Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Torgeir Trældal (FrP) [20:03:10]: (ordfører for saken): Det vi skal behandle nå, er en proposisjon om reindriftsavtalen 2012/2013 med forslag om å endre bevilgninger over statsbudsjettet for 2012.

Stortinget godkjente den 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften, St.prp. nr. 66 for 1992–1993, og ga Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftssamers Landsforbund – NRL – om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Forhandlinger om reindriftsavtalen 2012/2013 ble innledet den 9. januar 2012. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 23. februar 2012 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2012–30. juni 2013. Rammen for reindriftsavtalen 2012/2013 er på 104,5 mill. kr. Dette er en økning på 2,5 mill. kr sammenlignet med inneværende oppgjør etter vedtatt budsjett for 2012.

Det er i saken dissens mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre, med delvis støtte fra Kristelig Folkeparti til regjeringspartiene og opposisjonen. Det er sånn det ligger an. Da anser jeg meg ferdig med saksordførerdelen, og går over til Fremskrittspartiets meninger.

Fremskrittspartiet er kjent med at det er framforhandlet en ny reinbeitekonvensjon med Sverige, men at den foreløpig ikke er operativ på grunn av manglende ratifikasjon. Vi ser det som uheldig at en ny konvensjon ikke har trådt i kraft, og ser det som viktig at regjeringen bidrar til å få fortgang i saken overfor svenske myndigheter. Det vises i den forbindelse til at mangel på avtale hindrer norske reinbeitedistrikter i å bruke vinterbeiter i Sverige. Vi vil påpeke at det i dag er store utfordringer med reindriftsnæringen i grensetraktene til Sverige. Kommuner bruker store ressurser på konflikter med svenske utøvere som bygger «gjeterhytter» på norsk side og som ikke forholder seg til norsk plan- og bygningslov og norske lover og regler.

Når vi ser på uklarheter når det gjelder fortolkning av reindriftslov kontra plan- og bygningslov i tilknytning til reindriften, er dette problemer som i den senere tid har eskalert. Det kan også vises til konflikten på Lenvikhalvøya der flere hundre rein fra Sverige har oppholdt seg ulovlig. Området de har oppholdt seg innenfor, er et område som ikke er godkjent som reinbeiteområde, noe som også kunne ha skapt problemer for kommunens vannforsyning for de rundt 10 000 innbyggere som er lokalisert i det berørte området.

Problemene forplanter seg, konfliktnivået øker og det synes ikke å ha en framtidig løsning som kan gi ro for alle parter. Konsekvensene av manglende ny avtale mellom landene forplanter seg i hele fylket ved at rein blir flyttet til områder som ikke er definert som beiteområder. Det er i dag kommunene som tredjepart som får problemene lagt i fanget. Jeg vil påpeke viktigheten av at regjeringen intensiverer arbeidet med en ny avtale, og snarest mulig kommer til en enighet med den svenske regjeringen. Vi beklager at regjeringspartiene ikke kan støtte vårt forslag om å prioritere å få ratifisert en avtale.

Fremskrittspartiet finner også grunn til å stille spørsmål ved omfanget av tap av rein som skyldes rovvilt. Den nåværende erstatningsordningen baseres i liten grad på krav om dokumentasjon på tap. På landsbasis er det innvilget erstatning på 25 pst. av det som søkes erstattet som er drept av fredet rovvilt. Av antallet som blir erstattet, er det kun 6 pst. som dokumenteres. Det var for 2010 budsjettert med erstatning for tap av rein grunnet fredet rovvilt på 55,728 mill. kr, mens regnskapet viser 66,082 mill. kr. Det er grunn til å stille spørsmål ved internkontrollen i reindriftsforvaltningen, noe Riksrevisjonen har gjort ved flere anledninger.

Når vi er inne på Riksrevisjonen, har også Riksrevisjonen i dag kommet med en rapport som er direkte knusende mot landbruksministeren. Jeg vil sitere fra konklusjonen i Riksrevisjonens rapport:

«Målet om økologisk bærekraftig reindrift er ikke realisert. Store deler av Finnmarksvidda er overbeitet fordi reintallet ikke er tilpasset beitegrunnlaget. Den siste beitekartleggingen i 2009 viser at over 50 prosent av lavdekket er nedbeitet og om lag 40 prosent er redusert. For 90 prosent av lavdekket er lavtykkelsen under grensen for når den er mest produktiv. Beiteressursene er mest svekket på vår- og høstbeitene og på tidlige vinterbeiter.

Gjennomsnittlige slaktevekter og kjøttavkastning for perioden 2006–2010 er ikke i samsvar med grenseverdiene for et økologisk og bærekraftig reintall. Forholdene er alvorlige i alle reinbeiteområder i Øst- og Vest-Finnmark, med unntak av Polmak/Varanger. Reintallet har økt med om lag 40 prosent fra 2002 til 2010, og det fastsatte reintallet fra 2011 medfører at antall rein må reduseres med om lag 20 prosent.»

Regjeringen skulle ned med hensyn til reintall. Den har ikke klart å handle og ikke klart å gjøre jobben sin. I motsetning til at reintallet skal gå ned, får man en økning, på 40 pst. Dette er utrolig alvorlig for det økologiske grunnlaget i Finnmark.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har teke opp dei forslaga han refererte til.

Arne L. Haugen (A) [20:09:20]: Jeg er glad for at det ble enighet om reindriftsavtalen for 2012–2013. Rammen er på 104,5 mill. kr, og det er en økning på 2,5 mill. kr.

Vi i regjeringspartiene er opptatt av å sikre en reindrift basert på økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft. Vi er veldig opptatt av at all reindrift skal være godt forankret i disse stolpene. Det er ikke slik i dag, fullt ut. Men jeg vil understreke at det i reindriftsnæringen er massevis av kompetente yrkesutøvere i hele det området av landet som har reindrift.

Til jul i fjor var Reindriftsstyret ferdig med arbeidet sitt med å godkjenne bruksregler og øvre reintall i alle sidaer og områder. Myndighetene har nå et bedre grunnlag for å ha en detaljert oversikt over situasjonen. Jeg vil gi honnør til Reindriftsstyret for godt utført arbeid.

Enkelte har nå mulighet til å øke sine reintall hvis de finner det aktuelt, mens det er klart at mange må redusere beitetrykket i sine områder, og det er viktig å få fortgang i dette.

Vi er derfor tilfreds med at det i reindriftsavtalen legges hovedvekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping, rettet mot utøvere med reindrift som hovednæring, og tiltak som bidrar til rask oppfølging av landbruks- og matmeldingen.

Fortsatt er det ikke en løsning på plass når det gjelder den grenseoverskridende beitingen av svensk rein på norsk grunn. Dette er særlig problematisk i Troms, og det er meget viktig at statsråden kommer reindriftsutøverne i Troms til unnsetning og gir arbeidet med å få på plass avtalen mellom våre to land høy prioritet. Jeg merker meg også at Riksrevisjonen i en rapport som ble lagt fram i dag, peker på at bruksreglene ikke har bidratt til å avklare beitebruk og øvre reintall i vinterbeitedistriktene, og at departementet derfor bes om å ferdigstille det arbeidet, slik at alle årstidsbeitene legges til grunn ved fastsettelsen av øvre reintall og beitebruk. Jeg er tilfreds med at statsråden slutter seg til det, og ser det som avgjørende å få gjennomført pågående prosesser for å få redusert reintallet i deler av Finnmark raskt.

Avslutningsvis vil jeg minne om at i deler av næringen er også rovdyrtapene en stor utfordring. Jeg mener at rovdyrforliket i Stortinget fra i fjor bør gi forhåpning om at den situasjonen kan bedre seg etter hvert, og at uttak av skadedyr samt erstatningsutbetalinger fra staten effektiviseres.

Frank Bakke-Jensen (H) [20:12:49]: Det er allerede sagt mye, så jeg skal prøve å begrense tidsbruken noe.

Reindriftsavtalen er inngått, man er kommet til enighet, og vi ser ingen grunn til å gå så veldig dypt inn i det. Det er veldig bra at det er enighet mellom næringen og regjeringen i denne saken.

Det jeg vil bruke litt tid på, er at uavhengig av reindriftsavtalen er dette en næring som har store utfordringer foran seg. Det har vi diskutert en rekke ganger i denne salen.

Det er slik at lovens krav er en bærekraftig reindrift gjennom delmålene økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i reindriften.

I Høyre har vi tidligere presisert at her må begrepet «økologisk bærekraft» være styrende og overordnet de andre målsettingene. Vi har også tidligere påpekt at man i den nylig avgitte landbruksmeldingen opererte med til dels kryssende mål.

Høyre mener at en viktig forutsetning for å oppnå økologisk bærekraftig drift i alle primærnæringer er lønnsomhet, altså betinger ønsket om å oppnå økologisk bærekraft at næringen er økonomisk lønnsom. Disse to henger i hop. Forutsetningene for dette er igjen at man utvikler en rasjonell og markedsorientert næring, med fullt fokus på å produsere mat av høy kvalitet som blir etterspurt i et godt betalende marked.

Så vil jeg legge til at målet om både økologisk og økonomisk bærekraft utfordres av meldingens beskrevne problemer med høyt reintall, for dårlig beitegrunnlag, store dyrehelseproblemer og svak markedsforståelse.

I Høyre mener vi at når målet om kulturell bærekraft ikke er godt nok definert i loven – og dette er et problem vi har påpekt gang på gang – vil det bare forsterke problemene, og det vil ikke være forenlig med de to første målene.

Reindriften må som andre næringer ta inn over seg at en modernisering av driften ved hjelp av teknologi også vil medføre behov for færre hender i næringen.

Avslutningsvis vil jeg legge til at den i dag framlagte rapporten fra Riksrevisjonen om bærekraftig forvaltning på de fleste områder gir Høyre rett i de beskrivelsene vi har framført i denne sal de siste årene. Vi har sagt at bærekraftbegrepene ikke er definert slik at de kan brukes til å styre etter. Riksrevisjonen ber om at målet om kulturell og økonomisk bærekraft operasjonaliseres, slik at det skal være mulig å resultatmåle disse. Det skal altså være mulig å styre etter dem, ber Riksrevisjonen om. Det er faktisk slik at Høyre og Riksrevisjonen ser problemet fra to sider, men beskriver akkurat samme medisin.

For sikkerhets skyld fremmer jeg de fellesforslagene som Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har i innstillingen. Så må jeg gjøre oppmerksom på at det ikke er slik som det står i innstillingen. Der står det at Høyre skal stemme sammen med Fremskrittspartiet på forslagene nr. 5 og 6. Det er feil. Det skal bare være Fremskrittspartiet på forslagene nr. 5 og 6.

Ellers bifaller Høyre reindriftsavtalen som den foreligger.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har teke opp dei forslaga han refererte til. Presidenten har registrert dei endringane som representanten viste til.

Alf Egil Holmelid (SV) [20:16:08]: Stortinget har nyleg behandla Meld. St. 9 om landbruks- og matpolitikken. Her sluttar Stortinget seg til regjeringa sin reindriftspolitikk. Den byggjer på at reindrifta skal vere økologisk, økonomisk og kulturelt berekraftig, som fleire har vore inne på før i dag. I innstillinga frå næringskomiteen i samband med meldinga, blei det lagt vekt på å styrkje næringsperspektivet i reindriftsnæringa. Det blei også lagt opp til å tilpasse reintalet og auke produksjonen.

Reindriftslova og reindriftsavtalen er to sentrale verkemiddel for å nå dei politiske måla for reindriftsnæringa. SV er glad for at det i år blei framforhandla ein avtale som legg grunnlaget for ei positiv utvikling i næringa. Avtalen har som hovudmål å leggje til rette for auka marknadsretta produksjon og verdiskaping. Det blir bl.a. lagt til rette for auka slakting og produksjon.

I reindriftsavtalen blir det etablert eit nytt program for reindrifta etter modell av Lokalmatprogrammet innafor landbruksavtalen. Det nye programmet skal vere tilpassa utfordringane til reindrifta. Samtidig skal programmet omfatte reiselivsbasert næringsutvikling i reindrifta. Det skal også fremje samarbeid mellom reindrifta og foredlingsbedriftene, noko som vi trur kan bidra til betre prisutvikling over tid. Dette er viktige tiltak for å utvikle næringa i ei økonomisk berekraftig retning.

Reindrifta står overfor ein del utfordringar, som også fleire har vore inne på her i dag. Det gjeld bl.a. beitetrykk. Derfor er det viktig og positivt at det no er fastsett bruksreglar og øvre reintal i alle distrikt.

Derimot er det uheldig at ny beitekonvensjon med Sverige ikkje har tredd i kraft. I den framforhandla reindriftsavtalen er det sett av ein halv million kroner for å bidra til å kompensere for dei som ikkje får brukt beitet i nabolandet, og det er vi glade for.

SV er oppsummert glad for at det blei mogleg å kome fram til ein avtale som går i riktig retning i forhold til å utvikle næringa.

Irene Lange Nordahl (Sp) [20:18:50]: Den inngåtte reindriftsavtalen har som hovedmål å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping. Det vises i denne forbindelse til at avtalen innebærer at de produksjonsavhengige tilskuddene i det vesentlige videreføres. Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, samtidig som det skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.

Den framforhandlede avtalen gir grunnlag for en fortsatt positiv utvikling av reindriftsnæringen, noe vi i Senterpartiet er fornøyd med. Avtalen underbygger også den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et mer næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Dette anser vi i Senterpartiet som svært viktig.

Vi er også tilfreds med det arbeidet reindriftsstyret har gjort med å fastsette bruksregler og øvre reintall i alle distrikter, og at dette var på plass innen utgangen av 2011. Det er nå viktig at disse målene blir fulgt opp.

Avtalen innebærer etablering av et program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet. Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer, samtidig som reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften og samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter skal inngå i programmet. Dette ser vi på som positivt, og vi ser fram til resultatene av en slik type arbeid.

Vi er kjent med at det er framforhandlet en ny reinbeitekonvensjon med Sverige, men at denne foreløpig ikke er operativ på grunn av manglende ratifikasjon.

Senterpartiet er kjent med at denne saken er tatt opp fra norsk side med svenske myndigheter. Vi ser det likevel som viktig at regjeringen bidrar til å få fortgang i saken overfor svenske myndigheter.

Vi er også opptatt av at norske myndigheter legger til rette for at de norske reinbeitedistriktene skal ha mulighet for videre drift i tiden framover, fram til en ny reinbeitekonvensjon er ratifisert – og etter at en ratifisering er på plass. Her er det en rekke utfordringer som det er viktig å ta tak i for å sikre den norske reindriften.

Steinar Reiten (KrF) [20:21:24]: Reindriftspolitikk er en avveining mellom tre områder: dyrehelse, næringsgrunnlag og økologisk bærekraft. Det er utfordringer med reindriften på alle disse tre områdene. Kristelig Folkeparti mener at reindriften kan gi god utnyttelse av ressursene i marginale fjell- og utmarksområder, og at næringen er en sentral bærer av samisk kultur. Kristelig Folkeparti mener at tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at næringen blir bærekraftig i både økologisk, økonomisk og kulturell forstand.

Det er behov for en grundig gjennomgang av næringen, både når det gjelder utviklingstrekk og tiltak for å bedre situasjonen. Det blir ytterligere understreket av rapporten fra Riksrevisjonen som ble offentliggjort i dag.

Ett viktig grep for å sikre en god og bærekraftig utvikling vil være å få sluttforhandlet og ratifisert en ny norsk-svensk beitekonvensjon. Her etterlyser vi mer driv og framdrift fra regjeringen.

Reindriftspolitikk var en del av landbruksmeldingen. Det er etter vår mening ikke nok. Det har nå gått 20 år siden Stortinget behandlet en egen stortingsmelding om reindrift. Kristelig Folkeparti mener at det må utarbeides en ny reindriftsmelding på bakgrunn av de store endringene som har skjedd i reindriften i denne perioden. Dette gjelder på det økologiske plan med arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap og klimaendringer, på det rettslige plan med økt fokus på sedvanerett og ny reindriftslov og på det økonomiske plan med omlegging av tilskudds- og erstatningsordninger.

I tillegg har reindriftsnæringen, særlig i Finnmark, utfordringer knyttet til produksjonvariasjoner, lave slaktevekter, svært høye rapporterte rovdyrtap og lav produktivitet. Kristelig Folkeparti etterlyser derfor en helhetlig gjennomgang av næringen i en egen stortingsmelding.

Våren 2007 ble det vedtatt en ny reindriftslov som etablerte nye virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres. De virkemidlene trenger vi nå. Situasjonen for lavbeitene på Finnmarksvidda er langt fra god nok.

Kristelig Folkeparti er bekymret over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid, og vi er opptatt av at dette viktige arbeidet blir fulgt opp, slik at en sikrer en mest mulig bærekraftig reindrift.

Hvis næringen skal gjøres økologisk og økonomisk bærekraftig, er det flere utfordringer som må løses. Disse utfordringene varierer mellom reinbeiteområdene, men utnyttelse av beitearealer er en stor utfordring for alle. Det gjelder enten det er tale om for stort beitetrykk, som i Finnmark, eller å sikre tilstrekkelige arealer til å utøve virksomheten.

Kristelig Folkeparti mener at hvis næringen skal bli økonomisk og økologisk bærekraftig, må man få bukt med de store tapstallene. Ikke minst er det behov for å få oversikt over de reelle tapene. Da er det avgjørende med en bedre internkontroll.

Derfor fremmer Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, bl.a. et forslag om at regjeringen foretar en gjennomgang av erstatningsordningen for tap av rein og vurderer skjerping av krav til dokumentasjon av innrapporterte tap. En slik gjennomgang må etter vår mening foretas av en uavhengig instans.

Statsråd Lars Peder Brekk [20:25:05]: Den 23. februar kom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund fram til en reindriftsavtale for 2012/2013. Etter fjorårets brudd er jeg glad for at det igjen ble avtale. Jeg mener avtalen er god og gir grunnlag for en positiv utvikling i næringen. Avtalen prioriterer tiltak for verdiskaping og økt markedsrettet produksjon. Avtalen bygger videre på å gjøre virkemidlene i reindriftsavtalen mer næringsrettet, og legger mer til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

For å nå de reindriftspolitiske mål er det nødvendig at reindriftsloven og reindriftsavtalen utfyller hverandre og trekker i samme retning. Reindriftsavtalen 2012/2013 gjør nettopp det, ved at det nå blir mulig å benytte økonomiske virkemidler for å følge opp godkjente bruksregler. I dette ligger det at sidaandeler som ikke reduserer dyretallet i henhold til reduksjonsplanene, eller følger opp i forhold til en forholdsmessig reduksjon gjennom slaktesesongen 2012/2013, vil få en betydelig avkorting i sine tilskudd.

Situasjonen i årets reindriftsavtaleforhandlinger føyer seg for øvrig inn i et bilde hvor mange krevende utfordringer har eksponert seg i næringen.

Ikke minst gjelder dette ressurssituasjonen i deler av Finnmark. Jeg har det overordnede ansvaret for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Imidlertid er det slik at det er reindriften selv som har førstehåndsansvaret for å utarbeide bruksregler som sikrer økologisk bærekraftig beitebruk og reintall. Jeg har i flere tilfeller funnet det nødvendig å gripe inn i disse prosessene. Jeg viser her til arbeidet med å fastsette øvre reintall og departementets forventninger om at gitte kriterier ble brukt både i utarbeidelsen og godkjenningen av reintallet. Jeg kan også vise til at departementet har omgjort enkelte reintallsvedtak fordi det ikke var sannsynliggjort at de vedtatte reintallene var bærekraftige. Disse omgjøringene viser at vi tar ressurssituasjonen i reindriften svært alvorlig.

Distriktene som nå må redusere sitt reintall, skal utarbeide reduksjonsplaner. Slaktesesongen 2012/2013 blir første mulighet for å følge opp disse planene. Jeg vil understreke viktigheten av at myndighetene og næringen lykkes med dette arbeidet. Utarbeidelse av reduksjonsplanene og oppfølgingen av disse er også hovedtesten på om reindriften var moden for det økte ansvaret som ble etterspurt og imøtekommet ved den siste revisjonen av reindriftsloven vi fikk i 2007.

Oppfølging av reindriftens bruksregler og behov for en tilpassing av reintallet til beiteressursene i deler av Finnmark gir behov for et økt slakteuttak av rein fra Finnmark. Økt uttak vil kreve at dagens slaktekapasitet i Finnmark utnyttes på en bedre måte. Redusert kapasitetsutnyttelse de siste årene har hatt sin hovedårsak i en vanskelig markedssituasjon. Markedssituasjonen ser nå heldigvis lysere ut, og man ser en positiv utvikling. Imidlertid vil reduksjonsplanene og et økt uttak av slakterein kreve at reinkjøttbransjen arbeider aktivt og godt mot markedet.

Stortinget har i løpet av det siste året hatt økt oppmerksomhet omkring reindriftspolitikken. Jeg har besvart en rekke skriftlige spørsmål, og en rekke problemstillinger er blitt drøftet. Denne økte interessen for reindriftspolitikken finner jeg positiv. Men med bakgrunn i svarene og de debatter som har funnet sted, finner jeg enkelte av mindretallets merknader i innstillingen noe overraskende. Jeg mener at flere av de forslag som fremmes, vil gjøre det vanskelig å nå de reindriftspolitiske målene, og jeg vil derfor benytte anledningen til å kommentere enkelte av disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er negative til importvern som grunnlag for prisdannelse. Siden vinteren 2003 er det ikke omsatt importkvoter for reinkjøtt med redusert tollsats. Jeg vil understreke at dette tiltaket i vesentlig grad har bidratt til økt uttak av norskprodusert rein. Det økte uttaket har kompensert for den importen som ble gjennomført tidligere. I og med at det økte uttaket i hovedsak er knyttet til Finnmark, har dette tiltaket vært sentralt for å unngå en vesentlig økning av reintallet.

Videre reiser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti spørsmål ved omfanget av tap av rein som skyldes rovvilt, og at nåværende ordning er basert i for liten grad på krav til dokumentasjon av tap. Jeg vil si at jeg finner uttalelsene fra mindretallet noe spesielle ved at uttalelsene bidrar til en kanskje uheldig stigmatisering av en næring som flere steder er svært utsatt for store tap til rovvilt.

Disse medlemmene mener også at arealbehovet for reindriftsnæringen ikke skal gå foran eller på bekostning av annen næringsutvikling eller andre interesser i samme område. Et slikt syn er å anse reindriftsutøvelsen som tålt bruk – et syn som var rådende i store deler av siste århundre. Imidlertid er det slik at reindriften har sine bruksrettigheter som det må tas hensyn til, på samme måte som man gjør det overfor andre brukere og rettighetshavere. I tillegg vil jeg minne om at norske myndigheter er forpliktet både internasjonalt og nasjonalt til å ivareta reindriftens arealgrunnlag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [20:30:16]: Jeg vil sitere litt fra forskjellige deler av pressemeldingen til Riksrevisjonen i dag:

«Landbruks- og matdepartementet har som ansvarlig departement ikke bidratt til reduksjon av antall rein til et økologisk bærekraftig nivå, slik Stortinget har forutsatt.»

«Riksrevisjonen fremhever i sin undersøkelse Landbruks- og matdepartementets særlige ansvar for å sikre et økologisk bærekraftig reintall i Finnmark.»

«Landbruks- og matdepartementet har mangelfull styring av målet om bærekraftig reindrift.»

«Departementet må også sørge for at virkemidlene som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, herunder økonomiske intensiver og sanksjoner, blir benyttet for å få ned reintallet.»

Jeg har tatt opp dette med statsråden flere ganger, og da har han hevdet at det er ikke hans ansvar, men at reindriftsnæringen selv har ansvaret. Nå ligger det helt klart i Riksrevisjonens uttalelse at du skal sette i gang med økonomiske incentiver og sanksjoner for å få dette på plass. Når har du tenkt å starte? Skal du la det gå tre–fire år til?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Lars Peder Brekk [20:31:23]: Konklusjonen fra Riksrevisjonen om at målet om økologisk bærekraft ikke er nådd, er riktig. I noen områder er slaktevektene urovekkende, og noen steder er situasjonen bekymringsfull med tanke på beitene, spesielt i deler av Finnmark. Derfor er det arbeidet – som vi har diskutert i denne sal mange ganger – som gjøres for å få ned reintallet, så viktig å få sluttført.

Riksrevisjonen har tatt for seg både økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Målet om økologisk bærekraft er selve fundamentet for økonomisk og kulturell bærekraft. Dette må på plass først. Stortinget har også gitt klare føringer om at økologisk bærekraft skal brukes. Denne undersøkelsen ble avsluttet rett før implementeringen av ny reindriftslov ble fullført rundt årsskiftet. Den siste fasen som vi nå jobber med, handler om akkurat de reduksjonsforpliktelsene og de reduksjonsplanene som skal gjennomføres, med frister for når reduksjon skal skje. Så vi er i gang med denne reduksjonen – det har tatt lang tid, men vi er i gang.

Frank Bakke-Jensen (H) [20:32:33]: Det er riktig, som statsråden sier, at det har faktisk skjedd ting i næringen. Det er en fantastisk næring, med utrolige muligheter, og mye har rettet seg de siste årene. Det er også slik at det er en næring der det kommer flere og flere unge utøvere – som kanskje ikke er så bundet av den kulturelle delen som næringen har vært preget av – som er moderne næringsutøvere som drifter på en veldig god måte.

Jeg vil litt tilbake til Riksrevisjonens rapport, for der påpekes det en ting i forhold til bruksregler. Statsråden sier at man har innført bruksregler på alle sommerbeitene, sommerområdene. Riksrevisjonen etterlyser bruksregler for vinterbeitene. Jeg lurer på om statsråden kan si litt om hvordan han ser på den problemstillingen.

Statsråd Lars Peder Brekk [20:33:28]: For det første vil jeg si meg veldig enig med representanten Bakke-Jensen i at det er en fantastisk næring, som har muligheter hvis vi greier å omstille den, hvis vi greier å få den til å jobbe på en måte som gjør at det blir bærekraftig, at reintallet blir tilpasset beitegrunnlaget. Så der tror jeg jeg og representanten Bakke-Jensen er svært enige.

Så vil jeg understreke at det arbeidet som er gjort de siste årene, har gitt resultater. Nå er vi kommet dit at vi skal sette i gang arbeidet for å få ned reintallet i de ulike distriktene. Der ligger ansvaret til næringen selv, til utøverne, i henhold til lovgivningen, men vi skal bruke de virkemidlene vi har, økonomiske og andre virkemidler, for å sørge for å følge det opp så godt som overhodet mulig.

Når det gjelder spørsmålet om vinterbeite, og det som utgangspunkt, er jeg nødt til å se på det – jeg har fått de merknadene fra Riksrevisjonen i dag, og det er vanskelig for meg å kommentere dem direkte foreløpig.

Steinar Reiten (KrF) [20:34:32]: Kristelig Folkeparti er med på forslaget om å be regjeringen foreta en gjennomgang av erstatningsordningen for tap av rein. Det er en svært liten del av den reinen som blir meldt tapt, der en kan dokumentere at det virkelig er rovdyrtap, helt ned mot 5 pst. I forbindelse med en tidligere sak tok representanten Trældal bl.a. opp at hvis du ser på det samlede antall dyr som blir innrapportert, er det tallet enormt høyt i forhold til antallet rovdyr som kan antas å være i de områder der reinen forsvinner. Erkjenner statsråden at dette kan være et problem som en bør ta tak i, og bør en sette litt hardere virkemidler inn for å få orden på hvordan dette foregår?

Statsråd Lars Peder Brekk [20:35:20]: Jeg vil slutte meg til at det er viktig å få orden på det systemet, og at vi skal ha erstatningsregler som gir erstatning for reelle tap. Men det som var utgangspunktet for kommentaren min i innlegget, er at vi skal passe oss for å beskylde noen for å jukse. Jeg opplever at næringen her sliter veldig med rovdyrtap, de sliter veldig med den situasjonen som er, og det må vi gi dem respons på, slik at de også har mulighet til å jobbe videre med det. Så med det utgangspunktet skal vi jobbe videre sammen med Miljøverndepartementet, sammen med Direktoratet for naturforvaltning, som også har en god del av tallmaterialet i bunnen som går på erstatninger ved rovdyrtap.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Eirik Sivertsen (A) [20:36:24]: Reindriften er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, både økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Den siste biten har kanskje vært litt underkommunisert i dagens debatt, men jeg skal la det ligge.

Mitt anliggende her i dag er nettopp den vanskelige situasjonen vi har hatt med beitetrykk og antall rein. La meg ile til og understreke at dette er en problemstilling som i hovedsak gjelder noen reinbeitedistrikter, det er altså ikke noe som gjelder næringen som sådan. Tvert imot finnes det de sidaene som har grunnlag for å kunne øke antallet dyr, hvis det var rom og interesse for det.

Det er allikevel slik at vi har som et mål at reindriftsnæringen skal ha både økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Men det kan være grunnlag for å snakke også om en moralsk bærekraft her, og en legitimitet. Reindriftsnæringen er en næring som nettopp på grunn av sin kulturelle betydning får betydelige tilskudd fra fellesskapet. Det er i ferd med å utvikle seg – på grunn av det totale inntrykket man får – et omdømmeproblem for næringen. Det er truende for både den kulturelle og den økonomiske bærekraften.

Jeg er glad for at statsråden har tatt grep og jobber systematisk med en vanskelig problemstilling, men jeg har lyst til å signalisere at det er grenser for hvor lenge tålmodigheten kan vare også fra fellesskapets side når det gjelder å få dette i orden. Finnmarksvidda, både i Øst- og Vest-Finnmark, som reindriftsnæringen får lov til å benytte på bakgrunn av historiske rettigheter, er også en del av fellesskapets eiendom. Den skal også forvaltes på en økologisk måte. Det er ikke slik at den kulturelle bærekraften får lov til å gå foran en økologisk forvaltning av fellesskapets ressurser.

Jeg er også klar over at det først og fremst er økonomiske virkemidler som skal brukes, og at tvangsvirkemidler er siste utvei, hvis man ikke kommer i mål, ved at sidaene tar det ansvaret de faktisk har for å bringe reinsdyrholdet ned på et nivå som er bærekraftig. Jeg er glad for at statsråden understreker den utfordringen næringen har når det gjelder å vise seg oppgaven moden. Jeg er trygg på at statsråden vil følge dette nøye.

Jeg mener også at det er avgjørende at man får løst de utfordringene som finnes når det gjelder å avklare rettigheter knyttet til vinterbeite, fordi mye av problematikken ligger der. Det har statsråden vært inne på.

Det er en unntaksmulighet i reindriftsloven for å kunne få forlenget dette med en dispensasjon på tre år for vanskeligstilte sidaer. Jeg håper statsråden har tenkt å legge seg på en restriktiv praksis, og at det skjer unntak kun i særskilte tilfeller.

Torgeir Trældal (FrP) [20:39:44]: Jeg vil først bemerke at Sivertsens innlegg var meget bra. Jeg støtter det han sier, for vi har det travelt med tanke på bærekraften og hvordan tilstanden på miljøet er på Finnmarksvidda, og dette går også helt klart fram av Riksrevisjonens undersøkelse. Dette har vært hevdet mange ganger, og jeg vil utfordre statsråden igjen på det jeg mener at jeg ikke fikk svar på i replikkordskiftet: Han sa at han skal gjøre noe med det, men det er tre år siden jeg tok opp spørsmålet om når han ville iverksette tiltak, og eventuelt la dette få økonomiske konsekvenser. Dette har man pratet og pratet og pratet om.

Det spørsmålet jeg på nytt vil be statsråden komme med et svar på, er: Når har han tenkt å iverksette økonomiske sanksjoner – som Riksrevisjonen også viser til – slik at det blir et press på næringen? Næringen selv, som de sier, lar det bare skure og gå, fordi det ikke skjer noe i andre enden. Av og til er man nødt til å sette hardt mot hardt. Det er ikke bare dyrevelferden – ved dyretragedier, som vi ser spesielt om vinteren – som er i fare der oppe, men det er også det økologiske.

Når det framkommer at 90 pst. av lavdekket er under grensen for når det er mest produktivt, og 50 pst. er allerede nedbeitet, vil dette gå den gale veien hvis man venter to–tre år til.

Jeg ber derfor statsråden svare meg: Når har han tenkt til å iverksette tiltak som kan virke?

Frank Bakke-Jensen (H) [20:41:36]: To korte kommentarer til innlegget fra statsråden.

Når det gjelder importvernet, er det aktører i næringen som også registrerer at importvern fører til problemer når det gjelder eksport. Det er derfor vi har bedt om at man ser på det med importvern. Det er heller ikke så store mengder man opererer med at det bør være særlig nødvendig med den typen vern.

Den andre saken jeg vil kommentere, gjelder det som statsråden sa i forbindelse med at vi ber om en gjennomgang av erstatningsordningen for tap av rein, hvor han sa at det kunne være litt farlig, fordi vi stigmatiserer næringen. Tvert imot – det er viktig at vi tar en gjennomgang, slik at den ordningen framstår så robust som overhodet mulig av hensyn til næringens omdømme. Når man i pressen kan bruke billig retorikk og billige bilder når det gjelder dette, er det et problem for næringen. Når man med enkle setninger kan si at man har fått store summer i erstatning, uten at dette er dokumentert, er det et problem for omdømmet til næringen. Derfor ber vi om denne gjennomgangen. Det skal være en robust ordning som skal virke slik som den skal, men den skal også være transparent, slik at vi vet hvorfor næringen har fått disse pengene.

Statsråd Lars Peder Brekk [20:43:16]: Jeg skjønner representantenes utålmodighet, fordi det er viktig at vi får rammene rundt norsk reindrift bedre på stell enn de har vært på mange år. Den jobben har vi startet på, som representanten Bakke-Jensen også understreket.

La meg påpeke at bruksreglene, med et øvre reintall, ble ferdiglagt nå i desember. Nå arbeides det med oppfølging av bruksreglene, og det forventes at vi i den kommende slaktesesongen greier å overholde det regelverket, slik at vi får ned reintallet.

Det er en dispensasjonsmulighet, og jeg skal ikke si noe annet enn at det får vi vurdere etter hvert. Reindriftsforvaltningen har i alle fall det klare ansvaret for å følge opp regelverket, og vi skal bruke både økonomiske og andre virkemidler i den sammenhengen.

Når det gjelder det jeg oppfatter som en antydning om at det skal gjennomføres tvangsslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser, som det er formulert i en merknad, ville det være ganske spesielt om regjeringen skulle sørge for at det direkte igangsettes tvangsslakting, hvis det er det som er ment fra dem som står bak merknaden, og dermed hoppe bukk over prosesser som er nedfelt i norsk lovgivning, reindriftsloven og gitte forvaltningsrettslige prinsipper og regler. Poenget med å nevne det er at det ligger rammer rundt norsk reindrift som vi er nødt til å følge opp skikkelig. Det ligger rammer som jeg har ansvaret for å følge opp, og som jeg, sammen med forvaltningen, jobber beinhardt med. Det ligger rammer som næringen selv har ansvaret for, i henhold til lovverket.

Vi må sørge for at det følges opp, og dermed oppnår den bærekraften som er nødvendig.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 11.