Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Trond Helleland (H) [16:54:32]: (ordfører for saken): Europarådets antikorrupsjonskomité, GRECO, har vurdert den norske partifinansieringen og kommet med en rekke forslag til endringer. Dette har nå regjeringen fulgt opp og foreslått endringer på basis av rekommandasjonene. Men regjeringen har også foreslått andre endringer som ikke følger av GRECOs anbefalinger.

Komiteen er samlet om mange av endringene, mens det på andre områder er uenighet. En samlet opposisjon står sammen om en rekke forslag, og i tillegg har de ulike opposisjonspartiene egne forslag utover dette. Jeg regner med at regjeringspartiene og opposisjonen redegjør for egne forslag.

En samlet komité er imidlertid opptatt av at regelverket for partienes finansiering bør bidra til gode demokratiske prosesser og til åpenhet. Samtidig er det viktig at lovverket for frivillig arbeid i demokratiets tjeneste ikke blir mer byråkratisk enn nødvendig. Komiteen viser til at skjemavelde og rapporteringsplikt for frivillig arbeid i små partiforeninger er med på å skremme mange bort fra tillitsverv, og at dette igjen kan gi dårligere rekruttering til lokalt politisk arbeid.

Komiteen minner om at grunnlaget for dagens partilov ble lagt av Partifinansieringsutvalget, NOU 2004: 25. Utvalget maktet på de fleste vesentlige punkter å legge fram en samlet innstilling.

Proposisjonen fokuserer på partiloven og på de politiske partienes finansiering, anvendelse av penger og spesifikk bruk av penger i valgkampen. Komiteen konstaterer at GRECO har et særskilt fokus på velgernes krav på åpenhet omkring partienes valgkampbudsjetter, men vil samtidig påpeke at like store budsjetter anvendes av store organisasjoner i og utenfor arbeidslivet for å påvirke velgernes stemmegivning. Komiteen vil vise til at det er et internasjonalt fenomen at store midler kanaliseres utenom partiene i valgkampen, og at det er behov for mer åpenhet om dette også i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen sette ned et utvalg som kan utrede om hensyn til åpenhet er tilstrekkelig ivaretatt i lovgivning knyttet til kampanjer og pengebruk fra andre kilder enn de politiske partiene.

Komiteen merker seg at departementet i proposisjonen foreslår at partiorganisasjonene også skal levere regnskap over utgifter. Komiteen konstaterer at GRECO trekker motsatt slutning av Partifinansieringsutvalget, som mente at begrunnelsen for å innføre slik rapportering var svakere enn argumentene for å la det være. Komiteen viser til at GRECOs hovedbegrunnelse, som departementet framfører, er at velgerne skal ha innsyn i hvordan partiene anvender skattepengene.

Komiteen slutter seg til forslaget om at det innføres en plikt til å levere utgiftsregnskap, men vil understreke at dette ikke må bryte med partienes autonomi til å anvende partistøtten fritt, uten at staten skal føre kontroll med eller stille betingelser om bruk av støtten. Opposisjonen er på generell basis skeptisk til at det offentlige skal føre mer kontroll enn nødvendig med hva demokratiske politiske partier bruker sine midler på. Tilsynet kan ses på som et potensielt demokratisk problem.

Regjeringen foreslår, i strid med Partifinansieringsutvalget, særlig innberetning av valgkampbidrag over 10 000 kr. I stedet for spesifikke regler for valgkamper vil det etter opposisjonens mening være bedre å ha en kontinuerlig offentliggjøring av innberetningspliktige bidrag, minst hver fjerde uke. Partiene bør ha plikt til kontinuerlig flagging av bidrag over terskelgrensene, i alle fall på sentralt plan. Bidrag mottatt fredag før valgdagen vil grunnet forsinkelser i bankenes systemer ikke kunne offentliggjøres før valgdagen.

Opposisjonen viser også til at flere partier allerede offentliggjør bidrag på sine nettsider, ut fra en slik selvpålagt frist, og mener at det vil imøtekomme GRECOs rekommandasjon dersom en slik egenrapportering gjøres obligatorisk for alle partier.

Denne oppfølgingen av GRECOs rekommandasjoner til Norge er naturligvis viktig. Men samtidig stiller jeg en del spørsmål ved om partiene på en måte nå skal legge fram absolutt alt de gjør, for offentlig innsyn. Det er klart at bidrag som blir gitt til de politiske partiene, bør fram i offentligheten, men vi setter altså spørsmålstegn ved om det er nødvendig å ha egne regler for valgkamper med egne grenseverdier for hvor store bidragene skal være før de offentliggjøres. På den bakgrunn mener vi det er uheldig at det er såpass stor politisk uenighet om dette. Partiloven burde være noe alle partier sto samlet om. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke har bestrebet seg mer på å ha kontakt med de politiske partiene før denne saken ble lagt fram.

Jeg tar opp de forslag der Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp de forslag han refererte til.

Eirik Sivertsen (A) [16:59:51]: Det er i all hovedsak enighet om hvordan GRECOs anbefalinger til Norge skal følges opp, og det er bra. Kampen mot korrupsjon må føres på mange fronter og med de best tilgjengelige virkemidler. Det er viktig at vi til enhver tid forbedrer innsatsen der det er mulig.

Norge har et godt renommé i GRECO. Det renommeet skal vi ivareta, og bred politisk enighet er en viktig forutsetning for det.

Det er likevel noen forhold det hersker uenighet om i denne saken. Det første er knyttet til åpenhet om partifinansiering, og spesielt valgkampbidrag, som også saksordføreren var inne på i sitt innlegg.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere partiet Høyre med en god dag, for i dag morges kunne jeg lese i Dagsavisen at Stein Erik Hagen nå har ombestemt seg siden sist valg, og har gitt 1 mill. kr til Høyre via sitt selskap Canica AS. Det er vel en ordning som begge parter kan si seg tjent med. Det er helt naturlig å støtte det partiet man er mest enig med, og som man deler synet på samfunnsretning med. Det er offentlig kjent at Stein Erik Hagen vil avvikle formuesskatten, og da er det heller ikke unaturlig at han velger å støtte Høyre. Jeg leser også i Dagsavisen at Høyre er glad for bidraget. Så får vi håpe at Stein Erik Hagen ikke føler seg hengt ut av regjeringspartiene selv om dette nå blir omtalt fra Stortingets talerstol.

I sin tredje rekommandasjon ber GRECO om at Norge vurderer plikt til å rapportere mottatte inntekter og oppsamlede utgifter i forbindelse med valgkamper. Jeg er tilfreds med at departementet ikke bare nøyer seg med å vurdere tiltak, men også foreslår en lovendring for å følge opp tilrådingen.

Det var bare to av partiene på Stortinget, Høyre og Fremskrittspartiet, som var negative til forslaget om en særskilt rapporteringsplikt for valgkampbidrag i høringen. Arbeiderpartiet mener det er viktig at velgerne er kjent med økonomiske bidrag og økonomiske bindinger til enkeltpersoner før de avgir sin stemme. Vi har merket oss at regjeringen nøye har vurdert forholdet mellom nytte og kostnader, og at den har lagt hovedvekt på GRECOs vurderinger i egenskap av et internasjonalt ekspertorgan på partifinansiering. På denne bakgrunnen støtter vi regjeringens forslag om innsyn i valgkampbidrag.

Jeg vil understreke at det er helt greit at man gir penger til de politiske partiene som en mener fremmer den samfunnsretningen eller de sakene man er mest opptatt av. Stein Erik Hagen, og andre, gir penger til Høyre fordi de ikke vil betale formuesskatt. Det er en selvfølge at dette er kjent, slik at det ikke oppstår spekulasjoner eller tvil om partistøtten i etterkant. Hvis det ikke er kjent, kan det gi grobunn for korrupsjon og uheldige bindinger.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om plikt til offentliggjøring av bidrag under valgkampen før valgdagen. Da må jeg spørre: Dersom en enkeltperson gir 1 mill. kr til ett av Oslo-partiene i løpet av valgkampens siste to uker, vil det da ikke være noen plikt til å offentliggjøre dette før valget? Har ikke velgerne krav på å få vite om det? Vil det ikke kunne gi grobunn for spekulasjoner og mistenksomhet i ettertid? Og hvorfor ønsker disse partiene å ha muligheten til å holde dette hemmelig før valget?

Det andre poenget i denne saken er at Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti, mener at det skal gis inntektsfradrag eller skattelette for gaver til politiske partier. Det er vi i Arbeiderpartiet uenige i. Forslaget vil bety at når f.eks. Christen Sveaas ga Høyre en halv million kroner i støtte i 2011, vil Høyre altså at han skulle fått igjen, gitt at man da har en skatteprosent på 28 pst., ca. 140 000 kr fra felleskassa. Vi mener det ikke er riktig at Sveaas skal få igjen penger fra felleskassa når han gir penger til Høyre – eller til Arbeiderpartiet for den saks skyld. Og for å komme motargumentet i forkjøpet: Det er en forskjell på å få inntektsfradrag for en fagforeningskontingent på 7 000 kr med et effektivt skattefradrag på 1 960 kr, og det å få inntektsfradrag for en halv million kroner.

Jeg tror alle partiene i denne salen er opptatt av at vi skal ha ordnede forhold i arbeidslivet, og Høyre har nå også erkjent at inntektsfradraget for fagforeningskontingent er et viktig bidrag til det.

I tillegg ønsker Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti en høyere terskel for innberetningsplikt for politiske partier. Det, sammen med de andre bidragene, gjør at det synes som om partiene er opptatt av å holde ting skjult eller ønsker mindre åpenhet. Når jeg holder dette sammen med den tunge argumentasjonen for mindre åpenhet rundt skattelistene, må jeg spørre meg om det er hemmelighold som er det viktigste for opposisjonen. Jeg forstår ikke argumentasjonen for at man ikke vil støtte forslaget om å ha åpenhet om valgkampbidrag. Mener Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti virkelig at dette ikke er relevant informasjon for velgerne før de velger hvilket parti de skal gi sin stemme til?

Gjermund Hagesæter (FrP) [17:04:52]: Saksordførar Trond Helleland har gjort greie for denne saka på ein god måte. I tillegg har òg Arbeidarpartiets Eirik Sivertsen hatt ordet. Det som har vore det viktigaste for Framstegspartiet, er at dette skal vere minst mogleg byråkratisk og minst mogleg omfattande, spesielt når det gjeld det frivillige arbeidet som skjer i partia rundt omkring i landet. Der er desse terskelverdiane viktige. Det er terskelverdiar i forhold til rekneskapsplikt, bokføringsplikt og rapporteringsplikt, som fleirtalet då set til 12 000 kr, men som opposisjonen meiner bør hevast til 20 000 kr. Framstegspartiet har òg meint at kontingentinntekter bør haldast utanfor denne berekninga, på grunn av at vi ikkje ser at det er kontingentinntekter frå medlemene som skal kontrollerast.

Eg registrerer at fleirtalet ikkje vil vere med på å heve terskelverdien, og Høgre og Kristeleg Folkeparti vil heller ikkje vere med på at kontingentinntektene skal haldast utanfor. Det er synd at ein ikkje får heva dette beløpet, for det medfører mykje ekstraarbeid for forholdsvis små partilag rundt omkring i landet.

Framstegspartiet har altså fremja forslag nr. 8 om dette. Dersom det forslaget fell, vil vi subsidiært støtte forslag nr. 11, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Framstegspartiet har òg vore inne på om ein bør vurdere å ha eit makstak for kor stor gåve ein kan gi til politiske parti. Det har vi òg fremja eit forslag om. Det står vi aleine om. Vi meiner at ei utgreiing om det kunne ha vore interessant og fornuftig å få vurdert.

Elles har Høgre og Kristeleg Folkeparti fremja forslag om frådrag for gåver til politiske parti. Kor store beløp det dreier seg om etc., er ikkje nemnt i forslaget, men Framstegspartiet har uansett ikkje slutta seg til dette forslaget. Vi meiner det er på høg tid med ei opprydding på dette området, for i dag er det jo slik, som allereie nemnt, at ein kan trekkje frå fagforeiningskontingent, og denne kontingenten kan altså gå til politiske parti. Ein har altså indirekte ein skattefordel av pengar som kjem til politiske parti, og for å få ei likebehandling når det gjeld dette, bør det òg vere mogleg å gi dette direkte, eventuelt med eit tak for kor mykje ein kan gi. Foreløpig har vi ikkje gått inn for forslaget, men vi vil framleis vurdere korleis dette skal gjerast.

Vi har òg eit forslag der vi ber om ei vurdering om i kva grad ein organisasjon som mottar offentleg støtte, skal vere forhindra frå å gi gåver til politiske parti. Der kan vi tenkje oss at det er ein ideell organisasjon som mottar statleg støtte over statsbudsjettet, og då vil det vere litt feil om vedkomande kan gi ei gåve tilbake til dei politiske partia som har sikra denne støtta. Vi har fremja eit forslag om at ein bør vurdere å rydde opp i dette. Det har vi ikkje fått fleirtal for.

Elles er det openbert at posisjonen har fokusert veldig på dette med rapportering av gåver, om det skal gjerast fortløpande, som opposisjonen meiner, eller om ein skal ha spesielle reglar i valår. For Framstegspartiet har det vore viktig at ein skal ha praktiske reglar, og, som saksordføraren òg var inne på, det er vanskeleg å sjå at det er praktisk mogleg om ein får ei gåve fredag før valdagen, å kunne rapportere dette før valet på måndag. Det er altså forenkling og minst mogleg byråkrati som har vore tanken til Framstegspartiet bak dette, og det er òg tanken bak det eg allereie har nemnt når det gjeld heving av terskelverdiar og sånne ting – at ein ikkje skal leggje unødvendig arbeid og belasting på frivillige lag og organisasjonar og politiske parti som jobbar med frivillig arbeid. Dei må ikkje få unødvendig byråkrati av det arbeidet dei gjer.

Avslutningsvis vil eg fremje dei forslaga som Framstegspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [17:10:04]: Norge har vært og skal fortsette å være et foregangsland i arbeidet mot korrupsjon. Åpenhet, innsyn og kontroll er viktige bestanddeler i antikorrupsjonsarbeidet. I et demokratisk perspektiv er det særlig viktig at innbyggerne har tillit til offentlige myndigheter og tillit til politiske partier.

Når vi i dag vedtar en del endringer i partiloven, er det for å opprettholde og styrke tilliten til at politiske beslutninger blir fattet på grunnlag av demokratiske prinsipper. Ved å følge opp anbefalingene fra GRECO slutter vi også opp om Europarådets arbeid på antikorrupsjonsområdet, noe en samlet komité mener det er rett å gjøre.

Selv om vi i Norge – og jeg vil si med rette – er stolte av at vi har lite korrupsjon, kan vi fortsatt lære av det arbeidet andre land gjør med å forebygge og bekjempe korrupsjon. I proposisjonen blir det bl.a. opplyst at Norge er det eneste landet i GRECO som til nå har avgrenset regnskapsplikten til bare å gjelde inntektsregnskap. Selv om risikoen for korrupsjon regnes som liten i Norge, mener jeg det er bra at vi nå gjør noe med dette.

I innstillingen er komiteen tydelig på at politisk arbeid på lokalplanet er basert på frivillig og ubetalt innsats. Flere partier har slitt med at det kan være vanskelig å få folk til å påta seg politiske verv. Det er derfor viktig at lovendringen som rammer inn frivillig politisk virksomhet, utformes og praktiseres på en slik måte at det blir enkelt og minst mulig byråkratisk å forholde seg til den. Jeg mener at de endringene som vedtas i dag, ivaretar den balansen på en god måte.

Plikten til å sende inn årlige inntektsregnskap blir utvidet til å gjelde fullstendige regnskap, men på samme måte som tidligere kan omtrent 80 pst. av partilagene nøye seg med forenklet rapportering. Det innebærer en erklæring om at partilaget ikke har mer enn 12 000 kr i inntekter i løpet av året – etter at offentlig støtte er trukket fra.

Det forutsettes at nye forskrifter om regnskap og bokføring skal være enkle å forstå. Det ligger også inne en forutsetning om at SSB ordner en god veileder for innrapportering, og Partilovnemnda vil bli pålagt et veiledningsansvar overfor partiene. I sum mener jeg dette vil ivareta hensynet til småpartiene med frivillig arbeidskraft og begrensede økonomiske ressurser.

Senterpartiet støtter også forslaget om økt innsyn i finansiering av valgkamper. Det er viktig at velgerne er kjent med økonomiske bidrag og eventuelle bindinger til enkeltpersoner før de stemmer. Vi har merket oss at regjeringen har vurdert nytte og kostnader ved å innføre denne rapporteringsplikten, og at man har lagt hovedvekt på GRECOs vurderinger som internasjonalt ekspertorgan på temaet partifinansiering.

Det er viktig å påpeke at selv om systemet innebærer økt åpenhet om hva partiene bruker inntektene til, legges det ikke opp til begrensninger i partienes autonomi når det gjelder hva de bruker partistøtten til. Særlig i et land som Norge, med stor grad av offentlig partifinansiering, er det viktig å ivareta partienes uavhengighet og at det ikke er offentlige bindinger med hensyn til hvordan partilagene disponerer sine midler.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:14:02]: Det er uvurderlig viktig for partienes legitimitet og støtte i befolkningen at de opptrer åpent og transparent. Derfor ser Kristelig Folkeparti positivt på forslag som kan styrke åpenheten, og som samtidig verken svekker demokratiet, det politiske arbeidet eller det fantastiske engasjementet vi ser landet over.

Det er viktig at oppgaver som skal styrke innsyn og åpenhet i partiene, ikke medfører et stort skjemavelde og rapporteringsbehov og negativt påvirker viljen til å engasjere seg i poltikken. Jeg er blant dem som frykter at denne lovendringen kanskje er et skritt i den retningen.

Vi ser at lokalleddet allerede bruker mye tid og ressurser på rapporteringer. Det er viktig at ikke det politiske arbeidet druknes av formaliteter og skjemaer, men at det brennende engasjementet for å endre lokalsamfunn, regioner, landet eller verden, fremdeles holdes i live. Jeg er redd for at stadige rapporter, skjemaer og frister vil gi økt fare for at vi mister en rekke ressurspersoner i politikken, personer som egentlig ble med for å gjøre en forskjell politisk, men som ble møtt av en vegg av formaliteter.

Samtidig ønsker jeg ikke å underslå den betydningen et godt regelverk for drift av partier har for å sikre at fellesskapets penger som gis gjennom partistøtten, forvaltes forsvarlig, og selvsagt i tråd med hensikten. Også her må vi kunne finne en gyllen middelvei. Et for uklart og løst regelverk vil kunne gi grobunn for spekulasjoner om hvorvidt partiene forvalter pengene etter hensikten, og således skade demokratiet. Samtidig vil et for rigid regelverk kunne skape unødig mye byråkrati, som på sin side kan føre til at enda færre deltar aktivt i politisk arbeid.

Som fastslått av en samlet komité, er det ikke kommet opp vesentlige momenter eller erfaringer som tilsier at den partiloven vi har i dag, har mangler som gir behov for betydelige innstramminger for å sikre åpenhet eller motvirke korrupsjon. Når dette er sagt, vil jeg presisere at Kristelig Folkeparti stiller seg bak regjeringens mange forslag til endringer.

Det er imidlertid behov for en avklaring på særlig ett område, nemlig finansieringen. Jeg er urolig over signalet som er kommet fra regjeringen om at kostnadene knyttet til administrering av ordningen, skal finansieres gjennom partistøtten. Det har ikke vært en realvekst i partistøtten de siste årene, noe som har medført at partier – særlig de som ikke har store partiapparater og god pengestøtte i ryggen – har fått mindre ressurser til å drive politisk arbeid. En ytterligere begrensning av partistøtten vil ramme særlig noen partier.

I første omgang er det en demokratisk utfordring at partiene i stadig større grad blir tvunget til å bevege seg fra å motta uavhengig – eller nøytral – støtte gjennom staten, over til støtte fra organisasjoner, firmaer eller enkeltpersoner som gir støtte med én hensikt. Det gir forskyvninger i samfunnet, der lommeboka gis en sterkere stemme og økt innflytelse. Derfor ser jeg det som naturlig at regjeringen ikke lemper denne regningen over på partiene, men selv tar ansvaret for administrering og finansiering.

Til slutt vil jeg berømme saksordføreren for et veldig godt arbeid, der både de positive hensiktene og virkningene av lovforslagene, samt utfordringer knyttet til gjennomføringen, har blitt belyst på en god måte.

Helt avslutningsvis: Når det gjelder skattefradrag – som vi foreslår – tenker vi at det skal være på samme måte som med skattefradrag til frivillige lag og organisasjoner, der summen er 12 000 kr, sånn at det ikke er noen usikkerhet knyttet til hva vi mener med dette, og hvilke beløp vi snakker om.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:18:51]: Norge har en høy profil i internasjonalt antikorrupsjonsarbeid. Vi gir uttrykk for nulltoleranse overfor korrupsjon. Norge er blant de land som kommer best ut i internasjonale korrupsjonsstudier. Jeg viser bl.a. til Verdensbankens rapport fra i høst, hvor vi oppnådde svært høy score.

Selv om risikoen for korrupsjon i politiske systemer i Norge vurderes som liten, er det viktig at vi viser vilje og evne til forebygging. Bare slik kan vi opprettholde tilliten til at politiske beslutninger blir fattet på grunnlag av demokratiske prinsipper. Det er viktig å vise at økonomiske bidrag fra enkeltpersoner og organisasjoner ikke gir politisk innflytelse utover det den vanlige velgeren har. Ved å følge opp anbefalingene fra GRECO viser vi at vi tar arbeidet med sikring av demokratiet på alvor.

I mange land er særlig innsyn i valgkampfinansieringen sett på som en svært viktig del av allmennhetens innsynsrett – dette for at velgerne skal ha oppdatert informasjon om økonomiske bindinger mellom parti, kandidater og bidragsytere før de går til valg. Norske velgere gis i dag innsyn i partigaver som på valgdagen er fra 9 til 21 måneder gamle.

I tillegg til at opplysninger er gamle, har Norge relativt høye terskelverdier for når identiteten til giver skal oppgis. Regjeringens forslag om å oppgi identiteten til givere bak bidrag over 10 000 kr under valgkampen, må kunne sies å være en nokså romslig grense.

Til sammenlikning er kravet satt så lavt som 50 dollar i USA, uten at det ser ut til å ha skremt noen. Løpende innrapportering før valgdagen i valgår gir åpenhet for velgere og konkurrerende partier i den viktigste delen av valgkampperioden.

Komiteen har fokus på at store midler kanaliseres utenom partiene i valgkampen, og det er behov for mer åpenhet om dette også i Norge. Jeg viser til at dette er ivaretatt i lovforslaget ved at ordningen også vil omfatte bidrag til organisasjoner og enheter som er direkte eller indirekte kontrollert av et parti eller partiledd, eller som på annen måte er knyttet til partiene.

Regjeringen foreslår at plikten til å sende inn årlige inntektsregnskaper utvides til å gjelde fullstendige regnskaper. Dette vil gjøre det enklere å kontrollere at inntektene som rapporteres inn, er riktige og fullstendige. Omlag 80 pst. av partilagene kan derfor fortsatt nøye seg med en forenklet innrapportering på grunn av terskelverdiene.

Særskilt innsyn i valgkampfinansieringen er etter min vurdering en viktig del av allmennhetens innsynsrett. Velgerne skal ha oppdatert informasjon om økonomiske bindinger mellom parti, kandidater og bidragsytere før de går til valg. Regjeringens forslag om plikt til å oppgi identiteten til givere bak bidrag over 10 000 kr under valgkampen, ivaretar særlig hensynet til økt åpenhet for velgerne i den viktigste perioden.

Videre foreslås det særskilte uavhengighets- og rotasjonskrav til partirevisorer. Kravet om skifte av revisor hvert åttende år, mot sju år i revisorloven, er tatt inn etter forslag i en felles uttalelse fra partiene på Stortinget.

Når Partilovnemnda gis myndighet til å kontrollere riktigheten av innberettede opplysninger, gjelder dette opplysninger som har betydning for finansieringen. Det er lagt særlig vekt på at partiene skal ha mulighet selv til å bidra til oppklaring i enkeltsaker før det eventuelt foretas nærmere kontroll. Partirevisjonsutvalget, som er nemndens kontrollorgan, har etter forslaget også veiledningsoppgaver overfor partilagene.

Partiarbeid er, som flere har vært inne på, frivillighetsarbeid utført av personer uten formell kompetanse. Det må legges særlig vekt på dette ved utforming av administrative sanksjoner og straff – som foreslått i lovtekstene.

Det er en viktig endringslov som vedtas i dag. Jeg er innstilt på at hele loven skal tre i kraft så raskt som mulig. Plikten til å innrapportere valgkampbidrag gjøres gjeldende for stortingsvalget i 2013.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:23:48]: Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag om at institusjoner og organisasjoner som mottar direkte støtte fra staten, ikke skal kunne være med og gi valgkampstøtte til politiske partier.

Ser ikke statsråden at det kan være en utfordring at organisasjoner som får statsstøtte, får bevilget penger fra regjeringen – sågar penger som er bevilget direkte av en statsråd – og at disse organisasjonene bevilger penger tilbake til statsrådens parti?

Ser statsråden overhodet ikke noen problemer med det, når vi med dette skal hindre korrupsjon og se til at det skal være habilitet rundt pengegaver?

Statsråd Rigmor Aasrud [17:24:41]: Poenget som representanten Ørsal Johansen tar opp, er det grunn til å følge nøye med på. Men vi har ingen begrep i dag om hvorvidt dette er en problemstilling, for vi har ikke noen oversikt over hvordan innrapporteringen er. På bakgrunn av de nye systemene som nå etableres, vil vi ha full mulighet til å kunne gjøre vurderinger av om det faktisk er et problem.

Jeg har registrert at Fremskrittspartiet i innstillingen har, så vidt jeg forstår, et forslag som handler om indirekte og direkte støtte til organisasjoner. Det kan være en krevende avgrensning å se på hva som er indirekte støtte, så det må vi komme tilbake til når vi gjennom de nye rapporteringsrutinene eventuelt ser om dette er et faktisk problem.

Trond Helleland (H) [17:25:31]: Statsråden var opptatt av dette med åpenhet og at det var dekket opp i § 20 fjerde ledd, nemlig der opposisjonen har følgende forslag om at en skal

«sette ned et utvalg som utreder om hensynet til åpenhet er tilstrekkelig ivaretatt i lovgivning knyttet til kampanjer og pengebruk fra andre kilder enn de politiske partiene».

Så viser flertallet og statsråden til § 20 fjerde ledd som innebærer innsyn i

«Bidrag til organisasjoner eller enheter som direkte eller indirekte kontrolleres av eller på annen måte er knyttet til parti eller partiledd».

Det er ikke noe problem. Problemet er jo det motsatte, når store organisasjoner som ikke er kontrollert av Arbeiderpartiet eller Høyre, f.eks. NHO eller LO, gir store bidrag eller driver egne kampanjer i forbindelse med en valgkamp.

Synes ikke statsråden det er noen grunn til å se nærmere på hvordan disse organisasjonene påvirker utfallet av et valg, og at en får et utvalg som ser på åpenheten knyttet til det? Jeg regner med at statsråden ikke mener at LO er kontrollert av Arbeiderpartiet?

Statsråd Rigmor Aasrud [17:26:38]: Jeg kan bekrefte at det på ingen måte oppleves som at LO er kontrollert av Arbeiderpartiet. Jeg tror heller ikke NHO er kontrollert av Høyre.

Jeg tror det er stor åpenhet omkring det at andre organisasjoner enn de politiske partiene og dem de har kontroll på, har synspunkter som de viderefører og frambringer i en valgkamp. Det tror jeg det er ganske stor åpenhet om, og jeg tror vi som velgere evner å se at det er en del av den ytringsfriheten som organisasjoner har, uten at vi behøver å innlemme det og sette ned et offentlig utvalg som identifiserer at det skjer i løpet av en valgkamp.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:27:30]: Jeg sa i mitt innlegg at jeg var bekymret over de signalene som har kommet fra regjeringen om at denne ordningen skal finansieres over partistøtten, altså at man sender regningen til partiene. Dette tror jeg vil gå ut over spesielt noen partier. Vi snakker om 5–6 mill. kr.

Mener statsråden virkelig det er rimelig at dette skal finansieres av partiene, og ikke av regjeringen selv?

Statsråd Rigmor Aasrud [17:28:10]: Når vi har anslått en kostnad på mellom 5 mill. kr og 6 mill. kr i proposisjonen, tror jeg det i alle fall er i overkant, for de innrapporteringssystemene som er etablert i SSB i dag, fungerer forholdsvis ubyråkratisk, og jeg tror ikke det vil være så store kostnader knyttet til det.

Én gang i året setter vi opp et budsjett og gir bevilgninger til forskjellige formål. Hvor store bevilgninger det skal være knyttet til drift av de politiske partiene, må vi komme tilbake til i de årlige budsjettene. Det er fritt fram for å legge føringer for både hvordan den eksisterende partistøtten brukes, og eventuelt om man skal øke bevilgningen til partiene, som gjør at man kan dekke de kostnader som påløper innenfor den ordningen som nå blir framlagt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:29:11]: Til mitt første spørsmål forsto jeg det sånn at i stedet for å vedta et lovverk som hindrer at uheldige episoder kan oppstå og hindrer korrupsjonslignende episoder, vil statsråden vente til slike uregelmessigheter eller uheldige episoder oppstår før hun gjør noe. Hun vil altså ikke forhindre, men hun vil gå inn når det eventuelt har skjedd.

Har jeg forstått statsråden riktig da?

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:29:43]: I lovverket i dag er det gitt regler for selskaper som er eid eller delvis eid av det offentlige, det er tatt inn i dagens partilov. Jeg forstår at det Fremskrittspartiet sier, er at dette skal inkludere organisasjoner som er direkte eller indirekte støttet av staten gjennom forskjellige støtteordninger. Da må man gå inn og se på om de organisasjonene som nå drar nytte av forskjellige ordninger som staten har, f.eks. nedsatt arbeidsgiveravgift, vil rammes spesielt. Representanten Ørsal Johansen kan ikke si at det ikke er en indirekte støtte til de organisasjonene. Før vi har sett at dette her faktisk er et problem, vil jeg iallfall ha sett dokumentasjon på det. Jeg vil heller ikke definere det som korrupsjon, sånn som representanten Ørsal Johansen gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) [17:30:54]: Jeg takker for mange gode innlegg. Det var imidlertid ett innlegg som bar mer preg av å være en slags start på valgkampen enn å være et innlegg i en debatt om partifinansiering. Det var representanten Sivertsen som sto og gledet seg over at han hadde funnet ut at Stein Erik Hagen hadde gitt bidrag til Høyre. Ja, han finner det jo ut fordi han kan gå inn på Høyres hjemmesider – der står alle økonomiske bidrag Høyre har fått i 2012. Vi offentliggjør det kontinuerlig. Jeg prøvde nå, mens jeg satt i salen, å finne den tilsvarende siden hos Arbeiderpartiet som viste bidragene de har fått i 2012. Jeg fant ikke den siden. Det er mulig jeg ikke er kjent med strukturen til Arbeiderpartiet, men nå skal statsråd Rigmor Aasrud finne den – det blir veldig bra.

Poenget vårt er at vi ønsker en kontinuerlig offentliggjøring av bidrag. Det er et stridstema der en samlet opposisjon mener at den regelen som er foreslått om særskilte beløp i valgår og om offentliggjøring tre dager før valget, er et så viktig poeng at det skal gjøres til en særbestemmelse i loven. Vi ønsker å ha en generell lov som kontinuerlig gir de samme pliktene. Derfor blir det feil å stå på talerstolen til Stortinget og harselere over at det faktisk er åpenhet om bidrag til Høyre. Det viser jo bare at dette fungerer. Jeg skjønte ikke helt poenget til Sivertsen når han pratet om at vi nærmest prøver å holde ting hemmelig, og så er det tvert imot det motsatte som er faktum, og som da Sivertsen kan glede seg over og gjøre billige politiske poeng ut av.

Det som er viktig med en partilov, er at det er enighet om hovedelementene i den. Det er det heldigvis, men i denne saken skiller opposisjonen og posisjonen seg på veldig mange områder. Det at Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har så mange felles forslag, innvarsler at dersom det skulle bli et regjeringsskifte, ville det antagelig bli en ny runde om partiloven. Jeg synes ikke det er spesielt heldig, og derfor mener jeg at det forarbeidet som er gjort her, er for dårlig. Når en vet at Martin Kolberg var med i Partifinansieringsutvalget i 2004–2005, som klarte å samle partiene om et felles opplegg for partifinansiering, synes jeg det er urovekkende at dagens rød-grønne regjering – som sitter med et marginalt flertall på Stortinget, ikke i folket – lager sine egne regler og tilpasser reglene til sitt opplegg. Her burde partiene vært konsultert på en annen måte, og det burde vært gjort forsøk på å få til en enighet om denne partiloven.

Eirik Sivertsen (A) [17:33:48]: Mitt forsøk på å glede meg på vegne av Høyre og unne dem at de også får vesentlige bidrag til både partiaktivitet og valgkampkasse, falt tydeligvis på steingrunn og ble oppfattet som billige politiske poeng. Det får jeg bare beklage. Jeg er glad for at Høyre er åpen om dette, på samme måte som Arbeiderpartiet er det. Selv om vi tydeligvis har noe å lære om hvor lett det er å finne fram på hjemmesidene, så publiserer også Arbeiderpartiet fortløpende sine gaver på nett. Vi har alltid vært åpne omkring det, og det skal vi fortsette å være.

Forskjellen på oss og Høyre i denne saken er nettopp knyttet til at vi mener at det er avgjørende viktig for velgerne å være kjent med de økonomiske bindingene som måtte finnes, før de går til valgurnene. Derfor vil vi ha en særskilt ordning knyttet til valgkampbidrag, få dette på bordet før valgdagen, enten det være seg bidrag til Arbeiderpartiet eller til Høyre – som de nå har fått fra Stein Erik Hagen, som vi kan lese i Dagsavisen, der jeg leste det og ikke på Høyres hjemmesider.

Vi fikk en grei avklaring fra Kristelig Folkeparti i dag på at de ønsket et tak på det skattefritaket de har foreslått. Det står ikke i forslaget, så det må være greit å få på bordet. Representanten Bekkevold var opptatt av det byråkratiske ved rapportering og innberetningsplikt knyttet til terskelverdiene. Jeg har også vært partileder i et – i norsk sammenheng – relativt stort lokallag, så vi var omfattet av innberetning. Det var veldig ubyråkratisk. Den øvelsen vi gjør i eget partilag knyttet til eget årsmøte – føre et regnskap, redegjøre for inntektene og ha orden på systemet – var mye mer krevende. Dette er et ikke et merarbeid, det handler bare om at flere får innsyn i det.

Jeg er enig med representanten Helleland – som jeg sa i mitt første innlegg – i at det å ha bred politisk enighet er en god forutsetning for å lykkes i arbeidet. Men det er ikke sånn at det målet nødvendigvis er overordnet alle mål. I denne saken, som er knyttet til innsyn i bidrag før valget, mener vi altså at det er avgjørende – som jeg sa i sted – at velgerne er kjent med eventuelle bindinger som finnes, før de går til valgurnene, fordi det for noen kan være avgjørende for hvilket parti de ønsker å støtte og hvilke de ikke ønsker å støtte. Sånn er det av og til. Selv om vi har et ønske om enighet, er det av og til sånn at noen verdier går foran andre. Vi har i større grad vektlagt åpenhet og innsyn fordi vi mener det forebygger korrupsjon, heller enn å ta hensyn til at det medfører noen merkostnader og ulemper for noen organisasjonsarbeidere.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:36:43]: Det var representanten Trond Helleland som inviterte til en liten kommentar fra min side. Vi har hatt flere møter med generalsekretærene i de politiske partiene. De politiske partiene har sågar avgitt en felles høringsuttalelse. Det var interessant. Det som var enda mer interessant, var at det ikke gikk mer enn et par dager før det kom egne høringsutspill fra de forskjellige partiene – iallfall fra ett av dem – som ikke var i samsvar med det som var den felles uttalelsen. Det var ikke helt lett å holde orden på hva man egentlig mente.

Jeg kan også opplyse at hvis man trykker på knappen «Presse» på Arbeiderpartiets hjemmeside, finner man valgkampbidragene tilbake til 1999.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.