Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:41:37]: (ordfører for saken): IKT i straffesakskjeden, herunder i politiet, har vært tema i Stortinget og i kontrollkomiteen ved flere anledninger tidligere. Det virker likevel ikke som det er et tema Stortinget vil være ferdig med i nær framtid. Fortsatt synes det å være et stykke fram i tid til politiet har et velfungerende og moderne datasystem.

Målet med denne undersøkelsen fra Riksrevisjonen har vært å vurdere hvordan Justis- og beredskapsdepartementet i perioden 2009–2011 har ivaretatt sitt ansvar for effektiv saksbehandling i straffesakskjeden gjennom utviklingen av IKT. Tidligere revisjoner har vist at politiet har hatt store utfordringer med sine IKT-systemer, og at mangelfull overordnet styring har svekket samhandlingen i straffesakskjeden. Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at arbeidet med å forbedre IKT-systemene må styrkes, og at det haster.

Riksrevisor Kosmo uttalte ved framleggelsen av den undersøkelsen vi nå behandler, at

«denne revisjonen viser at det ikke er gjort mye konkret for å nå målet om elektronisk samhandling. Det er en utilfredsstillende situasjon for både politiet, domstolene og kriminalomsorgen».

Riksrevisjonen mener det er betydelige mangler i departementets styring av IKT-arbeidet i straffesakskjeden, og det påpekes bl.a. at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene eller krav til rapportering av resultater på IKT-samhandling. Styringen av IKT-arbeidet er ikke i samsvar med god praksis for styring, og det mangler en samlet plan som konkretiserer IKT-strategien, og som kan sikre framdriften.

Riksrevisjonen kommer i rapporten også med flere anbefalinger om hvordan IKT-arbeidet kan styrkes og styres bedre. Kristelig Folkeparti og en samlet kontrollkomité forventer at departementet tar tak i de utfordringer og mangler som tas opp i rapporten, og sørger for at det nå blir fortgang i arbeidet med IKT i straffesakskjeden. Det er viktig at departementet følger arbeidet tett, setter klare mål, og at disse følges aktivt opp. De anbefalinger Riksrevisjonen har kommet med, må tas med i det videre arbeidet og ikke bare legges i en skuff.

Et av resultatene av at IKT-systemene ikke er gode nok, er at den nye straffeloven fra 2005 og politiregisterloven ikke har kunnet iverksettes. Bedre IKT-systemer ville også kunne gitt større effektivitet. Arbeidstid kunne vært frigjort til andre oppgaver for å bekjempe og forebygge kriminalitet. Selv om det kan være ulikt syn på hvor mange årsverk som kunne ha vært brukt på andre oppgaver, er det hevet over tvil at det ville ha betydd flere politifolk i annen aktiv tjeneste.

Utfordringene rundt IKT i politiet og straffesakskjeden har vært kjent også for regjeringen i lang tid. Kristelig Folkeparti mener det derfor er svært uheldig at oppfølgingen ikke har vært bedre. Både i kontrollhøringen i 2010 og i forbindelse med 22.-juli-høringene høsten 2012 kom det tydelig fram at Politidirektoratet hadde ønsket å prioritere IKT sterkere, bl.a. gjennom omprioriteringer, men hadde fått nei til dette fra politisk ledelse i Justisdepartementet.

Det har vært mange utfordringer når det gjelder IKT i offentlig sektor. Det er nok å nevne ord som TRESS-90 i den daværende trygdeetaten og Oslo universitetssykehus – som denne komiteen kjenner godt til – som andre eksempler enn politiet. Noen ganger kan det virke som om hver enkelt etat skal finne opp kruttet på nytt. Det burde være tips, idéer og løsninger å finne hos andre som har lyktes med IKT-området, selv om det antagelig må gjøres noen egne tilpasninger. Kanskje er det også noe å hente hos lignende etater i andre land. Det må også være grunnlag for å stille spørsmål ved om det offentlige har manglende kompetanse på IKT-feltet, eller om kompetansen brukes feil. Opposisjonspartiene mener det bør foretas en gjennomgang av IKT-utviklingen i statsforvaltningen og vurderes hva som bør gjøres for å forbedre arbeidet som gjøres i de enkelte departementer og etater.

Det er positivt at det i tildelingsbrevene i justissektoren nå er lagt inn tydeligere krav til resultater og resultatrapporteringer. I Kristelig Folkeparti føler vi oss imidlertid ikke trygge på at alt nå er i god gjenge. Det vi imidlertid vet ut fra de signaler som er gitt, er at det fortsatt er langt fram før det er et nytt og fullgodt IKT-system på plass i politiet og i straffesakskjeden som helhet. Vi vet også at kostnadene for å få en løsning på plass er store. Vi snakker om milliarder av kroner og ikke millioner. Men nye IKT-løsninger er et kritisk punkt for så vel politiets innsats mot kriminalitet generelt og for å få på plass bl.a. ny straffelov.

Kristelig Folkeparti kan vanskelig se at det er mulig å løse utfordringene på dette området utelukkende med omdisponeringer av driftsmidler i politiet, uten at andre prioriterte mål for politiet må vike. Det er derfor helt nødvendig også med egne bevilgninger til dette formålet, ikke bare i 2013, men også i årene framover.

Anders Anundsen (FrP) [13:48:21]: (komiteens leder): Jeg vil først få lov til å takke både Riksrevisjonen for å ha lagt frem en god revisjonsrapport og for oppfølging av tidligere arbeid og saksordføreren for å ha samlet komiteen i denne innstillingen på en god måte.

Vi er samlet her i dag igjen for å diskutere IKT og offentlig forvaltning. Det er gjort mange, mange ganger før i denne sal og som oftest med bakgrunn i en eller annen IKT-skandale. Det strekker seg fra TRESS-90 – som saksordføreren var innom – via Oslo universitetssykehus og til i dag, med nok en runde med alvorlig svikt i prioriteringen av IKT i straffesakskjeden.

Når Riksrevisjonen skriver at det er betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets styring av IKT-arbeidet i straffesakskjeden, er det drøy kost. Komiteen har behandlet deler av dette problemet tidligere også. I kontrollhøringen 11. oktober 2010 ga tidligere politidirektør Ingelin Killengreen uttrykk for at IKT-systemene i politiet ikke er egnet til kriminalitetsbekjempelse, noe hun fortalte at hun hadde gitt uttrykk for overfor politisk ledelse i departementet ved gjentatte anledninger. Under kontrollhøringene om terroren 22. juli 2011 sist høst fikk vi også fra Killengreen vite at den manglende erkjennelsen av behovet for satsing på IKT i politisk ledelse i departementet førte til at hun trakk seg som politidirektør i en slags protest. Det er svært alvorlig at en regjering over tid overser klare og entydige forventninger fra et enstemmig storting.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ofte gode merknader, så jeg skal tillate meg å sitere fra Innst. 79 S for 2010–2011:

«Komiteen vil peke på behovet for nye IKT-løsninger i politietaten. Dette er helt klart et kritisk punkt i politiets arbeid og skaper også problemer i arbeid på tvers av politidistrikter. Komiteen har merket seg høringsinstansenes entydige uttalelser om alvorligheten knyttet til IKT-situasjonen. Dette ble også understreket ved at statsråden medga at IKT har vært nedprioritert gjennom flere år. Komiteen vil understreke at nye IKT-løsninger synes å være et kritisk punkt for så vel politiets innsats mot kriminalitet generelt og i forhold til den organiserte kriminaliteten spesielt. Komiteen kan vanskelig se at det er mulig å løse utfordringene på dette området utelukkende med omdisponering av driftsmidler i politiet uten at andre prioriterte mål for politiet må vike.»

Det siste siterte også saksordføreren, riktignok da som Kristelig Folkepartis holdning, men en hel komité har altså stått bak dette tidligere.

Det er velformulert, men fortsatt ser vi at arbeidet med IKT i straffesakskjeden går sakte. Nå er de nye anslagene for ikraftsettelse av den nye straffeloven – som på en svært uheldig måte er knyttet til utfordringene med politiets IKT-system – utsatt til oppstart tidligst i 2015 eller noe der omkring. Det er for svakt. Utfordringen er at de klare beskjeder som over tid er gitt fra politiet, fra domstolene og fra kriminalomsorgen, ikke er tatt på alvor. Politiet og kriminalomsorgen har jo direkte av politisk ledelse fått beskjed om å bruke penger til noe annet enn IKT, og det rare med slike beslutninger er at de gjør kampen mot kriminalitet vanskeligere – ikke enklere. Ressursbruken vris bort fra kampen mot kriminalitet og over på byråkrati og administrasjon. At det fra regjeringens side har blitt lagt føringer på ressursbruken i den retningen, gjør at vi da er dårligere rustet til å forebygge, oppklare og iretteføre kriminelle. Regjeringen har altså prioritert kortsiktig politikk og politisk gevinst på bekostning av langsiktigheten. Politikernes oppgave er jo å lede – med retning for fremtiden. Det har sviktet i Justisdepartementet på dette området. Da nytter det naturligvis ikke i dag å si at nå er det en ny statsråd med nye prioriteringer. Det er den samme regjeringen som uansett bærer det ansvaret som Riksrevisjonen konstaterer foreligger. Derfor vil jeg også sitere et lite avsnitt fra denne innstillingen:

«Komiteen vil understreke at bedre ikt-systemer ville bidratt til at arbeidstid kunne frigjøres til andre oppgaver for å bekjempe og forebygge kriminalitet, og gitt mer effektiv og enklere saksbehandling.»

Det er hele komiteen som står bak dette, og Riksrevisjonen anslår at en kan frigjøre mellom 280 og 460 årsverk til relevant politiarbeid hvis en hadde hatt skikkelige IKT-systemer. I tillegg er hele komiteen enig om at en nå forventer at departementet sørger for at det blir fortgang i arbeidet med IKT i straffesakskjeden, og Fremskrittspartiet skulle ønske at man benyttet allerede utviklede systemer, såkalte hyllevarer, i så stor grad som mulig. Erfaringer viser dessverre at når staten skal utvikle systemer på egen hånd, går det som oftest fryktelig dårlig. Så jeg håper at statsråden kan bekrefte at det nå også lages en felles plattform for det nye IKT-systemet til politiet og det nye IKT-systemet til kriminalomsorgen. Å utvikle parallelle systemer, som uansett må snakke sammen, kan ikke være særlig smart, særlig tatt i betraktning at domstolsadministrasjonen allerede har sagt at deres system vil være i stand til å samsnakke med et nytt politisystem, bare de får litt tid til å tilpasse det.

Kort oppsummert: Riksrevisjonen understreker i sin rapport at dette er for dårlig, og jeg regner med at statsråden i sitt innlegg senere i debatten sier seg enig i det, og at hun i tillegg kan komme med godt nytt – om rask bedring.

Martin Kolberg (A) [13:54:51]: Det framgår veldig tydelig av Riksrevisjonens rapport og av det som saksordføreren sa, og av hele komiteens innstilling at dette er det vi kaller for en alvorlig sak. Det er et veldig viktig og krevende tema som håndteres, og jeg er enig i det som allerede er sagt i denne saken fra andre representanter, at dette er jo et tema som vi har håndtert ved flere anledninger. Det er selvfølgelig også utfordrende når dette handler om straffesakskjeden og effektiviteten i den.

Det sier seg selv at det er nødvendig for å få et mer effektivt politiarbeid og en riktig og presis og effektiv oppfølging av domstolene at vi har et godt IKT-system. Det er imidlertid ikke slik at politiet ikke fungerer, det er ikke slik at domstolene ikke fungerer. Det er nødvendig å få sagt fra denne talerstolen i denne anledning at det er ikke slik at vi kan karakterisere det som en krise, men det er grunn til å kritisere det, slik det er gjort i komiteens innstilling – i likhet med hva andre har sagt, og det har vært sagt i mange saker i dag, men vi sier det også her. Jeg oppfatter heller ikke at verken statsråden eller departementet har protestert på dette når vi sier at Riksrevisjonens rapport er grundig, men jeg vil også legge til at den altså er nødvendig, og at det pekes på flere uheldige forhold.

Slik det blir sagt til oss, slik det blir rapport til oss i komiteen – og vi må selvfølgelig stole på den informasjonen vi får – er ikke dagens systemer lette å bruke, og derfor blir de heller ikke anvendt i tilstrekkelig grad, og det stilles også spørsmål ved om det gis god nok og relevant oppfølging. Nå vet vi at det ofte kreves veldig skreddersydde metoder og systemer for at disse tingene skal fungere godt. Det vet vi, og jeg tror det er – og da henvender jeg meg litt til innholdet, men også til tonen i representanten Anundsens innlegg – viktig å erkjenne at det å implementere, som det heter, nye IKT-systemer i store, kompliserte sammenhenger er ingen lett sak. Jeg hørte representanten Anundsen si at det gikk så fryktelig galt hver gang staten gjorde dette. Ja, vi har eksempler på det, og det har også vi i regjeringsfraksjonen erkjent, også gjennom denne innstillingen, så det står ikke på det. Men jeg tror ikke man skal være altfor skråsikker på at dette ikke er en utfordring også generelt i samfunnet – for det er det. Det å lage IKT-systemer og det å implementere dem er en stor utfordring generelt, også i staten. Dette er altså ikke sagt for å ta unna for det som er å kritisere her, men jeg sier dette som en nødvendig nyanse til det jeg kaller for «tonen» i representanten Anundsens innlegg.

Hva er det som da i vår sammenheng er nødvendig? Jeg har sittet og tenkt på uttrykkene rundt det, men jeg vil si at det som er nødvendig, er det jeg vil kalle for politisk oppmerksomhet. Det er nødvendig å ha tung politisk oppmerksomhet rundt både planlegging, oppfølging og gjennomføring av slike prosjekter.

Det som er sagt, og som er det mest bemerkelsesverdige i denne saken, og som framkommer veldig tydelig av innstillingen – som også regjeringsfraksjonen i hovedsak stiller seg bak – er jo det kritikkverdige i at gjennomføringen av disse IKT-systemene har tatt så lang tid, og at dette i sin tur har ført til at vi ikke får satt i gang den nye straffeloven og heller ikke politiregisterloven. Dette er av andre karakterisert som uheldig. Jeg bruker også det ordet, for det er uheldig det er.

Så er det slik at en samlet komité også mener at det skapes usikkerhet ved om midlene har vært brukt på best mulig måte når så store deler av bevilgningene er gått til konsulenttjenester. Kanskje har det vært nødvendig. Men det er én side ved det som iallfall jeg vil framføre herfra, og det er å si at vi skal passe på at vi bygger opp vår egen kompetanse på IKT innenfor staten. Det vil på sikt være både billigere, bedre og mer effektivt enn å kjøpe det jeg tillater meg å kalle dyre konsulenttjenester.

Det er selvfølgelig også viktig for framtiden, når det handler om akkurat den saken vi her snakker om – altså IKT innenfor straffesakskjeden og politiet – at vi sørger for at vi får nødvendig kunnskap om dette i Politidirektoratet, i Politiets data- og materielltjeneste og i politiet generelt. For det er selvfølgelig slik at det ikke er nok med gode, effektive og dyre systemer hvis det ikke er tilstrekkelig kunnskap og vilje til å bruke de systemene på en god og effektiv måte.

Vi kan ikke forlange – og heller ikke mene, synes jeg – at politikere skal være nærmest eksperter innenfor disse feltene. Det skal vi ikke. Men som jeg altså har sagt – og det er kanskje noe av det viktigste jeg mener i denne saken – må den politiske ledelsen og styringen skje fra toppen, og det må gjøres for å møte de store utfordringene vi har.

Nå er imidlertid situasjonen altså den at vi fortrøstningsfullt kan se i møte det arbeidet som nå gjøres på dette området og innenfor denne saken. Nå har altså regjeringen valgt et nytt konsept for straffesakssystemet. Det bevilges i 2013 særskilte midler – slik saksordføreren var inne på – til forprosjektet. Men likevel vil systemutviklingsarbeidet ta seks–syv år. Det må også jeg karakterisere som skuffende lang tid. Vi kan altså ikke vente noen oppstart før tidligst i 2015.

Vi vil i de nærmeste årene – det er jeg helt sikker på – se at det må settes av betydelige ressurser til nye og moderne IKT-systemer i mange sektorer. IKT-utviklingen vil måtte dominere på mange områder som Nav, sykehus, barnevern, samarbeid med næringslivet og på flere andre felter. Det vil derfor hele tiden være nødvendig med tiltak for å ivareta bedre samordning av IKT i staten, ikke bare for å ivareta behov på tvers av sektorene, men også for å sikre og forenkle finansieringsordningene og felleskomponentene.

Penger til IKT gir imidlertid ikke bedre hjelp raskt. Jeg hørte representanten Anundsen si at det kanskje var slik at man skulle kjøpe mer hyllevare. Jeg har ikke kompetanse til å mene det han gjør, iallfall ikke såpass skråsikkert. For det er kanskje mulig noen steder, men andre steder vil det være nødvendig å lage egne systemer. I vårt aktuelle tilfelle er jeg ganske sikker på at det siste er tilfellet. Det må lages egne systemer for å håndtere det vi her har til behandling. Her gjelder det altså ikke hyllevare, og det tar tid å utvikle det.

Nye, store IKT-løsninger er utfordrende for virksomhetene, og de må legge om arbeidsmetoder og rutiner når moderne verktøy skal tas i bruk. Når hverdagen er tøff for ansatte, dukker ønsket om flere kolleger opp, mens det riktige kan være utvikling av moderne IKT-løsninger som frigjør arbeidskraft til primæroppgavene. Det skal i en slik sammenheng sterk ledelse til for å initiere, starte og gjennomføre slike omfattende organiseringer.

Langsiktig politisk prioritering er nødvendig for å være i førersetet i utviklingen og bruken av riktige IKT-løsninger. Det må til for å sørge for effektive tjenester og effektiv forvaltning.

Det er grunn til å understreke veldig tydelig fra denne talerstol – og jeg sier det på den måten fordi det er den måten vi understreker våre meninger på – at også Direktoratet for forvaltning og IKT nå må ha som oppgave å følge med i utviklingen av de nye IKT-løsningene i politiet. Det må gjøres tett, og det må gjøres nøye.

Avslutningsvis vil jeg for min del uttrykke stor tillit til at statsråd Faremo nå vil sette fullt trykk på dette, slik hun for så vidt allerede har sagt. Det erkjennes at Riksrevisjonens rapport underbygger behovet for en mer målrettet utvikling. Det er bra, men det er også helt nødvendig.

Vi stiller oss selvfølgelig, som jeg sier – og det er en selvfølgelig ting å si, men jeg har lyst til å si det likevel – bak den kritikken som er framkommet, men uttrykker altså full tillit til at dette nå blir tatt veldig grundig tak i. Jeg vil også si at Riksrevisjonens rapport har vært et godt grunnlag for den debatten som vi har om denne viktige saken i dag.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [14:07:12]: Jeg har lyst til å takke saksordfører og flere andre for gode innlegg. Jeg vil også takke for at en samlet kontrollkomité ser alvoret og har veldig mange enstemmige, gode merknader. Det triste er at justiskomiteen nesten aldri hadde tilsvarende like gode, enstemmige merknader da disse tingene også ble oppdaget. Da hadde man et mindretall som fikk høre om det og et flertall som forsøkte å dekke over.

Riksrevisjonens funn er dessverre avslørende for IKT-tilstanden i politiet og resten av straffesakskjeden. Kolberg sa at det er ingen krise. Det er kanskje ikke en stor krise, men det er ganske mange små kriser der ute for politiet i det daglige. For eksempel skulle man altså ha en mer praktisk måte å levere politianmeldelser på: på nett. Det fikk man. Da skulle man tro at det gikk rett inn i systemene til politiet. Men nei da, der må de sitte og føre det inn manuelt etter at det er sendt inn. Så det er mulig at det er praktisk for dem som sender inn, men det er ikke spesielt praktisk for politiet.

Så er situasjonen den at politifolk ser ting, og de vil gjerne rapportere inn. Det hadde også vært fint om de kunne få rapportert direkte inn via noen tekniske duppeditter fra patruljebilene sine. Men nei, i en del politidistrikter må de reise inn til politihuset for å fortelle det og skrive det ned, og taper verdifull arbeidstid.

Så har man systemer som henger. Fra Høyres side har vi i flere år etterspurt mer informasjon om hva som gjøres i de ulike IKT-prosjektene i politiet. Kontrollkomiteen snakker om snøen som falt i fjor. Nå virker det som om man er blitt veldig enig om at det falt veldig mye snø i fjor som var veldig dårlig, men samtidig var man også kjent med at en god del av denne snøen var dårlig, også før i dag. Gjentatte ganger fikk vi rimelig intetsigende svar fra daværende justisminister Knut Storberget. Informasjon om kostnader, tidsbruk og hvor omfattende problemene var, måtte vi dessverre få fra helt andre kilder enn statsråden. Jeg vil gå så langt som til å si at Stortinget de siste seks–syv årene ble holdt med godt snakk om f.eks. opptak på Politihøgskolen, eller nominelle tall, og man presenterte det som om man hadde levert en straffelov, når man altså ser at den straffeloven ennå ikke er trådt i kraft.

Etter Høyres mening har budsjettene og behandlingen av budsjettene for politiet vært bygget på utilstrekkelig informasjon om IKT-tilstanden i politiet og planene for bruk av midler til IKT-oppgraderinger.

Anundsen var inne på at man ikke foretok de langsiktige valgene, og at det gikk på bekostning av noe. Situasjonen var den, da man først begynte å ta valg, at man skulle satse på IKT, at det gikk på svært kortsiktige behov, nemlig at man faktisk fikk ansatt politifolk. Det var situasjonen etter at man begynte å satse på IKT. Da måtte Stortinget gjette seg til hvor mye man hadde tenkt å bruke på IKT, og så måtte politidistriktene saldere med antallet stillinger og fikk ikke ansatt alle de nye studentene som ble uteksaminert fra Politihøgskolen.

Dette er ikke en påstand om brudd på parlamentarisk opplysningsplikt, men en ren konstatering av at regjeringen etter Stortingets budsjettbehandling foretok økonomiske prioriteringer for politiet som jeg, mildt sagt, vil si at Stortinget hadde hatt ganske stor nytte av å kjenne til tidligere, ved behandling av budsjettene.

Stortinget er kjent med at regjeringen har foretatt konseptvalg for videreutvikling av IKT-systemene i politiet, og det er avgjørende for at samhandlingen med de andre aktørene i straffesakskjeden skal fungere. Den valgte løsningen medfører at det meste skal bygges opp fra grunnen av, og det kan være en god løsning. Stortinget har ikke tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om de ulike alternativene som ble vurdert, var gode eller dårlige. Høyre er i likhet med flere bekymret for at dette kommer til å bli et veldig langvarig og kostbart prosjekt, ikke minst sett på bakgrunn av en del erfaringer som flere har vært inne på, fra offentlig sektor tidligere.

Vi har bedt om en egen sak om IKT til Stortinget – ikke for å være vanskelig med regjeringen, men rett og slett fordi det er god grunn til å ha det for å få denne totaloversikten. Etter flere år her er det ennå ingen som har greid å forklare på en ok pedagogisk måte hva IKT-prosjektene i politiet egentlig har bestått av, og det er ganske lite tilfredsstillende for et medlem av landets parlament.

Vi har, som flere har sagt, kommet kraftig på etterskudd fordi dette ble nedprioritert i flere år – etter advarsler fra daværende politidirektør Killengren.

Vi har et politidirektorat som nå skal få egne avdelinger som skal jobbe med IKT. Vi har et eget PDMT. Vi har et eget direktorat for nødnett. Man kan jo lure på hvordan i all verden man kan ha så mange mennesker som jobber med beslektede problemstillinger, men likevel greier man ikke å få fortgang i dette. Da lurer man jo på hvor proppen sitter. Hvor er kompetansebehovet? Er det et spørsmål om de rette menneskene sitter på rett plass for å få gjennomført det som hele Stortinget hele tiden har forutsatt skal skje?

Det er opplyst at den nye straffesaksystemet ikke er på plass før anslagsvis 2022. Da er det grunn til å stille spørsmål ved om man er fornøyd med denne fremdriften, eller om det er mulig å kutte noen svinger slik at man i det minste kan si 2021 eller et eller annet, for dette er rett og slett, som flere har sagt, for dårlig.

En ny regjering må jo rydde opp i dette på et vis. Men dette er et eksempel på en lang rekke ubetalte regninger som en ny regjering og et nytt regime er nødt til å gjøre noe med.

IKT-prosjektene har vesentlig blitt finansiert med midler som normalt skulle ha blitt tilført politidistriktenes driftsbudsjetter. Det har vært et sentralt element i de store økonomiske utfordringene som de fleste stortingsrepresentanter har fått varsler om de senere år. Forutsigbare og stabile økonomiske rammer er avgjørende ved siden av utviklingen av ny teknologi for politidistriktenes mulighet til å sikre trygghet og forebygge og etterforske kriminalitet. Vi forutsetter at regjeringen fremover gir Stortinget nok informasjon om prosjektene og fremdriften ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, og aller helst som en egen sak til Stortinget, slik at det er mulig for dem av oss som ikke er teknologisk begavede og kanskje har litt tungt for det – nå snakker jeg selvfølgelig på egne vegne – å få en pedagogisk oversikt over hva IKT-situasjonen i politiet egentlig er. Som lite teknologisk kyndig har jeg hatt noen møter med folk som jeg regner med skal kunne forferdelig mye mer om dette enn jeg, og så oppdager jeg at mennesker som jeg trodde skulle ha mer oversikt, overhodet ikke har hatt det de heller. Det er folk som har sittet i ganske sentrale posisjoner i justissektoren. Det bekymrer meg ganske mye, og det bør bekymre flere enn meg.

Avslutningsvis: Kolberg var inne på at man ofte ønsker seg flere kolleger, og det er det god grunn til når det gjelder politiet. De er for få, det er vi alle enige om. Men det er også riktig det Kolberg sier, at det er en tendens til at når det blir flere kolleger, blir det flere å snakke med. Ganske mange evalueringer av politireformer, og forskning, viser at får man flere kolleger, f.eks. i et større politihus, synes man det er hyggelig å treffe tidligere kolleger som kanskje har vært utplassert et annet sted, og så blir det ikke mye mer effektivt politiarbeid ut av det. Det er en viktig erkjennelse av at vi ved politireformer som vi skal foreta fremover, parallelt med det teknologiske, også får politikraft ut av det. Da er det viktig, knyttet til en resultatreform, at man ikke bare flytter på noen bokser for å ha større enheter som kun bidrar til at man får flere kolleger samlet på ett sted, og som ikke nødvendigvis er ute i det daglige og gjennomfører godt politiarbeid. Det er faktisk det befolkningen etterspør.

Statsråd Grete Faremo [14:16:04]: Riksrevisjonens undersøkelse av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden er grundig. Den underbygger behovet for en mer målrettet IKT-utvikling i justissektoren. Løsningene må i langt større grad enn i dag bidra til at virksomhetenes oppgaver kan løses på en bedre og mer effektiv måte, og bidra til god styrings- og beslutningsinformasjon.

Politi- og lensmannsetaten er selve sentralen for den informasjonen som utveksles med påtalemyndighet, domstol, kriminalomsorg, advokater og andre. Regjeringen vil derfor, som komiteens leder etterlyste, bidra til at politi- og lensmannsetatens IKT-systemer gjør det mulig å samhandle elektronisk med andre – både innenfor og utenfor justissektoren. Vi trenger løsninger som setter etaten i stand til å utnytte informasjonen på tvers av geografiske og faglige grenser.

Representanten Oktay Dahl inviterte for så vidt til en bred justispolitisk debatt. Den fristelsen skal jeg motstå og gå rett på at vi nå har valgt konseptstrategien for straffesakssystemene i politiet. Som kjent har jeg sluttet meg til Politidirektoratets forslag om det såkalte Nybygg-alternativet, etter anbefaling fra ekstern kvalitetssikrer og etter drøftinger i regjeringen. Dette innebærer en omfattende fornying.

Jeg er enig med Riksrevisjonen og komiteen i at det er svært uheldig at ikrafttredelse av lovvedtak utsettes i påvente av endringer i tekniske systemløsninger. Men det er dette Nybygg-alternativet som legger best til rette for å dekke behov som også 22. juli-kommisjonen har påpekt, knyttet til analysekapasitet, styring, taktisk og operativ samhandling og mobil kommunikasjon med den enkelte patrulje. Nybygg-alternativet vil også sikre at straffesakssystemene i framtiden ikke er til hinder for endringer i arbeidsformer, organisasjonsstrukturer, oppgaver og regelverk.

Jeg underslår ikke at risikoen i et så vidt stort prosjekt er betydelig, og jeg er i likhet med komiteens flertall opptatt av å sikre oss mot at utviklingen havarerer eller tar lengre tid enn forutsatt. Før bevilgningsforslag med kostnadsramme legges fram for Stortinget, vil vi derfor arbeide videre med tiltak for å redusere risikoen. Blant annet gjennomfører vi IKT-fornyelsen som et program som går under navnet Merverdiprogrammet, med flere prosjekter og leveranser som defineres og kvalitetssikres hver for seg. Dette er helt nødvendig for å få en tilstrekkelig god styring av prosjektene i programmet. Jeg følger denne prosessen tett.

Vel så viktig er det å være bevisst på at IKT-fornyelse i seg selv ikke er nok. Fornyelsen må følges av rett kompetanse hos menneskene som skal bruke verktøyene. Jeg er glad for at dette poenget også har fått stor oppmerksomhet så langt i dag. Å forberede etaten til å ta i bruk teknologi på en ny måte, med endring i arbeidsprosessene, vil derfor være et viktig element i Merverdiprogrammet. Bare slik vil IKT-løsninger føre til mer effektive arbeidsmåter på lengre sikt. Merverdiprogrammet innebærer også at vi skal styrke den strategiske kompetansen og kapasiteten på områdene for IKT-styring og -utvikling. Jeg er opptatt av at politi- og lensmannsetaten bygger tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i egen virksomhet, ikke minst på ledernivå. Dette vil samlet gjøre etaten mindre sårbar og avhengig av eksterne konsulenter – og det vil redusere andelen av kostnadene som går til ekstern konsulentbistand. Vi vil med dette øke kunnskapen om og mulighetene for gjenbruk og bruk av tidligere løsninger – som også komitélederen refererte til – og kjøpe hyllevarer. Det er viktig å sikre at politi- og lensmannsetaten har den nødvendige modenhet, at den evner å utvikle, drifte og ta i bruk de betydelige gevinstene som nye straffesakssystemer vil gi. Politidirektoratet er i gang med dette arbeidet.

Justis- og beredskapsdepartementet har nå en mer aktiv tilnærming til IKT-utviklingen i justissektoren. Vi har styrket kompetansen og kapasiteten for overordnet styring på IKT-området i departementet. Vi stiller krav til at underliggende etater og tilknyttede virksomheter fra og med 2012 jevnlig skal rapportere om status for IKT-drift, -forvaltning og -prosjekter. Vi holder på med å utarbeide en samlet IKT-handlingsplan for hele justissektoren. Departementet vil bestrebe seg på å gi tydelige, målbare og forutsigbare styringssignaler til virksomhetene – både på IKT-området og i den øvrige virksomhetsstyringen. Det er med andre ord viktig at styring og prioritering på IKT-området ses i sammenheng med virksomhetenes øvrige oppgaver, ressurser og behov.

Riksrevisjonens undersøkelse har vist at Justis- og beredskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har evnet å styre IKT-utviklingen i justissektoren i overensstemmelse med definerte målsettinger. Det er utfordrende å skulle sørge for at store og til dels komplekse virksomheter, med ulike samfunnsoppdrag og modenhetsnivåer på IKT-området, er tilstrekkelig koordinerte og i stand til å utvikle og ta ut gevinstene av nye samhandlingsløsninger. Jeg vil derfor vurdere ytterligere grep for styring og oppfølging av IKT-utviklingen i justissektoren dersom det skulle vise seg nødvendig.

Det gir grunn til ettertanke at det var så sent som i 2006 at denne regjeringen, som den første, inviterte til den første debatten om IKT i samfunnet. Ny teknologi er tatt i bruk med en bemerkelsesverdig stor fart. Vi vet at Norge og Norden er i front, og at denne næringen får stadig større betydning i vårt land. Vi nyter godt av sterk konkurransekraft, økt kvalitet i tjenestene og raskere løsninger. Men dette gir oss også utfordringer, knyttet til både sikkerhet, personvern og, ikke minst, ledelse. Jeg tillater meg å si at dagens generasjon av ledere på en helt spesiell måte er utfordret av den farten introduksjonen av ny teknologi har hatt i vårt samfunn. Dette gjelder selvsagt også justissektoren. Denne utfordringen må vi likevel ta, og jeg ser fram til at vi på en langt mer offensiv måte skal kunne ta i bruk ny teknologi i vår sektor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trine Skei Grande (V) [14:24:16]: Jeg har lyst til å bruke den anledninga som dette replikkordskiftet gir meg, til å løfte en sak som fra jeg ble kjent med den, har undret meg litt.

Statsråden var veldig opptatt av at man må skolere dem som jobber i førstelinjetjenesten, slik at de kan bruke de verktøyene som departementet kjøper inn til dem. Mitt spørsmål er: Hvor mye kunnskap innhenter departementet om den hverdagen som de i førstelinjetjenesten står i, og om hvordan de skal bruke dette aktivt i sin hverdag? Når jeg snakker med politifolk i f.eks. Finnmark som skal bruke et våpenregister, kan de ikke registrere samiske navn fordi dataen ikke godtar samiske navn. Det virker som om man har kjøpt inn systemer som ikke helt henger sammen med den hverdagen som de som står i dette, har. Jeg antar at det også fins folk med samiske navn som bør stå i våpenregisteret. Hvorfor har man ikke denne kunnskapen?

Statsråd Grete Faremo [14:25:23]: Uten at jeg kjenner til denne konkrete saken, tror jeg det er innhentet kunnskap om tingenes tilstand i store deler av justissektoren – også sett i sammenheng med andre deler av samfunnet.

Vi snakker om hvordan dette omsettes i praktisk handling, slik at det gir både tjenestemenn og ledere nye styrings- og arbeidsredskaper. Vi har en stor utfordring i å lage de gode, framtidsrettede løsningene, men vi står jo ikke på bar bakke. Vi foretar betydelige investeringer som både letter infrastrukturutfordringene i etaten, og som etter hvert gir bedre arbeidsverktøy for den enkelte tjenestemann.

Jeg vet at teknologien i seg selv også gjør den type språkutfordringer lettere enn hva det i utgangspunktet kan synes som. At man tar i bruk teknologiens fulle virkemåte, er viktig i det arbeidet vi har foran oss.

Trine Skei Grande (V) [14:26:29]: Jeg vil bare følge opp med å spørre om statsråden kan forsikre meg om at den utfordringa som f.eks. politimenn i Finnmark opplever når de må finne på norske versjoner av samiske navn for å få det inn i våpenregisteret, vil man aktivt ta opp i departementet og få ordnet opp i.

Statsråd Grete Faremo [14:26:48]: Vi har hatt et våpenlovutvalg i arbeid gjennom lengre tid. De avga sin innstilling for en tid siden. Den har vært på høring.

I arbeidet med oppfølgingen av den innstillingen vil det være mulig for oss å gå inn i den type spørsmål, fordi det handler om både kontroll og registreringsordninger knyttet til det å bære våpen. Vi vil få anledning til å diskutere hva som skal til for å sikre de gode, kvalitative løsningene når det gjelder det å ha god kontroll med bruk av våpen i Norge, i tiden som kommer.

André Oktay Dahl (H) [14:27:41]: Etter min oppfatning må det også trekkes en politisk lærdom av denne rapporten, nemlig at – som jeg sa i mitt innlegg – kontroll- og konstitusjonskomiteen jo er veldig enig i situasjonsbeskrivelsen. Justiskomiteen og tidligere statsråd var aldri i nærheten av å si noe lignende, selv om man ifølge Gjørv-kommisjonen tydeligvis må ha visst ganske mye om denne situasjonen – før Gjørv-kommisjonen kom frem til sin konklusjon. Svarene som ble gitt Stortinget i alle tidligere år, var – om ikke feilaktige – i beste fall i hvert fall rimelig utilstrekkelige.

Da er spørsmålet mitt: Hvilken lærdom har statsråden tatt når det gjelder å informere Stortinget om den reelle situasjonen i justissektoren, sett på bakgrunn av denne rapporten og den erfaringen man har gjort seg, knyttet til tidligere statsråds informasjon til Stortinget om denne type problematikk?

Statsråd Grete Faremo [14:28:32]: Det er helt sentralt å legge godt til rette for bruk av IKT i politi- og lensmannsetaten – i hele justissektoren. Jeg tar både rapporten fra Riksrevisjonen, komiteens innstilling og rapporten fra 22. juli-kommisjonen med meg i det grunnlaget som vi nå bearbeider. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en melding i løpet av første kvartal, hvor vi prøver å trekke opp det som er grunnmuren i satsingen, og også synliggjøre noe av utfordringen i tiden som kommer.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg har konsentrert meg om framtidsperspektivet og har ikke gått inn i den historiske diskusjonen i slik detalj som jeg opplever at representanten Oktay Dahl etterspurte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anders Anundsen (FrP) [14:29:54]: Jeg bet meg merke i at representanten Kolberg mente at det var et problem med tonen min fra denne talerstol – jeg er ikke helt sikker på hva han mente med det. Men jeg kan i hvert fall si at jeg likte tonen til statsråden svært godt. Hun var selvkritisk på de områdene der det var nødvendig å være selvkritisk, og det kler en statsråd som leder et departement som får denne formen for kritikk fra Riksrevisjonen og fra komiteen. Så det synes jeg er veldig bra.

Representanten Kolberg sa at det er ingen lett sak å innføre nytt IKT-system. Det tror jeg alle i denne salen er enige om. Utfordringene i denne saken er at det er jo ikke det som er problemet, det refererte jeg også til i mitt innlegg. Problemet er to ting: Det ene er at det fortsatt er betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets styring av IKT-arbeidet i straffesakskjeden, som Riksrevisjonen sier, og det andre er at det har ikke vært utfordringer med implementeringen av IKT-systemet, men med den manglende politiske prioriteringen av implementeringen av et nytt system. Hadde man startet mye tidligere, hadde vi nå vært mye lengre. Det er det som er det kritikkverdige i denne saken, derav også denne litt irritable tonen, for det koster oss faktisk ganske mye. Vi får ikke frigjort de ressursene vi skulle til kriminalitetsbekjempelse – og det er en utfordring.

Så ble det en liten diskusjon om hyllevarer kontra ny utvikling. Representanten Kolberg sa først at han ikke hadde kompetanse til å konkludere bastant, men han konkluderte likevel med at hyllevarer ikke kunne brukes i denne aktuelle sammenhengen. Det er jo interessant. Det jeg sa i mitt innlegg – og det mener jeg fortsatt er høyst viktig – er at man bruker hyllevarer i så stor grad som mulig. Jeg er veldig glad for at statsråden i sitt innlegg sa seg enig i det. Det er varer som er utviklet og kan tas raskt i bruk, og som man ikke må utvikle fra bunnen av.

For å si det slik: Jeg er betydelig bedre fornøyd med statsrådens innlegg fra talerstolen enn innlegget fra representanten Kolberg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6.