Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:57:31]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag om krav til russiske myndigheter vedrørende rensing av Norilsk Nickel i Russland.

Som saksordfører er jeg glad for at vi i denne saken har en felles oppfatning av situasjonen, uansett om vi er i posisjon eller i opposisjon her på Stortinget. Dette går fram av innstillingen.

Jeg ser at det ligger et forslag fra Fremskrittspartiet på bordet i dag om å fremme konkrete krav til russiske myndigheter om rensing. Jeg trodde faktisk at man var klar over at dette er godt ivaretatt av regjeringen – fortløpende.

Jeg er glad for at så mange har et fokus på dette problemet, og at alle er opptatt av hva som kan gjøres for at denne forurensningen kan minskes og stoppes. Det er viktig for regjeringen å ha folk i ryggen når de skal fronte saken overfor russiske myndigheter, og at det skjer på en måte som samtidig ivaretar et godt naboskap mellom våre to land.

Komiteen har nylig vært på reise i dette området i Russland, og det har gitt oss god kunnskap om denne vanskelige saken og om hvor saken står nå. Her har også fylkesmannen i Finnmark og vår generalkonsul i Murmansk tilført komiteen viktig kunnskap om saken.

Grenseoverskridende forurensning er vanskelig, og når det gjelder forurensning fra nikkelproduksjonen, er dette en særlig vanskelig sak, også for naboforholdet mellom våre to land.

Som det påpekes fra forslagsstillerne, er forurensningen fortsatt uakseptabelt høy. Store områder er forurenset av tungmetall og er således et meget stort miljøproblem.

Regjeringen uttrykker skuffelse over at det på russisk side så langt er vist liten vilje til reell handling i en sak som betyr så mye for alle dem som er bosatt i disse grenseområdene.

Likevel blir det opplyst at det har skjedd noen forbedringer ved at utslippene av svoveldioksid har blitt redusert mye siden de var på topp i 1980-årene. Her har det skjedd en del tiltak for å redusere utslippene, og samtidig har de gått over til mer svovelfattig malm.

Det er grunn til å være tilfreds med at regjeringen på en tydelig og klar måte systematisk har tatt saken opp med de russiske myndighetene.

Saken har også vært reist av vår statsminister overfor den russiske presidenten i 2010, hvor det framkom en felleserklæring som bl.a. konkluderte med at denne forurensningen må ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdet. Dette er en erklæring det arbeides videre med gjennom en dialog mellom norske og russiske myndigheter.

I denne saken vil jeg poengtere at det kun er dialog som vil føre fram. Derfor er det viktig at dialogen fortsetter og at det fortsatt holdes stort trykk på saken fra norske myndigheter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:01:25]: Aller først vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, hvor vi ber regjeringen fremme konkrete krav overfor russiske myndigheter om rensing av utslippene fra Norilsk Nickel i Nikel og Zapoljarny. Jeg ber også om separat avstemning over Fremskrittspartiets forslag.

Jeg viser til svarbrev fra Miljødepartementet og statsråden til komiteen i denne sak, hvor det blir understreket at den grenseoverskridende forurensningen fra nikkelproduksjonen på russisk side av grensen er en svært vanskelig sak i miljøsamarbeidet med Russland og en belastning i det gode naboforholdet. Statsråden understreker at dette er en sak der alle norske regjeringer har fulgt en klar og konsistent linje basert på bred politisk enighet. Videre sier statsråden at for regjeringen er det høyt prioritert å finne løsninger som tar vare på hensynet til helse og miljø i grenseområdet.

Vårt naboforhold til Russland er bra. Det er basert på et folk-til-folk-samarbeid, men Norge har fullt ut vært klar over forurensningen fra russisk side siden 1974 og fram til i dag. Hvis det er slik som statsråden hevder, at både dagens regjering og tidligere regjeringer har hatt denne sak høyt prioritert, undres jeg over prioriteringen i Miljødepartementet. 38 år er gått, og intet er skjedd. Det sier mye om prioriteringen.

Fremdeles er utslippene av svoveldioksid og tungmetaller altfor høyt, fremdeles ligger utslippene på 100 000 tonn årlig. Oppfatter jeg statsråden riktig i sitt svar, skal Norge forstå problemstillingen med at Petsjenganikel er den største skattyteren i Murmansk fylke. Fremskrittspartiet er langt mer opptatt av at Sør-Varanger kommune ikke blir brukt som søppeldynge – kommunen står i fare for å bli påført uopprettelige forurensningsskader. Skal vi forstå problemstillingen ved at Petsjenganikel er den største skattebetaleren? Skal jeg ta statsråden på alvor?

De to største eierne av Petsjenganikel, eller Norilsk Nickel, er Potanin og Deripaska. Deripaska er verdens 57. rikeste og god for 61 mrd. kr, mens Potanin følger fire plasser bak med en estimert formue på 59 mrd. kr. Eierne er styrtrike oligarker som kun vil rense hvis beskjeden om rensing kommer fra russiske myndigheter.

Statsråden hevder videre i sitt brev:

«Vi har sjølvsagt ikkje nokon moglegheit for å sette makt bak kravet til reinsing».

Nå vet ikke jeg hvor statsråden vil med uttrykket sitt om å sette makt bak, men det er liten tvil om at Norge har hatt utallige muligheter til å kreve innrømmelser fra russisk side hva gjelder å rense utslippene. Det er her skoen trykker. Vi må som nasjonalstat fremme krav i saker som vedrører oss i så stor grad som utslippene av svoveldioksid og tungmetaller de facto gjør.

For å nevne noen eksempler, og da holder jeg humanitære saker utenom: Norge rydder opp i atombaserte fyrlykter både på Kolahalvøya, i Kvitsjøen og nå også i Østersjøen. Norge bygde og finansierte grensestasjonen mot Russland og finansierte veiene fra grensen til Nikel. Norge finansierte og bygde ut mobildekningen, finansierer, bruker og har brukt flere milliarder kr på opprensing av atomavfall i Andrejevbukta – helt uten at vi som nasjon har fremmet krav om innrømmelser til rensing av utslippene fra Nikel og Zapoljarny. Vi har over tid brukt flere milliarder kroner på opprydninger og utbygginger i Russland uten gjenytelser og innrømmelser fra russiske myndigheter.

Statsråden avslutter i sitt brev med å vise til tålmodighet:

«(…) så kjenner eg meg trygg på at tida tross alt arbeider for oss i denne saka.»

Tiden har allerede i 60 år arbeidet mot Norge og Sør-Varanger – og er blitt en særdeles dårlig alliert.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siri A. Meling (H) [14:06:29]: Forurensning til luft har ingen landegrenser, og i Finnmark opplever vi dessverre betydelig forurensning og sur nedbør fra Russland. De alvorlige miljøforurensningene i form av svovelutslipp fra den russiske industrien i Nikel, som ligger bare få kilometer fra den norske grensen, har vært på den politiske dagsordenen i Norge i lang tid.

På generelt grunnlag må sies at utslippene av svoveldioksid og andre miljøskadelige stoffer har gått ned som følge av en rask teknologisk utvikling og nedleggelse av gammel, forurensende industri i Sentral- og Øst-Europa, men dessverre er forurensningen fra Nikel fremdeles et problem.

Energi- og miljøkomiteen besøkte Nikel under en komitéreise høsten 2012, og vi kunne ved selvsyn se at anlegget trenger kraftige utbedringer for å unngå denne type skadelige utslipp. Samtidig er bedriften en hjørnesteinsbedrift i regionen og en viktig arbeidsplass og inntektskilde for lokalsamfunnet.

Denne saken kan ikke løses på annet vis enn gjennom dialog med russiske myndigheter og et håp om at disse etter hvert setter en stopper for den dispensasjonen Norilsk Nickel har med hensyn til utslipp.

Høyre er tilfreds med de tydelige signalene som kommer fra regjeringen og miljøvernministeren med hensyn til å holde fokus på denne saken også i tiden fremover.

Det er først og fremst et russisk ansvar å redusere utslippene på Kolahalvøya. Det er derfor viktig med en kontinuerlig, aktiv politikk overfor Russland for at de skal iverksette tiltak som kan redusere svovelutslippene fra Nikel. Erfaringene så langt har dessverre ikke vært positive, men vi må allikevel fortsette arbeidet med å få russerne til å følge opp sine plikter.

Lars Egeland (SV) [14:08:39]: Flere har sagt at energi- og miljøkomiteen var på besøk i Zapoljarny, få kilometer fra den norske grensen, hvor vi så på Norilsk Nickels Kola-anlegg. Det var skremmende å se den døde naturen rundt byen. Fra Zapoljarny og Nikel slippes det ut enorme mengder svoveldioksid og tungmetaller. Det er, som det har vært nevnt, et problem som ble fokusert på allerede i 1974, da Norsk institutt for luftforskning, NILU, oppdaget sviskader på skogen i Finnmark. Da hadde russerne produsert nikkel i over 35 år i dette området, men forskjellen var at de nå begynte å bruke mer svovelholdig malm fra Norilsk i Sibir.

Dette ga starten til aksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet» på 1980-tallet, som resulterte i at Norge bevilget 300 mill. kr til renseanlegg med et håp om å redusere utslippene med 90 pst. Nå, over 20 år senere, er ikke noen av de rensesystemene på plass. Norilsk Nickel-konsernet er – som det har vært nevnt – et selskap som går med enormt overskudd. Konsernet ville ikke hatt problemer med å betale for anlegg for å redusere disse utslippene – hvis de ville.

Vi kan konstatere at løpet med å friste med penger til et renseanlegg ikke har ført fram. Det sporet er stengt. I stedet hevder russerne nå at utslippene av tungmetall ligger innenfor de russiske grenseverdiene. Når det gjelder utslippene av svoveldioksid – som var på sitt høyeste med 150 000 tonn, fem ganger norske utslipp – har bedriften fått en midlertidig forhøyet utslippsgrense. Problemet er – og her har vi en viss relevans til forrige sak om innsigelser – at det er regionale myndigheter i Russland som kan gi dispensasjon for slike forhøyede utslippsgrenser. Lokale myndigheter er nok mer avhengig av arbeidsplassene i Nikel og Zapoljarny enn Norilsk Nickel-konsernet er. Nå snakker de om å redusere til 70 000 tonn utslipp. Det er viktig å understreke at det også er for mye.

Utslippene forurenser grunnvann, elver og innsjøer, og de fraktes med luft. På norsk side opplever vi at Mattilsynet gir kostholdsråd når det gjelder å spise reinkjøtt. Av en eller annen grunn gir de ikke kostholdsråd om plukking av sopp og bær, fordi det gjør vi sjøl, men de inneholder også tungmetaller.

I de russiske områdene er andelen luftveissykdommer langt høyere enn ellers, og forventet levetid er også lavere. Det er også – ifølge offisielle russiske tall – funnet mer sykdom hos barn, flere spontanaborter og premature fødsler. Da vi møtte dumaen i Murmansk, snakket lederen av miljøkomiteen om disse miljøproblemene som rammer befolkningen. Hun var sjøl lege og bodde i Montsjegorsk, der Norilsk Nickel også har et anlegg, men der de faktisk har klart å redusere utslippene.

Norske myndigheter hadde senest i sommer møte med russiske myndigheter. Problemet er blitt tatt opp på mange nivåer. Det er viktig at det presset holdes ved like. At vi ikke har nådd fram med sporet om penger til renseanlegg, betyr ikke at vi starter helt på scratch. Vi står nå i en situasjon hvor Russland håper å bli med i OECD. Det vil måtte bety at Russland aksepterer de grunnleggende prinsippene og retningslinjene som gjelder på miljøområdet. Russland er i ferd med å revidere sin egen miljølovgivning.

Det hadde ikke vært i norsk interesse å si at vi ikke vil bidra til å rydde opp i Andrejevabukta hvis de ikke samtidig vil motta pengene våre for å rydde opp i svovelutslippene. Da hadde vi sittet med to problemer i stedet for ett. Jeg kan ikke se at denne saken er tjent med at Fremskrittspartiets forslag blir vedtatt, men jeg forutsetter jo at presset nå holdes oppe fra norske myndigheter, som jeg vet de jobber mye med.

Erling Sande (Sp) [14:13:16]: (leiar av komiteen): Eg er glad for at forslagsstillarane tek opp dette temaet, fordi utfordringa er så stor, og fordi dei forureina utsleppa ganske enkelt er uakseptable. Det er viktig å ha med det fleire har vore inne på: Alle norske regjeringar – både den sitjande og tidlegare regjeringar – har vore klare i sitt standpunkt i saka. Den politiske semja i denne sal er, som eg oppfattar ho, svært brei kring den norske posisjonen. Det har blitt løfta overfor russiske myndigheiter ei rekkje gonger og var òg tema då komiteen besøkte Murmansk Oblast i haust. Fleire av komitémedlemmane skal òg ha ros for at dei på ein ryddig og god måte tok opp dette temaet overfor dei regionale styresmaktene i regionen.

Vegen fram til ei løysing ser lang og krunglete ut, men det er nokre små lyspunkt. Felleserklæringa viser at òg russiske styresmakter iallfall erkjenner at dette må gjerast noko med, og at ein skal hente inn objektiv informasjon om utsleppsnivået og styrkje kontroll- og miljøovervakinga i grenseområdet. Det er jo ein start, men det er på langt nær godt nok. Vi er nøydde til å få ei tydelegare forståing frå russiske styresmakter si side om at utsleppa, når det gjeld både svovel og tungmetall, må ned. Det betyr at bedrifta Petsjenganikel ikkje kan bli gjeve dei mellombels dispensasjonane frå miljølovverket som no blir gjevne, som gjev dei rom til å forureine langt meir enn det det ordinære utsleppsløyvet tillét. Det er altså russiske myndigheiter som må stille krav til bedrifter om å få ned utsleppa.

For Senterpartiet har dette vore ei særleg viktig sak. Senterpartiet sin ordførar i Sør-Varanger, Cecilie Hansen, brukte den fyrste dagen sin som ordførar i Nikel for både å lære enno meir om tilhøva og ta opp saka i denne nabobyen, for folk er redde for konsekvensane av både svovelutslepp og tungmetall, kva ein er utsett for og kva konsekvensar det kan gje. Det må vi ta på stort, stort alvor.

Forholdet mellom Noreg og Russland er generelt godt, iallfall samanlikna med kva ein kanskje har hatt opp igjennom tidene. Det gjev eit godt utgangspunkt for ein dialog kring desse spørsmåla. Det bør iallfall gjere at ein blir møtt med forståing for dei innspela ein kjem med overfor russiske myndigheiter i saka.

Det er heilt riktig som representanten Lars Egeland tok opp, at det å seie at ein som svar på den uavklarte situasjonen i Nikel ikkje skal bidra til atomopprydding, ville gje oss to problem i staden for eitt. Når vi som nasjon er inne så tydeleg og bidreg til opprydding av atomavfall, gjer vi det òg fordi det er viktig for norske innbyggjarar – ikkje minst innbyggjarane i den nordlege landsdelen – at dei kan føle større tryggheit med tanke på miljøutfordringane den regionen har.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:17:03]: Først har jeg lyst til å gi honnør til forslagsstillerne for å ta opp en svært viktig sak til debatt her i Stortinget. Som det blir påpekt i forslaget, har denne saken en lang forhistorie. Forurensing fra nikkelverkene på Kolahalvøya ble kjent i Norge på 1970-tallet, lenge før – iallfall en god stund før – jeg ble født, og dialogen med russerne har vart like lenge. Som flere har vært inne på, har en til og med tilbudt økonomisk bistand for å iverksette rensetiltak. Likevel blir lite eller ingenting gjort. Som flere har vært inne på, er det nesten vanskelig å forstå – når en ser de enorme konsekvensene det har for naturen i områdene rundt – at ikke russerne er villige til å gjøre mer selv.

Utslippene fra Norilsk Nickel forurenser grunnvann, elver og innsjøer, i tillegg til at utslippene fraktes med luft. Som det går fram av forslaget, er andelen luftveissykdommer i de russiske områdene langt høyere enn ellers, og forventet levetid er lavere. Det er også – ifølge russiske offisielle tall – funnet mer sykdom hos barn, flere spontanaborter og premature fødsler. I Norge gir Klif egne kostholdsråd for inntak av reinsdyrkjøtt i det norske grenseområdet på grunn av tungmetallene.

Jeg har også lyst til å gi miljøvernministeren honnør for den svært grundige redegjørelsen i svarbrevet til komiteen. Jeg er enig med statsråden i at det ikke finnes noe alternativ til å fortsette dialogen i denne saken. Felleserklæringen fra møtet med president Medvedev i Norge i april 2010 er et godt utgangspunkt for å komme videre i arbeidet. Her blir det slått fast at utslippene fra nikkelproduksjonen ved grensen gir grunn til bekymring og må ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdet. Fra russisk side vil en medvirke til å sette i verk nødvendige tiltak for å redusere utslippene – det er bra.

Samtidig er det lite oppløftende å se at russiske myndigheter viser så liten vilje til å sette press på eierne av nikkelverket for å iverksette rensetiltak. Stadig fornyede dispensasjoner for utslippstillatelse og manglende evne til å stille krav til eierne om raskere utslippsreduksjoner gir grunn til bekymring. Selvsagt skulle en også ønske at russerne hadde lagt mer vekt på det grenseoverskridende aspektet, det at utslippene også skaper problemer i Norge. Jeg er derfor enig med statsråden i at vi nok bør ha nøkterne forventninger til mulighetene for å oppnå raske reduksjoner i utslippene fra Petsjenganikel.

Jeg mener imidlertid at regjeringen bør fortsette å ta opp saken med russiske myndigheter gjennom politiske kanaler med fornyet styrke. Felleserklæringen fra 2010 bør brukes til å minne Russland på at det må gjøres noe med utslippene raskt. I tillegg får vi håpe, som statsråden også understreket, at vi får drahjelp ved at Russland blir med i OECD, og ved at Russland slutter seg til internasjonale avtaler og konvensjoner. Målet må være å finne en løsning på nikkelsaken som tjener helse og miljø i grenseområdet, som fremmer godt naboskap, og som bidrar til å skape et best mulig samarbeid i nord. Jeg støtter komiteens innstilling om at forslaget vedlegges protokollen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:20:45]: Problemet med dei grenseoverskridande forureiningane frå nikkelproduksjonen på russisk side av grensa er og har vore ei særs vanskeleg sak. For regjeringa er det ei høgt prioritert sak å finne ei løysing som tek vare på omsynet til helse og miljø i grenseområdet.

Representantforslaget gjeld same problemstilling som interpellasjonen frå representanten Jan-Henrik Fredriksen som eg svarte på i Stortinget 17. april i år. Eg vil i innlegget mitt derfor nøye meg med å gje ei oppdatering av status i saka og ei vurdering av kva vi bør gjere vidare. Sidan president Medvedevs besøk i Noreg i 2010 har vi jobba iherdig med å følgje opp felleserklæringa frå det møtet, der ein på høgste hald i Russland har erkjent at utsleppa frå nikkelproduksjonen i grenseområda er eit problem, og at russiske styresmakter skal medverke til å setje i verk nødvendige tiltak for å redusere utsleppa til eit nivå som ikkje skader helse og miljø.

Som eit ledd i denne oppfølginga vart det i juli i år halde eit møte mellom norske og russiske styresmakter og ekspertar. Også bedrifta var godt representert. Det vart her heilt klart at sjølv om begge sider meiner at dei står overfor eit miljøproblem som det må gjerast noko med, er det ulike oppfatningar av kor alvorleg problemet er. På russisk side er ein mest oppteken av utslepp av svoveldioksid, medan på norsk side meiner fagfolka våre at tungmetall er det største problemet, noko som får mindre merksemd i Russland. Det var einigheit om at miljøovervakinga i grenseområdet bør styrkjast, og at ein må betre informasjonen til lokalbefolkninga om den faktiske miljøsituasjonen. Det arbeider vi no med å følgje opp.

Russiske styresmakter seier til oss at ein ikkje kan krevje raskare reduksjonar enn det bedrifta toler. Det er for meg eit tankekors, all den tid selskapet har hatt store overskot dei seinare åra. Frå bedrifta si side er det vorte opplyst at dei har som mål å tilfredsstille krava i det ordinære utsleppsløyvet i løpet av 2015, noko dei ikkje gjer i dag. Det vil truleg resultere i utslepp på omkring 70 000 tonn svoveldioksid per år. På bakgrunn av det trur eg vi bør ha eit nøkternt forhold til moglegheitene for å oppnå raske reduksjonar i utslepp.

Det er likevel enkelte moment som tyder på at det kan vere grunnlag for ein forsiktig optimisme i denne saka:

Det eine er moderniseringa av russisk økonomi, som tvingar seg fram fordi det er eit skrikande behov for utskifting av ineffektivt og utdatert produksjonsutstyr. Det gjeld i høgste grad òg anlegget i Nikel.

Det andre er den revisjonen av russisk miljøvernlovgjeving som er i gang, og som vil kunne gje Russland eit miljølovverk av internasjonal standard.

Det tredje er at Russland ønskjer å verte medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD. Eit medlemskap her vil bety at Russland må akseptere dei grunnleggjande prinsippa som gjeld på miljøområdet for OECD.

Det fjerde er arbeidet for å få Russland til å slutte seg til relevante internasjonale konvensjonar og avtalar på miljøområdet. Tilslutning til slike avtalar vil gje Russland dei same forpliktingane som vestlege land, noko som vil stille større krav til handling, også i denne saka.

Eg meiner at den einaste farbare vegen framover i denne saka er ein aktiv dialog med russiske styresmakter og konsernet i tillegg til styrkt miljøovervaking. Vi har sjølvsagt ingen moglegheit til å setje makt bak krava om reduserte utslepp, og eg trur ikkje vi er tente med å setje denne saka opp mot anna samarbeid mellom Noreg og Russland.

Noreg vil halde fram med å ta opp bekymringa over utsleppa frå Petsjenganikel på ein tydeleg måte overfor russiske styresmakter. Det vil m.a. skje i den norsk-russiske kommisjonen for økonomisk samarbeid, som skal ha sitt neste møte i februar 2013. Eg har òg skrive eit brev til Russlands minister for naturressursar og miljø, Sergej Donskoj, og bedt om eit møte med han. Vi ønskjer ein best mogleg dialog med russiske styresmakter og deler gjerne erfaringane våre for å finne gode løysingar. Eg vil likevel understreke at det er Norilsk Nickel-konsernet og russiske styresmakter som har ansvaret for at utsleppa kjem ned på eit nivå som ikkje skader helse og miljø i grenseområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:24:56]: I svarbrevet til komiteen opplyser statsråden at den russiske bedriften Norilsk Nickel har som målsetting å redusere utslippene i løpet av 2015 til ca. 70 000 tonn svoveldioksid. Samtidig vet statsråden, og også jeg, at Norilsk Nickel har planer om å overføre produksjonen av malm fra Voronezh Oblast – eller Sentral-Russland – til Nikel i nord. Denne malmen inneholder ca. 25 pst. mer svovel enn den lokale malmen. Er det forholdet tatt i betraktning når man opplyser om at man har et håp om å redusere til 70 000 tonn utslipp i 2015?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:26:00]: Til det må eg svare at eg faktisk ikkje eksakt kjenner til kva som er teke med i berekninga i det anslaget som er gjort mot 2015. Det byggjer jo på vurderingar frå bedrifta sjølv, og eg må seie at eg her og no ikkje kjenner det godt nok. Men det vil eg gjerne kome tilbake til representanten Fredriksen og svare på i ei anna form når eg får sjekka fakta, slik at han kan få opplyst om det i ettertid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:26:56]: Komiteen var, som fleire har nemnt, på reise i området og fekk sjå dei omfattande skadane som desse utsleppa representerer. Det var forferdeleg å sjå den nedsvidde naturen som vi opplevde å sjå i området rundt der. Desse utsleppa kjenner jo ingen grenser, så dei kjem også over på norsk side og påverkar miljøet der.

Om det var svak eller dårleg økonomi i bedrifta som var bakgrunnen for manglande vilje eller evne til opprydding, kunne eg kanskje i større grad ha forstått realitetane i saka, men det som er saka, er at selskapet går med milliardoverskot – store overskot årleg – og det manglar berre vilje. Eg må seie at eg syntest det var ei underleg forestilling da vi møtte lokalpolitikarar der oppe og prøvde å ta opp denne problemstillinga på politisk nivå i Murmansk, for det blir gitt dispensasjon etter dispensasjon, og problemet får lov til å eskalere.

Framstegspartiet sitt ønske er at ein held fram med å trykkje på i denne saka for å få ei meir miljøvennleg løysing på denne svært forureinande aktiviteten, og at dette arbeidet blir prioritert framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.