Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:07:00]: (ordfører for sak nr. 2): Saken vi nå behandler, er en samleproposisjon fra Finansdepartementet med forslag til endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m.

Komiteen slutter seg stort sett til forslagene i proposisjonen på de fleste områdene, men er delt i synet på spørsmålet om hvor lang lagringstid av dokumenter det skal være krav om i bokføringsloven. Jeg vil knytte noen kommentarer til nettopp det spørsmålet samt kommentere forslaget til endringer i eiendomsmeglingsloven.

Når det gjelder spørsmålet om hvor lang lagringstid det skal være for dokumenter under bokføringsloven, tar flertallet i komiteen til etterretning at regjeringen nå ikke foreslår endring til kravet om ti års oppbevaringstid for primærdokumenter som kommer inn under bokføringsloven. Dette er i tråd med anbefalingene fra Skattedirektoratet og Økokrim og støttes av et stort flertall av høringsinstansene inkludert Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nav, Konkurransetilsynet, LO, Revisorforeningen, Riksadvokaten og Sparebankforeningen.

Bakgrunnen for at dokumentene skal oppbevares såpass lenge, er etter flertallets mening at det skal bidra til å sikre dokumentasjon så lenge det kan være saklig behov for å kontrollere dem. I arbeidet med å avdekke og etterforske organisert økonomisk kriminalitet er dette vesentlig, og flertallet har merket seg Økokrims klare anbefaling i saken, der de nettopp peker på at oppbevaringstiden både generelt og i en rekke eksempler har hatt betydning for å bekjempe nettopp økonomisk kriminalitet. Flertallet viser også til at det må være samsvar mellom kravet til oppbevaring av dokumenter og foreldelsesfristen i skatte- og strafferettslige saker.

Flertallet er samtidig opptatt av sin målsetting om forenkling for næringslivet, slik vi var da vi f.eks. fjernet kravet til pliktig revisjon av årsregnskapet for de minste selskapene. Det sentrale spørsmålet vedrørende oppbevaringstiden er om nytten av kravet om ti års oppbevaringstid står i rimelig forhold til kostnadene som kravet innebærer for de bokføringspliktige.

Mindretallet i komiteen peker i sine merknader på kostnadene de mener næringslivet blir påført ved krav om ti års oppbevaringstid av regnskapsdokumenter, og foreslår å redusere den til fem år. Dette støttes av flere høringsinstanser, som Datatilsynet, HSH, NARF og NHO. Begrunnelsen for mindretallets syn og forslag vil andre ta opp.

Komiteen er imidlertid samstemt i at dagens papirdokumenter etter hvert vil erstattes med andre oppbevaringsmedium, og er positiv til at det nå presiseres at det er valgfrihet i forhold til oppbevaringsmedium. Komiteen mener dette vil bidra til å redusere næringslivets oppbevaringskostnader.

Den andre lovendringen jeg vil knytte noen kommentarer til, er eiendomsmeglerloven. Da lov om eiendomsmegling ble vedtatt her i Stortinget i 2007, medførte det vesentlige endringer sammenlignet med tidligere lov. Blant annet ble kompetansekravene til dem som arbeider som meglere, skjerpet. Loven justeres i denne omgangen også på dette området, ved at det i forskriftshjemmel gis adgang til at medhjelper i en viss periode kan arbeide uten å ha bestått eksamen som eiendomsmegler. En slik ordning vil etter departementets vurdering møte et behov for større fleksibilitet ved ansettelser av medhjelpere i eiendomsmeglerbransjen, samtidig som medhjelper før eksamen vil kunne opparbeide seg relevant kunnskap og erfaring.

Komiteen peker i sin merknad på at intensjonen med eksamen er å heve kompetansenivået i bransjen, og mener derfor det er avgjørende at den nye hjemmelen ikke fører til utstrakt bruk av midlertidige ansettelser av medhjelpere uten eksamen.

Utover disse kommentarene slutter komiteen seg til proposisjonen. Mindretallet vil ta opp sitt forslag.

Jeg legger hermed fram saken.

Arve Kambe (H) [10:11:38]: Hvor lenge de regnskapspliktige skal pålegges å oppbevare regnskapsmateriale, beror selvsagt på en avveining av mange forskjellige hensyn.

Jeg er glad for at sakene nr. 2 og 3 blir behandlet sammen. Høyres syn går kun på regnskapsoppbevaringen og ikke det andre i sak nr. 2 – som vi ellers støtter.

Kravet til oppbevaringstid skal sikre at dokumentasjonen er tilgjengelig for myndighetene så lenge det kan være saklig behov for å kontrollere den. Samtidig innebærer kravet til oppbevaring kostnader for dem som er bokføringspliktige, og pliktig oppbevaringstid bør derfor ikke være lenger enn strengt nødvendig.

Høyre mener at Norge bør følge den utviklingen som har vært i Danmark og Sverige, og at vi bør redusere oppbevaringstiden til fem år.

På bakgrunn av det materialet som nå foreligger, har departementet av en eller annen grunn kommet til at det er behov for ytterligere kartlegging av kostnadene knyttet til kravene til oppbevaringstid, før det eventuelt kan fremmes forslag til Stortinget om å redusere oppbevaringstiden.

Departementet foreslår videre ikke noen endringer i gjeldende krav til oppbevaringstid, til tross for mange rapporter, omfattende høringsuttalelser – som saksordføreren var inne på – ønsker fra et samlet næringsliv og ikke minst en enstemmig opposisjon samt regjeringens egne konkrete målsetting om reduserte administrative byrder for næringslivet. Høyre er derfor overrasket over at regjeringen ikke klarer å ta standpunkt i en sak hvor konsekvensene åpenbart er mer enn godt nok utredet.

På bakgrunn av Stortingets anmodning ba departementet både Skattedirektoratet og Økokrim ved slutten av 2007 om en vurdering av kravet om ti års oppbevaringsplikt for primærdokumentasjon. Høyre mener derfor at regjeringen må starte arbeidet med eventuelle lovendringer, slik at det opprettholdes framdrift i dette arbeidet, som tydeligvis fullstendig har stoppet opp under denne regjeringen.

I Danmark gjelder som hovedregel krav om fem års oppbevaringstid. Noen unntak er gjort. I Sverige ble oppbevaringstiden redusert fra ti til sju år som ledd i den svenske regjeringens forenklingsarbeid.

Høyre registrerer at forenklingsarbeidet for næringslivet har bedre vilkår i våre naboland, som på de tidspunktene endringene ble vedtatt, begge hadde borgerlige regjeringer.

Både Høyre og regjeringen har lovet forenklinger for næringslivet med 5 mrd. kr i løpet av 2013. Det er veldig vanskelig for regjeringen å klare det dersom den ikke klarer å gjennomføre de mest opplagte tiltakene, slik som f.eks. forslaget om å halvere oppbevaringsplikten går ut på.

Regjeringen skriver selv at kostnadene knyttet til oppbevaring av regnskapsmateriale – som etter regjeringens syn bør vurderes ytterligere – er beregnet til 631,5 mill. kr per år. Det utgjør således 2,2 pst. av de samlede administrative kostnadene for bedriftene. I en oppfølgingsrapport om utviklingen i næringslivets administrative kostnader, utarbeidet av Rambøll Management i november 2009 for regjeringen, angis det at det ikke har skjedd noe som helst i perioden fra 2006 til 2009.

I høringssvaret til NARF vises det bl.a. til at næringslivet til enhver tid holder lagret rundt 80 millioner regnskapspermer, og at det bare i 1 pst. av bedriftene som blir kontrollert, blir funnet feil i materialet. Det betyr, ut fra NARFs måte å telle på, at 40 millioner regnskapspermer hvert eneste år oppbevares nær sagt til ingen nytte, og dette er estimert til å koste 260 mill. kr for næringslivet.

Høyre kan ikke se at kostnaden og merarbeidet står i forhold til nytten som staten har av regelverket.

Høyre mener at regjeringens uttalelser om at det er behov for ytterligere kartlegging, ikke er begrunnet ut fra manglende informasjon, men rett og slett ut fra beslutningsvegring og intern uenighet i regjeringen. Derfor er det uheldig at nødvendig forenklingsarbeid for næringslivet i beste fall utsettes og i verste fall nok en gang stopper opp.

Regjeringen har hevdet at en ekstern utredning vil kunne ferdigstilles ved årsskiftet, og Høyre forutsetter dermed at saken blir behandlet med positiv innstilling i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet fellesforslag både som representantforslag og som en del av sak nr. 2. Jeg ønsker votering i begge sakene og tar opp begge forslagene.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp de forslagene han refererte til, ett forslag i hver av de foreliggende sakene.

Ida Marie Holen (FrP) [10:16:39]: Først vil jeg gjerne komme med en liten kommentar til proposisjonens punkt 4.3, særlig om å gi adgang til at medhjelper i eiendomsmegling i en viss periode kan arbeide uten å ha bestått eksamen. Jeg er lærer, og det hender faktisk noen ganger at elevene mine bestemmer seg for ikke å ta en eksamen, men velger å gjøre noe annet. Slik kan det også være her. Vi i Fremskrittspartiet mener at det er positivt å gi medhjelpere uten eksamen praksis og erfaring. Det kan faktisk skje at medhjelperen etter å ha hatt denne praksisen en stund finner ut at det ikke er framtiden, og at en vil arbeide med noe helt annet. En midlertidig ansettelse kan altså være en fordel.

Fremskrittspartiet ser også positivt på de endringene i lovverket som muliggjør en enklere hverdag for den næringsdrivende. Det er positivt at det blir en valgfrihet med hensyn til oppbevaringsmedium fra papir til f.eks. skannet elektronisk kopi. Det er bra at de oppbevarte dokumentene er på norsk, svensk, dansk eller engelsk språk. For de fleste av oss kan det f.eks. være vanskelig å forstå arabisk.

Etter gjeldende rett er det krav om minst ti års oppbevaring av regnskapsmateriale, herunder primærdokumenter. Som tidligere nevnt av representanten fra Høyre, så vi for oss 80 millioner regnskapspermer etter hverandre, og at denne oppbevaringen koster 631 mill. kr per år. Departementet ønsker ytterligere kartlegging av kostnadene knyttet til oppbevaringstid. For Fremskrittspartiet er dette spørsmålet kartlagt svært grundig, og det bør ikke være vanskelig for regjeringen å kunne ta stilling til det.

Ja, dokumenter skal være tilgjengelige så lenge det kan være saklig behov for å kontrollere dem. Men det må jo også være slik at nytten må stå i forhold til kostnaden. Regjeringen lover forenklinger for bedrifter med 5 mrd. kr i løpet av 2013. Hvordan skal de greie dette? Vi foreslår å redusere oppbevaringstiden for regnskapsdokumenter fra ti til fem år, slik som i nabolandet Danmark.

Vi i Fremskrittspartiet ser også for oss at reaksjonsevnen til dem som skal kontrollere oppbevarte dokumenter, vil øke ved en reduksjon fra ti til fem års oppbevaringstid. Ellers vil jeg poengtere at vi er svært positive til forslaget om at Økokrim gis elektronisk adgang til opplysninger i norske verdipapirregistre. Dette vil være et eget bidrag til bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:19:38]: Som det går fram av regjeringas dokumenter og regjeringspartienes innstilling, er det helt klart vår holdning i denne saken at en ikke ønsker å ha krav til oppbevaring av dokumenter lenger enn høyst nødvendig. Det er en stor respekt for alt det merarbeidet som strenge krav til oppbevaring fører til for bedriftene. Jeg har lyst til å si det innledningsvis, så det ikke er noen tvil om det. Det ligger som en bunnplanke i alt det som regjeringspartiene gjør i denne saken.

Når saken så har vært ute på høring, har det blitt helt klart at det er et svært ulikt syn på avveiningen mellom de administrative konsekvenser for bedriftene og de kontrollbehov som myndighetene har, og det er et veldig klart flertall som mener at en ikke må redusere kravet om ti års lagringstid for primærdokumenter ytterligere ned. Det er Skattedirektoratets og Økokrims syn som vi fra regjeringspartiene sjølsagt legger stor vekt på, men Sparebankforeningen og Revisorforeningen har det samme synet. Det som er klart, er at dersom en følger mindretallets syn, som NHO står for, nemlig å redusere lagringstida til fem år, vil det forringe mulighetene for innsyn og myndighetskontroll av pliktige regnskapsrapporter i ettertid.

Det som kjennetegner det norske næringslivet, er at det i rimelig grad er en rettferdig konkurranse mellom selskaper. Det er enighet blant opposisjon og posisjon om at det er en stor styrke at en har et offentlig regelverk som sikrer at alle skal opptre på en slik måte at en ikke skal få fordeler som følge av at systemet ikke er godt nok til å sikre den rettferdige konkurransen.

Dette er et tema som vi fra Senterpartiets side mener det blir viktigere og viktigere å ivareta framover, ikke minst fordi vi nå i større grad får en arbeidslivssituasjon og en næringslivssituasjon med utenlandske selskaper, altså selskaper som har utenlandsk tilknytning. Vi får også en rekke selskaper som driver med utleie av arbeidskraft. I det hele tatt får vi både arbeidstakere og selskaper som har mindre tilknytning til den norske tradisjonen, de norske spillereglene og den norske langsiktigheten her. Det er vesentlig å være klar over det. Jeg, og mange næringsdrivende med meg, er veldig opptatt av at en må opprettholde spilleregler her, slik at en ivaretar våre tradisjoner.

Det er helt åpenbart at det må være samsvar mellom oppbevaringsplikten og foreldelsesfristen, og det regner jeg med at alle er klar over. Når vi ser hvilke vanskeligheter myndighetene har når det gjelder foreldelsesfristen i krevende saker, er det for oss et avgjørende moment.

I saken har regjeringa og posisjonspartiene sagt at en ønsker å se nærmere på disse spørsmålene, se på nytte–kost-vurderingen, inklusive oppbevaringstida. I den sammenheng vil jeg bare avslutningsvis peke på at én ting er hvilken tid en har til å oppbevare dokumenter. Et annet og nok viktigere punkt vil etter Senterpartiets syn være å se på hvilke dokumenter som det er nødvendig å oppbevare. En del av de dokumentasjonskravene som er i dag, er ganske krevende, og det er områder hvor en kan stille spørsmål ved om det er nødvendig å ha så detaljerte krav til hvilke dokumenter som skal oppbevares.

Jeg vil antyde at en her bør gjøre en vurdering av hvilke dokumenter en skal ha, slik det har vært gjort i våre naboland. Der har en, som et eksempel på det jeg nå snakker om, redusert kravet til eksempelvis kassastrimler. En tar altså ikke det med i kravet til hva som skal tas vare på i ti år.

Borghild Tenden (V) [10:24:28]: Takk til saksordføreren for en balansert fremstilling – og også til representanten Lundteigen for en balansert fremstilling.

Mye er allerede sagt av mine medforslagsstillere når det gjelder representantforslaget om å endre bestemmelser om oppbevaringsplikt for regnskapsdokumenter. Jeg skal derfor forsøke å fatte meg i korthet.

For Venstre har forenkling for norsk næringsliv vært en svært viktig sak i mange, mange år. Vi har alene eller sammen med andre opposisjonspartier foreslått en rekke forslag til forenkling de siste årene. Enkelte av disse, som f.eks. fritak for revisjonsplikt for noen bedrifter, men langt færre enn antatt, har regjeringen senere adoptert – all ære for det.

Alle tiltak som bidrar til forenkling, er bra. Det er viktig at de mest kostnadseffektive tiltakene iverksettes først. Fritak for revisjonsplikt er et slikt forslag. Reduksjon i oppbevaringstid for regnskapsmateriale er et annet.

Flere har vært inne på kostnadene for oppbevaring – en betydelig kostnad for noe som Venstre og de øvrige opposisjonspartiene mener er helt unødvendig. Bare kostnader til regnskapspermer, beregnet av NARF til ca. 8 millioner permer per år, er på et sted mellom 50 og 75 mill. kr årlig. Altså er det betydelige kostnader som bindes opp helt unødvendig, og som burde og kunne vært frigitt til bedriftenes kjernevirksomhet: utvikling og styrking av bedriftene og dermed trygge arbeidsplasser og vår felles velferd. I tillegg vil det offentlige få inn mer skatteinntekter som resultat av bedre resultater i bedriftene – nær sagt et kinderegg, for å bruke et populært uttrykk.

Svaret fra regjeringen og regjeringspartiene er at det nå skal bli valgfritt om man vil oppbevare regnskapsmateriale elektronisk eller i perm. Det er vel og bra, men det er heller ikke kostnadsfritt med elektronisk lagring.

Dette er en sak som har vært utredet og kartlagt etter alle kunstens regler. Allikevel må det, ifølge stortingsflertallet og regjeringen, utredes og kartlegges videre. Jeg undres over hva det er regjeringspartiene og regjeringen tror de vil oppdage etter enda en vurderings- og kartleggingsrunde som ikke allerede er kjent.

Jeg håper finansministeren, som er neste taler, kan svare på to enkle spørsmål. Spørsmål 1 er: Har finansministeren noen statistikk som viser hvor mange ganger det de siste ti årene har vært av avgjørende betydning for skattemyndigheter eller påtalemyndigheter at regnskapsmateriale eldre enn fem år har vært tilgjengelig? Spørsmål 2 er: Hvilke negative konsekvenser er rapportert i våre naboland Sverige og Danmark etter at oppbevaringstiden ble redusert til henholdsvis syv og fem år?

Jeg tror ikke man skal være rare spåkvinnen for å slå fast at oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale kommer til å bli redusert. Det lett uforståelige er at regjeringen og regjeringspartiene må utrede og utrede og deretter kartlegge og kartlegge før det blir et endelig resultat.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:27:33]: Det er ingen tvil om at regjeringen har satt seg et veldig ambisiøst forenklingsmål. Det innebærer at vi skal fortsette det arbeidet som vi har begynt på når det gjelder både forenklinger i lovverk og forenklinger på andre måter. Vi kommer til noen viktige forenklingsforslag om litt, i sak nr. 4 på dagsordenen i dag.

Det er slik at en har en avveining mellom forenklinger på den ene siden og andre viktige hensyn på den andre siden. Kostnader for næringslivet er ett hensyn. Samfunnsmessige krav med hensyn til f.eks. å bekjempe kriminalitet og andre ting, er en annen avveining som en må ta.

Jeg har ingen spesiell statistikk i hodet akkurat nå – med referanse til representanten Tenden – men såpass med erfaring har jeg at jeg har sett at det har vært en del veldig kompliserte og vanskelige saker den siste tiden som har vært forbundet med økonomisk kriminalitet, der en nok har hatt behov for å gå utover fem år for å dokumentere hvordan historien har vært i slike saker. Så jeg tror det er et både–og-svar på det. Grunnen til denne avveiningen er at en har besluttet at en vil trenge ytterligere tid for å kartlegge kostnader forbundet med kravet om ti års oppbevaring, og en eventuell stuttere oppbevaringstid.

Alternativet til ytterligere kartlegging ville ikke fra regjeringens side vært å foreslå en halvering av oppbevaringstiden slik opposisjonen ønsker, men snarere, tror jeg, å konkludere med at det ikke er grunnlag for halvering. Så det at vi nå skal bruke noe mer tid på å kartlegge kostnader og nytte, tror jeg er fornuftig av hensyn til saken.

Det er grunn til å understreke at oppbevaringskravet ikke bare skal sikre mulighet for gjennomføring av faktiske kontroller eller bokettersyn når det er aktuelt, men i tillegg skal det ha en forebyggende virkning, ved at de bokføringspliktige vet at de kan bli kontrollert, og at de dermed har incentiver til å innordne virksomheten sin i henhold til gjeldende lover og regler. Så vil det alltid være slik at det store flertallet vil gjøre sitt ytterste for å ha ting i orden. Men det er også slik at noen ikke har det, og en del saker har vist at så er tilfellet.

Så noen kommentarer til dokumentforslaget. Der viser forslagsstillerne til at Skattedirektoratet og Økokrim i sine vurderinger til Finansdepartementet mente at nedkorting av oppbevaringsplikten i praksis vil betinge vesentlige lovendringer på skatte- og avgiftsområdet. Representantene mener at regjeringen må starte arbeidet med eventuelle lovendringer, slik at det opprettholdes framdrift i arbeidet.

Regnskapsdokumentasjon er nødvendig for å bekjempe skatteunndragelser, økonomisk kriminalitet, og bidra til å sikre påregneligheten av regnskap, og at regnskapene dekker informasjonsbehovet til en rekke interessenter, eiere, kreditorer, ansatte og tilsynsmyndigheter. Som det også er vist til, er det krav om ti års oppbevaringsplikt. Det samsvarer også med det som er den vanlige regelen når det gjelder skatte- og strafferettslige foreldelsesfrister.

Jeg mener derfor at det er gode grunner for å ta en ny runde, en ny kost–nytte-vurdering, før en endelig beslutter i spørsmålet. Det vil ikke bare ha betydning for spørsmålet om oppbevaringstid, men det vil også i stor grad gripe inn i annen lovgivning. Så det ligger i dette at vi skal ta en ny runde, men det ligger ikke i dette at en kommer til en annen konklusjon enn den vi har i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:32:22]: Jeg ble litt overrasket over finansministeren som ikke klarte å svare på spørsmålet fra representanten Tenden, om det har vært behov for å lagre dokumenter over fem år – og at det ikke finnes et eneste eksempel. Det overrasker meg når vi behandler saken i Stortinget i dag. Man kunne kanskje ha sjekket med sitt embetsverk og fått tak i den type informasjon. Hvordan kan man egentlig avvise et forslag når man ikke har noen idé om behovet, men bare holder på med gjetninger?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:32:55]: Det har vært flere saker om økonomisk kriminalitet der en har sett at det har vært et betimelig behov for å gå utover fem år og ta de lange tidslinjer i forbindelse med både etterforskning, oppklaring og for så vidt rettssaker knyttet opp mot saker om økonomisk kriminalitet. Men, som vi sier, dette er et avveiningsspørsmål mellom behovet for forenklinger på den ene siden og behovet for å ha dokumentasjon på den andre siden.

Som også representanten Lundteigen viste til, er det klart at noen mer kompliserte forhold på bl.a. eiersiden gjør at en skal vurdere veldig nøye om en skal ha en stuttere oppbevaringstid enn det en har i dag. Men dette er spørsmål som vi skal gå gjennom, og vi skal love at det også blir en god statistikk i forbindelse med den gjennomgangen.

Gunnar Gundersen (H) [10:34:01]: Jeg ble også litt overrasket over statsrådens innlegg, så det naturlige oppfølgingsspørsmålet er hvilket tidsperspektiv man da har på oppfølgingen. Det er jo riktig, som statsråden sier, at det er et avveiningsspørsmål.

I hvert fall de innspillene vi har fått, går ut på at det aller meste av kriminalitet som kan avdekkes, kan man lett avdekke med en oppbevaringsplikt på fem år. Ethvert forenklingstiltak kan jo plukkes ned med at det finnes spesielle tilfeller som vil kunne unnslippe ved å gjøre forenklingen.

Så mitt spørsmål er: Hvilket tidsperspektiv har da statsråden på den gjennomgangen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:34:42]: Når det gjelder tidshorisonten, akter vi å gjøre det så raskt det lar seg gjøre. Jeg har registrert at en ønsker å få en tilbakemelding så fort som råd er, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett neste år.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunvor Eldegard (A) [10:35:21]: (ordførar for sak nr. 3): Eg tek ordet i denne saka for å snakka om oppbevaring av rekneskapsdokument, da eg òg er saksordførar for representantforslaget.

Forenkling for næringslivet er eit viktig mål for oss i regjeringa og for oss i Arbeidarpartiet. Difor har me sett eit mål når det gjeld forenkling, på 10 mrd. kr innan 2016. Difor tok me òg vekk revisjonsplikta for små aksjeselskap. Likevel er det sånn at me alltid må vega samfunnsomsyn på den eine sida og forenklingar på den andre sida – og sjå kva som skal vega tyngst.

I utgangspunktet – når me tenkjer på desse 80 millionar ringpermane – er det kanskje lett å forstå spørsmålet om lagringstid. Det kjem eg litt tilbake til. Me har valt framleis å ha ti års oppbevaring. Det er av omsyn til fleire ting, både kontroll og samfunnsnytte. Men sjølvsagt har me diskutert desse kostnadene for næringslivet, og det er eit spørsmål me alltid skal stilla. Men det som er nytt, er jo det med oppbevaringsmedium. Når oppbevaringsmedium vert elektronisk, vert jo dei 80 millionar ringpermane, som NARF nemner i sin høyringsuttale, langt, langt færre når bedriftene vil ha elektronisk oppbevaring. Eg vil tru at bedriftene vil gå over til elektronisk oppbevaring, f.eks. med scanning av fakturaene, og i framtida vil også elektroniske fakturaer verte mykje meir vanleg.

Da må ein stilla spørsmålet om den innsparinga frå ti til fem år er så stor som opposisjonen seier. Eg har ikkje tal på det. Eg kontakta òg rekneskapsbransjen i går for å stilla spørsmålet, og det svaret dei gav meg da, var at dersom ein kan bruka elektronisk medium til oppbevaring, vil innsparingsbehovet vera marginalt, og samfunnsnytta av ti års oppbevaring vil vega mykje tyngre.

Likevel skal me utgreia spørsmålet meir, så me er trygge på at me både har teke omsyn til næringslivet og har teke omsyn til samfunnsnytten.

Det dei som eg snakka med i rekneskapssektoren i går, òg sa til meg, er at ofte er det sånn at det går gjerne to–tre år før ein får eit bokettersyn, som kanskje avdekkjer systematiske feil. Da vil det vera behov for å gå lenger tilbake i tid, og da vert fem år kort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.