Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:30:31]: Jeg har fått gleden av å ta over for saksordføreren i denne saken hvor Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen har fremmet forslag om innføring av lyd- og bildeopptak ved alle norske domstoler. Forslaget er godt begrunnet i henhold til rettsikkerheten og ikke minst en mer effektiv gjennomføring av norske rettssaker, der vi stadig ser, i de skiftende tider vi er inne i, større saker som føres for domstolene, mer kompliserte og mer internasjonalt rettede saker, som bidrar til at sakene drøyer i tid, og at saksmengden til domstolene også gjør at ankebehandling tar lengre tid.

Justiskomiteen har behandlet saken, og som en av forslagsstillerne vil jeg stille meg positiv til at komiteen har støttet forslagsstillerne langt på vei, men man har altså ikke fra flertallets side kunnet gå inn for det forslaget som mindretallet, Fremskrittspartiet og Høyre, har fremmet, og som lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene og legge frem egen sak om gjennomføring og finansiering av dette.»

Det er skuffende, for jeg tror – og det får vi høre i de neste innleggene – at dette er en sak som Stortinget bør kunne enes om. Det er beklagelig. Vi skal ha budsjettdebatt i justiskomiteen neste uke, og vi ser tydelig at domstolene ikke er noe satsingsområde fra den sittende regjering ved at man ikke kommer med de midler som det er behov for. Vi ser at det vil kreve en ganske stor bevilgning å få innført lyd og bilde, og med den takten som regjeringen har når det gjelder bevilgninger til domstolene, vil dette ta svært lang tid. Heldigvis har mindretallet et annet syn på det, og dersom det skulle bli regjeringsskifte til høsten, vil dette være et prioritert felt.

Å ta opp lyd og bilde av det som blir sagt i norske domstoler, skal gjøres ut fra rettssikkerhetsmessige grunner. Vi ser at sakene blir større, og det blir stadig mer bruk av tolker. Dette gjør at det kan være en fordel at f.eks. vitnemål spilles av i anneninstans. Det vil da være mindre muligheter for tiltalte å endre forklaring. Mange vitner føler det som en stor belastning først å måtte møte for politiet, så i tingretten og så i lagmannsretten. Mange som er blitt utsatt for overgrep, synes at det kan være en stor belastning gang på gang å måtte forklare seg i retten.

Vi har nylig gjennomført en av norgeshistoriens største og mest omfattende rettssaker, og dersom det hadde blitt en behandling i anneninstans av den saken, ville det ha vært meget krevende for svært mange av dem som måtte forklare seg i den saken.

Den teknologiske utviklingen vi er inne i, går meget raskt. Dette kan etter hvert gjøres svært enkelt, både med opptak og ikke minst med lagring. Der har også forslagsstillerne tidligere gått inn for at vi skal få et sentralt bevisregister hvor alle sakens dokumenter, beviser osv., inngår, slik at dette kan være etterprøvbart for ettertiden. Det vil også gjelde når vi har hovedforhandlingen med lyd og bilde. Det vil bl.a. lette arbeidet for Gjenopptakelseskommisjonen og de eventuelle rettsbehandlinger som en gjenopptakelse vil innebære.

Med det tar jeg opp det forslaget som er referert i innstillingen.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anna Ljunggren (A) [11:35:55]: Det er politisk enighet om viktigheten av at forklaringer avgitt under hovedforhandlingene i straffesaker bør sikres for ettertiden. Det er for å bedre rettssikkerheten i befolkningen generelt og sikre en mer effektiv gjennomføring av straffesakene. Representanten Kielland Asmyhr har på en god måte redegjort for hvorfor dette er viktig.

Vi vet at opptak av lyd og bilde gjør det mulig med konfrontasjon dersom forklaringene i ankeinstansen avviker fra det som er forklart tidligere. Det vil også kunne være viktig med opptak ved spørsmål om gjenopptakelse av straffesaker.

Som juryutvalget har uttalt, vil det kunne være belastende for fornærmede eller vitner å forklare seg på nytt ved at en sak ankes til lagmannsretten. Det å kunne benytte lyd og bilde vil lette belastningen for allerede utsatte mennesker. Dette utvalget har gått inn for at i særtilfeller, der det vil være en uforholdsmessig tung byrde for fornærmede å forklare seg på nytt, skal det gis en mulighet for avspilling av lyd- og bildeopptak fra førsteinstans under ankebehandlingen forutsatt at denne avspillingen ikke går på bekostning av hensynet til saksopplysning.

Justisdepartementet har sendt utredningen på høring, og vi må vurdere hva vi følger opp ut fra den brede høringsrunden som har pågått. Men jeg vil signalisere her og nå at dette er noe som vi sterkt må vurdere å følge opp, da i forbindelse med budsjettprosesser, for det er helt naturlig at det også må følge midler med.

Vi kan i dag ikke gå inn for Fremskrittspartiets forslag, nettopp på grunn av disse budsjettmessige konsekvensene. Det er ikke fordi regjeringspartiene er imot det, men fordi vi må ta det med i forbindelse med de ordinære statsbudsjettprosessene. Den økonomiske biten er noe statsråden vil komme tilbake til i sitt innlegg.

Anders B. Werp (H) [11:38:23]: Jeg vil berømme forslagsstillerne for å fremme et godt og relevant forslag. Det er et klart signal som her sendes fra Stortinget. En samlet justiskomité støtter forslagsstillernes intensjon. Rettssikkerhet må ivaretas, både for ofre og for tiltalte. Høyre legger i denne saken vekt på at opptak av lyd og bilde sikrer notoritet om rettsforhandlingene.

Fra Høyres side registrerer vi at regjeringspartiene ikke ønsker å forplikte seg på framdrift eller finansiering av lyd- og bildeopptak. De støtter ikke engang at det skal legges fram en sak om gjennomføring og finansiering. Dette framstår for Høyre som passivt.

Jeg vil understreke at opptak av lyd og bilde kun er ett av mange tiltak for å styrke rettssikkerheten i domstolene. For Høyre er det viktig at Stortinget også er seg sitt ansvar bevisst for å styrke rettssikkerheten på andre områder. Dette gjelder eksempelvis muligheten for bruk av second opinion-analyser ved DNA-prøver og sakkyndigkompetanse i domstolene.

Høyre har i lang tid vært utålmodig i saken om framtiden til juryordningen. Juryutvalgets utredning hadde høringsfrist 1. mars i år. Vi venter i spenning på hva regjeringen foreslår om juryordningen. Nå er det på tide at Stortinget tar stilling til dette. Juryutvalget vurderte også spørsmålet om adgang til avspilling av lyd- og bilde ved ankebehandling. Dette bør etter Høyres mening være mindre kontroversielt enn juryens framtid.

Derfor bør regjeringen raskt komme til Stortinget med en vurdering av dette.

Avslutningsvis vil jeg vise til komiteens enstemmige merknader om skillet mellom straffesaker og sivile saker når det gjelder opptak av lyd og bilde. Etter Høyres oppfatning må opptak i første omgang gjelde straffesaker, så får vi komme tilbake til hvordan dette skal gjennomføres i sivile saker.

Jenny Klinge (Sp) [11:40:40]: Rettssikkerheit er eit av dei grunnleggjande prinsippa i demokratiske statar og siviliserte samfunn. I eit samfunn der rettsikkerheita står sterkt, må ein òg ha høve til å etterprøve forklaringar i retten dersom ein meiner det har skjedd feil. Lyd- og biletopptak av hovudforhandlingane er eit viktig verkemiddel i denne samanhengen.

Det er også andre moment ved saka om lyd- og biletopptak som vil gi moglegheit til å styrkje rettsikkerheita. Dersom ein gjer opptak av forklaringane, og dette kan brukast i retten seinere, vil det vere ein sikringsmekanisme for dei som eventuelt vurderer å vitne falskt. Eit eventuelt motstridande vitnemål i neste omgang vil lettare kunne bli avslørt i retten, og ved spørsmålet om gjenopptaking av straffesaker vil opptak vere nyttig.

Samtidig er det grunn til å påpeike at minnet er ferskvare. Det å kunne bruke opptak frå tingretten i ankesaker i lagmannsretten må ikkje brukast til å leite med lupe etter små avvik frå forklaringa i førsteinstans til forklaringa i ei ankesak dersom dette ikkje har noko å seie for biletet av saksforløpet og for skuldspørsmålet. Ein kan seie det slik: Det styrkjer ikkje rettssikkerheita om føremålet blir å grave etter detaljar som berre blir brukte til å prøve å svekkje tilliten til personen som forklarer seg. Det ser vi allereie kan vere gale nok i til dømes valdtektssaker, der dei moglege ofra blir utspurte og korrigerte på det som framstår som heilt irrelevant, for at dei skal framstå som lite truverdige.

Eg vil understreke kor viktig det også er å ta omsyn til offer i strafferettssaker. Dessverre er det mange som opplever forferdelege hendingar, som vald og overgrep, eller som har vore vitne til slikt. Det å sitje i timevis for open rett og gjenfortelje historia blir ei ny, stor påkjenning, og det er vanskeleg å kome vidare i livet dersom ein i ei ankesak må fortelje alt i detalj på nytt. Eg meiner derfor at det må vere mogleg å bruke opptak frå tingretten til erstatning for ei ny forklaring i ankeinstansen. Så kan heller forsvarar og aktor stille oppfølgingsspørsmål dersom det er nye moment i saka. Dette kan gjerast utan at det går ut over rettssikkerheita.

I NOU 2011:13 vurderte juryutvalet spørsmålet om det bør vere adgang til å spele av opptak frå tingretten til erstatning for nye vitneavhøyr i lagmannsretten. Utvalet gjekk inn for at det i særtilfelle, der det vil vere ei etter måten for tung byrde for den fornærma å forklare seg på nytt, skal vere adgang til å spele av lyd- og biletopptak frå førsteinstans under ankebehandlinga. Det er sjølvsagt eit definisjonsspørsmål kva som vil vere – og når det vil vere – ei etter måten for tung byrde, men eg meiner i alle fall at ein skal vere obs på at det er mange belastningar ein kan spare offer for, nettopp ved å tillate denne typen opptak. Terskelen bør ikkje vere for høg, alt dette under føresetnad av at det ikkje går på kostnad av omsynet til saksopplysning, som Ljunggren var inne på. Utgreiinga hadde høyringsfrist 1. mars 2012 og er til behandling i departementet. Eg er glad for at departementet no arbeider med denne saka, og eg ser fram til å få gjort noko på dette området.

Denne saka er viktig, og eg er glad for at det er tverrpolitisk einigheit om målet om å skaffe utstyr til lyd- og bileteopptak i domstolane. Det er store investeringar som må gjerast, og det krev store årlege løyvingar kvart år framover for å drifte og vedlikehalde utstyret. Denne saka er derfor no hovudsakleg ei budsjettsak.

Eg vil rose opposisjonen for initiativet og for å løfte fram temaet, men beklagar at det hamna i feil debatt. Vi raud-grøne kjem til å arbeide målretta for at pengar til desse investeringane skal kome på plass.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:44:24]: Rettssikkerheten er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, og vi som er lovgivere, må legge til rette for dette i alle ledd. Forslaget som blir lagt fram i dag, sikrer dette. Paradoksalt nok er det bred politisk enighet om at lyd- og bildeopptak fremmer rettssikkerhet, selv om det altså kommer til å bli stemt ned av regjeringspartiene.

Domstolen står overfor krevende oppgaver, og saksmengden øker. Vi har hørt at ventetiden i lagmannsretten nå er oppe i halvannet år, og at den trolig vil øke enda mer. Det er ikke heldig. Lyd- og bildeopptak kan være effektiviserende for domstolsapparatet, samtidig som rettssikkerheten altså øker. Justisdepartementet har selv uttalt at lyd- og bildeopptak under hovedforhandlingene i straffesaker bør sikres, nettopp fordi det sikrer borgernes rettssikkerhet. Likevel konkluderer posisjonen med at dette ikke kan innføres fordi kostnadene er for høye. Kostnadene er høye, men vi i Kristelig Folkeparti ser på dette som en prioriteringssak. Dermed blir ikke prisen for høy. Rettferdig rettergang, som bl.a. kommer fram av EMK artikkel 6, skal sikre en rettferdig prosess i alle ledd. Lyd- og bildeopptak under hovedforhandlingen vil være ett av flere tiltak som vil fremme nettopp dette.

I noen tilfeller kan ny vitneførsel for enten vitner eller fornærmede være svært inngripende og rippe opp i vonde sår. Når man i tillegg eventuelt må vente lenge på ankebehandlingen, kan lyd- og bildeopptak være et godt tiltak for å verne dem som har blitt utsatt for overgrep eller andre alvorlige hendelser. Prosessen for den utsatte med å komme videre kan bli kortere og bedre.

Ved avgjørelsen av om forslaget skal innføres eller ikke, er det selvfølgelig viktig at det er forutsatt at avspillingen ikke går på bekostning av hensynet til saksopplysning i ankebehandlingen. Er det nødvendig for saken, skal opptaket ikke stå i veien for at nye forklaringer avgis. Det er likevel ikke et enten–eller, men vi kan velge et både–og. Rettsikkerheten må komme først.

Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Statsråd Grete Faremo [11:46:58]: Det er ingen uenighet om at det er flere gode grunner for å innføre lyd- og bildeopptak i retten. Departementet har i Prop. L 141 for 2009–2010, Endringer i straffeprosessloven mv., uttalt følgende om lydopptak i straffesaker:

«Etter departementets syn taler rettssikkerhetsgrunner for at forklaringer avgitt under hovedforhandlingen i straffesaker bør sikres for ettertiden. Opptak av lyd, eventuelt sammen med bilde, gjør det mulig med konfrontasjon dersom forklaringen i ankeinstansen avviker fra det som er forklart tidligere. Opptak vil også kunne være viktig ved spørsmål om gjenåpning av en straffesak. Opptak vil kunne lette domsskrivingen, og kan tenkes å være til hjelp for ankedomstolen ved silingsavgjørelser. Enn videre kan misforståelser som følge av språk- eller kulturforskjeller avdekkes.»

Jeg vil også – som også andre allerede har gjort – nevne at juryutvalget i NOU 2011:13 vurderte om det bør være adgang til å spille av opptak fra tingretten til erstatning for nye vitneavhør i lagmannsretten. Utvalget gikk inn for at det i særtilfeller, der det vil være en uforholdsmessig tung byrde for fornærmede å forklare seg på nytt, skal gis adgang til avspilling av lyd- og bildeopptak fra førsteinstans under ankebehandlingen, forutsatt at avspillingen ikke går på bekostning av hensynet til sakens opplysning. Juryutvalgets utredning ble sendt på en bred høring i august 2011 med høringsfrist 1. mars i år. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en rekke innspill som viser betydelig engasjement i saken. Departementet vurderer nå hvordan saken skal følges opp.

Når det gjelder sivile saker, er hovedregelen i tvisteloven at det under hovedforhandling skal foretas opptak av parts- og vitneforklaringer, men dette kan utelates, bl.a. når retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak.

Domstoladministrasjonen oversendte rapporten «Lyd- og bildeopptak fra parts- og vitneforklaringer i retten» til departementet i fjor. Domstoladministrasjonen tilrår som et utgangspunkt at syv av ti rettssaler utstyres for opptak av lyd og bilde, mens øvrige saler utstyres for opptak av lyd, og videre at alle domstoler må utstyres med mobilt utstyr for opptak av lyd i saker som settes utenfor domstolens lokaler, noe det er særlig behov for i jordskiftedomstolene.

Innføring av lyd- og bildeopptak i retten vil kreve betydelige økninger i ressursbehovet til IKT i domstolene. Domstoladministrasjonen har beregnet at investeringene vil beløpe seg til om lag 285 mill. kr, mens årlige merkostnader til drift og vedlikehold vil være om lag 70 mill. kr.

I tillegg vil det påløpe gjenanskaffelseskostnader på om lag 60 mill. kr per år. Det vil ifølge Domstoladministrasjonen ta opp mot to år fra finansiering er på plass til løsninger kan bli realisert.

Investeringer i utstyr til lyd- og bildeopptak i retten må vurderes i forbindelse med de ordinære statsbudsjettene. Jeg kan derfor ikke nå si noe mer om når det eventuelt vil innføres slikt lyd- og bildeopptak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:50:49]: Statsråden konkluderte denne saken, som hun har gjort i mange andre saker, med at hun ikke kan si noe om når regjeringen eventuelt vil prioritere å sende en sak til Stortinget, eller om dette er noe regjeringen vil prioritere.

I denne debatten så langt har representanter for regjeringspartiene uttalt seg positivt og sier at når det gjelder fakta i denne saken, er vi ikke uenige, og dette er noe vi bør prioritere – men man kommer altså ikke lenger. Man tør ikke å gjøre den politiske prioriteringen.

Nå skal vi ta budsjettdebatten i neste uke – ikke her – men det er klart at dette krever, som det er kommet fram, en særskilt politisk vilje til å gjøre et økonomisk løft overfor domstolene. Da er mitt spørsmål: Har regjeringen den viljen til å prioritere en sak som dette?

Statsråd Grete Faremo [11:51:54]: Det var derfor jeg gikk så grundig inn i den overordnede tilnærmingen til dette spørsmålet. Det er ingen uenighet rundt at det er mange gode grunner for å innføre slikt utstyr. Det tør også være kjent at det i økonomiplanen for domstolene er lagt opp til introduksjon av slikt utstyr, men at det på dette tidspunktet ikke foreligger konkrete forslag i budsjettet fra Domstoladministrasjonen og dermed heller ikke fra regjeringen for 2013. Selv der hvor det er gode grunner for et tiltak, fordrer det en konkret, fornuftig plan for å sikre at ressursene brukes på en god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Sandberg (FrP) [11:53:07]: Jeg hører hva som blir sagt, og det er meget positivt. Her har man tverrpolitisk enighet. Det finnes ikke uenighet om at man ønsker å innføre dette – av hensyn til rettssikkerhet, av hensyn til effektiv framdrift i domstolene – men allikevel greier man ikke å fatte en beslutning.

Det føyer seg dessverre inn i rekken av mange saker som denne regjeringen skyver foran seg. Alle i denne salen som er enige med forslagsstillerne, vet også at hvis dette skal tas i de ordinære budsjettene for domstolene, vil det ta 10, 15 og 20 år før vi har det på plass.

Jeg synes, med all respekt å melde, at statsråden kunne ha vært ærlig på det. Statsråden sier faktisk i replikkordskiftet med representanten Kielland Asmyhr at man nærmest venter på et forslag til finansiering fra Domstoladministrasjonen – et forslag for å finansiere et så stort løft fra Domstoladministrasjonen innenfor de allerede stramme budsjettrammene man har, der man skjærer ned i domstolene fordi denne regjeringen bevilger mindre og mindre, eller det går opp og ned. Det er trist, og det er klart at forslaget som ligger her fra Høyre og Fremskrittspartiet, nærmest er uskyldig. Det ligger jo ingen forpliktelser i det. Man ber om å få en sak, og i en sånn sak kunne man faktisk, som også representanten Werp var inne på, se på en sammenheng med domstolene når det gjelder lyd og bilde, effektivisering, rettssikkerhet, juryordningen og – ikke minst – det man heller ikke tør å se på: strukturen innenfor domstolene. Men denne regjeringen vil altså ikke ta denne debatten og vil på dette feltet skyve ting langt foran seg uten å ta ansvaret for den situasjonen vi er oppe i.

Jeg viser til oppslag i Aftenposten i dag – som kanskje er helt tilfeldig. Men jeg ber i hvert fall justisministeren lese det som står der, som er helt korrekt, som er de reelle fakta, og som justisministeren burde ha lyttet til.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:56:28]: La meg først takke domstolembetet for et fantastisk arbeid som gjøres i våre domstoler. Der skapes det rettferd for veldig mange mennesker. Effektiviteten er nesten på topp i verden, og veldig bra står vi også i den europeiske sammenhengen. Så det er et fantastisk arbeid, det må vi alle sammen rose og takke for.

Så til denne saken. Det taler meget gode argumenter for at vi skal innføre lyd- og bildeopptak. Det er også regjeringspartiene og SV med på. Men målet skal hele tiden være at det skal trygge og fremme rettssikkerheten til dem som kommer til domstolene, og da blir jeg litt urolig når Fremskrittspartiet ser så forenklet på saken.

På den ene siden er det riktig og nødvendig å ta både bilde og lyd for å sørge for at dette kan etterprøves i ettertid. Samtidig er det også en betenkelighet vi må ta med oss, nemlig at når saken eventuelt kommer i annen rettsinstans, må vi ikke gå i den fellen at det da er kun lyd og bilde som skal kjøres, at det ikke skal være vitner, ofre for den saks skyld, eller tiltalte selv som i egen person står der og forsvarer seg eller legger fram sitt vitneprov.

Det er forskjell på å kjøre et bilde fra en tidligere rettsinstans, seks måneder tilbake, et år tilbake, og la et levende menneske stå der og framlegge sitt eget vitneprov, med alle de følelsene, alle de nyansene og alle de menneskelige sidene som kommer fram dersom man selv står der – istedenfor at det kun kommer et bilde. Det er ikke en så enkel sak som Fremskrittspartiet prøver å framstille det. Vi trenger å gå i dybden av saken. Vi er åpne for det, vi er enige i intensjonen, men vi må også være enig i at det er ikke en enkel og ukomplisert sak forslagsstillerne her prøver på å fremme. Da trenger vi tid. Dette dreier seg tross alt om folks rettssikkerhet.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:59:07]: Bare for å ta representanten Chaudhry først: Fremskrittspartiet har aldri foreslått at hovedprinsippet i norsk rett om umiddelbar bevisvurdering skal avvikles. Dette skal selvfølgelig være et supplement.

Det er relativt frustrerende å være vitne til en debatt om et viktig tema hvor så mange aktører er enige, men hvor man likevel ikke får gjort noe. Da vil jeg påstå, som jeg sa i mitt replikkordskifte, at dette står rett og slett på politisk vilje. Jeg må vel bare konstatere at det finnes ikke i denne saken – når regjeringspartiene og statsråden er enige.

Vi ser i dagens Aftenposten at lederen for Juristforbundet ønsker dette, det er veldig mange gode argumenter fra ham. Politiet ønsker dette, domstolene ønsker dette, og påtalestatsadvokatene ønsker dette. Mange aktører ønsker det, men vi får likevel ikke gjort noen ting.

Så må jeg i likhet med representanten Sandberg stille meg noe undrende til at statsråden viser til – og venter på – innspill fra Domstoladministrasjonen. Det er Domstoladministrasjonen som venter på regjeringen. Det er nå ganske mange saker fra Domstoladministrasjonen som ligger i departementet, som det ikke skjer noe med. Det er denne saken, det er ytterligere reform av strukturen innenfor tingrettene, bygging av nye tinghus på en del viktige steder – nedslitte tinghus – og ikke minst har vi saken om juryordningen, hvor vi absolutt snart bør konkludere.

Men jeg kan gi statsråden ett tips om hvor hun kan finne penger – det skjønner jeg er vanskelig. I norske domstoler i dag brukes det rundt 100 mill. kr på tolkning. Der kan vi faktisk, med et sånt forslag, spare inn penger ved at ikke alle av disse vitnene trenger å forklare seg to ganger. Det at en person f.eks. har observert en person på et sted, holder seg like bra på lyd og bilde som ved å gjøre det om igjen. Derfor tror jeg at ved å redusere den posten, vil vi kunne spare inn midler til å bruke på innføring av lyd og bilde.

Per Sandberg (FrP) [12:02:18]: Om en er aldri så optimistisk, skjønner jeg også at man ikke greier å snu regjeringspartiene i dag. Men jeg vil benytte lite grann tid til å reflektere litt over det som blir sagt bl.a. fra representanten Chaudhry.

Han må jo lese forslaget. Det står ingenting her om at dette er enkelt eller at det er lett. Det er jo derfor vi har formulert forslaget slik – at vi ber regjeringen om å starte, i hvert fall legge fram en sak for Stortinget, sånn at vi får en prosess. Som statsråden viser til: Hvis vi får på plass finansiering, vil det fortsatt ta flere år før vi får implementert dette. Det er derfor jeg sier at vi skyver utfordringene foran oss – eller regjeringen gjør det.

Jeg vil også bare få gjøre oppmerksom på at allerede i 2005 ble det lovbestemt med opptak av forhandlinger i sivile saker. Det er lovbestemt. Representanten Kielland Asmyhr var inne på det. Hvis det er slik at man forventer at domstolene skal ta dette innenfor de ordinære budsjettene, er altså situasjonen sånn i dag, som alle er innforstått med – komiteen har hatt besøk og fått informasjon fra domstolene – at datasystemene i domstolene i dag er ikke et virkemiddel, de har blitt en hemsko, og det går sterkt ut over rettssikkerheten fordi bl.a. ferdigskrevne dommer faller bort og må skrives på nytt på grunn av dårlige datasystemer. Rettslige avhør av personer faller bort og må tas på nytt på grunn av dårlig datautstyr. Allerede der ligger det store behov for å investere innenfor domstolene. Hvis man skal prioritere det som allerede ligger der av utfordringer i dag for rettssikkerhet og effektivisering av domstolene, vil det ta fem–seks–sju–åtte år før man har fått på plass et moderne utstyr – og så skal man begynne med lyd og bilde. Dette er ikke holdbart overhodet. Derfor er det slik at Fremskrittspartiet i dag er glad for at vi får tilslutning til forslagets intensjoner, men trist fordi man skal vente i tiår før man får på plass et nødvendig system for å styrke og sikre rettssikkerheten i norske domstoler.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:05:06]: De siste to talerne bekrefter det jeg tok opp i mitt lille innlegg, nemlig at vi må ta rettssikkerheten så alvorlig at vi ikke kan gå inn i de sakene så lemfeldig og så overfladisk som Fremskrittspartiet ønsker å gjøre.

De to siste representantene mener på den ene siden at vi skal gå grundig inn i det. Så kom representanten Kielland Asmyhr og presenterte over bordet en løsning på hvordan man kan finansiere det. Det er ved at vitner, ofre og gjerningspersoner som har hatt behov for tolker i første rettsinstans, ikke trenger det i neste rettsinstans. Da skal man bare kjøre lyd. Går ikke det ut over rettssikkerheten til folk? Det er litt interessant at en stortingsrepresentant fra Stortingets talerstol går så prinsipielt inn i rettsprosesser og sier at man ikke trenger å komme i andre rettsinstans. Dersom man har behov for tolkning, skal man bare bruke lyd og bilde, og man er ferdig med saken. Jeg mener det er en veldig lemfeldig omgang med folks rettssikkerhet. Derfor kan vi ikke behandle saker over bordet. Vi trenger å sette oss ordentlig inn i dem og finne gode løsninger på en utfordring som vi er enig i og vil ha mange sider ved seg, og hvor det faktisk også vil trygge rettssikkerheten. Men det kan også gå ut over rettssikkerheten dersom vi ikke har gjort jobben vår.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:06:47]: Til representanten Chaudhrys behov for egenmarkering har jeg følgende å si:

Jeg siterer fra innstillingen, en enstemmig komité, inkludert representanten Chaudhry:

«Komiteen oppfatter dette som å være en klar støtte til forslagsstillernes intensjon om bedre rettssikkerhet og mer effektiv gjennomføring av straffesaker spesielt.»

Dette er da et sitat i forhold til svaret fra statsråden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.