Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:40:35]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag fra partiet Venstres to representanter fra Oslo og Akershus om varig vern av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Personlig hadde jeg ikke trodd at et slikt forslag ville komme, men nå ligger det altså her. Jeg synes det er gledelig at en samlet komité går mot forslaget, fordi det har så mange negative konsekvenser.

I innstillingen foreligger det en del forskjellige merknader og forslag som jeg regner med at det enkelte partis representanter selv vil redegjøre for.

Når jeg starter dette innlegget slik jeg gjør, er det fordi jeg ikke har hørt noen høye rop fra nord om mer vern, og fordi jeg har store ambisjoner på vegne av den nordlige landsdelen. Dette har jeg fordi vi i nord er så rike på naturressurser. Vi snakker her om viktige ressurser som hele verden har et skrikende behov for. Jeg tenker da særlig på de rike fiskeriressursene, de gode forholdene for produksjon av reine og trygge landbruksvarer, mineralforekomstene i våre fjell og mange typer energi inklusiv olje og gass. I tillegg er den nordlige landsdelen et stadig mer yndet reisemål for turister fra inn- og utland, og dette er noe som stadig er i utvikling.

Som innbygger i den nordlige landsdelen er jeg stolt av landsdelen og alt den har å by på. Skal dette kunne gi oss virksomhet og en trygg bosetting, må vi se på hvordan disse ressursene kan utnyttes på en måte som alle er best tjent med.

Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte for kort tid siden vedtok å konsekvensutrede områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II for å se på hvilke muligheter som ligger her. Jeg er selvfølgelig også glad for at LO-kongressen sa det samme. Påstandene om at en konsekvensutredning automatisk betyr utvinning, er etter min mening bare en avsporing.

Jeg legger ikke skjul på at jeg ønsker meg økt aktivitet i nord, men selvfølgelig ikke for enhver pris. Jeg har selv bodd hele mitt liv eksakt i det geografiske området vi her snakker om, og det skal jeg fortsette med. Jeg må derfor si at jeg blir veldig provosert når folk uten blygsel beskylder meg for å ville ødelegge mitt eget hjemsted fordi jeg vil ha økt næringsaktivitet og derav en voksende og trygg bosetting. Den største frykten jeg har når det gjelder dette området, er at vi skal ødelegges av at våre unge drar bort fordi det ikke finnes attraktive og framtidsrettede jobber for alle typer yrker. Her som andre steder trenger vi fiskere, bønder, industriarbeidere og akademikere osv. for å ha et komplett samfunn med utdanning, arbeid, bolyst og trivsel. Skal vi få dette til, må vi se på alle muligheter, og vi må kunne la næringer leve side om side, slik de gjør det i andre deler av landet.

Jeg forventer ikke at anleggskranene og arbeidsplassene hjemme i nord skal stå like tett som her hos forslagsstillerne i Oslo og Akershus, men jeg hadde virkelig håpet og trodd at alle kunne unne oss å se på mulighetene for å utnytte de ressursene vi har rett utenfor stuedøra vår. Dette ville det foreliggende forslaget sette en effektiv stopper for om det hadde blitt vedtatt.

Jeg ser fram til denne viktige debatten.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:44:56]: Framstegspartiet er og har vore tydeleg i denne saka lenge. Framstegspartiet vil opne for petroleumsverksemd i alle lovande område utanfor Nord-Noreg, også Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med dei strengaste krav til miljø, sikkerheit og beredskap og til sameksistens med andre næringar, spesielt fiskeri- og havbruksnæringa.

Ei konsekvensutgreiing av olje- og gassaktiviteten i Nordland VI, Nordland VII og Troms II burde vore sett i gang for lengst, og denne utgreiinga ville sørgje for å klargjere under kva for føresetnader desse områda kunne bli opna. Også landsdelen spør etter denne aktiviteten, og det var veldig godt å høyre innlegget til representanten Bendiks H. Arnesen i den samanheng. Vi forstår godt at landsdelen vil bli ein del av den aktiviteten som petroleumssektoren representerer.

Det verkar derfor underleg for svært mange at framfor å vurdere krava til opning er ein meir opptatt av å lage symbolpolitikk av Lofoten, Vesterålen og Senja, trass i at det er eit stort politisk fleirtal som ønskjer opning, men då under dei strengaste miljøkrava. Og ja, vi er kjende med dei mange naturgitte forholda som det må takast omsyn til. Det vil bli gjort.

Også for framtidig utbygging av infrastruktur er denne delen av kysten svært viktig, slik at ein får ein kostnadseffektiv og samfunnsøkonomisk løysing gjennom å halde fram røyrutbygginga vidare oppover mot Barentshavet.

For landsdelen, Nordland/Troms–Senja, som ønskjer petroleumsaktiviteten og arbeidsplassar, er det svært negativt at dette ikkje kjem på plass, då ein faktisk risikerer ei forbigåing ved at etableringane som elles ville kome til nettopp denne landsdelen, kjem lenger nord.

Vi i Framstegspartiet er, som eg sa, tydelege på at vi støttar opning og medfølgjande etablering av servicenæringar til petroleumssektoren til nytte og glede for folk. No er det den nordlige landsdelen sin tur. Det er derfor heilt uaktuelt for Framstegspartiet å støtte ei varig freding i form av ei petroleumsfri sone i dette havområdet.

Siri A. Meling (H) [13:47:31]: Petroleumsnæringen er vår viktigste næring og bidrar med store verdier til samfunnet både finansielt, industrielt og når det gjelder å bygge kompetanse. Mer enn 250 000 mennesker i dette landet arbeider direkte eller indirekte i denne næringen, og disse 250 000 menneskene kommer fra, nær sagt, alle landets kommuner.

Bare for å illustrere hvor mye petroleumsnæringen betyr for oss finansielt, var andelen som kom fra denne næringen av Norges BNP i 2011, 26 pst. Det utgjorde 32 pst. av statens inntekter, 26 pst. av de samlede investeringene i Norge og 51 pst. av Norges samlede eksport. Det sier litt om betydningen denne næringen har for Norge. Vi har en 40 år lang historie som oljenasjon, og flere av feltene våre er etter hvert kommet over i en mer moden fase. Norge hadde sin høyeste oljeproduksjon i 2001, og siden den gang er oljeproduksjonen fra norsk sokkel nærmest halvert. En del av denne nedgangen kompenseres ved at vi utvinner mer gass, slik at vi holder totalproduksjonen på nivå i hvert fall fram mot 2020.

Nå har vi heldigvis gjort en del lovende funn både i modne områder i Nordsjøen og nord i Barentshavet, men i tillegg til dette trenger vi å gjøre mange nye funn fremover for å erstatte den produksjonen som har falt knyttet til at felt har blitt mer modne.

For Høyre er det viktig å opprettholde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å åpne nye områder for petroleumsaktivitet. Det er viktig for å opprettholde produksjonsvolumet utover 2020. Dette er ikke en ambisjon bare Høyre har, denne ambisjonen har et tverrpolitisk storting gjennom behandlingen av siste petroleumsmelding sagt at det legger til grunn. Denne ambisjonen betyr også at vi må åpne lovende områder for petroleumsaktivitet, som disse områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Høyre er tydelig på at vi ønsker en konsekvensutredning for Nordland VI, Nordland VII og Troms II. En konsekvensutredning for oss er ikke et spørsmål om vi skal åpne, men et spørsmål om på hvilke vilkår vi skal åpne for petroleumsaktivitet i disse områdene.

Det handler om å stimulere til en industriutvikling i vår nordlige landsdel. Høyre ønsker at regionen rundt Lofoten, Vesterålen og Senja skal kunne ta del i det oljeeventyret som ressursene i deres havområder gir grunnlag for. Vi ønsker at de som i dag går i barnehagen i Lofoten og Vesterålen, skal ha mulighet til å finne interessante arbeidsplasser og slå seg ned i denne landsdelen og ha en fremtid der.

Skal vi få til en skikkelig industriutvikling, trenger vi å ha langsiktige, forutsigbare horisonter, og fra Høyres side ønsker vi at landsdelen også skal kunne få utnytte de olje- og gassressursene som med stor sannsynlighet ligger rett utenfor stuedøra. En klar forutsetning for dette er at vi stiller høye krav til helse, miljø og sikkerhet og til god sameksistens med andre næringer, ikke minst fiskerinæringen. Det handler om å stille krav, og det handler om å stille kunnskapsbaserte krav, og er det noe vi etter hvert har fått ganske mye av knyttet til disse områdene, er det ikke minst kunnskap. Det betyr at vi har muligheten til å stille fornuftige, kunnskapsbaserte krav til rammen for denne type aktivitet.

Høyre bifaller ikke forslaget fra Venstre – tvert imot, vi ønsker å få på plass en konsekvensutredning så snart som mulig, og vi ønsker å åpne disse områdene for olje- og gassaktivitet. Vi ønsker å gi denne muligheten til en hel landsdel.

Lars Egeland (SV) [13:52:13]: IEA har slått fast at om verden skal ha noen som helst mulighet til å nå FNs mål om maksimal temperaturøkning på to grader, må to tredjedeler av de fossile ressursene som vi kjenner til i dag, forbli i bakken eller under havbunnen. Den store oppgaven både internasjonalt og nasjonalt er altså å komme vekk fra avhengigheten av fossil energi og over på fornybare energiformer. Det gjelder selvfølgelig også Norge.

Men den gode nyheten for oss er jo at vi er bedre i stand enn noen andre land til å klare den jobben, fordi oljen har gitt oss økonomiske muskler. Samtidig har den ført til en todelt økonomi, med en fastlandsindustri som ikke har råd til å betale oljelønninger, og et press på kostnader i offentlige tjenester – et press som ikke minst fører til redusert befolkningstall i mange kommuner i vårt land.

Det betyr at vi må velge hvilke områder som skal forbli petroleumsfrie. Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fins sannsynligvis omtrent 1 pst. av våre kjente fossile ressurser. Samtidig har 70 pst. av torsken, seien, silda, hysa i havområdet som er avgrenset av Norge, Danmark, britiske øyer, Island og polområdet – 70 pst. av disse fiskeressursene – en tilhørighet til den smale kontinentalsokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er vår regnskog. Dette er ikke symbolpolitikk. Her er det over 6 000 arbeidsplasser knyttet til fiske og reiseliv, mens petroleumsindustrien vil gi 400–1 100 arbeidsplasser i noen år. Verdien av fiskeressursene overstiger mange, mange, mange ganger verdiene av oljen og gassen som fins i dette området.

Jeg nevner dette som en bakgrunn for at SV mener at det er viktig å sørge for varig bruk av disse havområdene og ikke åpne for olje- eller gassvirksomhet som setter fiskeressursene og naturen i fare. Dette er også regjeringas politikk i denne stortingsperioden.

Så er det ingen hemmelighet at det er ulike meninger om dette både i posisjonen og i opposisjonen. For SV har dette vært så viktig at vi i to forvaltningsplaner har fått gjennomslag for å stoppe petroleumsvirksomhet i disse kystnære havområdene. Vi vil vinne også neste runde, i tråd med hva undersøkelser viser at folkeflertallet mener, sjøl om det er grunn til å tro at stortingsflertallet mener det motsatte.

Det betyr at dagens behandling er mest egnet til å vise at i Stortinget er det et stort flertall for konsekvensutredning – og trolig åpning – i Lofoten, slik Venstres samarbeidspartnere Høyre og Fremskrittspartiet skriver i sine merknader: Vi skal «holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å åpne nye områder». Skulle SV stemt for Venstres forslag, hadde vi åpnet for en fristilling av partier som ville ført til et vedtak om konsekvensutredning og åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden. Dette er bakgrunnen for at regjeringspartiene står samlet om merknaden om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden, og nettopp peker på viktigheten av den omfattende kunnskapsinnhentinga, som for øvrig vil pågå inn i neste stortingsperiode.

Erling Sande (Sp) [13:55:58]: (leiar i komiteen): Forvaltartanken står sterkt i Senterpartiet – ressursane på jordkloden er ikkje noko vi har fått til eige for vår generasjon, men det er noko vi forvaltar på vegner av dei som kjem etter oss. Difor har Senterpartiet vore oppteke av å gå varsamt fram i petroleumspolitikken – både med tanke på at petroleumsressursane ikkje er fornybare, og at det difor er riktig at dei blir forvalta i eit langsiktig perspektiv, og fordi modningstid gjev kunnskap om naturen si sårbarheit og også gjev ny og sikrare teknologi.

Det har aldri vore god norsk petroleumspolitikk å opne alt på ein gong – vi har råd til å la nokre område liggje. Tanken om ikkje å opne for petroleumsverksemd utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja har gjenklang ikkje berre i Oslo og Akershus, men også i andre delar av landet – ikkje minst i den nordlege landsdelen.

Havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja utgjer verdifulle og sårbare område. Det er viktige gyte- og oppvekstområde for våre viktigaste fiskestammar, det er hekke- og overvintringsområde for utsette sjøfuglbestandar, og dei har store førekomstar av botnvegetasjon og korallar. Ny kunnskap har ytterlegare bekrefta desse verdiane.

Kartlegginga av dei viktige havområda i nord viser at havet vårt er reint og rikt, ureiningsgraden er i all hovudsak lav, og dei store fiskebestandane er i god forfatning. På den andre sida viser kartlegginga at havklimaet er i endring, og at situasjonen kan endre seg uavhengig av, men også avhengig av kva aktivitet vi har i dei konkrete områda.

Vi vil stadig trenge meir kunnskap om desse utviklingstrekka og kva som ligg bak dei. Men vi må samtidig forvalte ut frå den kunnskapen vi har i dag, kombinert med prinsippet om å vere føre var.

Dei store havområda i nord er ikkje berre verdifulle ut frå eit naturmangfaldsperspektiv. Vi haustar enorme ressursar ut av dette havområdet i form av fisk og sjødyr. Det er også aukande havbruksaktivitet langs kysten vår.

For Senterpartiet har ikkje varig-vern-omgrepet vore vanleg å ta i bruk. Vi meiner at god forvaltning er det beste vern. Difor kjem vi heller ikkje til å stemme for varig vern i Stortinget i dag. Vi har likevel vore veldig tydelege på at vi ikkje ynskjer å opne desse områda for petroleumsverksemd, nettopp med bakgrunn i naturverdiar og næringsverdiar som er der i dag, og ut frå eit føre-var-perspektiv. I desse områda skal fisken og naturen ha forkjørsrett. Det å satse på dei fornybare næringane i desse områda er altså ikkje eit utslag av eit ynske om varig vern, men det er eit ynske om å forvalte dei rike naturressursane som er i dette området, på ein berekraftig måte, med mål om å skape aktivitet og også ringverknader lokalt.

Eg meiner at vi står oss på ein meir nyansert debatt enn det enkelte prøver å framføre når det gjeld Lofoten og Vesterålen. Det må gå an å vere stolt av norsk petroleumsnæring sine oppnådde resultat for verdiskaping, tryggleik og teknologi, men likevel ha eit standpunkt om at ikkje alle norske havområde skal opnast for petroleumsverksemd.

Eg er også usamd i den tendensen særleg representantane for Høgre og Framstegspartiet har til å gjere spørsmålet om petroleumsutvinning i desse områda til eit vere eller ikkje vere for norsk petroleumsnæring. Det er ikkje riktig, og det tener heller ikkje denne store og viktige næringa for landet vårt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:59:49]: Oljenæringen har bidratt med enorm kompetanse, med verdiskaping og teknologi for landet vårt. Det er en viktig næring som vi alle skal være glad for at vi har fått lov til å ha, og som vi skal ha i lang tid framover. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av forutsigbarhet for næringen, og derfor har vi valgt å gi nye tillatelser hele tiden til nye områder, men med veldig tydelig føre-var-holdning og en veldig tydelig holdning til hvilke områder som skal åpnes. Derfor kommer vi til å støtte bl.a. åpning av Barentshavet Sør. Men vi har også vært tydelige på at det er noen områder som er så sårbare at vi ikke ønsker å åpne dem. Derfor har vi klart signalisert i alle vedtak i Stortinget i denne perioden at vi ikke ønsker åpning i Jan Mayen. På samme måte mener vi at Lofoten, Vesterålen og Senja er områder som heller ikke bør åpnes. Noen områder er bare for sårbare. Flere har brukt sine innlegg til å si hvorfor Lofoten–Vesterålen–Senja er et av de områdene med alle særegenhetene vi finner i dette området: Det verdenskjente landskapet som er der, de enorme, rike naturressursene og den levende historien.

Derfor skal jeg ikke gå mer inn på det, men jeg skal nevne et annet punkt som jeg synes er viktig. Det er, som representanten Sande tok opp, at noen framstiller dette som et være eller ikke være for oljenæringen. Ressursanslagene som gjelder for Nordland VI og VII og Troms II, er ca. like store som for Johan Sverdrup alene, men Johan Sverdrup er ett funn, mens dette dreier seg om mange små funn. Det i seg selv mener jeg viser at Johan Sverdrup – med alle kurvene mange av oss har sett, der utvinningstempoet stuper – allerede har fylt behovet for Lofoten, Vesterålen og Senja. Derfor burde en sagt klart og tydelig nei, at det ikke er noen vits i det.

Så er det også slik at aktivitetsnivået nå er utrolig høyt. Vi ser at på Johan Sverdrup, som på andre funn i Nordsjøen, finnes det i modne felt og områder nye funn. Det at Stortinget har sagt nei til Lofoten og Vesterålen-utvinning, har gjort at en har klart å finne disse områdene. Det tror jeg også vil være fasiten framover.

Jeg har lagt merke til at det er mange i næringslivet, og for så vidt i oljebransjen også, som har vært tydelig på at dette ikke er et område som det er et must å åpne nå. Jeg vil nevne Eivind Reiten, som er tydelig på det – interessant. Vi skal behandle mange petroleumsforekomster på Stortinget de neste ukene, og kontraktene der går til utlandet. Det er ikke nødvendigvis i Norge verdiskapingen skjer på disse områdene. Jeg syns det også er interessant å trekke paralleller til Yme-skandalen, der en ser hva som skjer når mange av de kompliserte utbyggingene havner i utlandet. Det er ikke samme kontrollen over prosjektene – uten nødvendigvis å dra parallellen helt ut.

For meg dreier ofte slike spørsmål seg dessverre om lokale forhold og lokale ønsker om å skape mer vekst. Jeg kommer selv fra et distriktsområde som hele tiden er opptatt av å få ungdommen tilbake. Det tror jeg er en holdning som preger alle distrikt. Når jeg selv har fått lov til å besøke Lofoten flere ganger, er det noe av det som ligger til grunn: Ja, men gi meg et alternativ. Jeg er opptatt av å skape alternativ i alle distriktsområder. Det interessante da jeg var i Lofoten sist, var å se den enorme veksten som er der. Det er ikke så fraflyttingstruet som noen vil ha det til. Dermed er det heller ikke et være eller ikke være for området. Som vi skriver i merknadene våre: Det er bare å se på arbeidsplassene knyttet til fiskeri og turisme – det er om lag 6 000 – mens anslaget for arbeidsplasser i forbindelse med en åpning er beskjedent. Det er 5 pst. sannsynlighet for 1 100 arbeidsplasser, og 95 pst. sannsynlighet for 400 arbeidsplasser i en lang og stor region. Det er lett å kaste seg på denne biten fordi en ønsker en utvikling. Det er store penger som er i omløp når oljebransjen kommer. Men det bunner egentlig i et verdivalg for framtiden, om hvilke områder som er for sårbare til å åpne. Kristelig Folkeparti mener at vi har råd til å vente med de aller mest sårbare områdene, slik som Lofoten, Vesterålen og Senja.

Derfor vil vi satse på de fornybare ressursene, vi vil satse videre på næringsutvikling som kan skape vekst i regionene.

Til slutt vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag om at vi ønsker petroleumsfrie soner.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Trine Skei Grande (V) [14:05:15]: Jeg har lyst til å stille ett spørsmål: Om ikke her – hvor da? Om ikke Lofoten og Vesterålen er et naturområde som er helt unikt og spesielt, hvilket område skal vi ta vare på da? Hvis det er sånn at det fins ett område langs hele Norskekysten som vi sier at er så viktig å ta vare på at vi ikke skal lete etter olje – og det ikke er her – så lurer jeg på: Hvor da?

Er det slik at vi skal bore overalt? Det må jo være svaret. Hvis ikke dette er verdt å ta vare på, er det ingenting som er verdt å ta vare på. Dette er det naturområdet som er Norges svar på Great Barrier Reef, det er Norges svar på Grand Canyon. Australia klarer det, USA klarer det – de klarer å vise disse områdene fram og gjøre de til enorme fordeler for sine land, både som reklame, turistmål og næringsutviklingsområder – det har de landene klart. Hva er det representanten Bendiks Harald Arnesen drømmer om å se? Han drømmer om å se anleggstrafikk og heisekraner. Anleggstrafikk og heisekraner – det er det han drømmer om! Ser dere for dere australske politikere drømme om å se anleggstrafikk og heisekraner i Great Barrier Reef? Ser dere amerikanske politikere drømme om å se anleggstrafikk og heisekraner i Grand Canyon? Det sier noe om hvilke drømmer vi har, og hvilke muligheter vi har i disse områdene for å utvikle disse områdene, og de ressursene som vi sitter på.

Det er faktisk slik fra Vår Herres side at kontinentalsokkelen forbi Lofoten er så smal og liten at vi vil faktisk se plattformene fra land, og vi vil oppleve at en liten ulykke vil få katastrofale følger. Når det i dag skjer ulykker på Statfjord eller langt til havs, skal det faktisk ganske mye til at den oljen når norskekysten. I dette området vil det få katastrofale følger med en gang.

Så er vi så heldige at alle de proteinkildene som ligger i fiskeressursene, har funnet ut at de skal yngle på ett sted, så vi kan drive med oljeproduksjon de andre stedene. De har samlet all yngling på ett sted, slik at vi kan ta vare på det ene stedet når det gjelder proteinproduksjon, og så kan vi lage olje de andre stedene. Så heldige har vi vært fra naturens side at vi har fått samlet alt dette på ett sted. Da spør jeg igjen: Hvis vi ikke skal bevare dette, hva er det vi skal bevare da? Hva er det som er verdt å ta vare på, hvis ikke dette er verdt å ta vare på? Det syns jeg ikke jeg får noen gode svar på.

Å bygge en leitebrønn – som du i og for seg får sponset fra norske skattemyndigheter – koster nesten 1 mrd. kr. Tenk deg om dette Stortinget hadde bestemt seg for å bruke 1mrd. kr for å utvikle næringsliv, reiseliv, fiskerinæring og videreforedling av fisk i dette området. En trenger bare én leitebrønn, og vi skulle ha klart å gjøre underverker for området – som ikke er så nedadgående som Bendiks Harald Arnesen prøver å framstille det som. Det er helt riktig som Kristelig Folkepartis representant sier, at dette er et område med masse muligheter.

Det er slik at folket vil ikke ha oljeaktivitet. Det er mulig noen av de store partiene i denne salen fryktelig gjerne vil, men folket vil ikke ha det. Det er mulig Bendiks Harald Arnesen snakker med noen på kveldstid som vil ha oljeplattformer, men folket i Lofoten vil ikke ha det. Folket i Vesterålen vil ikke ha det. Folket i hele Nordland vil faktisk ikke ha dette. Dette er et av de områdene som vi kan utvikle til å bli en av de plassene vi virkelig kan vise fram Norge på det beste. Eller vi kan utvikle det til et område der du kan se heisekraner og anleggstrafikk.

Bendiks Harald Arnesen har rett i én ting han sa. Han sa at forslaget fra Venstre vil sette en effektiv stopper for hans visjon for Lofoten. Det er helt riktig – det var også meninga.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:10:26]: Regjeringa ønskjer å leggje til rette for verdiskaping gjennom berekraftig bruk av ressursar og økosystemtenester frå havområda og samtidig halde oppe økosystemas struktur, verkemåte, produktivitet og naturmangfald. For det formålet har regjeringa etablert forvaltingsplanane for havområda som verktøy for ei heilskapleg økosystembasert forvalting, der ein balanserer omsynet til verdiskaping og behovet for å ta vare på økosystema. Med forvaltingsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, som nyleg vart lagd fram, har regjeringa dekt alle norske havområde med forvaltingsplanar. Dei har vekt internasjonal merksemd og medverka til at Noreg har vorte eit føregangsland for ei heilskapleg og økosystembasert forvalting av havområda. Mange land følgjer arbeidet med betydeleg interesse, og statsrådane deira tek det opp med meg, viser interesse og vil samarbeide med oss om det.

Barentshavet og havområda utanfor Lofoten har unike naturverdiar og store fornybare fiskeressursar. Lofoten, Vesterålen og Senja er gyteområde for den største torskebestanden i verda. Sild, hyse og sei gyter òg her. Nesten all norsk fangst av torsk og hyse, høvesvis 93 pst. og 85 pst., vert gjord i Barentshavet og Lofoten-området. Talet er òg høgt for sild, reker og sei.

Området Barentshavet–Lofoten har ca. 5 millionar hekkande par sjøfugl. Røst har den største sjøfuglkolonien langs det europeiske fastlandet. Fuglefjella har stor internasjonal verdi.

Havbotnen vert kartlagd gjennom MAREANO-programmet. Nye artar og naturtypar vert oppdaga. Det er gjort mange funn av truga og sårbare artar og naturtypar. Korallrev har eit stort biologisk mangfald, og ein antek at det har stor betyding som oppvekst- og leveområde for fisk.

Dei heilskaplege rammene for petroleumsverksemd vert fastlagde i forvaltingsplanane for kvart enkelt havområde. I den oppdaterte forvaltingsplanen for Barentshavet–Lofoten i 2011 vedtok regjeringa, med tilslutning frå Stortinget si etterpåfølgjande tilslutning, ikkje å gjennomføre konsekvensutgreiing etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II, og i uopna delar av Troms IV, V og VI i denne stortingsperioden. I dei opna delane av Nordland VI vil det ikkje vere petroleumsverksemd i denne stortingsperioden.

Oppsummert er mi oppfatning at forvaltingsplanane utgjer ein god måte å forvalte våre viktige havområde på.

Så vil eg berre knyte eit par korte kommentarar til debatten så langt. Eg sat og høyrde på innlegga, og med atterhald om at det kan ha gloppe i eit ord eller ei setning, trur eg ikkje nokon av innlegga frå dei tre største partia, og heller ikkje innlegget frå Kristeleg Folkeparti, nemnde klimaendring eller klima med eitt ord.

Dette er jo først og fremst ein debatt som dreiar seg om vern av dei aktuelle områda, så på ein måte kan eg skjøne at det er mest i sentrum. Men i 2013 kan vi ikkje i Noreg diskutere vår olje- og petroleumspolitikk og saker om petroleumsutvinning utan at vi ser på dei globale klimaendringane, ganske enkelt fordi vi veit at størstedelen av våre fossile ressursar må verte liggjande under bakken på havbotnen dersom vi skal ha sjanse til å nå dei felles måla som dei fleste partia i denne salen støttar. Det kjem til å vere med oss i alle dei avgjerdene vi skal ta om havområda framover.

Så veit eg at enkelte seier at det eine havområdet ikkje er verre enn det andre, og på ein måte er det riktig at det vil vere viktig i alle avgjerder, men det er ein forskjell fordi ressursanslaga for desse områda er dominerte av olje, mens ressursanslaga for ein del andre felt og område som vi diskuterer, er dominerte av gass. Og i klimasamanheng er det betydeleg forskjell mellom olje og gass, og det er som kjent endå større forskjell mellom olje og kol.

Heilt til slutt vil eg slutte meg til det som fleire før meg har sagt, at eg synest vi skal snakke om områda utanfor Vesterålen, Lofoten og Senja i den optimistiske tonen som områda fortener. Nordområda i Noreg har ikkje hatt ei liknande positiv utvikling på tiår som dei har no. Det at Lofoten og Vesterålen opplever dette no, heng saman med heilt andre ting enn petroleumsnæringa. Det heng saman med befolkningsvekst, med innvandring til områda og med varige moglegheiter som finst her.

Så vil eg òg seie at sjølv om representanten Skei Grande og Venstre hamna i dårleg selskap, heldt ho eit glimrande innlegg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:15:36]: Statsråden har rett i at det var lite i alle fall eg nemnde om klima. Men statsråden var innom IEA, Det internasjonale energibyrået. Dei seier jo at basert på at behovet i verda for petroleumsprodukt er konstant og til og med aukande, bør Noreg produsere så mykje petroleumsprodukt som ein berre kan fordi vårt uttak av nettopp dette produktet og vår produksjon er den mest miljøvennlege som finst i verda. Meiner då statsråden at vi skal erstatte norske petroleumsprodukt med utanlandske, som er verre for klimaet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:16:18]: Eg har òg fått med meg ei utsegn frå ein representant som var i Noreg, som vart tolka i den retninga, men det som står i rapporten, er ein gjennomgang av korleis vi må sjå på dei samla ressursane dersom vi skal nå togradersmålet, gitt visse føresetnader. Vi snakkar om 50 pst. sjanse for å nå togradersmålet og ein føresetnad om at vi har betydeleg suksess med CCS. I så fall vil det bety at vi må kraftig ned på kol, ein god del ned på olje, mens gass antakeleg kan vekse i nokre tiår framover.

Grunnproblemet er at sjølv om Noreg heldigvis produserer petroleum med mindre utslepp enn mange andre – vi er på nivå med mange av dei beste – kjem utsleppa først og fremst frå bruken. Og det vert jo ikkje betre med fossil energibruk, anten det er frå bil eller anna, om det kjem frå Noreg eller Saudi-Arabia eller Venezuela. Grunnproblemet er vår bruk av fossil energi, at vi må nytte andre energikjelder, og at vi derfor må la vesentlege delar av våre oljeressursar, òg i Noreg, verte liggjande i framtida.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:17:33]: Eg fekk ikkje svar på det eg spurde om: Når verdas produksjon av petroleumsprodukt er som han er, og til og med er aukande, og vi står for den mest miljøvennlege produksjonen, er det då naturleg at vi reduserer vår produksjon, og at vi som erstatning for den vil sjå at andre produsentar vil måtte produsere det som vi då ikkje produserer, meir klimaskadeleg og meir miljøfiendtleg?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:17:58]: Det var ikkje det eg argumenterte for, og det er ikkje det vi diskuterer i dag. Vi diskuterer nokre område der vi kanskje skal opne for ei konsekvensutgreiing i framtida, som nokre vil, fordi vi kanskje skal ha petroleumsaktivitet om 10–20 år – ein eller annan gong langt inn i framtida. Det å ikkje opne område der vi skal produsere langt inn i framtida, på eit tidspunkt då verda må ha lågare oljeproduksjon, er openbert fornuftig. Men at vi skulle skru av kranene på petroleumsproduksjonen i dag, ville ikkje gje nokon umiddelbar effekt. Vi er avhengige av at verda klarer å lage ein avtale som set ein pris på CO₂. Men klarer vi det, om verda lukkast med vår klimapolitikk, vil det føre til lågare etterspørsel etter fossil energi, særleg det som har høge CO₂-utslepp, som olje og endå meir kol, og då vil vi sjå at det å opne nye felt i dag, ikkje har den same lønnsemda. Og som representanten Skei Grande så bra sa det: Viss vi ikkje skal la vere å opne områda utanfor Lofoten, kvar skal vi då la vere å opne?

Siri A. Meling (H) [14:19:17]: Denne representanten fra IEA som statsråden refererte til, er en av direktørene i IEA, Fatih Birol. Så det er ingen hvem som helst som har oppmuntret Norge til å produsere det vi kan, nettopp fordi vi er blant de mest miljøvennlige produsenter i verden.

Men tilbake til at statsråden savnet ordet «klima» i vårt innlegg. Jeg synes kanskje statsråden trekker argumentasjonen vel langt når han på den ene siden nå åpner Barentshavet sørøst og på den andre siden ikke vil åpne utenfor Lofoten–Vesterålen og argumenterer med klima som årsak. Med all respekt for estimater og hva som måtte ligge av olje og gass i de ulike områdene, vet vi faktisk ikke så veldig mye om dette, så jeg synes det er en syltynn argumentasjon. Kanskje statsråden har litt bedre argumenter på lur?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:20:12]: Eg har mange argument på lur, men lat oss halde oss til denne debatten no.

Det er riktig at estimat er usikre, men dei estimata vi har, er vel at – etter hugsen – det i Barentshavet sør-aust ligg på 80–85 pst. gass, og i området utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja trur eg det er to tredjedelar olje. Dei to områda er veldig ulike, men områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja og områda i Barentshavet søraust er ulike på veldig mange andre område òg. For eksempel er Barentshavet søraust ganske likt resten av Barentshavet når det gjeld miljøverdiar. Det har vi tidlegare nøye vurdert. Sanninga er vel at det hadde vorte teke med i same slengen viss om det ikkje var fordi det då var eit omstridd område – mens mange av oss her har argumentert svært godt for at områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja er spesielle. Eg synest derfor det er heilt på sin plass, som det vart sagt her: Kvar skal ein ikkje ha petroleumsaktivitet utanfor Noreg viss ein skal ha det utanfor Lofoten?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:21:26]: Til debatten om IEA: Jeg er litt opptatt av at en ikke skal gjøre det IEA sier, til det eneste sanne om alt, selv om en absolutt skal lytte til IEA. Når en ser på ressursanslagene, som statsråden helt riktig peker på, er det tydelig at det er gass det kommer til å være mer behov for i 2035, mens behovet for olje og kull kommer til å gå ned. Men det er som statsråden helt riktig sier, et 50-50 anslag. Det er en usikkerhet i om det i seg selv er nok for å nå togradersmålet. Jeg ville bare si – siden statsråden nevnte Kristelig Folkeparti i tilknytning til klima – at vi vil være opptatt av å redusere norsk oljetempo. Derfor er jeg heller ikke redd for at det eventuelt vil være en nedgang i tiden framover. Samtidig kan jeg ikke la anledningen gå fra meg til å si at jeg er enig i at det er stor forskjell på Lofoten, Vesterålen og andre områder. Men som jeg sa i mitt innlegg: Ressursanslagene er ca. like for f.eks. Johan Sverdrup og i Lofoten og Vesterålen. Har statsråden god samvittighet for å si ja til de områdene – hvis det er så viktig som han antyder?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:22:31]: Lat meg først få seie at eg synest representanten Ropstad hadde ei nyttig påpeiking i starten. Det er svært usikkert korleis ulike fossilenergiar – og balansen mellom dei – vil påverke klimaet i framtida. Det er ulike premissar som ligg til grunn. Viss ein f.eks. seier at ein vil ha 80 pst. sjanse for å nå togradersmålet, er delen fossile ressursar langt større. Ein kan ikkje avgjere kva for energikjelder ein får – det er antakeleg pris som vil bite på det.

Så til spørsmålet: Eg har ganske godt samvit for viktige delar av norsk petroleumspolitikk. Då vi i si tid fann olje i Noreg, kjende vi ikkje til klimaproblemet. Oljen har vore til stor glede og nytte for Noreg, men no må eg seie at mitt samvit aller mest er knytt til ei gradvis dreiing av den politikken. Det viktigaste er å hindre at vi tek gale beslutningar som opnar felt for framtida, og at vi kan fortsetje å utnytte mange av dei ressursane vi har, og som det er behov for.

Trine Skei Grande (V) [14:23:51]: Jeg tror ikke at jeg og statsråden er veldig uenige om dette. Men da Erik Solheim var statsråd, startet han et prosjekt om verdensarvområdet i Lofoten, noe jeg mener er en kjempestor mulighet for å utvikle både reiseliv, næringsliv og den merkevaren Lofoten er for omverdenen. Så jeg har lyst til å spørre statsråden hva han tenker om det arbeidet. Er det et arbeid som kan tas opp igjen, og gir det ikke store muligheter for å utvikle Lofoten?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:24:23]: Eg trur det er eit ganske stort potensial i det. Det arbeidet vart midlertidig stoppa fordi ein for nokre år sidan lokalt ikkje ønskte å gå vidare med det før forvaltingsplanen, siste runde, vart lagd fram. Det var blant dei politiske leiarane i regionen stor interesse for å gå vidare med oljeutvinning, og ein var redd for at dette kunne vere ei avgrensing. Så vart det gjort eit nytt vedtak i regionrådet om å forsøkje å gå vidare. Eg har i ettertid hatt i alle fall eitt eller to møte med dei om det. Vi har avventa det noko, bl.a. på grunn av den kunnskapsinnhentinga som no pågår. Eg trur faktisk det er no i mai den rapporten vi har bestilt om verdsarven – og potensialet der – kjem. Så med litt atterhald: Eg er ikkje heilt oppdatert på timinga, men eg trur eg at det om kort tid vil kome ein offentleg rapport om dette. Då er det etter det naturleg å kike på kva for måtar ein skal jobbe vidare med det temaet på, og om det framleis har den naudsynte lokale støtta.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor-Arne Strøm (A) [14:25:52]: Enten er du for, eller så er du imot. Denne debatten bærer preg av det.

Jeg synes det er ganske forunderlig når representanten Trine Skei Grande går opp på talerstolen med noen galluper som viser at folk i Nordland – i Nord-Norge – er imot. Jeg oppfatter det nesten sånn at hele Nord-Norge er imot at man skal ha en konsekvensutredning av Nordland IV og VII og Troms II. Jeg synes det er forunderlig.

Representanten Trine Skei Grande stiller masse spørsmål, så jeg ønsker å stille henne spørsmål om hvor hun har dette fra. Ett kommunestyre i Lofoten og Vesterålen har sagt nei til konsekvensutredning, og det er Røst. Det er flertall også for at man ønsker en konsekvensutredning av disse områdene. Jeg skjønner ikke hva som er problemet med en konsekvensutredning. Her snakker man nesten som om man skal åpne disse områdene ganske snart. Nei, det er først konsekvensutredning, og så vil det gå mange år før man eventuelt åpner opp områdene. Det er det det er snakk om. Jeg henviser bl.a. til deler av Nordland VI, som ble lukket – jeg tar forbehold – i år 2000, med statsråd Olav Akselsen. Den er ennå ikke åpnet. Jeg synes man skal holde tunga litt beint i munnen akkurat når det gjelder den biten, og ikke snakke om åpning.

Den største miljøtrusselen er ikke at man går i gang i disse områdene. Den største miljøtrusselen er tanktrafikken langs kysten. Den er det ingen som nevner i denne diskusjonen – nei, for dette er blitt en symbolsak, som en del andre saker i denne salen. Jeg vil vise til at jeg faktisk synes det er viktig å ta med seg at den nordnorske befolkningen har krav på mulighetene for en konsekvensutredning, for muligheten for industriell vekst og sysselsetting i sameksistens med fiskeri- og reiseliv.

Jeg vil ta med en ting til når det gjelder bosetting: I Nord-Norge sliter vi med fraflytting og en skeiv og uheldig alderssammensetning. I 1960, for 50 år siden, var det litt over 237 000 innbyggere i Nordland. Ved inngangen til 2011 var tallet redusert med 1 000. Det er kanskje ikke så dramatisk, men når Norges befolkning i samme periode økte med nesten 1,4 millioner mennesker, ser vi at Nordland ikke kommer spesielt godt ut. Rogaland, som i 1960 hadde tilnærmet samme innbyggertall som Nordland, har i samme periode hatt en økning på nesten 200 000 mennesker, noe som nesten utelukkende kan tilskrives petroleumsvirksomhet. Jeg synes det sier litt om utviklingen i disse områdene. Derfor er det så viktig for oss å sette i gang en konsekvensutredning og se på mulighetene for at disse områdene kan åpnes. Det er ikke snakk om å starte boring i morgen.

Ivar Kristiansen (H) [14:29:07]: Det er mange som bruker ordet «drømmer» i denne debatten. Jeg tror drømmene er ganske jevnt fordelt over det ganske land. Jeg tror det er mange foreldre rundt om i Distrikts-Norge – i Utkant-Norge – som har en drøm om å la sin sønn eller datter få lov til å vokse opp i egen region og se en mulighet for utvikling i sin region, på samme måten som man ser vekst og utvikling på «Gullkysten», fra Trøndelag-grensen og sørover – ikke minst med de mange heisekraner som man ser i denne regionen. Ingen skal legge skjul på at petroleumsaktivitet er forbundet med risiko. Men Havforskningsinstituttet har jo sagt noe om risiko – hvis man tar seg bryderiet med å lese om hva verstefallskonsekvensene kan bli i form av et potensielt uhell.

Da burde man absolutt ikke ha satt i gang virksomhet i Norskehavet og definitivt ikke i Barentshavet. Man burde stanse all skipstrafikk. Man burde også ha den respekt for lokaldemokratiet – som representanten Strøm var inne på – at man lyttet til at her sier altså ti av elleve kommuner ja til konsekvensutredning. Man burde ha satt seg inn i, og reflektert litt rundt, hva slags utfall det har for disse enorme områdene. Dette er ikke et begrenset område. Men vi ser den svært bedrøvelige befolkningsutviklingen disse regionene har hatt de siste 25–30 årene, hvor eksportartikkel nr. 1 har vært å sende gutter og jenter sørover, til denne regionen i særdeles, men også i spesiell grad til Vestlandet.

Jeg tror at når vi har en debatt som dette, må man ta i betraktning at Nordland VI og VII og Troms II er et enormt geografisk område. Det er ingen som snakker om å drive noen form for politisk russisk rulett eller næringsmessig russisk rulett, eller om å stikke produksjonssporet i et korallrev. Man må ikke glemme at dette er en virksomhet der vi har 40 års erfaring, med verdens toppstandard innenfor teknologi og miljø. Derfor tror jeg faktisk at de som utviser den aller, aller største motstand mot at denne delen også kan bli vurdert i form av noe annet enn UNESCO-status, altså er en gjeng som går rundt heisekranene og anleggsmaskinene i denne delen av landet. Så vær så snill i debatten ikke å prate på vegne av dem som bor i denne regionen, som hver dag kjemper for å finne ut hvordan de skal skaffe en jobb for fremtiden til sin datter eller sønn.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:32:40]: Debatten om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skaper et stort engasjement. Dette gjelder både de som er for å åpne, og – ikke minst – de som er imot.

I denne saken er debatten i nord og sør ulik. Mens debatten i nord handler om å ta hensyn til fiskeriinteressene og til ønsket om mer regional utvikling og muligheter for ungdom, preges debatten i sør av kampanjer og slagord, der Lofoten, Vesterålen og Senja blir et slags ikon for det uberørte Norge.

Jeg kommer selv fra Sørreisa i Troms, som ligger rett innenfor Senja. Havområdet utenfor er Nordland VII og Troms II. Jeg kjenner derfor veldig godt til hvilke holdninger folk i regionen har til dette spørsmålet.

La meg derfor slå fast følgende: Det er i dag betydelig aktivitet både på land og i havet i dette området. Én ting er helt sikkert: Folket i nord ønsker ikke mer vern, hverken på land eller på hav. Folket i nord ønsker ikke å bli et utstillingsvindu for uberørt natur. Det folket i nord derimot er opptatt av, er aktivitet som kan skape utvikling i egen region og for egen ungdom.

I dag er det stor fiskeri- og havbruksaktivitet i området, og Senja er et av landsdelens største tyngdepunkt for sjømatnæringen. Folket i nord har ambisjoner om å ta aktivt del i veksten for havbruksnæringen, der Nord-Norge har naturgitte fortrinn. Det samme gjelder innenfor mineralnæringen, som har et stort potensial i nord, også på Senja. For å få dette til trengs ikke mer vern. Det trengs en aktiv politikk som gir grunnlag for optimisme i nord.

Hvorvidt vi i framtiden skal ha oljeaktivitet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, vil i stor utstrekning handle om hvordan denne næringen klarer å leve sammen med fiskeri- og havbruksnæringen langs kysten. Finner vi gode løsninger for samhandling og teknologi som gjør dette sikkert nok, er jeg optimistisk med tanke på at det en gang i framtiden skal være mulig å få til. Det har historien vist oss.

Det som imidlertid blir klart understreket i denne debatten, er at det er et særdeles stort sprik mellom Fremskrittspartiet og Høyre – som vil gå rett på åpning av hele området – og Venstre og til dels Kristelig Folkeparti, som vil ha varig vern. Det er med respekt å melde helt motsatt syn disse står for. Jeg spør derfor: Hvilken felles politikk har disse fire partiene på dette området? Velgerne må få vite om det er full åpning for oljeaktivitet i hele området som gjelder, eller om det er varig vern som er disse fire partienes felles politikk. Det har velgerne krav på å få vite før valget.

Når Venstre og Kristelig Folkeparti slår seg på brystet og sier at de går inn for varig vern, har det ingen troverdighet – når de samtidig har tenkt seg inn i et samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet, som sier «drill, baby drill».

Bendiks H. Arnesen (A) [14:35:55]: Jeg merket meg at antall arbeidsplasser innen olje- og gassindustrien på en måte blir bagatellisert. En rapport fra IRIS viser at vi i dag har ca. 10 000 arbeidsplasser knyttet til olje- og gassbransjen i nord. Alle vet hva det har hatt å si, særlig for de stedene der industrien er, men også for hele landsdelen.

Ikke uventet har dette vært en debatt med store sprik i oppfatning, og aller størst er spriket innad mellom opposisjonspartiene – slik også representanten Lange Nordahl var inne på. Her sier Fremskrittspartiet og Høyre at de vil ha et høyt tempo i petroleumsaktiviteten. Det virker som om de vil bore fortest mulig. Samtidig sier deres kommende regjeringspartner Venstre at de vil ha et varig vern av området – noe som betyr langt mer enn å verne olje og gass, slik jeg ser det. Vi er vant med vern i nord. Kristelig Folkeparti sier jo omtrent det samme.

Jeg respekterer selvfølgelig at det er forskjellig syn i en så viktig sak, men slutt nå å snakke om regjeringspartienes sprik, så lenge sprikene er langt større i opposisjonen. Jeg er bekymret for den handlingslammelsen dette kan gi dersom det skulle snu etter valget og opposisjonen skulle få styringen. Jeg er glad for at dagens regjeringspartier hittil har klart å finne felles løsninger som har gitt framdrift og utvikling også for petroleumsnæringen i nord, samtidig som miljøsiden har blitt ivaretatt.

Ja, jeg snakker faktisk også med folk i nord og i Lofoten og Vesterålen, så rart det kanskje kan høres. Men jeg oppfatter det slik at folk der er opptatt av at næringer skal kunne leve side om side også der nord, og at det skal kunne finnes måter å utnytte ressursene på som ivaretar både næringslivet og naturen vår – slik det har gjort det i over 40 år i andre deler av landet. Det må ikke være et overordnet mål å hermetisere den nordlige landsdelen, uten å se på alle muligheter for nye ben å stå på også der.

Jeg hører hva representanten Skei Grande sier, men framtiden må ikke bli slik i nord at vi bare skal vises fram til folk som kommer nordover for å se hvordan vi ser ut, vi som klamrer oss fast der oppe i et vernet område.

Siri A. Meling (H) [14:39:03]: Jeg tar ordet fordi det har kommet frem litt ulike påstander som jeg har lyst til å kommentere.

Representanten Sande sier at Høyre og Fremskrittspartiet fremstiller dette som om åpning i disse områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skulle være et være eller ikke være for næringen. Det er med respekt å melde ikke riktig fremstilt. Det som er mitt budskap, er at vi har en utfordring med tanke på å opprettholde produksjonsvolum utover 2020. Skal vi klare å nå den ambisjonen, er vi nødt til å åpne nye områder. Områdene ved Lofoten og Vesterålen er ganske mye undersøkt. Vi vet at det er lovende områder med hensyn til faktisk å gjøre drivverdige funn. Derfor er det viktig for oss å få åpnet disse områdene for å opprettholde volum.

Når representanten Kjell Ingolf Ropstad viser til det høye aktivitetsnivået nå, som er argument mot ikke å åpne, har jeg bare lyst til å minne om at vi snakker om lange le-tider for at produksjonen faktisk settes i gang. Det betyr at om vi åpnet områdene i dag, ville det gjerne gå 10–20 år før områdene faktisk var i produksjon. Det å argumentere med et høyt aktivitetsnivå i dag, blir feil i forhold til disse lange le-tidene. I dette landet har vi klart å bygge mye industri med basis i olje- og gassressursene våre. Skal vi klare å videreutvikle og ha ny innovasjon i næringen, er vi nødt til å gi næringen nye utfordringer. Det gjør vi bl.a. ved å stille strenge krav til god sameksistens, miljøhensyn osv. Det er det som på en måte driver industrien og produktene videre. Skal vi fortsette å ha en stor industri knyttet til dette – en stor oljeteknologiindustri – er det viktig at vi åpner opp for nye områder.

Representanten Trine Skei Grande stilte spørsmålet om hvis vi ikke verner her, hvor skal vi da verne? Hun henviser til at vi vil se plattformer fra land, vi vil se heisekraner, anleggstrafikk osv. Nå har det skjedd ganske mye gjennom vår 40 år lange oljehistorie – noe jeg går ut fra at representanten Trine Skei Grande også har fått med seg – nemlig at det bl.a. skjer veldig mye mer under vann, «subsea», i dag. Det at det skal ligge plattformer på havoverflaten, trenger ikke være noen selvfølge. Det er klart at med den smale sokkelen som er utenfor Lofoten, og som åpenbart representerer utfordringer, er det klart at det går an å tenke seg mange løsninger som er forenlig både med det som måtte være av estetikk, og det som måtte være av hensyn til andre næringer. Det er klart at gjennom teknologi og produkter kan vi ivareta også den type hensyn til god sameksistens.

Til Bård Vegar Solhjell, som etterlyste klima når det gjelder dette, har jeg bare lyst til å minne om at petroleumsnæringen også må forholde seg til EUs kvotesystem. De er omfattet av dette systemet og de ambisjonene som ligger der.

Lars Egeland (SV) [14:42:24]: Jeg er veldig enig med Bendiks H. Arnesen i at det er grunn til å være glad for at regjeringa har greid å finne en felles løsning med tanke på oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i de åtte årene vi har regjert. Jeg er helt sikker på at vi skal få det til i fire nye år.

Jeg tror det er mange ungdommer som – jeg har snakket med mange av dem – vil ha seg frabedt at middelaldrende menn skyver ungdommen foran seg og krever oljeboring på deres vegne. Ikke på mine vegne, sier mange ungdommer.

Trine Skei Grande spurte om hvilke områder som skal være petroleumsfrie, om ikke Lofoten. Det nærmeste svaret kommer vel egentlig fra Siri A. Meling, som svarte at det ikke er grunn til å tenke seg at noen områder skal være petroleumsfrie, løsningen ligger i teknologi.

Ivar Kristiansen svarte ved å raljere over alt annet som kunne være farlig. Det betyr altså at man ser helt bort fra klimautfordringene. Her om dagen fikk vi nye tall over klimautslipp i Norge. De gir delvis grunn til optimisme, fordi de går ned og ikke har vært lavere siden 1995. For industrien er det 40 pst. nedgang i forhold til 1990 og 50 pst. produktivitetsvekst og bolig har en voldsom nedgang. Men det er en vesentlig versting, og det er olje- og gassindustrien, som ligger 70 pst. over utslippene i 1990. Er vi opptatt av å klare å nå klimamålene, må det skje noe på dette området. Det store dilemmaet er at utbyggingen av Lofoten, Vesterålen og Senja trolig ikke vil være lønnsom hvis verdens forbruk av fossil energi blir tilpasset 2-gradersmålet.

Så har det vært uenighet om hva folket mener i denne saken. Gallupene viser tydelig at folk sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, men det er et knapt flertall for konsekvensutredning etter petroleumsloven. Det vet vi, og det er viktig å få fram at det ikke er et spørsmål om hvorvidt man skal åpne eller ikke, men det er et spørsmål om på hvilket grunnlag man skal åpne. Det er altså en planlegging for åpning.

Så sier flere at spørsmålet om boring i Lofoten, Vesterålen og Senja gjelder om 10–20 år. Men Lofoten kan jo ikke vente i 20 år. Jeg er redd for at man her har kommet inn på et blindspor som gjør at man sitter og venter på oljen i stedet for å utvikle de næringene som finnes i Lofoten. Verdensarv alene vil f.eks. kunne gi flere arbeidsplasser i forvaltning, reiseliv og overnatting enn olje og gass.

Trine Skei Grande (V) [14:45:38]: Regjeringa har laget en hel valgkampstrategi som handler om begrepet «å snakke ned». Det å kritisere regjeringa er å snakke ned. Det har jeg lært.

Det jeg stusser over, er behovet for å snakke ned denne regionen. I et enkelt Google-søk mens jeg satt her, fant jeg en kilde som jeg antar kommer fra området, nemlig Lofotposten, som publiserte en artikkel for et par måneder siden, der det står:

«I 2011 tronet Lofoten alene på toppen, men nå har Salten utlignet, går det fram av Indeks Nordland for 2013.

Indeks Nordland blir gitt ut av Nordland fylkeskommune, NAV Nordland, Kunnskapsparken AS Bodø, NHO Nordland, Nordlandsbanken ASA og Innovasjon Norge.»

– Det er ingen fra Oslo, jeg tror det bare er folk nordfra.

Videre sto det:

«En av årsakene til at Lofoten fortsatt er best, er at regionen scorer helt på topp i vekst i sysselsettingen de siste fem årene. Når det gjelder omsetning, er det en liten tilbakegang, mens Lofoten kan notere en pen økning på området befolkningsvekst.

Det er en meget positiv befolkningsutvikling i Nordland – så positiv at vi kan notere vekst i folketallet i over halvparten av kommunene i fylket, sier en svært glad næringsråd Arve Knutsen i Nordland fylkeskommune.»

Det er næringspotensial i denne regionen – det er et stort potensial. Men jeg mener at man blir lurt hvis man tror det er olje som skal være løsningen når olje faktisk kan være problemet. Her har man blitt lurt med hensyn til hvor mange arbeidsplasser dette utgjør. Den her i salen som bør være entusiastisk for antall arbeidsplasser, er representanten Meling, for hun representerer en region som virkelig vil få arbeidsplasser hvis vi bygger ut denne regionen. Det er i Stavanger disse arbeidsplassene kommer. Sjøl om det har blitt noe vekst i områder knyttet til og rundt Brønnøysund, er dette ganske lite sammenlignet med den veksten som har kommet i representanten Melings valgregion. Jeg skjønner entusiasmen fra det området.

Irene Lange Nordahl mente at man ikke skulle snakke om ulikheter i regjeringspartienes politikk på området. Det hadde jeg ikke nevnt. Jeg hadde ikke tatt det opp med ett ord. Det har alltid vært sånn at vi har to partier på sosialistisk side og to på borgerlig side som har kjempet for å stoppe utbygging. Alle disse partiene har klart å stoppe det i regjering. Jeg har tiltro til at i en rød-grønn regjering vil fortsatt SV og Senterpartiet kjempe for å stoppe en Lofoten-utbygging, og jeg skal forsikre om at dersom vi får en ny regjering, skal Kristelig Folkeparti og Venstre kjempe for å stoppe en Lofoten-utbygging. Det har vi gjort før, og vi skal gjøre det igjen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:48:47]: Dette har i alle fall vore ein debatt. Kor klargjerande han har vore, kan vel diskuterast – men litt i kjente spor.

Det eg ville ta opp i sluttfasen, var eigentleg måten vi snakkar om og diskuterer regionen Nord-Noreg på. Eg seier det også til mine gode venner og kollegaer i Senterpartiet og Arbeidarpartiet, som eg samarbeider godt med, og som har vore oppe her: Er Nord-Noreg ein region som er verna ihel utan moglegheiter, og som no står i fare for å stå på heilt bar bakke i framtida? Det er ikkje i det heile mitt bilete. Eg vil snarare seie at eg opplever Nord-Noreg no som ein region med større moglegheiter. Eg vil seie at sju–åtte år med raud-grøn regjering til dels har litt av æra for det, men eg trur det er andre ting òg. Men det er større moglegheiter enn på veldig lenge. Det er mange næringar med stort potensial og utvikling, som oppdrett, fiske, reiseliv, olje, forsking, mineralnæring osv. Det er heller ikkje sånn at storparten av arealet i Nord-Noreg er verna, berre ein ganske liten del av nasjonalparkar og andre verneområde finst der. Viss vi skal snakke om eit område i Noreg der det er ganske mykje vern, så er det Gudbrandsdalen. Det er eit område der det verkeleg er store nasjonalparkar. Lesja er vel den kommunen i Noreg som har mest vern. Kor ille har det gått med Nord-Gudbrandsdalen? Vel, ein rapport som er laga nyleg, viser at dei har om lag 200 mill. kr i omsetning knytt til desse verneområda. Det er hundretusenvis av overnattingsdøgn i nasjonalparkane, og ein tener store pengar på at dei har verte populære utfartsområde. Har dei utfordringar med det? Ja, heilt sikkert, men eg trur òg det høyrer med til biletet at vi må fortelje historiene om dei moglegheitene som ligg i alle regionane våre. Eg kjenner det igjen frå Sogn og Fjordane der eg sjølv har vakse opp. Der har ein også hatt ein del av dei same utfordringane, men det er eit fantastisk fylke med store moglegheiter, og ein har klart å utnytte dei på ein god måte. Der er utfordringar, ja visst, men vi som politikarar og leiarar må òg fortelje om og få fram dei positive moglegheitene som ligg i regionane våre, særleg i ei tid der Nord-Noreg kanskje vil få større moglegheiter enn dei har hatt på mange tiår. Det synest eg, uansett standpunkt i denne saka, er viktig at vi gjer i framtida.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:51:44]: Jeg må ta ordet for å imøtegå representanten Egeland på en del punkter. Han sier at regjeringspartiene har funnet sammen. Ja, men ikke i det åpne rom. De har funnet sammen under Jens Stoltenbergs pisk, for det er jo en kjensgjerning at størsteparten av arbeiderpartirepresentantene som ikke sitter i det sentrale Oslo og østlandsområdet, de er jo for at vi skal gå videre nettopp med dette å utvikle Nord-Norge som en oljeregion.

Så sier Egeland at middelaldrende menn skyver ungdommen foran seg. Er det som et slags alibi å forstå? Det må være kommunestyrerepresentantene som er middelaldrende. Tross alt har ti av elleve kommunestyrer i Lofoten gått inn for at man skal utvikle oljeindustrien videre. Egeland spør om hvilke områder som skal være petroleumsfrie. Til det er svaret: Trenger det å være områder som er petroleumsfrie? Vi skal utvikle den industrien, og det vil Fremskrittspartiet, det vil Høyre, og det vil deler av Arbeiderpartiet. Den industrien har i 40 år vist at den har svært gode og sikre arbeidsmetoder, og det må man kunne greie i Lofoten og Senja og det området også.

Det ble sagt at industrien på land har redusert utslippene betydelig de siste ti-femten år – det vet jeg, fordi jeg har vært en del av den industrien, og det er meget bra – men at olje- og gassindustrien er en versting. Ja, det er mulig det, men det er en kjensgjerning at det som produseres på norsk sektor, det har noe av det minste utslippet som fins. At det blir brent andre steder i verden, det har vi ikke vært så opptatt av i Norge. Bare vi har fått solgt det og fått det inn i vårt statsbudsjett eller vår «pengebinge», har det vært akseptabelt. Det må vi jo fortsette med, ellers vil vi få problemer i dette landet.

Så er det uttalelsen om verdensarvprosjektet. Det som vil skje hvis man går for langt med det prosjektet, er at man vil legge et klamt teppe over dette området i nord. Uttalelsen om at verdensarvprosjektet vil gi flere arbeidsplasser enn petroleumsvirksomheten, det tror jeg ingenting på. Vi kan ha begge deler. Vi kan ha et arbeidsliv som har et mangfold, også olje, og det er det vi må satse på.

Skei Grande har nok kanskje litt rett i at Stavanger får arbeidsplasser, men det som er godt for Stavanger, er også godt for Norge. Det er et klart flertall i denne sal som vil gå videre med oljearbeidet i Nord-Norge.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:55:04]: Det er sikkert noen som mener at man haler ut debatten, men det er en så viktig debatt at den skal vare lenge.

Når representanten Skei Grande sier at jeg snakker ned landsdelen og regionen, synes jeg det er drøy kost å få slike beskyldninger mot seg. Jeg har brukt 44 år av mitt liv i politikken på å prate opp den landsdelen jeg bor i, og som jeg har tenkt å bo i så lenge det er pust i meg. Jeg har forsøkt å bidra så godt jeg kan for å få aktivitet, økt bosetting og flere arbeidsplasser. Det er det som skal til for å overleve. Jeg vil ha aktivitet og bosetting som man har det ellers i landet, som man har det i sør. Vi har nå sett virkninger i Hammerfest, etter hvert begynner vi å se det i Harstad, vi har sett det på Helgeland, osv., og det er det jeg ønsker vi skal få mer av, enten det er i olje, gass eller andre næringer. Jeg kan ikke skjønne at det er å snakke ned landsdelen at man ønsker seg mer folk og større aktivitet.

Det rare er at når man snakker om Nord-Norge, så skal det være et enten–eller, men ellers i landet skal det være et både–og. Hvorfor er det slik? Jeg setter pris på gode debatter, men la det nå gå på et saklig nivå og uten å tillegge folk oppfatninger som de slett ikke har gitt uttrykk for. Jeg har hatt denne holdningen til petroleum og til andre ting i hele mitt politiske liv, og hvis det var sånn at jeg ikke snakket i tråd med det som var flertallet av folkets oppfatning, så hadde jeg neppe blitt valgt til Stortinget fire perioder. Da må jeg si jeg synes det er drøyt å bli beskyldt for å snakke landsdelen ned. Er det noe som rører meg innerst i sjelen, så er det å få sånne beskyldninger mot meg. Det er den landsdelen jeg har kjempet mest for i mitt politiske liv. La nå saklighetsnivået rå også i denne debatten.

Tor-Arne Strøm (A) [14:57:56]: Det var egentlig det også jeg skulle ta ordet for, dette nærmest å bli beskyldt for å snakke landsdelen ned når man ønsker aktivitet. Nei, i de årene jeg har vært på Stortinget, har jeg snakket landsdelen opp, for jeg er opptatt av næringsutvikling, jeg er opptatt av arbeidsplasser, jeg er opptatt av at ungdommen skal komme hjem for å være der, for å trives og ha spennende jobber å gå til. Det skal være et mangfold.

Jeg var på et prosjekt hjemme på Helgeland i mellomjulen som heter – jeg har nevnt det før – «Vi vil heim». Det var 50 ungdommer som var til stede der, og jeg snakket med mange av dem, og da vil jeg si at jeg snakker med folket. De ønsker seg hjem til spennende arbeidsplasser. De viser til Hammerfest, de viser til Sandnessjøen, til hva som har skjedd, og til den utviklingen som har vært der. Hvis du går noen år tilbake og ser hvor annerledes situasjonen var i Sandnessjøen – for det var der aktiviteten begynte – da var det stor arbeidsledighet og pessimisme, men nå rår optimismen i dette området, og det er veldig bra. Jeg synes derfor debatten når det gjelder akkurat dette, bør være litt mer nyansert. Jeg synes det er viktig at man har flere ben å stå på.

På Helgeland er det bra med vernede områder. Men skal man ikke utnytte de naturressursene man har? Det er jo nettopp det som er viktig i denne sammenhengen, at man gjør det i sameksistens og på en sånn måte at man får noe som ikke dør nær sagt av seg selv, i forhold til fiskeri osv. Man må ha en sammenheng i disse tingene, sånn at man gjør det på en skikkelig og ordentlig måte. Når man snakker om at man skal ha alternative arbeidsplasser, hva er det man snakker om da? Er det sånn at man skal flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo og rundt omkring i distriktene? Jeg var inne på Stortinget da det skjedde fra 2001 til 2005. Det var et spetakkel og bråk uten like da man skulle flytte noen arbeidsplasser rundt omkring, til Bodø og andre steder. Vi husker tilbake til akkurat den biten. Derfor er det viktig at vi tar i bruk naturressursene våre.

Jeg har et utklipp her av noe som sto på trykk i mange aviser, der det blir henvist til at ungdommen er imot oljeaktivitet – nei, det er nemlig motsatt. Det er mange ungdommer som er for oljeaktivitet, og som ønsker alternative arbeidsplasser, bl.a. i Lofoten–Vesterålen-området. Det synes jeg man skal ta på alvor. Man må ikke se svart-hvitt på denne debatten. Man må også ta med at det er andre som ønsker annen aktivitet også i disse områdene, bl.a. når det gjelder olje og gass. Det synes jeg man skal ta med seg i det videre arbeidet, når man ser at det også er ungdom som ønsker å utvikle seg og få en framtid i nord og en framtid i landsdelen. Det er henvist flere ganger både til Sandnessjøen og til det som skjer bl.a. i Hammerfest.

Presidenten: Representanten Lars Egeland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Egeland (SV) [15:01:04]: Jeg tegnet meg til representanten Skumsvolls innlegg. Det var jo avklarende at han var helt uforstående til spørsmålet om noen områder trenger å være petroleumsfrie! Og så trodde han ikke på det jeg sa om verdensarv. Dette var ikke et tall jeg bare slengte ut. Kilden er professor Allan Sande ved Universitetet i Nordland, som har jobbet i mange år med verdensarv, og som sier at her er det et potensial på minst 600 arbeidsplasser. Verdensarv handler jo ikke bare om natur, det handler også om kulturen omkring fiskerier, altså det som har vært næringen i Lofoten, og det store problemet er hvis verdensarven blir parkert i påvente av arbeidsplasser knyttet til olje om 10 eller 20 år. Det ville være tragisk, og jeg tror du har mange andre utviklingsmuligheter av næringslivet i Lofoten som kan bli parkert i påvente av olje.

Jeg tror at dette er en sak som på mange måter ligner på de to EU-avstemningene vi har hatt (presidenten klubber), hvor de store partiene ikke representerer folkeviljen (presidenten klubber) og hvor konfliktene er mye av de samme.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [15:02:30]: Sist jeg var i Lofoten, som ikke var så mange uker siden, var jeg på et folkemøte i Ballstad hvor det var stappfullt til randen, og det var én arbeiderpartimann i salen – en tidligere fiskeriminister – som var den eneste som argumenterte for oljeboring. Det er selvfølgelig mulig at de var hentet fra Oslo og kledd ut som nordlendinger, og det er mulig at de hadde lagt seg til dialekten, og at dette bare var tull og et spill for galleriet for å lure meg. Men å påstå at det gjelder all den folkelige motstanden, det er feil!

Så skjønner jeg at det er Arbeiderpartiet som har monopol på begrepet «snakke ned» – det skal vi andre ikke bruke, for det er det noen andre som har retten til å bruke. Jeg vil forbeholde meg retten til å mene at når noen framstiller sin egen region som en fraflyttingsregion uten muligheter, og at dette er det eneste som kan redde dem, så snakker man regionen ned. Jeg mener at det er mye større drivkraft i denne regionen enn at det må komme noen utenfra og pumpe opp oljen for å klare å redde dem. Jeg har mye større tro på Lofoten enn som så.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:03:56]: La meg først få si at jeg er uendelig stolt over den landsdelen jeg bor i, og jeg er veldig opptatt av å skape muligheter og optimisme, ikke minst på vegne av våre ungdommer i nord.

Det har blitt hevdet at ungdom i nord er imot oljeaktivitet i nord – og «nord» er så mangt, det er ikke bare Lofoten og Vesterålen og Senja; «nord» er store havområder. Da må jeg bare få opplyse om at det er et betydelig engasjement og interesse blant ungdommen for oljeaktivitet i nord. Jeg kan bl.a. vise til at søkningen til petroleumsrettet utdanning i nord er doblet i løpet av få år. Jeg synes det er veldig gledelig at ungdommen i nord kvalifiserer seg også for denne næringen i vår egen landsdel. Det er nettopp det at ungdom satser som gjør det mulig å skape ringvirkninger og optimisme!

La meg også vise til at da Aker Solutions etablerte sin avdeling i Tromsø, kom det over 1 000 søknader til 300 stillinger, og veldig mange av søkerne var utflyttede nordlendinger som ønsket å flytte hjem.

I morgen skal jeg delta på åpningen av Statoils Drift Nord i Harstad – en stor seier for alle dem av oss som har kjempet denne kampen i mange år. Vi må ha flere beslutningsfunksjoner nordover, og de kommer.

Jeg er en stor entusiast på Nord-Norges vegne og for at ungdommen skal ha mulighet til å skape optimisme og framtid i nord. Jeg er også en levende entusiast for sjømatnæringen, mineralnæringen, reiselivet, den maritime næringen og ikke minst for det arktiske landbruket. Derfor er jeg opptatt av at vi skal ta mulighetene i bruk – til beste for hele folket i nord. Da trenger vi ikke mer vern. Vi trenger å gå forsiktig fram, også for nye næringer.

Vi må bare sørge for at vi legger til rette for at Nord-Norge skal få sin andel av mulighetene i dette landet. De mulighetene skal verken forbli her i Oslo eller i Stavanger eller i andre deler av landet. Vi må ta i bruk de mulighetene som ligger for å skape optimisme i nord. Vi ønsker å rage til topps i nord – på de positive statistikkene, ikke på de negative. Jeg ser en gryende optimisme, ungdommen ønsker å satse, og da må ikke Stortinget bidra til å stanse den optimismen som nå ligger til grunn for utviklingen i nord.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:06:32]: Det er i grunnen underleg å høyre representanten Lange Nordahl når ho raljerer over dei borgarlege og over kor lite samla dei er. Det er nok å minne om snøscooter-debatten, så ser ein kor samla dei raud-grøne er! Og vidare, når vi ser representanten Egeland sine innlegg kontra Lange Nordahl sine innlegg, kan ein jo spørje kven som har svikta sin landsdel. Eg er iallfall ikkje i tvil om kva namn eg skal setje på det.

Vi ser også at denne faren for at landsdelen blir forbikøyrd i form av at aktiviteten skjer lenger nord, som gjer at ein mister framtidige arbeidsplassar, er høgst aktuelt for dette området som vi no snakkar om. For vi har dessverre i dag eksempel på dette. Det fylket som energi- og miljøkomiteen sin leiar kjem frå, er sterkt underrepresentert når det gjeld petroleumsarbeidsplassar, fordi ein ikkje var vaken nok og sørgde for at ein fekk arbeidsplassar knytt til nettopp denne næringa. Vi var nyleg på besøk og høyrde talet på arbeidsplassar der – eg er glad for kvar einaste ein, det vil eg understreke – og når vi veit at det i fylket nordafor er 25 000 arbeidsplassar knytt til denne næringa, då klarar ein å sjå kor viktig denne næringa er både for folk, for landsdelen og ikkje minst for nasjonen.

Eg må seie det er ei glede å høyre representantane Arnesen og Strøm sine innlegg. Dei kjempar for arbeidsplassar og for at ein skal få lov til å utvikle seg også i Nordland og Troms, og det er det all grunn til å ha all respekt for. I alle fall føler eg at deira innlegg er meir reelle i forhold til framtidsmoglegheiter enn det vi høyrer frå Senterpartiet, og spesielt frå representanten Lange Nordahl.

Erling Sande (Sp) [15:08:32]: Eg er einig med statsråden i at det har vore ein debatt, men eg er ikkje så sikker på om eg synest det har vore ein god debatt. Eg synest vi skuldar denne salen meir enn å tilleggje kvarandre personlege eigenskapar som handlar om at ein skuldar kvarandre for å «snakke ned» eigen landsdel eller «svikte» eigen landsdel. På den andre sida må også vi som ikkje ynskjer å opne desse områda, bli trudd på at vi òg er glade i den nordlege landsdelen vår. Vi er òg opptekne av vekst, utvikling og sysselsetting og av å få ungdomen tilbake til den landsdelen, sjølv om vi har ei anna oppskrift enn dei som ynskjer å opne for petroleumsverksemd i desse områda. Så det håpar eg kan prege framtidige debattar som vi skal ha i denne salen om dette temaet.

Så har også spørsmålet om kva ein legg i «konsekvensutgreiing» vore kommentert, noko vi ofte endar opp med i desse debattane: Er det eit spørsmål om ein skal opne eller ikkje, eller er det som representanten Meling seier, ikkje eit spørsmål om det, men eit spørsmål om kva for premiss som skal liggje til grunn når ein opnar eit område? Vel, historia tilseier at det er representanten Meling som har rett. Eg trur det ikkje nødvendigvis var sånn at dei kommunestyrerepresentantane som uttala seg om dette temaet i Lofoten og Vesterålen, la det til grunn, men at dei kanskje la Strøm og Arnesen sin definisjon av konsekvensutgreiing til grunn, og kanskje opplever at dei no blir teke til inntekt for å ynskje å opne området, mens det dei eigentleg ynskte, var meir kunnskap og ikkje noko meir enn det.

Så viser til slutt representanten Grimstad til Sogn og Fjordane. Vel, eg synest svaret til representanten Grimstad er litt for enkelt. Det er ikkje sånn at Sogn og Fjordane ikkje bad om ringverknader av petroleumsnæringa. Snarare viser eksemplet Sogn og Fjordane at det ikkje er nokon automatikk i at eit fylke får store ringverknader av petroleumsnæring, sjølv om det skjer rett utanfor stovedøra. Det bør òg vere ein tankekross for dei som ynskjer petroleumsverksemd i Lofoten og Vesterålen, men også i andre område langs kysten vår.

Bendiks H. Arnesen (A) [15:11:13]: Hvis noen mener at jeg er engasjert for Nord-Norge og denne saken, så er det helt korrekt. Derfor må jeg si noen ord til.

Jeg har gang på gang i denne debatten og her i dag sagt at jeg vil at Nord-Norge skal ha flere bein å stå på, altså ikke bare petroleum, bare fisk eller bare hotellovernattinger, slik det kunne høres ut på meg i et innlegg tidligere i dag. Det er flere enn meg som vil akkurat dette. Derfor har jeg også vært på mange møter i nord, med stort oppmøte, som har det samme synet som meg. Ja, jeg har faktisk fått kritikk for at jeg ikke har gjort mer for at man i nord skal få flere bein å stå på, og det er en kritikk jeg selvfølgelig tar til etterretning.

Det er ikke bare olje og gass vi vil ha. Vi vil ha et allsidig næringsliv som gir arbeidsplasser, bosetting og forutsigbarhet og en langsiktig tro på at der oppe går det an å bo og å etablere seg – dit kan vi fare, eller der vil vi bli. Det er ikke et for og imot dette dreier seg om, dette dreier seg om et både–og, at vi får se på alle muligheter for at også den nordlige landsdelen skal gis flere bein å stå på.

Vi trenger fiskere, vi trenger gårdbrukere, vi trenger hotellansatte – kanskje mer nå enn før vi begynte å få petroleumsnæringen til nord – men vi trenger også mer. Det må jeg be om at man viser en viss forståelse for. Jeg tror faktisk at dette også blir resultatet av denne debatten i tiden som kommer. Jeg har selvfølgelig, som representanten Sande var inne på, respekt for alle syn, men jeg må bli trodd på at jeg vil at Nord-Norge skal ha en god framtid med mange bein å stå på.

Torgeir Trældal (FrP) [15:13:46]: Jeg kommer selv også fra Nord-Norge, og jeg er enig med mange av de representantene som har vært oppe og sagt hvor viktig dette er for framtiden til Nord-Norge. Vi har dessverre i dag en regjering som ønsker å verne Nord-Norge. Vi har kommuner som blir vernet på kryss og tvers. I Saltdal kommune har man faktisk vernet 75 pst. av hele kommunen. De har problemer med å drive næringsvirksomhet fordi man har vernet alt det de vil ha industritomter og andre ting på. På denne måten kan vi ikke ha det oppe i Nord-Norge.

Nord-Norge sliter i dag med fraflytting. Går man inn i demografien og ser på fraflyttingen, ser man at den dessverre skjer med dem mellom 20 og 40 år – med andre ord de personene som skal jobbe og gi noe tilbake til samfunnet for å holde det gående. Om man også går inn og ser på meningsmålinger om man er for eller imot at man skal åpne, ser man at det gjerne er folk over 50 år som sier at nei, man ønsker å ha det som man alltid har hatt det. Men går man inn og ser på dem som skal leve og ha framtiden der, ungdommen, så sier de at jo, vi ønsker det, for vi ønsker å ha en jobb å gå til. Da kan også de som er ute og tar en utdannelse, flytte hjem og få en jobb og være hjemme der de trives best.

Vi ser også av demografien at Vesterålen i løpet av 2030 vil miste 10 000 innbyggere hvis det fortsetter på samme måte som nå. 10 000 innbyggere tilsvarer at hele Vågan kommune og Svolvær vil være borte. Da er det ikke vits i å ha mer Lofoten. Man kan ikke leve på at man har tyske bobilturister, man er faktisk nødt til å ha noe å jobbe med. Derfor er det viktig at man gjør det. Og det er ikke bare Vesterålen: I hele Ofoten og Hålogaland, der jeg kommer fra, er det stor entusiasme i bl.a. industrien, som nå holder på å gjøre seg klar til oljeeventyret. De er ute etter å gjøre de testene og få de kvalifikasjonene de skal ha for å komme ut i oljeeventyret. Vi ser nyetablerte sveisebedrifter, vi ser mange positive ting, men det vil vi ikke få se hvis vi ikke får dette til å skje.

Noen er også redd for at man skal få en oljelekkasje eller et utbrudd som skal skade Lofoten. Hvis man følger med på hvordan Golfstrømmen går, er det sånn at hvis man får en «blowout» i Lofoten, går den antagelig opp og havner inni Ofoten og der hvor jeg kommer fra. Men får du derimot en «blowout» nå på Helgeland, da havner den i Lofoten. Men det snakker ingen om.

Så jeg vil si at nå synes jeg det er på tide at vi hører på det Nord-Norge selv vil. Nord-Norge ønsker at det skjer noe, at de får være med på framtiden og får arbeidsplasser og vekst. Der har vi muligheter, og da må vi tydeligvis ha et regjeringsskifte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.