Presidenten: Etter ønske fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stine Renate Håheim (A) [13:22:23]: (ordfører for saken): Jeg går over til en annen del av skaperverket, nemlig kroppen og helsa vår.

Stortinget skal i dag behandle representantforslaget fra representanter fra Fremskrittspartiet om mer fysisk aktivitet i grunnskolen. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet foreslår å øke rammetimetallet med én time og ber regjeringen innføre nasjonale retningslinjer om én time fysisk aktivitet hver dag på alle landets grunnskoler fra høsten 2014.

Jeg har lyst til å begynne med å rose representantene som står bak forslaget. Fremskrittspartiet har kommet til en viktig erkjennelse når de ser viktigheten av fysisk aktivitet, hvor viktig det er for det forebyggende arbeidet og for læring i andre fag.

Komiteen peker i innstillingen på at økt aktivitetsnivå for barn og unge krever samarbeid på og mellom ulike arenaer. Komiteen er kjent med at regjeringen våren 2013 skal legge fram en tverrdepartemental folkehelsestrategi som ledd i oppfølging av folkehelseloven, og statsråden skriver i sitt brev til komiteen at det da vil vurderes en egen delstrategi for barn og unge for å synliggjøre betydningen av tidlig innsats.

Komiteen innstiller derfor på at representantforslaget vedlegges protokollen. På den måten kan forslagets intensjoner spilles inn i det videre arbeidet med en folkehelsestrategi.

Alle partiene i komiteen peker på viktigheten av fysisk aktivitet blant barn og unge. Jeg går ut fra at partiene selv vil kommentere sine forslag og merknader, og vil derfor fra nå redegjøre for flertallets syn.

Økt fysisk aktivitet for barn og unge har lenge vært viktig for Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Vi deler på mange måter den bekymringen som forslagsstillerne beskriver i forslaget. Det er en stor helsegevinst i at folk er fysisk aktive. Det er alltid billigere og bedre å forebygge enn å reparere.

Samhandlingsreformen peker på at det forebyggende helsearbeidet må skje på mange arenaer i samfunnet. Gode treningsvaner etableres tidlig, og forskning viser at aktivitet i voksen alder henger sammen med idrettsdeltakelse i barndommen. Derfor er den frivillige innsatsen som legges ned hver eneste dag i idrettslag rundt omkring i hele landet, en enormt verdifull og viktig innsats. For den rød-grønne regjeringen har det vært viktig å legge til rette for frivilligheten, og vi har også lagt om tippenøkkelen for å øke inntektene til idretten. Men det er en erkjennelse at ikke alle finner seg til rette i den organiserte idretten. Derfor er skolen en viktig arena for et tilbud om fysisk aktivitet, og derfor innførte regjeringen fra høsten 2009 to uketimer fysisk aktivitet for 5. til 7. trinn. Begrunnelsen for å legge det til ungdomstrinnet er at vi vet at aktivitetsnivået synker med alderen, og at landets 15-åringer er betraktelig mye mindre aktive enn landets seksåringer. Derfor har vi også innført aktivitet og helse som nytt valgfag på ungdomstrinnet. Hovedmålet med det er at det skal gi bedre fysisk helse for den enkelte.

Så har jeg lyst til å understreke de handlingsrommene som hver enkelt skole og skoleeierne i dag har, og som de bør benytte seg av. Det er muligheter for at skolene selv kan legge til rette for mer fysisk aktivitet. Ett eksempel er Søndre Land ungdomsskole i Oppland, som hver eneste dag har en halvtime fysisk aktivitet i skolen. Alle elevene deltar, og skolen sier selv at 95 pst. av elevene er grunnleggende positive. Det rapporteres om økt trivsel, bedre konsentrasjon, bedre læringsmiljø og mindre konflikter. La det være et eksempel til inspirasjon for andre skoler.

Så har jeg litt ros til Fremskrittspartiet for at de skriver og sier mye fint om fysisk aktivitet, om det at barn skal oppleve mestringsfølelse og styrke selvfølelsen. Men det må være lov å sette noen spørsmålstegn ved Fremskrittspartiets engasjement for fysisk aktivitet, for i motsetning til Fremskrittspartiet har Arbeiderpartiet og de rød-grønne et gjennomtenkt og helhetlig forhold til det. Vi mener at det å oppleve mestring og glede ved å kunne bevege seg, er også viktig i gymfaget. Vi synes det er viktig å lære ungdom om sin egen helse og etablere et positivt forhold til fysisk aktivitet. Derfor skal nå gymkarakteren også vurdere innsats. Men Fremskrittspartiet mener altså at det er viktigere å måle hvor langt man kan kaste en liten ball og hvor fort man kan løpe 60-meteren, enn å gi ungdom kunnskap og glede over å kunne ta vare på egen helse.

Målet må være å nå de elevene som i dag ikke liker gym, som ikke føler de mestrer det, og som heller velger å skulke gymtimene. Det er de elevene som trenger mestringsfølelse og bevegelsesglede både i gymfaget og også i den fysiske aktiviteten.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om at regjeringen skal innføre én time med fysisk aktivitet i grunnskolen. Det er jo litt synd at man ikke finner igjen dette i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett.

Da gjenstår det bare å ønske representantene fra Fremskrittspartiet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen lykke til med å få gjennomslag i eget parti, og så ønsker vi dere også lykke til – hvis dere skulle greie det – med å få med de andre borgerlige partiene.

Mette Hanekamhaug (FrP) [13:27:44]: Skolen har alltid vært en arena vi politikere har vært opptatt av – en arena hvor politiske parti har engasjert seg, hatt sterke meninger om og ivret for å endre og forbedre.

Men dessverre ser vi at det har vært en ideologisk slalåmkjøring mellom politisk motiverte reformer de siste 30 årene, som har gått ut over skoleutviklingen.

Suksessfaktoren til flere land som presterer faglig bedre enn Norge, er kontinuitet og kunnskapsbasert skolepolitikk. Mens man i andre land har hatt som mål å skape en skole som gir best mulig læring, har de skiftende regjeringene her til lands brukt skolen som arena til å markere egen politikk.

Vi i Fremskrittspartiet derimot er opptatt av resultater. Vi er opptatt av å komme fram til en politikk som gir de beste resultatene for både elevenes læringsmiljø og resultater. Dagens skole har store utfordringer. Vi produserer middelmådige resultater, skårer gjennomsnittlig på internasjonale tester, har stadig flere ungdommer som går ut fra grunnskolen uten å kunne lese og skrive tilstrekkelig, og vi har et læringsmiljø hvor tusenvis av barn blir mobbet hver eneste dag.

Framtidens kompetansesamfunn stiller helt andre krav til prestasjon og kunnskap. Skal vi henge med i den globale kunnskapsøkonomien framover, må vi se på endringer, og vi må se på hva forskningen sier om hvilke endringer vi skal gjøre.

Gym og fysisk aktivitet er en viktig del av skolehverdagen, men dessverre ser vi at fysisk aktivitet blant barn og ungdom i dag er synkende. Parallelt med den økende inaktiviteten i samfunnet ser vi også livsstilssykdommer og annet som går ut over barnas læring, kognitive kapasitet og akademiske prestasjoner.

Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende forskning om fysisk aktivitet, både nasjonalt og internasjonalt, som viser en klar sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og økt kognitiv kapasitet – altså evnen til å lære.

I representantforslaget viser vi i Fremskrittspartiet til flere av disse rapportene, til flere av de internasjonale forskningsfunnene, som viser denne korrelasjonen. Derfor er det litt skuffende å se at ingen av de andre politiske partiene ønsker å støtte Fremskrittspartiets forslag, at ingen av de andre politiske partiene støtter forslaget om å sørge for en skolehverdag som gir best mulig læring til elevene.

En annen utfordring vi ser, er bl.a. at guttene sakker stadig akterut i skolen. De topper frafallsstatistikken, de er dårligst i lesing og skriving, og de er blitt forbigått i de fagene hvor de tradisjonelt har vært sterkest. Dette er ikke fordi Norges gutter er dårligere enn jentene, men det er fordi de har en skolehverdag som ikke er tilrettelagt for dem. Undersøkelser viser at mer fysisk aktivitet gir guttene muligheter til å føle mestring, til å få bedre konsentrasjon i fagene og til å heve seg akademisk på lik linje med jentene.

I sitt innlegg sa saksordføreren at regjeringa stiller seg positiv til forslaget, men at de vil komme tilbake til det senere. Dette er ikke godt nok. Vi må ha endringer nå. Dette er ikke nye funn, dette er ikke noe vi fant ut i går, at fysisk aktivitet er bra for læring, dette er forskningsresultater fra to, tre, fire, ja, opptil ti år tilbake, som viser – gang på gang – at fysisk aktivitet gir bedre læring. Da er det forunderlig at man til stadighet skal dytte vekk dette i prioriteringsrekken, og at det ikke er blitt prioritert, ikke før og heller ikke nå, og at man har varslet at man skal se på dette til neste år.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å skape en skolehverdag som gir best mulig læring, og som gir et godt læringsmiljø for elevene, noe fysisk aktivitet faktisk gir. Å øke rammetimetallet er veien å gå, nettopp for å få dette på plass. Når representanten Håheim var inne på prestasjoner, så er dette snakk om grunnskolen. Fremskrittspartiet har ikke tatt til orde for å innføre gymkarakter f.eks. fra 1. klasse. Fremskrittspartiet ønsker at det skal være fysisk aktivitet, stimulere til bevegelsesglede, stimulere til at barn og ungdom faktisk får lov til å bevege seg i skolehverdagen, slik at de kan prestere bedre på skolen og få bedre mestringsfølelse i hverdagen generelt.

Jeg skulle ønske vi kunne enes om å gå bort fra den praksisen som samtlige andre politiske partier har gjennomført i regjering de siste 30 årene, hvor ideologi og symboler har vært viktige i utformingen av skolepolitikken, og heller se på hva forskning viser er viktig, og støtte Fremskrittspartiets forslag om en time fysisk aktivitet hver dag i skolen.

Presidenten: Presidenten regner med at representanten vil ta opp forslaget?

Mette Hanekamhaug (FrP) [13:32:51]: Jeg ønsker herved å fremme Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Hanekamhaug har dermed tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [13:33:11]: Det er ikke vanskelig å være enig i at det er behov for at norske barn og ungdommer skal være mer fysisk aktive. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at det er helsebringende å være i aktivitet, uansett alder. Men spørsmålet er om det er skolen alene som kan løse den fysiske aktivitetsutfordringen for den yngre garde, særlig når vi vet at norsk skole har flest timer i kroppsøving i Skandinavia.

Da Stortinget i 2010 behandlet Meld. St. 19 for 2009–2010, Tid til læring, var det bred enighet i denne sal om at det går en grense for hva skolen kan gjøre, og at vi måtte finne et bedre balansepunkt for oppgaver foreldre og samfunnet for øvrig kan avlaste skolen med. Mange gode hensikter for skolen må ikke bli det godes fiende.

Evalueringen av Kunnskapsløftet tyder nå på at skolen er på rett vei, og at skolen bedre evner å løfte de svakeste elevene. Men det betyr jo slett ikke at vi er i mål, og det påpekes klart og tydelig fra forskerhold at de flinkeste elevene stagnerer, og at det fortsatt er et betydelig potensial for å løfte mange flere elever faglig. Da er det viktig at vi evner å holde fokus på det som nå virker, og kraftsamler enda flere ressurser i arbeidet med grunnleggende ferdigheter, og styrking av lærernes kompetanse.

Høyre har i sine merknader vært opptatt av at kommunene og skolene utnytter det lokale handlingsrommet bedre. Det er f.eks. ingenting i veien for å organisere skoledagen med noe lengre pauser, som kan gi elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs.

Høyre vil også peke på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere undervisningsmetoder som også innebærer undervisning utendørs, og i omgivelser der elevene kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet. Det har forskningsprosjektet fra Sogn og Fjordane gitt oss mange gode eksempler på. Det er erfaringer resten av Skole-Norge kan la seg inspirere av.

Høyre mener at det i dagens situasjon er andre utfordringer i skolen som krever større oppmerksomhet og prioritet, fremfor en økning av rammetimetallet tilsvarende innføring av en time daglig fysisk aktivitet for elever i grunnskolen.

Høyre vil i denne sammenheng også påpeke at resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY viser at norske 10–12-åringer er blant de sprekeste, sunneste og minst overvektige i denne aldersgruppen i Europa. Høyre mener at skolen – i tråd med kompetansemålene i Kunnskapsløftet – skal bidra til kunnskap om ernæring og legge til rette for fysisk aktivitet, men at dette kan ivaretas uten innføring av nye øremerkede timer til formålet.

Jeg vil avslutte der jeg begynte, med å understreke at skolen alene ikke kan løse vårt behov for å være i fysisk aktivitet. Folkehelsen må også ivaretas gjennom familien og fritidsaktivitetene våre i det livet vi lever utenom skole- og arbeidstid. Jeg skulle ønske at flere gang- og sykkelstier og tryggere skoleveier gjorde at flere unger gikk til skolen, men statistikken viser at sånn er det dessverre ikke, så her er det en jobb å gjøre.

Et annet viktig bidrag til daglig fysisk aktivitet vil jo være at vi ytterligere stimulerer frivillig sektor. Vi har et mangfold i Norge av lag og foreninger som har som ambisjon å engasjere og skape aktivitet for både unge og gamle, og dette er en sektor som Høyre ønsker å stimulere mer, og som vi ønsker å legge enda bedre til rette for. De gjør en stor og viktig jobb, og her kan vi få ut enda flere positive gevinster om vi legger enda bedre til rette.

Høyre mener det er viktig å skape rom og forståelse for at skolen i større grad skal kunne konsentrere seg om sin hovedoppgave og om å løse de utfordringene mange norske elever har når det gjelder å beherske grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Høyre mener derfor at tiltak for å løfte elevenes ferdigheter på disse sentrale områdene må gis førsteprioritet i tiden som kommer.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:37:42]: Først en takk til forslagsstillerne som reiser en viktig problemstilling. Mangel på fysisk aktivitet er et økende problem i samfunnet vårt. Ja, vi kan nesten si det så sterkt at det er i ferd med å skapes et klasseskille mellom de fysisk aktive og de inaktive, mellom dem som har et sunt kosthold, og dem som har et usunt kosthold. Mye er knyttet til økonomisk bakgrunn og til utdanningsbakgrunn.

I Senterpartiets program for denne perioden står det at vi vil legge til rette for at alle elever skal gis mulighet til en time fysisk aktivitet hver dag. Vårt poeng har vært at skolene og skoleeierne må gi dette prioritet gjennom å benytte de muligheter man har i dag til å realisere sånne tiltak. Mange skoler har også fått til dette innenfor dagens rammer.

Senterpartiet er opptatt av sunt kosthold og en fysisk aktiv befolkning. Grunnlaget for gode vaner og en god helse legges tidlig i livet, og det er klare medisinske argumenter for nødvendigheten av at unger i grunnskolealder regelmessig driver med fysisk aktivitet.

Inaktivitet har ikke bare helsemessige, men også økonomiske konsekvenser. En inaktiv befolkning med et usunt kosthold kan fort bli kostbar for samfunnet. Derfor er det riktig at vi fokuserer på fysisk aktivitet – også i skolen.

Barn og ungdom tilbringer mesteparten av hverdagen på skolen. Skolen er derfor en svært viktig arena for å øke aktivitetsnivået hos elevene og derigjennom innarbeide gode vaner som gir grunnlag for god helse i voksen alder. Det enkleste tiltaket for økt fysisk aktivitet er at alle unger begynner å gå til skolen, slik representanten Aspaker var inne på. Dette blir ofte mer problematisert enn nødvendig. Mange bor langt unna og trenger buss, men bussen kan likevel sette av elevene i en viss avstand fra skolen, slik at elevene må gå den siste strekningen – det har vi eksempler på lokalt, også i min egen bygd. Sjølsagt er det dessverre sånn at mange strekninger fortsatt er trafikkfarlige, så trafikksikkerhetstiltak er også sentralt i denne sammenhengen.

Mange unger har behov for å være mer fysisk aktive i skolehverdagen enn de er i dag. Men fysisk aktivitet er mer enn bare gym. Mange føler seg utilpass i gymtimene, og faget kan oppleves som lite lystbetont. Derfor er det viktig å finne ulike måter å aktivisere elever på i den ordinære skoledagen.

Da jeg gikk på lærerskolen for over 20 år siden, var en av lærebøkene: «Lær med kroppen, det sitter i hodet». Allerede den gangen var det kunnskapsbasert viten om at bevegelse var bra for den kognitive læringa. Dette gjelder fortsatt, noe erfaringer fra Sogn og Fjordane har vist oss.

Den elevgruppa som det er lettest å aktivisere, er elevene på barnetrinnet – særlig de i 1.–4. klasse. De aller fleste i denne gruppa er stort sett sjølgående når det gjelder å bruke kroppen i lek og aktiviteter i friminutt og i SFO-tida. Sjøl uten voksenstyring kan de ta fram hoppetau og fotball.

I tillegg er elevene på barnetrinnet de som er mest fysisk aktive på fritida. Verre blir det når de når ungdomsskolealder, og når de kommer over i videregående. Det er også i denne aldersgruppa at frafallet fra organisert idrett melder seg. Det er derfor viktig å legge til rette for – og rette fokus mot – det som motiverer disse ungdommene til å fortsette å være fysisk aktive uten å måtte drive idrett på toppnivå, og kanskje også uten å måtte ha en profesjonell trener.

I innstillinga er det bare Fremskrittspartiet som ønsker å innføre en egen time ekstra fysisk aktivitet i skolen. Likevel gir innstillinga uttrykk for sterk tverrpolitisk enighet om at det er viktig at skolene legger til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det er mulig å organisere timeplanen på en slik måte at man kan frigjøre tid til mer fysisk aktivitet – det gjør allerede i dag flere skoler, som vi har hørt om – og så vil intensjonene i forslaget fra Fremskrittspartiet følge med i det videre arbeidet med folkehelse. Men det er også et argument for at vi bør ta en debatt om hvor sterk sentral styring vi ønsker, og hvor mange timer vi skal fastsette til hva fra sentralt hold.

Det er et sterkt behov for å rette mer oppmerksomhet mot forebyggende arbeid knyttet til helsespørsmål. Ansvaret for at ungene våre er fysisk aktive og har et godt kosthold, ligger først og fremst til foreldrene. Så skal skolen ta sin del av ansvaret for å gi elevene mulighet for å ta ansvar for egen helse i et livslangt perspektiv. Det er opplagt bedre å forebygge enn å reparere.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:42:34]: Norge er i ferd med å få store folkehelseutfordringer knyttet til mangel på fysisk aktivitet og økning av overvekt, fedme og andre livsstilssykdommer.

Ifølge NRK viser en kartlegging gjort av Norges idrettshøgskole at kun 40 pst. av 6-åringene og 65 pst. av 9- og 15-åringene går eller sykler til skolen. Fra før vet vi at kun halvparten av norske 15-åringer oppfyller Helsedirektoratets anbefaling om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet.

En gjennomsnittlig norsk 15-åring sitter mer stille enn en gjennomsnittlig 65–85-åring. De siste 20 årene har det vært en dobling av fedme og en tredobling av diabetes type 2 i Norge. Stadig flere får kroniske sykdommer, og en stor andel av befolkningen rammes av psykiske lidelser i løpet av livet. Vi mener vi må starte i skoler og barnehager for å få gjort noe med dette.

Dersom vi skal få flere elever til å gå og sykle til skolen, må vi satse mer på utbygging av trygge gang- og sykkelveier. En slik satsing må både sikre finansiering av utbygging og tiltak for økt framkommelighet og bedre sikkerheten for syklister og gående. Men det må også legges til rette for at foreldre og skole sammen gjør skoleveien attraktiv og trygg, og at man bruker den i fellesskap.

Mye fysisk aktivitet skjer i friminuttene og gjennom bevisst å legge til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen. For enda bedre å legge til rette for dette må vi sette klare kvalitetskrav til skolers og barnehagers utearealer som retter seg mot både arealstørrelse og innhold.

Svømming er dessverre også et forsømt område. Hver sommer kommer det oppslag i media om dårlige svømmeferdigheter hos barn. Mange ulykker med tragisk utfall kunne vært unngått med bedre svømmeferdigheter. Derfor må vi fylle bassengene, som en viss statsminister lovet for syv år siden. Vi må bygge og rehabilitere flere svømmebasseng. Svømmeferdigheter er så viktig at vi mener vi også må innføre en nasjonal ferdighetsprøve i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før svømmeopplæring kan avsluttes.

Mange ungdommer sitter stille for tiden, og vi skylder ofte på data og IKT-bruk. Da har jeg lyst til å berømme spillprodusentene som har utviklet også aktivitetsspill, som kan anbefales på det varmeste. En tenniskamp på Wii eller en rockeringkamp med en niese kan virkelig skape fysisk aktivitet i jula, som ellers har vært relativt stillesittende. Det går også an å bruke data og IKT til fysisk aktivitet og til å få ungdommene til å komme opp av stolen. Så det er ikke bare negativt med alle de nye teknologiske virkemidlene.

Det er nå ti år siden Bondevik II-regjeringen la fram den foreløpig siste folkehelsemeldingen, Resept for et sunnere Norge. Det er nå på høy tid med et krafttak for et friskere Norge. Vi tror ikke på å statliggjøre et pålegg for skolen, men på å ha et høyt fokus på dette, hvor man tenker fysisk aktivitet integrert i skoledagen på en mye sterkere måte enn man gjør i dag.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:46:30]: Dette Dokument nr. 8-forslaget er et interessant og viktig forslag. Det viser også noen veldig interessante forskjeller mellom partienes syn på læring på borgerlig side og desto større enighet på rød-grønn side. Det er ikke sånn at vi sender hjernen alene på skolen, vi sender hele barn på skolen. Vi vet at det er en sammenheng mellom psykisk helse og fysisk helse, mellom læring og fysisk aktivitet. Det er nettopp fordi disse to ulike elementene kan spille sammen for å øke læringsutbyttet, at det er viktig å diskutere det. Der ser jeg en interessant forskjell mellom Høyre og Fremskrittspartiet i denne debatten.

Det er jo gammel – hva skal en si – folkelærdom med en sunn sjel i et sunt legeme og mot i brystet, vett i panna, stål i ben og armer og alt det der som jeg har vokst opp med, og som sikkert flere andre i salen også har vokst opp med. Det henger sammen det læringsutbyttet vi kan få på andre områder, og den fysiske tilstanden vi er i.

Jeg har lyst til bare å si til representanten Mette Hanekamhaug først at jeg mener at Fremskrittspartiet må oppdatere seg i forhold til hva som er situasjonen i skolen, og hvilken vei vi nå går. Vi er på rett vei. Det er mange positive resultater av det kunnskapsgrunnlaget vi nå har om Kunnskapsløftet, bl.a. at de svakest presterende elever har løftet seg med et helt år. Så er det selvfølgelig også noen utfordringer, særlig i forhold til at de som er høyt presterende, burde ha behov for å strekke seg enda mer. Men vi må beskrive det som pågår i skolen, på riktig måte. Hvis ikke tar vi motet fra alle dem som gjør en kjempejobb. Vi er på rett vei, og vi har veldig gode resultater å vise til. Og så har vi større ambisjoner.

Det siste jeg har lyst til å si til Fremskrittspartiet, er at når man legger inn et Dokument nr. 8-forslag om å innføre en time fysisk aktivitet hver dag for alle elever på skolen, har det en prislapp. Den prislappen er på 5,3 mrd. kr. Jeg ser ingenting av det forslaget i Fremskrittspartiets alternative budsjett her og nå. Da er det noe med at når man roper halleluja, må man gjøre halleluja også, eller gjennomføre det også, for dette er først og fremst et spørsmål om hvordan man prioriterer ulike gode formål i forbindelse med skole og utdanning. Jeg oppfatter i hvert fall at de tre rød-grønne partiene er enig i at dette er viktige formål som vi skal få til å spille sammen, og så må vi finne ut av hva som er den rette balansen framover.

Vi har mange kroppsøvingstimer – det er det tredje største faget i skolen med til sammen 706 timer. Vi har endret vurderingene og måten å gi sluttkompetanse på, altså sette karakterer, når det gjelder kroppsøving på videregående trinn, fordi det er et fag der vi mener aktivitet i seg selv er et poeng. Det er med på å legge gode vaner for framtiden. Derfor har vi tatt med det også.

Vi vet fra forskning at det er sammenheng på to måter, med to gevinster, av økt fysisk aktivitet. Det ene er selvfølgelig den generelle folkehelsen, hvordan vi holder oss i form gjennom en stadig økende levealder – et veldig viktig perspektiv med tanke på å spare kroner på helsebudsjettene framover og å øke livskvaliteten. Men vi vet også at læringsutbyttet hos elever som får frisk luft, får lee på seg, har god kondis osv., øker. Det har vi også holdepunkter for. Vi har gode erfaringer med å se disse tingene i sammenheng.

Vi har også innført fysisk aktivitet på 5. og 7. trinn i skolen, nettopp fordi vi ser at det er en avgjørende alder med tanke på at den fysiske aktiviteten da dabber av. Det som er et stort dilemma når det gjelder fysisk aktivitet og sunn livsstil, er at de gruppene som fra før av er sunne og aktive, er mye mer mottagelige for informasjon om dette enn det de som trenger det mest, er. Derfor er det veldig mye vi kan gjøre for å påvirke befolkningen. Det betyr at de som trener, trener mer, og de som ikke trener, blir ikke overbevist. Det gjør at skolen er en veldig viktig arena med tanke på å nå fram til dem som ikke blir lært opp i en familie der fysisk aktivitet er en vanlig del av ukeplanene. Det er i hvert fall bakgrunnen for at jeg mener vi har gode argumenter når vi går videre og diskuterer hvordan vi skal utvide tilbudet med å knytte mer av den fysiske aktiviteten til skolen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mette Hanekamhaug (FrP) [13:51:49]: Statsråden var i sitt innlegg inne på at det er viktig å prioritere hva man bruker midlene til i skolen. Da er det for meg litt forunderlig å se at en av de aller største prioriteringene i årets budsjett, er å innføre en gratis time kulturskole for alle elevene fra 1.–4. trinn, mens det ikke blir brukt en eneste krone til f.eks. økt fysisk aktivitet eller aktiviteter som stimulerer til økning av dette i skolen.

Derfor er mitt spørsmål til statsråden hvorfor de heller ønsker å prioritere en time kulturskoletilbud hver dag, framfor å sette av mer midler til økt fysisk aktivitet. Er det fordi kulturskoletilbudet gir bedre læring, eller er det andre årsaker som ligger til grunn?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:52:39]: Det som ligger i budsjettet, er én time kulturskole enten på 1., 2., 3. eller 4. trinn i løpet av en uke. Det er fordi vi mener at kulturskoletilbudet bør nå fram til alle barn. Det vi ser, er at det i dag er ca. 110 000–120 000 barn og unge som får ta del i kulturskoletilbudet. Da prisene økte fordi dette tilskuddet ble lagt inn i de kommunale rammene i 2004, gikk ikke køen ned. Det betyr at de som i dag søker seg til kulturskolen, er foreldre med rimelig god råd som er interessert i kultur fra før. Det betyr at ganske mange barn, som har foreldre som ikke prioriterer det høyt eller har dårlig råd, får ikke det tilbudet i det hele tatt. Der finnes det også mange talenter som har muligheter til å utvikle seg når det gjelder mer estetiske ferdigheter, og som trenger den typen impulser. Vi ønsker et mangfold når vi setter sammen det som er skolehverdagen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tor Bremer (A) [13:54:07]: Sidan halve salen no har vore på talarstolen og vist til Sogn og Fjordane, er det kanskje naturleg at eg forklarar kva dette handlar om.

Mattetimen på Trudvang skule i Sogndal er ikkje slik som mattetimar flest, og som me kjenner dei. Pultar og tavler er bytte ut med mattestafett ute på skuleplassen og i naturen – eit enkelt konsept som kombinerer to gode, nemleg matte og fysisk aktivitet.

Utgangspunktet er enkelt: Det er eit ark med 80 oppgåver i gongetabellen, både deling og gonging. Klassen er delt opp i lag som kvart får ein laminert lapp med utvalde oppgåver som må løysast. Det er to og to på kvart lag, slik at dei kan læra seg å samarbeida om oppgåvene i tillegg, og så spring dei tilbake og leverer lappen til neste lag når oppgåva er løyst.

Det heile starta som eit avgrensa forskingsprosjekt, der ei gruppe 4.- og 5.-klassingar fekk ein time med fysisk aktivitet i skuletida. Etter to år viste det seg at desse elevane var i betydeleg betre fysisk form og hadde mindre risiko for hjarte- og karsjukdommar enn elevar som berre gjennomførte vanleg kroppsøving etter læreplanen.

Konklusjonen vidare er at fysisk aktivitet i skulen har ei enormt stor betydning for borna sin helsetilstand, miljøet på klassetrinnet vart betydeleg betre, og borna fortalde at dei opplevde større trivsel på skulen og fekk større toleranse for kvarandre. Det vart mindre mobbing, og elevane hadde generelt meir positive innspel til problem- og konfliktløysing. Barn med annan kultur, anna språk eller annan hudfarge vart også betre integrert.

Sjølv om alle dei andre faga vart kutta med 5 pst. for å få tid til den nye timen, gjorde elevane det svært bra òg på dei nasjonale prøvane. Dette kan naturlegvis alle skular gratis kopiera og få til utan at det trengst løyve verken frå regjering eller storting.

Men det trengst meir forsking på dette området. Høgskulen i Sogn og Fjordane, med den dyktige forskaren Geir Kåre Resaland i spissen, har difor søkt Forskingsrådet om 30 mill. kr til eit av dei største studia av skuleborn sin fysiske aktivitet nokon gong her i landet. Me snakkar om eit storskala prosjekt der alle dei 100 skulane i fylket skal delta.

Eg trur at dei resultata som kjem ut av denne forskinga, vil kunna revolusjonera resultata i skulen, revolusjonera helsa til elevane og i neste omgang organiseringa av skuledagen. Lat oss få på plass og sikra den forskingsbaserte erfaringa før me går vidare. Alt tyder på at dette går i den nemnde retninga. Arbeidarpartiet vil òg sannsynlegvis programfesta dette, så retninga er klar. Eg trur me skal ta oss den tida me treng.

Kjersti Toppe (Sp) [13:57:27]: Helse er viktig for alle menneske, men føresetnadene for å oppnå god helse er svært ulike. Sosiale forhold knytte til oppvekst, utdanning og jobb, kva vi et, trening og fysisk aktivitet er avgjerande for helsa. Data viser at det er betydelege helseforskjellar mellom sosioøkonomiske grupper i Noreg. Hjarte- og karsjukdommar, kroniske lungelidingar og kreft er blitt dei nye folkesjukdommane. Helsetilstanden aukar med høgare utdanning og inntekt. Tilsvarande gir lågare inntekt og utdanning dårlegare helse. Desse helseforskjellane er sosialt skapte, og kan førebyggjast med ein aktiv fordelings- og folkehelsepolitikk.

Fysisk aktivitet er ein viktig faktor for god helse. Grunnlaget for fysisk aktivitet blir lagt i barneåra. I eit folkehelseperspektiv er det urovekkande at undersøkingar tyder på at norske barn og unge er langt mindre fysisk aktive enn før. Ifølgje Folkehelseinstituttet er ein av fem åtteåringar i dag overvektige eller feite. Auka satsing på førebyggande helsearbeid retta mot barn og unge i skulen er blant dei aller viktigaste tiltaka for å førebygge sjukdom og jamne ut sosiale helseforskjellar. Då når vi alle barna.

Ein times fysisk aktivitet i skulen er noko Senterpartiet har nedfelt i inneverande program. Kreftforeninga, Den norske legeforening, Nasjonalforeninga for folkehelsa, Norsk Fysioterapeutforbund og Norges idrettsforbund har gått saman om det same kravet.

Forsking viser at fysisk aktivitet i skuletida ikkje berre bidrar til å førebyggja sjukdom, men fremmar òg læring ved at det verkar positivt på minnet, gir auka konsentrasjon og styrker det sosiale miljøet.

Det er ikkje nødvendig å utvida rammetimetalet for å få dette til. I Sogndal, som mange har referert til, har dei erfaring med å innføra 60 minutt med fysisk aktivitet kvar dag. Tida er tatt av andre skuletimar og gjennom at barna begynte fem minutt tidlegare på skulen.

I tillegg til betre fysisk form hos elevane registrerte skulen betre klassemiljø, mindre mobbing og at barn frå andre land blei betre integrerte. Det er òg fleire internasjonale studiar som no viser at dei barna som får meir fysisk aktivitet i skulen, på kostnad av dei tradisjonelle faga, ikkje blir svakare i dei faga – heller tvert om.

Eg er svært glad for at Høgskulen i Sogn og Fjordane nyleg har fått tildelt 17,5 mill. kr av Forskingsrådet for å starta opp det treårige prosjektet Fysisk aktivitet og skuleprestasjonar. Prosjektet går i hovudsak ut på å undersøka samanhengen mellom fysisk aktivitet og læring, trivsel og folkehelse hos alle 5.-klassingar i fylket.

Eg håpar prosjektet vil bana veg for eit nasjonalt tilbod, der alle elevar i grunnskulen blir sikra ein skulekvardag som inneber ein time fysisk aktivitet kvar dag.

Marianne Aasen (A) [14:00:29]: (komiteens leder): Jeg har lyst til å starte med å si at det er veldig bra at Fremskrittspartiet har tatt opp saken, rett og slett fordi dette er en debatt jeg tror det er nødvendig å ta – også her. Den foregår i stor grad ute i norske lokalsamfunn, på skoler og blant forskere.

Jeg har gjort meg noen betraktninger etter å ha hørt de ulike partiene komme med sine synspunkter. Alle er jo positive, generelt: Vi vil jo både at vi selv skal trimme mer, og at alle andre skal trimme mer – både av hensyn til folks fysiske helse og fordi vi vet at det slår inn på økonomiske parametre, for å bruke den type begrep. Vi blir friskere, og da blir det f.eks. mindre helseutgifter – og det er særlig viktig når det gjelder barn.

Men det er et tilleggsmoment, og det er dette med læringsutbytte, og der vil jeg jo si det er en viss nyanseforskjell mellom Fremskrittspartiet og Høyre i debatten. Høyre viser til grunnleggende ferdigheter som svært viktige mål, og det er de helt enige om, men det er nyanseforskjeller når det gjelder om fysisk aktivitet i seg selv vil bedre læringsutbyttet. Forskning dokumenterer det. Jeg tror egentlig at vi bare så vidt har startet denne debatten, og at i norsk skole, i norsk utdanningspolitikk er en nødt til å ta dette med fysisk aktivitet mye mer på alvor – ikke minst fordi det er så store sosiale forskjeller, som Anne Tingelstad Wøien var inne på. Det blir større og større forskjeller i vekt på barn fra familier med dårlig økonomi kontra barn fra familier med god økonomi. I enkelte bydeler i Oslo er det sågar slik at barn kanskje veier litt for lite, som også handler om sosial bakgrunn.

Så dette med helse og kosthold – alt dette – kan ikke isoleres og plasseres hos familien eller hos frivillige alene og vise til at vi må ha flere sykkelstier. Selvfølgelig må vi det, og selvfølgelig har familien et hovedansvar, men det er bare ikke nok. Jeg er sterkt redd for at disse forskjellene kommer til å forsterke seg framover, og jeg tror vi må gjøre noe med dette for å klare å få til en helhetlig skoledag – hvor læringsutbyttet også blir bedre. For det nytter ikke med flere mattetimer hvis folk sliter med fysiske og psykiske plager. Da hjelper det ikke, da går det rett og slett ikke inn. Vi vet fra forskning at halvtimen etter at du setter deg ned og skal løse en komplisert logisk utfordring, fungerer hjernen bedre, du løser den lettere, og når man samtidig gjør en skanning av hjernen, er det rett og slett større aktivitet. Så det er ingen tvil om at dette virker.

Jeg vil utfordre partiene til å jobbe mer med dette, for jeg tror vi må se en skole i framtiden hvor vi – på et eller annet vis – må ha fysisk aktivitet hver dag. Men det er et viktig poeng det som representanten Stine Renate Håheim tok opp – skal det skje i regi av en gymtime, eller skal vi ha mer FYSAK, som jeg tror passer mange elever mye bedre enn tradisjonell gym.

Truls Wickholm (A) [14:03:48]: Det er jo interessant når Fremskrittspartiet kaster seg inn i debatten og hovedargumentet er at politikken må bli mer forskningsbasert. Jeg er for så vidt for det. Jeg er for at vi skal ha en forskningsbasert tilnærming til utdanningspolitikken. Så et lite tips kunne jo vært å bruke den samme tilnærmingen til f.eks. klimapolitikken, transportpolitikken eller andre områder der Fremskrittspartiet går mer etter magefølelsen enn etter det kunnskapsbaserte. Men jeg er glad for at Fremskrittspartiet i skolepolitikken nå ser ut til å lande på den linja.

Hanekamhaug tar opp at vi må slutte å gjøre skolen og det som virker, til gjenstand for politiske, ideologiske markeringer, og hun trekker opp i innlegget sitt at vi er middelmådige, at vi gjør det dårlig på internasjonale tester, men saken er at vi gjør det stadig bedre på internasjonale tester – pilene peker i den riktige retningen. Da hadde det vært hyggelig om representanten Hanekamhaug hadde gått opp her og sagt at nå kan det virke som om den nasjonale kunnskapspolitikken er på rett spor, vi gjør noen ting bra, jeg vil ha, kanskje, litt mer fysisk aktivitet – noe jeg for så vidt er enig med henne i. Det som derimot blir litt rart for meg, er når angrepet hennes i replikkordskiftet rettes mot kulturskolen, mot musikk, for er det et annet område som vi vet stimulerer kognitive evner eller muligheten til å tenke i rom og tid, er det nettopp musikk. Hvis vi gjør et kjapt søk på Internett, ser vi at University of California, med Gordon Shaw, blant flere, har funnet ut at åtte måneders keyboard-øvelse for førskolebarn ga en «boost» i romtenkningen på IQ på 46 pst. Hm. Interessant forskning! Agnes Chan, ved et kinesisk universitet, har funnet ut at voksne med musikktrening lærte seg fortere flere ord enn dem uten musikktrening når det var om å gjøre å huske mange ord etter hverandre.

Så her gjør Hanekamhaug seg på en måte til den største hoggestabben for sin egen kritikk. Hun prøver å skape ideologiske forskjeller der hun heller burde ha gått til forskningen, burde ha gått til kunnskapen for å se på hva som faktisk fungerer i skolen, og ikke prøve å sette gode tiltak opp mot hverandre for å skåre billige poenger hos dem som eventuelt er imot musikk- og kulturskole.

Elisabeth Aspaker (H) [14:07:00]: Statsråden startet sitt innlegg med å konstatere at her var det fullt sprik på borgerlig side. Det vil jeg tilbakevise. Representanten Marianne Aasen, lederen av komiteen, sto jo her oppe ganske nylig og sa at det på dette området faktisk er bred politisk enighet om betydningen av mer fysisk aktivitet for barn og ungdom, men det vi er uenige om, er veien til målet.

Jeg la stor vekt på i mitt innlegg at vi må finne en arbeidsdeling mellom hva skolen på den ene siden kan bidra til, og hva familien og lokalsamfunnet på den andre siden kan bidra til. Så la jeg også stor vekt på at det innenfor skolens ramme i dag er en betydelig frihet til å organisere seg på måter som gjør at ungene får romsligere pauser. Jeg mener det er grunn til å se på om enda flere kommuner bør tenke smart når det gjelder å samlokalisere idrettsanlegg i nærheten av skoler, så man kan bruke disse anleggene også i skoletiden, og motivere og inspirere ungene til å være mer i aktivitet. Kanskje kan man også på den måten rekruttere dem til aktivitet etter skoletid, ved at de får kjennskap til og blir vant med å bruke denne typen fasiliteter.

Så jeg mener at det vi er uenige om her på borgerlig side, er i så fall veien mot målet – ikke betydningen av at ungene er mer fysisk aktive, og at det er helsebringende, og at det også gir oss mer energi til å holde ut når vi skal sette oss ned og lese eller pugge matematikk eller hva vi enn måtte være enige om er viktig.

Jeg har også lyst til å si at representanten Dagrun Eriksen og undertegnede brukte nok litt forskjellige ord, men vi er helt enige om målet. Vi har bare en litt annen oppskrift på hvordan vi skal komme fram til og oppnå det vi alle ønsker – barn og unge som er mer fysisk aktive. Så har vi innsett at når vi skal prioritere, og pengesekken er begrenset, er det – som Dagrun Eriksen har helt rett i – kanskje ikke én time med fysisk aktivitet hver dag som kan stå øverst på den prioriteringslisten.

Tor Bremer (A) [14:09:37]: Representanten Hanekamhaug hadde i starten av debatten i dag ei fysisk og verbal utblåsing av dimensjonar om tilstanden i norske skular. Ein skulle tru at det var ei beskriving av situasjonen i 2005, etter at høgresida, med Kristin Clemet i spissen, hadde herja med skulen i fleire år.

Me hugsar at det kom konfliktar med lærarar, det kom konfliktar med elevane, og det kom òg konfliktar med foreldra som resultat. Utblåsinga toppa seg med at regjeringspartia hadde stått for ei – for å sitera: «ideologisk slalåmkjøring mellom politisk motiverte reformer de siste 30 årene». Vel, representanten kunne med fordel ha gått 100 år tilbake i skulehistoria. Ho ville ha funne tre raude trådar som går igjen i alle reformer som Arbeidarpartiet har stått for:

• Tilgang til fri utdanning for alle, ikkje berre dei mest velståande, var eit tidleg krav som har gått igjen i heile historia.

• Betre kvalitet på utdanningane har heile tida vore eit mål med alle nye reformar, og

• ei relevant utdanning som støttar samfunnet sitt behov.

Dette – nemleg at ein lykkast med desse tre grunnleggjande reformene, dei tre raude trådane som går igjen i alle reformer – er òg grunnen til at Noreg er i ein unik situasjon i dag. Men det er òg verdt å ha med seg at alle dei viktigaste reformene som har vore til debatt i denne sal, har stort sett høgresida vore ueinig i og aktivt stemt imot.

Mette Hanekamhaug (FrP) [14:11:32]: Vi ønsker jo selvfølgelig å si at vi er glade for den tverrpolitiske støtten til Fremskrittspartiets forslag som vi opplever, og vi ser at samtlige politiske partier her i salen tar til orde for nøyaktig det samme som vi ønsker, nemlig at vi skal stimulere til mer fysisk aktivitet. Det er gode ting å ta med seg videre, for det viser jo at dette faktisk er noe som kan bli en realitet framover.

På en måte er det veldig herlig å høre at samtlige partier bruker nøyaktig den samme argumentasjonen som vi i Fremskrittspartiet bygger vårt forslag på, når det gjelder viktigheten av økt fysisk aktivitet. Men da er det samtidig forunderlig og skuffende å se manglende handlingskraft og manglende vilje og evne til faktisk å gjennomføre det istedenfor bare å ha gode ord og uttale støtte til det vi ønsker å oppnå.

Samtlige tar opp det at det faktisk er mulig for skolene allerede i dag å implementere fysisk aktivitet i skolen, og det er rett. Problemet er at langt fra nok gjør det, og da hjelper det ikke å velge ikke å innføre noen statlige tiltak, velge ikke å gjøre noe som stimulerer til økt fysisk aktivitet i skolen, og velge ikke å ta tak i dette, ved å vise til at det er mulig i dag, når langt fra nok gjør det.

Representanten Wickholm mente at jeg var litt for negativ i min skissering av skolen som den er i dag – det kan så være. Selvfølgelig er det viktig å snakke opp skolen, men samtidig må vi ikke være redde for faktisk å peke på de utfordringene vi har i dag, og de utfordringene vi må løse, for det er den eneste måten vi faktisk kan bringe det framover på.

Vi ser at utviklingen i folkehelseperspektivet – utviklingen i fysisk aktivitet – går feil vei. Stadig flere barn og ungdommer sitter stille, og det i langt større grad, og da må man se på hvilke tiltak som kan gjennomføres i dag. Vi kan jo håpe at regjeringa gjør som den varsler i dette forslaget, og kommer tilbake til dette om et halvt års tid.

Men det kan dessverre virke som om problemet med dette forslaget ikke er selve forslaget i seg selv, men heller forslagsstillerne bak det. Jeg håper at dette er noe som endrer seg når dette kommer opp til neste år.

Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er dermed avsluttet.