Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:40:00]: (ordfører for saken): Først en takk til forslagsstillerne for å ta opp problemstillinger knyttet til yrkesfagene og behovet for å forbedre disse utdanningsprogrammene.

Etter evalueringene av Kunnskapsløftet viser det seg at reformen ikke har hatt noen særlig positiv betydning, spesielt for yrkesfagene. Det er derfor viktig at stortingsmeldinga som blir lagt fram denne våren, spesielt tar for seg disse fagretningene.

Vi har et tverrpolitisk ønske om å forbedre yrkesfagene, og det er derfor godt at regjeringa allerede er godt i gang med dette. Alle de tiltakene som er godt i gang i barneskolen og i ungdomsskolen, legger grunnlag for det.

Det er innført pålegg om yrkesretting av fellesfagene. Flere fylkeskommuner har arbeidsgrupper og knutepunktskoler som jobber med å yrkesrette fellesfagene innenfor de ulike programområdene. I Oppland, f.eks., er det Gjøvik videregående som har denne knutepunktfunksjonen.

I innstillinga blir det pekt på at enkelte av utdanningsprogrammene er for brede. Det er Senterpartiet enig i, men når det gjelder yrkesretting av fellesfagene, må vi ikke glemme de utfordringene mange skoler sliter med ved at de må slå sammen elever fra ulike programområder i fellesfagene.

På skoler der de f.eks. kun har én klasse i byggfag på 12 elever, kan disse bli satt sammen med elever fra andre programområder. For eksempel kan en da få det slik at elever fra helse- og sosialfag blir satt sammen med elever fra bygg- og anleggsfag. Det betyr at en i én og samme klasse skal yrkesrette for både helse- og sosialfag og bygg- og anleggsfag samtidig. Det er etter vår mening kanskje en mer krevende oppgave enn å yrkesrette innenfor samme programområde, slik det vises til i innstillinga.

I forslaget tas det også til orde for at det offentlige bør øke sine måltall for inntak av lærlinger, men det sies ikke hva en mener dette måltallet bør være. Senterpartiet mener at alle kommuner bør ha som mål å ansette to lærlinger per 1 000 innbyggere. Vi vet det allerede er kommuner som får til dette, og det er ikke nødvendigvis de største kommunene eller de med det bredeste programtilbudet som klarer det.

Det er heller ikke nødvendigvis økt lærlingtilskudd som skal til, men det er absolutt et grep som bør diskuteres. Jeg vil understreke at det er i kommunenes egeninteresse å tilby læreplasser. Det må være like viktig for det offentlige som for det private å sørge for framtidig rekruttering.

Vg3 påbygging er allerede til vurdering. Dette tilbudet bør være begrenset, men ikke fjernes. Det kan være en måte å gå videre på for enkelte, men det vi virkelig trenger, er mer fleksibilitet i sjølve utdanningssystemet. Utviklingen vi har sett når det gjelder Vg3 påbygging, er etter Senterpartiets mening et resultat av at ungdommene vil ha en mer aktiv, mer praktisk og mer fleksibel skole. Det har vi tatt til orde for i flere år. Elevene forsøker å finne en måte å kombinere teori og praksis på sjøl innenfor rammen av de tre årene med sammenhengende rett til videregående utdanning de har til rådighet.

Vi må løse elevenes behov. For å gi elevene mer fleksibilitet, mener vi at elevene må få rett til påbygging etter avlagt fagprøve. Et slikt tilbud vil uansett ikke benyttes av alle som velger yrkesfag.

Vi mener også at det ikke bare er TAF som skal tilbys i fylkene, men at det må prøves ut flere modeller der en kombinerer yrkesfag med allmenne fag. Vi vet at flere fylker også tilbyr HAF, helse- og allmenne fag, og i landbruks- og matmeldinga varslet også regjeringa mulighet for å prøve ut NAF, naturbruk og allmenne fag. Noen fylker tilbyr dette allerede i dag.

Senterpartiet har ved flere anledninger tatt til orde for at det er viktig å unngå et skolesystem som fører ungdommen over i et trygdesystem. Et tiltak i så måte er at fylkeskommunene følger Oppland fylkeskommunes eksempel og fjerner kravet om sammenhengende uttak av den treårige ungdomsretten innenfor femårsperioden.

Det er mange av tiltakene forslagsstillerne har tatt til orde for som allerede er igangsatt eller til vurdering. I tillegg har jeg vist til at det er flere tiltak som må ses i sammenheng for at vi totalt skal styrke yrkesfagene.

Det er viktig av hensyn til ungdommen, skolene og arbeidslivet at vi nå ikke gjør enkeltgrep som ikke ses i sammenheng med andre, bare for å markere at noe må gjøres. Vi må gjøre dette på en god måte til beste for elevene. Derfor er innstillinga fra flertallet i komiteen at forslagene vedlegges protokollen slik at de blir med i det helhetlige arbeidet med å styrke yrkesfagene i stortingsmeldinga som legges fram til våren.

Mette Hanekamhaug (FrP) [12:45:07]: Vi i Fremskrittspartiet ønsker debatten om yrkesfagene velkommen. Frafall i videregående opplæring er noe som opptar oss, og når en vet at majoriteten av dette er fra yrkesfaglige utdanningsløp, er det klart at vi trenger en gjennomgang av dette.

Jeg må si at vi er skuffet over regjeringas totale utmelding i denne debatten i behandlingen av dette forslaget. Vi har forståelse for at det kan være problematisk å gå inn for enkeltforslag før stortingsmeldingen, men at de ikke engang har vist seg villig til å diskutere eller vurdere de ulike forslagene fremmet her, vitner om at de enten ikke har forstått alvoret i dagens situasjon, eller om manglende respekt for de andre partienes ønske om å bedre situasjonen gjennom felles idédugnad og drøftelse.

Representantforslaget tar opp ni forslag, og vi går for syv av disse ni. Vi mener at disse er gode og gjennomførbare og vil bidra til en klar bedring av dagens situasjon. Jeg vil anta at Høyre kommer til å fremlegge argumentasjon som taler for hvert av forslagene, og vi velger derfor å forklare hvorfor vi går imot de to vi gjør.

Når det gjelder det første forslaget i dokumentet, er vi enig i behovet for å tilpasse studieløpet til studieretningen eleven har valgt, slik at undervisningen oppleves som interessant og relevant, men dette byr på praktiske utfordringer. Som representanten Wøien var inne på, er det flere steder at man må slå sammen ulike studieløp for å få til teoriundervisningen. Samtidig er det også store variasjoner innenfor den samme linjen. På bl.a. restaurant- og matfag har man elever som ønsker å bli alt fra kjøttskjærer til konditor, servitør, kokk o.l., og da sier det seg selv at en klar praksisretting av teorien som gis her, kan være veldig vanskelig. Det er nettopp derfor vi i Fremskrittspartiet tidligere har foreslått en spissing av Vg1-tilbudet.

Samtidig er vi opptatt av å heve statusen til yrkesfagene. Vi må ikke se på yrkesfagene som et alternativ til «teorisvake» elever, som man omtaler det som, men heller la det være en karrierevei som er likeverdig studieforberedende. Da er det viktig å anerkjenne teoriens betydning også i yrkesfaglige utdanningsløp og heller ikke snakke om å redusere teori eller ha enklere teori, men heller snakke om hvor abstraksjonsnivået i teoriundervisningen skal ligge.

Forslag fem i dokumentet har vi heller ikke valgt å gå for, da vi anser dette som en svekkelse av det eksisterende tilbudet for elevene. Vi deler bekymringen over at ikke alle yrkesfaglige elever får lærlingplass, og det er derfor vi i Fremskrittspartiet tidligere har foreslått både å øke lærlingtilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, nettopp for å sørge for at flere av lærlingene som er kvalifisert til det, får lærlingplass.

Målet er at alle de som ønsker det, har muligheten til det, men realiteten er nå slik at dette ikke er tilfelle i dag. Da er det viktig at det finnes alternative tilbud for dem som ikke får lærlingplass. Dersom vi ikke har det, vil det kunne føre til ytterligere økning i frafallet i videregående. Samtidig er det viktig med valgfrihet i utdanningsløpet og å sørge for at elever som velger yrkesfaglig utdanning de første to årene, får mulighet til å ta allmenn påbygging, nettopp for å kvalifisere seg til høyere utdanning senere. Vi vet at bl.a. de som ønsker å jobbe innenfor helsesektoren, kan velge å ta to år med yrkesfag på skolen for deretter å ta påbygging for å komme inn på høyere utdanning for å bli f.eks. sykepleier, vernepleier, etc. Da må vi sørge for ikke å ta fra dem muligheten til å velge en slik tilnærming med både to års praksis og påbygging senere.

Vi er som sagt veldig glad for at Høyre løfter denne debatten. Selv om vi får en stortingsmelding på dette området, er det viktig å se behovet for å ha mest mulig og en bredest mulig debatt om hvordan vi skal øke gjennomføringsgraden også i yrkesfagene. Vi vet som sagt at det er her størsteparten av frafallet er, og da må også hovedfokuset ligge på hvilke endringer vi kan gjøre for at flere elever faktisk klarer å gjennomføre den videregående opplæringen. Vi er glad for at debatten reises, men vi er skuffet over regjeringas utmelding her. Vi ser derfor fram til hva regjeringa kan bidra med i debatten her i salen i dag.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag?

Mette Hanekamhaug (FrP): Jeg tar opp de forslagene der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Mette Hanekamhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [12:50:03]: I debatten om Kunnskapsløftet i 2004 kritiserte SV reformen for å gå for langt i å skape et klarere skille mellom yrkesutdanning og studieforberedende utdanning. Men sannheten er at Bondevik II-regjeringen allerede den gang burde gått lenger for å sikre yrkesfagenes egenart, og at fagopplæringens innhold i enda større grad kunne reflektert det arbeidslivet de unge skal utdannes til.

For tre år siden, i januar 2010, fremmet Høyre ni forslag for et yrkesfagløft fordi utfordringene sto i kø: Frafallet holdt seg konstant høyt på en rekke yrkesfag, bransjeorganisasjonene klaget på at flere av de yrkesfaglige studieprogrammene var blitt for generelle, lærlingene stilte ikke lenger så godt forberedt som ønskelig, og mange lærebedrifter opplevde at skolen hadde påført dem en større opplæringsbyrde.

Samfunnets behov for faglært arbeidskraft er økende. Det innebærer at særlig yrkesfagene har prøvd å gjøre seg lekre for ungdom. Det kan dessverre virke som om studiespesialisering likevel har høyere prestisje enn yrkesfagveien til et fagbrev. Høyres forslag går til kjernen av problemet når vi nå – på nytt – foreslår en serie tiltak med det formål å høyne status og prestisje knyttet til yrkesfag. Høyre er grunnleggende uenig i forslaget fra LO og Ap-kretser om å gi generell studiekompetanse etter fagopplæring, for hva kommuniserer et slikt forslag til de unge? Jo, at fagbrevet ikke er likeverdig, og at det først og fremst er studiekompetanse som teller. Om man ikke mener at kravene til studiekompetanse skal senkes, sier det seg selv at dette forslaget heller vil bidra til å undergrave yrkesfagenes posisjon enn å legge til rette for mer yrkesretting og bedre ivaretakelse av yrkesfagenes egenart.

Høyres forslag kommer både elever og arbeidslivet i møte. Mer og bedre yrkesretting skal gjøre at lærlingene står godt forberedt den dagen de skal søke lærekontrakt. For Høyre er det også viktig at fagopplæringen settes inn i et nytt perspektiv, og at yrkesveiledningen må stake ut mulige karriereveier også etter et fagbrev. Fagbrevet kan være et stoppested for kortere eller lengre tid, men det kan også fungere som springbrett til f.eks. teknisk fagskole eller ingeniørutdanning via en Y-vei, eller ved nye Y-veier – som fra barne- og ungdomsarbeider og inn i barnehagelærerutdanning. I industrien er det nå rift om de «svarte» ingeniørene – underforstått de som har hatt skitt på fingrene, som har faget i bunn og behersker det, og som i voksen alder tar en ingeniørutdanning.

Forslaget fra kunnskapsministeren om å utvide påbyggingsåret i videregående skole treffer ikke blink. Høyre konstaterer at mange av dem som ender på påbygg, ikke gjør det av fri vilje, men tvinges til det på grunn av stor mangel på læreplasser. Da er det jo her innsatsen må settes inn, og det er her innsatsen må trappes opp. Det er mangel på faglært arbeidskraft, og da må det være en viktig målsetting å bringe flest mulig yrkesfagelever fram til fagbrev ved å stimulere til flere læreplasser – ikke å flikke på påbyggingsåret. På dette punktet er Høyre helt på linje med Elevorganisasjonen, som er tydelig på at elevene ikke etterlyser mer skole og teori, men mer opplæring i bedrift tidligere og mer praktisk læring.

Men la meg her understreke at Høyre vil gi fagarbeidere en livslang rett til å bygge på til studiekompetanse, noe som også representanten Tingelstad Wøien var inne på, og vi vil legge bedre til rette for realkompetansevurdering dersom man senere ønsker å søke seg til høyere utdanning. Også her er Høyre og Elevorganisasjonen helt på linje.

Det er nå tre år siden Høyre fremmet de første forslagene for å styrke yrkesfagene, og det er trist å registrere at det ene ungdomskullet etter det andre går ut av yrkesfag uten at de får mulighet til å fullføre til fagbrev – fordi manglende yrkesretting virker demotiverende, fordi det ikke gis mer rom for å konsentrere seg om det faget man satser på fagbrev i, og fordi det fortsatt mangler tusenvis av læreplasser hver høst, noe det fortsatt kommer til å gjøre fordi ambisjonene i den inngåtte «samfunnskontrakten» ikke holder mål.

Når kunnskapsministeren og regjeringen har unnlatt å ta helt nødvendige skritt og henviser til en kommende stortingsmelding, betyr det tapte muligheter for tusenvis av unge og er en mager trøst for alle de unge som i mellomtiden ender som nye skjebner i frafallsstatistikken.

Til høsten er det valg. Det øker mulighetene for et temposkifte i gjennomføring av tiltak som lenge har vært etterlyst av elever, lærere og arbeidslivet. Det står ikke til troende – med alle de erfaringene vi har, og med alle de innspillene vi får – at det må nye stortingsmeldinger til for å gjøre helt fornuftige grep og tilpasninger i yrkesfagopplæringen.

Så tar jeg opp de resterende forslagene i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Elisabeth Aspaker tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:55:29]: Dette forslaget fra representanter fra Høyre er et ganske merkelig forslag. Det ene er fordi de fleste av de forslagene som fremmes her, er langt mindre ambisiøse enn den politikken som regjeringen allerede gjennomfører når det dreier seg om å forsterke yrkesfag. Og noen av forslagene er forslag det bør fremmes synspunkter på i stortingsmeldingen som kommer om noen få uker, noe representantene er godt kjent med. Sannheten er at det ikke har vært så stor oppmerksomhet og så sterk innsats rundt yrkesfagene på veldig, veldig mange år.

Jeg må også si at når jeg hører på representanten Aspakers innlegg, er det mange vesentlige oppdateringer i forhold til å gjøre fornuftige endringer i struktur på videregående opplæring som representanten Aspaker og Høyre ikke har fått med seg, og jeg gleder meg til å legge fram en stortingsmelding som nettopp kan oppdatere på dette området. Det er fordi vi trenger mange flere fagarbeidere framover enn det som utdannes i dag, og det er mange flere av de ungdommene som starter med å velge yrkesfag, som ikke fullfører og tar fagbrev. Så her har vi veldig mye å oppnå.

Jeg har undertegnet en historisk avtale med partene i arbeidslivet om en samfunnskontrakt for å øke antallet lærlingplasser. Vi har forpliktet oss til å samarbeide om å få 20 pst. flere lærlingplasser innen 2015 enn vi hadde i 2011. Og vi er på veldig god vei: Allerede et halvt år etter undertegningen av den avtalen har vi en økning på nesten 700 nye lærlingplasser. Men vi trenger mange flere. Det er en stor overgang fra dem som starter på yrkesfag, til dem som velger seg over til påbygg, og representanten Aspaker tar helt feil når hun tror at hovedgrunnen til dette er at de ikke får lærlingplass. Vi trenger flere lærlingplasser for at flere skal gjennomføre. Noe av den oppsiktsvekkende forskningen i forbindelse med gjennomgangen av Kunnskapsløftet er at under 10 pst. av de elevene som velger påbygg, sier at de går på påbygg fordi de ikke får læreplass. Veldig mange av dem som går på påbygg, går der fordi de ønsker seg studiekompetanse og opptak til videregående opplæring, og dette er en veldig viktig erkjennelse når vi skal gå igjennom og se på hvordan vi skal lage et godt opplegg for yrkesopplæring.

Det jobbes nå veldig systematisk i alle fylker, og dette har pågått lenge – vi trenger ikke forslag her i Stortinget for å få til det. Det dreier seg om yrkesretting av fellesfagene og yrkesfagene innenfor yrkesopplæringen. Det er opprettet knutepunktskoler i hvert enkelt fylke, som er ressurssentre nettopp for å få til en slik yrkesretting, så dette arbeidet er veldig godt i gang.

Dette er en del av den satsingen vi har i forbindelse med Ny GIV, som er en vesentlig del av vårt program for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. I tillegg til det jeg allerede har sagt om yrkesretting, har vi også en omfattende oppdatering av lærere på yrkesfag med tanke på hvordan det skal være mulig å få hospitert og få påfyll for å kunne jobbe systematisk for å få flere til å gjennomføre.

Det har ikke på veldig mange år skjedd så mye rundt yrkesfag som det har gjort de senere årene. Jeg gleder meg til – om kun få uker – å komme tilbake til Stortinget og legge fram en stortingsmelding der yrkesfagene i yrkesopplæringen får en vesentlig plass, men meldingen må ta utgangspunkt i det oppdaterte grunnlaget vi nå har for hvordan dette faktisk gjennomføres. For det er ingen tvil om at fylkene har opprettet altfor mange studieplasser innenfor påbygg – nesten halvparten av dem som velger påbygg, stryker. Halvparten av elevene som går ut av ungdomsskolen, velger seg yrkesfag, men en stor del av dem går over til påbygg i løpet av studieløpet. Mange av dem har planlagt det før de starter på yrkesfag fordi de ønsker seg en mindre teoretisk og mer praktisk tilnærming til å ta studieforberedende. Når fylkene i tillegg tilbyr påbyggingsåret, som er det tøffeste året i hele den videregående opplæringen, til elever som har strøket i et fag eller to på Vg1 og Vg2, og 80 pst. av dem stryker (presidenten klubber), da er det et veldig stort misforhold som vi må ha gode forslag til for hvordan vi skal rette opp (presidenten klubber), og det skal jeg komme tilbake til.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Mette Hanekamhaug (FrP) [13:00:55]: Statsråden peker på den kommende meldingen for yrkesfagene. Vi er utrolig glad for at denne meldingen kommer, nettopp fordi vi mener det er viktig å ha hovedfokus på yrkesfagene framover. Men samtidig er det, som jeg også nevnte i mitt innlegg, veldig skuffende at regjeringspartiene ikke velger å ta opp til drøftelse eller bidra i debatten og diskusjonen rundt noen av de forslagene som blir fremmet i representantforslaget. Uansett om det skal komme en stortingsmelding senere eller ikke, mener vi i Fremskrittspartiet at det er viktig å ha en konstruktiv debatt og meningsutveksling mellom partiene, nettopp for å komme fram til best mulig løsninger.

Mitt spørsmål til statsråden er simpelthen: Hvorfor ønsker ikke regjeringspartiene å bidra i denne debatten? Er det simpelthen fordi man mener at ingen av opposisjonspartiene har noe konstruktivt å bidra med i denne debatten framover?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:01:56]: Det er opposisjonens privilegium å legge fram forslag i Stortinget om stortingsmeldinger som de vet regjeringen holder på å ferdigstille for framlegging, og dette er nettopp et sånt eksempel. Jeg kritiserer ikke Høyre for det – jeg har selv gjort det mange ganger da jeg var i opposisjon.

Jeg skal gå igjennom disse forslagene veldig fort:

• Punkt 1 er gjennomført mye mer ambisiøst enn det Høyre holder på med.

• Punkt 2 er gjennomført mye mer ambisiøst enn det Høyre holder på med.

• Punkt 3 er gjennomført langt mer ambisiøst enn noensinne.

• Punkt 4: Forsøk pågår i samarbeid med Troms fylkeskommune.

• Punkt 5 er et strukturspørsmål, som vi kommer tilbake til i vår stortingsmelding.

• Punkt 6 er også et strukturspørsmål, som hele Stortinget nå vet at er til behandling.

• Punkt 7: Dette er det fullt mulig å gjøre i dag – gå i gang, bare hold på!

• Punkt 8 er også en sak som vi har vært innom tidligere.

• Punkt 9 om verktøy tror jeg kanskje (presidenten klubber) kan ordnes lokalt … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Presidenten ber om at statsråden respekterer den tilmålte taletid.

Elisabeth Aspaker (H) [13:03:20]: Jeg konstaterer at det heller ikke her er vilje til verken å lytte til eller gå inn i reelle drøftinger med hensyn til de forslagene som er lagt på bordet. Jeg minner statsråden om at første gang vi fremmet flere av disse forslagene, var i januar 2010, og det har siden gått tre–fire kull ut av videregående skole som sliter med store problemer fordi de ikke har fått gjort de valgene de helst skulle ønsket.

Jeg synes også statsråden nå motsier seg selv. På den ene siden sier hun at fylkeskommunene har opprettet altfor mange påbyggingsklasser, for deretter å bruke som argument mot Høyres forslag at det jo ikke er så mange som velger påbygg, fordi de ikke må. Så jeg forstår ikke helt sammenhengen her.

Men jeg har lyst til å utfordre statsråden på dette med statlige lærlinger. Det er altså sånn at staten i dag har 800 lærlinger og 145 000 ansatte i statlig sektor. Så skal man få 20 pst. flere lærlinger i løpet av to år, dvs. 960 lærlinger. Er det et bidrag til å skaffe lærlingeplass til de 5 000–8 000 som mangler dette hver høst?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:04:24]: Jeg gleder meg til å bringe mer klarhet for Høyre og representanten Aspaker i situasjonen rundt videregående opplæring. Det jeg tror at representanten Aspaker og Høyre hadde stått seg på, er å være litt mer oppdatert på hva som faktisk foregår rundt omkring i Skole-Norge når det gjelder innsats og yrkesretting av yrkesopplæringen. Det er nemlig et meget omfattende arbeid.

Jeg er glad for å være med på det, men den jobben gjøres først og fremst av dem som jobber i videregående opplæring. Det er et omfattende samarbeid, med utgangspunkt i Ny GIV, i fylkenes eget engasjement og i samarbeid med arbeidslivet.

Vi har inngått en avtale med arbeidslivets parter. Det er veldig interessant, for vi har ny, oppdatert kunnskap også fra Fafo om forskjellen mellom private bedrifter som tar inn lærlinger, og dem som ikke gjør det. Det er mange av dem som ikke tar inn lærlinger i dag, som til forveksling er lik dem som faktisk tar inn lærlinger, så vi har et mye større potensial. (Presidenten klubber.) Og den offentlige andelen (presidenten klubber) må selvfølgelig også opprettholdes.

Presidenten: Presidenten leder dette møtet innenfor det reglementet som er vedtatt av Stortinget. Det gjelder også for statsråd Halvorsen.

Elisabeth Aspaker (H) [13:05:39]: Jeg konstaterer at statsråden mener at 960 lærlinger i statlig sektor er «gulle godt» når det mangler tusenvis av lærlingplasser hver høst.

Men jeg vil tilbake til dette med yrkesretting. I fjor vår gjorde Utdanningsdirektoratet en kartlegging gjennom fylkeskommunene og de videregående skolene. Man så på hvordan man hadde fulgt opp den forskriftsendringen som kom, der man ble pålagt å yrkesrette både fellesfagene og yrkesfagene mer. En stor andel av fylkeskommunene og en stor andel av skolene hadde ikke forholdt seg til denne forskriften. Høyre har også foreslått at man skal tillate lokalt gitte eksamener i den andre enden, fordi det ifølge lærerne betyr mye med hensyn til å få til reell yrkesretting innenfor både fellesfagene og programfagene.

Spørsmålet er: Er ikke det et forslag som statsråden mener er på sin plass å vurdere som et viktig tiltak?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:06:39]: Når det gjelder lærlingplasser i statlig sektor, skal min kollega Rigmor Aasrud og jeg opprette et eget opplæringskontor – dvs. det er gjort – for nettopp å følge opp arbeidet med lærlinger i staten. Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på en annen ting, og det er at man ved offentlige innkjøp kan stille krav om at man handler med lærlingbedrifter, og det er også en viktig del av statens mulighet til å påvirke lærlingplasser. Så her har vi fullt trykk hele veien.

Når det gjelder yrkesretting, har det altså nå de siste par årene vært gjennomført et systematisk arbeid i alle fylker – sponset av staten, av den rød-grønne regjeringen – for å yrkesrette fellesfagene og ellers bidra til at man klarer å få til en opplæring som ikke bare er sånn at elevene på yrkesfag blir motivert, men at de også får med seg den kunnskapen de trenger, som er på mer generell basis. Så her foregår det utrolig mye (presidenten klubber) som Høyre ikke vet om.

Mette Hanekamhaug (FrP) [13:07:56]: Jeg vil gå inn på litt av det statsråden svarte på forrige replikk, bl.a. gjelder det punkt 7 i forslaget, at man ønsker at regjeringa tar initiativ til mer effektiv formidling, og der svaret var: Ja, det er mulig – sett i gang! Problemet er at dette ikke gjøres i dag. Det er jo nettopp det man ønsker, at det skal tas initiativ til at det blir gjort.

Når det gjelder punkt 8, TAF-ordningen, har det forekommet diskusjon om regelendringer som gjør at TAF-ordningen kan svekkes og i verste fall vil bortfalle, slik det faktisk er i dag. Statsråden kunne heller gått mer inn på hva man ønsker for TAF-ordningen framover, da vi vet at den er truet nå.

Når det gjelder punkt 9, var statsråden inne på at dette er kommunenes ansvar. Nei, for det første er det fylkeskommunenes ansvar. For det andre ser vi at fylkeskommunenes økonomi i stor grad ikke er god nok, og at utstyrsparken, som det her vises til, ikke er god nok.

Da blir spørsmålet til statsråden: Hvordan skal man ivareta disse forslagene som hun så nonsjalant avviser?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:09:00]: Punkt 8 i forslaget er en helt klar del av strukturen.

Punkt 7: Dette foregår mellom fylker, og jeg håper at alle kan bruke de kontaktene de har med sine fylkespolitikere, nettopp til å få til et bedre samarbeid på dette området.

Når det gjelder punkt 9, dreide vel det seg om noen elever som ikke fikk lov til å bruke spikerpistol, og ikke det andre poenget som Hanekamhaug tok opp, nemlig at det er noen utfordringer når det gjelder videregående skolers utstyrspark. Men når det gjelder bruken av akkurat spikerpistol, tror jeg faktisk det er viktig at fagfolk som er i nærkontakt med lærlinger og elever, bruker vett og forstand. Stortingets kompetanse når det gjelder spikerpistoler, er kanskje litt begrenset.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:10:08]: Yrkesopplæringen er en svært viktig del av en helhetlig utdanningspolitikk. God kompetanse fra videregående opplæring øker sterkt sannsynligheten for deltakelse i videre utdanning eller yrkesliv.

Etterspørselen etter godt kvalifiserte fagarbeidere er økende i de fleste bransjer. Næringslivet har i dag, og vil også i fremtiden, ha et stort behov for kompetente medarbeidere.

Det store frafallet i dagens skole er derfor et stort problem for den enkelte elev og for samfunnet som helhet. Den største utfordringen er det høye frafallet på yrkesfag og i overgangen fra skole til læreplass. Her mener Høyre at det kreves en mer målrettet innsats for at langt flere elever enn i dag kan fullføre utdanningsløpet.

God tilgang på læreplasser er avgjørende i kampen mot frafall. Høyre har derfor foreslått å øke lærlingtilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger. Vi ønsker mer yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige studieprogram, og vi mener det er viktig at elever som ikke får læreplass, kan gis et godt alternativt tilbud, slik at de har gode forutsetninger for å avlegge fagprøven.

Kompetente lærere er en svært viktig del av arbeidet med å løfte yrkesfagene, og mange ulike yrkesutøvere besitter verdifull kompetanse som de ønsker å dele med elevene i skolen.

For å gjøre elevene bedre forberedt til det arbeidslivet som venter dem, er det viktig å bygge ned barrierene mellom arbeidsliv og skole.

En måte å gjøre dette på er å rekruttere lærere fra næringslivet. Skolen må være mer bevisst det å knytte til seg kompetansearbeidskraft og personer med et godt nettverk til bedrifter og næringsliv.

Skal en lykkes med å rekruttere dyktige fagpersoner fra bedrifter i nærmiljøet, må det også legges til rette for gode desentraliserte utdanningstilbud.

Beskjeden er klar: En må knytte undervisningen i skolen nærmere næringslivet. Det må legges bedre til rette for at erfarne fagfolk gis tilgang til pedagogisk tilleggskompetanse for å kunne bli lærere i yrkesfag.

Dette var faktisk den beskjeden vi fikk da Høyre og Fremskrittspartiet, ved undertegnede og Mette Hanekamhaug, besøkte Stranda vidaregåande skule, der Ole Bjørn Hjellegjerde, en gründer med breddeerfaring fra næringslivet, underviste i entreprenørskap. Han fortalte at han stortrives i jobben, men at det må legges langt bedre til rette for at de som jobber i næringslivet, får mulighet til å komme ut og også være i skolen.

Henning Warloe (H) [13:13:20]: Det er påfallende at Stortingets største parti, Arbeiderpartiet, velger ikke å delta i denne debatten.

I Høyre er vi iallfall opptatt av å gjøre noe for yrkesfagene. Dessverre går det for lang tid mellom hver gang noe skjer. Den rød-grønne regjeringen har som kjent styrt i snart åtte år. Representantforslaget vi nå debatterer, inneholder ni konkrete forslag for å styrke yrkesfagene.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets innfallsvinkel er å avvente en stortingsmelding. En stortingsmelding er bra når den kommer på dette feltet, men yrkesfagene trenger først og fremst handling. Det er på det rene at vi kommer til å trenge faglært arbeidskraft i større grad i fremtidens arbeidsliv, og grunnlaget for å ha nok kompetent arbeidskraft i fremtiden legges nå.

Dette har vi i Høyre tatt inn over oss, og det er derfor vi nok engang fremmer et forslag som vi kaller yrkesfagløftet. Jeg skulle ønske at vi, når vi fremmer et slikt forslag for Stortinget, hadde blitt møtt med noe annet enn en arrogant holdning – vil jeg kalle det – fra statsrådens side.

Fra denne talerstolen har jeg selv en rekke ganger tatt opp spørsmålet knyttet til gutters situasjon i skolen i dag. Vi vet at gutter er overrepresentert i en rekke negative statistikker, bl.a. i frafallsstatistikken. Det er også relevant for denne debatten. Vi vet at mange gutter søker seg til yrkesfag. Ofte er dette i håp om å møte en annen skolehverdag enn den de hadde på ungdomsskolen. Så er det etter all sannsynlighet det motsatte som skjer. De møter mer av den skolehverdagen de hadde problemer med på ungdomsskolen, med andre ord mer teori. Dette er lite egnet til å løfte motivasjonen deres for å utdanne seg videre.

Det er derfor Høyres forslag om å sørge for at forskriftsendringene om yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer følges opp, er viktig. Vi må sørge for at undervisningen yrkesrettes i langt større grad enn det som skjer i dag, slik at elevene får bedre innsikt i hvordan fagene de lærer seg, utøves i praksis, og dermed får mer motivasjon for å fullføre utdanningen.

Vi kommer heller ikke utenom det faktum at for å gi yrkesfagene et løft, må vi sørge for at flere får lærlingplass. Her synes jeg regjeringens innsats er for svak. Statsråden har vist til samfunnskontrakten som ble undertegnet med partene i arbeidslivet våren 2012, men jeg mener kontraktens mål for statlige virksomheters inntak av lærlinger ikke er ambisiøst nok.

Helt til slutt noe av det jeg begynte med: Denne debatten viser en manglende interesse for yrkesfag. Vi må løfte yrkesfagenes status og gjenreise det vi tidligere kalte yrkesstolthet.

Elisabeth Aspaker (H) [13:16:45]: Jeg hadde faktisk ikke trodd at det stort sett var Høyre som skulle komme til å ha ordet i denne saken.

Jeg har også lyst til si at jeg ikke oppfatter den debatten vi har hatt i dag, som noen samarbeidsinvitt. Jeg synes at statsråden har avfeid forslagene fra Høyre med en lettvinthet man sjelden opplever i denne salen, og det beklager jeg.

Det er alvorlig at så mange elever dropper ut av videregående opplæring. Det er alvorlig når vi vet hvor skoen trykker. Det er alvorlig at vi ikke på tre år greier å pare bena og få fram flere lærlingplasser når vi vet at det i stor grad er der vi har veldig, veldig mye å hente

Høyre har utfordret regjeringen på å øke lærlingtilskuddet. Vi har utfordret regjeringen på å motivere og skaffe til veie flere lærebedrifter. Vi har altså gang på gang pekt på at staten har et stort ansvar ved å gå foran som et godt eksempel.

Det er 145 000 årsverk i statlig sektor, over hele landet. Selv i mindre kommuner, hvor man kanskje skulle ønske at man hadde større bredde av lærlingplasser å tilby ungdommen sin, kunne staten være med og skape den bredden i tilbudet av lærebedrifter.

Jeg konstaterer at det ble sendt ut en pressemelding, eller hva det var, den 24. oktober. Da skulle man opprette det statlige lærlingkontoret. Men hva er det man tilbyr? Jo, man tilbyr et lærlingkontor som skal formidle statlige læreplasser i Oslo og Akershus. Hva med resten av landet? Når skal staten stille opp og bidra til at ungdom også der kan få tilgang på læreplasser innenfor statlig sektor?

Den eneste som gjør jobben, er Forsvaret. Veisektoren gjør det ikke. Sykehussektoren gjør det ikke. Nav-sektoren gjør det ikke. Ligningssektoren gjør det ikke. Sånn kunne jeg fortsette å liste opp store statlige enheter som har masse rom for å kunne være gode potensielle lærebedrifter.

Det er lett å si at fylkeskommunene må samarbeide om lærlingplasser. Men det er jo elevene som blir tapere når vi ser at det ikke skjer. Det er regional ubalanse i hvor læreplassene er i forhold til hvor fagene er, og hvor behovene for arbeidskraft er. Da synes Høyre at nasjonale myndigheter bør påta seg et koordineringsansvar og sørge for at man får systemer som gjør at elevene blir vinnere i systemet og ikke, sånn som i dag, tapere i systemet.

Så har jeg lyst til å si til slutt når statsråden raljerer over denne spikerpistolen og sier at der kan ikke Stortinget bestemme. Det er ikke poenget til Høyre. Poenget til Høyre er at her har Arbeidstilsynet gått inn med et forbud, og vi har ikke greid å komme i en dialog. Det er klart at skolen må sørge for opplæring i bruk av denne typen verktøy. Men så må man ha en fornuftig dialog som gjør at man ikke kan frata elevene muligheten til å få opplæring i et verktøy som er helt normalt å bruke innenfor faget.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:20:06]: Dette er egentlig en litt rar debatt, synes jeg. Det virker som om de som er forslagsstillere her, er sure fordi komiteen ikke har valgt å skrive side opp og side ned og kommentert deres forslag.

Warloe sier vi trenger handling. Det er nettopp det som er poenget. Det skjer jo ting hele tida, og da er det ikke nødvendig å kommentere dette opp og i mente. Det som er til vurdering, skal vi ta fram i den stortingsmeldinga som kommer. De innspillene som nå har kommet fra forslagsstillerne, vil sjølsagt også bli vurdert opp mot en sånn stortingsmelding.

Jeg må si at mange av de forslagene som er fremmet her, tenker jeg at jeg egentlig ikke har så veldig lyst til å kommentere – jeg synes rett og slett de ikke er gode nok. Jeg synes de viser – som statsråden sier – delvis mangel på innsikt i hva yrkesfagene faktisk er. Når det prates om at en er fornærmet fordi vi ikke yrkesretter nok, er det for meg litt merkelig. Det står i forskrift. Det er innført knutepunktskoler i alle fylkeskommuner. De har egne arbeidsgrupper. Sjølsagt kan det bli bedre, men det hjelper ikke om vi her vedtar det en gang til. Det er fylkeskommunenes ansvar å følge opp dette nå.

Når det gjelder det å ta inn arbeidskraft fra yrkeslivet til undervise i skolen: Selvfølgelig er det mulig. Vi har også Lektor 2-ordninga, det er en mulighet. Det er mulighet for hospitering i dag. Det er heller ingen i dag som nekter skoler å gjøre dette.

Når det gjelder dette med lærlinger, er det kanskje ikke lærlingtilskuddet vi bør tenke mest på. Representanten Aspaker er veldig opptatt av – det tror jeg vi alle er – at vi må ha flere lærlingplasser i statlig sektor. Men det trenger vi jammen i kommunene også, rett og slett. Det er ikke de store kommunene – som Oslo, f.eks. – som har flest antall lærlinger per 1 000 innbyggere. Selvfølgelig er det mange av våre partikolleger rundt omkring som gjør en mye bedre jobb når det gjelder det å ta inn lærlinger.

Når det gjelder Vg3, foreslår Høyre å fjerne Vg3 påbygging. Jeg er uenig i det, jeg synes det er uklokt å gjøre det. Fremskrittspartiet er enig med posisjonen når det gjelder akkurat det. Jeg tror det er klokt å beholde Vg3, for vi er nødt til å ha et slikt tilbud. Men da må vi også være klar over det som statsråden sa i sitt innlegg: Under 10 pst. av dem som velger påbygging, velger det på grunn av at de ikke har fått lærlingplass. Det er ikke dette som er den store hovedgrunnen. Den store hovedgrunnen er at vi ikke har laget et system som er fleksibelt nok, et system som gjør at elever får mulighet til å velge både litt teori og litt praksis. Systemet hindrer dem. Vi prøver å få til dette innenfor de tre årene de har rett til videregående opplæring. Så stryker de – de har ikke fagbrev, og de har heller ikke studiekompetanse. Da må vi endre systemet. Forslaget som er fremmet her, er ikke noe svar på hvordan vi skal endre systemet.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:23:21]: De forslagene som har vært til behandling her i dag, har ikke regjeringspartiene «kastet seg rundt halsen på». Det skyldes ikke at de er for offensive eller ambisiøse, det skyldes det motsatte. Det skyldes at regjeringen sammen med fylkene allerede i flere år har jobbet for å yrkesrette yrkesopplæringen, har jobbet for å få opp antall lærlingplasser. Fra 2010 til 2011 økte antall lærlingplasser med 20 pst. Nå er vi i gang med ny opptrapping fram til 2015. Det har ikke på mange år vært jobbet så systematisk med å øke innsatsen for og oppmerksomheten rundt yrkesfagene. Det er hovedproblemet med de forslagene som Høyre har kommet med.

Det er forholdsvis sjelden man opplever i Stortinget at opposisjonen fremmer innenfor et område forslag som er mindre ambisiøse enn dem regjeringen selv gjennomfører. Det er tilfellet for de første forslagene her.

Når det gjelder struktur, må jeg si jeg gleder meg til å legge fram meldingen som gir oss ny, oppdatert og systematisert kunnskap om gjennomføringen av videregående opplæring.

Nesten en fjerdedel av dem som går ut av videregående skole, har valgt påbygging. Halvparten av disse elevene stryker. Det vi ser veldig tydelig, er at elever på videregående skole har prøvd å lage seg en slags tredje vei, der de ønsker både å få studiekompetanse og å få en mer praktisk tilnærmet opplæring. Da nytter det ikke bare å flikke lite grann her og der i det som er strukturen – vi må gå igjennom og se veldig tydelig på hvordan vi kan klare å få et bedre løp mellom yrkesfag/praktisk opplæring og det å få studiekompetanse.

Dette er en av de veldig spennende problemstillingene som vi kommer tilbake til i meldingen. Hele Stortinget vet at vi har jobbet veldig lenge med dette – som også saksordføreren var inne på. Men det er ikke noe vi gjør i et vakuum, vi gjør det i nær dialog og diskusjon med de ulike bransjene og næringene. Noe av det som har vært utfordringen her, er at fagbrev og svennebrev jo er ganske forskjellige, og at vi må tenke litt mer skreddersøm også rundt dem.

Jeg gleder meg til å komme tilbake og oppdatere Stortinget når det gjelder det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å ta diskusjonen om hva som er en fornuftig vei videre for bl.a. videregående opplæring og for yrkesfagene. Det er interessant forskning som bør ligge i bunnen når vi diskuterer ny struktur.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Elisabeth Aspaker (H) [13:26:39]: Høyre har fremmet 18 forslag – ni forslag for tre år siden og ni nye forslag i fjor høst. Jeg konstaterer at uansett hva statsråden sier her i dag, er elevorganisasjonen like utålmodig som Høyre etter å se resultater. Det er mulig man snakker mye og tenker mye, men det handler jo om den berømte gjennomføringsevnen. Uansett hvor ofte man sier man samarbeider med fylkeskommunene, er det de faktiske resultatene der ute som teller. Tilbakemeldingen fra bransjene og fra elevene er at man ikke får det til – man lykkes ikke så godt med yrkesrettingen som man burde gjøre.

Det siste jeg skal si, gjelder Vg3 påbygging. Yrkesfag må lede til fagbrev, eller så må elvene begynne på studiespesialisering – hvis det er det de har tenkt seg. Derfor foreslår Høyre et toårig løp med teori og praksis, slik at de elevene som ikke får læreplass, også skal kunne ta fagbrev.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:27:58]: Jeg har lyst til bare å ha en liten kommentar til slutt. Det hjelper ikke om en har 18 forslag, 40 forslag, 90 forslag eller 1 forslag – hvis forslagene er dårlige. Det hjelper ikke. Det er akkurat det samme som å si: Det hjelper heller ikke å ha 50 timer i matematikk i barneskolen hvis de 50 timene har dårlig innhold.

Jeg brenner for yrkesfagene. Jeg er veldig opptatt av at yrkesfagene skal bli best mulig, men jeg hørte nå representanten Aspaker si: Dere som skal bli fagarbeidere, skal velge en ren yrkesfaglinje når dere er 16, eller så får dere velge studiespesialisering.

Det er ikke det ungdommen ønsker seg i dag. I dag ønsker ungdommen seg mulighet til å gå yrkesfag og å bli ingeniør. Det oppfordrer vi jo til når vi prater i fine ordelag om y-veien osv. Da skjønner jeg ikke hvorfor vi skal ha et system som legger til rette for at vi ikke greier å få igjennom de elever som ønsker seg akkurat det. Det er dette stortingsmeldinga kommer til å gripe fatt i, tror jeg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.