Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [11:39:35]: (ordfører for saken): Dagens merverdiavgiftsregelverk er innrettet slik at dagligvarehandel som tilbyr næringsmidler, opererer med redusert sats. Med dette forslaget støtter forslagsstillerne for så vidt den ordningen, men essensen er altså å innføre lik merverdiavgiftssats på næringsmidler, uavhengig av om man kjøper dem i butikk, i restaurant eller velger «take away».

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid. Dessverre for forslagsstillerne betyr dette at det er en samlet komité – minus Fremskrittspartiet – som står bak innstillingen.

Samtidig må restaurant- og serveringsvirksomheter operere med to ulike satser, avhengig av om maten skal spises på stedet eller tas med og spises hjemme eller et annet sted. Slike elementer i systemet gjør det både unødvendig komplisert for næringsdrivende og frustrerende for forbrukerne. Eksempelvis vil bespisning på restaurant ha en moms på 25 pst., mens det altså er 15 pst. hvis en tar med seg maten, selv om det i utgangspunktet er snakk om det samme måltidet.

Dette problemet oppsto som en følge av regjeringens reduksjon av matmomsen, som i dag er 15 pst. En bieffekt av dette var at et brød kjøpt i et bakeri – der et brød i utgangspunktet gjerne er dyrere enn i vanlig butikk – fikk en enda høyere momssats enn om den samme forbrukeren hadde kjøpt et brød i en butikk. Et samlet storting mente at dette var en urettferdig konsekvens, og dermed ble det åpnet opp for en slags «take away»-moms, eller «ta-bort»-moms, som det vel heter i Finansdepartementet.

Komiteen viser til at det i dag er ulik sats på næringsmidler – 25 pst. og 15 pst. – og at næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste, skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Komiteen viser ellers til at merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk av de aller, aller fleste varer og tjenester og er en viktig inntektskilde for staten. Dette tilsier – noe en enstemmig komité understreker – at avgiftsgrunnlaget derfor er bredt, og at antall satser, fritak og særordninger er færrest mulig. Et avgiftssystem med flere satser og fritak bidrar til å øke de administrative kostnadene ved avgiften, som fullt og helt dekkes av de næringsdrivende selv.

Forslagsstillerne viser til at restaurant- og serveringsvirksomheter som sagt opererer med to ulike satser, og de mener at det dermed blir både komplisert for næringsdrivende og frustrerende for forbrukerne. En eventuell innføring av redusert sats på 15 pst. vil redusere avgrensingsproblemene mellom mat som serveres, og mat som tas med, men alkohol – som ofte ligger som en premiss for serveringsstedene – skal likevel ha ordinær merverdiavgiftssats, og da får mange bedrifter likevel to satser å forholde seg til.

Komiteen tar ellers til etterretning at regjeringen anslår at redusert merverdiavgiftssats på 15 pst. for serveringstjenester vil gi et provenytap på om lag 2,8 mrd. kr. De store budsjettkonsekvensene innebærer at et slikt forslag eventuelt må gjennomføres i budsjettsammenheng. Regjeringen har ikke gjort noe nå, og jeg tror heller ikke at vi fra Høyres side kommer til å prioritere det i vårt alternative statsbudsjett, men dette er vel kanskje en lekkasje om hva som kommer i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, siden man nå har fremmet forslaget.

Komiteen mener det ikke er økonomisk grunnlag for å redusere den momssatsen for servering som er nå. Vi viser igjen til regjeringens uttalelse, for mange andre land har redusert momsen på næringsmidler. Problemet i mange av de andre landene er at de har en svært stor arbeidsledighet. Norge har – hvis en spør folk som driver restauranter og kafeer i dag – høy turnover i arbeidsmarkedet. Folk er der i kort tid, og det er ofte manko på folk i serveringsbransjen. Så det å bruke arbeidsledighet er kanskje et poeng for andre land, dette kan gjøre det lettere for folk å få seg jobb i bransjen. I Norge er det heldigvis et godt arbeidsmarked, og en vil ikke få den samme effekten her.

Jeg vil også si at en bieffekt av en reduksjon av en momssats ikke nødvendigvis bidrar til at kundene fullt og helt får ta del i en avgiftsreduksjon. Ofte forsvinner den i et virvar mellom grossist, leverandør, restauratør og andre. Det er altså ikke nødvendigvis sikkert at den kommer forbrukerne til gode.

Så på denne bakgrunn ser ikke komiteen grunn til å innføre redusert moms på serveringstjenester.

Dag Ole Teigen (A) [11:44:51]: Jeg vil være kort, for dette som saksordføreren redegjorde for, er en sak som et bredt flertall står samlet om, og jeg kan stille meg bak konklusjonene hans.

Merverdiavgiften er utformet som en generell forbruksavgift, som bør ha et bredt grunnlag og få unntak. Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats på 25 pst. med mindre annet er uttrykkelig fastsatt. For næringsmidler er satsen 15 pst. Næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste, skal avgiftsberegnes med alminnelig sats.

Skulle en innført redusert sats på 15 pst. på serveringstjenester, vil en kunne redusere avgrensingsproblemene mellom mat som serveres, og mat som tas med, men samtidig gjøre regelverket vanskeligere for serveringssteder som serverer alkohol med ordinær merverdiavgiftssats, men som ikke tilbyr ta-med-mat.

Samtidig er merverdiavgiften en av statsbudsjettets største inntektsposter, og å utvide området for redusert sats vil ha store kostnader som bør diskuteres i en helhetlig sammenheng sammen med resten av statsbudsjettet. Det er heller ikke grunn til å tro at hele avgiftsreduksjonen vil komme forbrukeren til gode.

Så i tråd med det som Arve Kambe har sagt, vil også Arbeiderpartiet stå bak komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:46:31]: Etter å ha hørt de to foregående talerne, så ser det ikke spesielt lyst ut for forslaget.

Dagens merverdiavgiftsregelverk er innrettet slik at dagligvarehandel som tilbyr næringsmidler, opererer med redusert sats – 15 pst. moms. Dette er en ordning som Fremskrittspartiet støtter, og når de rød-grønne tidligere har økt grensene, har Fremskrittspartiet konsekvent stemt imot økningen. Ordningen for dagligvarehandelen er lett å gjennomføre og lett å kontrollere i og med at alle produktene har samme sats. Dette er ikke tilfellet for restaurant- og serveringsvirksomheter, som må operere med to ulike satser, avhengig av om maten skal spises på stedet eller tas med. Slike elementer i systemet gjør det både unødvendig komplisert for næringsdrivende og frustrerende for forbrukerne. Eksempelvis vil bespisning på restaurant ha en merverdiavgift med alminnelig sats på 25 pst. Ønsker en derimot å ta med seg maten, vil en ha en merverdiavgift med redusert sats på 15 pst. I utgangspunktet er det likevel snakk om det samme måltidet.

For serveringsstedene er dagens avgiftssystem fordelaktig for dem som kun er innrettet på dem som tar med seg maten, mens det vil være en utfordring for dem som har en kombinasjon av serveringssted og ordinær dagligvarehandel. For restauranter og serveringssteder blir dette derfor en disfavør i avgiftssystemet, uten at det kan sies å ha noen fornuftig ernæringsmessig eller miljømessig forklaring.

Innretningen med kombinasjon av «take away» og serveringssted, for å kunne tilby begge tjenestene, medfører ekstraarbeid og påfører næringsvirksomhetene ekstra kostnader. Det medfører også ofte ekstra forsøpling i gatebildet ved at mer engangsemballasje kastes på gaten. I tillegg er forslagsstillerne av den formening at dette merverdiavgiftssystemet er forbrukerfiendtlig og skaper irritasjon hos kunder.

Denne ordningen skaper også et behov for økt kontroll på de stedene hvor en både kan ta med seg maten eller velge å spise den på stedet. Dette vil spesielt gjelde for de mange matkjedene som leverer «fast food» – McDonald’s, Burger King og andre kjeder eller enkeltbedrifter. Disse bedriftene må være sikre på at en som sier at han eller hun skal ta med seg maten, faktisk gjør det. Hvis ikke, kan dette føre til reaksjoner fra ligningsmyndighetene, da de har tatt inn kun 15. pst mva., mot at de skulle ta inn 25 pst.

Systemet er derfor ekstra byråkratisk og fører til økte kostnader både for driver og kontrollmyndighet.

For å sikre like konkurransevilkår innen matsalg og for å forenkle avgiftssystemet både for næringslivet og forbruker mener Fremskrittspartiet at næringsmidler skal behandles likt når det gjelder merverdiavgift, uavhengig av restaurantens eller serveringsstedets innretning.

Jeg tar herved opp vårt forslag.

Presidenten: Da har representanten Kenneth Svendsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Bergsvåg (Sp) [11:49:38]: Redusert meirverdiavgiftssats på næringsmiddel bidreg til å gjera basiskostnadene for hushalda lettare å bera. Mat må ein som kjent ha, og redusert meirverdiavgiftssats er ikkje noko særnorsk fenomen, men ein vanleg måte å vareta fordelingsomsyn på i europeiske land.

Det kan sikkert opplevast som irriterande og byråkratisk for serveringsstader som skal ta omsyn til to ulike meirverdiavgiftssatsar for mat som blir tatt med, og mat som blir servert på staden, men så lenge me beheld full meirverdiavgift på alkohol, må det uansett opererast med to avgiftssatsar for dei bedriftene som har det. Framstegspartiet meiner at dagens avgiftssystem for mat verkar diskriminerande på reine serveringsstader i forhold til stader som leverer mat som blir tatt med. Dette argumentet har bl.a. blitt framført frå veikroer som konkurrerer med bensinstasjonar og kioskar. Eg skal såleis ikkje avvisa problemstillinga.

Finansdepartementet har berekna eit provenytap på 2,8 mrd. kr dersom meirverdiavgifta på serveringstenester blir redusert frå 25 pst. til 15 pst. Det er òg verdt å merka seg at gjestene på serveringsstader på langt nær fekk glede av avgiftsreduksjonane då desse blei innførde i nabolanda våre. Gevinsten blei igjen i bedriftene.

Representantforslaget om å innføra lik meirverdiavgift for næringsmiddel med 15 pst. handlar formelt sett om å likestilla servert mat med mat som blir tatt med frå serveringsstaden. Reelt sett er det likevel følgekostnadane ved betening og servering me reduserer avgiftene for. Dette kan vanskeleg sjåast som ein naturleg konsekvens av grunngivinga for redusert avgiftssats for næringsmiddel. Me innførte redusert avgift for å halda matkostnadane nede, ikkje minst av omsyn til barnefamiliar. Det er ikkje like lett å finna argument for å subsidiera restaurantbesøk.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:52:04]: Jeg synes saksordføreren holdt et forbilledlig innlegg, så jeg kan begrense meg til noen få merknader.

For det første: Det som er helt åpenbart, er jo at merverdiavgiften er en av fellesskapets aller viktigste inntektskilder. Den står for om lag en fjerdedel av alle skatte- og avgiftsinntektene, og jeg tror at den avgiften er enklest å etterleve når den omfatter flest mulig varer med en generell sats og færrest mulig unntak, eller med andre ord: et robust og godt system. Generelt er det også slik at både avgifts- og skattegrunnlaget bør være bredt, med færrest mulig satser, fritak og særordninger. Det har jo det ved seg at når man innfører graderte satser eller nye særordninger i et system, medfører det økte administrative kostnader både for dem som skal håndtere merverdiavgiften i det offentlige, og for den enkelte bedrift, som da får et mer komplisert opplegg.

Det kan godt hende at det å innføre 15 pst. overfor serveringstjenester, slik forslagsstillerne er ute etter, betyr en forenkling. Men på den andre siden, som også saksordføreren var inne på, vil det kunne bety at det blir mer komplisert i forhold til f.eks. servering av alkohol – som var det som ble nevnt av saksordføreren.

Det andre jeg vil nevne, er at dette betyr et stort inntektstap for fellesskapet – i underkant av 3 mrd. kr – og jeg er ikke sikker på om dette er av de områder som bør prioriteres dersom en skal sette avgifter eller skatter ned. Men jeg vil for så vidt overlate det til dem som skal håndtere sine alternative budsjetter om litt.

Det siste jeg vil nevne, er at man i Sverige og Finland har gjennomført redusert merverdiavgift på restauranttjenester, først og fremst som et sysselsettingstiltak, og erfaringer bl.a. fra Finland viser at den gjennomsnittlige prisreduksjonen ble anslått til om lag 5 pst. Men hvis hele avgiftsreduksjonen skulle ha kommet forbrukerne eller restaurantgjestene til gode, burde prisene ha blitt redusert med om lag 7,5 pst. Det ligger i det at det her også skjedde en form for subsidiering av en bestemt næring.

Jeg tror dette er et relativt sett dyrt sysselsettingstiltak. Det man har anslått i Sverige, er at en redusert sats for restaurant- og cateringtjenester innebærer en kostnad på om lag 600 000 kr per årsverk. I Norge har vi ikke behov for å komme med den typen stimuleringstiltak for å øke sysselsettingen. Her er sysselsettingen høy og arbeidsledigheten lav, og det tilsier at et lignende tiltak i Norge nok ville fått enda lavere virkning enn det vi har sett i Sverige og Finland.

Jeg er glad for den innstillingen som foreligger, og vil nok en gang bare si at her er det bred enighet om at dette ikke er et prioritert tiltak.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:55:59]: Det har vært en spesiell debatt å følge med på, for det er flere som har snakket om at bakgrunnen for at man reduserte matmomsen i sin tid, bl.a. var å hjelpe barnefamilier og andre med at det skulle bli rimeligere. Men dette forslaget dreier seg ikke om å øke noen moms. Dette forslaget dreier seg om å fjerne et unntak som er helt meningsløst. Jeg skal prøve å begrunne hvorfor.

Hvis en person eller en familie går inn og skal spise på en restaurant, får man 25 pst. moms hvis man sitter der. Men hvis man skal ta med seg maten ut og dra et annet sted, dvs. at man ikke kjøper mineralvann eller andre ting og sitter og spiser i det miljøet, skal man altså premieres for at man ikke vil bruke etablissementet, men tar med seg maten et annet sted. For SV bør jo dette være et miljøargument, bl.a. at det er litt underlig at man skal betales ekstra, eller subsidieres, for at man tar med maten bort fra restauranten.

Når det gjelder hvorvidt det er restaurantene eller hvem det er som sitter igjen med fortjenesten, ville man kunne bruke akkurat det samme argumentet om man reduserte den generelle matmomsen. Det er helt åpenbart at den type ting vil man jo ha fokus på. Hva skjer da hvis den personen som har kjøpt med seg maten, plutselig tenker seg om og sier: Nei, jeg vil være her likevel, eller kanskje på vei ut bare setter seg ned ved et bord og spiser? Det dette da vil kunne innebære, er rett og slett at om man får en kontroll, vil den restauranten faktisk i henhold til loven kunne bli tatt for brudd på merverdiavgiftsloven. Dette viser bare hvordan denne loven faktisk ikke fungerer etter det man opprinnelig hadde tenkt seg.

Det kan ikke være slik at man skal premieres for ikke å bruke restaurantene. Det er det dette faktisk dreier seg om, og det blir en konkurransevridning sammenlignet med «take-away»-virksomhet.

Vi ser at det ikke blir flertall for dette forslaget. Statsråden framførte jo argumenter knyttet til hvor mye hver arbeidsplass ville vært subsidiert om man hadde gjort dette. Men dette dreier seg ikke om å subsidiere verken arbeidsplasser eller noe annet, dette dreier seg faktisk om å kunne konkurrere på like vilkår og fjerne en del av den loven man i sin tid innførte, som helt åpenbart har virkninger som strider mot sunn fornuft.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.