Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [10:23:24]: (ordførar for saka): Det er ein aktuell og relevant debatt representanten Sandberg løfter ved forslaget om skjerpa krav til aktsemd overfor hundeeigarar i nærleiken av førarhundar.

I dag er det over 300 personar som må nytte førarhund i kvardagen. Sjølv om dette ikkje er så mange, er det avgjerande for livskvaliteten og tryggleiken deira at hundane får arbeide i fred.

Eg blir uroa når eg les Blindeforbundets undersøkingar, som viser at åtte av ti førarhundar opplever å bli angripne eller forstyrra medan dei gjer det viktige arbeidet det er å bidra til at blinde kan kome seg ut i samfunnet og leve betre liv. Dette er alt frå alvorlege forstyrringar med stor fare til mindre opplevingar som fungerer som uromoment i kvardagen. At blinde og svaksynte på denne måten blir utsette for risiko, er ikkje akseptabelt. Etter samtale med fleire blinde er eg ikkje i tvil om at dette er eit problem vi må setje i fokus, og som krev verkemiddel.

Sjølv om vi ser at det er hendingar som vi som politikarar meiner er problematiske, er regjeringspartia ikkje like snare med å foreslå lovendringar som Framstegspartiet gjer i dette tilfellet. Det er viktig å setje i gang tiltak som gir effekt, og eg trur ikkje ei endring i lova er det rette verkemiddelet. Truleg vil det berre vere ei løysing som ser bra ut på papiret, men som ikkje endrar det som skjer i verkelegheita.

Dette kjem av at eg meiner at ei slik lov berre vil bli ei sovande lov. Ein kan som hundeeigar allereie med dagens lovverk bli straffa ved aggressiv oppførsel frå hunden si side og dersom skade oppstår. Risikoen for å bli straffa for ikkje å passe godt nok på hunden sin er såleis der allereie. Målet må vere at flest mogleg hundeeigarar opptrer aktsamt og passar betre på hundane sine i nærleiken av førarhundar.

Eg meiner at informasjon om arbeidet førarhundane gjer, kunnskap om kva slag konsekvensar ei forstyrring kan ha, og generelt betre kompetanse på det å ha ein hund gir betre verknader enn ei lovregulering. Generell aktsemd overfor førarhundar er ikkje eit strafferettsleg spørsmål. Det er snakk om folkeskikk, respekt og forståing og evne til å ha kontroll over eigen hund.

Det er òg viktig i denne samanhengen å seie at vi i dag stiller klare krav til hundeeigarar i hundelova. I § 4 første til tredje ledd i dagens lov er det allereie eit vern mot aggressiv oppførsel mot førarhundar. Det er altså som nemnt før, allereie no eit strafferettsleg spørsmål når noko gale hender.

Eg har hatt god og nyttig kontakt med Blindeforbundet og fleire førarhundeigarar i denne saka og har fått presentert historier som gjer at eg forstår kor viktig det er at fleire hundeeigarar blir klare over problemet.

Eg vil invitere Blindeforbundet til ein vidare dialog om kva som kan vere aktuelle verkemiddel for å endre haldningane hos hundeeigarane for å sikre at førarhundane og dei som eig og er avhengige av førarhundar, kan bevege seg trygt. Målet må vere at hundeeigarar forstår kva for konsekvensar aktlaus åtferd kan ha overfor førarhundar i arbeid, og at dei blir meir bevisste og forsiktige.

Per Sandberg (FrP) [10:27:05]: (komiteens leder): Som i den forrige saken vi behandlet i dag når det gjaldt å styrke offentlighetsprinsippet, hører man det samme og leser det samme i denne saken. Man er altså helt enig. Man er enig! I denne saken er det en helt samlet komité som skriver:

«Komiteen er samd med framleggsstillar i at hundeeigarar bør vise særleg aktsemd overfor førarhundar i arbeid.»

En samlet komité skriver:

«Komiteen er oppteken av denne problemstillinga, og meiner ein bør vurdere verkemiddel for å hindre denne typen problem for hundar i arbeid og eigarane deira.»

Man er enig. Jeg fatter og begriper ikke hvordan posisjonen, regjeringspartiene plutselig har funnet på noen vekslende argumenter om at dette skaper byråkrati og vil spise av politiressursene. Jeg kunne sikkert ha ramset opp en rekke lover som er vedtatt i dette hus, enten med den ene eller den andre konstellasjon, som skaper voldsomt byråkrati og spiser ikke bare av politiressursene, men også av en hel rekke andre ressurser. Men i akkurat dette tilfellet, der Stortinget er samlet og er enig om at her bør det gjøres noe, kommer plutselig argumentet om byråkrati og spising av politiressurser. Dessuten er det også feil, slik Høyre og Fremskrittspartiet da også påpeker i komiteen.

Når jeg hører saksordføreren, som har vært i sterk kontakt med Blindeforbundet og andre, er saksordføreren tydelig overbevist om at en lovendring kanskje hadde vært på sin plass, for saken er meget aktuell og meget relevant, sier saksordføreren. Men å stemme for et forslag der man faktisk gjør noe med det, ønsker man altså ikke.

Jeg ser også at statsråden og flertallet i komiteen påpeker at man skal lete etter andre områder for å forebygge denne utfordringen. Jeg vil derfor utfordre statsråden og flertallspartiene til å legge fram noen forslag eller noen tanker rundt hvordan man har tenkt å hjelpe til for å hindre denne utviklingen. Så kan man si at dette er ivaretatt i dagens lov. Det er jeg ikke så sikker på, for i de tilfellene som Blindeforbundet har rapportert inn, handler det ikke om aggressivitet fra andre hunder. Det handler heller ikke om at noen er skadet, eller blir skadet. Det handler rett og slett om at man forstyrrer førerhunden, og det kan gjøres på mange ulike måter. Man kunne kanskje like godt tatt inn katter i dette også, for jeg tror katter forstyrrer i like stor grad. Man bruker altså argumenter som ikke eksisterer, for igjen å si nei til et enkelt lovforslag som vil ha stor nytte.

Jeg har vært på Stortinget i snart 16 år, mange sier at det er for lenge. Men er det noen gang jeg har vært overbevist om at jeg har lagt fram et lovendringsforslag som jeg var 100 pst. sikker på at jeg skulle få tilslutning for, var det med dette forslaget. Jeg var helt sikker på at det ikke kunne bli noen diskusjon overhodet om å slutte seg til dette enkle lovforslaget. Men også her finner man helt utrolige argumenter for å gå imot. Jeg nærmest beklager overfor Blindeforbundet at det er Fremskrittspartiet som har fremmet forslaget, for jeg er helt sikker på at hadde noen andre gjort det, hadde det fått full tilslutning i dag.

Jeg vil avslutte med å fremme forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

André Oktay Dahl (H) [10:32:07]: Jeg skal være veldig kort.

Høyre er veldig enig i det foregående taler sa. Man har nesten lyst til å spørre om det ligger en hund begravet et eller annet sted, og at man ikke greier å finne den, rett og slett fordi jeg ikke greier å begripe hvorfor man ikke – nok en gang – kan være med på et forslag man tydeligvis mener har mye for seg. I likhet med i foregående sak, velger man ikke å gjøre det. Vi har riktignok et valg foran oss om syv måneder, men det hadde vært gledelig i saker hvor Stortinget faktisk er enig, at den form for enighet også kom til uttrykk når vi skal stemme. Så jeg vil anmode regjeringspartiene om å stemme for det forslaget som ligger, selv om man ikke gjorde det i den forrige saken.

Grunnen til at jeg egentlig tar ordet, er for at statsråden kan forberede seg litt ekstra til innlegget sitt når det gjelder hundeloven. Det har i lengre tid vært forutsatt at man skulle ha en skikkelig evaluering av hundeloven. For dem som var involvert i behandlingen av den da det sto på – for å si det slik – var det litt av et lurveleven. Grunnen til det er at det selvfølgelig er ekstremt mange mennesker som er genuint opptatt av dyr og av hunder – de vekker sterke følelser. Det er veldig store konflikter ute og går mellom de som har hund og de som ikke har det, allergikere osv. Jeg vil be statsråden i sitt innlegg – om hun finner tid til det – si når en slik evaluering av hundeloven vil bli fremlagt, for det er det veldig mange som venter på. Da kan man kanskje i den forbindelse finne de egnede virkemidlene, som saksordføreren var inne på, slik at dette forslaget som blir nedstemt i dag, kommer opp som en del av regjeringens forslag om relativt kort tid.

Statsråd Grete Faremo [10:34:15]: Jeg har stor forståelse for forslagsstillerens ønske om å skjerpe hundeeieres aktsomhet overfor førerhunder. Førerhunder i tjeneste gjør en helt spesiell innsats og trenger å få utføre jobben sin uten forstyrrelser. Det jeg stiller meg tvilende til, er effekten av et særskilt straffesanksjonert lovtiltak for å oppnå ønsket resultat.

Jeg er derfor enig med komiteens flertall, som mener økt fokus på kunnskap og informasjonsspredning rundt førerhunder i arbeid vil være mer hensiktsmessig. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener informasjonsarbeid og bevisstgjøring får liten effekt dersom man ikke samtidig skjerper reglene om eiers plikt til å ha kontroll over sin hund.

Til det er å bemerke at det ikke dreier seg om lovtomme rom: Hundelovens generelle og spesielle aktsomhetskrav til hundeeiere gjelder også i relasjon til førerhunder i tjeneste. Alvorlige tilfeller hvor hund kommer i kontakt med person eller annen hund forsettlig eller uaktsomt er allerede i dag belagt med straff i hundeloven.

Dersom en skal ha effekt av innføring av en straffesanksjonert handlingsnorm, må en også vurdere politiets mulighet til å gripe inn og følge opp. Straffetrusselen vil i mindre grad virke forebyggende dersom den er vanskelig å håndheve, og det er også av den grunn riktig å vise tilbakeholdenhet mot å bruke slike lovtiltak.

Dette mener jeg gjør at dagens bestemmelser er tilstrekkelig dekkende for å sikre bruk av førerhunder i tjeneste, og anser dermed også å ha besvart representanten Oktay Dahls spørsmål om evaluering.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jenny Klinge (Sp) [10:36:51]: Eg følte meg freista til å kommentere representanten Sandberg sitt innlegg, for der viser han til at eg – riktig nok – understrekar at dette er ei viktig sak. Og så seier han vidare at eg ikkje vil stemme for eit forslag som faktisk gjer noko med problemet. Det er der spørsmålet er: Kva er det som faktisk gjer noko med dette problemet?

Sandberg seier vidare at det ikkje handlar om aggressivitet, det handlar om at ein forstyrrar førarhundar, og så viser han til at ein òg kunne teke inn kattar i dette, for dei forstyrrar minst like mykje som hundar. Det er då han kjem inn på kjernen i denne saka, nettopp fordi ein ikkje kan lovregulere alt frå at ein katt spring over vegen, og at ein hund snusar på ein annan hund, til at ein person dultar borti ein annan. Det handlar om å sjå at det er ein balansegang mellom kva vi skal lovregulere og kva vi ikkje skal lovregulere, men at ein samtidig kan understreke at ei sak er viktig, og at eit problem er reelt.

Eg tala med ein blind mann seinast i går som sa at ein slik lov ikkje ville betydd noko for han i praksis. Så understreka han at det ikkje er med vond vilje at nokon aktlaust lèt ein hund t.d. snuse på hunden hans. Då er det grader av aktløyse som er viktig her. Når ein hund er aggressiv mot ein annan hund, og det fører til problem eller skade, er det allereie i dag straffesanksjonert.

Det får vere måte på kva vi skal lovregulere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.