Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [10:03:54]: (ordfører for saken): Proposisjonene vi har fått til behandling, vil gi alle kvinnelige arbeidstakere i Norge en lovfestet rett til ammefri med lønn. De aller fleste kvinner har heldigvis det allerede i dag – alle i offentlig sektor og mange gjennom avtaler i privat sektor. Men det er fortsatt mange som ikke har denne retten. Flere av dem er i serviceyrker og er av dem som stiller svakest på arbeidsmarkedet. Ved å innføre en lovbestemmelse vet alle – både kvinnene selv og arbeidsgiver – at det ikke skal være et forhandlingsspørsmål, men en selvsagt rett å kunne kombinere arbeid og amming uten at det går ut over den personlige økonomien.

Det har vært en bred enighet blant dem som har uttalt seg i saken om at flere bør sikres rett til lønn under ammefri. Det er også verdt å merke seg at gjeldende norsk rett ikke oppfyller kravet i artikkel 10 i ILO-konvensjonen om mødrevern, hvor det heter at pauser for amming skal beregnes som arbeidstid og lønnes deretter. Ved å innføre bestemmelser om en time lønnet arbeidstid i forbindelse med amming, imøtekommer vi dette.

Forslaget til lovvedtak er en oppfølging av likelønnsmeldinga, som ble behandlet i Stortinget for to år siden. Der ga flertallet sin tilslutning til å lovfeste en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri. I meldinga ble det fastslått at vi kvinner får en svakere lønnsutvikling når vi får barn. Det skyldes nok at det fortsatt er kvinner som tar hovedansvaret for de minste barna. Når foreldrepermisjonen skal fordeles mellom foreldrene, er hensyn til amming utvilsomt ett av momentene. Lønnet ammefri kan gi dette hensynet mindre vekt.

Ved å gi kvinner rett til en time betalt ammefri hver dag til barnet er ett år, gjør vi det enklere å kombinere arbeid og amming. Dermed gir vi et incentiv for mødre til å gå tidligere tilbake i jobb. I kombinasjon med gode permisjonsordninger og fedrekvoter – som vi kommer tilbake til i en sak senere i dag – tar vi noen viktige valg for å få mer likestilte foreldreskap, som kan bidra til at vi får en bedre lønnsutvikling også for småbarnsmødre.

Det er viktig at det fortsatt er mulig med stor fleksibilitet ved uttak av ammefri. Det vil variere stort hva som er mest hensiktsmessig for den enkelte kvinne – om en velger kortere dager med fri i hver ende av arbeidsdagen, om man drar hjem i løpet av dagen for å amme, om man får bragt ungen til arbeidsplassen og ammer i en eller flere pauser i løpet av dagen, eller at man har en lønnet pause for å pumpe i løpet av dagen. Selv valgte jeg det siste på grunn av avstanden hjemmefra. Da var det fullt mulig å gi datteren min morsmelk på flaske, og jeg kunne opprettholde amming i veldig mye lengre tid ved å gjøre det på den måten. Det er viktig å ha ordninger som gjør at flest mulig faktisk opprettholder amming, sånn at vi bidrar til å oppfylle det helsepolitiske målet om økt amming – til beste for de aller minste.

Høyre og Fremskrittspartiet viser bl.a. til en høringsuttalelse fra Virke, som er redd for at forslaget kan bidra til å skape en ny barriere for økt yrkesdeltakelse for kvinner. Jeg vil da påpeke at vi ikke kan la være å gjennomføre gode likestillingsordninger fordi man er engstelig for diskriminering. Diskriminering på grunn av ammefri omfattes av likestillinglovens vern mot graviditetsdiskriminering. Da er det viktig å ha et godt diskrimineringsvern for gravide – og selvfølgelig også for dem som har vært i permisjon – og å slå ned på de tilfellene som måtte forekomme. Det er for enkelt å si at man ikke skal ha gode ordninger fordi man er engstelig for å bryte en diskrimineringslov.

Ved å ha ordninger som i størst mulig grad likestiller mødre og fedre får vi i større grad en forventning hos arbeidsgiverne om at både unge kvinner og unge menn kan få fravær som følge av omsorg for små barn. De aller fleste arbeidsgivere vil vel synes det er greit å få mor raskt tilbake i arbeid etter fødsel, og ammefri kan bidra nettopp til det.

I SV er vi stolte av at vi de siste årene systematisk har bidratt til å gjøre det enklere for både kvinner og menn å forsørge seg selv og samtidig ha et familieliv. I dag behandler vi to av disse sakene – en utvidelse av permisjonstida og derigjennom lengre fredekvote, og her ammefri med lønn, som gjør det lettere for mor å kombinere tidlig småbarnstid og arbeid. Jeg anbefaler Stortinget å gjøre vedtak om endringer i arbeidsmiljøloven i tråd med tilråding fra flertallet i komiteen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Gunn Karin Gjul (A) [10:08:25]: (komiteens leder): Sakens ordfører, Rannveig Kvifte Andresen, har på en glimrende måte presentert regjeringspartienes syn på dette nye framskrittet som nå gjør det enda lettere for kvinner å kombinere lønnet jobb med det å ha små barn. Det som har vært beskrivende for den rød-grønne regjeringen gjennom åtte år, er at vi skritt for skritt har lagt til rette for at barna skal få mer tid sammen med sine foreldre – med både moren og faren – og at det i enda større grad skal være muligheter for småbarnsfamilier til både å være yrkesaktive og ha små barn. Vi kan stolt fastslå at vi er det beste landet i verden når det gjelder å legge til rette for dette.

Forslaget om å sikre at alle kvinner, uavhengig av om de jobber i offentlig sektor eller i tjenesteytende næringer, i servicenæringer, skal ha mulighet til å gå tilbake til jobb og fortsette å amme er et nytt framskritt som er viktig for alle kvinner. Så har det fra enkelte hold blitt sagt at dette er en ordning som er best for de mest ressurssterke kvinnene – de med de beste jobbene, de som tjener best, og som bor i byene. Jeg synes representanten Kvifte Andresen på en glitrende måte beskrev fleksibiliteten man har i denne ordningen. Man kan ta det ut i form av kortere arbeidstid eller at barnet kommer til arbeidsplassen til mor, der hun ammer. Her er det stor fleksibilitet knyttet nettopp til det med lønnet ammefri. I tillegg vil vi jo da lykkes med i enda større grad å ivareta de helsepolitiske interessene, som er kjempeviktig – at Norge skal være verdens beste mødreland, at vi er på ammetoppen i verden. Det klarer vi til tross for at norske kvinner går tilbake til jobb og er yrkesaktive. Vi sikrer at barna får morsmelk det første året i livet sitt.

Så konstaterer jeg at igjen er det sånn som det har vært i veldig mange av de tilfellene når vi har tatt de viktige skrittene for å sikre kvinners yrkesaktivitet og barns rettigheter til å være sammen med sine foreldre, at Høyre og Fremskrittspartiet stemmer imot. De stemmer imot at kvinner som jobber i servicenæringene – de kvinnene som kanskje aller mest trenger å få denne rettigheten – får en mulighet til å få lønnet ammefri. Det er de kvinnene med de laveste lønningene og den dårligste beskyttelse i arbeidslivet som de ikke ønsker skal få den rettigheten som alle andre kvinner som har et yrkesaktivt liv i barnets første leveår, har. Jeg synes det er forsmedelig igjen å registrere at de to partiene som liksom er så for fleksibilitet når det gjelder foreldrepermisjoner – i hvert fall uttrykker de det – når det kommer til stykke overhodet ikke ønsker å legge til rette for verken fleksibilitet overfor mor eller at barnet skal få ta del i det som er det viktigste for barnet i det første leveåret, nemlig både det å være sammen med foreldrene sine og at de helsepolitiske interessene som er her, blir ivaretatt, slik at man får til mest mulig amming i barnets første leveår.

Jeg er kjempeglad for at Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om en time lønnet ammefri for alle kvinner. Jeg synes det er trist at Høyre og Fremskrittspartiet stemmer imot.

Solveig Horne (FrP) [10:12:26]: Jeg må jo si at det er ganske rørende å høre representanten Gunn Karin Gjul snakke om hvor viktig det er at mødrene får amme sine barn, i hvert fall fram til de er ett år. Med tanke på en sak som vi skal behandle litt senere i dag om foreldrepermisjon, gjør altså denne regjeringen det vanskeligere for mor å få lov til å være hjemme og amme barna sine. Det var også en kronikk i Aftenposten på lørdag som viste at regjeringens foreldrepermisjon kan være et hinder for amming.

Men det er ikke det vi diskuterer akkurat i denne saken. Amming er viktig, det er vi – alle partiene – enige om. Jeg er veldig glad for at Norge ligger så høyt på verdensranking når det gjelder å amme barna sine mest mulig og lengst mulig.

Nå er det sånn at med mine to barn fikk jeg anbefalt at det første barnet skulle ammes et halvt år, og med det andre barnet – seks år etterpå – var anbefalingen ett år. Så det hender at de lærde av og til strides. Men det var nå en digresjon.

Den saken vi behandler i dag, er jo en oppfølging med hensyn til likestilling for likelønn, der regjeringen varslet at de vurderte å innføre en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri en time daglig i barnets første leveår for alle private virksomheter, og der Fremskrittspartiet i den saken helt klart og tydelig sa fra at det ikke var noe som vi støtter. Det gjør vi ikke i denne saken heller, for Fremskrittspartiet mener at de aller fleste arbeidstakere i dag blir dekket av tariffavtaler, og de har rett til lønn under ammefri i sine avtaler. 95 pst. av alle ansatte i privat sektor er dekket av den tariffavtalen. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet et slikt lovmessig påbud. Vi er fornøyd med den ordningen som vi har i dag, og mener at den er god nok. Vi ønsker at det blir opprettholdt en frivillig ordning hvor man forhandler med arbeidsgiveren om muligheten til ammefri de stedene de ikke har tariffavtale.

Så blir det også satt spørsmålstegn ved at Fremskrittspartiet viser til et par høringsinstanser. Det er viktige høringsinstanser, og jeg synes også å merke at Likestillings- og diskrimineringsombudet var helt klart ute da denne saken kom, og sa at de fryktet at det ville virke mot sin hensikt – at kanskje en del arbeidsgivere ville kvie seg for å ansette kvinner på grunn av at de var klar over den plikten som da kom, og at det kunne virke mot sin hensikt.

Det som har vært viktig for Fremskrittspartiet, er å ha en frivillig avtale. Vi registrerer også at med dagens forslag, som regjeringen legger opp til, påfører vi disse bedriftene en ganske stor merkostnad, som også kan være avgjørende. Det er årsaken til at Fremskrittspartiet ikke støtter lovforslaget sånn som det ligger. Vi ønsker å ha den ordningen som vi har i dag, med at de fleste har en avtale. For de 5 pst.-ene som ikke har det, ønsker vi å opprettholde den frivillige ordningen – at vi forhandler med arbeidsgiver om muligheten til ammefri.

Fremskrittspartiet ønsker dermed å stemme imot innstillingens forslag til vedtak.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:15:56]: Amming er viktig både for de dokumenterte helsefremmende virkningene det har for barnet, den dokumenterte effekten på barnets helse ved på kort sikt å redusere infeksjonsfaren og på langt sikt å fremme den nevrologiske utviklingen, mens risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer reduseres. Derfor er amming bra. Det er også viktig for tilknytningen det gir mellom mor og barn. Helsedirektoratets landsdekkende undersøkelse fra 2007 viste at kvinner som fullammet til seksmånedersalderen, slik Helsedirektoratet og Verdens Helseorganisasjon anbefaler, gjerne ammer åtte–tolv ganger i døgnet.

Som Nasjonalt kompetansesenter for amming påpekte i sin høringsuttalelse vil det være svært belastende for kvinnen å opprettholde en slik ammepraksis hvis hun ikke får mulighet til å ta ut minimum åtte måneders permisjon etter fødselen. Kompetansetjenesten har også tydelig påpekt at det er liten tvil om at det for de fleste mødre vil være veldig vanskelig å gjennomføre anbefalt ammepraksis uten å være i 100 pst. permisjon. De skriver videre: «En tredeling av foreldrepermisjonen vil være et klart hinder for at kvinner kan amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger (…)».

Hensikten med lønnet ammefri er altså at mor skal få tid til å amme barnet. Selv om helsefaglig råd påpeker at en mer fleksibel foreldrepermisjonsordning er nødvendig for å muliggjøre de helsefremmende effektene av amming, registrerer Høyre at regjeringen også i spørsmålet om amming utformer en politikk med det uttrykte målet å få økt kjønnslikestilling i familiene.

I høringen kom det frem at regjeringens forslag i realiteten også kan bli en ekstra barriere for økt yrkesdeltagelse blant kvinner. Stikk i strid med regjeringens intensjoner frykter mange høringsinstanser at dette forslaget vil være med og gjøre kvinnelige arbeidstakere mindre attraktive, fordi det kan bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn, og det er flere som er bekymret for at resultatet av regjeringens politikk rent faktisk vil medvirke til et tilbakeslag for kvinner på arbeidsmarkedet.

Selv om de fleste ansatte allerede har rett til lønnet ammefri, er det imidlertid slett ikke sånn at regjeringens politikk gir dem mulighet til å amme med dagens detaljstyrte foreldrepermisjonsordning. Høyre fikk nylig en henvendelse fra en polititjenestekvinne i operativ tjeneste her i Oslo. Denne politikvinnen ventet sitt tredje barn. Som hun sier, ønsker hun å amme barnet sitt så lenge som mulig, og i tråd med helsemyndighetenes anbefaling. Men som hun forteller oss: Når vaktsentralen ringer her i Oslo og får melding om husbråk, innbrudd, eller det som verre er, skal da hennes operasjonsleder på vaktsentralen melde tilbake at det nok vil ta litt tid før vakthavende polititjenestekvinne kan rykke ut, fordi hun må amme først?

Det denne politikvinnen spør Høyre om, er hvorfor hun ikke kan ta ut en større del av foreldrepermisjonen sånn at hun får en reell mulighet til å være hjemme og amme barnet sitt. Med regjeringens foreldrepermisjonsinndeling har hun ikke mulighet til å være i full jobb og amme, fordi hverdagen i arbeidslivet er ikke slik som den man sitter i toppen av departementene og utformer. Hun sier at hun ikke har mulighet til å ta ut den permisjonen hun som mor ønsker for å være hjemme og amme barnet sitt. Hun vil ikke kunne klare å tilfredsstille regjeringens matematiske forslag til likestilling. Som denne moren sier: Er ikke hensynet til barnet grunnen til at vi har en foreldrepermisjonsordning, og er det ikke derfor jeg som mor skal ha mulighet til å være hjemme og amme barnet mitt? Som politikvinnen sier: Det hjelper ikke veldig mye med gode intensjoner fra regjeringen når det er umulig for småbarnsmødre å gjennomføre i praksis.

Olov Grøtting (Sp) [10:21:28]: Vi i Senterpartiet er glad for at vi i dag behandler en lovendring som vil gi alle yrkesaktive mødre med barn under ett år, rett til ammefri.

Det er slik at de aller fleste har en slik rett i dag gjennom tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Men det er fortsatt en del som ikke har det, og de vil nå få denne retten.

Enkelte ønsker slett ikke at mødre med barn under ett år skal gå ut i jobb igjen. Det er en del som har et veldig gammeldags syn på dette, og som heller ikke har ønsket 14 uker pappaperm velkommen. Disse synes visst det er helt greit at kvinner har hovedansvaret hjemme. De ser ikke det positive i at pappaer får mulighet til å tilbringe noen uker alene hjemme med babyen – og gjennom det få mulighet til å bli kjent med ungen sin på en helt annen måte enn dem som jobber mesteparten av dagen. Men heldigvis har ikke disse vunnet fram.

Vi trenger jo arbeidskraften. Jeg regner med at også arbeidsgiverne er glad for at deres ansatte kommer tilbake til arbeidet, og ønsker å legge til rette for at det kan skje.

Behovet for ammefri henger sammen med utvidelse av foreldrepermisjonen for fedre. Når nesten alle fedre tar ut pappaperm i dag mot noen få prosent for noen år siden, betyr det at flere mødre går ut i jobb mens ungene er små, og da blir også behovet for ammefri større enn tidligere. Selve saken om utvidelse av pappaperm kommer vi tilbake til senere i dag.

Denne ordningen er enkel og bør være grei å administrere. Alle mødre med barn under ett år som jobber mer enn sju timer per dag, omfattes av ordningen.

Det er viktig at vi fortsatt fokuserer på å legge til rette for at kvinner kan amme i barnets første leveår – selvsagt først og fremst av hensyn til barnets helse, men også av hensyn til mors egen helse. Bare hver sjette kvinne følger i dag statens anbefaling om fullamming i seks måneder.

Forskning viser at kvinner som slutter å amme i løpet av det første halvåret, har høyere risiko for angst og depresjon etter fødselen. Derfor er amming viktig, og det må vi forsøke å legge til rette for, samtidig som vi legger til rette for økt yrkesdeltagelse og mer likestilling hjemme.

Høyre og Fremskrittspartiet mener dette blir en barriere for å få kvinner ut i arbeid. Det er jeg helt uenig i. Den største barrieren for kvinner var da de var alene om å ta ut all foreldrepermisjon – den gangen det het mammapermisjon. Det var et hinder for kvinner med hensyn til å få jobb.

I konkurranse med menn om samme stilling var det et handikap, og det gjorde nok at en del arbeidsgivere foretrakk mannlige jobbsøkere framfor unge kvinner. Når det nå er blitt helt vanlig at unge menn også tar ut permisjon, har vi fjernet den viktigste barrieren for kvinner i arbeidslivet.

Lønnet ammefri er viktig for den enkelte det gjelder, men det er ikke er en stor sak for næringslivet. Og det er viktig for at de små skal ha det best mulig.

Vi hørte også representanten Hofstad Helleland som problematiserte det at politikvinnen ikke kunne gjøre jobben sin fordi hun skulle ha ammefri. Men vi hørte også i et tidligere innlegg beskrevet hvordan en kunne løse dette ved å bruke tiden til å pumpe seg. Slik kan en gi ungen morsmelk selv om en ikke selv er til stede. Dette finnes det løsninger på hvis en bare ønsker å legge til rette for det fra arbeidsgivers side.

Derfor ønsker vi i Senterpartiet denne lovendringen velkommen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:25:41]: Kristelig Folkeparti støtter det framlagte lovendringsforslaget fra regjeringen. Jeg skal ikke bruke mye tid på å gjenta den argumentasjonen og alle de momentene som er brukt før av våre allierte i denne saken.

Jeg har heller ikke – i motsetning til en del av de andre talerne – så mye egne erfaringer å tilføre når det gjelder temaet vi her diskutere.

Forslaget fra regjeringen går ut på at mødre som ammer barn under ett år, og som har behov for fri fra arbeidet for å amme, skal ha rett til lønn fra arbeidsgiveren under ammefri – inntil en time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer. Dette forslaget er én brikke i det puslespillet som vi fortsatt holder på å bygge, nemlig en familiepolitikk der det ikke bare skal gå an, men der det fint skal gå an å kombinere deltakelse i arbeidslivet med det å være foreldre.

Dette er også en liten, men viktig brikke i puslespillet for å sørge for at kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Etter Kristelig Folkepartis syn er det ikke noe godt argument at de fleste i dag har ordnet dette gjennom tariffavtaler. Nettopp fordi det er et viktig premiss for en del kvinner for å kunne delta i arbeidslivet, bør dette være en rettighet – at man må kunne ta fri med lønn for å amme.

Dette vil, som departementet sier, kunne føre til at hensynet til amming kan tillegges mindre vekt når man skal fordele foreldrepermisjonen. Nå tror jeg nok at hensynet til amming uansett vil bli tillagt stor vekt i mange hjem når man fordeler foreldrepermisjonen. Det er heller ikke noe mål at mamma og pappa skal være like som foreldre det første året. Det vil man heller aldri bli, og det er det som er utgangspunktet for at man behandler en slik sak – at her er mor og far forskjellige. Men at mor og far skal være likeverdige foreldre, er et viktig mål. Først og fremst er dette en viktig brikke i puslespillet som skal gi en familiepolitikk som gjør at det går an å kombinere arbeid og foreldreskap – og at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet på lik linje med menn.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:28:55]: Jeg mener at dette er en viktig dag for regjeringa. For meg som statsråd fra SV er det viktig at vi jobber systematisk og kontinuerlig for å gjøre det enklest mulig for både kvinner og menn å kombinere det å være gode, nære foreldre med det å være yrkesaktive – fordi det gir valgfrihet, selvstendighet og trygghet. Det er viktig også for barna å ha foreldre som både kan være til stede for dem, og som samtidig har trygghet på arbeidsmarkedet, som gir dem økonomisk trygghet, noe som er viktig for barna.

Den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven som vi nå skal stemme over, vil sikre alle kvinner rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri i barnets første leveår. Retten til fri fra arbeid for å amme har yrkesaktive kvinner i Norge hatt siden 1956, da rettighetene ble lovfestet i arbeidervernloven. Retten til fri er ikke fulgt opp med en tilsvarende lovfestet rett til lønn. Slik er det vel i de fleste land rundt oss. Partene i arbeidslivet har likevel i stor grad inngått avtaler om lønn under ammefri. Det er nå bare ca. 8 500 ansatte mødre som ikke har avtalefestet rett til lønn under ammefri. Jeg er stolt av at vår regjering har lagt fram forslag om endring av arbeidsmiljøloven som gir alle kvinnelige arbeidstakere denne rettigheten. Jeg tror det er en mager trøst for dem å høre representanten Horne fra Fremskrittspartiet si at hun mener situasjonen i dag er bra nok, fordi de aller fleste jo har denne rettigheten. Men disse kvinnene har altså ikke denne rettigheten, og det forandrer vi på nå. Jeg mener det gir større frihet, større trygghet, og det gir dessuten mulighet for mer likelønn, noe som også er et viktig hensyn bak dette.

Det er viktig å være klar over at blant de kvinnene som ikke har lønnet ammefri gjennom tariffavtale, finner vi oftest kvinner med lite utdanning og i yrker med lav status og lav lønn. Dette er også i stor grad et klassespørsmål. Hotell- og restaurantbransjen, servicenæringene og varehandelen er eksempler på bransjer der mange ikke har rett til lønnet ammefri i dag. Vi vet at disse kvinnene faktisk ammer mindre enn kvinner med høyere utdanning og høyere lønn. Veldig mange av de kvinnene vi nå når med dette forslaget om lønnet ammefri, er nettopp de kvinnene som trenger det mest, men det er altså disse kvinnene – og barna deres – som i minst grad får omsorg fra høyreopposisjonen, Fremskrittspartiet og Høyre, og det syns jeg er et paradoks. Jeg trodde ganske lenge at representanten Linda Cathrine Hofstad Helleland fra Høyre hadde tenkt å konkludere med det motsatte av det som står i innstillinga, nemlig at Høyre kommer til å være for forslaget, for det var jo et flammende innlegg for amming, men, nei. Jeg er faktisk noe usikker på om representanten holdt riktig innlegg fra talerstolen, for i denne saken stemmer de altså imot det hun argumenterte for hele veien, nemlig at det er bra for barn og for mødre å kunne fortsette med amming. Det å sikre at det er mulig å være både forelder, i dette tilfellet mor, og å kunne være arbeidstaker er kjempeviktig, ikke minst for barna, slik jeg har argumentert for.

Lønnet ammefri gjør det mulig for mødre å gå ut i arbeid i barnets første leveår og fortsette amminga uten vesentlig inntektstap. Det er altså viktig for friheten, viktig for tryggheten. Amming er viktig for barna, og hensynet til barna er kanskje den viktigste grunnen til at alle bør få lønn under ammefri. Samtidig åpner ordninga for at fedre kan ta en større del av foreldrepermisjonen, som jo også er viktig for vår regjering. Fravær fra arbeidet knyttet til fødsel og omsorg for barn er årsaken til så mye som 40 pst. av timelønnsforskjellen i snitt mellom kvinner og menn i privat sektor. Vi vet at svakere karriereutvikling ofte henger sammen med det å få barn, og da særlig lang foreldrepermisjon. Derfor er det også viktig å legge til rette for en jamnere fordeling av foreldrepermisjonen mellom mødre og fedre. Lønnet ammefri er en viktig del av en slik tilrettelegging.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter lovendringa som gjør at ammefri blir en reell mulighet for alle yrkesaktive mødre, at flertallet i Stortinget bryr seg om barna til mødre som har lav utdanning og ikke er organisert, og at de bryr seg om disse 8 500 kvinnene som nå får en ny rettighet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:34:07]: Dette er ikke en debatt for eller imot amming. Det som gjelder i dag, er jo at 95 pst. av alle kvinner allerede har den retten, og det er veldig bra. Det som statsråden ikke sier noe om i sitt innlegg, er de negative konsekvensene dette pålegget kan ha for en del private bedrifter. Det viser seg at det kommer til å bli dyrere å ansette kvinner enn menn. Det kan bli en årsak til at en del bedrifter ikke vil ansette disse kvinnene, som det er viktig å få ut i jobb. Det pålegger bedriftene en ekstra kostnad, og Fremskrittspartiet har vært opptatt av å lytte til de høringsinstansene som helt klart sier at de frykter at det for disse kvinnene faktisk kan bli verre enn det er i dag med den frivillige ordningen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Frykter ikke statsråden at det kan bli verre for disse kvinnene, at det kan virke diskriminerende å pålegge de private bedriftene en slik ordning?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:35:13]: Nei, jeg frykter ikke det. Det vil altså være sånn at et typisk fravær på grunn av amming vil tilsvare ca. én ukes fravær, to ganger i løpet av en yrkeskarriere hvis man har samme arbeidsgiver, så det er ikke et langt fravær vi her snakker om. Det er heller ikke snakk om store utgifter. Hvis man kommer tilbake etter å ha vært borte med 80 pst., har tatt full tid og er tilbake etter ca. ti og en halv måned, koster det en arbeidsgiver i hotell- og restaurantbransjen ca. 4 000 kr. Det er ikke en veldig stor utgift.

Jeg vil også snu på det og si at det i dag, nettopp fordi kvinner ofte tar veldig lange permisjoner, kan være sånn at mange arbeidsgivere ser på dét som en ulempe, mens vi nå gjør det mulig både å gå tidligere tilbake til arbeidet hvis man ønsker det, og hvis det passer for familien, og samtidig styrker kvinnenes mulighet til å kombinere det å ha barn med det å være arbeidstaker med egen, selvstendig inntekt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:36:26]: Hvis statsråden er i tvil om det, vil jeg forsikre statsråden om at Høyre er veldig for amming. Det er det ingen tvil om.

Arbeidsgiverne går nå ut og sier at dette vil svekke kvinners stilling på arbeidsmarkedet. For hvis en ung kvinne og en ung mann søker en jobb, og bedriften skal betale for lønnet ammefri, vil man lett tenke at det vil være billigere for bedriften å ansette den unge mannen, fordi man vet at den unge mannen ikke skal trenge å ta ut betalt ammefri, men det vil muligens kvinnen. Det er jo det høringsinstansene har innvendt, at dette kan svekke kvinners stilling på arbeidsmarkedet, og det er ikke noe som heller statsråden ønsker.

Jeg vet at det har vært en diskusjon i regjeringen om det offentlige skulle betale for dette i stedet for å sende regningen til bedriftene. Tror statsråden det hadde vært enklere for kvinnenes situasjon på arbeidsmarkedet om denne regningen hadde blitt betalt av det offentlige, eller tror statsråden det ikke vil ha noen påvirkning på kvinnens stilling på arbeidsmarkedet at bedriftene skal betale for dette?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:37:43]: Som jeg sa i mitt forrige svar, mener jeg at dette ikke har vesentlig betydning for den gjennomsnittlige arbeidsgiver. Det er små summer det er snakk om. I prinsippet kan man jo argumentere på en slik måte i alle saker hvor målet eller formålet er å styrke kvinners posisjon på arbeidsmarkedet, altså å utjamne barrierer som kvinner møter fordi de er kvinner og fordi kvinner får barn og ammer, og det gjør ikke menn. Men det har vi jo ikke hatt som utgangspunkt når vi har styrket kvinners stilling i Norge, og med det har gjort Norge til det likestillingslandet som mange ser på oss som. Derfor har vi også vært opptatt av å styrke de gravides plass på arbeidsmarkedet og sikre at diskrimineringsvernet er godt. Det kunne man i prinsippet også ha kritisert og sagt at et styrket diskrimineringsvern gjør kvinner mindre attraktive på arbeidsmarkedet, men det er det ingen som har argumentert med.

Ja, vi kunne ha basert oss på en folketrygdløsning, men det ville ha skapt mye byråkrati, og det er Høyre heller ikke for, akkurat som regjeringa.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [10:38:09]: Eg synest det er ei veldig bra sak som Stortinget skal behandla i dag; om å gi lovfesta rett til betalt ammefri når ein har barn opptil eitt år. Det er ei viktig likestillingssak, det er òg ei viktig barnefagleg sak, og det er ei viktig helsesak. Det gjer at ein følgjer opp ILO-konvensjonen om mødrevern.

Vi har sosiale helseforskjellar i Noreg, og mange av dei grunnar seg på forskjell i kosthald. Vi snakkar ofte om kosthald hos vaksne. Avisframsidene er ofte proppfulle av sånt stoff, men amming handlar jo om å sikra våre spedbarn rettast mogleg ernæring og best mogleg helse seinare i livet.

I dag har vi nasjonale faglege retningsliner for spedbarnsernæring. Dei er frå 2001, og dei er under evaluering, men det er dei som gjeld, og desse er bygde på anbefalingane til Verdas helseorganisasjon. Råda er at spedbarn bør få morsmjølk som einaste næring i dei første seks levemånadene. Ein bør halda fram med amming gjennom heile det første leveåret og gjerne også ut i det andre leveåret. Nokre barn kan ha behov for fast føde før seks månaders alder, men introduksjonen bør skje tidlegast ved fire månaders alder, og det ble slått fast i desse retningslinene at det er ingen fordelar ved å tilføra fast føde før seks månaders alder, som ein generell regel.

I forhold til i mange andre land er kvinner i Noreg flinke til å amma, og vi kan bli enda flinkare. Poenget mitt er at dette kjem ikkje av seg sjølv, det kjem an på korleis vi legg til rette for det – vi må vilja at det skal vera slik. Derfor er det vi vedtar i dag, så veldig viktig.

Eg kan ikkje forstå at Høgre og Framstegspartiet stemmer for at kvinner skal risikera å gå ned i lønn dersom dei vil amma. Det er dårleg helsepolitikk, og det er veldig dårleg likestillingspolitikk, og det at det skal vera ein barriere for kvinner å komma seg inn i arbeidslivet, trur eg ikkje noko på – det er eine og åleine ei styrking.

Vi har lagt fram ei folkehelsemelding, som no er til behandling i min komité. Der ligg det òg inne ei stor styrking på helsestasjonen si verksemd. Dette vil òg bidra til amming hos kvinner. Det blir vist til at det er etablert ei godkjenningsordning som heiter «ammekyndig helsestasjon». Vi får òg mor/barn-venlege fødeavdelingar. Før har det vore ein glip mellom tidleg utskriving og at kommunehelsetenesta ikkje har kunna følgt opp. Dette vil det òg bli ei styrking på, så totalt sett er dette ei veldig god satsing på auka amming i Noreg.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:42:23]: Denne saken tydeliggjør nok en gang et veldig klart skille mellom høyresiden og sentrum-venstre-siden i norsk politikk når det gjelder synet på likestilling og hva som bidrar til likestilling.

Også i denne sal er det ofte slik at folk fra høyresiden påpeker at Norge er verdens beste «mødreland», at Norge har verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Man påpeker mange av de suksesskriteriene som gjør at mange familier i dag klarer å kombinere arbeid og omsorg. Men det må jo være kjedelig for høyresiden hele tiden å vite at de har måttet bli trukket etter håret i alle de kampene som har sørget for at Norge er der vi er i dag – så også i denne saken. Jeg tror at om noen få år er det vi i dag vedtar i Stortinget, en selvfølge. Og nok en gang stritter høyresiden imot og stiller seg i bakre rekke i det toget som handler om et bedre framtidssamfunn for våre familier.

Jeg tar ordet også for å markere at dette er en mannskamp. Vi som er fedre, ønsker at våre kvinner skal ha rettigheter i arbeidslivet, og at man ikke skal måtte gå ned i lønn for å amme.

Det er ofte fristende å vise til personlige betraktninger og personlige eksempler, og det er hyggelig at Linda C. Hofstad Helleland nevner det når hun noen ganger blir kontaktet av privatpersoner. Det hadde kanskje vært bedre for denne kvinnen om hun hadde fått råd – fra Høyre – om hvor fleksible ordningene faktisk er, og om hvor gode muligheter som finnes i arbeidslivet for dem som har et ønske om å kombinere arbeid og omsorg, i stedet for å bli brukt i Høyres spill, som egentlig handler om å svekke kvinners rettigheter i arbeidslivet. For det ville vel ikke hjelpe kvinner i Norge at man skal få kortere foreldrepermisjon, som Høyre foreslår, eller at det skal være mulig å pålegge mer overtid, som Høyre har foreslått tidligere, eller at det f.eks. skal åpnes opp for flere midlertidige stillinger. Dette vil jo være direkte angrep på familiens trygghet og frihet og mulighet til å kombinere arbeid og omsorg. Men her kommer jo katta ut av sekken, for i det som Linda C. Hofstad Helleland sier, ligger det jo egentlig at Høyres forslag om å kutte i pappaperm handler om at kvinner i større grad skal ta foreldrepermisjonsbiten, og at mennene skal være ute og jobbe. Det er det de egentlig mener, det er det de tydeligvis ønsker.

Dermed står vi igjen med det klassiske skillet og at høyresidens såkalte valgfrihet er valget mellom jobb eller omsorg, mens vår valgfrihet er muligheten til å kombinere jobb og omsorg. Derfor trenger vi et arbeidsliv som beskytter familien, og lønn under ammefri er et nytt steg i den retningen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.