Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [15:45:20]: (ordførar for saka): Stortinget vert i dag invitert til å samtykkja i løyve til å ta opp lån og krevja inn bompengar til delvis bompengefinansiering av rv. 13, Ryfylkesambandet, også kalla Ryfast. Samtidig vert det lagt fram styrings- og kostnadsramme for prosjektet E39 Eiganestunnelen.

Saman med Eiganestunnelen vil Ryfast gje ferjefritt vegsamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke. Det inneber at ferjesambanda Stavanger–Tau og Lauvik–Oanes vert lagde ned når Ryfast opnar.

Ryfast omfattar i hovudsak to undersjøiske dobbeltløpa tunnelar: tunnelen mellom E39 i Stavanger og Hundvåg, Hundvågtunellen, på 5,7 km, og tunnelen mellom Hundvåg og Solbakk i Strand kommune, Solbakktunnelen, som er 14,3 km lang.

Styringsramme for prosjektet er 5 220 mill. kr, og kostnadsramme er 5 950 mill. kr. Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune har fatta garantivedtak for eit maksimalt bompengelån på til saman 6 mrd. kr i 30 år, fordelt med 70 pst. på fylkeskommunen og 30 pst. på kommunen.

Finansieringsplanen for Ryfast omfattar bompengar og lokale tilskot frå fylkeskommunen, kommunar og lokalt næringsliv. Det er også verdt å merka seg at det ikkje ligg an til statleg medfinansiering.

Det har ikkje lukkast meg som saksordførar å få full semje i denne saka, sjølv om stemninga i komiteen har vore både god og konstruktiv. Komiteen har gjennom si handsaming enda opp med delt tilråding, der det store fleirtalet, Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, tilrår at Ryfast vert bygd som foreslått i Prop. 109 S, medan Framstegspartiet «anbefaler ikke at rv. 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) bygges som foreslått i Prop. 109 S (2011–2012)». Dei tilrår at det vert starta ny KVU-prosess. Eg reknar med at Framstegspartiet i debatten vil gjera nærare greie for sitt forslag.

Det før omtalte store fleirtalet står òg saman om mesteparten av komitémerknadene, men Høgre og Kristeleg Folkeparti har nokre tilleggsmerknader, som eg òg reknar med at dei vil gjera nærare greie for sjølve.

Den eksterne kvalitetssikringa, KS2, har lagt fram ein eigen trafikkanalyse som gjev vesentleg lågare bompengeinntekter enn det ein finn i Statens vegvesen sin analyse, som har kome fram etter at det dei siste åra er føreteke i alt tolv utgreiingar kring trafikkgrunnlag og bompengepotensial. Fleirtalet syner til at det her er lagt til grunn noko ulike føresetnader, og at resultata difor ikkje lèt seg samanlikna direkte.

Fleirtalet meiner òg at prosjektet har tilstrekkeleg lokalpolitisk oppslutning. Rogaland fylkeskommune og alle dei involverte kommunane, bortsett frå Forsand, har slutta seg til Ryfast og finansieringsopplegget.

Fleirtalet peikar i sine merknader spesielt på at dei nedlagde ferjesambanda må erstattast med eit godt busstilbod, og at Bybrua i Stavanger vert reservert for kollektivtrafikk dersom det syner seg at trafikklekkasjen frå Hundvågtunnelen til Bybrua vert for stor. Vidare meiner fleirtalet at takstane i Solbakktunnelen må reduserast dersom økonomien i prosjektet vert betre enn føresett.

Ryfast har vore ei spennande sak å vera saksordførar for. Det har hagla med e-postar og synspunkt også gjennom alle slags andre kanalar. Eg har vore på synfaring på sjølve prosjektet og fått møta engasjerte folk både i Stavanger og i Ryfylke.

Så vidt eg kjenner til, er det ein meir enn 30 år lang debatt om ferjefrie løysingar mellom Nord-Jæren og Ryfylke som skal få sitt endelege vedtak her i dag.

Ryfast er eit gedigent dobbeltløpa veg- og tunnelprosjekt. Men Ryfast er likevel, slik eg ser det, først og fremst eit gedigent regionutviklingsprosjekt for Ryfylke og Jæren og eit sårt etterlengta byutviklingsprosjekt for Stavanger.

Ryfylke og Nord- Jæren ligg midt i hjarta av ein av dei sterkaste verdiskapingsregionane våre. Her har me olje- og gassklynger i verdstoppen, eit sterkt maritimt miljø og ei veksande marin næring. Denne regionen har den kraftigaste folkeveksten i landet. Det må då vera ei oppgåve for oss, for Stortinget, å gjera det me kan for å leggja til rette for at Stavanger og regionen også i åra framover kan ha ein positiv vekst, utan å kvelast. Vårt bidrag i dag må difor vera at Stortinget røystar for Prop. 109 S.

Arne Sortevik (FrP) [15:50:36]: Norge trenger modernisering av veinettet; vi trenger et mer effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett.

Gode prosjekter står i kø over hele landet. Nasjonal transportplan er jo ikke noe annet enn en venteliste for gode samferdselsprosjekt, spesielt veiprosjekt.

Åpenbar regional effekt blir ofte også god nasjonal effekt. Fastlandssamband mellom Stavanger/Sandnes-området og Ryfylke er åpenbart et prosjekt med god regional virkning.

Mange regionale prosjekt kommer fra regionale initiativ. Det mener Fremskrittspartiet er viktig, men vi registrerer at selv om Ryfast har tydelig støtte regionalt, er det også betydelig motstand mot den valgte løsningen.

Fremskrittspartiet registrerer at heller ikke når det gjelder dette prosjektet, er det folkeavstemning knyttet til selve finansieringen.

Fremskrittspartiet er for alle gode veiprosjekt – finansiert med statlige midler. Fremskrittspartiet er også for ekstern kvalitetssikring. Det er et system som ifølge retningslinjer fra Finansdepartementet er – og jeg siterer hva de selv sier om det:

«Å kvalitetssikre styringsunderlag samt kostnadsoverslag for det valgte prosjektalternativ før prosjektet legges frem til investeringsbeslutning i Stortinget. Dels skal det være en kontroll av om prosjektet er veldefinert med realistiske rammer.»

Også dette prosjektet er kontrollert. Konsulentene sier bl.a.:

«Vi finner det lite sannsynlig at trafikkgrunnlaget ved de foreslåtte bomtakstene vil være tilstrekkelig til å finansiere prosjektet. Det er derfor tvilsomt om finansieringsplanen som forutsetter 92 pst. bompengefinansiering holder.

Ryfast har fått godkjent flere vesentlige fravik fra vegnormalen, noe som leder til en mindre optimal løsning.»

– Og så argumenteres det for dette.

La meg nevne at blant disse avvikene er det 8 pst. stigning. Oslofjordtunnelen har 7 pst., er vel 7 km lang og går 134 m dypt. Hovedtunnelen i dette prosjektet, Solbakktunnelen, vil bli på hele 14 km og gå 290 m dypt.

Konsulentene sier videre:

«Den valgte løsningen gir betydelige geografiske fordelingsvirkninger sammenliknet med dagens løsning, og en svært høy kostnadsbelastning for pendlere med daglige reiser på strekningen.»

De snakker også om «kryssubsidiering fra Solbakktunnelen til Hundvågtunnelen».

Konklusjonen i kvalitetssikringsrapporten KS2 er klar. Jeg siterer:

«EKS» – ekstern kvalitetssikrer – «anbefaler på dette grunnlaget å utarbeide ny KVU, med alternative transportløsninger mellom Ryfylke og fastlandet.»

Fremskrittspartiet støtter den konklusjonen.

Jeg har nå i snart syv år vært medlem av transportkomiteen, og vi har snart behandlet 60 bompengefinansierte prosjekter – enkeltvis. Jeg kan ikke huske at ekstern kvalitetssikring så klart har anbefalt at prosjektet ikke gjennomføres, jeg gjentar: ikke gjennomføres!

Fremskrittspartiet mener en fastlandsforbindelse er viktig, men at foreslått løsning er en dårlig løsning. Som det foreslås i kvalitetssikringsrapporten, mener Fremskrittspartiet at ny løsning må utarbeides. Forhold som er knyttet til transport- og trafikkløsninger i Stavanger, må løses separat fra Ryfast – Ryfylkesambandet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Så langt resten av tiden rekker, har jeg noen utfordringer til statsråden. Den ene går på vedlikeholdskostnadene, som fra Statens vegvesen er antydet å bli på minst 130 mill. kr per år. Det vil si at i den bompengeperioden på 20 år som vi snakker om, vil det altså påløpe 2,6 mrd. kr i vedlikehold. Det er ikke engang nevnt i proposisjonen. Det burde kanskje ha vært det.

Jeg minner om at finansieringsrammen for prosjektet er på 5,2 mrd. kr. Klokskapen ved å bygge dyrt, med dyrt vedlikehold, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved. Jeg minner om etterslepet på både riksveinett og fylkesveinett.

Jeg utfordrer også statsråden på økonomisk innestenging. Det er slik at pendlere og faste reisende med de to ferjene vil oppleve Ryfast som en form for økonomisk innestenging. Ferjene fjernes og alle tvinges til å bruke sambandet. Mange får lengre transportvei, og mange får dyrere transport. Er dette en distriktsvennlig, næringsvennlig og miljøvennlig løsning?

Øyvind Halleraker (H) [15:55:59]: Det er faktisk første gang jeg iallfall kan huske at Fremskrittspartiet går imot å bygge veier i dette landet. Det syns jeg faktisk er verdt å merke seg. Begrunnelsen er altså en KS2-rapport. Nå har vi jo KS1- og KS2-rapporter på svært mange prosjekt som passerer denne salen. Blant annet har vi det på en ubåt som mange av oss vil fjerne på grunn av forurensningsfaren. Der er partiets syn det stikk motsatte. Så jeg skjønner ikke helt dette, men vi får kanskje avklart det i løpet av debatten.

Jeg har lyst til å si at i denne saken har statsråden imponert meg litt – jeg hang på «litt». Hun har stått i en storm som har vært ganske formidabel. Jeg syns også saksordføreren har gjort en glimrende jobb i denne saken og forsøkt å binde komiteen sammen om dette prosjektet. Vi snakker om et av Norges største veiprosjekt. Det er faktisk et prosjekt som man lokalt så gjerne vil ha at man finansierer det 100 pst., både med brukerbetaling og med tilskudd. Det er intet mindre enn imponerende. Da skulle det bare mange at ikke vi her skulle si ja til prosjektet.

Forutsetningene for prosjektet og hva det inneholdt, redegjorde jo saksordføreren utmerket for, men det er klart at Eiganestunnelen og Solbakktunnelen, som den heter i våre dokumenter – jeg syns det hadde vært flottere om den hadde hett Ryfylketunnelen – hører jo på mange måter sammen. Det ene er avhengig av det andre. Det er også slik at vi behandlet forbedringen i Nord-Jærenpakken for ikke så lenge siden. Da lå også dette som en del av forutsetningene.

Alle store prosjekt har sine motstandere og er preget av at forskjellige geografiske interesser kommer til uttrykk. Slik er det også her. Fra Høyres side må jeg få si at vi i saker som dette som prinsipp følger de vedtak som ligger som flertallsvedtak i fylkeskommunen, også når det gjelder ønsket bompengeløsning.

Så har det vært sagt at det blir store finansieringskostnader her. Ja, med de pessimistiske forutsetningene man forsøker å ta høyde for i saken, så gjør det det. Det er snakk om nesten halvparten av kostnaden. Men jeg tror faktisk at i det markedet vi ser i dag, er det mulig å løse dette gunstigere. Jeg har lyst til å si at det er ett eller annet med måten vi finansierer bompenger på i dette landet, som vi kanskje bør se med litt nye øyne på. Det er jo slik at fylkeskommunene garanterer for riksveiprosjekt og stiller hele sin risikovilje til disposisjon. Her er også Stavanger kommune inne. Kanskje burde vi se mer i retning av – som mange andre land gjør – at man har et statlig garantiinstitutt for slike ting. Vi har det for en rekke andre ting i samfunnet vårt. Vi har sågar rentekompensasjonsordning på fylkesveier, vi har rentefrie lån på skolebygg, osv. Så det er mange løsninger som vi kunne se nærmere på, men det får vi kanskje komme nærmere inn på i forbindelse med NTP. Men jeg tror vi har et stort potensial for å forbedre oss med hensyn til å gjøre akkurat den biten av Fremskrittspartiets kritikk mot bompengeprosjekter bedre, for den har de på mange måter rett i: Det burde være lavere rentekostnader.

Så har Kristelig Folkeparti og Høyre pekt på at denne saken ville egnet seg ypperlig som et OPS-prosjekt. Da ville man også fått inn vedlikeholdskostnadene i et 25-årsperspektiv – med referanse til det som har vært tatt opp de siste dagene i mediene.

Til slutt: Vi er opptatt av – som også flertallet i komiteen – at ulempen ved at Lauvik–Oanes legges ned, bør man, sammen med fylkeskommunen, forsøke å avhjelpe.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:01:12]: Lat meg starta med å takka saksordføraren for eit godt og nyansert arbeid. Han tok seg òg tid til ei befaring i området og fekk snakka med ulike partar med ulikt syn på denne saka. Så det var veldig bra.

Så vil eg sjølvsagt gratulera dei som er for Ryfast og no får vilja si. Det gjeld jo òg statsråden, som no har ein god dag. Gratulerer til dykk.

Eg var 17. mai-talar på Forsand. Der er nok ikkje flagga heist like høgt som på Hjelmeland og på delar av Strand – og heller ikkje på Jørpeland. Der får ein no ei løysing som eigentleg var bestilt av næringslivet i Stavanger, som ville ha biltrafikken inn til byen for 20 år sidan. Ein klarte å samla veldig mange parti bak det, og så blei det den løysinga. Eg trur det er veldig rett, det som ein har gjort: Ein har funne ei løysing, og så har ein klart å halda troppane samla bak denne løysinga. Då får ein det til. Det er ei erfaring. Det er ei erfaring som eg òg håpar Nord-Jæren lærer av når det gjeld korleis ein skal få til ein bybane på Nord-Jæren. Der er det jo sånn at næringsforeininga og andre sterke krefter, inklusive Arbeidarpartiet, har gått vekk frå den ideen og forsøkjer å få fram noko mindre, moderne løysingar. Dermed får ein gjerne ikkje noka løysing som er særleg god, fordi ein er splitta. Det burde ein ikkje vera. Det burde Ryfast-saka ha vist: Det er den måten ein må jobba på, dersom ein skal få det til.

SV er det einaste partiet som konsekvent har vore imot dette i Strand kommune og i andre kommunar i Ryfylke, òg i Stavanger og på fylkessida. Òg her, sentralt, har me vore imot. Me forsøkte ei stund å få bevegelse i Rogaland fylkesting, i desember i fjor. Det var ikkje mogleg. Samhaldet var sterkt bak dette prosjektet. Det betydde at eg for min del innsåg at slaget om Ryfast var tapt allereie då, i januar/februar i år.

No har eg stilt mange vanskelege spørsmål til statsråden knytt opp mot dette prosjektet, så eg tippar ho kan svara på absolutt alle spørsmål ho no kan risikera å få, for det har ho iallfall gjort til meg.

SV si løysing var eigentlig ein ferje–bru-konstellasjon – altså nye ferjer på Tau-sambandet. Det som har skjedd på Tau-sambandet over lang tid, er at det har vore gammalt ferjemateriell som av og til går, og som av og til ikkje går. Sjølvsagt hissar dei mange pendlarane – over tusen – seg opp over dette kvar gong, og så klarar ein sjølvsagt å mobilisera når ein treng eit alternativ som ikkje er ferja.

Dersom ein hadde gjort det som no skjer, nemleg at det kjem nokre nye ferjer, men at dei hadde kome tidlegare og gjerne òg hadde gått frå Siriskjær til Solbakk, der tunnelen kjem opp, trur eg motstanden mot Ryfast ville vore større. Det er han ikkje no, sjølv om det akkurat har vore nokre meiningsmålingar som har vist noko anna.

For Høgsfjord sin del må nok noko av ferjesambandet takast vekk, for dei som bur på Forsand, må gjerne køyra nokre mil for å koma på jobb på andre sida av Høgsfjorden. Det er dei eg har mest vondt av – ikkje fordi SV taper ei sak i regjeringa etter at ein har hatt forhandlingar, og etter at fleirtalet lokalt er som det er, men fordi ein på ein måte er laten i stikken med omsyn til at dei hadde ein tunnel, Espedal–Frafjord, som låg inne i pakken for Ryfylke ei stund, men så blei han teken ut, fordi det ville redusera inntekta til Ryfast. Det meiner eg at ein på eit eller anna tidspunkt må retta opp, og så må ein sjå på moglege løysingar etter kvart, sånn at ein slepp å få ein slags molbotrafikk, der ein må køyra svære omvegar for å koma til Sandnes. Det hadde ein sloppe dersom ein hadde hatt eit Høgsfjord-samband eller ei Høgsfjord-bru. Men sånn blir det ikkje no.

Eg er veldig glad for dei signala som eit fleirtal kjem med knytte til Bybrua. Dersom det blir for store lekkasjar til Bybrua, seier saksordføraren og fleirtalet – inklusive SV – heilt tydeleg at då må det koma løysingar der kollektivtrafikken blir prioritert. Då meiner eg at ei god løysing for Hundvåg vil vera at me legg ein bybanering ut til Hundvåg. Då får me eit framtidsretta, godt kollektivtilbod.

Elles ønskjer eg nok ein gong lykke til med bygginga av Ryfast. Det blir spennande å sjå korleis det går. Eg trur at de gjerne kjem til å trega på at de ikkje støttar meg i dag.

Presidenten: Ifølge Stortingets forretningsorden skal all tale rettes til presidenten, men det betyr selvfølgelig ikke at en ikke kan prate for galleriet (munterhet i salen).

Arne Bergsvåg (Sp) [16:06:44]: Då vil eg òg snakka litt til galleriet – men via presidenten.

Samferdsel er jo eit av dei viktigaste verkemidla for å ta Noreg i bruk – så òg dette. Det har vore eit svært aktivt næringsliv som har stått bak og jobba for å få til det prosjektet som me skal vedta i dag. Sånn sett er det ein historisk dag.

Det har vore sagt tidlegare at prosessen har teke over 30 år. Meg er det fortalt at det er ein bortimot 40-års prosess som no er segla i hamn – der veldig mange prosjekt har vore vurderte, der det såkalla Haugsfjordrøyret blei skrinlagt på slutten av 1990-talet, og då Ryfastprosjektet i noverande fasong såg dagens lys.

Det er, som det blei sagt av representanten Langeland, tverrpolitisk einigheit i Rogaland. Det har vore ein lang prosess i fylkestinget, i fylkeskommunen og i kommunane rundt. Det er derfor litt underleg i dag å sjå at det er SV som stemmer for i Stortinget, men Framstegspartiet som går imot. Representantane frå Framstegspartiet lokalt har i denne samanhengen vore varme talsmenn for prosjektet. Sjølv om det er bompengefinansiert, har dei argumentert med at i og med at det er eit ferjeavløysingsprosjekt, har ein vore for det. Det er eit prosjekt som knyter heile Nord-Jæren saman. Nord-Jæren er eit vekstområde der jordvern er under eit sterkt press. Dette samferdselsprosjektet vil bidra til å skåna matjord i Noreg. Det er òg eit viktig moment å ta med seg.

Regionen har prioritert dette. Det har vore ein brei prosess i fylket, og kommunane har støtta det. Då er det litt forunderleg å lesa i avisene at prosjektet har snike i køen – eit prosjekt som ein har jobba for i nærare 40 år, der 92 pst. er bompengefinansiering og resten er regionale midlar. Og var det ei sniking i køen i denne delen av landet, burde ferjemateriellet og rv. 13 elles vore av ein betre kvalitet.

Ryfast er eit prosjekt som krev politikarar med mot og vilje til å kjempa fram denne typen samferdselsprosjekt. Heldigvis har me ein slik samferdselsminister.

Framstegspartiet har i sine merknader sagt noko om at dei ønskjer å prioritera Rogfast framfor Ryfast. I denne samanhengen er det ikkje snakk om anten–eller, men det vil vera snakk om både–og.

Det blir vidare vist til innbyggjartalet og fordeling av kostnader på innbyggjarane, eit innbyggjartal som dessutan var feil referert. Men uansett er det eit prosjekt for heile Rogaland, og det går an å køyra begge vegar i desse tunnelane. Det er til og med to tunnelar, det er ein til å køyra til, og det er ein til å køyra frå.

Vidare har ein vore skeptisk til trafikktala. Dersom me ser på Finnfast, som er eit anna bompengeprosjekt i Rogaland, har det 75 pst. meir trafikk enn det ein hadde rekna seg til på førehand. Det er tidlegare i debatten òg sagt at det er eit minus for Forsand. Ja, det er eit minus. Det vil alltid vera slik at nokre får lengre veg når andre får det betre.

Derfor er me svært glade for det som komiteen har teke opp, både når det gjeld eventuell justering av bompengane ved Solbakktunnelen, og når det gjeld restriksjonar på Bybrua og busstilbod til Forsand. Alt det er viktige ting som er tekne med.

Som sagt har Framstegspartiet støtta dette lokalt. Eg kan ikkje forstå det annleis enn at dei lokalt her er blitt dolka i ryggen av sine folk sentralt.

Me høyrer òg stadig at det skulle ha vore ei ny regjering. Det høyrer me ofte i denne salen. Ei ny regjering vil vera avhengig av eit fleirtal med Framstegspartiet. Det vil seia at ei slik regjering ville ikkje ha fremma denne saka. Det hadde ikkje vore fleirtal.

Parallellen til dette ser me i Rogaland, der Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti styrer i lag, og der viktige samferdselsprosjekt ikkje vil nå fram – no sist i Transportplan Nord-Jæren.

Det vi gjer i dag, er å ta eit nytt steg vidare for å byggja landet, for å ta heile Noreg i bruk. Senterpartiet støttar fullt opp om prosjektet.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:12:05]: (leiar for komiteen): Eg vil få rette ein stor takk til saksordførar Rommetveit, som har gjort ein god jobb i komiteen. Eg har òg lyst til å peike på dei møta han har hatt lokalt og regionalt, som det har vore veldig positivt å oppleve òg i Rogaland.

Statsråd Meltveit Kleppa er kjend for å vere ein statsråd med godt humør og med eit smil. Eg opplever likevel at det er ein ekstra gledesaura rundt statsråden i dag. Det er slik at denne regionen – Rogaland – faktisk er den regionen som relativt sett veks mest i Noreg. Derfor er behovet for effektive transportløysingar til stades, og det behovet vil auke. Ryfastprosjektet vil ha stor betyding for heile Rogaland. Det blir tettare samanknyting av regionen, og det er ein føresetnad for prosjektet at E39 Eiganestunnelen blir realisert. Denne tunnelen vil vere bra for byutviklinga i Stavanger og òg for områda rundt. Tunnelbygginga er unik i verdssamanheng. Derfor skriv me i merknadene at Statens vegvesen må ha eit spesielt vaktsamt blikk på dei tekniske aspekta, og at tunnelbygginga stiller store krav til kompetanse.

Den lokalpolitiske einigheita, ja den tverrpolitiske einigheita som vi har sett regionalt, har vore avgjerande for at Kristeleg Folkeparti støttar prosjektet. Det er samtidig viktig å merke seg Forsand kommune sine innvendingar. Forsand kommune ønskjer framleis ferjedrift over Høgsfjorden, og eg vil be departementet sjå spesielt på dette og om det her kan finnast løysingar. Det gjeld da Lauvvik–Oanes, som òg representanten Halleraker var inne på. Vi veit òg at tunnelen Espedal–Frafjord låg inne i prosjekttenkinga frå starten av. Han er ikkje med i det me skal vedta i dag. Men det har noko med heilskapen å gjere.

Så er det beklageleg at departementet har blitt mistenkt for hemmeleghald i denne saka. Det må ikkje festast eit inntrykk av at departementet har noko å skjule. Det tok lang tid før KS2-rapporten blei offentleggjord. I dag kan me òg lese i VG at ifølgje Statens vegvesen vil det koste 130 mill. kr i året å vedlikehalde dei to undersjøiske tunnelane som inngår i Ryfast.

Sjølv om proposisjonen berre gjeld utbygging og finansiering, er det alltid klokt å leggje all relevant informasjon på bordet, og eg reknar med at statsråden vil kommentere nettopp dette i sitt innlegg.

Framstegspartiet stemmer i dag mot eit prosjekt som Framstegspartiet i Rogaland har støtta, og som dei òg har vore med på å vedta skal finansierast med bompengar. Når representanten Sortevik seier at dette var eit omdiskutert prosjekt, så stemmer jo det. Men det er ikkje finansieringa i seg sjølv som har vore omdiskutert i regionen – nei, det har vore dei ulike løysingane. Det at rogalendingane er villige til å ta heile rekninga sjølve, viser jo kor sterkt prosjektet står. Det er ikkje finansieringa som har vore omdiskutert.

Eg vil òg kome med ein kommentar til representanten Bergsvåg, som diskuterer kva ei eventuell ny ikkje-sosialistisk regjering ville gjort i denne saka. Da vil eg vise til kva som har skjedd i Rogaland, der nettopp Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti samarbeider. Der er det jo ei brei politisk einigheit om denne saka! Det viser nettopp at dette er ei god sak, og det er ei viktig sak for regionen.

Det som Kristeleg Folkeparti og Høgre har peikt på, er at dette prosjektet kunne ha vore eit utmerkt OPS-prosjekt. Da ville me òg fått meir føreseielege framtidige kostnader og ein betre garanti når det gjeld vedlikehald i åra som kjem.

Så Kristeleg Folkeparti sluttar seg til prosjektet, men me er opptekne av situasjonen for Forsand og utfordrar departementet til å sjå på den spesielt.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:17:26]: Ja, det er stort å vera samferdselsminister frå Senterpartiet i ei regjering som satsar på samferdsel, og som inviterer Stortinget til å gjera vedtak i fleire viktige prosjekt i løpet av eitt døgn. I går gjaldt det Fønhus–Bagn på E16. Seinare i dag gjeld det Hålogalandsbrua, og no gjeld det Ryfast.

Ryfast er eit prosjekt som er sterkt ynskt av både folk og næringsliv på Nord-Jæren og i Ryfylke, eit prosjekt som vil avlasta pressområda på Nord-Jæren og gje nye moglegheiter for utvikling i Ryfylke. Sambandet vil korta ned reisetida over Hidlefjorden til berre nokre få minutt. Samtidig vil det no bli opp til trafikantane sjølve når dei faktisk vil reisa. Alle som har levd med den tvangstrøya det er alltid å måtte halda seg til ferjeruta, vil forstå for ein lette dette vil vera.

Ryfast blir hevda å vera eit spektakulært prosjekt. Det er eg einig i, om vi med «spektakulært» meiner noko positivt banebrytande. Ryfast, slik det no ligg, har vore det føretrekte alternativet for kryssing av fjorden sidan fylkesdelplanen for areal og transport i Ryfylke vart godkjend av Miljøverndepartementet i 2002. I arbeidet med denne fylkesdelplanen vart seks ulike forslag vurderte. Av alle desse forslaga og ulike variantar av dei vart Ryfast, ut frå ei samla vurdering, valt som det beste alternativet.

Fleirtalet i komiteen – alle utanom Framstegspartiet sine representantar – har så vidt eg kan sjå, ikkje kritiske kommentarar til det forslaget som regjeringa har lagt fram. Eg har likevel merka meg at dei er opptekne av trafikksituasjonen mellom Hundvåg og Stavanger sentrum. Dei føreset at Bybrua blir reservert for kollektivtrafikk, dersom trafikklekkasjen frå Hundvågtunnelen til Bybrua blir for stor.

Framstegspartiet ynskjer derimot ikkje at vi no skal få starta arbeidet med å binda Ryfylke og Nord-Jæren tettare saman. Dei vil ta omkamp på avgjerder som vart fatta for ti år sidan.

Den eksterne kvalitetssikringa som er gjord av Ryfast, omfattar i tillegg til ein ordinær KS2 òg trafikkgrunnlag, bompengeinntekter og element frå KS1, nemleg ei samfunnsøkonomisk vurdering.

Samferdselsdepartementet har på ordinær måte vurdert dei tilrådingane som den eksterne kvalitetssikraren har presentert. Nokre er vurderte til å vera fornuftige å ta omsyn til, andre er ikkje følgde like mykje opp. Dette er etter mi vurdering òg den måten ei slik ekstern kvalitetssikring skal fungera på. I denne saka har det vore mange gode diskusjonar, som har gjort at både vegetaten og eksterne konsulentar har vore nøydde til å gå igjennom tala og metodane sine fleire gonger. Det er ikkje – og kan heller ikkje vera – slik at eitt fagmiljø sit med fasiten åleine. Det er tvert om i brytinga mellom ulike synspunkt og vurderingar – når alle må skjerpa seg fordi dei møter faglege motargument – at dei gode og opplyste avgjerdene kan fattast.

På bakgrunn av dei grundige vurderingane vi var igjennom, konkluderte vi med å følgja Statens vegvesen sine tilrådingar om trafikktal og bompengeinntekter. Samtidig blir konsulenten si styringsramme lagd til grunn. Ho er noko lågare enn overslaget frå Statens vegvesen.

Framstegspartiet gjer eit nummer av at det er søkt om fråvik frå kravet om maksimal stigning i Solbakktunnelen, opp til 8 pst. stigning. Lat meg sitera kva den eksterne kvalitetssikraren sjølv skriv:

«Ekstern kvalitetssikrer mener Vegdirektoratets begrunnelse for innvilging av fravikssøknader virker vel fundert.»

«Ekstern kvalitetssikrer mener prosjektet og Vegdirektoratet har sannsynliggjort gjennom alternativsanalyser at valgt traséløsning for tunnel mellom Hundvåg og Solbakk er den mest optimale for prosjektet.»

Slik planane no ligg, vil Solbakktunnelen på det brattaste ha ei stigning på 7,17 pst.

Så føreslår Høgre og Kristeleg Folkeparti at Ryfast vil eigna seg som eit OPS-prosjekt. Lat meg berre seia til det: I Ryfast er byggjetida i stor grad bestemt av den tida det tek å sprengja dei aktuelle hola under fjorden. Det er vanskeleg å sjå føre seg at eit OPS-selskap vil kunna korta ned på dette.

Til slutt: Det er med stor glede eg registrerer det breie fleirtalet som no seier ja til ei ny tid for både Ryfylke og Nord-Jæren – og Rogaland.

Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [16:22:46]: Når et prosjekt som dette kommer til Stortinget, har det en lang planprosess – det har flere vært inne på. En rekke utredninger foreligger. Den siste utredningen som foreligger før Stortinget fatter vedtak, er ekstern kvalitetssikring 2. Den rapporten har en klar konklusjon, den fraråder at prosjektet gjennomføres. Jeg vil gjerne få tydeliggjort fra statsråden hvorfor man så klart tilsidesetter den usedvanlig klare frarådingen, den usedvanlig klare konklusjonen, i kvalitetssikringsrapporten som er knyttet til dette prosjektet.

Jeg vil be statsråden svare på hvor mange av de øvrige bompengeprosjektene som i denne periode har vært fremmet. Vi er tre år inne i denne perioden, det har vært opp mot 20 prosjekt, vi skal også ha et senere i dag. Hvor mange har en KS2-rapport som klart fraråder gjennomføring av prosjektet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:23:45]: Då vil eg begynna med å understreka at det er svært sjeldan at trafikktala er så grundig analyserte over så mange år som i dette tilfellet. Her er det altså trafikktal og bompengeinntekter som er hovudinnvendinga frå kvalitetssikraren. Statens vegvesen har over fleire år føreteke tolv analysar for å gjera dette så grundig som mogleg med omsyn til trafikktala. Så kjem ekstern kvalitetssikrar med den trettande – ein ekstern kvalitetssikrar som ikkje tek omsyn til at det vil koma bompengeinntekter frå Hundvåg og ned i Hundvågtunnelen. Det er på det grunnlaget vi legg Statens vegvesen sin analyse til grunn.

Øyvind Halleraker (H) [16:25:04]: Først en liten kommentar til statsråden: Jo, det er nok slik at OPS nettopp i et sånt prosjekt som dette kunne ha hatt en veldig positiv virkning. Det er nemlig ikke bare sprengearbeid – selv om det også selvfølgelig er viktig – det skal fraktes ut store mengder av masser, det skal utstyres, det skal ferdigstilles, og det skal vedlikeholdes. Personlig har jeg faktisk god erfaring med å stimulere til konkurranse i akkurat det arbeidet, noe som resulterte i åtte måneders kortere byggetid.

Det var finansiering jeg ville spørre om, jeg nevnte det i mitt innlegg. Kan statsråden være med på å se på mulige rentekompensasjonsordninger eller garantiordninger for riksveiprosjekter også, slik at vi kan avlaste de voldsomt store rentekostnadene som de enkelte prosjekter – og da fylkeskommunene – må garantere for?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:26:05]: Lat meg aller fyrst seia at det er nydeleg no å registrera at det er fleire prosjekt som den seinare tida er bygde like raskt, og som har halde seg innanfor kostnadsramma. Hovudpoenget er at prosjekt blir betalte, og at regjeringa har tilført pengar. Vi såg det no med Sky–Langangen, og vi såg det nyleg med Dal–Minnesund på E6.

Så til spørsmålet. Det eg skal lova representanten Øyvind Halleraker, er at vi skal føreta ei brei vurdering av ulike måtar å organisera og finansiera infrastruktur på. Det vil bli gjort i samband med neste Nasjonal transportplan, så han kan sjå fram til ei god drøfting av ulike sider ved dei tema.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:27:10]: Som eg sa i innlegget mitt, er det altså kome fram informasjon om at det vil koste opp mot 130 mill. kr i året å vedlikehalde dei to undersjøiske tunnelane som inngår i Ryfast. I løpet av bompengeperioden på 20 år blir dette altså 2,6 mrd. kr.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kvifor har ikkje denne informasjonen kome fram? Vi veit at i proposisjonen er det vedtaket om utbygging og finansieringa som er grunnlaget for proposisjonen. Men er det ikkje òg relevant informasjon for Stortinget å få med seg kva det vil koste å halde ved like dette arbeidet? Når vi veit at dette har vore eit tema rundt eit OPS-prosjekt, veit me at nettopp vedlikehaldskostnaden er noko me diskuterer når me òg diskuterer OPS-prosjekt.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:28:10]: Vi har følgt vanleg praksis når det gjeld det som blir omtala i proposisjonen. Vi har òg følgt vanleg praksis når det gjeld KS2-rapporten. Så er det sagt. KS2-rapportane er interne dokument for regjeringa inntil proposisjonen blir lagd fram.

Tilbake til vedlikehaldet. Det er vel kjent at undersjøiske tunnelar er dyrare å halda ved like enn ein veg og ei bru. Det er bygt ei rekkje, det kjem til å bli bygt mange fleire. Det kan godt henda at Rogfast blir eit av dei neste store prosjekta. Det er både større og dyrare enn Ryfast. Eg har fått tal i dag som er noko lågare enn dei tala som VG opererte med, men lat meg seia at eg har registrert det spørsmålet, og vi skal vurdera det i dei proposisjonane som vi legg fram seinare.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Åshild Karoline Haugland (FrP) [16:29:30]: Først vil jeg bare si at Fremskrittspartiet ikke er imot å bygge veier. Men Fremskrittspartiets stortingsgruppe er sterkt uenig i å bygge vanvittig dyre tunneler der det finnes bedre alternativer. Det er veldig modig av regjeringen å gå inn for å bygge verdens dypeste og verdens lengste undersjøiske tunnel, spesielt tatt i betraktning de utfordringene man har med Oslofjordtunnelen. I Ryfastprosjektet legger man til grunn å bygge en tunnel som er dobbelt så lang, som går dobbelt så dypt, og som er brattere enn Oslofjordtunnelen.

Det er jo ikke slik at undersjøiske tunneler er helt problemfrie. Undersjøiske tunneler har kort levetid. De siste årene har man sett at de i hovedsak varer i rundt 15 år. Stigningsforhold på 8 pst. fører til problemer for tungtrafikken og gir økte miljøutslipp. Trafikksikkerheten vil bli dårligere enn i dag. Det er dessverre slik at tunneler blir stengt oftere enn broer og veier. Det ble nevnt av representanten fra SV her tidligere i dag at folk hisser seg opp når ferga ikke går. Da må jeg bare skuffe dem med å si at tunneler vil også bli stengt med jevne mellomrom. Det kommer til å skje ulykker. Lastebiler vil få problemer med bremsene sine, og det er større behov for å foreta inspeksjoner og vedlikehold av tunneler enn ved f.eks. broer.

Jeg synes det er synd at jeg må lese VG for å høre om at drifts- og vedlikeholdskostnadene til dette prosjektet er stipulert til 130 mill. kr. Det hadde vært fint om statsråden kunne bekrefte at alle usikkerhetsmomentene er tatt med i denne beregningen, og at beløpet her ikke er gitt som en nedre ramme.

Tatt i betraktning alle uforutsette hendelser som skjer i tunneler, vil jeg påstå at dette beløpet kan bli mye høyere. Minst 130 mill. kr årlig kunne altså vært brukt mer fornuftig hvis man hadde gått inn for en broløsning framfor tunnel. Det er dyrt med tunneler. Man har mange utfordringer med tunneler. Derfor bør regjeringen bli skeptisk til å bygge tunneler der det finnes andre alternativer, og her har man andre alternativer.

Jeg har vondt for å forstå prioriteringen til samferdselsministeren. Hvorfor er det så viktig å bygge denne tunnelen for enhver pris? Jeg skal ikke anklage statsråden for å bygge seg kortere reisetid hjem, for det må være lov for en samferdselsminister å bygge vei i sitt eget hjemfylke. Men det overrasker meg at statsråden her har lyst til å gi et politisk signal om at ekstern kvalitetssikring ikke blir hensyntatt, at framkommelighet i byene er viktigere enn sikkerheten for dem som kjører mellom de store byene i dag, og at verdens lengste, dypeste og sikkert farligste tunnel skal bygges selv om det finnes bedre og billigere løsninger.

Fremskrittspartiet ser rett og slett ingen gode argumenter for at vi skal gå inn for Ryfastprosjektet, som det ligger nå. Jeg synes det er beklagelig at samferdselsministeren skal ha et så dyrt monument over seg selv i hjemfylket.

Bent Høie (H) [16:32:38]: Dette er en gledens dag. Jeg vil gratulere både Ryfylke, Nord-Jæren og samferdselsministeren med saken som er lagt fram. Debatten om den viser jo at veldig mange ikke har innsikt i og kunnskap om den lange prosessen som har ført fram til dagens vedtak. Mange snakker om alternative fjordkryssinger. Mange av oss som fulgte diskusjonen om muligheten for realisering av alternativet Høgsfjordrøret, vet at det fikk 19 år på seg til å bli realisert. Stat, fylke, kommune og private brukte til sammen 60 mill. kr på å prøve å realisere prosjektet. Det hadde statlig garanti, men det gikk altså 19 år uten at noen så noe til det alternativet.

Nå har det gått 13 år siden flertallet i Rogaland fylkesting snudde og gikk bort fra Høgsfjordrøret og startet arbeidet med å få realisert Ryfast. Etter 13 år gjør Stortinget et vedtak. Jeg tror ingen kan beskylde Ryfastprosjektet for å ha sneket i køen eller den nåværende samferdselsministeren for å ha tatt noen kjappe svinger når det gjelder dette prosjektet. Det har tatt lang tid, men i dag skal vi glede oss over at det blir vedtatt.

Det har stor betydning for utviklingen i Ryfylke. Jeg vil ta ett konkret eksempel: Hjelmeland kommune har hatt et innbyggertall siden 1965 og fram til i dag på mellom 2 500 og 3 000 innbyggere – helt stabilt. Det er en kommune som ligger bare noen få mil fra det området i Norge som vokser mest utenom Oslo-området. Kommunen har ikke hatt den samme muligheten til å ha glede av den utviklingen, nettopp på bakgrunn av de samferdselsutfordringene som den kommunen har. Dette vil delvis løses gjennom Ryfastprosjektet. Kommunen har viktig produksjon av oppdrettslaks og -kveite, som på den måten får kortere vei til markedene i Europa.

Men prosjektet er også viktig for hele Nord-Jæren, som er et sterkt vekstområde, fordi dette åpner opp for muligheten til utbygging der man ikke tar landets mest produktive matjord i bruk, nemlig den som er på Jæren, men at man kan bygge på områder med stein og dermed skape fantastiske bomiljøer for dette vekstområdet. Ved dermed å løse noen av vekstutfordringene på Nord-Jæren er ikke dette prosjektet bare viktig for Ryfylke, ikke bare viktig for Nord-Jæren, men et prosjekt som er viktig for hele Norge.

Nå blir Ryfast vedtatt i dag. Neste steg blir å bygge Rogfast. Det er viktig å ha løst dette med Ryfast først før man starter med Rogfast. Med det siste innlegget fra Fremskrittspartiet om tunneler, begynner jeg å lure på hva partiet kommer til å mene om Rogfast.

Torfinn Opheim (A) [16:35:48]: Ryfast er et viktig prosjekt, og det er en viktig veiforbindelse. Den er viktig for å løse trafikale utfordringer i Stavanger, og den er viktig for å få en veiløsning for Ryfylke. Den er viktig for næringslivet i Ryfylke, og den er viktig for næringslivet i Stavanger. Den er viktig for å knytte regioner sammen. Derfor har det vært et viktig regionalpolitisk prosjekt. Flere regioner har stått sammen i lang tid for å få realisert dette veiprosjektet, og fylkeskommunen har gitt prosjektet en bunnsolid forankring.

For Ryfylke blir Ryfast innfallsporten til Nord-Jæren, og for Stavanger-regionen blir Ryfast innfallsporten til Ryfylke, men også til noe langt mer. I sin tid ble det utarbeidet en stor Ryfylke-pakke. Den besto av flere byggeklosser, der Ryfast er en av disse byggeklossene. I tillegg kan man nevne Finnfast, som binder øya Finnøy sammen med fastlandet og Rennfast, som er én byggekloss. Også T-forbindelsen på Karmøy var en del av denne pakken, en forbindelse som snart er ferdig. En annen byggekloss i pakken er at det er gjort store og viktige strekningsvise tiltak på rv. 13, noe som også må ses i sammenheng med rassikring og tunnel, ikke minst langs Tysdalsvatnet – en viktig byggekloss. Det blir snart startet bygging av Sandsfjord bru, som gjør at nok en fergeforbindelse kan fases ut. Man har allerede startet på tilførselsveiene til denne broen – nok en viktig byggekloss. En siste byggekloss som er klar til realisering, er tunnel mellom Etne og Sauda. Dette vil fullføre Ryfylke-pakken.

Til sammen utgjør disse et veinett som binder større regioner sammen, nemlig Ryfylke, Haugalandet og Hardanger. Dette gjør at det blir et indre alternativ, noe som gjør at avstandene fra Ryfylke- og Stavanger-regionen til E134 blir kortere enn dagens alternativ. Dette vil åpne for et helt annet trafikkmønster enn det vi ser i dag.

I tillegg må vi se på hva som skjer i Hordaland og Hardanger. Her blir store og viktige veiprosjekter realisert, nemlig Jondalstunnelen og Hardangerfjorden bru. Vi ser at store næringsklynger i det såkalte indre strøk kommer stadig nærmere viktige byregioner som Bergen og Stavanger.

Det er helt åpenbart at ytterkanten i et felles bolig- og arbeidsmarked flyttes betydelig lenger inn i landet, med alle de positive ringvirkninger dette gir for næringsliv og bosetting. Viktige næringer som oppdrett og fiskeproduksjon vil få betydelig bedre transportvilkår, for å nevne et eksempel, og pendleravstanden blir kortere.

Vi kan ikke eller bør ikke se det enkelte prosjekt isolert eller for seg selv, selv om vi i dag behandler dette ene prosjektet. Summen er viktig for sentrale byer, men det er også viktig for distriktet. Jeg tror det er viktig at vi minner hverandre om at forutsetningen for realiseringen av et enkelt prosjekt er at vi ser helheten, nemlig hele pakken.

Arve Kambe (H) [16:39:12]: For dem som hører på NRK Rogaland: I dag kunne man våkne til at Tau-ferje, nr. 3, sto – og det er en veldig vanlig beskjed å få for dem som er avhengig av ferjetrafikk i Norge. Det viser den revolusjonen som Ryfast vil bli for et helt Ryfylke, der man nå vil komme landfast til Stavanger-regionen.

Jeg satt i fylkestinget i Rogaland for 13 år siden, da man gikk vekk fra alternativ Høgsfjord til Ryfast-modellen. Det har sannelig tatt lang tid. Det burde egentlig vært gjennomført for lenge siden.

Det er et samlet politisk Rogaland som ønsker dette. Derfor er det overraskende – Rogaland er delvis styrt av Fremskrittspartiet, med fylkesvaraordføreren – at man nå stemmer imot kanskje det viktigste samferdselsprosjektet i Rogaland før neste NTP, da vi også skal ha på plass Rogfast.

Det er jo ikke sånn – om en leser finansieringsplanen – at vi ber staten om penger når vi skal ha store veiprosjekter i Rogaland. Kommunene, fylkeskommunen, næringslivet og bilistene ved bompenger betaler hele pakken selv. Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har garantiansvar for kostnadssprekker. Det er altså ikke sånn at driftskostnader på tunneler er noe nytt etter at de er bygd – enten de er over vann eller under vann.

Den 12. juni 2012 står fram som en dag med en stor samferdselspolitisk seier til norske ingeniører – med verdens lengste undersjøiske tunnel. En stor takk til samferdselsminister Meltveit Kleppa, som jeg åpenbart vil rose i dag – gratulerer med dagen til henne. Gratulerer med dagen til dem som bor i Ryfylke – kanskje 12. juni blir Ryfylkes nye offisielle flaggdag.

Dette er en viktig sak. Stavanger-regionen er kanskje den regionen i Norge i dag med størst press på arealer når det gjelder bolig og næring. Ryfast gjør at man – jeg skal ikke komme inn på kommunesammenslåing i denne diskusjonen – får nærhet til Nord-Jæren, til Forus, til Stavanger og til Sandnes. Man kan kjøre dit når man vil, ikke når fergene går – og ikke være usikker på det.

Det er lokal enighet, og det er en fantastisk mulighet for hele Ryfylke – for reiselivet, for næringslivet og for dem som bosetter seg der. Jeg tror at prisen ville vært enda høyere med ferjer enn det det nå vil bli med bompenger. Eiendommene stiger også i verdi. Nå kan også Ryfylke ta del i den veksten som Rogaland har.

Tore Nordtun (A) [16:42:28]: Det er et stort engasjement fra rogalandsrepresentantene i denne saken. Det er ikke så spesielt – det er en sak som har versert over lengre tid. Det er en meget stor sak.

Jeg vil i mitt innlegg benytte anledningen til å takke samferdselsministeren for endelig å ha fått saken fram for Stortinget – hun har jobbet iherdig og godt med det – og også komiteen og saksordføreren for et grundig og godt arbeid. Det har lagt grunnlaget for et solid flertall – som vil stå seg.

Det skulle bare mangle at man ikke her samler seg grundig om saken, når man ser det lokale engasjementet i hele regionen, spesielt i Ryfylke-regionen. Det har vært solide flertall, bortsett fra ett kommunestyre som har gått imot, over mange år for dette prosjektet, som er så viktig for regionen Nord-Jæren, for å knytte hele dette viktige vekstsenteret sammen på en bedre måte – med et solid boligmarked og arbeidsmarked som kan ses i en sammenheng. Jeg synes vi gjør et spenstig og framtidsrettet vedtak i dag, om vi ser det i dette perspektivet.

Formuleringene i innstillingen er veldig gode. Formuleringene i innstillingen viser også hvilken betydning dette har i en region. Dette viser at man kan bygge en byregion og en landregion sammen i et bedre samvirke, som er framtidsrettet – også miljømessig, selv om det kan reises tvil om det, har jeg sett fra enkelte hold. Dette vil bygges sammen på en helt ny måte. Vi snakker om et område som har hatt en vekst over lengre tid, og som har gode institusjoner og god industri, men som lengter etter å få en bedre tilknytning og en bedre satsing på infrastrukturen.

Jeg må som innbygger i Stavanger si at det er en gledens dag når vi ser denne utviklingen. Eiganestunnelen, utløsning av store boligområder i Hundvåg, osv., knytter disse tingene sammen. Ser man det i en vestlandssammenheng, knyttes de store fylkene mye bedre sammen i framtiden – Rogaland med sine 450 000 innbyggere og Hordaland med nesten 500 000 innbyggere. Dette blir en formidabel flott og stor vestlandsregion som en må se i en helhet her.

Til slutt vil jeg si at jeg er noe forundret over at Fremskrittspartiet nå går imot prosjektet. De sa tidligere gjentatte ganger at dette var et godt prosjekt. Tillat meg å sitere Ketil Solvik-Olsen i Aftenbladet, der han sier:

«Når verden ser ut som den gjør, vil jeg heller ha Ryfast enn ingenting.»

Bedre kunne det ikke vært sagt, men i dag går han imot. Tredje vår må nå avsluttes med et solid vedtak på Stortinget.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [16:45:52]: Dette er en stor dag. Det er en merkedag for Ryfylke, og ikke bare for Ryfylke, men for Nord-Jæren og Rogaland. Det har, som det er blitt understreket, vært stor lokal enighet om prosjektet. Det har vært et topprioritert prosjekt i Rogaland over mange år. Noen har vært inne på at det er noen som får lengre vei, og sånn er det. For Rogaland har dette vært et så viktig prosjekt at de faktisk sier at de tar det selv, og det er ikke første gangen. For oss i Kristelig Folkeparti og for andre har det ikke bare vært et veiprosjekt, men et regionalt utviklingsprosjekt, der vi virkelig får mulighet til å ta nye områder i bruk. Vi får utvidet bolig- og arbeidsmarkedet, og – som det også ble sagt – presset på dyrket mark kan bli mindre på Nord-Jæren. Når det gjelder hvor lenge man har arbeidet med veiprosjekter, har noen av oss i Rogaland holdt på siden 1980-tallet med å lage en transportpakke for fylket, der svært mange ledd var med, og der det var flere byggeklosser, som det ble sagt. Tilknytningen til Ryfylke var en av dem.

Det første prosjektet ble tatt i bruk allerede for 20 år siden. Det var Rennfast. Og du verden, da jeg hørte på Fremskrittspartiet i dag, var det nesten som å høre de samme bekymringene for hvor farlig det var, og hvordan vi skulle kjøre nede i disse tunnelene. Det var drepen, og det var all verdens greier. Det ble brukt veldig harde ord av dem som var imot. Det har gått utrolig godt, og prosjektet ble betalt ned på kortere tid. Et annet prosjekt i dette er Finnfast, som ble tatt i bruk for tre år siden. Trafikken der er det dobbelte av det prognosene lå an til, og bompengepakken har allerede gått ned med 50 kr. Så det å tenke nytt, tenke store tanker, tror jeg er greit. Det må være flott at en faktisk gjør det. I Rogaland gjør en det selv, og de tar kostnaden. Da skulle det nesten bare mangle om en ikke skulle la dem få muligheten.

Representanten Hallgeir Langeland har ikke garantert, men han har sagt at Rennfast, nei, Finnfast – nei, nå går det rundt med alle disse fastene – Ryfast ikke kom, men han har innsett at han er med på et lag. Og mens det faktisk er fremskrittspartirepresentanter lokalt som sier at hvis folket og næringslivet vil ha det, så kan man gå inn for det lokalt, går en imot det her. Det er skuffende. Når innbyggerne selv, kommunene og næringslivet vil ha det og vil ta regningen, så skal de ikke få det.

Jeg er glad for at dette prosjektet har stort flertall i denne salen og blir vedtatt i dag.

Bård Hoksrud (FrP) [16:49:00]: Etter å ha hørt på foregående taler begynner jeg å lure på hva alle de som fyller opp e-postkassa mi, mener, for de mener tydeligvis ikke det samme som foregående taler.

Jeg synes det er interessant når saksordføreren sier at dette er et delvis spleiselag. 8 pst. er det fylkeskommunene og to kommuner som skal betale, 92 pst. er det bilistene som skal betale. Bilistene skal altså betale 4,8 mrd. kr for å få bygd en vei som det koster 5,2 mrd. kr å bygge, og så skal vi betale 4,7 mrd. kr bare i renteutgifter og 400 mill. kr på toppen av det. Så står alle her og sier at dette er kjempebra – det er nesten hallelujastemning. Når statsråden i stad ikke ville svare på Arne Sorteviks spørsmål, har jeg lyst til å stille det en gang til. Arne Sortevik stilte følgende spørsmål:

«Jeg vil be statsråden svare på hvor mange av de øvrige bompengeprosjektene som i denne periode har vært fremmet, har en KS2-rapport som klart fraråder gjennomføring av prosjektet?»

Jeg håper at statsråden kan svare på det. Jeg synes det er viktig å ha med seg, for Fremskrittspartiet har vært positive, men vi har også sagt at vi ønsker å se konsekvensene av KS2-rapporten når den kommer. Blant annet i innstillingen til Nasjonal transportplan var vi veldig tydelige på at vi ville se det. Det har vi nå også fått, med en konklusjon som sier at dette må vi ikke finne på å gå for. Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at jeg om noen år kan si: Hva var det jeg sa? Jeg håper det ikke blir tilfellet.

Jeg har lyst til å si hva representanten Knut Arild Hareide sa til VG i går. Det endte som et lite pip fra talerstolen i dag, men i går sa han at det er svært kritikkverdig at informasjonen om de 130 mrd. kr i vedlikeholdskostnader ikke var lagt fram for Stortinget. Representanten Øyvind Halleraker fra Høyre var også veldig tydelig i VG i går om at Meltveit Kleppa gjør det som Kjell Opseth gjorde i tidligere tider, men jeg har ikke hørt det i debatten i dag. Jeg skjønner at det kanskje er fordi man nå skal prøve å bare framstille dette som et hallelujaprosjekt. Jeg tror ikke det er det. Jeg tror man kommer tilbake om noen år og sier at dessverre, dette var et dårlig alternativ. Fremskrittspartiet er, som vi sier i innstillingen, og som vi har sagt hele tiden, ikke imot å få på plass en fastlandsforbindelse, men vi mener at man må finne et bedre alternativ. Med en KS2 som så til de grader sier at dette bør man ikke gå for, mener vi at vi som et ansvarlig veiparti som er opptatt av å bygge mer vei, må lytte til det. Det er altså den siste rapporten som klart og tydelig anbefaler nei.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:52:32]: Det å få ferjefri vei mellom Ryfylke og Nord-Jæren har vært en våt drøm for veldig mange av oss. Ja, jeg vil si at for Fremskrittspartiet har det vært med på å bekrefte at det er veipartiet, som vil ha gode løsninger. Flere har i debatten i dag forsøkt å så tvil om dette, som om Fremskrittspartiet nå plutselig er imot å få ferjefri tilkobling til Ryfylke. Det er å snu debatten fullstendig på hodet, og jeg vil ta sterkt avstand fra det. Å få innlegg fra Nordtun i denne saken blir litt meningsløst. At enkelte her ønsker å få kortere vei til hytta, forstår jeg veldig godt, men at en avsporer debatten på denne måten, er meningsløst.

Vi ønsker ferjefri tilkobling. Det vil øke boligmarkedet, og det vil øke jobbmarkedet. Det er positivt for Nord-Jæren av så mange ulike grunner.

Det er denne konkrete løsningen her vi er skeptisk til, rett og slett fordi Stortinget gjennom mange tiår har sett at mange veiprosjekter har blitt betydelig dyrere eller mer utrygge enn det en la til grunn. Derfor innførte en en ordning med kvalitetssikring av prosjekter. Når denne kvalitetssikringen for en sjelden gangs skyld viser at her er det mange røde lys, her er det ting som en bør gjøre noe med før en går videre, velger Stortinget altså å ignorere det. Det er dette som for meg blir fullstendig uforståelig: En ser at dette er et veiprosjekt der en kommer med mange advarsler, og så skal en likevel ikke bry seg! Hva er da poenget med KS2-runden? Da kan en like godt fjerne den. Hvis regjeringen hadde gått en runde til og besvart innsigelsene fra fagfolkene på en skikkelig måte, hadde Fremskrittspartiet sagt greit, vi gjør det, for vi ønsker dette. Men når advarslene ikke ble besvart skikkelig, vil vi ikke ta risikoen ved å sette i gang et prosjekt som skal koste bilistene 10 mrd. kr i bompenger, for så plutselig å si: Oi, det var ikke tett likevel. Har vi ikke lært noe av Gardemobane-utbyggingen? Det er slike ting vi ønsker å unngå.

Vi vet også at frykten er at hvis en får gjennomført kravet om økt kollektivandel, kan det redusere bompengeinntektene fra bilistene såpass mye at økonomien her ikke vil henge sammen som forutsatt. Hvilken unnskyldning har da de øvrige partiene for at en ikke lyttet til advarslene, men bare peste på?

Dette koster mye penger. Det er også et eksempel på at det er meningsløst at vi skal bompengefinansiere veiprosjekter i oljerike Norge. Dette prosjektet koster bilistene i utgangspunktet 4,8 mrd. kr å bygge, deres andel koster 4,8 mrd. kr. Så skal en altså lånefinansiere dette – sannsynligvis gjennom Kommunalbanken, og da kommer pengene fra utlandet – til en rente på 6,5 pst., mens vi låner penger til Tyskland til 1,8 pst. Vis meg den bedriftslederen som synes det er smart å spare overskuddet i banken og lånefinansiere sine investeringer!

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:55:47]: Jeg har lyst til å starte med å gratulere Ryfylke og Rogaland med dagen. Det er en god dag!

Vi skal senere i dag i denne salen gjøre vedtak i en sak som jeg også gleder meg mye til, saken om Hålogalandsbrua, som kommer i nordenden av mitt fylke. I går gjorde vi vedtak som gjaldt en veistrekning i Valdres, der de også trenger det. Det har vært mange gode prosjekter. Uken før var det Tresfjord i Møre og Romsdal. På løpende bånd har det vært prosjekter som skal bygge landet tettere sammen, og som skal gi befolkningen mulighet til å bo og arbeide – og til å pendle langs ulike strekninger. Det er godt å tilhøre en regjeringsfraksjon som vil gjøre det.

Ryfast vil gi et ferjefritt veisamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Det vil bli en helt annen tid for den befolkningen og det næringslivet som tilhører denne regionen. Det vil nettopp bygge landet tettere sammen og gjøre at det tunge næringslivet man har der, får mulighet til å utnytte ferdselsårene på en mye bedre måte. Og det vil innebære en helt ny tid for pendlerne, som bruker mye tid på nettopp å pendle. Når det er et så stort prosjekt og en så stor oppslutning om bompengefinansiering og lokale bidrag, sier det at her vil man noe, her ønsker man lokalt.

Jeg har i likhet med mange andre mottatt mailer fra ulike hold, som har vært skeptiske. Samtidig er det en stor andel mennesker som vil ha dette, og som mener at det er godt.

Jeg synes det er spesielt at Fremskrittspartiet går imot dette prosjektet, når de lokalt har vært for. Jeg synes også det er litt spesielt at man vil sende dette ut på en ny ørkenvandring, med nye konseptvalgutredninger og KS2, som tar tid. Vi har i hvert fall ikke i en del andre saker sett at det var momentet – man ønsket å gå raskt i gang med aktiviteten.

Til slutt: Jeg er glad for at det er et stort og solid flertall i denne salen som går inn for Ryfastprosjektet. Nå blir det bygging – det er bare å glede seg til det!

Øyvind Halleraker (H) [16:58:25]: Fra Fremskrittspartiets talere – særlig en av dem som var tidlig ute – snakkes det om et broalternativ. Jeg har også fulgt med i denne saken en stund. Det broalternativet man måtte snakke om her, er vel den flytetunnelen, alternativt flytebroalternativet, som for mange år siden ble omtalt som «Høgsfjordrøret» – som Bent Høie var inne på – som ble skrinlagt. Fylkestinget gikk inn for et annet alternativ, nettopp fordi man hadde brukt mye penger på det. Man fant ut at det ikke lot seg realisere, dvs. man tok ikke sjansen på å realisere det.

Alternativet her er antakelig ikke noen bro. Alternativet er fortsatt ferjedrift i veldig mange år, kanskje i uoverskuelig framtid, hvis man ikke vil bygge tunnel. Da er det viktig å huske på at også ferjer har en betydelig investeringskostnad i dag. De har også store driftsomkostninger. Så man må sammenligne med det som er alternativet, og ikke med et nullalternativ, det at det ikke skal være noe der i det hele tatt. Det syns jeg er en viktig dimensjon å ha med seg.

Som jeg pleier å si i alle bompengesaker som vi behandler: Stortinget tar stilling til prosjektene gjennom Nasjonal transportplan og til dem vi får fremlagt i de årlige budsjetter. I denne saken gir vi tilslutning til at det skal kreves inn bompenger, og at et selskap skal få gjøre det. Det er vårt mandat i dag, og det er det vedtaket går ut på.

Det er noen som synes det er litt underlig at jeg ikke sier det samme fra denne talerstolen som jeg har sagt til en herværende riksavis. La det være sagt: Reportasjen i den riksavisen skal jeg la ligge, men sammenligningen jeg trakk fram i intervjuet med journalisten, er falt bort i artikkelen, og da ble det litt meningsløst. Jeg refererte nemlig til et prosjekt i mitt hjemfylke som er minst like gammelt som dette, men som altså ikke har kommet fram ennå. Da blir det kanskje litt mer mening i det jeg sa.

Så til de høye finansieringskostnadene som Solvik-Olsen var innom. Det er jo «worst case»-renten, som man sjekker at prosjektet tåler. Alle vet at med fylkeskommunal garanti ligger renten i dag kanskje så mye som to prosentpoeng lavere – og kanskje mer enn det. Da vil bildet se ganske annerledes ut.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:01:35]: Dette dreier seg ikke om ikke å ville, for det er ingen tvil om at man trenger en forbindelse mellom Ryfylke, Sandnes, Stavanger og Jæren. Det vil fremme næringsliv, vekst og bosetting, så det er ingen tvil om at dette er et veldig viktig prosjekt. Det er heller ingen tvil om at det er et av våre største veiprosjekt. Da kan man jo undres over at man – når dette er et av våre største og viktigste veiprosjekt – faktisk ikke hører på sin egen kvalitetssikring av prosjektet. Vi opplever at statsråden står og smiler av spørsmålet om hvorfor man ikke følger opp den kvalitetssikringsrapporten som ligger på bordet. Vi opplever også at store deler av vedlikeholdet av tunnelen er borte fra hele meldingen. Når vi vet at en forsiktig prognose tilsier at vi på 20 år vil ha et vedlikehold på i hvert fall 2,5 – kanskje 3 – mrd. kr, er det penger vi snakker om. Det er ikke småmynter i lomma.

Det Fremskrittspartiet ønsker, er faktisk å ha et føre-var-prinsipp. Vi har mye å lære av mange prosjekter i Norge når det gjelder veiutbygging. Oslofjordtunnelen er et godt eksempel – det er vel nær sagt knapt et døgn uten at det er en bil som har et stort problem der.

Ja, prosjektet er viktig og bør gjennomføres, men ikke med den løsningen som foreligger i dag. Det er forunderlig å se at man i dette tilfellet kan fravike fra veinormene, men hvis man begynner å snakke om sikkerhet på andre utbygginger, er det faktisk den eksisterende ÅDT-en man skal forholde seg til. Jeg må også si at jeg opplever det som litt sært når representanten Halleraker begynner å sammenligne Fremskrittspartiets holdninger når det gjelder kvalitetsrapporter; sammenligner Ryfastprosjektet med ubåten på utsiden av Fedje. Det var ikke en veldig god sammenligning, var det vel?

Knut Arild Hareide (KrF) [17:04:33]: Det har av og til slått meg når eg har hørt representanten Bård Hoksrud frå denne talarstolen, at han trur det er ein samanheng mellom det volumet ein bruker på stemma, og kor sterkt ein meiner det ein seier. Det er noko forunderleg når han seier at han opplever at eg ikkje tok opp det eg tok opp – det eg òg sa til Verdens Gang. Eg tok opp den saka spesifikt i mitt innlegg! Eg stilte spørsmål ved vedlikehaldskostnadene, og eg utfordra statsråden til å gi eit spesifikt svar. I hennar innlegg kom det ikkje noko svar, derfor valde eg å ta opp saka på nytt under replikkvekslinga. Eg synest eg fekk eit godt svar frå statsråden, for statsråden sa ho ville vurdere å ta dette med i nye proposisjonar. Det opplever eg er så nær ei innrømming ein statsråd kan gå, og det viser at det er eit viktig substanspoeng. Det er viktigare for meg å fremje det substansielle framfor å heve stemma mi.

Men det kan nok vere at Framstegspartiet har behov for ein viss avleiingsmanøver i denne saka, for eg hørte representanten Ketil Solvik-Olsen seie at det er ingen grunn til å så tvil om Framstegspartiets engasjement for Ryfast. Det er ikkje vi andre representantane som sår tvil om det, det greier Framstegspartiet utmerkt godt sjølv i dag. Det hørte me i det første innlegget frå representanten Sortevik, og det hørte me frå representanten Haugland, som sa at det er ingen gode grunnar til å gå for Ryfastprosjektet slik det ligg i dag. Det er altså ikkje slik at det er det store fleirtalet som lyfter opp dette, det er faktisk Framstegspartiet som sår tvil om sitt eige engasjement i denne saka i dag. Det synest eg er spesielt, når me for ein gongs skuld får eit bompengeprosjekt som Framstegspartiet lokalt har gått inn for. Rogaland Framstegsparti har, saman med dei andre partia i Rogaland, sagt at dette er eit så viktig prosjekt at dei til og med kan akseptere bompengefinansiering. Og det er ikkje kva bompengeprosjekt som helst, det er altså det bompengeprosjektet der den statlege delen faktisk er null. Det viser i seg sjølv kor godt dette prosjektet er.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [17:07:38]: Det er veldig kjekt å få bekreftet fra alle partiene her at dette prosjektet har veldig stor nytteverdi. Vanligvis når ting har veldig stor nytteverdi, vil en bruke oljepenger for å finansiere det. Vi har en praksis i dagens regjering at når man kan tjene penger på en investering, kaller man oljepengebruken for formueomplassering, og så tar man det på utsiden av statsbudsjettet. Det er en praksis til og med Høyre har sagt at vi bør bruke på enkelte områder, f.eks. når det gjelder å bygge lyntog. Representanten Halleraker var ute i Stavanger Aftenblad for et par år siden og sa at lyntog var så viktig at det måtte vi ta ekstraordinært, utenfor statsbudsjettet.

Så får vi denne saken som har en kjempenytteverdi, og da snakker representanten Kambe og alle de andre representantene veldig varmt om bompenger – dette er så viktig at her må vi ha bompenger.

Vi har en økonomisk politikk i Norge i dag, der vi synes det er kjempeviktig at staten og dermed våre barn og barnebarn skal arve et flyselskap som heter SAS, som har tapt penger de siste fire årene. Det er likevel ikke så viktig å bygge veier at vi er villig til å bruke oljepengene på å bygge de veiene som våre barn og barnebarn skal arve. I stedet for skal vi kanskje i beste fall, sier representanten Halleraker, lånefinansiere dette prosjektet til bare 4,5 pst. rente i stedet for 6,5 pst. rente. Det er fortsatt to og en halv gang dyrere for bilistene i lånerente enn det vi låner ut våre oljepenger til for at Tyskland skal få lov til å bygge veier. Jeg synes det er en fullstendig meningsløs bruk av vårt handlingsrom i dette landet. Det er fullstendig meningsløst at vi låner ut våre penger, og låner penger inn igjen – to og en halv gang dyrere enn vi lånte dem ut. Men det er det norske bilister må møte.

E6, over Kolomoen, er veien som Sigbjørn Johnsen kjører når han skal hjem fra Oslo hver dag, og den er lånefinansiert til 6,5 pst. rente. 6,5 er ikke bare et tenkt tall – det er faktisk realiteten mange steder.

La det fortsatt ikke være noen tvil om at Ryfastprosjektet er noe som Fremskrittspartiet i utgangspunktet ønsker veldig sterkt. Det er ikke Fremskrittspartiet som har drevet valgkamp i Rogaland på at det er fælt å kjøre i tunneler – det er det folk fra de rød-grønne partiene som har gjort, f.eks. Hallgeir H. Langeland. Vi aksepterer en tunnelløsning, selv om enkelte ønsker andre løsninger. Det vi er skeptiske til, er nettopp en del av de løsningene som kommer fram i KS2-rapporten. At de andre partiene ikke vektlegger den i det hele tatt i denne debatten, synes jeg egentlig er skremmende. En har plutselig begynt å konkurrere med Fremskrittspartiet om å være så for vei at en ikke bryr seg om kvalitetssikringen engang. Det er nesten så en skulle tro at klimaforliket i går – der en ønsket 50 000 flere biler inn i bymiljøene fordi alle elbilene skal ha fritak og ingen bompenger – har påvirket også gangsynet når det gjelder vei. Vi vil ha vei, men de skal være trygge og sikre. Når noen advarer om at et konkret prosjekt ikke er det, bør vi ta en pust i bakken for å gjennomgå rapporten en gang til, og så begynne å bygge.

Arne Sortevik (FrP) [17:10:56]: For å gjenta fort Fremskrittspartiets forslag: Vi foreslår ikke å bygge, slik saken ligger. Stortinget ber om at det så fort som mulig – jeg understreker det – utarbeides ny KVU med alternative transportløsninger mellom Ryfylke og fastlandet og om trafikale løsninger for Stavangers sentrale områder.

Ny KVU betyr at man ser med nye og friske øyne og tar inn over seg teknologiutvikling. En liten visitt til representanten Halleraker: Ja, i en KVU må også moderne flytebroteknologi vurderes. Jeg vet at det er smertelig for representanten, som ikke liker å få sine yndlingsprosjekter forstyrret av moderne flytebroteknologi, men slik er det nå engang, at det er mulig å gjøre, og det er rimelig å gjøre.

Stortinget har et mandat som brukes også i denne saken, om å godkjenne finansiering. Forutsetningen for å utøve mandatet er faktisk at det foreligger et prosjekt som er utredet, opplyst og kontrollert. Her er vi i en situasjon hvor det altså foreligger en KS2-rapport, som konkluderer negativt. La meg ta med at den ble kjent svært sent. Den var klar for konsulentene i desember 2011, men den ble først offentlig på et langt senere tidspunkt – vel i forbindelse med at saken gikk i statsråd. Det i seg selv har ikke vært et tema – det bør det være. Vi skal på annen måte ta opp det. Det å unndra fra offentligheten et så viktig dokument som en kvalitetssikring er, er ikke bra. Det ønsker vi endring på. Det strevde vi med i forrige periode, og vi ønsker fortsatt en endring på det.

Jeg har ikke fått noe svar fra statsråden om hvor mange andre store prosjekter som behandles i Stortinget på samme måte som dette, som har negativ KS2-konklusjon. Jeg tror rett og slett det er fordi at det er ingen andre. Dette prosjektet er enestående på mange måter, bl.a. på den uheldige måten at det faktisk har en kvalitetssikringsrapport knyttet til seg som ikke anbefaler prosjektet gjennomført. Det er igjen grunn til å minne om at dette er et regime som er innført for en del år siden i regi av Finansdepartementet. Fremskrittspartiet støtter det regimet helhjertet – vi skal bruke pengene på en ansvarlig måte. Enten det er med statlig finansiering, delvis statlig finansiering eller uten statlig finansiering, skal vi bruke mandatet vårt her med vett og forstand.

Så var det slutt på tiden min, president. Jeg minner om at jeg har utfordret på ferjedrift. Det bør være mulig å etablere alternativ løsning, alternativ ferje, slik det er gjort i Hordaland, etter at Kvisti bru ble bygd.

Arne Bergsvåg (Sp) [17:14:09]: Eg blir freista til å utfordra føregåande talar etter innlegget om flytebruer – er det slik å forstå at Framstegspartiet no vil gå inn for flytebru som alternativ for Rogfast?

Elles er det i debatten referert mykje til problema i Oslofjordtunnelen. Eg må få lov til å seia, som ein mann frå Vestlandet, at dessverre blir det altfor mange gonger i denne salen lagt vekt på Oslo sine utfordringar og standardar – som skal gjelda for resten av landet. Vestlandet har mange tunnelar, òg undersjøiske tunnelar, frå før. Det er Rennfast, Finnfast, Trekantsambandet og mange nordover. Gå og spør dei som nyttar desse tunnelane i dag, om dei ville gå tilbake til ferje fordi det er så farleg å køyre i dei – dei er så ofte stengde. Svaret ville heilt klart ha vore nei. I dette tilfellet har me òg to tunnelar, dvs. at er det behov for vedlikehald, vil den eine kunna vera open, og ein vil kunna avvikla trafikken. Det er mykje oftare problem med ferjer på grunn av vindforhold og den type ting.

Det er òg peikt på rv. 13, som er ein gjennomfartsveg, som det vil vera stort behov for å nytta når ein får på plass desse tunnelane. Dersom ein no ser for seg å gå ein ny runde med ein ny KVU, er det jo slik at ein må begynna med blanke ark og teikna på nytt. Så har ein allereie gjort vedtak for ti år sidan, der ein har sett for seg korleis utviklinga skal vera. Me har Solbakktunnelen som er ein del av E39, men som òg skal avlasta dette. Det er gjort mykje arbeid i samband med planlegginga av regionen for at samferdselsløysinga skal bli som ho blir no. Derfor vil det vera svært uheldig å starta ei ny ørkenvandring. Ferjer er ikkje ei løysing for framtida.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:16:34]: Å gjera Ryfast til eit spørsmål om kortare veg til hytte eller heim må vera ei fornærming mot alle dei som har arbeidd for eit ferjefritt samband over så mange år, slik vi har høyrt i dag.

Til spørsmålet frå Arne Sortevik om næringslivet: Lat meg seia at eg faktisk har til gode å møta ei bedrift – ei bedrift – som ikkje går inn for Ryfast. Og kvifor det? Det er jo fordi det er svære kostnader i dag knytte til å kryssa fjorden. Det er ikkje slik at det er gratis. Både folk og næringsliv betaler kvar einaste gong dei er ute og reiser. For to vaksne og to barn på Tau-ferja kostar det i dag 221 kroner utan rabatt. For ein lastebil, for ein næringstransport, er det snakk om fleire hundre kroner kvar einaste gong. Det er det som gjer at folk no bokstaveleg talt ser lys i tunnelen. Dei ser moglegheit for å kunna betala mindre enn det ein ferjebillett kostar, og samtidig kunna reisa og farta akkurat når dei vil.

Så har eg vorte utfordra på vedlikehaldet. Men lat meg fyrst til kostnader seia: 6,5 pst. er det som vi legg inn. Men den endelege avtalen vart jo gjord mellom bompengeselskapet og Vegdirektoratet, og bompengeselskapa pleier å få til gunstigare avtalar enn 6,5 pst. Det er dei jo langt på veg til å få til i denne saka.

Så til vedlikehald. Undersjøiske tunnelar har altså høge kostnader knytte til drift og vedlikehald. Det har likevel vorte bygt mange dei siste åra, og det vil òg bli bygd mange dei komande åra. Val av konsept avheng av kva løysing som samla sett gjev den beste løysinga. Det betyr at vedlikehald er med i vurderinga.

Så til spørsmålet om KS2. Nei, eg kjenner ingen KS2-rapport som er avvist, men eg veit at det er sjeldan departementet har gått så tungt inn i ein KS2-rapport. Det er nettopp fordi det her er ein annan faginstans, nemleg dei som er sjølve fagmyndigheita når det gjeld veg, Vegdirektoratet, som har heilt andre avvegingar. Men eg kan på kort tid rekna opp to prosjekt der Framstegspartiet har avvist KS2 si tilråding. Det gjeld for det fyrste U864, men det gjeld òg eit samferdselsprosjekt, nemleg fellesprosjektet langs Mjøsa. Det vart blankt avvist å byggja det som fellesprosjekt, trass i at KS2-konsulenten tilrådde det motsette.

Presidenten: Presidenten går ut fra at det er fåfengt å si til transportkomiteen at det er mange lange kvelder denne uken …

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:20:04]: Ja, det er helt riktig det, Fremskrittspartiet ønsker ikke å bygge i strandsonen langs hele Mjøsa – det er helt riktig. Det er heller ikke lett å forholde seg til ubåten, da det foreligger rimelig mange utredninger.

Dette er et viktig prosjekt, men spørsmålet dreier seg jo om: Er prosjektet så viktig at vi ikke kan være føre var, eller er det slik at det skal gjennomføres for enhver pris? Skal det bli slik at vi skal sitte på Stortinget og avvike fra kvalitetssikringer ut fra hvilket fylke vi er bosatt i? Er det det som skal bli framtiden vår? Det vil ikke bli veldig objektivt.

Men lederen i Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, var veldig fornøyd med at de statlige andelene er null – dette blir et kjempeprosjekt! Ja, de statlige andelene var null. Men bilistenes andel blir på 92 pst. Av et samlet beløp på 5,2 mrd. kr skal bilistene betale 4,84 mrd. kr. I tillegg skal bilistene betale 4,7 mrd. kr i meromkostninger. Til sammen skal bilistene betale 9,94 mrd. kr – og den statlige andelen er null. Jeg registrerer at lederen i Kristelig Folkeparti er fornøyd med summen som staten bidrar med. Jeg er ikke sikker på om bilistene er like fornøyd.

Tore Nordtun (A) [17:22:16]: Jeg er klar over at kveldene kan bli sene denne uken, så jeg burde kanskje avstått.

Jeg må si at jeg er en smule forundret når jeg hører Fremskrittspartiets innlegg som går på både økonomi – det prosjektet som vi har til behandling nå – generell økonomisk politikk osv. Så hvis det mot formodning skulle bli et annet flertall i september neste år, skal jammen både Hareide, Høie og andre få mye å kjempe med når det gjelder finansiering av veiprosjekter i Norge. Vi har hørt fire–fem innlegg av representanter fra Fremskrittspartiet i dag som har hver sin måte å se finansieringen av dette prosjektet på, og hvordan man skal gjøre det framover. Det er ganske utrolig.

Når det gjelder veiprosjekter, står vi her med det aller største prosjektet, økonomisk, man vedtar i Norge, og et parti som hevder at de skal være seriøse på dette området, men som har en lettsindig omgang med hvordan man skal finansiere det. Det skulle vært interessant å være til stede på gruppemøtet til Fremskrittspartiet da de diskuterte saken.

Jeg kan nevne hva Per Sandberg sa til Rogalands Avis 5. september 2009. Jeg pleier ikke å ha for vane å sitere alt mulig fra Stortingets talerstol, men dette er ikke alt mulig, det er nestlederen i Fremskrittspartiet som sier følgende:

«Å bygge vei for framtiden er mulig. Alt det kommer an på er politisk vilje. Og utfordringene man har på transportsiden på Nord-Jæren kan løses ved å bygge bedre veier.»

Ja, bedre kunne det heller ikke blitt sagt. Men når man får denne saken til behandling i Stortinget, er ord gjort til noe annet. Man skal høre mye før ørene detter av, er et gammelt, godt uttrykk på Vestlandet.

Det som er viktig for oss – vil jeg bare også si – er at Fremskrittspartiet i dag tar fram et privat konsulentselskap som har vurdert økonomien i prosjektet. Ja, det er riktig, det er satt ut, men det er vi som skal ta den suverene avgjørelsen her i Stortinget om hvordan disse vurderingene skal settes opp mot hverandre, det er vi som tar den endelige beslutningen. Det synes jeg det er viktig å minne Stortinget på nå i den videre behandlingen av denne saken.

Jeg ser det som helt klart hva det politiske flertallet kommer til å gjøre i dag.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [17:24:57]: Hadde jeg ikke sittet ved siden av representanten Nordtun til daglig, hadde jeg nesten trodd at han hadde litt tregt for det. For det er ikke slik at Fremskrittspartiet er imot å ha ferjefri kobling til Ryfylke og Nord-Jæren, det handler om akkurat denne løsningen på dette prosjektet. Er det så vanskelig å forstå?

Per Sandberg har sagt det som Fremskrittspartiet mener: Bedre veier er kjempeviktig for et bedre Norge, for det vil lette næringslivet, og det vil lette folks måte å komme seg rundt på. Det er viktig. Men dette handler altså ikke om å være for eller imot tunnel, slik som noen gjør det til. Jeg kjører gjerne i tunnel, jeg kjører gjerne Rennfast og Finnfast. Forskjellen på Rennfast og Finnfast og Ryfast er ikke om det er en god eller dårlig tunnel. Jo, det er egentlig det det faktisk er, for den ene tunnelen har fått rødt lys der alle de andre har fått grønt lys, og det er derfor vi blir litt betenkt over akkurat den modellen som er for Ryfast. Kunne vi ikke da satt oss ned et par måneder til og fått noen til å etterprøve dette og sett om det er problemer eller ikke? Hvis det ikke er problemer, er Fremskrittspartiet med. Men hvis problemene blir bekreftet, må en ha en annen løsning. Så enkelt er det.

Hallgeir H. Langeland (SV) [17:26:16]: Eg tek ordet, for det irriterer meg at Framstegspartiet no rir alle hestar som er. Me i SV har i denne saka erkjent at me hadde eit syn som ikkje nådde fram. Det synet taper i dag.

Kva gjer Framstegspartiet? Jo, dei er for Ryfast i Rogaland. Dersom ein går inn og spør dei på Forsand: Ferje eller bru? Ja, det fekk me ikkje Stortinget med på å greia ut, så det kan godt vera me hadde vore for det òg. Og så er det Tau-ferja, er me for den, spør ein dei som er for ferje. Ja, men det fekk me ikkje Stortinget med på å greia ut, men det kunne godt vera me kunne landa på det òg – ja, i det heile.

Og så er det pengar. Heile spekteret av argument i alle retningar – kva er dette partiet for noko? Har dei ikkje nokon som helst sjel som seier at dette står me for? Her er ein for Ryfast, her er ein for ferje, her er ein for bru, her er ein for ditt og for datt. Nei, no overspeler Framstegspartiet. Eg trur veljarane på Nord-Jæren, i Rogaland, ser at det de no held på med, er uverdig for eit politisk parti. Stå opp og stå for det de står for! Det trur eg veljarane i Rogaland likar – ikkje parti som prøver å sprikja i alle retningar.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:28:05]: Kva bilistane endeleg skal betala, er uavklart fordi den endelege avtalen vart gjord mellom bompengeselskapet og Vegdirektoratet, endeleg kostnad blir lågare enn det som står i proposisjonen. Det som eg har lagt vekt på, og som eg er glad for at Stortinget har slutta seg til, er at eventuelle reduserte kostnader skal koma trafikantane til gode gjennom Solbakktunnelen.

Så til KS2: Eg registrerer at Framstegspartiet forklarer, kjem med argument for kvifor dei har gått vekk frå og ikkje følgt KS2 på to namngjevne prosjekt. Ja vel, det er jo det regjeringa og fleirtalet i Stortinget òg har gjort; vi har lytta til det som KS2-konsulenten har kome med. Eg må seia frå regjeringa si side at det er sjeldan vi har gått så grundig – eg kjenner ikkje til at vi nokon gong har gjort det – inn i ein KS2-rapport. Men så er det slik at det som går fram av den rapporten, må òg prøvast mot dei som er dei verkelege ekspertane på veg, nemleg vegstyresmaktene. Det er dei som sit med den beste ekspertisen på vegbygging, og dei tilrår å byggja prosjektet.

Framstegspartiet må vel skremma med Oslofjordtunnelen. Dei må då ha klart for seg at Solbakktunnelen er noko heilt anna fordi det er to løp i kvar retning, med rømmingsvegar. Framstegspartiet snakkar om å be om to månader til å gå gjennom saka. Det er grundig gjort i forkant. Det er difor tilrådinga er som ho er frå regjeringa si side. Det er faktisk for å unngå det rådet som er gjeve frå KS2-konsulentane, som vil innebera: Rykk tilbake til start – begynn på nytt etter alle desse åra.

Ti år med intensivt lokalt arbeid har ført fram. Det er ei tid for planlegging og diskusjon, og det er ei tid for gjennomføring og realisering. Alle sider ved prosjektet er grundig vurderte. No gjeld det å koma i gong.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [17:31:06]: Om denne grundige vurderingen som altså ligger til grunn for regjeringens og Samferdselsdepartementets konklusjon, sier konsulentfirmaene Holte Consulting og Vista Analyse, som er håndplukket og finsiktet av Finansdepartementet, følgende, som et tilsvar på den vurderingen som departementet har gjort av deres egen kvalitetssikringsrapport: De kommenterer de modellene som Statens vegvesen har brukt, og konkluderer – som det står i innstillingen, side 5 – med at de er «tilnærmet verdiløse fordi de velger bort alle sammenhenger mellom bompengenivå, reisemønster og reisemiddelvalg».

Det er altså det grundige fundamentet som statsråden bruker på å kjøre saken gjennom, til tross for en usedvanlig tydelig konklusjon i ett eneste prosjekt innenfor samferdselssektoren. De to andre som forsøkes brukt, ubåt, Dovrebanen og E6, har helt spesielle forhold knyttet til seg, så de er dårlige eksempler.

Bent Høie (H) [17:32:22]: Når statsråden minner om at dette skal være en toløpstunnel, kommer jeg på historien om da Rennfast skulle bygges. Entreprenøren Trygve Stangeland skulle bygge den raskere ved å starte i begge ender med å bore, og fikk spørsmål fra Arne Rettedal om hva som skjedde hvis de ikke møttes på midten. Da sa Trygve Stangeland: Da får du to tunneler til samme prisen.

Det forslaget som er lagt fram fra Fremskrittspartiet, viser helt tydelig at de ikke bare ønsker et alternativ til Ryfast, men de ønsker også et alternativ til trafikale løsninger for Stavangers sentrale områder, knyttet til både tunnelen fra Hundvåg til Stavanger og Eiganestunnelen. Da er det igjen verdt å minne om historien, fordi Høgsfjordprosjektet brukte en 19 år på å prøve å realisere. Etter 19 år var tålmodigheten slutt, selv om mange av oss da også var bekymret for at det å starte på nytt ville ta lang tid. Og det tok lang tid – det tok 13 år.

Fremskrittspartiets forslag innebærer ikke bare noen måneders utsettelse. Det vil innebære mange års utsettelse, ikke bare for alle de i Ryfylke som ønsker et fergefritt alternativ, men for alle de tusen som står i kø over Hundvågbroen hver eneste morgen og stanger gjennom Stavanger sentrum, og alle de som står i kø i Tjensvollkrysset hver eneste morgen fordi en sluser hele E39 gjennom Tjensvollkrysset istedenfor gjennom en Eiganestunnel.

Dette handler om at Fremskrittspartiet vil utsette gode trafikale løsninger ikke bare for Ryfylke, men også for storbyen Stavanger i mange år framover gjennom det alternative forslaget som her er satt fram.

Bente Thorsen (FrP) [17:34:39]: Nå er vi kommet langt ut i debatten, jeg har sittet og hørt på dette, og jeg har aldri hørt på maken til debatt. Den har vært engasjerende. Dette er en voldsomt viktig sak både for Rogaland, for private og for næringslivet – i det hele tatt. Nå har vi tydeligvis kommet så langt ut i debatten at sakligheten skal jeg frita meg selv fra å beskrive. Men jeg må i alle fall si såpass at lavmål er et fint ord på det som har foregått.

Jeg har sjelden og aldri hørt en så unison forsamling angripe Fremskrittspartiet – og det på grunn av at det nå er kommet en KS2, konsekvensutredning 2, som viser at dette ikke er et like enkelt prosjekt bare å sette i gang, selv om vi har aldri så mye lyst til det. Her er vi ansvarlige – dersom det skulle skje et eller annet, er vi faktisk ansvarlige for det. Og jeg har ikke hørt at noen har kommet med saklige og gode argumenter for å imøtekomme det som KS2 viser. Det forbauser meg.

Jeg må si at jeg er overgitt over at det går an av samtlige partier å ta så lett på så krasse, alvorlige advarsler som kommer fram. Hvorfor i all verden kommer de som har utredet KS2 med disse advarslene – er det fordi de har egeninteresse av det? Bør vi ikke ta dette på alvor og gjøre noe med det?

La meg slå fast: Fremskrittspartiet vil altså ha en forbindelse til Ryfylke. Det er helt sikkert. Så kan vi svartmale så mye vi vil det konkrete forslaget til Fremskrittspartiet. Det vil jeg sitere, og det lyder som følger:

«Stortinget anbefaler ikke at rv. 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) bygges som foreslått i Prop. 109 S (2011–2012). Stortinget ber om at det så fort som mulig utarbeides ny KVU med alternative transportløsninger mellom Ryfylke og fastlandet og om trafikale løsninger for Stavangers sentrale områder.»

Dette er kjempeviktig, men for Fremskrittspartiet er det viktigste oppi dette at vi skal ha en trygg og sikker fjordkryssing. At vi da skal ri kjepphester her og snakke om hvor mange år dette er blitt jobbet med, og i det hele tatt bare hoppe på noe for å få en løsning, er rett og slett å gamble litt for mye. Det er jeg i alle fall glad for at Fremskrittspartiet ikke gjør. Så håper jeg enda at folk har mulighet til å snu.

Magne Rommetveit (A) [17:37:46]: Eg hadde gleda av å få første ordet i denne saka og hadde eigenleg tenkt at eg skulle få siste òg. Men eg er stygt redd for at det er nokon som smett på, men eg kan ta ordet igjen.

Dette har vore ein lang debatt. På førehand var det stipulert at me skulle bruka 40 minutt. No har me vel brukt eit par timar, minst, men i forhold til desse som har halde på i 30 år, eller var det 40 år, for å få dette realisert, synest eg at nasjonalforsamlinga kan ta på seg å bruka såpass tid på det.

Debatten har vore bra, synest eg. Me har fått fram det som er både einigheit og ueinigheit og ting ein lurer på. Det har kome veldig sterke vitnemål frå Stavanger-regionen og Ryfylke, og eg vil gjerne seia spesielt til dei som har tilknyting til Stavanger, frå fleire parti: Stavanger er eit vekstsenter for oss, som er viktig ikkje berre for Stavanger og Rogaland, men for heile landet, for det skjer så mykje rundt der. At det er veksesmerter i og rundt Stavanger, klarer ein å gjera noko med dette prosjektet.

Eg synest det er veldig viktig at ein opnar Ryfylke på denne måten, som eit attraktivt og flott buområde, vil eg òg meina, pluss at det er industri der som på ein mykje betre måte kan samhandla med omverda.

Fleire har vore inne på at rentene kan verta lågare enn dei 6,5 pst. som ein har rekna på her. Det trur eg. Eg trur det er fleire prosjekt som viser at ein klarer å få betre rentevilkår. Då vil eg igjen visa til det som står i fleirtalsmerknaden om at dersom det vert gunstigare økonomi i prosjektet totalt, er det kostnaden for dei som reiser gjennom Solbakktunnelen, som i første rekkje skal gå ned. Eg meiner at det er stor grunn til å tru at dette også vert rimelegare å bruka enn det som ein har kalkulert med.

Så er det jo sånn òg at reiser ein i ein sånn tunnel med bil, brukar du AutoPASS. Då betaler du berre ein pris. Har du med deg ein passasjer, har du med deg to eller tre eller fire, betaler du ingenting for dei. Så det er eit knekkpunkt der: Dess fleire du har med deg, dess rimelegare vert det. Derfor trur eg at særleg dei som pendlar, kjem til å finna gode ordningar og vil klara seg rimelegare også på dette.

Eg kjem frå Stord. Me fekk Trekantsambandet. Det som opna seg der, var ein heilt ny kollektivkvardag. I mitt distrikt var ein ikkje van med å køyra buss, anna enn kyrkjebussen på søndag føremiddag. Men no reiser me med buss alle vegar, og det går heilt fint. Så dette kan òg brukast til kollektivtrafikk.

Bård Hoksrud (FrP) [17:41:05]: Jeg kunne ikke dy meg da saksordføreren begynte å prate om knekkpunkt og kollektivandel. Det er jo det som er noe av den store utfordringen rundt prosjektet, og som KS2 faktisk tar inn over seg, og det er trafikken og trafikkmengden. Jeg tror også ganske klart at det er utfordringer med det. Som representanten Sortevik sa, at beregningene med TASS 5 er tilnærmet verdiløse ettersom både modellbrukerne og etterfølgende trafikkseminar har definert bort alle sammenhenger mellom bompengenivå, reisemønster og reisemiddelvalg. Det er ganske sterk kost i forhold til dette prosjektet.

Til representanten Langeland, som sa at nå må man stå opp for noe. Vi står faktisk opp for noe, fordi vi mener at med de tingene som er kommet fram i denne saken, er det mange utfordringer som gjør at man velger å si nei til det framlagte forslaget, men vi ønsker å få på plass en fastlandsforbindelse til Ryfast. Men jeg er jo spent på om representanten Langeland, som er imot prosjektet, som har kjempet imot prosjektet i all tid, kommer til å stemme for prosjektet i dag, eller om han kanskje ikke kommer til å være til stede i dag. Det kan være interessant om representanten Langeland kommer til å stå opp for noe.

Så har jeg lyst til å si til noe av den siste informasjonen som har kommet fram de siste dagene, og det er at det er rundt 130 mill. kr i vedlikeholdskostnader bare for de to tunnelene. Det er mer penger enn alt det mitt hjemfylke får til samferdsel i løpet av et år til fylkesveinettet – og det er for to tunneler. Sånn tror jeg nok det er for mange andre fylker også, som får mye mindre enn 130 mill. kr til å gjøre investeringer og vedlikehold på veinettet sitt. Så jeg skjønner at mange reagerer da. 2,6 mrd. kr – selvfølgelig må vi, hvis dette vedtaket blir fattet, sørge for å vedlikeholde tunnelene og sørge for at de er trygge å kjøre i. Men jeg er redd for at vi kommer til å se kostnadssprekk på kostnadssprekk på dette prosjektet. Det kommer til å bli dyrt, og dessverre vil det være innbyggerne i hele Rogaland som sannsynligvis må ta regningen når fylkeskommunen må stille opp for garantien sin på 6 mrd. kr.

Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at jeg om noen år, som jeg sa i mitt tidligere innlegg, kommer til å si: Hva var det jeg sa? Det gikk sånn som jeg fryktet, men ikke som jeg håper. For jeg håper selvfølgelig, og jeg er glad for hver meter asfalt. Men jeg tror at dette er et sjansespill. Jeg er usikker på om vi har valgt en god løsning, spesielt når det gjelder kvalitetssikringen og den rapporten som kommer derfra, som er så klar og tydelig, og til og med etter at Vegdirektoratet har lagt fram sitt, og brukt noen få linjer i proposisjonen på hvorfor de bare blankt avviser KS2. Men det betyr jo at vi heretter ikke behøver bruke millioner av kroner i året på KS2 eller KS1, for det er noe regjeringen ikke velger å ta hensyn til allikevel.

Magne Rommetveit (A) [17:44:19]: Først: Staten tek vedlikehaldskostnader på tunnelar. Så litt til det med knekkpunkt. Då tenkjer eg i forhold til ferjer. Eg veit ikkje om Hoksrud er så van med ferjer – innanlandsferjer.

Så vart det stilt spørsmål om trafikkmengde og desse eksterne konsulentane. Ja, dei er eksterne, og dei er sikkert flinke til å rekna, men det har altså vore tolv andre utgreiingar akkurat rundt desse tinga. Det er då snittet eller samanstillinga av dei som har ført til resultatet.

Så vil eg gjerne nemna noko anna som fleirtalet har med i merknadene sine, som kan verta veldig interessant framover, og som kan vera med og få ned kostnadene:

«Fleirtalet imøteser utgreiing om innføring av obligatorisk brikke i samband med revisjon av Nasjonal transportplan. Dersom det skulle bli innført, vil det kutta kostnadane ved automatisk bompengeinnkrevjing vesentleg, og det vil betra økonomien både for Ryfast og for andre bompengeprosjekt.»

Når det gjeld innkrevjingskostnadene på autopassordninga, er det spesielt store kostnader knytte til dei som ikkje har brikke. No får me innført i løpet av året obligatorisk brikke for alle kjøretøy over 7,5 tonn. Det kan godt vera, som NTP legg opp til, at den grensa vert endra nedover. Då vil ein òg få rimelegare innkrevjing.

Så litt til Framstegspartiets forslag:

«Stortinget ber om at det så fort som mulig utarbeides ny KVU med alternative transportløsninger mellom Ryfylke og fastlandet og om trafikale løsninger for Stavangers sentrale områder.»

«Så fort som mulig» – ja, slik eg har forstått det, vil «så fort som mulig» kunne vera ti år. Og med dei vitnemåla me har fått i dag frå dei rundt Stavanger, har ein ikkje tid til å venta i ti år på å finna ei god nok trafikal løysing. Derfor er det einaste alternativet å gå for det som ligg føre i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.