Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:53:13]: (ordfører for saken): Det er min formiddag i dag.

Komiteen slutter seg samlet til forslaget om lovfesting av Finanstilsynets forbrukeransvar. Komiteen har ved flere anledninger pekt på viktigheten av å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene og har uttrykt forventninger om at Finanstilsynet ivaretar dette. Komiteen er derfor enig i at dette uttrykkes eksplisitt i finanstilsynsloven. Dette er generelt viktig, men komiteen har også, med bakgrunn i de erfaringene som finnes fra tidligere med salg av strukturelle spareprodukter, vært opptatt av at tilsynet må hindre at slike situasjoner oppstår på nytt.

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet i høringsuttalelsen sier at samarbeidet med Finanstilsynet fungerer godt og er i ferd med å videreutvikles. Det er gledelig. Forbrukerrådet har imidlertid ved flere anledninger gitt uttrykk for at de mener det skulle vært et eget tilsyn for forbrukersaker, dette ut fra at de mener det er en interessekonflikt mellom soliditetshensyn og forbrukerhensyn. Komiteen har tillit til at Finanstilsynet gjennom sin kompetanse på begge feltene greier å ivareta begge interessene.

Komiteens flertall støtter i dag forslaget om endringer i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond. Forslaget innebærer at sikringsfondet kan bli bedre i stand til å håndtere kriser i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker samtidig, ved at det innføres innbetaling av full avgift til sikringsfondet hvert år – uavhengig av fondets størrelse.

Komiteens mindretall, Fremskrittspartiet og Høyre, er uenige i det og viser til at flere høringsinstanser er negative til at Norge på det nåværende tidspunktet ensidig skal pålegge finansnæringen en konkurranseulempe.

Komiteen støtter imidlertid samlet forslaget om endring av utbetalingsfristen til kundene, fra tre måneder til en uke.

Komiteen støtter forslagene til endringer i foretakspensjonsloven om fripoliser. Komiteen viser til at det er ventet at pensjonsinnretningene ved overgang til nytt regelverk, som er under utarbeidelse i EU – det såkalte Solvens II-regelverket – vil få høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til fripolisene, selv om det fortsatt ikke er klart hva de endelige Solvens II-reglene vil bli. Formålet med endringene i foretakspensjonsloven er en tilpasning til det.

Komiteen understreker viktigheten av informasjon og veiledning til innehavere av fripoliser når det åpnes for å velge investeringsvalg i stedet for alminnelig forvaltning med avkastningsgaranti for alderspensjonskapitalen knyttet til en fripolise. Dette er i lovforslaget skjerpet i forhold til det opprinnelige forslaget fra Banklovkommisjonen. Forslagene om å åpne for investeringsvalg vil bidra til å redusere pensjonsinnretningens kapitalkrav, men vil gi innehaverne av fripoliser som velger investeringsvalg istedenfor rentegarantiordning, hele risikoen ved de investeringsvalgene som tas.

Komiteen har under behandling av saken mottatt brev fra arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO, YS og Akademikerne samlet. Organisasjonene er i likhet med komiteen opptatt av den veiledning og rådgivning innehaverne av fripoliser får. Jeg har tillit til at statsråden tar med innspill fra arbeidstakerorganisasjonene når forskriftene skal utformes, og at forskriftene sendes ut på høring på vanlig måte.

Arbeidstakerorganisasjonene er videre opptatt av iverksettelsesdato for den lovendringen vi vedtar i dag. Jeg har også tillit til at statsråden vurderer hvilken iverksettelsesdato som er hensiktsmessig ut fra at andre spørsmål er til behandling i Banklovkommisjonen. Dette gjelder bl.a. overgangsreglene knyttet til nåværende ordning og til ny ordning, og det gjelder oppreservering for underdekning for «langt liv» og nye dødelighetstariffer, som er en del av det de fire organisasjonene tar opp.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:58:02]: Dette er tre ulike lover som nå endres.

La meg først ta den som omtales som nr. 2, banksikringsloven. Den endringen som skjer når det gjelder utbetalingsfristen på innskuddsgarantiordningen, som går fra tre måneder til en uke, støtter Fremskrittspartiet. Men vi er uenig når det gjelder avgiften til Bankenes sikringsfond, der flertallet krever at man skal betale full årlig avgift selv når fondet er fullkapitalisert – det synes vi er urimelig. Jeg forstår tanken, men vi er uenige.

Det er feil når Norge ensidig pålegger finansnæringen sånne krav, altså andre krav enn EU. La meg minne om at ca. 30 pst. av utlånet i markedet kommer fra banker som er etablert utenfor Norge. Det betyr at den politikken regjeringen nå fører, vil medføre at det er ulike konkurransevilkår for banker i samme marked. Det blir urimelig, fordi vi vet alle at bankene overlever på marginene. Når utenlandske banker trenger lavere margin for å konkurrere ut norske banker, får de en konkurransefordel. Det gjør ikke at bankmarkedet blir mer robust, det gjør bare at utenlandske banker kan vinne markedsandeler på bekostning av norske banker. Det ser jeg ikke på som noe poeng.

Denne loven burde vært en del av den helhetlige vurderingen av banksikringsloven som Banklovkommisjonen nå skal gjøre. Det burde regjeringen sett.

Jeg vil også ta opp dette at regjeringen gjør en masse endringer som de sier skal gjøre banknæringen mer robust, bl.a. kravet om økt egenkapital ved kjøp av bolig. Dette harmonerer ikke i sammenhengen når man ser hvordan man forskjellsbehandler norske banker kontra utenlandske banker – som i dette tilfellet – eller hvordan man forskjellsbehandler banker generelt og Husbanken, som får lov til å overta markedsandeler på bekostning av private banker, som regjeringen også har innrømt vil skje.

Derfor er første del av endringen i banksikringsloven bra – siste del bør ikke skje.

Så gjelder det finanstilsynsloven. Ja, det er veldig bra at dette lovfestes. Det støtter Fremskrittspartiet. Det har vært uheldige saker når det gjelder både Acta og lånefinansierte strukturerte spareprodukter, der forbrukerinteressene åpenbart ikke har blitt godt nok ivaretatt, og der de som skulle ivareta forbrukerne, ikke har vært tidlig nok på banen eller hatt sterke nok ressurser. Den lovendringen som nå skjer, er derfor viktig for forbrukerne.

Den er også viktig for punkt 3, nemlig foretakspensjonsloven. Der skjer det endringer vedrørende fripoliser fordi det er ventet at Solvens II-regelverket vil medføre høyere kapitalkrav for renterisiko knyttet til fripoliser. Fremskrittspartiet er generelt for valgfrihet, og vi støtter derfor forslaget sånn som det foreligger – her får folk investeringsvalg. Men, og det er viktig å understreke dette men, forbrukernes interesser må veie tyngst. Det at folk har mulighet til å gjøre et valg, betyr ikke nødvendigvis at en skal gjøre det valget. Fremskrittspartiet vil sterkt advare folk mot nå å ta i bruk den valgmuligheten de har, med mindre de er spesielt kyndige til å operere i aksje- og obligasjonsmarkedene.

Når vi ser hvordan bankene går ut i media i denne saken, mener vi at den opplysningsplikten som vi påpekte vedrørende finanstilsynsloven, må etterfølges veldig, veldig grundig. En ser artikler i Dagens Næringsliv der bankene selv går ut og sier at folk må bytte, for i dag mister de oppsiden. Når oljefondet knapt klarer 3 pst. avkastning i året, og vi vet at disse pensjonsrettighetene har en garantert avkastning på 3,6–3,7 pst., er det ganske freidig å gi inntrykk av at vanlige folk vil klare å slå profesjonelle forvaltere i det markedet vi har i dag. Når vi kan lese i Dagens Næringsliv 28. november at Teknas medlemmer anbefales å bytte, fordi de får en oppside, uten at en i særlig grad informerer om risiko – og dette selv før loven er vedtatt – sier det litt om en banknæring som er veldig opptatt av å bli kvitt forpliktelser. Solvens II-regelverket vil gjøre at de må styrke sin egenkapitaldekning i betydelig grad. DNB Liv har foreslått at alle fripoliser bør samles i ett selskap, og alle vet hvorfor: fordi Pensjonskassen står på utsiden av Solvens II-regelverket, og da kommer en seg unna dette.

Dette handler mer om bankenes enn om kundenes egeninteresse, og derfor bør kundene være svært varsomme før de bytter over til dette. Valgfrihet skal de ha, men da må de også være klar over hva slags risiko de tar, og den risikoinformasjonen plikter forsikringsselskapene å gi.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Arve Kambe (H) [11:03:20]: Det er viktig å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedet. Det har vi sett i Stortinget gjennom flere saker: under behandling av finansklagenemnd, i en rekke forbrukersaker som kommer på både Stortingets bord og regjeringens bord, og ikke minst som henvendelser til stortingsrepresentanter. Derfor har Høyre de siste årene ivaretatt dette gjennom å styrke Finanstilsynet. Høyre er enig i at det skal uttrykkes eksplisitt i finanstilsynsloven at man skal ha forbrukerhensyn og forbrukernes interesser og rettigheter mer klarlagt.

Departementet foreslår å redusere den fristen Bankenes sikringsfond har til å utbetale garanterte innskudd. Det betyr at Bankenes sikringsfond skal dekke tap på de garanterte innskuddene så snart som mulig, og senest en uke etter at Finanstilsynet har kommet til at kravet for å utbetale innskuddet er innfridd. Det er veldig bra – der har Finansdepartementet gjort en god jobb – for det er ingen tvil om at dagens frist på tre måneder ikke er helt tilpasset de moderne virkemidlene som det går an å bruke, og det er konsekvensen av at vi ikke handler kjapt nok. Dette har Høyres fulle støtte.

Videre foreslår departementet å endre bestemmelsene i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond. Forslaget innebærer at medlemmene av sikringsfondet hvert eneste år skal betale full avgift til fondet, uavhengig av hvor stort fondet er. Etter gjeldende rett må ikke medlemmene betale avgift til sikringsfondet når fondets ansvarlige kapital overstiger et visst minstekrav. Flere høringsinstanser har sagt – og man har hatt flere runder i Stortinget om tilsvarende saker – at dette er et spørsmål som bør være en del av den vurderingen av banksikringsloven som Banklovkommisjonen skal gjøre. Høyre har vært, og er, skeptisk til dette forslaget om en raskere takt på kapitaloppbyggingen enn i EU, og i alle fall i forhold til de nordiske landene, hvor man subsidiært har hatt et nordisk krav, men som man ikke har lyktes med – dermed har man et særnorsk krav.

Bankmarkedet i Norge er preget av sterk konkurranse. Utenlandske banker, i hovedsak andre nordiske banker, står for rundt 30 pst. av utlånene. For at konkurransen skal være effektiv og rettferdig, er det derfor nødvendig med tilnærmet like regler og lik tilsynspraksis. Vi vet alle hvilke forventninger som er hos banker – og hos forsikringsselskaper, som denne saken også handler om – når det gjelder økt krav om egenkapital. Høyre vektlegger at økte byrder vil svekke norske bankers mulighet til å imøtekomme låneetterspørselen fra norske bedrifter. Norsk næringsliv består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter som er helt og holdent avhengige av bankfinansiering. Vi mener at norsk finansnæring fortjener rammevilkår som er likeverdige med konkurrentenes, og at spørsmålet om å endre denne bestemmelsen bør være en del av den helhetlige revisjonen av banksikringsloven som utredes av Banklovkommisjonen – ikke et internt kompromiss i Finansdepartementet, hvor SVs innstramningsmanøver får komme til uttrykk gjennom sånne typer eksempler.

Departementet foreslår også enkelte endringer i foretakspensjonslovens regler om fripoliser. Det er ventet at pensjonsinnretningene ved overgangen til nytt regelverk, som er under utarbeidelse i EU, vil få høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til fripolisene, selv om det ennå ikke er klart hva de endelige reglene vil bli. Formålet med endringene i foretakspensjonen er en tilpasning til dette. Derfor er det interessant å se at Stortinget i praksis – ikke bare i praksis, men faktisk – er enstemmig når det gjelder endringen av fripolisene.

Regjeringen har ikke sagt noe om iverksettelsen av vedtaket. Det har vært viktig for livsforsikringsbransjen å få dette regelverket raskt på plass, og det opplever vi at regjeringen får til. Men det er noe usikkert når regelverket skal gjelde. Representanten Solvik-Olsen refererer til at bankene allerede er begynt med annonser i markedet og tar Stortingets vedtak på forskudd, og derfor hadde det vært greit om finansministeren i dag kunne informert Stortinget om når han regner med at iverksettelsestidspunktet skal være.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:08:05]: Forslaget om å leggja større ansvar på Finanstilsynet for forbrukarane sine interesser og rettar i finansmarknadene har brei støtte både i Stortinget og i den gjennomførte høyringsrunden. Eg ser difor ikkje nokon grunn til å gå nærmare inn på det spørsmålet.

Forslaget til endringar av regelverket om innbetaling av avgift til Bankanes sikringsfond må forståast ut frå dei erfaringane vi har frå tidlegare bankkriser og den finanskrisa vi no har i våre omgjevnader. Vi kan håpa, men vi kan ikkje sikra oss mot, at den internasjonale finanskrisa slår inn her heime òg. Norske hushaldningar har rekordhøge lån, spesielt til bustad. Fall i bustadmarknadene var ein sentral faktor i bankkrisa vi hadde på 1980-talet. Det kan skje igjen.

Departementet viser til at norske bankar ved utgangen av 2011 hadde ei samla gjeld til innskytarane og andre kreditorar på 3 340 mrd. kr. Då kjennest ikkje dei 22,7 mrd. kr som var kapitalen i Bankanes sikringsfond, så trygt, sjølv om fondet oppfyller dei kapitalkrava som er stilte. Ser vi i eit svært kortsiktig perspektiv, kan Høgre og Framstegspartiet ha rett i at kravet om innbetaling av avgift til Banksikringsfondet, kan vera ei konkurranseulempe. På litt lengre sikt, og i lys av finanskrisa, vil ein meir solid kapitalbase i sikringsfondet vera ein garanti for ei konkurransedyktig banknæring.

Det er i alle si interesse at bankane skal sleppa å søkja ly under staten sine venger viss det kjem vanskelege tider.

Det er oppsiktsvekkjande at Framstegspartiet er negativ til regjeringa sitt forslag om å styrkja Husbanken sine utlånsrammer for å kunna innvilga søknadene om bustadlån, og at dei finn grunn for å påpeika dette i denne saka. Det kan ikkje vera mange av dei som slit med å koma inn på bustadmarknaden, som deler ei slik oppfatning. Husbanken er det viktigaste bustadsosiale verktøyet staten har.

Ein samla komité sluttar seg til endringane i foretakspensjonslova, som gjev innehavarane av fripolisar fleire val når det gjeld forvaltinga av kapitalen sin. Større fridom til investeringsval er bra, men med fridomen følgjer òg større risiko. Det er viktig å gjera dette heilt klart: Det må stillast særlege krav til opplysningsplikt og til rådgjeving i avtaleprosessen. Det er bra at ein samla komité understrekar dette. Vi føreset ei god oppfølging frå tilbydarane av ulike investeringsval, og forsikringsselskapa må i særleg grad kjenna seg trefte her, og i neste omgang føreset òg dette god oppfølging frå styresmaktene sine kontroll- og tilsynsorgan.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:12:28]: Det er viktige saker vi behandler i dag.

Jeg skal bare si noen få ord om de tre delene som denne proposisjonen omhandler. Når det gjelder forbrukerrettigheter: Jeg er glad for den støtten vi her får, for dette er et viktig område, et område som undertegnede er særdeles opptatt av – at folk skal både kunne føle at de har og reelt sett ha en sterk sikkerhet rundt forvaltningen av sine sparepenger, enten det skjer i forsikring eller i bank. Derfor har vi strammet opp regelverket når det gjelder såkalte sammensatte investeringsprodukter, så folk skal kunne få en god og skikkelig rådgivning, få informasjon både om risiko og om potensiell gevinst. Det er også viktig at en tar tak i det som i mange tilfeller kan ses på som pågående markedsføring, som vi har sett flere eksempler på.

Når det gjelder fripoliser, er det et stort antall. En fripolise er et viktig verdipapir som den enkelte har, og det som ligger i forslaget i dag, er at en her kan øke mulighetene for forvaltningen av dette verdipapiret. Enten kan en beholde det slik det er i dag, eller en kan få et investeringsvalg. Jeg er helt enig i det som representanten Solvik-Olsen er inne på: Her skal rådgivningen, informasjonsplikten – ikke minst i forhold til den risikoen det vil innebære å få et investeringsvalg – være reell. Det er viktig at dette skjer. Dette er et ansvar som den enkelte tilbyder har, men myndighetene har selvsagt også et ansvar for å følge opp at denne valgfriheten faktisk bygger på et reelt grunnlag.

Når det gjelder iverksettelse, som bl.a. representanten Kambe var opptatt av, er det mange gode argumenter for at denne iverksettelsen ikke skjer fra 1. januar 2013. Jeg er i ferd med å innhente en vurdering av dette fra Finanstilsynet; jeg skal få den i disse dager. Jeg mener at det ikke vil bli en iverksettelse fra 1. januar 2013, men jeg skal komme tilbake til den eksakte datoen. Det blir noe senere. En viktig grunn til det er at en får sett på dette i et mer samlet opplegg, i sammenheng med de nye utredningene som kommer fra Banklovkommisjonen på den totale pensjonssiden.

Når det gjelder spørsmålet om en obligatorisk avgift til sikringsfondet, mener jeg at det er et usedvanlig godt forslag, og grunnen til det er at det er viktig å bygge opp under førstelinjeansvaret i bankene. Solide banker er et konkurransefortrinn. Det at banker har god kapitaldekning, det at banker er medlemmer av en god innskuddsgarantiordning, er viktig, og det er ingen tilfeldighet at undertegnede har drevet utstrakt virksomhet for at Norge skal kunne beholde den gode innskuddsgarantiordningen som vi har i dag.

Når det gjelder datterbanker av utenlandske banker som opererer i Norge, er disse pliktige medlemmer i ordningen, og de må betale inn på linje med norske banker. Filialer av utenlandske banker kan søke medlemskap; i dag er sju utenlandske banker med filialer i Norge medlemmer. De vil da måtte betale mellomlaget mellom den ordningen de har i sitt eget land, og den norske ordningen på 2 mill. kr.

Jeg har også lyst til å understreke at det å styrke innskytergarantier ikke er noe særnorsk fenomen; dette skjer i flere land. I Norge utgjør nå sikringsfondet om lag 0,8 pst. av BNP. Både Sverige og Tyskland har som mål å bygge opp innskuddsgarantiordninger tilsvarende 2,5 pst. av BNP. De har startet den veien, i tillegg til at banker også der vil måtte delta i særskilte innskuddsgarantiordninger.

Så når det gjelder rammevilkår for banker, vil jeg også komme tilbake til dette, for det dreier seg om både kapitalkrav, likviditetskrav og det såkalte makrotilsynet. Det er viktig at vi ser på helheten når det gjelder de krav vi stiller banker og finansinstitusjoner overfor, men dette vil jeg komme tilbake til i Stortinget, for dette er en viktig sak som også Stortinget må få ha synspunkter på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:17:51]: Spørsmålet går på forbrukernes interesser når det gjelder innskuddspensjon. Den åpningen som vi nå gir ved å endre lovverket, er som sagt hele Stortinget for. Samtidig har vi sett det som kan oppfattes som press fra banknæringen overfor kundene om å bytte over til dette – altså at risikoen går over på pensjonsmottaker i stedet for på pensjonsselskap. Dagens Næringsliv og andre som har skrevet om dette, viser at bankene har betydelige forpliktelser slik det er i dag, der de altså må ha mye mer egenkapital i bunnen hvis Solvens II blir gjennomført som planlagt, og derfor håper de å lempe denne risikoen over på forbrukerne. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Finanstilsynet og andre som skal ivareta forbrukernes interesser, er på banen fra første dag, slik at vi slipper den type saker en har sett i retten i det siste, der forbrukerne føler seg lurt fordi de kjøper et produkt som de egentlig ikke forstår, men der de stoler på velmenende bankmenn?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:18:52]: Dette er opplagt et område der representanten Solvik-Olsen og undertegnede har en tilsvarende interesse – å sørge for at forbrukerinteressene får en reell beskyttelse. Dette må vi sørge for gjennom den rådgivning som skal gis, men i tillegg er det også en informasjonsplikt, og vi må sørge for at den informasjonsplikten blir reell – som jeg sa i innlegget mitt – og tydelig både når det gjelder risikoen og på hva dette egentlig er.

Jeg er opptatt av at Finanstilsynet skal ha gode muligheter til å følge opp at denne informasjonsplikten faktisk blir reell, for jeg er helt enig med representanten i at det er ikke så enkelt for en som kanskje har flere fripoliser, å ha den totale oversikten over hva det innebærer dersom en går til det skritt og sier at nå vil jeg ha et investeringsvalg. Jeg skal gjøre det jeg kan for å sørge for at denne informasjonsplikten som tilbyderne da vil ha, blir reell i forhold til forbrukernes interesser.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:20:17]: Jeg har lyst til å følge opp det representanten Solvik-Olsen tok opp. Jeg vet ikke om finansministeren hørte på radio i dag. Der uttalte representanter for LO seg meget kritisk til bransjen og hvilke muligheter LO så for at de – hva skal vi si – kunne veilede/ikke veilede forbrukerne. Det investeringsvalget som forbrukerne her kan foreta, kan bety både plusser og minuser, men det som er avgjørende for oss, er at forbrukerne vet hva de faktisk går inn på.

Når statsråden sier at han vil forsikre seg om at den informasjonsplikten etterleves, blir spørsmålet: På hvilken måte mener han at det bør skje? Skal Finanstilsynet inn i dette, eller er det andre mekanismer han tenker på?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:21:15]: Jeg tror det er flere som kan bidra i den sammenhengen. Det ene er at de som også i andre sammenhenger representerer lønnstakernes interesser, kanskje kan spille en rolle gjennom at de har medlemmer som står foran det valget, og at de kan bidra når det gjelder å gjøre et klokt og fornuftig valg – enten å la fripolisene være i selskapet eller å beslutte at man skal ha investeringsvalg.

Jeg ser også for meg at når vi sier at det skal være en informasjonsplikt, vil det være naturlig at vi forhører oss med Finanstilsynet om på hvilken måte man kan sørge for å følge det opp, slik at denne informasjonsplikten blir reell, slik jeg sa.

Ellers har jeg også lagt merke til at bl.a. LO har vært opptatt av iverksettelsestidspunktet, og jeg har nå i dag varslet at det ikke blir den 1. januar 2013, men et tidspunkt lenger ut i året, og jeg skal komme tilbake til tidspunktet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:22:40]: Poenget med dette innlegget er nettopp å få større oppmerksomhet om det som finansministeren nå snakket om, nemlig endring av foretakspensjonsloven om fripoliser, for det er utrolig komplisert. Samtidig er det utrolig viktig i en situasjon hvor forsikringsbransjen nå etter hvert erfarer og opplever at den finanskrisen vi er inne i, også vil påvirke dem i stor, stor grad. Hittil har det vært synlig for bankvesenet, men det har ikke på samme måte vært synlig for forsikringssektoren. Nå må forsikringssektoren forsøke å gå vekk fra sine forpliktelser.

Som det står i innstillingen:

«Forslagene om å åpne for investeringsvalg vil bidra til å redusere pensjonsinnretningenes kapitalkrav, men vil gi innehaverne av fripoliser som velger investeringsvalg istedenfor rentegarantiordning hele risikoen ved de investeringsvalgene som tas.»

Det er sjølsagt presist, men for det vanlige øye er det vanskelig å overskue konsekvensene av det som står der. I går satte Steinar Mediaas spørsmålstegn ved om forsikringsselskapene nå løper vekk fra sine forpliktelser rundt pensjonssparing. Sjølsagt er det det som skjer. Livsforsikringsselskapene har tatt vare på om lag 450 mrd. kr av pensjonistenes sparepenger, og de har i årevis lokket pensjonspenger til seg med løfte om en garantert avkastning på 3,5 pst. etter omkostninger – en meget, meget krevende forpliktelse. Nå forstår de at det er vanskelig å holde denne lovnaden, og som representanten Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet sa, har selskapene allerede begynt å ringe rundt med tilbud, for at man skal komme seg unna det, og at det liksom skal være til pensjonistenes fordel.

Det som er kjernen her, er det ordskiftet som nå kommer. Jeg forstår at statsråden vil sende det på høring, at han ønsker å få et bredt opplyst ordskifte omkring det, sånn at alle de menneskene som blir berørt, er klar over den internasjonale økonomiske situasjonen som fører til denne endringen, og at man sjøl kan ta et valg, om man sjøl er bedre til å få avkastning enn de profesjonelle eliteselskapene – som lover 3,5 pst.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden presentere saken i sin fulle bredde, slik at pensjonistene kan få tatt et skikkelig valg?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:26:00]: Det er viktig at politikken henger sammen. Til og med dagens regjering har hatt partimedlemmer som sier at alt henger sammen med alt. Derfor tar Fremskrittspartiet opp Husbanken. Når man gjør ting for å regulere bankmarkedet, spesielt de private bankene, blir det litt meningsløst hvis man samtidig har en del banker som står fullstendig på utsiden av regelverket. Det var derfor Fremskrittspartiet sammenlignet de norske bankene og de utenlandske bankene, som ikke får samme krav.

Men tilsvarende ser man altså at private banker som låner ut penger til boliger, har strenge krav og har fått innskjerpet mulighetene til å låne ut penger til folk, mens Husbanken – som Fremskrittspartiet også synes er en god bank, spesielt med hensyn til sosial boligpolitikk – er unntatt de samme reglene. Da nytter det ikke å snakke om at det nå er viktig å stramme inn og øke kravet om egenkapital for dem som låner penger, hvis Husbanken står på utsiden av alle disse reglene.

Man vet altså at da regjeringen økte kapitaltilgangen til Husbanken med 5 mrd. kr, stilte Fremskrittspartiet spørsmål om hva det betydde for presset i norsk økonomi. De fem milliardene ble jo tildelt på utsiden av handlingsregelen. Da sier regjeringen at nei, dette betyr ingenting, for dette vil bare overta lån som ville ha kommet fra andre kilder. Da er spørsmålet vårt: Hvorfor er det mer ansvarlig om folk låner penger fra Husbanken, enn om de låner like mye penger fra andre, private banker? Betjeningsevnen til låntakerne endres ikke som følge av dette. Den eneste forskjellen er at man har drevet statskapitalisme litt i skjul, at det er statlige banker som låner ut istedenfor private, men det blir ikke mer ansvarlig av den grunn.

Regjeringen skrev selv i svaret på ett av budsjettspørsmålene fra Fremskrittspartiet at 93 pst. av dem som låner penger fra Husbanken til startlån, har en gjeldsgrad på over 85 pst. Men hvis noen private banker prøver å låne ut én krone over 85 pst., kommer Finanstilsynet automatisk inn og skal kikke dem i kortene. Derfor, kjære representant Kleppa, synes Fremskrittspartiet at det er litt betenkelig når regjeringen har ett regelverk for Husbanken og et helt annet regelverk for alle de andre. Dette er ikke fordi vi er imot sosial boligpolitikk. Fremskrittspartiet ønsker å styrke Husbanken når det gjelder å bygge studentboliger, som er et av de beste og mest målrettede sosiale boligpolitiske momenter man har. Men det er ingen sammenheng i det regjeringen sier om å ha en ansvarlig banknæring, når de samtidig undergraver det hele ved å proppe opp Husbanken med penger som konkurrerer i akkurat det samme markedet. Den eneste forskjellen er at de private bankene er underlagt Finanstilsynets reguleringer, Husbanken er det ikke.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:29:00]: Vi nærmer oss kl. 11.30, så jeg skal være usedvanlig kort.

Som et svar til det representanten Lundteigen tar opp, og som jeg også for så vidt sa i innlegget mitt, er jeg opptatt av at både rådgivningen og informasjonsplikten blir reell. Det er viktig at vi legger til rette for at man får en god diskusjon rundt det regelverket som vil gjelde her. Samtidig vil jeg også understreke at en viktig grunn til at det nå er krevende å oppfylle denne garanterte avkastningen, har sammenheng med den internasjonale krisen, som representanten Lundteigen var inne på, og ikke minst det forhold at rentenivået både internasjonalt og i Norge er lavt for tiden. Så den krevende øvelsen her blir å finne den gode balansen mellom hensynet til forsikringsselskapenes soliditet og den tryggheten som pensjonister og alle kommende pensjonister – for å bruke det uttrykket – og andre har for sine fripoliser og sparepenger. Det er en vanskelig balansegang, men jeg skal i hvert fall gjøre mitt til at det blir en opplyst og god debatt.

Så får vi komme tilbake til de andre diskusjonene om Husbanken m.m. ved en senere anledning, når tiden tillater det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:30:34]: Jeg takker for finansministerens svar, og, som han sa, er det utrolig krevende for forsikringsselskapene å makte sine forpliktelser i den økonomiske situasjonen vi er i. For meg framstår det som ganske krevende hvordan en privat skal kunne greie å få en større avkastning enn det en har fått av forpliktelser fra sitt selskap.

Det vi står overfor, er en situasjon hvor en sjølsagt er nødt til å få en annen adferd fra selskapenes side, men også at en må få andre regulatoriske innretninger, slik at en tar lærdom av den situasjonen vi er i, og legger seg på en mye større trygghets- og forsiktighetslinje, og ikke minst må vi ha mye større fokus på realøkonomien, i motsetning til finansøkonomien, i tida framover.

Mitt andre poeng gjelder Fremskrittspartiets og Høyres standpunkt i synet på avgift til Bankenes sikringsfond. I dag, i desember 2012, står altså Fremskrittspartiet og Høyre på den gamle linjen, nemlig at en ikke skal trenge å betale årlig avgift utover minstekravet, så lenge fondet er større enn sitt minstekrav. Det er ganske sterkt å erfare – etter erfaringene med de islandske bankene og situasjonen vi er i – at Fremskrittspartiet og Høyre velger å ha mest fokus på lave avgifter – det er viktigere enn stor trygghet. Det at Norge til de grader kunne være en trygghetshavn og spille på sitt konkurransefortrinn med trygghet, ser ikke ut til å være Fremskrittspartiets og Høyres hovedanliggende i denne saken. En ser ikke ut til å ha tatt noen erkjennelse inn over seg når det gjelder erfaringene så langt. Fortsatt er det lave avgifter og konkurranseevne i forhold til utlandet som er det viktigste – ikke tryggheten i situasjonen. Jeg synes det er ganske politisk avklarende at Fremskrittspartiet og Høyre fortsatt velger den linjen, uten at en altså ser ut til å ha lært noe når det gjelder situasjonen vi står oppi.

Presidenten: Stortinget avbryter nå sine forhandlinger. Representantene har valgt å forlenge debatten, og presidenten vil da minne om at møtet settes igjen kl. 15.30.

Møtet avbrutt kl. 11.33.

----------------------------

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.30.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak nr. 3 på dagsorden nr. 29.

Arve Kambe (H) [15:29:56]: Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Lundteigen, som tydeligvis var inspirert av utdelingen av Nobels fredspris til EU i dag. Han svingte seg til de store høyder og koblet Høyre og Fremskrittspartiets holdninger om at vi var mot avgiften til Banksikringsfondet, til at vi ville ha en risiko når det gjaldt innskuddsgarantien. Det er med respekt å melde så langt fra saken som det går an å komme. Høyre har vært en av pådriverne og presset regjeringen, Høyre har via våre internasjonale kontakter i EPP bidratt til at den norske innskuddsgarantien – som faktisk er den beste i Europa – fortsatt skal gjelde, til tross for at krefter i EU ønsker å svekke den i favør av egne banker.

Det vi har sagt, er at vi er imot den ekstra avgiften til banksikringsfondet som kommer fordi fondet allerede er fullt kapitalisert. Det betyr at uavhengig av hvor mye penger det er der, skal det betales penger inn i en fase der de samme politiske myndigheter – enten det gjelder regjering eller storting – kommer med andre krav om å styrke egenkapital for banker og finansinstitusjoner. Det er to baktepper her: Dette gjøres nå ikke i EU, og det gjøres ikke i Norden. Det er et poeng for Høyre å understreke at når vi stemmer mot det, er det ikke fordi vi er imot det i utgangspunktet, men vi vil likebehandle bankene. Dette blir en konkurranseulempe for norske banker. Banklovkommisjonen jobber med en egen banksikringslov. I lys av det og alt det andre vi har sagt i merknadene i saken og annet, mener vi at denne avgiften ikke er egnet til å følge opp målet. Den er unødvendig nå – den er for rask nå – og det finnes andre måter å gjøre dette på. Jeg tror altså at regjeringen hadde vært tjent med å ha litt mer is i magen og vente til en ser hva de andre nabolandene og EU gjør, og ikke minst å sikre at Banklovkommisjonen kommer med en egen banksikringslov.

Det var det. Ellers er jeg veldig glad for å se at Lundteigen er kommet tilbake. Vi savnet ham i Oslo rådhus. Der hadde han sikkert fått med seg nyttig kunnskap.

Gunnar Gundersen (H) [15:32:31]: Det var representanten Lundteigens innlegg som gjorde at jeg også vil holde et innlegg. Jeg skulle egentlig hatt en rolig formiddag for å ære fredsprisen, men så klarte Lundteigen å trå til i siste innlegg før vi avbrøt møtet.

Det blåser en reguleringsvind over Europa – selvfølgelig gjør det det. Vi har en finanskrise, men hvor Lundteigen har det fra at Norge sitter vanskeligst til i den, er et veldig godt spørsmål. Vi lærte leksen i 1992 og har et veldig godt reguleringsregime for bankene. Vi har også banksikringsfondet, som fungerer veldig godt. Så det er som representanten Kambe sier: Hvorfor skal vi da påføre bankene ytterligere belastning i en verden der vi egentlig har klart oss ganske bra? Jeg er enig med finansministeren – nå er han ikke her – i at det er et konkurransefortrinn å ha solide banker. Men det er en balansegang mellom det og det å sørge for at det er kredittilgang til bl.a. næringsliv.

Denne regjeringen har en utfordring også der, for vi ser at gjelden til norske husholdninger er større enn den noen gang har vært. Den er mye høyere enn i jappetiden, som er legendarisk. For små og mellomstore bedrifter er det ganske knepent der ute. Det er uhyre vanskelig å finansiere nye prosjekter, og bankene er faktisk navet i hele det systemet. Reguleringen av bankene dreier seg om hvor mange ganger penger skal sirkulere i samfunnet. Selvfølgelig ønsker vi at det skal gjøres med en solid egenkapital og trygge reguleringer bak seg. Men det er ikke bare å pøse på med nye reguleringer, for det går ut over noe. Akkurat nå er det mye som tyder på at det går ganske kraftig ut over små og mellomstore bedrifter og deres evne til å finansiere prosjekter rundt omkring i hele landet. Det vil jeg tro også burde bekymre en senterpartist som representanten Lundteigen – bare for å få inn en viss nyanse.

Jeg reserverer meg kraftig mot hans ordbruk om at Høyre liksom vil slippe alt løs. Det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om å finne den riktige balansegangen, der norske finansinstitusjoner klarer seg godt i konkurransen med utlandet, og der vi ikke påfører dem helt unødvendige belastninger. De skal ha den type reguleringer som gjør at vi har et sikkert og trygt finanssystem.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:35:13]: Jeg er veldig glad for at innskuddsgarantiordninga har unison oppslutning her. Det er riktig at Høyre også har vært med på det. Regjeringa har vært hovedaktøren der, så alt det er bra.

Den innskuddsgarantiordninga vi har, er bedre enn andre lands, og det er noe å være stolt av. Når en har noe som er bedre enn andre land, koster det penger, og det koster det vi snakker om her, nemlig den avgiften som en betaler for å finansiere fondet. Det er det som er poenget mitt: Når en har noe som er bedre, må en være positiv til å finansiere det fullt ut. Det er regjeringa og Senterpartiets standpunkt. Det er ikke snakk om at Høyre går inn for å slippe ting løs. Poenget er – for å si det kort og enkelt – at Høyre ikke vil ta kostnaden ved å ha en bedre ordning. Det er kjernen i saken. Det er altså ikke snakk om noen spesiell «reguleringsvind», men det er et spørsmål om å koble rettigheter og plikter.

Presidenten: Arve Kambe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arve Kambe (H) [15:36:33]: Jeg tror kanskje representanten Lundteigen misforstår noe. Økningen i avgiften for Bankenes sikringsfond kommer ikke av at man skal opprettholde nivået på innskuddsgarantien. Den kommer i påvente av noe som kanskje skal skje en gang i framtiden. Dagens innskuddsgarantisatser har ingen relevans for meg – eller andre – som privatperson, for bedrifter eller hva det måtte være. Det har rett og slett med det å gjøre at fondet allerede er fullkapitalisert. Det har oppnådd det kravet Finanstilsynet og andre myndigheter har stilt til fondet. Dermed mener vi at i påvente av Banklovkommisjonen, i påvente av banksikringsloven, i påvente av EU og i påvente av felles nordisk samarbeid går det an å vente, for dette har ingenting å gjøre med garantien sånn som den er i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.