Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 10 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt og Venstre 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og fem replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

– Det er vedteke.

Ingrid Heggø (A) [20:46:33]: (ordførar for saka): Det er ingen tvil om at næringskomiteen er oppteken av verkemiddelapparatet, av innovasjon og av næringslivet vårt.

Eg vil innleiingsvis gje ros til opposisjonen for at vi kan stå samla om at næringslivet i Noreg går godt og har gode kår, og at verkemiddelapparatet i det store og heile fungerer godt.

Noreg er eit land der det er etablert 320 000 nye arbeidsplassar sidan 2005 – over 200 000 er komne i privat sektor. Det er i merknadene nyansar med omsyn til forsterking av dagens politikk, usemje om medisinen og òg eit avvikande framlegg som går på endringar i SkatteFUNN-ordninga.

Meld. St. 22 for 2011–2012, Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, gjev ein statusrapport for Innovasjon Norge og SIVA, gjer greie for korleis regjeringa vil følgja opp forbetringspunkta frå evalueringa og høyringsinnspela, legg rammene for vidare utvikling av selskapa og syner korleis selskapa er sentrale verktøy i realiseringa av regjeringa sin næringspolitikk og distrikts- og regionalpolitikk.

Evalueringa av Innovasjon Norge og SIVA i 2009 og 2010 har vore ute på opne og breie høyringsrundar, og i all hovudsak får Innovasjon Norge og SIVA gode skotsmål i evalueringane og høyringsinnspela.

I tillegg til evalueringa av Innovasjon Norge og SIVA har det vore eigne oppfølgingsutgreiingar om reiselivssatsinga, om uteverksemda til Innovasjon Norge og om den økonomiske berekrafta i innovasjonsselskapa der SIVA er inne.

I meldinga vert det føreslege nye mål som understrekar behovet for gode gründerar, vekstbedrifter og innovative næringsmiljø. Innovasjon, internasjonalisering og profilering er viktige verktøy for å nå desse måla.

Evalueringa viste at Innovasjon Norge hadde ein krevjande portefølje å orientera seg i. Meldinga trekkjer opp behovet og ambisjonar for forenklingar. Komiteen er samla i synet på behovet for forenkling, men usamde i om forenklinga skal skje ved at Innovasjon Norge, som er dei som har skoen på, kjem med framlegg medan Nærings- og handelsdepartementet har hovudansvaret, eller om denne forenklinga skal skje via Nærings- og handelsdepartementet.

Ei styrking av Innovasjon Norge som innovasjonspolitisk rådgjevar vart i evalueringa trekt fram som eit område med stort forbetringspotensial. Dette ville regjeringa ta ad notam. Komiteen er også her samd med regjeringa, men skiljet går ved om Innovasjon Norge skal ha ei rolle utover eigne eigarar.

Evalueringa av utekontora viste at Innovasjon Norge sitt internasjonaliseringsarbeid burde styrkjast og endrast til først og fremst å tilby praktisk assistanse til små og mellomstore bedrifter. Men Innovasjon Norge skal byggja opp sektorkompetanse på nokre marknader og også samarbeida i større grad enn i dag med andre offentlege aktørar som har sektorkompetanse, for også å fylla den rolla.

Det er eit stort uutnytta potensial der Innovasjon Norge ikkje sjølv er til stades, men berre har f.eks. ambassadepersonell.

Landbruket, som vi har diskutert her før i dag, er ein viktig del av det samla næringslivet i store delar av Distrikts-Noreg. Evalueringa viste at BU-midlane i liten grad bidrog til den måloppnåinga Innovasjon Norge hadde. Samtidig tilfører Innovasjon Norge ein kompetanse som det er vanskeleg å erstatta. Ein samla komité er samd i at BU-ordninga framleis skal forvaltast av Innovasjon Norge. Ein er usamd om sjølve BU-ordninga, men den debatten høyrer etter mitt syn ikkje heime her.

Det vert i meldinga teke initiativ til å evaluera låneordningar som Innovasjon Norge forvaltar. I denne samanhengen ber vi raud-grøne om at det spesielt må vurderast om risikoprofilen bør verta høgre. Her er det også nyansar i det komiteen meiner, men det går eg ut frå at opposisjonspartia sjølve gjer greie for.

Det vert også sett nye mål for SIVA. SIVA har dei seinare åra opplevd at selskapet i større grad enn før vert etterspurt som aktør i fleire større og meir krevjande prosjekt. Dei nye måla framhevar nettopp at selskapet har ei rolle overfor større industrielle prosjekt. Det er bra!

Det vert også sett i gang evaluering av SIVA si eigedomsverksemd, der ein ser på grunngjevinga og etterspurnaden etter SIVA sine tilbod på eigarsida, analyserer selskapet sin strategi og prioriteringar, porteføljesamansetjing og bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsemd, og dessutan ser på problemstillinga knytt til større prosjekt som involverer internasjonale selskap.

Ein samla komité ser det som viktig at næringshageprogrammet vert vidareført.

Eit anna viktig område er inkubasjonsprogramma. Ein samla komité vil peika på at inkubasjonsprogramma har vore særs vellukka, og det er viktig å sikra midlar for å satsa på inkubasjonsprogram òg i framtida.

Det er semje i komiteen om å sikra god utnytting av staten sine ressursar. Då er det viktig å ha klarare rolledeling og godt samarbeid mellom dei ulike aktørane – Innovasjon Norge, SIVA, Noregs forskingsråd, utanrikstenesta og private aktørar.

Målet om tydelegare koplingar mellom dei forskjellige aktørane sine nettsider, til beste for kundane, vil gjera det lettare for gründerane og bedriftene å orientera seg blant verkemidla sine ulike tenester og program.

Ein samla komité støttar at det vert lagt til rette for større grad av målstyring framfor detaljstyring av selskapa Innovasjon Norge og SIVA.

God og treffsikker verkemiddelbruk er viktig, og bedriftsretta verkemiddel skal bidra til å utløysa bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsame prosjekt som ein elles ikkje ville sett i verk. Det er derfor viktig for gründerane og næringslivet at det vert laga ei kartlegging av tilgjengelege offentlege bedriftsretta verkemiddel for næringsutvikling.

Det å få ei samla oversikt over dagens verkemiddel, kartleggja kva midlar som er tilgjengelege for ulike bedrifter i dei ulike fasane, storleiken og sektorane der dei høyrer heime, er ei forenkling som heile komiteen støttar.

Også det å utvikla dagens tilbod til pilot- og demonstrasjonsprosjekt og tilgang på kapital i tidleg fase er komiteen oppteken av.

Det er ein samla komité som ser positivt på at regjeringa vil støtta oppretting og vidareutvikling av nasjonale nettverk for forretningsenglar, og at Innovasjon Norge får ansvar for støtte til etablering og oppbygging av slike nettverk. Dette stimulerer private til å gå inn med kapital i tidleg fase. Komiteen ser det som positivt at slike nettverk kan verta knytte opp mot nye såkornfond eller liknande miljø.

Komiteen støttar dei grepa som vert tekne med å overføra eigarskapen til Investinor frå eit dotterselskap under Innovasjon Norge til NHD, og støttar den foreslåtte endringa i Investinor sitt mandat.

Vi er også samde i framhevinga av at hovudområda, miljø, energi, marin, maritim og reiseliv, vert utvida til også å omfatta IKT, bio- og helseteknologi.

Komiteen er samla i synet på den viktige rolla Designrådet har med å skapa auka merksemd kring betydinga av design som verkemiddel for utvikling og vekst, og å bruka god design som eit verkemiddel for å oppnå auka lønsemd og betra konkurranseevna til norsk næringsliv.

Vi raud-grøne helsar også velkommen eit strategisk arbeid med ny plan for norsk design. Ein samla komité støttar intensjonane knytte til å få etablert ein profesjonell og robust funksjon i det offentlege verkemiddelapparatet – Invest in Norway – for heilskapleg handtering av førespurnad frå utanlandske selskap som vurderer lokalisering i Noreg.

Ein samla komité er glad for at tilbodet av offentleg støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utviklast vidare. Det same gjeld auka tilgang på kapital i tidleg fase, noko det er eit stort behov for.

Meldinga varslar inntil seks nye såkornfond, som skal vera landsdekkjande og skal plasserast i alle regionar. Derfor er det svært tilfredsstillande for oss raud-grøne at det i revidert kom på plass midlar til to nye såkornfond.

Eg må berre tilstå at eg ikkje forstår framlegget til Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti om å gjera eit av såkornfonda om til presåkornfond, eller pollenkapital, men akkurat dette reknar eg med at partia sjølv gjer greie for i sine innlegg.

Det er også usemje i komiteen om at såkornfonda skal plasserast i alle landsdelar, slik vi raud-grøne ønskjer.

Noreg er eit godt land å bu i, og det er ikkje tvil om at regjeringa sin politikk verkar. Bedriftene tener pengar. Det er fleire sysselsette enn nokon gong. Tal frå SSB viser at jobbveksten har firedobla seg berre det siste året. Noreg betrar posisjonen sin på fleire internasjonale kåringar, bl.a. når det gjeld konkurransekrafta og «Doing Business».

Til slutt vil eg dra fram at i april fekk NCE NODE den internasjonale prisen «Gold Label». Denne utmerkinga viser at regjeringa sin politikk verkar og vert lagd merke til utover landegrensene.

Presidenten: Neste talar er Per Roar Bredvold som har ei taletid på inntil 15 minutt.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:56:09]: Jeg skal prøve å bruke noe kortere tid.

Stortinget fikk seg omsider forelagt den lenge lovede evalueringen av det statlige virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og SIVA. Mye av det som står i denne meldingen, får en enstemmig tilslutning fra komiteen, men det er også mye som er ugjort og mange endringer som burde vært vurdert i et større bilde. Regjeringspartiene valgte å presse gjennom behandlingen i komiteen på relativt kort tid, så dette har vært med på å forhindre bl.a. Fremskrittspartiet i å legge fram et godt og gjennomarbeidet helhetlig alternativ til den måten virkemiddelapparatet i dag er organisert på. Vi vil derfor på et senere tidspunkt fremme en rekke forslag knyttet til dette feltet i tiden som kommer, men som man trenger litt mer tid til å beregne effekter og kostnader relatert til.

Når man skal evaluere det statlige virkemiddelapparatet, blir det nærmest meningsløst at man tar ut den forskningsrelaterte delen av systemet og varsler at her vil man komme tilbake til en evaluering av Forskningsrådet og forskningens rammevilkår på et senere tidspunkt i forskningsmeldingen. Den varslede meldingen var ment å komme i inneværende år, slik jeg har forstått det, men det er vel mye som tyder på at denne vil komme først til våren. Det at man ikke nå ser dette i en sammenheng, svekker hele den saken som vi nå har til behandling, og ikke minst kvaliteten på arbeidet og de forventninger som er skapt knyttet til saken. Det burde vært åpenbart for de fleste at dersom man skal kunne få til en nytenkning og innovasjon i næringslivet, er det svært ofte gjennom forskning og utvikling en avdekker de muligheter en har framfor seg i et marked ofte preget av stor konkurranse, og ikke nødvendigvis de største marginene. Vi må selvsagt bare ta til etterretning at regjeringen ikke har vært i stand til å samkjøre dette, og vi vil dermed komme tilbake til forskningens rammevilkår når forskningsmeldingen omsider vil bli lagt fram for Stortinget.

Som tidligere sagt i mitt innlegg, er det svært mye komiteen er enig om i innstillingen. Dette gjelder både det faktum at regjeringen varsler at både SIVA og Innovasjon Norge skal få styrket sin spisskompetanse, og – ikke minst – at man skal avklare ansvarsområdet selskapene imellom. Det er også gledelig at man nå vil sørge for at Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med de departementer det gjelder, vil ta initiativ til en effektiv kartlegging av tilgjengelige offentlige bedriftsrettede virkemidler for næringsutvikling.

Fremskrittspartiet støtter også overføring av ansvaret knyttet til Investinor fra Innovasjon Norge til departementet. Forutsetningen for at dette skal kunne fungere optimalt, er selvsagt at en fortsatt skal ha et eksternt styre for selskapet, noe statsråden har bekreftet i et svar på et spørsmål fra Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at det alltid er ideen og sluttproduktets mulighet til å lykkes som må være fokus på virkemiddelapparatet, og da uavhengig av hvor det enkelte selskap er lokalisert, eller hva som er den enkeltes bostedsadresse, kjønn etc. Midler som tildeles for å kunne opprettholde bosetting og enkeltnæringer, skal tas over de ordinære tildelingene gjennom statsbudsjettet, og ikke over budsjettene til Innovasjon Norge. De såkalte BU-midlene er et eksempel på dette. Dette har også Riksrevisjonen påpekt i sin rapport Dokument nr. 3:4 for 2008–2009, der det ble vist til at BU-ordningen i liten grad bidro til selskapets måloppnåelse.

Det er bra at regjeringen legger opp til at det skal etableres seks nye såkornfond. Dette er viktig i den forstand at minst ett av disse fondene er øremerket en veldig tidlig fase av selskapsutviklingen – den såkalte pollenfasen – og det viser seg at det ofte er i denne tidlige fasen en har problemer med å kunne framskaffe privat risikovillig kapital.

Fremskrittspartiet mener at det også er viktig at virkemiddelapparatet ikke skal konkurrere med det private investormarkedet der dette fungerer godt, men man må sørge for å kunne samarbeide til beste for næringsutviklingen. Dette gjelder både innenfor lånemarkedet og innenfor FoU-virksomhet. Det er åpenbart at bedriftene selv vet best hva de har behov for å drive forskning og utvikling på for å kunne være konkurransedyktige. Det er derfor viktig at man i stedet for å måtte sende inn søknader om bidrag til det offentlige, heller kan bruke av egne midler motregnet et skattefradrag. Det er derfor viktig i forbindelse med SkatteFUNN at man opphever begrensningene på antall timer og timesats for egenprodusert FoU.

Jeg fremmer det forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre er sammen om, og signaliserer at vi vil støtte Venstres forslag, nr. 3.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har teke opp det forslaget han refererte til.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:01:40]: I forbindelse med Meld. St. 22 for 2011–2012, Verktøy for vekst, behandler vi regjeringens politikk for utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA.

Begge institusjonene er viktige verktøy når man fra det offentlige skal legge til rette for god næringsutvikling. I Høyre har vi også gjennom våre møter med næringslivet møtt på mange solskinnshistorier om næringslivets møte med disse institusjonene. Det skal også sies i denne sal at både Innovasjon Norge og SIVA har bidratt betydelig i utviklingen av innovative løsninger og næringsutvikling i distriktene.

Vi i Høyre har noen kritiske bemerkninger til denne saken. Først og fremst mener vi at det må gjøres enkelte grep for å forbedre virkemidlene, slik at de vil gi Norge økt konkurransekraft også i fremtiden.

Å forberede seg for fremtiden betyr etter Høyres mening at vi legger til rette for at norsk næringsliv har nødvendig konkurransekraft til å møte utfordringene på den globale arena. Med det høye norske kostnadsnivået som plattform er det slik at vårt næringsliv må være blant de beste teknologisk og blant de mest effektive og innovative for å hevde seg i konkurransen. Dette er en konkurranse vi ikke må spille kvalifiseringsrunder for å få være med i. Vi er i et evigvarende turneringsspill.

Norge er med sitt næringsliv og sin moderne offentlige sektor en teknologisk supermakt. Vi er også – målt mot de aller fleste – i stand til å produsere både rasjonelt og effektivt. Det er derfor først når vi kommer til vår innovative kraft at vi taper terreng målt mot andre nasjoner vi bør sammenligne oss med. Det må vi ta på alvor.

Denne regjeringen og Innovasjon Norge bruker følgende definisjon på innovasjon:

«en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»

Definisjonen er etter Høyres mening god. Den er beskrivende, peker framover og gir et godt bilde av hvorfor vi må vektlegge innovasjon når vi snakker om næringspolitikk.

Derfor er det med undring vi i Høyre registrerer at man unnlater å ta med Forskningsrådet og forskningens rammevilkår og finansiering i meldingen. Forskning og utvikling er etter Høyres mening et helt sentralt og naturlig tema i en innovasjonsdebatt. Det er derfor med undring vi registrerer at regjeringen ikke klarer å se dette i sammenheng.

Da Innovasjon Norge ble etablert i 2004, smeltet man sammen en rekke kulturer for å skape et slagkraftig verktøy for nærings- og distriktsutvikling. Politikk som legger til rette for innovasjon, og politikk som legger til rette for distriktsutvikling, kan – men trenger ikke nødvendigvis – være to sider av samme sak. I Høyre mener vi at meldingen savner et klarere skille mellom disse to. Å avgrense innovasjonspolitikken geografisk kan etter Høyres mening legge begrensninger på innovasjonskraften, noe som er det motsatte av hva Høyre mener er målet med en slik politikk.

Samtidig mener vi at å begrense distriktsutvikling på grunn av manglende innovative målformuleringer heller ikke kan være en ønsket politikk. Vi har fått beskrevet begge problemstillingene flere steder de siste årene.

Høyre vil understreke at målet for Innovasjon Norge skal være å bidra til kunnskapsbasert vekst og verdiskaping. Av den grunn bør man se på muligheter for at prosjekter som ikke bidrar til innovasjon, kan legges til en annen forvaltning. De oppgaver Innovasjon Norge i dag har, og som har lav innovasjonsgrad, er ofte viktige oppgaver som bidrar både til omstilling og utvikling i regioner og kommuner.

I Høyre er vi kjent med at det er mye god kompetanse i norske kommuner på denne typen prosjekter, eksempelvis under BU-ordningen, og at det bør vurderes å desentralisere slike oppgaver – noe som også vil bidra til at Innovasjon Norge kan spisse sin virksomhet mot færre og mer innovative oppgaver.

I Høyre er vi bestandig nødt til å snakke om skatt, og skatt er et viktig virkemiddel, også i en sånn debatt. Å bruke skatteincentiver for å styrke bedriftenes innovative kraft er etter Høyres mening i mye, mye større grad riktig vei å gå. Utviklingsmodeller som tar utgangspunkt i bedriftenes behov og ønsker om innovasjon, har bedre forutsetninger for å lykkes enn om bedriftene skal bruke ressurser på å tilpasse seg offentlige programmer og prosesser. Høyre støtter derfor de positive formuleringene om skatteordningene i denne meldingen, men mener at disse må styrkes og forbedres, slik vi har foreslått i våre budsjettforslag de siste årene.

Meldingen er uklar når det gjelder virkemidlene for inkubasjon og tidligfasekapital og hvordan staten kan styrke sin rolle i støtte til og kommersialisering av tidligfaseselskaper. Høyre mener at de landsdekkende etableringstilskuddene er en ordning som treffer denne fasen, og som har hatt et altfor stort nedtrekk beløpsmessig de senere år. Høyre viser i merknadene til at NCE-programmene og Arenaprogrammet, som er vellykkede klyngeprogrammer, finansieres av Innovasjon Norge, mens Forskningsrådet finansierer TTO-programmene og SIVA inkubatorprogrammet. Alle disse aktørene har virkemidler og tilskuddsordninger innrettet mot tidligfaseprosjekter. I Høyre mener vi det er behov for en bedre samordning av virkemidlene, slik at disse kan spisses mer inn mot de mest innovative vekstbedriftene. Høyre vil derfor understreke det regjeringen selv skriver i meldingen, at det er et sterkt behov for en videreutvikling av virkemiddelporteføljen og forutsetter at det vil innebære evalueringer av effektiviteten av det som settes inn av ressurser i de forskjellige virkemiddeltypene.

Så til ordningen med såkornfond. Høyre er positiv til at det varsles nye fond. Man lover seks fond, og vi registrerer at man oppkapitaliserer to fond i siste revidert budsjett. Høyre vil påpeke at det er helt nødvendig at den nye såkornordningen også er i stand til å tiltrekke seg privat kapital. Med den høye risikoen for investorer som finnes i nye innovative og internasjonalt rettede bedrifter, er det av avgjørende betydning at såkornordningen utformes slik at den kan tiltrekke seg privat kapital og kompetanse. Vi er klar over at kravet er privat kapital, men innretningen på fondene bør også være sånn at man tiltrekker seg den kapitalen.

I Høyre er vi usikre på om innretningen for de foreslåtte såkornfondene – slik det framgår av revidert nasjonalbudsjett 2012 med en reduksjon av risikoavlastningen fra dagens 25 pst. til 15 pst. – vil utløse den nødvendige private kapital, og mener at regjeringen i sitt videre arbeid med tilrettelegging av nye såkornfond må ha stor oppmerksomhet på at det etableres tilstrekkelige incentivmekanismer for å utløse privat kapital. Høyre peker også på at fondene bør innrettes slik at såkornfondene har mulighet til å ta risiko og investere i bedrifter med antatt uforløst potensial. Høyre vil også understreke at uansett plassering av fondenes forvaltning, skal fondene være landsdekkende i sin investeringsvirksomhet.

Som tidligere sagt, mener Høyre det er beklagelig at man ikke har evaluert forskningsdelen i en så viktig melding. Vi registrerer også at regjeringen i meldingen tar til orde for en gjennomgang av Innovasjon Norges virkemidler, forankring av ny målstruktur og selskapets virkemiddelportefølje. Høyre deler departementets oppfatning av at dette ikke er behandlet i denne meldingen, men mener at det burde det ha vært.

Sett i lys av den sterke kritikken som kom fra Riksrevisjonen om måloppnåelse og ressursbruk i selskapet, blir vi også betenkt når vi leser at Innovasjon Norge selv skal gis i oppdrag å foreslå konkrete forenklinger av egen portefølje. Dette høres litt vassent ut.

Oppsummert er det slik at også Høyre mener at vi trenger mer kunnskap, og vi ser derfor fram til å få på bordet resultatene av de varslede evalueringene. Den manglende helheten i kunnskapsbasen gjør at Høyre ikke går for Venstres forslag, nr. 2, men vi vil her varsle støtte til Venstres forslag, nr. 3, om en forsterket inkubasjonsstrategi, lagt under SIVA.

Til slutt vil Høyre gjenta at prinsippet med at bedriftene selv skaper og styrer sin innovasjon, i mange tilfeller gir en robust modell. Høyre mener derfor at SkatteFUNN-ordningen bør styrkes, og at det bør gis direkte skattefradrag for forsknings- og utviklingsinvesteringer. Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt, og som det må satses videre på. Høyre mener som sagt at bedriftene selv er de beste til å definere hvilke behov de har for innovasjon og nye måter å jobbe på for fortsatt å kunne være konkurransedyktige.

Dette er Høyres begrunnelse for forslaget om å oppheve begrensningen på antall timer og timesats for egenprodusert forskning og utvikling i forbindelse med SkatteFUNN.

Alf Egil Holmelid (SV) [21:09:46]: Det går godt i norsk økonomi. Store delar av Europa slit med gjeldskrise, svært høg arbeidsløyse og redusert økonomisk aktivitet. Noreg, derimot, har orden i økonomien, høg sysselsetjing og vekst i fastlandsøkonomien.

Men det er ingen grunn til å kvile på laurbæra. Krisa i Europa kan få konsekvensar for oss. Samtidig ser vi tendensar til ei todeling i norsk økonomi. Det oljerelaterte næringslivet går svært godt, samtidig som andre delar av næringslivet har større utfordringar. Det er viktig å satse på innovasjon og nyskaping for å skape eit allsidig og robust næringsliv som kan ha perspektiv utover oljealderen.

Med denne stortingsmeldinga har regjeringa styrkt innovasjonssystemet, og det er gledeleg å sjå at opposisjonen støttar det meste av det som er foreslått.

SV er oppteke av å skape livskraftige næringsklyngjer. Samarbeid mellom store og små bedrifter og universitet eller høgskular har vist seg å vere eit viktig tiltak for å utvikle og realisere nye idear. Næringsklyngjer har den eigenskapen at dei fremmar innovasjon i etablerte bedrifter og har i tillegg potensial for å utvikle nye gründerar.

For eit par år sidan ville Høgre kutte i delar av støtta til næringsklyngjer. Det er derfor positivt at opposisjonen no har snudd og uttaler seg svært positivt om næringsklyngjer. Men det er grunn til å merke seg at mange av næringsklyngjene får støtte frå dei regionale utviklingsmidlane, og her ser vi i revidert nasjonalbudsjett at Høgre framleis vil kutte, og dermed redusere den potensielle støtta til arbeidet med å etablere og vedlikehalde næringsklyngjene rundt om i landet.

Pilotfasen er ein flaskehals i innovasjonskjeda mange plassar i Noreg. Mange gode prosjekt for nye prosessar og nye produkt blir aldri realiserte, fordi det er vanskeleg å finansiere pilotanlegg for å teste i full skala. SV er oppteke av å styrkje den offentlege innsatsen i denne fasen av utviklinga. Vi er derfor svært glade for at regjeringa vil vidareutvikle støtteordningane for pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Innovasjon Norge gjev i dag støtte til pilotanlegg gjennom ordninga for miljøteknologi, og dette har vist seg å gje veldig god effekt. Dette er ei av dei ordningane som får best tilbakemeldingar når vi reiser rundt og snakkar med bedriftene, så derfor er det positivt at den erfaringa som vi der har hausta, med også å kunne støtte pilotanlegg, kan bli overført til fleire program.

Mange brukarar peiker på at støtteordningane i Innovasjon Norge er for fragmenterte og for detaljstyrte. Søknadsprosessen kan bli komplisert og omfattande sett i forhold til dei utbetalingane som bedriftene får. SV er derfor glad for at regjeringa vil gjennomgå støtteordningane for å få til ei forenkling. Det er eit poeng å leggje føringane på resultatet og ikkje så mykje på detaljstyring av tildelinga.

SV er oppteke av å bruke offentlege innkjøp til å skape innovasjon hos private leverandørar. OFU-ordninga er eit viktig tiltak for å fremme slik innovasjon, men det er meir å hente på dette området. SV er derfor glad for at regjeringa skal leggje fram ein strategi for å fremme innovasjon gjennom offentlege innkjøp. SV er spesielt oppteke av at vi innanfor helse- og omsorgssektoren har eit stort potensial for å skape innovasjon hos leverandørane, og vi har sett at fleire sentrale aktørar innanfor både forsking og næringsliv har peika på eit stort potensial for å bli ei vekstnæring for ein internasjonalt marknad.

Mangel på risikovillig kapital er eit problem for innovasjon og nyskaping. Det er gledeleg at regjeringa no skal etablere inntil seks landsdekkjande såkornfond. SV er også oppteke av gründerane i ein tidleg fase, både når det gjeld rådgiving og finansiering. Det er viktig å vidareutvikle tilbodet når det gjeld dei aller tidlegaste fasane i innovasjonssystemet, og støtte opp om gründerane, både med tidleg kapital og god rådgiving.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:14:47]: Først vil jeg takke representanten Ingrid Heggø for et godt innlegg.

Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om virkemiddelapparatet i næringspolitikken, Innovasjon Norge og SIVA SF. Senterpartiet, som har forenkling for næringslivet som et av sine viktigste områder, er svært fornøyd med at regjeringen nå skal trekke opp ambisjoner og retning for en forenkling av Innovasjon Norges samlede tjenestetilbud – dette i dialog med eiere og oppdragsgivere. Vi vil understreke at dess mindre tid de som skaper næringsutvikling i landet vårt, bruker på å sette seg inn i statens ulike støtteordninger, dess mer tid har de til å forbedre sin egen bedrift. Dette har Norge tjent på, så vel som gründerne og bedriftseierne selv. Etter mange år med erfaring fra jobb med tilrettelegging for gründere og næringsutvikling, ser jeg fram til at vi nå skal få en slik forenkling. Dette har gründerne og næringslivet etterspurt over lang tid. Denne rød-grønne regjeringen gjør noe med det.

Regional utvikling har hele tiden vært et sentralt premiss i virkemiddelapparatet, og Senterpartiet er derfor fornøyd med å legge fram en melding som tydeliggjør at dette fortsatt vil stå sentralt for Innovasjon Norge og SIVA. For Norge som nasjon er det viktig å gi de innovative bedriftene som har en slik beliggenhet som gjør at de har mindre tilgang på kapital, et fortrinn i virkemiddelapparatet. Derfor har Senterpartiet hele tiden vært tydelig på at denne dimensjonen i virkemiddelapparatet skal videreføres. Det foregår mye innovasjon i bedrifter i hele landet, både i byer og distrikt. Her er kompetanse, forskning og utvikling av sentral betydning. For Senterpartiet er det derfor viktig at Innovasjon Norge og SIVA fortsatt skal rustes til å bidra til investeringer, vekst og innovasjon rundt om i landet vårt. I meldingen slås det fast at midlene skal brukes rundt i landet, og ikke sentraliseres. Dette har vært vesentlig for Senterpartiet. Vi er fornøyd med at det legges klare føringer for dette i meldingen.

Landbruket er en viktig del av det samlede næringslivet i store deler av Distrikts-Norge. Innovasjon Norge tilfører BU-ordningen en kompetanse når det gjelder næringsutvikling som ikke enkelt lar seg erstatte gjennom alternative forvaltningsordninger. Etter en samlet vurdering mener derfor regjeringen at Innovasjon Norge også i framtiden skal dekke oppdrag knyttet til landbruksbasert næringsutvikling. Senterpartiet støtter denne vurderingen.

Meldingen slår fast at nåløyet bedriftene og gründerne må igjennom med tanke på virkemiddelapparatet, ikke skal bli enda mindre. Senterpartiet kjemper daglig for en aktiv næringspolitikk i alle landets deler, og det er derfor viktig å holde fast ved at det ikke skal bli vanskeligere å nå gjennom i virkemiddelapparatet enn det er i dag.

Meldingen bekrefter at SIVA får et tydeligere mandat som industriutvikler og til å jobbe med større prosjekter knyttet til fysiske eiendomsinvesteringer av lokal, regional og nasjonal betydning. Det er viktig. Næringshageprogram er også av stor betydning og bidrar til mye vekst og utvikling rundt om i landet. Det samme gjelder for inkubatorene. En av meldingens nyheter er et helt nytt organ, Invest in Norway, som opprettes for å håndtere henvendelser fra utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge. Senterpartiet synes det er positivt.

Senterpartiet ser det også som positivt at det er enighet om at det statlig eide investeringsselskapet Investinor nå også nå kan investere i bedrifter innenfor noen nye områder. Fram til nå har mandatet til Investinor vært å investere i norske bedrifter i ekspansjon innen områder som energi, miljø, marin, maritim og reiseliv. Disse områdene vil fortsatt være sentrale framover. Med den nye meldingen varsler regjeringen at Investinor nå også skal investere i bedrifter innenfor viktige områder som bioteknologi, helse og IKT i tillegg.

Senterpartiet er fornøyd med den meldingen om virkemiddelapparatet i næringspolitikken, Innovasjon Norge og SIVA som regjeringen har lagt fram. Vi er særlig fornøyd med at det nå legges opp til en forenkling av tjenestetilbudet, at den regionale dimensjonen ligger fast, og at det ikke skal bli vanskeligere å nå gjennom nåløyet til virkemiddelapparatet. Det er viktig for næringslivet, det er viktig for gründerne, og det er viktig for å gi vekstkraft i landet vårt.

Steinar Reiten (KrF) [21:19:34]: Innledningsvis vil jeg si at jeg er overrasket over at det ble lagt opp til en så kort behandlingstid for denne svært viktige saken. Dette gjør det vanskeligere å foreta en grundig evaluering av det statlige virkemiddelapparatet og SIVA. Vi mener det også er underlig at regjeringen ikke inkluderer en evaluering av Norges forskningsråd i stortingsmeldingen. Regjeringen melder at de vil komme tilbake til det i egen sak. Vi mener at det hadde vært mest naturlig å inkludere evaluering av Forskningsrådet og rammevilkår for forskningen i denne saken. Et sentralt punkt i meldingen er jo nettopp at regjeringen vil koordinere og styrke samarbeidet mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Kristelig Folkeparti er likevel tilfreds med at meldingen bygger på en bred høring der ulike aktører har rapportert om sine erfaringer i møte med Innovasjon Norge og SIVA. Viktige innspill har gått på at Innovasjon Norge ivaretar sin saksbehandlerrolle på en profesjonell og god måte, men at selskapet i mindre grad har greid å fylle rollen som kunnskapsorganisasjon og premissleverandør for norsk næringspolitikk. En tydeliggjøring av selskapets mål og virkemidler kombinert med kriteriebasert vurdering av måloppnåelsen er derfor på sin plass, etter vårt syn, og vi slutter oss til konklusjonene i innstillingen på dette punktet. Kort oppsummert: mer fokus på resultat, mindre på rapportering.

Vi merker oss også at Norge får ros av OECD for et velfungerende virkemiddelapparat for å frembringe gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer. Virkemiddelapparatet er samlet i få organisasjoner med relativt god arbeidsdeling, også sammenlignet med andre skandinaviske land.

Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere bedrifter enn bare den som utvikler dem. Men utviklingen av ideer kan ofte innebære en større risiko enn den som den tilgjengelige investoren evner å ta. Derfor kan offentlig prosjektstøtte være en avgjørende utløsende faktor for nyetablering, også utenfor de mest sentrale vekstområdene. Kristelig Folkeparti vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen vektlegger god dialog med fylkeskommunene som medeiere i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er en svært viktig aktør i regional næringsutvikling, både nå og i framtiden. Vi vil også gi vår støtte til regjeringens konklusjon om at bygdeutviklingsmidlene fortsatt skal forvaltes av Innovasjon Norge. Den kompetansen om næringsutvikling som Innovasjon Norge kan bidra med, er viktig for en mest mulig optimal bruk av BU-midlene.

Vi mener likevel at en ikke må se seg blind på hva det offentlige virkemiddelapparatet kan bidra med for å utløse ny innovativ virksomhet. I slike prosesser bør en om mulig også involvere privat kompetanse, ikke minst den kompetansen en har greid å bygge opp i tilknytning til NCE-systemet. Det er svært viktig å tilrettelegge og videreutvikle slike næringsklynger. Når de når et modenhetsnivå som gjør dem konkurransedyktige i et globalt perspektiv, bør det også legges til rette for at de får muligheten til å operere globalt. Som eksempel på dette kan nevnes den maritime klyngen på Nord-Vestlandet. Regjeringen påpeker til stadighet viktigheten av nyetablering av bedrifter i Norge. Da er det underlig at man ikke i sterkere grad vektlegger økt satsing på inkubatorprogrammet, der NCE-klyngene er viktige aktører. Etter vår mening er dette et av de mest virkningsfulle programmer Norge har for å bistå gründere og skape nyetableringer. I våre merknader i innstillingen ber vi regjeringen om å fremme forslag om hvordan en kan styrke inkubatorprogrammet i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Vi registrerer at Venstre i sitt forslag, nr. 3, til saken konkretiserer den utfordringen til regjeringen på en god måte, og melder derfor at Kristelig Folkeparti også vil støtte det forslaget.

Det er også viktig å trekke utenlandske investorer og selskaper til Norge. Kristelig Folkeparti støtter etableringen av Invest in Norway som en del av virkemiddelapparatet. Rettledning til utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge, er viktig. Vi mener at utenlandske selskaper som etablerer lokalitet og har økonomisk aktivitet i Norge, skal kunne benytte seg av det norske virkemiddelapparatet på lik linje med norske kunder.

Kristelig Folkeparti støtter også etableringen av seks nye landsdekkende såkornfond, og at to av disse fondene blir oppkapitalisert i løpet av 2012. Vi ønsker imidlertid at ett av disse fondene blir øremerket virksomheter som befinner seg i «pollenfasen», altså en svært tidlig og risikoutsatt fase i etableringen der det er ekstra vanskelig å skaffe kapital og rådgivning.

Kristelig Folkeparti har som mål at Norge skal være verdens mest innovative og nyskapende land. Innovasjon og økonomisk utvikling frigjør ressurser som kan brukes til andre samfunnstjenlige formål. Nye og etablerte småbedrifter er helt sentrale – uten dem stanser Norge.

Trine Skei Grande (V) [21:24:31]: Venstre fremmet like etter valget i 2009 et representantforslag om å omorganisere og fristille Innovasjon Norge. Det skapte faktisk veldig stor og god debatt her i stortingssalen 14. desember det året.

Forutsetningen for forslagene våre var at vi var villig til å trekke dem hvis statsråd Giske skulle evaluere Innovasjon Norge, noe som han varslet at han skulle gjøre. Det skulle komme en stortingsmelding, og den skulle ferdigstilles høsten 2010. På den bakgrunn fremmet vi ikke de opprinnelige forslagene i representantforslaget.

Undersøkelser viste den gang at det bare var halvparten av de prosjektene som fikk støtte av Innovasjon Norge, som reelt sett var nyskapende. Forslagene våre gjaldt å få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp slike formål. Etter det har vi i Venstre fremmet to andre representantforslag, ett om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartselskaper med stort vekstpotensial, som vi fremmet i desember 2010, og forslag om kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap som vi fremmet i mars i år.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet og Høyre har adressert de problemstillingene som tas opp i forslagene, i merknader i innstillingen, mens regjeringspartiene åpenbart mener at alt fungerer bra nok som det er.

Så til de enkelte selskapene og virkemidlene. Når det gjelder Innovasjon Norge, deler Venstre mange av de målene som ligger i meldinga: forenkling av virkemiddelporteføljen, å styrke Innovasjon Norge som innovasjonspolitisk rådgiver og tydeliggjøring av at forvaltningen av bygdeutviklingsmidlene er i tråd med Venstres tankegang – det vi la fram om å spisse Innovasjon Norge.

Problemet er at det er få, om i det hele tatt noen, virkemidler i meldinga for å nå de målsettingene man har satt seg. Det er min og Venstres klare oppfatning at vårt forslag om å dele opp, spisse og fristille Innovasjon Norge på ingen måte er mindre aktuelt nå enn da vi fremmet det i 2009. Derfor tar vi det opp igjen i dag.

Så til SIVA, som på mange måter er kommet i skyggen av Innovasjon Norge. Det er ufortjent, for SIVA er på mange måter en suksesshistorie i Norge. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt omkring i hele landet. Eierskapet er fordelt mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å utvikle seg og vokse. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten.

I fjor sommer besøkte jeg et av disse miljøene, nemlig Leiv Eiriksson Nyskaping i Trondheim. Der ble jeg presentert for SIVAs ønske om en ny inkubatorstrategi for 2012, for nettopp å underbygge de gode resultatene som SIVA kan vise til. Svaret fra regjeringa var et ganske overraskende nei takk. Det var ingen bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, og det sies lite eller ingenting om dette når meldinga behandles i dag.

Når Stortinget i morgen behandler revidert nasjonalbudsjett, kommer Venstre til å foreslå å styrke inkubatorstrategien under SIVA, som betyr både økte bevilgninger til programmidler og økt egenkapital til inkubasjonsmiljøene.

Så til slutt til Investinor. Venstre deler nok ikke den begeistringa over Investinor som komiteen uttrykker i innstillinga. Etter Venstres syn framstår Investinor som både tungrodd og litt ufokusert. Det er svært få selskaper som i realiteten kan nyte godt av Investinors investeringsmuligheter, slik de i dag er definert. Det mest konkrete vi har sett de siste årene, er planene om å gå sammen med private investorer om å raide alpinanlegg på Østlandet. Det kan etter Venstres syn ikke være den beste måten å bruke statlige midler på for å bidra til økt innovasjon. Investinor har i dag 3,7 mrd. kr i tilgjengelig investeringskapital, hvorav bare en brøkdel faktisk er brukt.

Venstre mener at dette er midler som burde vært brukt mye mer målrettet, og at virkemidlene under Investinor kunne vært brukt mer målrettet under et omorganisert og fristilt Innovasjon Norge. På sikt bør derfor Investinor avvikles. I tråd med dette støtter Venstre heller ikke forslaget om å overføre eierskapet til Investinor fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet.

Til slutt vil jeg gjerne også si at det er underlig at denne behandlinga har tatt så lang tid.

Så vil jeg ta opp de to forslagene fra Venstre.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Trond Giske [21:30:02]: Formålet med næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og arbeid til alle.

Norsk økonomi går godt. Vi har god vekst i norsk økonomi – og vesentlig høyere vekst i 2012 enn i første kvartal 2011. Veksten vises innenfor både vare- og tjenesteproduksjon.

Antall sysselsatte økte også med om lag 20 000 personer fra fjerde kvartal 2011 til første kvartal 2012. En rekke økonomiske indikatorer peker riktig vei for Norge.

Samtidig ser vi tendens til en tredeling av næringslivet. Den delen av næringslivet som leverer varer og tjenester til olje- og gass-sektoren, klarer seg bra, mens næringer som er avhengig av etterspørsel etter andre eksportprodukter, deles mellom dem som klarer seg bra, og dem som sliter.

De siste årene har internasjonal økonomi vært ustabil, og utsiktene framover er usikre. Krisen i euroområdet har tiltatt, med økende statsgjeld og arbeidsledighet. I en del framvoksende økonomier er veksten fortsatt høy, og bidrar bl.a. til at oljeprisen fortsatt er høy.

Norge er ikke upåvirket av utviklingen i internasjonal økonomi. I en rapport fra OECD som ble lagt fram i mai, framheves mulighetene for en forverring av krisen i euroområdet som den fremste trusselen for norsk økonomi.

Selv om utviklingen i norsk næringsliv i hovedsak er god i dag, og selv om dagens arbeidsledighet er lav, må vi hele tiden arbeide for framtidens næringsliv og framtidens verdiskaping.

Regjeringen legger til rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig.

Den viktigste næringspolitiske innsatsen går gjennom utforming av gode generelle rammebetingelser. Dette omfatter bl.a. en ansvarlig økonomisk politikk, godt utbygd infrastruktur, et godt utdanningssystem og gode velferdsordninger.

Gode rammebetingelser alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utløse størst mulig verdiskaping. Derfor må vi supplere de generelle rammebetingelsene med bedriftsrettede virkemidler, bl.a. gjennom Innovasjon Norge og SIVA.

Innovasjon Norge og SIVA forvalter store verdier og fatter beslutninger av stor betydning for gründere, bedrifter og næringsmiljøer. Det stiller store krav til forvaltning og drift av selskapene, og det stilles store krav til selskapenes måloppnåelse.

I tillegg til den årlige resultatoppfølgingen og rapporteringen til Stortinget, har regjeringen de siste årene gjennomført omfattende evalueringer av selskapene. Dette ble varslet i St.meld nr. 7 for 2008–2009, Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Evalueringene, høringsrundene og innspillskonferansen som ble arrangert i forbindelse med arbeidet med denne meldingen, viser i stor grad at Innovasjon Norge og SIVA forvalter sine oppgaver på en god måte, og at resultatene er gode. Likevel er det alltid rom for forbedring og for å utvikle selskapene videre.

I denne meldingen til Stortinget trekker regjeringen opp linjene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA. I meldingen presenteres nye mål for Innovasjon Norge og for SIVA.

Gode og tydelige mål er nødvendig for å sikre god styring og enkel rapportering. De nye målene tydeliggjør hva selskapene skal oppnå og legger grunnlaget for en mer overordnet styring fra oppdragsgiverne.

I det nye formålet for SIVA understrekes det at selskapet skal være statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Det understrekes også at SIVA har et særlig ansvar for vekstkraften i distriktene.

SIVAs hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Disse målene skal SIVA nå gjennom eiendomsvirksomheten og selskapets innovasjonsaktiviteter.

I målene for SIVA understrekes det bl.a. at selskapet skal spille en rolle i større industriprosjekter. Regjeringen går inn for at SIVA i framtiden kan bidra i utviklingen av flere store eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning.

I formålet for Innovasjon Norge understrekes det at selskapet skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, og at hovedmålet er at selskapet skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Det skal nås gjennom å arbeide for flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Meldingen trekker opp retningslinjene for hvordan staten kan utøve sitt eierskap i selskapene. Det gis også en omtale av hvordan eierne av Innovasjon Norge i fellesskap vil følge opp hvordan selskapet arbeider på strategisk viktige områder.

I tillegg til å følge opp forenklingsarbeidet, vil eierne særlige følge opp hvordan selskapet møter kundene, hvordan selskapet arbeider med internasjonalisering og hvordan selskapet fyller rollen som rådgiver for eiere og oppdragsgivere.

Meldingen inneholder en rekke tiltak som vil styrke Innovasjon Norges og SIVAs innsats for norsk næringsliv.

Innovasjon Norges virkemiddelportefølje skal forenkles. Selskapet har i dag mange ordninger, og det kan være krevende for bedrifter å orientere seg om relevante støttemuligheter. Bedriftenes møte med Innovasjon Norge og SIVA skal være enkelt og gi rask avklaring.

Samtidig som selskapets portefølje forenkles, skal også styringssignalene fra departementene samordnes, og det skal utformes et felles mål- og resultatstyringssystem for alle oppdragsgivere. Det vil gjøre det enklere for selskapet å rapportere, og oppdragsgiverne og Stortinget vil få bedre informasjon om effekter og måloppnåelse.

Meldingen inneholder flere tiltak for tilgang til kapital i tidlig fase. Blant annet varsles det i meldingen om at det skal etableres inntil seks nye såkornfond. I revidert budsjett er det foreslått rammer for de to første fondene. Det tas sikte på at hvert fond skal ha en samlet kapital på om lag 500 mill. kr.

I meldingen skisseres et mer fleksibelt mandat for Investinor. Investinor har i dag en samlet investeringskapital på 3,7 mrd. kr. I tillegg varsles det at eierskapet til Investinor overføres fra Innovasjon Norge til Næringsdepartementet.

I meldingen varsles en utvikling av tilbudet på kapital i tidlig fase og en utvikling av tilbudet for pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Jeg vil også gi Innovasjon Norge i oppdrag å støtte opprettelsen og utviklingen av nettverk for forretningsengler. Denne gruppen investorer vil kunne nyttiggjøre seg av nettverk som kobles opp mot såkornfond eller mot inkubatorer.

Mange norske bedrifter konkurrerer i internasjonale markeder, og internasjonalisering er derfor en sentral del av Innovasjon Norges virksomhet både ved distriktskontorene i Norge og ved kontorene i utlandet. I meldingen er det tydelig at regjeringen vil styrke selskapets arbeid med internasjonalisering.

Tilstedeværelsen i Asia og Afrika skal styrkes, og samarbeidet mellom aktørene i virkemiddelapparatet skal forbedres.

Det skal også etableres et eget strategisk råd for Innovasjon Norges internasjonale tilstedeværelse. Og det skal opprettes en ny funksjon – Invest in Norway – som på en profesjonell og aktiv måte skal håndtere henvendelser fra utenlandske selskaper som vurderer å etablere seg i Norge.

Regjeringen arbeider for et helhetlig og kompetent virkemiddelapparat som har relevante og virkningsfulle tilbud til norsk næringsliv. I denne meldingen gjennomgås selskapenes mål, arbeidsmåte, samarbeid og virkemiddelbruk for å bistå norsk næringsliv i å møte utfordringene vi står overfor de kommende årene.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [21:36:42]: Denne meldingen er vi mer enige enn uenige om – ingen tvil om det. Det er bra. Næringsutvikling trenger sterk støtte fra Stortinget. Hvis jeg skal nevne noe av det vi er uenige om – og kanskje skuffet over – er det det at man har tatt ut den forskningsrelaterte delen av systemet. Man varsler at man vil komme tilbake til evaluering av Forskningsrådet og forskningens rammevilkår.

Mitt spørsmål blir da: Hvorfor er ikke dette med i meldingen – og når vil det komme?

Statsråd Trond Giske [21:37:16]: Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for forskningsmeldingen. Vi jobber selvsagt tett opp mot dem for å få en best mulig sammenheng mellom det som skjer i Næringsdepartementet, som er det nest største departementet på forskning, og det som skjer i Kunnskapsdepartementet – ikke minst få en bedre sammenheng mellom de ulike virkemidlene. Dette står det ganske tydelig i meldingen at vi ønsker å oppnå, og at vi skal følge det opp når forskningspolitikken utformes. Ideelt sett skulle man gjerne kanskje hatt meldingene samtidig, men vi mente at det var viktig å fremme denne meldingen for Innovasjon Norge og SIVA selv om forskningsmeldingen ennå ikke var klar.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:38:05]: Innovasjon kan måles på mange slags måter. EU har et institutt som heter «Innovation Union Scoreboard» der de måler nasjonenes innovasjonskraft, og ulikt de andre nordiske landene skårer Norge ganske dårlig der – en 17. plass. Jeg registrer at Innovasjon Norge på sine sider skriver at når FIFA måler hvor gode fotballagene er, får vi veldig god skår, så sånne målinger trenger man ikke bestandig å bry seg med.

Det kan jo være interessant å høre med statsråden: Hvilke ting i denne meldingen vil du vektlegge, som du tror – hvis du skal spå – vil løfte Norges ranking på «Innovation Union Scoreboard»? – Altså: Hva vil styrke vår innovasjonskraft i denne meldingen?

Statsråd Trond Giske [21:38:58]: Vi holder jo et ganske høyt støttenivå når det gjelder offentlig innsats til innovasjon. Det er få land som har et så utbygget statlig system for å gi penger til næringslivet. Ideelt sett skulle næringslivet kanskje ha klart seg med egen kraft, men vi vet at et samspill mellom det offentlige og det private gir større resultater.

Hvis jeg skal si hva jeg tror denne meldingen aller mest vil føre til, er det at vi bruker pengene bedre, at vi får mer effektive og målrettede ordninger, at det blir lettere for bedriftene å orientere seg i Innovasjon Norges og SIVAs systemer, at det er de beste prosjektene som får støtte, og ikke nødvendigvis de beste prosjektsøknadene. Det bør være enkelt for gründere og andre å komme i kontakt med støtteapparatet og bruke minimalt med tid for å finne ut av støttefunksjonene og i stedet få den støtten og hjelpen som er mest relevant for dem, på en enkel måte med minst mulig søknads- og rapporteringsbyråkrati. Det tror jeg kanskje ville være det største løftet, for da brukes pengene bedre.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:40:03]: Det var i utgangspunktet musikk i ørene til en Høyre-mann. Jeg vil også få skyte inn at det er en sammenheng mellom hvor mye penger man henter inn fra bedriftene i forhold til hvor mye det offentlige må levere tilbake – det er så sin sak.

I meldingen ser man også for seg at man skal styrke Innovasjon Norges rolle som politisk rådgiver for regjeringen. Det kan kanskje umiddelbart høres litt betenkelig ut. Har statsråden noen tanker om hvordan Innovasjon Norge samtidig skal opprettholde sin uavhengige rolle, hvis man også vektlegger å bruke Innovasjon Norge som en politisk rådgiver?

Statsråd Trond Giske [21:40:47]: La meg først si at det nivået vi har i Norge på å ta inn penger fra både privatpersoner og bedrifter, og så dele ut igjen i form av velferdsgoder og gode næringslivsordninger, har vist seg å være en forholdsvis stor suksess, i hvert fall hvis vi sammenligner med våre naboland og resten av Europa. Jeg tror vi har funnet en ganske bra balanse.

Når det gjelder Innovasjon Norges rolle som rådgiver, tenker vi at Innovasjon Norge er i en så sterk kontakt med så mange bedrifter over hele landet at det vil være dumt ikke å bruke den kompetansen og den erfaringen som Innovasjon Norge på den måten får, til å gi gode faglige råd i utformingen av næringspolitikken. Selve de politiske prioriteringene får vi diskutere og utforme i lag, vi som er valgt til det. Innovasjon Norge skal ikke ha en politisk rolle, men de skal gi oss gode innspill til hvordan en god næringspolitikk kan bli enda bedre uavhengig av hvem som sitter i regjering, og uavhengig av hvilken kurs som er staket ut.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:41:51]: Det er ikke for å være noen mare, men man bruker begrepet «politisk rådgiver» i meldingen, og hvis man i utgangspunktet skal være et fagorgan som skal gi faglige råd, er det ikke akkurat god norsk å gi institusjonen et sånt stempel. Er det sånn at man har brukt et uriktig begrep etter statsrådens mening? Har man vært uheldig med tituleringen «politisk rådgiver»? Har man brukt riktig begrep?

Statsråd Trond Giske [21:42:31]: Nå har jeg ikke alle detaljene i meldingen foran meg her, men jeg tror det står «næringspolitisk rådgiver», at man skal bruke den kompetansen som Innovasjon Norge har, til å gi gode råd i utformingen av næringspolitikken.

Råd kan som kjent bestå av mange ting. Det kan bestå av innspill til en skjønnsvurdering eller en politisk retning – det tror jeg i mindre grad vil være Innovasjon Norges rolle – eller det kan være faglige råd basert på den erfaringen og kunnskapen som Innovasjon Norge får gjennom kontakten med tusenvis av bedrifter over hele landet. Det er også råd inn i en næringspolitisk sammenheng, som vi har nytte av.

Jeg tror Innovasjon Norge er en uutnyttet ressurs som man kan bruke til å gi disse innspillene. Så må vi som politikere i både departement, regjering og storting håndtere de rådene vi får, på en god måte, og det er jeg helt overbevist om at vi skal klare.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Else-May Botten (A) [21:43:47]: En aktiv næringspolitikk med et godt verktøy er viktig for næringslivet vårt. I Norge har vi et næringsliv som går bra. Det siste året har bedrifter skapt 64 000 nye jobber i Norge – 2,6 pst. har vært i det private og 2 pst. i det offentlige. Verktøyet til regjeringen har vært smurt – godt smurt – og tilpasset ut ifra ulike behov. Jeg vil jo si at finanskrisen var et godt eksempel på at man faktisk smurte apparatet. Ikke minst nå ved revidert nasjonalbudsjett, som vi skal vedta her i morgen, har man fokusert på treindustrien, som trenger å få en tiltakspakke.

Godt smurt verktøy skal også ligge til grunn i en normalsituasjon, og denne stortingsmeldingen er viktig. Den har en mer spisset tone, og takten er veldig god.

Jeg har lyst til å berømme spesielt regjeringens nykommer, Invest in Norway, som jeg mener er viktig for å legge bedre til rette for en mer systematisk og helhetlig håndtering av henvendelser fra utenlandske selskap som vurderer lokalisering og investeringer i Norge. Det er et viktig grep for å få på plass en profesjonell og robust funksjon, som jeg tror vil bli tatt godt imot.

SIVAs eiendomsinvesteringer har en god og utløsende effekt når det gjelder utvikling av eiendomsstruktur, spesielt i områder der markedssvikten fører til at private aktører vurderer risikoen som høy. Dette kan bli en viktig faktor, spesielt for etableringen av Ironman-prosjektet på Tjeldbergodden, som vi som er fra Møre og Romsdal, kjenner godt til.

Regjeringens næringspolitikk har løftet forenklingstiltak som virker. Også når det gjelder virkemiddelapparatet, satses det på forenklinger. Slik det er i dag, er det for krevende å orientere seg innenfor ulike programmer. Jeg må si at dette er et løft for å sikre at selskapenes brukere enkelt kan orientere seg når det gjelder de programmene og tjenestene som spesielt skal være i Innovasjon Norge.

Det er også positivt og verdt å merke seg at Investinor har fått et nytt og mer fleksibelt mandat, hvor også IKT og bio- og helseteknologi kommer inn under satsingsområdene.

Det er mye næringsliv i Norge som opererer internasjonalt. Derfor synes jeg samarbeidet mellom Innovasjon Norge og utenrikstjenesten er positivt, et samarbeid som nå blir styrket fordi også næringskomiteen har vært ute og reist en del, og har fått tilbakemeldinger om utekontorene til Innovasjon Norge. Jeg tror den innretningen man nå satser på, vil bli en bedre støtte for næringslivet vårt.

Lillian Hansen (A) [21:47:06]: Det var i grunnen kostelig å lese merknadene fra opposisjonen i denne saken. Egentlig ble jeg ikke klok på enkelte formuleringer. Jeg vet at det selvfølgelig kan ha noe med meg å gjøre. For eksempel står det i en merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

«Disse medlemmer mener at mye av det som legges frem som endringer og tiltak i meldingen er meget fornuftig. Dette gjelder både når det gjelder forslag til endringer vedrørende målstyring og organisering.»

Så sier de samme medlemmene ni setninger lenger ned i merknaden:

«Disse medlemmer tviler på om tiltakene som er lansert i meldingen vil bidra til noe særlig enklere virkemiddelapparat for norsk næringsliv.»

Det får stå for sin egen urimelighet.

Jeg er enig med representanten Trine Skei Grande i at SIVA kanskje kommer i skyggen av Innovasjon Norge. Derfor skal jeg snakke litt om SIVA.

SIVA investerer i og er en tilretteleggende, langsiktig eier og utvikler av industri- og innovasjonssentre. SIVA har over år, i lag med private og institusjonelle aktører, bygget opp et godt grunnlag for å utvikle miljørobust verdiskaping og interessante arbeidsplasser over hele landet. Derfor er det stor etterspørsel etter SIVAs innsats for å utvikle større prosjekter av både nasjonal og internasjonal karakter og betydning.

Sigvald Rist heter en kar fra der jeg kommer fra. Han er daglig leder i Lofotprodukt og sier i årsberetningen til SIVA at SIVA var et viktig instrument for å realisere deres drøm, nemlig en ny fabrikk. SIVA valgte å samarbeide med Lofotprodukt fordi de hadde en god drift og et stort potensial. Fabrikken ligger i utkanten og ville bidra til betydelig verdiskaping lokalt, noe som gjorde det svært interessant og aktuelt for SIVA å satse der. Resultatet ble veldig bra. Et sted i distriktet som Høyre og Fremskrittspartiet ikke ville hatt tro på, produseres det nå fiskekaker og andre fiskeprodukter, på et sted der det ikke alltid er godværsdager, der bedriftene ligger 150 mil fra Oslo, og der fjellene rager. Med Høyres og Fremskrittspartiets politikk i saken ville denne fabrikken kanskje ikke ha sett dagens lys, med tanke på bostedsadresse osv.

Jeg skal avslutte med noen kloke ord fra vår næringsminister. Han sier at i den nye meldingen går regjeringen inn for at SIVA i framtiden fortsatt skal bidra til utvikling av flere store eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. De er en viktig føring.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [21:50:24]: Det er veldig positivt at en enstemmig næringskomité så sterkt slår ring om SIVA og Investinor.

SIVA har en viktig rolle som utvikler og eier av innovasjonseiendom i samarbeid med private.

Vi har noen globale kunnskapsknutepunkter i Norge som vi skal være stolte av. Et godt eksempel er Atmel, som jeg besøkte for kort tid siden. Det er et imponerende utviklingssenter for mikroteknologi, etablert i Trondheim. Slike selskaper de trenger vi flere av.

Selv med et høyt lønnsnivå må Norge være konkurransedyktig. Da er et godt samarbeid mellom store internasjonale konsern, norske bedrifter og FoU-miljøer nødvendig. Norge skal være et attraktivt vertskap for internasjonale virksomheters investeringer.

Det er derfor vi trenger SIVA. SIVA senker barrierene for bedriftsetablering. Harald Kjelstad, som er administrerende direktør i SIVA, sier:

«Flere bedrifter skal vokse og flere gründere skal gro. Derfor skal SIVA fortsatt ha de beste redskapene i verktøykassen.»

Det skal Stortinget bidra til å gi dem.

Investinor samspiller og samarbeider også med private medeiere og er det eneste statlige foretaket som aktivt investerer i selskaper som ikke er på børs. Med andre ord: De går inn i de viktigste delene av verdiskapingen i Norge. Investinor spiller en veldig viktig rolle i det offentlige virkemiddelapparatet. Det utvidede mandatet er et tydelig signal om at Investinor leverer godt.

Investinor skal tilby kapital og kompetent eierskap til markedspris, i samarbeid med private investorer.

Og som Geir Kjesbu, administrerende direktør i Investinor sier, vil det nye mandatet gi et enda tydeligere signal om at Investinor skal fatte sine beslutninger på kommersielt grunnlag, og at det viktigste for Investinor er å investere i gode selskap.

Begge de to virksomhetene er viktige for verdiskapingen i Norge. Vårt mål bør være at begge virksomhetene får utvikle seg videre og utvide sine investeringsvirksomheter vesentlig i forhold til dagens situasjon. Jeg håper at næringsministeren etter nærmere vurdering vil vise større djervhet enn det som kommer fram i meldingen. For SIVA betyr det at det også bør åpnes adgang til å kunne følge norske bedrifter internasjonalt ved å investere i utviklingseiendom utenfor Norge. For Investinor bør den økte fleksibiliteten i investeringsmandatet også føre til at man ved neste korsvei utvider mandatet, slik at selskapet kan følge norske bedrifter med internasjonalt potensial enda lenger ut i verdikjeden enn de gjør i dag.

Ingrid Heggø (A) [21:53:43]: Meldinga vi handsamar her i dag, har vi etterlyst ei rekkje gonger før, men i dag er mantraet at ein iallfall burde ha venta til Forskingsrådet var ferdig evaluert. Det kan vera noko i det, men det må gå an å be partia bestemma seg, for anten kjem meldinga for seint, eller så kjem ho for tidleg. Viss det gjeld arbeidspresset, vil eg gjerne visa til at næringskomiteen i 2010–2011 handsama 19 Dokument 8-framlegg som omhandla innovasjon og verkemiddel. Mange av desse viste til saknet etter den varsla evalueringa. Vi utsette òg seks eller sju Dokument 8-framlegg til hausten som omhandla verkemiddelapparatet, bl.a. i Innovasjon Norge og SIVA.

Dei nye såkornfonda si innretning kan ikkje heilt utan vidare samanliknast med innretninga i dei eksisterande såkornfonda med å seia at det er ein reduksjon frå 25 pst. risikoavlasting til 15 pst., slik merknadane til opposisjon ber preg av. For det fyrste skal desse 15 prosentane i dei nye fonda berre dekkja tap som private har. Dagens 25 pst. dekkjer staten sine midlar òg private, og det er slik at staten fyrst tek sin part ved inndekninga, deretter får dei private. Ei anna endring er at staten skal inn med eigenkapital og ikkje lån.

Høgre vil bruka meir midlar til næringsretta verkemiddel her i dag, bl.a. inkubatorordningar. Dette er i sterk kontrast til budsjettet til Høgre i fjor, der Høgre sa det er uheldig at dei statlege næringsoverføringane har auka under denne regjeringa. Igjen: Vi må bestemma oss.

Til slutt ein morosam observasjon: I innstillinga føreset Framstegspartiet og Høgre at støtta til tilskotsordningane vert gjorde generelle og landsdekkjande. Høgre og Framstegspartiet har ein felles merknad om at verkemidla skal innrettast for å vareta næringspolitiske omsyn, ikkje distriktspolitiske, og at utanforliggjande omsyn som bl.a. bustadsadresse og kjønn ikkje skal vektleggjast. Likevel føreslo Høgre og Framstegspartiet så seint som i budsjettet for i år at Innovasjon Norge skulle tildela pengar til f.eks. Innovasjon Møbel og Runde Miljøsenter. Då er det nærliggjande å spørja: Er det berre Nord-Vestlandet som skal prioriterast med særordningar og det andre vera generelt?

Elles er det bra at det er semje om hovudtrekka i meldinga – det lovar godt for næringslivet òg i framtida. Takk for ein god debatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:56:47]: Jeg skal bare litt kjapt kvittere ut et par saker.

Først til representanten Lillian Hansen: Det er fullt mulig å ha en felles oppfatning av at man må ha nye mål, og samtidig, litt lenger ned, ha forskjellig oppfatning av hva slags virkemidler man skal bruke for å nå de målene. Det er faktisk fullt mulig å ha en oppfatning av at man har det samme målet, og samtidig etterpå si at man har forskjellige virkemidler for å nå det. Det er ikke noe paradoks i de merknadene representanten Hansen leste opp.

SIVA skal være til stede over hele landet. Vi sier ingenting annet om det, men vi sier at en del av eiendomspolitikken deres skal være markedsrettet.

Så til Ingrid Heggø: Vi har bedt om å få meldingen til Stortinget, men vi har ikke nødvendigvis bedt om å få den fort gjennom Stortinget. Vi mener vi fikk litt kort tid til å jobbe med de merknadene vi har framført. Det er det som ligger i det. Det er forskjell på å be om å få noe til Stortinget, og å be om å få det kjapt igjennom Stortinget. Det har vi altså ikke gjort.

Så til det politiske når det gjelder innovasjonspolitikk og distriktspolitikk: Meldingen skal ses, og merknadene må leses i lys av at vi her snakker om politikk for framtiden. Vi er ganske klare i merknadene: Distriktspolitikk og innovasjonspolitikk vil vi gjerne se på som to forskjellige ting. Det er helt sikkert mulig å finne både budsjettmerknader og andre forslag fra oss bakover i tid som strider imot det bildet, men vi mener det skal være to forskjellige politikkområder – innovasjonspolitikk skal være én ting, og distriktspolitikk skal være noe annet. Jeg behandlet det ganske grundig i innlegget mitt, så det skuffet meg at ikke en våken representant som Heggø hadde fått det med seg, men jeg kan ta det med henne senere.

Lillian Hansen (A) [21:58:49]: Det har vært en lang dag, men vi er våkne.

Representanten Frank Bakke-Jensen prøver å forklare forskjellen, men markedsmessig vil det alltid være slik at det vil være mer lønnsomt å investere i sentrale strøk. Lofoten kan vel knapt defineres som sentralt, men vakkert er det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.