Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [16:09:36]: (ordførar for saka): Den føreslegne endringa i vegtrafikklova vil opna for at Samferdselsdepartementet kan fastsetja føresegn om at køyretøy med tilleten totalvekt over 3 500 kg skal vera utstyrte med elektronisk brikke for køyring på det offentlege vegnettet. Vidare vert det opna for at departementet kan avgjera kva verkeområde som skal gjelda, og kva grupper av køyretøy som skal omfattast av påbodet.

Riksrevisjonen sin effektivitetsanalyse syner at den viktigaste faktoren for bompengeselskapa sine driftskostnadar er andelen av køyretøy som brukar elektronisk brikke.

Bompengeselskapa har ikkje berre høge kostnadar knytte til fakturering av bompengar til eigarar som ikkje har teikna abonnement. Tap på fordringar er også i stor grad knytte til køyretøy utan elektronisk brikke. Rekneskapstal for 2011 syner at tapet på fordringar for 43 selskap utgjorde 20,7 pst. Dette utgjer 172 mill. kr. Det kan ikkje vera tvil om at ordninga vil vera eit viktig tiltak for å fremja konkurranse på like vilkår mellom norsk og utanlandsk transportnæring.

Lovforslaget har vore på høyring til meir enn 200 instansar, og høyringsinstansane som har gjeve fråsegn, har i hovudsak stilt seg positive til forslaget. Lovforslaget inneber at departementet gjennom føresegn kan gje påbod om elektronisk brikke for køyretøy over 3500 kg, og då i første omgang avgrensa til køyretøy som vert brukte til næringstransport. Sjølve innrettinga og omfanget må avklarast nærare i samband med den offentlege høyringa av føresegna.

Mange av høyringsinstansane har vore opptekne av at kontrollen vert organisert som ein del av kontrollen som elles er på det offentlege vegnettet. Det viktigaste her må likevel vera at kontrollen har eit omfang og at sanksjonane har ein storleik som gjer at det ikkje løner seg å køyra utan påboden brikke.

Ved innføringa må det vera eit siktemål at ordninga skal gjelda likt for alle trafikantar som er omfatta av påbodet, uavhengig av nasjonalitet, slik at ordninga heller ikkje i praksis verkar diskriminerande.

Dette er ikkje ei bompengesak, men det er likevel ei sak om bompengar. Sjølv om Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har eigne tilleggsmerknader, som eg går ut frå at dei sjølve kjem til å gjera nærare greie for, er det uvant – men ikkje desto mindre gledeleg for meg som saksordførar – å leggja fram ei samrøystes innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen i ei sak om bompengar.

Dette er ei sak som er god og viktig nok i seg sjølv for å få eit meir kostnadseffektivt bompengesystem, men også særleg med tanke på transportnæringa sine konkurransevilkår.

Likevel vil eg avslutningsvis også visa til at me må gå vidare – som også NTP-forslaget har i seg – med å innføra obligatorisk AutoPASS-brikke i alle køyretøy og som betalingsmåte på riksvegferjene våre.

Bård Hoksrud (FrP) [16:13:22]: Etter å ha hørt foregående taler tror jeg det var godt at jeg tok ordet, for dette er ikke noen bompengesak, og dette betyr ikke at Fremskrittspartiet er for bompenger. Det denne saken faktisk handler om, er å kreve obligatorisk bombrikke i alle kjøretøy over 3,5 tonn. Det som faktisk står i proposisjonen – som en samlet bransje er veldig enige om – og de tilbakemeldingene vi får, er at innkreving av trafikkbetaling fra utenlandske kjøretøy i mange tilfeller er svært krevende. I praksis slipper mange å betale. Det er konkurransevridning mellom norsk og utenlandsk næringsvirksomhet.

Fremskrittspartiet er mot finansiering av offentlige veier med bompenger og mot bompenger der formålet ikke bare er å bygge offentlig vei betalt av bilistene, men også å skaffe inntekter til andre formål enn vei. Når alle partier unntatt Fremskrittspartiet vedtar bruk av bompengefinansiering, er Fremskrittspartiet likevel enig i at det må sørges for at alle betaler. Det må være likebehandling når bomstasjonene passeres, derfor stemmer Fremskrittspartiet for endringene i vegtrafikkloven.

Fremskrittspartiet er betenkt over at dette er en fullmaktslov som skal praktiseres gjennom forskrift. Jeg viser til svar fra Samferdselsdepartementet på de spørsmål Fremskrittspartiet har stilt i saken, også om bruk av forskrift. Fremskrittspartiet legger til grunn for å stemme for forslaget i denne saken at det med forskrift ikke er åpnet for at krav om betalingsbrikke skal innføres i alle kjøretøy uten lovvedtak i Stortinget. Det er viktig. Fremskrittspartiet har merket seg at det i ny NTP 2014–2023 åpnes for dette. På side 97 står det at:

«Samferdselsdepartementet vil gå i gang med å utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av et brikkepåbud for alle kjøretøy når ordningen for tunge kjøretøy er behandlet av Stortinget. Det legges videre opp til å vurdere utvidelse av brikkepåbudet når de nødvendige avklaringene om anonymitet foreligger.»

Dette avdekker at denne regjeringen er på jakt etter mer transportskatt og ser bompengefinansiering som en varig og ytterligere utvidet finansieringskilde for alle typer samferdselstiltak. Om velgerne skulle være i tvil: Dette er nok en grunn til å bytte regjering til høsten.

Fremskrittspartiet har stilt spørsmål om hvilke ordninger som gjelder i europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med. Departementets svarbrev ligger vedlagt i innstillingen. Både Sveits og EU-landet Østerrike har ordninger som innebærer at utenlandske vogntog betaler for antall kjørte kilometer. Vi ønsker utredet en tilsvarende ordning i Norge, der det betales for utenlandske trailere, trailers bruk av veinettet generelt, og ikke bare for å sikre betaling ved passering av norske bomstasjoner. En slik ordning vil være enda bedre for å sikre lik konkurranse i Norge mellom norske og utenlandske transportselskaper, og det vil også ta bort mye av problematikken man nå opplever rundt dette med kabotasje og utenlandske som utkonkurrerer norsk transportnæring. Det ville vært en mye, mye bedre ordning og et mye, mye bedre tiltak enn det vi nå diskuterer, men vi mener som sagt at likebehandlingsprinsippet er viktig. Det er viktig for norsk transportnæring og norsk næringsliv at det er mest mulig like konkurransevilkår. Det er det ikke med de tiltakene regjeringen har lagt opp til rundt dette med kabotasje og problemene innenfor det, men dette er iallfall noe bransjen har bedt om, og er et lite skritt i riktig retning.

Hvis man virkelig skulle tatt dette på alvor, hadde man gjort som andre land, nemlig å sørge for at når man bruker veinettet vårt, må også de som kommer fra utlandet, være med og ta sin andel, og da kunne man som sagt kvittet seg med mye av problematikken vi nå opplever rundt kabotasje – eller ulovlig kabotasje. Det er faktisk ingenting som heter verken lovlig eller ulovlig kabotasje fordi kabotasje er unntak fra direktivet. Derfor mener iallfall vi i Fremskrittspartiet at det er ting man må se på og som jeg forventer at regjeringen kommer tilbake til. Statsråden har fått mange krav fra bl.a. Lastebileierforbundet, som hun har sagt at hun skal komme tilbake til senere. Jeg tror det er helt andre tiltak som vil være mye bedre.

Dette betyr altså ikke at Fremskrittspartiet er blitt noe mer for bompenger eller bomstasjoner. Vi kommer til å kjempe iherdig mot det både på inn- og utpust så lenge vi er i Stortinget, fordi vi mener det ikke er noe annet enn en ren ekstraskatt, en ekstraskatt regjeringen synes er greit å dra inn fra kjøpekraften til vanlige folk og næringslivet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:18:19]: Eg forstår godt at Framstegspartiet slit her, for dei er altså for å montera ei brikke som berre har ei hensikt, nemleg å flå lastebilar og næringslivet på vegen. Ein er altså likevel mot å gjera dette, men ein er for å montera utstyret. Ja, ja, ein skal høyra mykje i Stortinget frå Framstegspartiet.

Ein garanterer òg at når næringa har montert denne brikka og Framstegspartiet kjem i regjering, så skal ein slutta å krevja inn pengar frå den brikka. Eg forsto at Framstegspartiet no garanterte at Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre skal slutta å krevja inn bompengar om Framstegspartiet kjem i regjering med dei partia. Dei andre partia har alle stemt for bompengeprosjekta. No er Framstegspartiet for å ha brikka som skal samla inn bompengane. Kva blir det neste? Me gler oss og ser fram til fortsetjinga.

No er det slik at dette berre gjelder næringstransport over 3 500 kg. Det burde jo gjelda for persontransport òg, slik ein no greier ut i Nasjonal transportplan, for då kunne me nemleg sørgja for at Framstegspartiet sin talsperson ikkje lét pengane gå til administrasjon av bompengeselskapa, men til bygging av vegar. Slik som det er i dag, blir bompengekøyringa til representanten Hoksrud fakturert og dermed driv ein administrasjonskostnadene opp, slik at det faktisk blir mindre til vegbygging med den oppførselen som samferdselspolitisk talsperson i Framstegspartiet har. Det er urovekkjande at ein frå Hoksrud si side ønskjer å bruka vegpengar på aukande byråkrati og papirløysingar.

Saksordføraren har på ein god måte lagt fram saka. Saksordføraren, eg og fleire, men særleg saksordføraren, har verkeleg stått på over lang tid for å få denne saka fram, ikkje minst knytt opp mot dei fergesambanda me har på Vestlandet. No er me altså i gang. Det trur eg m.a. me skal takka saksordføraren for, det engasjementet han har hatt i denne saka, men sjølvsagt òg den raud-grøne regjeringa, som endeleg har klart å skjera igjennom i denne saka me har venta på lenge.

Til slutt gleder me oss no til at Hoksrud si brikke er på plass, slik at pengane kan gå til vegbygging og ikkje til administrasjonsutgifter.

Jenny Klinge (Sp) [16:21:43]: Først ein liten kommentar til representanten Bård Hoksrud sitt innlegg, der han viser til dei mange grunnane det er til å få ei ny regjering til hausten. Eg har lyst til å minne om at sjølv om partiet hans heiter Framstegspartiet, er det slik at framsteg inneber alltid forandring, men forandring inneber ikkje alltid framsteg!

Norsk transportnæring er ei viktig næring mange plassar i landet. Frå nord til sør fraktar lastebilar varer over kortare og lengre strekningar, frå produsent til kjøpar både innanfor landets grenser og til utlandet.

Dei siste åra har konkurransen hardna til, og det meir enn bra er. Konkurransen skal helst skje på like vilkår, men konkurransen skjer ikkje på like vilkår når tunge køyretøy frå utlandet kjem med billege og dårlege dekk, og ikkje betaler dei bompengane som dei norske køyretøya må betale.

Erfaringar viser at innkrevjinga av bompengar frå utanlandske køyretøy har vore spesielt krevjande for bompengeselskapa, m.a. hindrar nasjonale reglar hos utanlandske myndigheiter tilgang til relevante register.

I tillegg er det ofte ulønsamt å krevje inn trafikantbetaling i ettertid. Dette inneber at enkelte utanlandske tungtransportørar lét vere å betale bompengar, og kan operere med lågare driftskostnader enn norske transportørar. Måten bompengeinnkrevjinga skjer på kan på dette viset føre til uheldig konkurransevriding mellom norsk og utanlandsk næringsverksemd. Det vil kome på plass ei ordning med pålagt bruk av elektronisk bompengebrikke til norske trafikantbetalingssystem for køyretøy over 3 500 kg, og det er kjempebra.

Transportbransjen har etterspurt dette for å sikre at alle eigarar av tunge køyretøy betalar bompengar, og på den måten hindre at det oppstår ei konkurransevriding i høve til dei som ikkje har bompengebrikke.

Dette nye grepet vil bidra til at konkurransen mellom norsk og utanlandsk transportnæring skjer på meir like vilkår, og det er bra for transportnæringa vår og arbeidsplassane knytte til denne næringa.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [16:23:56]: Bilistene er med på å finansiere en stor del av veiutbyggingen i Norge. Det er svært viktig at bilistene kan ha tillit til bompengesystemet. Innkrevingen må være pålitelig og effektiv. Mest mulig penger må gå til vei og minst mulig til administrasjon.

I Riksrevisjonens rapport, Dokument 3:5 for 2012–2013, ble det konkludert med at målet om lavest mulig kostnader ved innkreving av bompenger ikke har blitt oppnådd de senere årene. Riksrevisjonen peker også på at Samferdselsdepartementet har hatt en svært overordnet rolle. Det har i liten grad blitt gitt styringssignaler på dette området, og Riksrevisjonen peker dessuten på at det har vært svakheter ved Statens vegvesens oppfølging av bompengeselskapene.

Regjeringen har tatt kritikken på alvor – det er bra. Og det er bra at departementet vil ta et tydeligere styrings- og oppfølgingsansvar. Men sentralt i Riksrevisjonens rapport var også dette med kostnader knyttet til manglende bruk av bombrikke. Manglende bruk av brikke i automatiserte anlegg medfører betydelige kostnader. Derfor er det nødvendig med tiltak for å sikre at flere trafikanter bruker brikke.

Det er store tap som følge av at trafikanter ikke betaler sine passeringer. I 2011 utgjorde dette hele 172 mill. kr for selskapene.

Kristelig Folkeparti mener at det lovforslaget som behandles her i dag, om obligatorisk bompengebrikke for alle kjøretøy over 3 500 kg, er et bra tiltak, og vi støtter forslaget.

Det er et skritt i riktig retning, men samtidig har Kristelig Folkeparti flere ganger tidligere tatt til orde for at det bør være obligatorisk med brikke også på lettere kjøretøy.

En innføring av en obligatorisk brikke for alle kjøretøy vil både kunne lette innkrevingen av bompenger fra trafikantene og få ned kostnadene for bompengeselskapene. Men i tillegg til dette vil det også kunne åpnes for at bompengeinnkrevingen i byene kan bli differensiert ut fra forurensing fra det enkelte kjøretøy.

En slik utvidelse av påbudet til å gjelde alle kjøretøy krever selvsagt at man har fått på plass et godt system som ivaretar personvernet, og at det foreligger gode alternativer med sporfrie løsninger.

Det viktige nå er at systemet forbedres. Det vil sikre at mer av bompengene faktisk går til ny vei. Vi vil minimere problemet med utenlandske sjåfører som ikke gjør opp for seg. Kristelig Folkeparti støtter derfor dette forslaget. Det er et skritt i riktig retning – vi venter på skritt nr. 2.

Statsråd Marit Arnstad [16:27:06]: Det er gledelig at Stortinget nå enstemmig slutter seg til en innstilling til vedtak som støtter dette lovforslaget, som vil åpne for en ordning med pålagt bruk av elektronisk brikke for kjøretøy over 3 500 kg.

Dette er et lovforslag som betyr forenkling. Det er et lovforslag som betyr effektivisering, og det er lovforslag som sikrer at du unngår at bompengeinnkreving fører til konkurransevridning mellom nasjonal transport og utenlandsk transport, særlig i yrkestrafikken.

Det foregår et betydelig arbeid knyttet til spørsmålet om effektivisering av bompengeselskapenes arbeid for å få ned administrasjonskostnadene til innkreving av bompenger, og for å sørge for at alle som bruker vegen, også betaler vegen når det er bompengeinnkreving.

Vegdirektoratet har i flere år arbeidet med virkemidler som stimulerer til frivillig bruk av bompengebrikker. Under utredningen og høringen av lovforslaget ble det imidlertid klart at dette tiltaket som pålegger bruk av bompengebrikker i tunge kjøretøy, er et viktig skritt som må komme nå for å få opp brikkeandelen. Det er ventet at særlig bompengeinnkrevingen for utenlandske kjøretøy vil bli lettere, og at bompengeselskapene i økt grad sikres innbetaling fra disse kjøretøyene. Det er ingen hemmelighet at det ofte har vært et krevende, kostbart og vanskelig arbeid å få innkrevd betaling fra en del av disse kjøretøyene. Utredningen av lovforslaget har også beregnet at bompengeselskapenes årlige bompengeinntekter vil øke ganske betydelig som følge av ordningen, og at midlene i større grad kan gå til finansiering av vegen.

Effektivisering av bompengeordningen er en prioritert målsetting i Nasjonal transportplan, som ble lagt fram tidligere i denne måneden, og er, som sagt, et tiltak for å sikre at mer av pengene faktisk går til bompengefinansieringen av prosjektene. Det gjør også at systemet blir mer rettferdig. Dette tror jeg også er viktig for å sikre bompengesystemets legitimitet i samfunnet i årene framover.

Dette forslaget er et av flere sentrale elementer som er en del av regjeringens videre arbeid når det gjelder forenkling og effektivisering på bompengesiden. Det andre spørsmålet som vi også jobber med, er spørsmålet om å få færre bompengeselskaper i Norge, og også spørsmålet om obligatorisk bompengebrikke for alle.

Det er riktig at Riksrevisjonens rapport om bompengeforvaltningen, som ble lagt fram i desember i fjor, støtter sterkt opp om bruken av denne typen tiltak. Der ble det bl.a. konkludert med at bruken av bompengebrikke er den faktoren som i størst grad kan påvirke effektiviteten i bompengeselskapenes arbeid med å kreve inn bompenger. Departementet legger stor vekt på å følge opp rådene som er gitt i denne rapporten. Jeg ser det også som veldig viktig at næringen i stor grad sjøl har vært en pådriver for å få på plass en ordning som vi i dag behandler.

La meg så si litt om det videre forskriftsarbeidet og ikrafttredelsen av ordningen. Det skal fastsettes forskrift om ordningen, som også vil slå fast nærmere hvilke kjøretøy som skal gis pålegg om bruk av bompengebrikke, virkeområde for forslaget og andre bestemmelser om ordningen, som f.eks. gebyr for overtredelse osv. Som omtalt i proposisjonen, legges det opp til at påbudet skal omfatte så mange kjøretøy som mulig over 3 500 kg, som blir brukt i næringsvirksomhet, slik også de aller fleste av høringsinstansene har uttalt i høringen til lovforslaget. Behandlingen av forskriftsutkastet er i sluttfasen, og det er ventet at forskriften kan bli sendt på offentlig høring i løpet av relativt kort tid. Forskriften er av den typen som må gjennomgå en EØS-høring, og derfor må den forelegges ESA med tre måneders frist til uttalelse. Departementet planlegger imidlertid å gjennomføre EØS-høringen parallelt med den offentlige høringen i Norge for å kunne spare litt tid. Vegdirektoratet arbeider ellers med tekniske løsninger for kontrollsystem og brikkedistribusjon og med annet administrativt arbeid som må gjøres før ordningen kan tre i kraft, og en tar sikte på at det skal skje så fort som mulig etter at forskriftene er fastsatt.

Med dette forslaget prioriterer regjeringen å gjennomføre tiltak som kan effektivisere bompengeinnkrevingen og få opp bompengeinntektene fra tunge kjøretøy. Den enstemmige tilrådingen fra komiteen om lovvedtaket viser også at Stortinget ser på dette som et svært viktig arbeid. Jeg setter stor pris på den raske behandling som er gjort av lovforslaget i komiteen. Det gjør også at departementet kan arbeide videre med innføringen av ordningen med sikte på en så rask iverksettelse som mulig.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [16:32:37]: Jeg satt og humret og lo godt da jeg hørte på representanten Langeland og hans innlegg om Fremskrittspartiet. Det er tydelig at han ikke har fått med seg veldig mye av det jeg sa i denne debatten, og hva jeg har sagt i andre bompengedebatter.

I forrige sak var SV veldig opptatt av personvernet, og i denne saken er de ikke fullt så opptatt av personvernet lenger, selv om man sier at man nå, når det skal innføres brikke i alle biler, skal vurdere muligheten for å få en anonymisering. Men det er interessant hvordan man skal få til en anonymisering, når vi hører at Kristelig Folkeparti sier at de ønsker å ha differensiert bompengeavgift ut fra f.eks. miljøkostnaden som bilen forårsaker. Hvordan skal man klare å ha det anonymisert, hvis man skal legge det til grunn? Vi vet at er det én ting som er sikkert, så er det at hver gang man legger inn et nytt kriterium, fyker administrasjonskostnadene rett i været. Da blir det svindyrt. Det er bare å se til Grenland, hvor det politiske flertall ønsker å innføre en bompengering rundt kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Innkrevingskostnadene kommer til å være opp mot 100 mill. kr fordi man legger inn en masse kriterier og planlegger med en rekke bomstasjoner som skal sprette opp som paddehatter rundt omkring i kommunene.

Jeg synes det er hyggelig at representanten Langeland også har omtanke for Hoksruds kostnader når han betaler per passering og ikke har bombrikke i bilen sin. Jeg gjør det fordi jeg synes personvernet er en viktig sak, og vi registrerer at andre offentlige myndigheter henter ut disse opplysningene og bruker dem til helt andre ting enn det de var tiltenkt, da de ble samlet inn.

Så synes jeg også det er interessant at alle er så veldig opptatt å få på plass dette for alle bilistene. Jeg tror at det egentlige bakteppet her er at regjeringen i Nasjonal transportplan 2014–2023 sier at man ønsker å redusere rabattordningen ved å ha bombrikke i bilen til 10 pst. Da er det ikke så forferdelig interessant å ha bombrikke i bilen lenger. Så jeg tror dette bare er for å flå bilistene enda mer – sørge for at staten kan fortsette å ekstrabeskatte vanlige bilister som kjører rundt på veinettet vårt og er avhengige av bilen. Det er flertallets beveggrunn for at man nå ønsker å innføre obligatorisk brikke i alle biler, for det er ikke lenger noe insitament når rabatten går ned fra kanskje 50 og 40 pst., som det er i mange bompengeselskaper, til 10 pst. når man har bombrikke i bilen. Jeg tror kanskje at det er de argumentene som er de viktigste her, ikke at man nødvendigvis er så opptatt av de andre. Det er gledelig å se at man er opptatt av å redusere administrasjonskostnadene, men rentekostnadene er jo skyhøye for norske bompengeselskaper, så man burde tatt bort begge deler og latt staten ta ansvaret sitt og finansiere iht. veiloven som de har et ansvar for.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:35:56]: Eg har ingenting imot at representanten Hoksrud humrar og kosar seg. Eg set pris på at ein har det litt morosamt i stortingssalen, og akkurat no synest eg me har det. For no høyrer eg at representanten Hoksrud ikkje kommenterer det eg la vekt på i mitt innlegg, nemleg at han med si åtferd i bomringsystemet i Noreg driv opp administrasjonskostnadene og dermed driv ned investeringane i veg. Framstegspartiets fremste talsperson er altså ein person som aukar administrasjonsutgiftene til bomselskapa i Noreg, noko som dermed gjev mindre vegbygging i Noreg. Det kommenterte representanten Hoksrud ikkje.

Så synest eg det er interessant at Framstegspartiet vil vera med på ei – for dei – gigantisk feilinvestering. Denne brikka, som Framstegspartiet meiner ein skal investera i for alle bilar over 3 500 kg – og i alle andre bilar på eit eller anna tidspunkt – ho skal aldri takast i bruk. Ho skal berre monterast, men ho skal aldri brukast. Det å investera i ei brikke som ikkje skal brukast til nokon ting, må jo vere sløsing med ressursane til privatbilistar og næringsdrivande. «Vi fornyer Norge!»

Mange av dei tinga som gjer at trafikkulykker har gått ned, m.a. registrering av fart mellom fotoboksar, er Framstegspartiet imot fordi ein då kan registrera. Det er ein måte å sjå det på, men ein annan måte å sjå det på er at det faktisk fører til redusert fart og mindre trafikkulykker. Det aspektet saknar eg ved Framstegspartiet sin argumentasjon når det gjeld trafikksikring.

Så er dette òg, som lastebileigarar og andre har vore inne på, eit stort poeng når det gjeld å få inn pengane frå utanlandsk næringstransport, noko òg saksordføraren la vekt på. Det er me ikkje ueinige om. Men det er rart at dei som blir påståtte å vera bilens fremste talsmenn i Stortinget, no skal be norske bilistar om å investera i ei brikke som kan brukast til å krevja inn bompengar, men som for Framstegspartiet berre skal stå i vindauget som eit symbol på ei feilinvestering.

Magne Rommetveit (A) [16:38:44]: Det er vel gjerne litt tidleg å takka for ein god debatt. Det kan jo vera det vert meir her, men så langt: Mange takk!

Eg synest det var veldig interessant det perspektivet som representanten Hjemdal trekte opp, om når – ikkje berre viss – dette vert utvida til å vera ei obligatorisk brikke i alle køyretøy, og dei moglegheitene som då ligg der, m.a. til å differensiera når det gjeld utslepp. Det same kan ein jo gjera når det gjeld tid på døgeret, så det vil liggja moglegheiter her. Det er ikkje nødvendigvis for å gjera det dyrare for folk, men for å gjera det rimelegare for dei som forureinar minst.

Eg har litt vondt for å seia noko negativt om Hoksrud, for det er jo ei sak me er heilt enige i, og me skal røysta prikk likt. Men likevel har eg merka meg at han seier at administrasjonskostnadene skyt i veret. Det er ikkje det dei gjer. Me skal få kostnadane ned, og me skal, som statsråden poengterte veldig godt, bruka meir av dei innkomne midlane til å byggja veg og til å betala ned dei låna som er.

Når representanten Hoksrud seier at regjeringa var på jakt etter transportskatt då dei i NTP-forslaget varsla eit brikkepåbod i alle bilane, må eg berre gjera merksam på at i transport- og kommunikasjonskomiteen var alle parti i siste budsjettrunde med på å vilja ha obligatorisk brikke i alle køyretøy, bortsett frå Framstegspartiet. Berre tapet på fordringar, har det vore sagt her, er på 172 mill. kr.

Så må eg òg seia at personvern er viktig, men når ein skal vera så prinsipiell på personvern, får eg det ikkje heilt til å stemma når Framstegspartiet her er med på å innføra ei ordning for lastebilsjåførar, og så vil ein ikkje ha det for dei som køyrer mindre bilar. Skal det vera forskjell på kva personvern ein skal ha, alt etter kor tung bilen ein køyrer, er? Det rimar ikkje heilt.

Men i det store og heile er eg veldig godt fornøgd med representanten Bård Hoksrud i dag, for me skal røysta likt.

Arne Sortevik (FrP) [16:41:42]: Ja, i denne saken om bompenger skal vi stemme likt alle sammen. Vi er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Den ene tanken er at vi med denne ordningen sørger for at utenlandske kjøretøy som kommer til Norge og driver transport, må betale for seg på samme måte som alle norskregistrerte må, når de driver transport i Norge. Det er et likebehandlingsprinsipp. Det er Fremskrittspartiet opptatt av, derfor stemmer vi ja til denne ordningen.

Den andre tanken som vi fortsatt har klart og tydelig i hodet, er også i en merknad i innstillingen. Det er at vi er imot ekstra transportskatt, slik det blir utøvet av denne regjeringen gjennom et økende antall bompengeringer og bompengeprosjekter over det ganske land. I løpet av de åtte årene med rød-grønn regjering som snart er avsluttet, nærmer ekstra transportskatt seg 130 mrd. kr. Da blir det litt underlig å høre på representanten Langeland som bekymrer seg over om representanten Hoksrud har brikke eller ikke. Denne regjeringen har pålagt norske veibrukere en transportskatt som virkelig svir, og som virkelig utgjør et stort beløp. Av de nesten 130 mrd. kr er det verd å merke seg at mesteparten av tilleggsregningen, det som ikke går til veibygging av de 130 mrd. kr – det er over 30 mrd. kr – går til å betale renter, og 3–4–5 mrd. kr går til innkrevingskostnader. Dyrt nok og stort nok, i og for seg, men det er finansieringskostnadene som denne regjeringen ganske grovt serverer videre til bilistene i tillegg til selve bidraget til investeringskostnadene som utgjør en stor regning.

Vi er opptatt av likebehandling når norske transportører kommer til Norge. Vi er opptatt av å føre kampen mot ulempene ved kabotasje, som må føres. Det er et ryddearbeid å gjøre, og en del av det ryddearbeidet ligger i denne saken, nemlig likebehandling. Vi går ut fra at representanten Langeland er like ivrig som Fremskrittspartiet etter å få vekk ulempene ved kabotasje, for det er noen ulemper.

Så er vi opptatt av – også nevnt i merknad – å be statsråden om å se på et system som gjør at utenlandske transportører, når de kommer til Norge, kanskje skal betale for sitt totale veibruk, altså utkjørt distanse, slik som vi oppfatter at man gjør i andre land. Det bør vi se nærmere på i Norge også for å få ytterligere likebehandling mellom norske og utenlandske transportører.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:44:52]: Ja, dette har vore ein veldig interessant debatt med utgangspunkt i noko som er veldig fornuftig, nemleg å sørgja for at dei bompengane ein krev inn, mest mogleg går til det ein skal byggja og ikkje til å administrera det ein skal byggja.

Det er heilt riktig som Sortevik seier, at det blir kravd inn masse bompengar i Noreg, og for Framstegspartiet altfor mykje, slik som eg har tolka dei i dei åra me har debattert dette med Sortevik og Hoksrud.

Viss me skal tolka det som skjer i dag politisk, der Framstegspartiet no blir med på ei investering i ei brikke som ikkje skal brukast, trur eg det stammar frå følgjande resonnement: Framstegspartiet satsar på å koma i regjering til hausten, dei innser at alle parti unntatt dei er for bompengar. Det betyr at dei allereie no har tapt saka, derfor går dei med på å investera i brikka som dei skal krevja inn pengane med sjølve.

Arne Sortevik (FrP) [16:46:19]: Jeg har en taletid på 3 minutter, men det trengs ikke. Representanten Sortevik skal bare fastslå at det eventyret som vi nå hørte fra representanten Langeland, er og blir et eventyr og har ikke noen realitet i seg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.