – fordi bilistene skal stå for 60 pst., eller nå 50 pst., av finansieringen av kollektivtilbudet i denne byen.

Under og etter finanskrisen så man faktisk det som virkelig klarte å redusere biltrafikken – det var finanskrisen. Da gikk passeringene gjennom bomstasjonene i Oslo ned med 5 pst. Det er vel ingenting annet som noen gang har klart å redusere bompasseringene så mye.

Da synes jeg det er litt spesielt at det nå bare enkelt og greit kommer fram at man har latt Fjellinjen fått lov til å låne 900 mill. kr utover de rammene som er satt i denne sal. Det ser ikke ut til at det har medført veldig mye annet enn at man har sagt til Statens vegvesen at de nå må ordne opp i dette. Det er ganske alvorlig, det er mye penger. Hvis man da sier at det kanskje er 3–4 pst. rente, blir det 4 mill. kr per 100 mill. kr – hvis det er 4 pst. rente. Det betyr at et sted mellom 35 og 36 mill. kr hvert år går ut i renteutgifter på et lån som man egentlig ikke hadde lov til å ta opp. Jeg synes det er utrolig spesielt, og jeg synes det er utrolig alvorlig at det bare kommer som en liten del av en samleproposisjon.

Men jeg skjønner at det er en grei måte å få alt sammen inn i en smørje, og så får man behandlet det som en sak i stedet for å ta det på alvor, som man burde gjøre. Som sagt er det kjempealvorlig.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:33:07]: Når jeg hører representanten Langeland snakke om klima og Fremskrittspartiet, priser jeg meg lykkelig for at han ikke praktiserer det som han er utdannet til, nemlig lærer, for han ville lært sine elever vrangforestillinger – ikke fakta.

La meg ta noen av punktene som «lærar» Langeland prøver å lære andre.

Han hevder at Fremskrittspartiet valgte å stå utenfor klimaforliket. Det vet alle utmerket godt er feil. Det var SV som ikke ville at Fremskrittspartiet skulle være med på å forbedre klimaforliket – slik at vi kunne ha fått en politikk som spilte på lag med næringslivet og husholdningene.

I stedet ser vi resultatet av det som er SV og de rød-grønnes politikk i den innstillingen som behandles nå, nemlig en massiv satsing på mer avgifter, mer forbud og mer restriksjoner – fordi man ønsker at folk skal kjøre mindre bil og mer kollektivt.

Fremskrittspartiet ønsker å få en bedre fungerende infrastruktur, bedre fungerende veisystemer, færre køer og gjerne at folk reiser mer kollektivt. Men vår tilnærming er altså ikke forbud, restriksjoner og avgifter. Det er å stimulere folk til positivt å ønske å reise kollektivt, for de ser at hverdagen blir enklere, de ser at de gjerne kan jobbe mens de sitter på tog og buss i stedet for å måtte følge med på veien framfor seg. Men vi ønsker at de skal velge dette fordi de selv vil.

Derfor har Fremskrittspartiet lagt fram i denne sal positive virkemidler som vil oppnå de samme resultatene, sannsynligvis bedre resultater. Fremskrittspartiet foreslo at arbeidsgiveren kunne betale kollektivkort til sine ansatte, og at det skulle være skattefritt for dem. Regjeringen har selv anslått at det ville flytte 175 000 bilister fra bil til buss og tog. Det ville gitt et formidabelt resultat. Men det sier regjeringspartiene nei til – sannsynligvis fordi det virker, og fordi det samtidig ville redusere skatteinntektene litt.

Så snakker Langeland om at dette var viktig å få til, fordi vi skal ha bilene vekk fra bysentrum. Vi skal ikke ha mer biler, folk skal kjøre buss. Da er det verdt å minne om at klimaforliket som disse partiene har vært med på, faktisk vil stimulere til økt biltrafikk i byene. 50 000 elbiler skal få lov til å være fullstendig avgiftsfrie, ha gratis parkering og gratis passering i bomringene. Alt skal være gratis hvis du bare kjører elbil. Hvor mange elbilbilister tror en vil sette bilen fra seg og kjøre buss til byen? Ingen. Hvem kjøper elbil i Norge? Det er folk som bor rundt de store byene, og som ikke skal pendle langt, men som skal pendle på trafikkerte veier og vil slippe alle de kostnadene. Så her er det en manglende sammenheng mellom det SV sier de har gjort, og det de faktisk har gjort. Det er gjerne litt trist å knuse illusjonen, men lærere og stortingsrepresentanter trenger å forholde seg til virkeligheten, og ikke lage sin egen drømmeverden.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:36:18]: Som lærar veit eg ikkje om eg skal setja Ketil Solvik-Olsen i skammekroken, for det er eigentleg der han høyrer heime. Men me brukar ikkje slike verkemiddel lenger.

Det er berre interessant å høyra at Framstegspartiet, som det einaste partiet som ikkje er med i klimaforliket, har den aller beste klimapolitikken og har eigentleg forstått alt som komande regjeringspartnar Høgre ikkje har forstått. Ved å definera ut Langeland og SV definerer han også ut Høgre. Høgre er jo med på dette gode, glimrande klimaforliket som Framstegspartiet ikkje er med på, der dei fremma 30 forslag i går, som dei stemde ned.

Eg må seia at det hadde vore veldig spennande å ha med Framstegspartiet i eit forlik, og det har dei debattane som me har hatt i praktisk politikk etter klimaforliket, vist. Det er jo ikkje Ketil Solvik-Olsen sin profil som kjem fram, men den gamle, gode framstegspartiprofilen, som alle kjenner – ned med skattar og avgifter, alle skal få sin veg, alle skal ha sin bil, alle skal få alt, alle skal få skattelette! Det er jo dei som profilerer partiet no, etter at dei ikkje blei med i klimaforliket. Så dette er liksom ein analyse av situasjonen frå ein lærar sin ståstad, sjølv om det er 15 år sidan eg var lærar. Kvaliteten på mi lærargjerning er vel blitt dårlegare med åra, vil eg tru, så det er kanskje derfor Ketil hengjer seg opp i dette.

Ein del av dei løysingane som klimakameratane har – og då snakkar eg òg om kameratane mine i Høgre – er noko som næringslivet ønskjer seg, og då snakkar eg om f.eks. vegprising og rushtidsavgift, som verkar i Stockholm, og som vil verka i norske byar, og som næringslivet vil ha. Kvifor vil dei det? Er det først og fremst på grunn av klima? Nei, det er fordi det fører til at næringslivet tener meir pengar. Men dette er avgjort ikkje Framstegspartiet oppteke av. Dei er mest opptekne av at alle skal få kjøra inn i bysentrum med sin bil – det er liksom hovudprofilen. Det meiner eg er dumt, for dei meiner jo det er viktig at næringslivet tener pengar, at me gjer noko for klimaet, og at me gjer noko for astmatikarar og folk som får problem på grunn av lokal forureining.

Heilt til slutt: Når det gjeld elbil, er eg veldig glad for at det er eit breitt fleirtal som sørgjer for at det blir satsa på at Noreg er best i verda på elbil. Det er opplagt at viss me får elbiltrafikk, må ein på sikt avgrensa det. Men fram til det stadiet er det klart at me vil mykje heller ha elbilar inne i Oslo, i Stavanger og i norske byar enn sterkt forureinande dieselbilar.

Presidenten: Presidenten går ut fra at den omtalte Ketil er representanten Solvik-Olsen. Det hadde vært en fordel om han ble omtalt som det.

Representanten Solvik-Olsen skal for øvrig nå få ordet til innlegg. Vær så god, Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:39:43]: Takk, president. Vi er veldig dus på Rogalandsbenken, selv om vi også er veldig uenige.

Langeland innrømte jo her at vi burde styrke posten for etterutdanning for lærere. Behovet er til stede, og nå begynner det å bli det også for dem som ikke praktiserer det, rett og slett fordi de ikke har en talerstol som andre lytter til.

Men la meg igjen minne om at klimaforliket var et spill fra regjeringen. Fremskrittspartiet ønsket å delta. Vi forhandlet faktisk som samlet blokk på borgerlig side, så kranglene tok vi internt i de borgerlige partiene – ikke når vi møtte de rød-grønne. Da forhandlet vi som samlet blokk. Dette er til og med blitt bekreftet fra Venstre, som i utgangspunktet ikke er veldig enig i alt som Fremskrittspartiet står for i klima, og vice versa. Dessverre ble det litt for tungt for Langeland og kameratene hans å se at Fremskrittspartiet ville ført en klimapolitikk der man fikk kuttet utslipp, men der man også var mer næringsvennlig og forbrukervennlig enn det SV har opplevd at de klarer å være. Derfor ble vi kastet ut. Så enkelt var det. Det har altså ingenting med politikkens innhold, men med politikkens spill å gjøre, og dessverre er spill viktigere enn innhold når en diskuterer klima med SV.

Men det betyr jo ikke at Fremskrittspartiets synspunkter ikke var relevante, for mange av punktene i klimaforliket var faktisk fremskrittspartipolitikk. Vi ser at en del av de tingene som vi skryter av, f.eks. innen teknologiutvikling, var det Fremskrittspartiet som spilte inn på borgerlig side – ikke de andre partiene og særdeles ikke SV.

Jeg minner om at da NHO lagde sin velgerguide før 2009-valget, vurderte de partiene bl.a. på samferdsel og på klima. Fremskrittspartiet var det partiet som fikk høyest score på klima. Det var ikke SV. For Fremskrittspartiet har forstått hvordan næringslivet fungerer. Vi har faktisk hatt folk som jobber i privat næringsliv – og ikke bare har utdannet seg som lærere – og det gjør at vi faktisk ser viktigheten av å kunne tjene penger på det en driver med. Dette har NHO forstått, og derfor gir de oss en god score, og vi fikk god score på samferdsel. Så vi scoret bra på begge områder. Derfor tror jeg vi heller skal høre på NHO enn på representanten Langeland når en diskuterer dette.

Det er riktig at næringslivet vil tjene mer penger hvis det er mindre kø på veiene, og nettopp derfor foreslo Fremskrittspartiet å bygge bedre veier. Men nettopp derfor foreslo Fremskrittspartiet også å styrke kollektivtrafikken – ikke gjennom å prøve å forby privatbilisme i byene, men gjennom å gjøre det mer interessant å kjøre buss og tog. Det gjorde vi bl.a. ved å fremme forslag om at kollektivkort skulle være skattefritt hvis det var betalt av arbeidsgiver. Det som undrer meg, er at alle de andre partiene i Stortinget har stemt imot dette – til tross for at alle de andre partiene i Stortinget sågar har det programfestet, eller de lovte det i valgkampen i 2009.

Dette er nok et eksempel der en gir inntrykk av å være veldig offensiv innen infrastruktur og kollektivpolitikk, men når en faktisk skal gjøre ting på Stortinget, er det kun moro hvis en kan skattlegge eller avgiftsbelegge en av bilistene.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får i denne omgang ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt – og det er inntil 1 minutt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:43:02]: Lat meg starta med det som Ketil Solvik-Olsen avslutta med, nemleg dette med kollektivkort. Her er eg heilt einig med Framstegspartiet, og dette har SV fremma mange gonger, men me har ikkje klart å få fleirtal for det.

Me har òg jobba med noko som Framstegspartiet sikkert ikkje er like begeistra for – det at ein faktisk kan kjøra til jobb og ha gratis parkeringsplass, men at ein ikkje får lov til å få eit gratis kollektivkort og samtidig ikkje få problem på skatten. Så dette forslaget jobbar eg framleis med, Ketil Solvik-Olsen, og det kan vera at eg på eit eller anna tidspunkt får dette til i forhold til Finansdepartementet og andre som førebels ikkje har ønskt seg dette.

Heilt til slutt, når det gjeld biltrafikk: Å berre byggja vegar har ein også prøvd i favorittlandet til Ketil Solvik-Olsen, i USA. Det hjelper ikkje – du må til med kollektive tiltak.

Tor-Arne Strøm (A) [18:44:27]: Jeg har ikke tenkt å forlenge dette så veldig mye. Jeg skal være veldig kort, selv om jeg har tre minutter.

Det er én ting som forundrer meg. I går var jeg selv med på klimadebatten her i Stortinget, og ut fra det som Fremskrittspartiet viste ved sin topp Per-Willy Amundsen i den debatten, er jeg nesten glad for at man – nær sagt – ikke kom til bordet.

Men det som forundrer meg en del, er at representanten Ketil Solvik-Olsen nå har sutret i to døgn over at han ikke har vært med rundt bordet. Da hadde det vært veldig interessant å få høre om hvorfor han i all verden angriper regjeringspartiene for at han ikke kom med rundt bordet? Hvorfor angriper han ikke sine partnere i opposisjonen for at han ikke kom inntil det bordet? Det har han ikke svart på til dags dato. Og jeg synes faktisk at han nå snart må hoppe ut av sekken – hadde jeg nær sagt – og forklare Stortinget hvorfor han ikke kom med i det gode selskapet, og ikke skylde på regjeringspartiene.

Presidenten: Begrepet «sutre» er neppe innenfor parlamentarisk alminnelig språkbruk, og presidenten ber om at det ikke benyttes for å karakterisere andre representanter.

Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:45:56]: Dette synes jeg var en helt snodig kommentar fra representanten Strøm, for Fremskrittspartiet har hele veien sagt at vi er skuffet over at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre aksepterte spillet som SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet la opp til. Men jeg har forståelse for at Høyre vurderte det sånn at hvis de hadde latt være å sette seg ved forhandlingsbordet på Arbeiderpartiets kommando, ville de også fått kjeft for ikke å ville forhandle videre.

Det betyr dessverre bare at spillet vant. Arbeiderpartiet regisserte dette. Men det som er det fine, er at vi på borgerlig side så konturene av et kjempegodt samarbeid, der en hadde en total klimapakke som var mer næringsvennlig, mer forbrukervennlig og hadde større kutt enn det regjeringen la opp til i sin klimamelding og fikk til i forliket. Dette vitner om at i 2013 skal vi få til en bedre politikk enn det regjeringen har. Regjeringen har vist at det beste de kan, er å drive spill og ikke politikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.