Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Knut Storberget (A) [10:38:54]: (ordfører for saken): Innstillingen i saken som vi nå behandler, omhandler de nødvendige lovendringer som er knyttet til bl.a. revidert nasjonalbudsjett, men også en rekke andre forslag, særlig fra mindretallet, som jeg antar mindretallet redegjør godt for sjøl. Som saksordfører vil jeg takke for godt samarbeid i komiteen rundt behandlingen av dette. Mange av de punktene som er foreslått, har samlet så å si fullstendig enighet, og flere av punktene utgjør i så måte lite omstridte endringsforslag.
Men det er noen forhold som jeg har lyst til å nevne og vektlegge i behandlingen her, som jeg opplever som veldig positivt både av skattemessige årsaker og ikke minst ut fra den debatten vi hadde i sted om muligheten til å forenkle. For jeg oppfatter at de forenklingsforslag og de forslag som ligger på bordet i denne saken, er av langt større betydning enn mange andre klassiske forenklingsforslag.
Aller først når det gjelder spørsmålet som har vært noe diskutert om skattlegging ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, blir det fra mindretallet anført at departementet og regjeringa har lagt seg på en ganske stram fortolkning av bl.a. EU-domstolens avgjørelse knyttet til dette. Jeg vil bare understreke at de grep man gjør knyttet opp mot et ganske komplisert skattefelt, både knyttet til sikkerhetsstillelse, knyttet til rentebetaling og for så vidt også denne femårsregelen, etter Arbeiderpartiets oppfatning står veldig godt på egne bein. Det er gode grunner til å gjøre dette: for både å sikre en effektiv skattlegging og å unngå det som man ser i mange saker, et forsøk på å kunne omgå skatteregler.
Så til det som etter min mening har stor betydning for fornyingsarbeidet i Norge og også inn mot både vanlige folks hverdag og ikke minst næringslivet. Jeg vil særlig trekke fram det man gjør nå, for det første å endre saksbehandlingsreglene knyttet til eiendomsskattesaker. Det er en nødvendig opprydding og et nødvendig regelendringsforslag, og i så måte imøtekommer man også i veldig stor grad de rettssikkerhetsmessige hensyn som skattyterne fortjener knyttet til forvaltningslovens regler hva angår habilitet, rettledning, varsel og innsyn.
De to forslagene som derimot etter mine begreper har kanskje størst betydning i denne saken opp mot det å gjøre hverdagen enklere, og som det er bra at man fremmer og har jobba fram, som jeg syns regjeringa fortjener stor honnør for, er spørsmålet om arbeidsgivers innrapportering og den elektroniske dialogen som man der ser for seg. Som med all denne type reform vil jeg si: Måtte det gå bra, måtte man nå klare å få dette i kraft i 2015! Det er avgjort viktig for mennesker, men ikke minst for bedrifter, som har en betydelig innrapporteringsplikt overfor flere offentlige instanser. Det å kunne ha en slik felles innrapportering som er skissert i lovforslaget, til skattemyndighetene, til Nav og også til Statistisk sentralbyrå, er av stor viktighet. Etter mitt skjønn vil det også bidra til å sikre kvaliteten på saksbehandlingen – ikke bare at det blir lettere for dem som skal rapportere, og dem som skal motta, men kvaliteten på saksbehandlingen blir også bedre.
Gledelig er det også – og det har samlet hele komiteen – at man med dette tilrettelegger for det å kunne bruke elektroniske skattekort. I så måte er det også en god sak i det forenklingsarbeidet som regjeringa bedriver.
Når det gjelder opposisjonens øvrige forslag og også merknader, forutsetter jeg at de eventuelt redegjør for dette sjøl – det være seg herreløs arv, frukt og grønt, aviser, elbiler eller andre herligheter.
Gunnar Gundersen (H) [10:43:59]: Lovsakene i tilknytning til revidert og hele revidert er jo ingen ny budsjettrunde, så vi tar ikke noen omkamper på de store grepene i skattesystemet eller noen andre ting. Men det er en del ting vi mener både haster, og som det gjelder å rette fokus mot.
Det første jeg vil nevne, er ungdoms – eller nyetablerernes – situasjon i boligmarkedet, og vi foreslår en kraftig forbedring av BSU som et resultat av det. Vi er på tur til å drive fram nye sosiale skiller i Norge. Det å investere i egen bolig og eie egen bolig er viktig i Norge, og vi er på tur til å komme i en situasjon der mange kan bli stengt ute grunnet egenkapitalkrav og manglende evne til å spare opp. Det mener vi bør ha en helt annen fokus fra regjeringen enn man har.
Det neste vi også mener er uhyre viktig, er avskrivningssatser. Vi foreslår en startavskrivning på 10 pst. i saldogruppe d. Det har å gjøre med at skal tradisjonell norsk eksportrettet eller konkurranseutsatt virksomhet kunne overleve i et land som Norge, som vi må kunne anta kommer til å være et høykostland, i hvert fall så langt vi kan skue fram i tid, må også de virksomhetene stimuleres til å investere for framtiden. De må investere for å øke produktiviteten og for å ha en produktivitet som utligner den kostnadsforskjellen som vi ser. Der er vi på tur til å utvikle noen ganske dramatiske skjevheter i Norge, og vi er litt forundret over at man ikke tar dem mer på alvor. Man kan på en måte si at regjeringens gjerrighet overfor tradisjonell industriell virksomhet i Norge kun overgås av dens gavmildhet overfor oljeselskapene. Det regner jeg med at vi kommer til å få heftigere debatter om framover.
Så bruker regjeringen pluss/minus 40 sider på gjennomgang av eiendomsskatt. Mye der er bra, vi slutter oss til det meste, men vi er mer forundret over det som man ikke gjør noe med. Det er en sak som Stortinget behandlet allerede i fjor vinter, som hastet den gang, og som haster enda mer nå, og det er at man utvikler en praksis i kommunene hvor maskiner og lett flyttbart utstyr blir inkludert i eiendomsskattegrunnlaget. Det er en betydelig belastning på mange arbeidsplasser rundt omkring i Distrikts-Norge som lever i konkurranse med utenlandsk industri. Regjeringen lovte egentlig for halvannet år siden å finne grep siden dette hastet, og vi er forundret over at man ikke har klart å finne fram til dem.
Jeg skjønner at kraftverk kan være noe av grunnen til at man har en utfordring. Høyre har gjentatte ganger sagt at kraftverk er spesielle skatteobjekter, for der henter man ut en grunnrente på samme måte som vi gjør i Nordsjøen, og man kan lempe det ut av den generelle problemstillingen og ta det spesielt. Så det vil være en oppfordring til finansministeren, å få fart på det.
Så vil jeg også kommentere EDAG, for det er en stor og viktig satsing, som vi mener er veldig viktig. Det vil, som saksordføreren også sa, kunne bety ganske store forenklinger. Men sporene etter innføring av elektronisk rapportering i staten er ikke alltid like god, så her vil vi i hvert fall oppfordre til veldig tett kontakt mellom de partene som er involvert. Det gjelder skatteetaten, skatteinnkreverne – som er kommunene, det er ganske viktig å huske på at de sitter i et desentralisert system som krever inn dette – arbeidsgiverne, ikke minst, og selvfølgelig de som skal utforme systemet. For det er veldig viktig at vi kommer riktig av gårde med en såpass omfattende reform, som vi også tror vil kunne gi betydelige forenklinger rundt omkring i Bedrifts-Norge.
Vi har en rekke andre forslag – tilleggsskatten. Der kommer regjeringen med en ny mellomsats – det er vel mer at man har gitt opp å følge opp det som var Stortingets intensjon da mellomsatsen ble fjernet – og vi har noen forslag på IPS og arveavgift, som jeg ikke nå har tid til å komme inn på.
I det store og hele er det ikke store grep som foretas i revidert, men jeg tar opp de forslag Høyre har fremmet.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Borghild Tenden (V) [10:49:11]: Utgangspunktet for Venstres skattepolitikk er at det skal være lønnsomt å arbeide, å spare, å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og ikke minst å bidra til en miljø- og klimavennlig samfunnsutvikling. Derfor er kjernen i Venstres skatte- og avgiftspolitikk et skifte fra rød til grønn skatt. Med Venstres skattepolitikk vil det bli mer lønnsomt å arbeide og skape verdier, det vil bli mer lønnsomt å leve miljøvennlig, men det vil bli mindre lønnsomt å forurense.
Venstre ønsker å legge til rette for et nyskapende næringsliv, hvor innovasjon og utvikling i eksisterende bedrifter er viktig, og hvor flere starter sin egen bedrift. Venstre vil derfor legge forholdene bedre til rette for enkeltpersonforetak, ikke minst gjelder det bedre og likestilte sosiale rettigheter. Ulike statsråder har gjentatte ganger på oppfordring fra Venstre sagt at de vil vurdere å styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende. Ingenting har skjedd så langt. I forrige uke behandlet Stortinget en 400-siders melding fra regjeringen om norsk arbeidslivspolitikk. Selvstendig næringsdrivende er ikke nevnt med et ord.
Venstre har et annet utgangspunkt. Derfor har vi en rekke forslag i denne innstillingen som vil bedre vilkårene for de selvstendig næringsdrivende, fra bedre sosiale rettigheter, inkludert sykelønn, økt maksimalt sparebeløp i tjenestepensjonsordning til bedre og mer fornuftige regler når det gjelder innbetaling av skatt.
La meg stoppe opp litt ved det siste. Den 28. mai i år sendte forfatter Tom Egeland ut følgende Twitter-melding:
«Jeg overskred fristen for forskuddsskatt med noen dager. Dermed må jeg betale resten av årets skatt NÅ.»
Ja, sånn er faktisk regelverket for de selvstendig næringsdrivende. Ikke bare må de betale skatt kvartalsvis på forskudd, basert på en antatt inntekt. Dersom man er en eller to dager for sen, inntrer det lett absurde at man må betale hele den antatte skatten man måtte ha på en antatt inntekt for hele året. Mange må ta opp lån for å betale skatt på en antatt inntekt. Derfor fremmer Venstre i dag et forslag om å endre skatteinnbetalingsreglene for selvstendig næringsdrivende slik at de blir tilnærmet de samme som for vanlige skattytere.
For kort tid siden var det en interessant interpellasjon her i Stortinget, SVs Geir-Ketil Hansen tok opp spørsmålet om å bruke skatte- og avgiftspolitikken aktivt for å oppnå Stortingets vedtatte målsetting i helsepolitikken. Hansen etterlyste en aktiv avgiftspolitikk når det gjelder matvarer: høyere avgift på usunne matvarer, lavere avgift på sunne matvarer.
Dette er Venstre helt enig i. Derfor foreslår vi en omlegging av momsen på matvarer i tråd med Hansens etterlysning: ingen moms på frukt og grønt, full moms på brus og andre sterkt sukkerholdige drikkevarer.
Dette synet ble i interpellasjonsdebatten støttet av representanten Lundteigen, som appellerte til finansministeren om å ha fullt fokus på momssystemet for drikkevarer. Jeg rekker ikke å sitere det han sa i salen, men jeg håper han gjentar det nå, for han kommer som neste taler, ser jeg.
Det paradoksale og beklagelige er at både SV og Senterpartiet stemmer imot den politikken de tar til orde for. Jeg ønsker imidlertid SV og Senterpartiet all mulig lykke til i håp om å se spor av dette i politikken i budsjettet for 2013.
Samtidig som Venstre vil gjøre vilkårene for næringslivet bedre, vil vi stimulere til at næringslivet blir mer klima- og miljøvennlig. Gjennom skattesystemet kan det gjøres på to måter – enten ved å øke miljøavgiftene eller ved å innføre differensierte satser som premierer ønsket miljø- og klimavennlig atferd. Venstre foreslår derfor at det blir innført en egen miljøavskrivningssats i saldogruppe d, slik at det er mulig med en ytterligere avskrivning på 5 pst., dersom investeringen åpenbart gir en miljø- og/eller klimagevinst.
Samme tankegang følger Venstre når det gjelder SkatteFUNN-ordningen. I dag er det kun 10 pst. av forskningsaktiviteten innenfor SkatteFUNN som kan relateres til klima, miljø og energieffektivisering. Dette vil Venstre øke og foreslår derfor at det innføres egne beløpsgrenser i tillegg for slik FoU-aktivitet, med henholdsvis 2 og 4 mill. kr, avhengig av om forskningen er intern i bedriften eller eksternt utført.
Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen, med håp om at regjeringen har et skråblikk på disse ved neste statsbudsjett.
Presidenten: Da har presidenten oppfattet det slik at representanten Borghild Tenden har tatt opp både det forslaget Venstre står alene om, og de forslagene Venstre har sammen med andre.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:53:53]: Sakene gjelder endringer i ulike lover i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett, og jeg har noen kommentarer, først til saksbehandlingsreglene i eiendomsskattesaker.
Eiendomsskatten er kommunal, og det som er et vanskelig spørsmål, er spørsmålet om hvorvidt man skal gi kommunene rett til innsyn og klage ved fastsettelse av skattegrunnlaget for kraftanlegg.
Prinsipielt er det feil at den som er skattemottaker, ikke har full innsynsrett, og eiendomsskatten er, som sagt, kommunal. Vi er da i en situasjon hvor det er Sentralskattekontoret for slike saker som håndterer dette, og det har i ettertid vist seg å være begått betydelige feil, og dermed har behovet meldt seg for at den som er skattemottaker, har fullt innsyn. Det er viktig å følge med videre i denne saken, for det er sentralt å opprettholde tilliten mellom kommunene, som har stilt naturressursene til disposisjon i forbindelse med kraftutbygging, og dermed har rett til og krav på en del av verdiskapinga, og storsamfunnet, som får hovedfortjenesten ved slik utbygging. Det er viktig å ha tillit og herunder ha tillit til at skatt blir korrekt utskrevet.
Når det gjelder videre omkring eiendomsskatten, fremmer opposisjonen forslag om endringer knyttet til eiendomsskatt på maskiner og lett flyttbart utstyr. Dette er et forslag fra NHO, og det er et krav som vi i stadig sterkere grad ser komme, ut fra den konkurransesituasjonen som fastlandsindustrien er i.
Etter regjeringas og Senterpartiets syn er det feil å skiple ved ordninga som har vært her, fordi integrert maskineri og tilbehør er en del av den faste eiendommen. Hvis man ikke beholder det integrerte maskineri og tilbehør, er det ikke lenger et verk eller et bruk, da er det en bygning. Derfor går dette til kjernen i eiendomsskattlegginga av verk og bruk. Et annet grensesnitt enn det som vi har i dag, er vanskelig å se for seg. Det er en 100 år gammel rettspraksis som er knyttet til det vi har i dag, og dersom man begynner med noe annet, får vi en rekke tvister. Som eksempel kan vi spørre: Hva er lett flyttbart utstyr, som det refereres til her? Ja, det kommer an på hva slags maskineri du har. Alt utstyr kan i dag flyttes. Det kan demonteres i passelige størrelser, og dermed er det flyttbart. Vi skal også være klar over at eiendomsskatten, som er kommunal, er til fradrag for selskapene i den statlige selskapsskatten. Vi må få fram den helheten.
Når det gjelder styrkinga av skattyters rettssikkerhet, har det vært oppe til debatt tidligere, som flere har vært inne på. Vi får nå en redusert tilleggsskatt på 10 pst. når skattyter har gitt feil eller ufullstendige opplysninger om poster i selvangivelsen, som seinere blir gitt ukrevd fra arbeidsgiver eller andre tredjeparter. Regjeringa følger nå opp stortingsdebatten på dette området, og jeg er glad for det samspillet vi har mellom Stortinget og Finansdepartementet – det utvikler seg bra på en del områder.
Når det gjelder spørsmålet om omvendt avgiftsplikt, moms, i bygg- og anleggsbransjen, som innebærer at kjøper skal kunne oppkreve avgiftene – i motsetning til i dag – har det vært en grundig debatt og drøfting om dette, i både regjeringspartiene og ikke minst i embetsverket, og forslaget er avvist. Jeg håper at den diskusjonen nå er lagt død, siden jeg hører at opposisjonen sier at de bare ber om en enklere løsning. Dette spørsmålet er såpass komplisert at dersom man skal gjøre det på en god måte, er det vanskelig å se for seg en enklere løsning – den blir heller mer komplisert.
Når det gjelder andre forslag, har Fremskrittspartiet på en forbilledlig måte sagt at de ikke ønsker omkamper om disse spørsmålene som man tidligere har tatt opp, nå i revidert nasjonalbudsjett.
Jeg vil nevne et par punkter. Når det gjelder forslaget om saldoavskrivning, som blir framsatt av Venstre og Fremskrittspartiet, vil jeg si at avskrivningsregler skal avspeile verdifallet, og man må holde seg til det prinsippet. Det er en rekke punkter hvor verdifallet er større enn avskrivninga i dag, og det må ha hovedfokus.
Grunnrenteskatteforslaget fra Høyre om å øke minstegrensen fra 5 500 kVA til 11 000 kVA innebærer bare en ny barriere og endrer ikke prinsipielt på problemene. Problemene kan bare løses ved å ha en lineær avtrapping fra der hvor man har null i grunnrenteskatt, til der hvor man får full grunnrenteskatt.
For øvrig har Venstres syn på full moms på sukkerholdig drikke Senterpartiets fulle støtte, enten sukkeret er naturlig eller kunstig tilsatt.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:59:14]: Fremskrittspartiet har alltid hatt det synspunktet på revidert nasjonalbudsjett at det ikke er en ny budsjettbehandling. Skal man legge fram forslag, må det være nye endringer som har kommet etter at det ordinære budsjettet er behandlet. Det betyr at flere av forslagene som er fremmet i dag, både når det gjelder arveavgift, aviser, boligsparing for unge osv., og som vi kan være enige i, ikke vil få vår støtte på annen måte enn ved merknadsskriving.
Regjeringen foreslår å skjerpe reglene om beskatning av eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde. Vi mener at de må være så fleksible som mulig, slik at de ikke hemmer norske bedrifters omstillingsevne. Dette gjelder også omstillinger på tvers av landegrensene.
Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen begrunner forslaget med beslutninger fattet i EU-domstolen. Vi mener imidlertid at regjeringen legger til grunn en unødvendig streng fortolkning av domstolens beslutning. Vi vil derfor gå imot forslag til endringer i skatteloven § 9-14 og § 14-60, om skattlegging ved uttak av objekt fra norsk skattleggingsområde.
Regjeringen går også gjennom dette med eiendomsskattesaker osv. Det er en bra gjennomgang, men man gjør ikke noe med lett flyttbart utstyr, som i langt større grad blir beskattet. Det betyr i realiteten at det er en skatteskjerpelse. Det er synd at man ikke tar tak i det.
Regjeringen foreslår videre å redusere tilleggsskatten når opplysningssvikten gjelder poster hvor ligningsmyndighetene allerede sitter med opplysningene fordi de har innberettet fra annet hold. Dette gjelder eksempelvis når arbeidsgiver har innberettet lønnsinntekt, men for sent til at opplysningene kommer med i den utsendte selvangivelsen, og skattyter glemmer å føre den opp. Regjeringen foreslår å redusere satsen fra 30 pst. til 10 pst.
Det er bra at regjeringen senker satsen, men vi mener at satsen også etter endringen er for høy. Begrunnelsen for tilleggsskatt er at den skal bidra til at skattyter oppfyller opplysningsplikten etter loven. Gir skattyter uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan dette vanligvis føre til skattemessige fordeler, og ileggelse av tilleggsskatt er da en fornuftig sanksjon.
Fremskrittspartiet mener begrunnelsen ikke på samme måte kan benyttes når ligningsmyndighetene allerede sitter på de aktuelle opplysningene. Derfor fremmer vi følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller hvor ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysningene da disse er innberettet fra annet hold. Maksimalbeløpet settes til 10 000 kr.»
Regjeringen gjør også en vurdering av omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen. Vi mener at Finansdepartementet, i samråd med næringslivet, burde se på ulike modeller – og ikke bare avvise det – for å se om vi kan finne en enklere løsning enn det arbeidsgruppen har foreslått. Et slikt forslag vil kunne bli sendt på høring, slik at forslaget blir grundigere behandlet av regjeringen enn det er lagt opp til.
Jeg tar opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til. Dermed er alle 27 forslag, som er inntatt i innstillingen, tatt opp.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:02:52]: Jeg kan i stor grad slutte meg til de innledende ord fra representanten Svendsen om at det ikke er så mange omkamper vi inviterer til i revidert. Når vi kommer til skattedelen av regjeringens forslag, er det kun på ett punkt vi finner grunnlag for å fremme – sammen med andre – en endring i regjeringens opplegg.
Etter mitt og Kristelig Folkepartis syn bør revidert ikke minst brukes til å søke å rette opp «feila fra i går», eller at det er kommet til endringer i terrenget som tilsier at også kartet bør endres, og det gjelder boligsparing for ungdom.
Jeg synes egentlig det er ganske oppsiktsvekkende at en rød-grønn regjering, med den historiske tradisjon i hvert fall noen av disse partiene har hatt for å være opptatt av at alle bør ha mulighet til å skaffe seg en bolig, har en så til de grader passiv holdning når det gjelder boligsituasjonen her i landet, ikke minst for ungdom.
Ved at man har økt egenkapitalkravet til 15 pst., har man ytterligere sørget for at mange grupper stenges enda mer ute fra boligmarkedet. I tillegg har man det generelle bildet at boligprisene nå blir så høye at man er i ferd med å få et klassedelt boligsamfunn. Det undrer meg stort at det er så mye tafatthet i en rød-grønn regjering på dette punkt. Jeg skulle like å se hva en rød-grønn opposisjon hadde anført dersom det var en ikke-sosialistisk regjering som hadde sittet med ansvaret i samme situasjon. Da tror jeg man hadde sett ganske andre adjektiver enn det vi nå ser de rød-grønne beskrive situasjonen med.
På denne bakgrunn er det vi – sammen med andre opposisjonspartier – på dette punkt fremmer endring til forslag, for i hvert fall å bidra der vi kan, på skattesiden, nemlig ved å sørge for at boligsparing for ungdom styrkes.
Når det gjelder det generelle i forhold til regjeringens arbeid, eller manglende arbeid, for å sørge for en boligforsyning til mange, skal vi komme tilbake til det ved flere anledninger.
Presidenten: Flere har ikke om ordet til sak nr. 4.
Som annonsert vil det nå bli ringt til votering.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 27 forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Gunnar Gundersen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
forslag nr. 3, fra Borghild Tenden på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 4, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 5, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 6–10 fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre og Venstre
forslagene nr. 11–13, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre
forslagene nr. 14–27, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre
Det voteres over forslagene nr. 14–27, fra Venstre.
Forslag nr. 14 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 20 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 16 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 17 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakksvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2012.»
Forslag nr. 21 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
(2) Loven §§ 5-2 til 5-12 gjelder i den utstrekning det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Aviser
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av aviser som er trykt på papir og som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig. Fritaket gjelder tilsvarende for aviser omsatt som elektroniske tjenester.
§ 6-1 oppheves.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-2, § 6-3, § 6-6 første ledd og § 6-15.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2012.»
Forslag nr. 22 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2012.»
Forslag nr. 23 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2012 eller senere.»
Forslag nr. 24 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2012.»
Forslag nr. 25 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 26 lyder:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 27 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2012.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 112 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.16.34)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–13, fra Høyre.
Forslag nr. 11 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet etter 30. juni 2012, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt etter 30. juni 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 12 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 13 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2, jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2012.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 91 mot 22 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.16.56)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–10, fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2012.
Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli 2012 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:
a) Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Forslag nr. 8 lyder:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2012 eller senere.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
I
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy som omfattes av første ledd, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2012.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2012.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.»
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 90 mot 22 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.17.13)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller hvor ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysningene da disse er innberettet fra annet hold. Maksimalbeløpet settes til 10 000 kroner.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 24 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.17.29)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst. av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 83 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.17.46)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2012.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 88 mot 24 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.18.05)Presidenten: Det voteres over forslag nr, 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvente innføring av sanksjonsordninger til etter at Stortinget har diskutert de overordnede problemstillingene knyttet til administrative sanksjoner som virkemiddel.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 66 mot 47 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 11.18.20)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til lover:
A.
Lov
om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endringar:
§ 8 vert oppheva.
Ny § 8 A-1 skal lyde:
§ 8 A-1 Verkeområdet
(1) Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet som eigedomen vert sett til etter reglane i §§ 8 A-2 til 8 A-4.
(2) For anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal eigedomsskatten reknast ut etter verdet som eigedomen vert sett til etter reglane i § 8 B flg.
Noverande § 8 A-1 blir ny § B-2.
Ny § 8 A-2 skal lyde:
§ 8 A-2 Verdet
(1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.
(2) Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med.
Noverande § 8 A-2 blir ny § B-3.
Ny § 8 A-3 skal lyde:
§ 8 A-3 Verdsetjing
(1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst.
(2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.
(3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.
(4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn.
(5) Omtaksering av ein eigedom skal skje dersom det i tida mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande grunnane:
a) eigedomen er delt,
b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann eller liknande, eller
d) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar på eigedomen.
(6) Dersom verdet til ein eigedom er vesentleg forandra i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane. Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv dekkje kostnadene med takseringa. Krav om omtaksering må være stilt innan 1. november i året før skatteåret.
Noverande § 8 A-3 blir ny § B-4.
Ny § 8 A-4 skal lyde:
§ 8 A-4 Kontorjustering
(1) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste allmenne takseringa for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild før eit tidspunkt som kommunestyret fastset.
(2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg. Fristreglane i § 8 A-3 andre ledd gjeld ikkje for kontorjustering.
Noverande § 8 A-4 blir ny § B-5.
Ny § 8 B skal lyde:
§ 8 B Kraftanlegg
Ny § 8 B-1 skal lyde:
§ 8 B-1 Skattegrunnlag for kraftanlegg
(1) Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett til ved likninga året før skatteåret.
(2) Vert det med heimel i § 12, bokstav b nytta ulike skattøyrar for bygningar og grunn, skal det fastsetjast særskilde skattegrunnlag for bygningar og for grunn i samband med den likninga som er nemnt i første leden.
(3) Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast ut etter det verdet som vart sett ved likninga. Når spørsmålet er endeleg avgjort, skal skatten rettast i samsvar med den siste avgjerda.
(4) Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr 0,95/ kWh eller høgare enn kr 2,74/kWh av 1/7> av grunnlaget for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vore i drift i færre enn sju år, vert gjennomsnittet for desse åra lagt til grunn for utrekninga.
§ 14 andre ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Første året det vert skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, må allmenn taksering og utskriving vere avslutta innan utgongen av juni i dette året. Dette gjeld likevel ikkje for moglege overtakstar.
§ 16 vert oppheva.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Er det i strid med føresegnene i denne lova ikkje skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut feil skatt, kan utskrivinga rettast i samsvar med dei skattesatsane og reglane som galdt for vedkomande år.
Når eigedomsskatt ikkje er skriven ut, eller er skriven ut med for låg sum av di taksten er feil, kan utskrivinga rettast berre så langt det følgjer av dei allmenne fristane i denne føresegna. Taksten kan likevel rettast for seinare skatteår utan omsyn til desse fristane.
Retten til å retta utskrivinga slik at det går ut over eigaren (skattytaren), er spilt om retten ikkje vert nytta innan 1. mars året etter utskrivinga. Har feilen samanheng med at eigaren har brote plikta til å gje opplysningar eller medverke til synfaring etter § 29, kan utskrivinga likevel rettast innan 3 år frå utgangen av skatteåret. Det same gjeld dersom det er skrive ut eigedomsskatt i strid med føresegnene i denne lova, eller det er skrive ut for høg skatt.
Når taksten byggjer på likningsverdet, skal utskrivinga rettast berre så langt likninga vert brigda etter kapittel 9 i likningslova. Fristane for retting etter likningslova § 9-6 gjeld då tilsvarande for eigedomsskatten.
§ 19 første og andre ledd skal lyde:
Skattytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten. Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan seks veker frå det seinaste tidspunktet av den dagen det vart kunngjort at eigedomsskattelista var utlagd eller dagen skattesetelen vart sendt i samsvar med § 14. Klage over verdet kan bli fremja kvart år i samband med den årlege utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare år.
For anlegg for produksjon av elektrisk kraft kan klaga ikkje gjelda det verdet som er sett på eigedomen ved likninga, jf. likningslova § 9-4.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder.
§ 22 vert oppheva.
§ 23 andre ledd skal lyde:
Fristane i førre leden gjeld tilsvarande for kommunen. Kommunen må rette søksmål mot leiaren av klagenemnda. Skattytaren skal varslast om søksmålet.
§ 29 skal lyde:
§ 29. Forvaltningslova gjeld for førehaving av eigedomsskattesaker med dei særskilde reglane som er gitt i denne lova.
Reglane i likningslova § 3-13 om teieplikt gjeld på tilsvarande måte for tenestemenn og nemndmedlemmer som er med på å skriva ut eigedomsskatt i staden for reglane om teieplikt i forvaltningslova.
Forvaltningslova § 11 d andre ledd andre punktum gjeld ikkje for tenestemenn som tar del i synfaring i samband med taksering.
Forvaltningslova § 24 gjeld ikkje for den årlege utskrivinga av eigedomsskatt.
Forvaltningslova § 25 gjeld ikkje for vedtak om takst eller overtakst. I staden for gjeld eit krav om stutt grunngjeving for avgjerda.
Forvaltningslova § 36 gjeld ikkje i eigedomsskattesaker. Reglane om dekning av sakskostnader i likningslova § 9-11 gjeld på tilsvarande måte i eigedomsskattesaker.
§ 31 skal lyde:
(1) Eigedomsskattekontoret kan påleggje eigaren (skattytaren) å gje særskilde opplysningar som trengst til utskriving av eigedomsskatten.
(2) Eigar (skattytar) og brukar av ein eigedom har plikt til å medverke til synfaring av eigedomen ved taksering etter § 8 A-3.
(3) Eigedomsskattekontoret kan setje frist for å gje opplysningar eller yte medverknad etter nr. 1 og nr. 2. Fristen skal ikkje vere kortare enn fire veker.
(4) Ved brot på pliktene etter nr. 1 eller nr. 2 kan eigedomsskattekontoret påleggje eigaren (skattytar) forseinkingsavgift. Avgifta vert sett på grunnlag av eigedomens skattegrunnlag. Avgifta skal vere:
a. 0,5 promille av skattegrunnlaget når forseinkinga ikkje er over ein månad,
b. 1 promille av skattegrunnlaget når forseinkinga er over ein månad.
Avgifta skal ikkje vere lågare enn 200 kroner, og skal når forseinkinga ikkje er over to månader, ikkje vere over 10 000 kroner. Avgifta skal gå til kommunen. Avgift skal ikkje påleggjast når fristoversitjinga er unnskyldeleg på grunn av sjukdom, alderdom, manglande røynsle eller annan grunn.
(5) Eigedomsskattekontoret eller dei som utfører takseringa for kommunen, har rett til å ta fotografi av eigedomen til bruk for takseringa.
§ 33 andre ledd andre til fjerde punktum og tredje ledd vert oppheva.
II
Lov 17. desember 1982 nr. 82 om mellombels tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt blir oppheva.
III
Endringane under I og II trer i kraft frå og med skatteåret 2013.
B.
Lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltningen
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal § 3-3 nr. 4 lyde:
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjer ein følgjande endringar:
§ 9-2 nr. 7 vert oppheva.
Gjeldande § 9-2 nr. 8 blir ny nr. 7. Første punktum skal lyde:
Den som skal treffe vedtak i saken avgjør hvilken betydning det skal ha for klageretten om klageren ikke har oppfylt vilkårene i nr. 2–6.
Gjeldande § 9-2 nr. 9 blir ny nr. 8.
§ 10-4 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:
Satsen skal være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.
III
Endringa under I tek til å gjelde frå og med inntektsåret 2014.
Endringane under II trer i kraft straks med verknad frå og med likninga for inntektsåret 2011.
C.
Lov
om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f oppheva.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjer ein følgjande endringar:
Kapittel 24 innhaldsoversikta skal lyde:
Bestemmelser om
skatteetatens og Arbeids- og velferdetatens
oppgaver står i § 24,
arbeidsgiverens plikter står i § 24-2,
fastsetting og innkreving av avgifter står i § 24-3,
forskrifter står i § 24-4.
Bestemmelser§ 24-1 skal lyde:
Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes av det skattekontoret som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere angitte grupper medlemmer av folketrygden eller deler av deres inntekt. Departementet kan også bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette deler av trygdeavgiften for personer som for øvrig får trygdeavgiften fastsatt av skattekontoret.
§ 24-2 vert oppheva.
Gjeldande §§ 24-3 til 24-6 blir §§ 24-2 til 24-5.
§ 24-3 andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-2 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan skattekontoret fastsette avgiften.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir årsoppgave etter § 24-2 andre ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan ligningsmyndighetene fastsette eller endre grunnlaget for arbeidsgiveravgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.
§ 24-4 første ledd skal lyde:
Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter § 24-3 annet og tredje ledd i denne loven.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2012.
Endringane under II tek til å gjelde straks.
D.
Lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue gjer ein følgjande endringar:
§ 2-38 sjette ledd bokstav a skal lyde:
a. For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h, skal tre prosent av utbytte nevnt i annet ledd bokstav a som er fritatt for skatt etter de foregående ledd, likevel anses som skattepliktig inntekt. Første punktum gjelder tilsvarende ved utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. Ved inntektsføring etter forrige punktum gjelder § 10-42 tredje ledd a tilsvarende.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue skal § 9-14 lyde:
(1) Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Skatteplikt etter dette ledd omfatter ikke gevinst ved overføringer som innebærer realisasjon eller uttak til egen bruk eller gaveoverføring som medfører skatteplikt etter § 5-2. Skatteplikt etter dette ledd omfatter heller ikke gevinst knyttet til forpliktelser som blir realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv.
(2) Med eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde menes blant annet:
a. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat,
b. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når eiendelens eller forpliktelsens tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og
c. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses en eiendel eller forpliktelse ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom den samtidig får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.
En forholdsmessig del av eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde når eiendelen eller forpliktelsen ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt, eller på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.
(3) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på
a. fysiske driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a samt c til j,
b. finansielle eiendeler,
c. forpliktelser,
d. omsetningsgjenstander, og
e. immaterielle eiendeler.
(4) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ikke
a. gevinst på eiendeler som er nevnt i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i riket etter § 2-1 første ledd,
b. gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38, eller
c. gevinst på eiendeler som nevnt i § 9-3 første ledd c.
(5) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter bare gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a samt c til e, dersom gevinsten ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville ha vært skattepliktig etter bestemmelsen i § 5-30 første ledd.
(6) Tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er fradragsberettiget for skattyter som er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet fastsettes ved ligningen for det året realisasjon anses å ha funnet sted, jf. § 14-27.
(7) Det kan kreves fradrag i norsk skatt etter denne paragraf for skatt på gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd, som det godtgjøres ville blitt utløst til en annen EØS-stat ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Skatteverdien av tapsfradrag reduseres tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av fradraget.
(8) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Utgangsverdien skal reduseres med eventuell inntektsføring etter § 14-64 ved uttaket fra norsk beskatningsområde.
(9) Ved uttak av eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a til c, kan skattyter kreve utsettelse med innbetaling av utlignet og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat. Retten til utsettelse gjelder i den utstrekning skatt etter denne paragraf overstiger årets netto utlignede skatt på inntekt. Det skal beregnes renter som nevnt i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd, fra det tidspunkt restskatt knyttet til utlignet skatt etter denne paragraf skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 10-21. Det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og påløpte renter. Foreldelsesfristen for skattekravet og påløpte renter, jf. skattebetalingsloven § 12-1, løper fra tidspunktet for opphør av retten til utsettelse med betaling av skatten.
(10) Retten til utsettelse med betaling av skatten med renter etter bestemmelsen i forrige ledd opphører ved realisasjon, ved uttak til egen bruk, ved gaveoverføring og ved opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i § 10-70 første ledd, jf. § 10-70 annet ledd b. Retten til utsettelse opphører også når skattyteren ikke lenger er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 og ikke anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat, samt når det ikke lenger foreligger betryggende sikkerhet etter niende ledd fjerde punktum.
(11) Hvis eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd a til c igjen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, settes inngangsverdien til markedsverdien på tilknytningstidspunktet.
(12) Dersom gevinst ved inntak i norsk beskatningsområde av eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 så langt de passer. Det gis ikke fradrag i skatt etter dette ledd for skatt til utlandet på del av gevinst på eiendel ved inntak som svarer til differansen mellom utgangsverdien som er lagt til grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige verdi som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis ikke der eiendelen eller forpliktelsen ikke samtidig med uttaket fra norsk beskatningsområde får tilknytning til en etablering i en EØS-stat som nevnt i § 10-64 b. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis bare dersom skattyter er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum.
(13) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue skal § 14-60 tredje ledd lyde:
(3) Med driftsmiddel som tas ut av norsk beskatningsområde, menes blant annet:
a. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat,
b. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når driftsmidlets tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og
c. driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom det samtidig gis slik tilknytning som nevnt i annet ledd.
En forholdsmessig del av eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde når eiendelen eller forpliktelsen ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt, eller på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.
IV
Endringane under I trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2012.
Endringane under II § 9-14 fjerde, femte, sjette, sjuande, niande, tiande, ellevte og tolvte ledd tek til å gjelde straks med verknad for uttak frå norsk skattleggingsområde frå og med 15. mai 2012.
Endringane under II § 9-14 andre og tredje ledd tek til å gjelde straks.
Endringane under III tek til å gjelde straks.
E.
Lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Skattekort
(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret utstede skattekort som angir forskuddstrekkets størrelse og hvordan forskuddstrekk skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret utstede nytt skattekort når det er gjort feil ved skattekortet, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke utstede nytt skattekort. Skattekort gjøres tilgjengelig for arbeidsgiver elektronisk.
(2) Arbeidsgiver plikter å innhente skattekort før inntektsårets begynnelse for de personlige skattyterne arbeidsgiver plikter å foreta forskuddstrekk for, og sørge for at skattekortopplysningene er oppdaterte før hver lønnskjøring, slik at forskuddstrekket blir foretatt etter siste beregnede skattekort. Arbeidsgiver kan ikke bruke opplysningene til andre formål enn det som fremgår av denne loven.
(3) Før inntektsårets begynnelse utarbeider skattekontoret en skattetrekksmelding for skattyter, som viser beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget for skattetrekket, og opplysninger om hvem som har etterspurt skattekort for skattyteren i foregående inntektsår. Skattekontoret skal utarbeide nye skattetrekksmeldninger dersom det blir gjort endringer i skattekortet, eller når nye arbeidsgivere etterspør skattekortet.
(4) Skattedirektoratet registrerer hvem som har etterspurt skattekort for skattyter.
(5) Skattyter har rett til innsyn i egne skattekortopplysninger og i opplysninger om hvilke arbeidsgivere som har etterspurt og mottatt skattekort fra skatteetaten.
(6) Trekktabeller og skjema for skattekort fastsettes av Skattedirektoratet.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i dette kapitlet
§ 5-5 første og syvende ledd skal lyde:
(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres etter det siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser foretas med 30 prosent.
(7) Når det for en skattyter er utstedt skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra kommunen skattyteren mener han skal svare skatt til.
§ 5-13 første ledd andre punktum skal lyde:
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer og programsystemer.
§ 6-3 andre ledd skal lyde:
(2) Forskuddsskatt utstedes på grunnlag av formue og inntekt ved siste ligning. Ved fastsetting av forskuddsskatten skal det gjøres fradrag for beløp som må ventes dekket gjennom forskuddstrekk etter reglene i kapittel 5. Slikt fradrag skal likevel ikke gjøres når lønnsinntekten ikke ventes å ville overstige 10 prosent av den samlede inntekt ved ligningen.
§ 6-3 femte ledd skal lyde:
(5) Utstedt forskuddsskatt kan endres når det er overveiende sannsynlig at skattyteren, med den opprinnelige fastsatte forskuddsskatt, vil få en restskatt eller en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som tilsvarer minst en femtedel av det utstedte forskuddsbeløpet.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2014.
Departementet kan i forskrift gi reglar om ei frivillig ordning. Endringane kan gis verknad frå og med inntektsåret 2013.
F.
Lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjer ein følgjande endringar:
§ 6-1 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) motorvogn og tilhenger, der transportmiddelet er registrert i utlandet, dersom det brukes til ervervsmessig vare- eller persontransport, fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted i tollområdet til sted i utlandet. Transportmiddel som er registrert i et annet EØS-land, kan likevel brukes til ervervsmessig vare- eller persontransport i tollområdet, hvis det foreligger en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet. Transportmiddelet kan ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet
§ 16-10 første ledd skal lyde:
(1) Den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 prosent av toll fastsatt etter denne lov og Stortingets vedtak om toll, dersom statskassen er eller kunne ha vært unndratt toll.
§ 16-10 andre ledd vert oppheva.
Nåverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
G.
Lov
om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å legge til rette for at arbeidsgivere mv. effektivt kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om enkeltpersoners (inntektsmottakeres) inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekkopplysninger, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene innrapportert fra arbeidsgiver.
§ 2 Opplysningspliktige
Fysiske og juridiske personer som har opplysningsplikt etter bestemmelsene nevnt i § 3 første ledd, skal gi opplysninger etter reglene i denne lov.
§ 3 Opplysningspliktens omfang
Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med tilhørende forskrifter:
a. ligningsloven § 6-2,
b. folketrygdloven §§ 24-3, 25-1 annet ledd og 25-10, jf. § 21-4,
c. skattebetalingsloven § 5-11 og
d. statistikkloven § 2-2.
Med mindre annet er bestemt, skal opplysningene gis spesifisert for hver enkelt inntektsmottaker, og det skal gis opplysninger om fødselsnummer eller annet nummer for identifikasjon av inntektsmottaker.
Departementet kan i forskrift gi regler om opplysningspliktens omfang.
Skattedirektoratet kan fastsette skjemaer som skal benyttes når det skal gis opplysninger.
§ 4 Frist for levering av opplysninger
Opplysninger skal gis av den opplysningspliktige minimum en gang per kalendermåned.
Opplysninger om føderåd etter ligningsloven § 6-2 bokstav b skal leveres en gang per år og senest samtidig med fristen for å levere opplysninger i januar i året etter inntektsåret.
Departementet kan i forskrift gi regler om fristen for å levere opplysninger.
§ 5 Sted for levering og leveringsmåte
Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen som Skattedirektoratet fastsetter. Skattedirektoratet kan etter søknad samtykke til papirinnlevering for private arbeidsgivere.
Departementet kan i forskrift gi nærmere vilkår for levering, herunder leveringsmåte og format.
§ 6 Ansvar for fellestjenester og behandlingsansvar
Fellestjenester knyttet til drift og forvaltning av ordningen ivaretas av Skattedirektoratet.
Skattedirektoratet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven for behandling av personopplysninger ved ivaretakelse av fellestjenester etter første ledd. Den behandlingsansvarlige kan bare behandle personopplysningene i den utstrekning som er nødvendig for å ivareta fellestjenestene.
§ 7 Taushetsplikt ved drift og forvaltning
Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til drift og forvaltning etter § 6, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger innsamlet etter § 3.
Første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til virksomheter som har tilgang til dem etter § 8.
Dersom opplysninger kan innhentes uavhengig av taushetsplikt, skal opplysningene innhentes hos det forvaltningsorgan som etter § 8 har tilgang til opplysningene og som er myndighet på det området opplysningene er innhentet.
§ 8 Tilgang til opplysningene
Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen.
Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteoppkreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven og folketrygdloven.
Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen.
Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente.
§ 9 Inntektsmottakers innsynsrett
Inntektsmottaker har innsynsrett i opplysninger om egne forhold som er innsamlet etter denne lov.
Retten til innsyn begrenser ikke rett til innsyn etter andre regler.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsrett.
§ 10 Tvangsmulkt ved manglende innrapportering
Skattedirektoratet kan ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1000 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes.
Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til den skatteklagenemnd som departementet bestemmer.
Tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som må være levert for at opplysningsplikten skal anses oppfylt.
§ 11 Overtredelsesgebyr ved for sen innrapportering
Skattedirektoratet kan ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr. Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan gebyret skal fastsettes.
Bestemmelsene i § 10 annet til sjette ledd gjelder tilsvarende for overtredelsesgebyr.
§ 12 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
§ 13 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Opplysningsplikt om lønn mv.
1. Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal ukrevet levere opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker etter reglene i a-opplysningsloven. Opplysningsplikten omfatter
a. lønn og annen godtgjøring for arbeid,
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
c. drikkepenger med det beløp som skal tas med ved beregning av skattetrekk,
d. gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann,
e. provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann,
f. vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art,
g. honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann til åndsverk,
h. reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a til g,
i. lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,
j. godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning, og
k. godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.
l. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.
2. Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt i nr. 1.
3. Opplysningsplikt om fradrag omfatter
a. fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening og
b. inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag mv. Departementet kan i forskrift bestemme hvilke inntektsfradrag det skal gis særskilte opplysninger ved innrapporteringen.
4. Kongen kan gi forskrifter om særskilt opplysningsplikt for
a. ytelse fra skattyter som driver næringsvirksomhet eller utleie av fast eiendom til person som står ham nær gjennom familie, slektskap, økonomisk fellesskap eller på annen måte og
b. ytelse eller uttak fra selskap til person som har vesentlig innflytelse som aksjonær eller andelseier, eller til noen som står slik person nær.
§ 6-2 nr. 5 oppheves.
§ 6-16 første ledd bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver skal leveres i maskinlesbar form: Saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 6 og 7, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, kostnader og formue i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3, samt tilsvarende fordelingsoppgaver fra boligsameier, jf. skatteloven § 7-11.
§ 6-17 nr. 3 skal lyde:
Skattyter skal ha kopi av oppgaver som nevnt i §§ 6-16 c og 6-13 nr. 3 innen 1. februar i året etter inntektsåret, såfremt annen frist ikke er gitt i egen forskrift. Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) at oppgave også er sendt ligningsmyndighetene. Skattyter skal ha sammenstilt oversikt over innrapporterte opplysninger som nevnt i § 6-2 innen 1. februar i året etter inntektsåret. Finansdepartementet kan i forskrift bestemme at kopien oversendes skattyter i en bestemt form.
Feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstilling som sendes arbeidstaker etter ligningsloven § 6-17 nr. 3.
§ 23-2 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innrapportere. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innrapporteringsplikt på grunn av beløpets størrelse.
§ 24-3 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for foregående måned skal leveres etter reglene i a-opplysningsloven.
§ 24-3 annet ledd oppheves.
§ 24-3 tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.
Gjeldende § 24-3 sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
§ 24-4 skal lyde:
§ 24-4 Fastsetting og innkreving av avgifter
For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens bestemmelser, se også § 21-16.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift etter § 24-3 første ledd, eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan ligningsmyndighetene fastsette avgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.
Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd gjelder ligningsloven § 11-1 tilsvarende.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å levere pliktige opplysninger i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.
Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.
§ 24-6 annet ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales.
Ny § 25-10 skal lyde:
§ 25-10 Arbeidsgivers opplysningsplikt
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgivere uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene i a-opplysningsloven.
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgiver skal gi opplysninger om utbetalingen eller fordelen til den ansatte er for en avvikende periode.
§ 5-11 overskriften skal lyde:
§ 5-11 Opplysninger om forskuddstrekk
§ 5-11 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsgiver og selskap mv. som er trekkpliktig etter § 5-4 annet og tredje ledd, skal ukrevet levere opplysninger om forskuddstrekket for foregående måned etter reglene i a-opplysningsloven.
§ 5-11 annet, tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 5-11 femte og sjette ledd blir annet ledd og tredje ledd.
§ 5-13 første ledd skal lyde:
(1) Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
§ 10-10 første ledd skal lyde:
(1) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.
§ 10-53 første ledd skal lyde:
(1) Treffer skatte- eller avgiftsmyndighetene vedtak om endring mv. som medfører økning av skatte- eller avgiftsplikten for krav som ordinært forfaller etter §§ 10-10 til 10-12, § 10-21, § 10-22 annet ledd eller §§ 10-30 til 10-41, skal økningen og renter etter § 11-2 betales senest tre uker etter at melding om vedtaket er sendt. Dette gjelder likevel bare dersom fristen for betaling kommer senere enn det ordinære forfallstidspunkt for kravet. Skyldes økningen at den skatte- eller avgiftspliktige selv endrer tidligere leverte opplysninger, regnes fristen fra melding om endringen er kommet fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene.
§ 14-5 annet ledd skal lyde:
(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Beløpene skal betales til den skatteoppkreveren som har nedlagt trekket.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens B II § 10–4 nr. 1 nytt andre punktum og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 5 pst. når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2011.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til B II § 10–4 nr. 1 nytt andre punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 64 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 11.18.54)Presidenten: Det voteres over D II og III.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til D II og III ble bifalt med 64 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 11.19.17)Presidenten: Det voteres over G.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til G ble bifalt med 66 mot 47 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 11.19.36)Presidenten: Det voteres over A, C, E og F samt resten av B og D.
Votering:
Komiteens innstilling til A, C, E og F samt resten av B og D ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtakene vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Dermed er voteringen i sakene nr. 1–4 gjennomført og avsluttet.