Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:40:55]: I representantforslaget som vi nå skal behandle, blir regjeringen bedt om å gjennomgå avtalen med Sverige om elsertifikater med sikte på å utarbeide og fremme forslag med de nødvendige lovendringer mv., slik at alle kraftverk med byggestart fra og med 1. januar 2004 og som kvalifiserer til grønne sertifikater fra 2012, skal inkluderes i overgangsordningen.

Lov om grønne sertifikater ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2011. Den gangen ble det også samtidig med lovbehandlingen behandlet et representantforslag om overgangsordningen for grønne sertifikater. Overgangsordningen som er vedtatt, omfatter alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009. Videre er vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt inntil 1 MW omfattet. Det var også en del av ordningen at vindkraftprosjekt som hadde mottatt offentlige tilskudd gjennom Enova, kunne betale tilskuddet tilbake innen 30. april 2012 og bli en del av elsertifikatordningen.

Da spørsmålet om overgangsordningen ble behandlet 15. juni 2011, ble det påstått at overgangsordningen var et brudd på løfte som daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs ga da grønne sertifikater var tema i 2004. I representantforslaget som vi nå behandler, vises det også til uttalelser fra energi- og miljøkomiteen da Stortinget diskuterte ordningen med grønne sertifikater i 2004.

Det er et faktum at den gangen ble det ikke noe av den grønne sertifikatordningen. Så kom regjeringen senere til en ordning med Sverige, og lovforslaget ble som nevnt vedtatt 15. juni 2011. I brev fra olje- og energiministeren til komiteen fra 19. april i år uttalte statsråden bl.a. at det nå er viktig å bevare forutsigbarheten i systemet, og at en ikke er tjent med en vedvarende debatt om vilkår.

Komitéflertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er enig i dette og tilrår at representantforslaget ikke bifalles.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:44:00]: Mens de fleste EU-land har under 20 pst. fornybar elproduksjon, troner Norge på toppen i Europa med 62 pst., og vi har en målsetting på 67 pst. fornybar kraft. Innføring av ordningen med grønne sertifikater sammen med Sverige fra januar 2012 skal hjelpe oss med å nå målet. Innen 2020 skal det bygges 26,4 TWh, med lik fordeling mellom Norge og Sverige.

Da Stortinget diskuterte ordningen med grønne sertifikater i 2004, uttalte en enstemmig energi- og miljøkomité følgende:

«Komiteen mener det er avgjørende viktig at investeringer i ny fornybar energi ikke stopper opp i påvente av et slikt marked, og komiteen legger til grunn at alle som investerer i prosjektet fra og med 1. januar 2004, og som ellers vil bli tilkjent grønt sertifikat, får det.»

Komiteen la ingen begrensninger i sine merknader.

Dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem det nødvendige lovforslag om innføring av et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked så snart som mulig. Alle anlegg med byggestart etter 2004 og som kvalifiserer for det, må kunne omfattes av ordningen.»

Stort klarere enn disse tre partiers innstilling kan det neppe sies. Løftene fra 2004 ble ikke fulgt opp da regjeringen la fram sin lovproposisjon om elsertifikater, Prop. 101 L for 2010–2011, våren 2011. Her ble det klargjort at kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 skulle bli med i elsertifikatmarkedet, med fradrag for den tiden de har vært i drift. Stikk i strid med hva Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde sagt i 2004, ble bare kraftanlegg med mindre kapasitet enn 1 MW, som ble bygget i perioden fra januar 2004 til 7. september 2009, med i sertifikatordningen.

Aktørene i småkraftbransjen føler seg lurt av regjeringen. Ordningen som regjeringen innførte med virkning fra 7. september 2009, var mye dårligere enn den disse aktørene hadde forventet. Det ble bygget ca. 165–170 kraftverk i denne perioden som ikke kvalifiserer til elsertifikatordningen. Kraftverkene er spredd over hele landet, og de har en årsproduksjon på ca. 1,9 TWh. Disse aktørene ønsket seg tilleggsinntekter til gårdsdriften da investeringen ble foretatt. Et antatt tilskudd gjennom elsertifikatene var ca. 20 øre pr. kWh. Dette tilskuddet er ca. 80 pst. av forventet kraftpris på 25 øre per kWh og er vesentlig for driftsresultatet.

I dag sliter mange av disse aktørene som faller utenfor elsertifikatordningen. For flere er egenkapitalen borte, og overskudd fra gårdsdriften må skytes inn for å dekke driftsutgifter. Det ryktes at tyske investorer er villige til å kjøpe seg inn i disse kraftverkene med dårlig økonomi. Hvis ikke kan konkurser og nedlegging bli resultatet.

Nationen har i dag store oppslag om at tyske investorer allerede har kjøpt norske småkraftverk, og de har planer om å kjøpe flere anlegg og ferdige prospekter. Denne situasjonen har oppstått fordi regjeringen ikke har holdt de løftene som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ga ved behandling av sertifikatordningen i Stortinget i 2004.

Den innførte elsertifikatordningen må være svært vanskelig, særlig for Senterpartiet, å leve med, og den vil nok bli et tema i valgkampen. Fremskrittspartiet vil ved første anledning være pådriver for at ordningen med elsertifikatene endres, slik at også de som bygget anlegg mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009, får delta i ordningen.

Til slutt tar jeg opp fellesforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [12:48:43]: Saka om overgangsordninga for grøne sertifikat har vore ein gjengangar på Stortinget dei siste åra. Dei grove løftebrota frå den raud-grøne regjeringa har sett sinna i kok både hos småkraftutbyggjarane og blant opposisjonspolitikarane her på Stortinget.

Situasjonen for mange av dei 160–170 kraftverka som ikkje fekk dei lova sertifikata, er at dei slit med dårleg økonomi. Mange har også problem med likviditet, og fleire må gå inn med ytterlegare eigne midlar for å halde drifta gåande.

Av dei privateigde kraftverka som ikkje fekk kome med i overgangsordninga, er det 32 som ikkje har teke ut utbytte, 24 går med underskot, og 15 er teknisk konkurs, ifølgje opplysningar frå Småkraftforeininga. Korleis det er med dei offentleg eigde, er uvisst, men dette er uansett ein dramatisk situasjon for mange av desse kraftverka.

I Nationen i dag ser vi at norske småkraftverk blir selde til tyskarane. Hans-Arndt Riegel, arving etter godterigiganten Haribo, er ein av kjøparane av to småkraftverk i Kvinesdal i Vest-Agder.

Tidlegare SV-politikar og kraftverkseigar, Tom Arnt Lindemann, uttaler i den same saka at Hisvatn Kraftverk framleis hadde vore på norske og lokale hender dersom regjeringa hadde innført grøne sertifikat til eigarane av småkraftverka. Han uttaler også at dei sel kraftverket fordi dei føler seg lurte av politikarane, og brukar uttrykk som løfte og lureri frå politikarane si side.

Då Stortinget diskuterte ordninga med grøne sertifikat i 2004, uttalte ein samrøystes energi- og miljøkomité:

«Komiteen mener det er avgjørende viktig at investeringer i ny fornybar energi ikke stopper opp i påvente av et slikt marked, og komiteen legger til grunn at alle som investerer i prosjekter fra og med 1. januar 2004, og som ellers vil bli tilkjent grønt sertifikat, får det.»

Representantane i komiteen frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet kom med følgjande forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem det nødvendige lovforslag om innføring av et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked så snart som mulig. Alle anlegg med byggestart etter 2004 og som kvalifiserer for det, må kunne omfattes av ordningen.»

Det kan ikkje vere tvil om at dette er lovnader som må vere bindande for regjeringa og dei raud-grøne partia.

Desse kraftverka er spreidde over store delar av landet og representerer ein årsproduksjon på om lag 1,9 TWh. Då utbyggjarane tok avgjerda om å investere, la dei fleste til grunn ein langsiktig kraftpris på 25–35 øre per kWh i kombinasjon med ein elsertifikatpris på om lag 20 øre per kWh. Sidan den gongen har prisen på elektrisk kraft gått mykje ned.

I dag ventar marknaden kraftprisar på rundt 25 øre per kWh dei næraste åra. På same tid legg krafverk med elsertifikat til grunn ein sertifikatpris på om lag 20 øre per kWh. Dette gjer at kraftverk med elsertifikat får ei inntekt som er 80 pst. høgare enn kraftverk som ikkje har elsertifikat.

Mange av desse kraftverka er bygde av bønder som hadde håpa at inntektene frå kraftverka skulle sikre inntektsgrunnlaget på garden. No kan gardsbruk som har vore i familien i generasjonar, vere trua av konkurs som følgje av løftebrotet frå regjeringa. Det er meir enn 1 100 eigarar av desse kraftverka.

Eit kjent eksempel frå media er Knutfoss Kraft AS som har meir enn 50 mill. kr i gjeld. Selskapet har gått glipp av 7,5 mill. kr i inntekter frå elsertifikatmarknaden, dersom ein føreset ein sertifikatpris på 20 øre per kWh. Med denne inntekta hadde selskapet hatt positiv eigenkapital. Eigarane av Knutfoss Kraft har varsla at dei må selje kraftverket.

Dåverande olje- og energiminister Terje Riis-Johansen uttalte i Stortinget 10. mars 2010 at

«overgangsordningen er et nasjonalt anliggende, så det er selvsagt ikke noe den svenske regjeringen har presset den norske regjeringen til å gjøre».

Det betyr at det ikkje har vore svenskane som har pressa regjeringa til å utelate dei 170 småkraftverka frå overgangsordninga.

På spørsmål frå komiteen om det er mogleg å utvide overgangsordninga i dag, slik at alle småkraftverk som var bygde mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009, får vere med på ordninga, svarer statsråd Borten Moe:

«En eventuell utvidelse av overgangsordningen utover det som var avklart før inngåelse av avtalen med Sverige, fordrer at det tas kontakt med svenske myndigheter om dette.»

Dei to svara frå dei to senterpartistatsrådane viser at det var mogleg å inkludere småkraftverka i sertifikatordninga før avtalen med Sverige tredde i kraft, men at ein no, etter at avtalen er inngått, er avhengig av samtykke frå svenske styresmakter.

Høgre ønskjer å gjere det vi kan for å rette opp løftebrota frå regjeringa. Derfor har vi også lagt inn i stortingsvalprogrammet for 2013–2017 at vi skal arbeide for at dei småkraftverka som ikkje kom med i overgangsordninga, får ein ny sjanse. Det viser at Høgre meiner alvor når vi ønskjer å rette opp dei grove løftebrota frå regjeringa si side.

Lars Egeland (SV) [12:54:00]: Jeg har ikke omfattende kommentarer til denne saken. Som representanten Lødemel sa, har det vært en gjenganger i Stortinget. Saken har vært behandlet før, senest i Representantforslag 91 S for 2009–2010. Etter min mening har det ikke inntrådt nye forhold som tilsier at Stortinget nå bør konkludere annerledes enn den gang – annet enn eventuelt at man nå er nærmere valgdatoen enn man var den gangen.

Realiteten er at dette er en omkamp som vil koste mye, men som framfor alt ikke vil gi oss mer ny fornybar kraft i forhold til det som var situasjonen da de grønne sertifikatene ble vedtatt i 2011. Jeg tror at bransjen først og fremst er tjent med – ikke en vedvarende debatt om vilkårene for elsertifikatene, men at de blir liggende fast. Det tror jeg også er den viktigste holdningen fra Småkraftforeninga, sjøl om jeg ikke er i tvil om at de kunne ønske seg at ordninga ble utvidet.

Erling Sande (Sp) [12:55:20]: (leiar i komiteen): For Senterpartiet er arbeidet med å leggje til rette for fornybar energi sentralt. Verda står overfor store klima- og energiutfordringar, og Noreg har store ressursar innan fornybar energi i form av vatn, vind og bio.

Det å utnytte meir av dei fornybare ressursane til å skape fornybar energi vil ikkje berre vere rett miljøpolitikk. Det vil også skape verdiar, aktivitet, arbeidsplassar og kunnskap over heile landet.

Av og til er det rett å gå lenger enn det marknaden sjølv legg til rette for, for å stimulere til ny teknologi eller miljøvenleg produksjon. På denne bakgrunnen var det svært viktig for Senterpartiet å få på plass ein grøn sertifikatmarknad, og det var gledeleg då denne marknaden var ein realitet. Det var mange som snakka om det, det var tema i mange år, men det var denne regjeringa som innførte ei ordning med grøne sertifikat.

Samtidig blei det presentert ei overgangsordning som viste til at alle nye kraftverk med byggestart etter den datoen avtala blei inngått, ville inngå i sertifikatmarknaden frå 2012 med dei resterande av dei totalt 15 år som er rekna inn i ordninga med sertifikata.

I tillegg blei det gjort klart at ordninga får tilbakeverkande kraft til 2004 for alle kraftverk som har effekt på inntil 1 MW.

For Senterpartiet var dette ei utfordrande sak då ho blei avgjord for tre år sidan. Vi har heile tida, både i denne salen og utanfor, gjort det klart at vi ynskte at overgangsordninga femna breiare enn slik ho blei presentert av regjeringa etter ei heilskapsvurdering. Vi er nøgde med den utforminga overgangsordninga fekk når det gjeld fornybarkrafta som blei bygd frå hausten 2009 og fram til sertifikatmarknaden tredde i kraft. Men vi hadde ynskt at fleire av dei små vasskraftverka kom inn i den delen av overgangsordninga som gjaldt for småkraftverk med byggjestart etter 1. januar 2004.

Grøne sertifikat og overgangsordningar har vore mellom dei tydelegaste krava frå bransjen dei siste åra, og det var derfor særs viktig å få til intensjonsavtale med svenskane om ein felles sertifikatmarknad og få til overgangsordningar. Samtidig er det lett å forstå at nokon av dei som har bygd ut småkraft, er frustrerte over at dei ikkje får den same lønsemda i prosjekta som dei hadde fått dersom dei kom med i ei slik overgangsordning.

Sjølv om det før hausten 2009 aldri var presentert noka overgangsordning eller prisar for grøne sertifikat, blei det gjeve politiske signal om at ei slik overgangsordning ville kome. Desse signala var, som det her er peika på, ikkje avgrensa til kraftverk under 1 MW.

Andre grenser blei òg diskuterte. Då feed-in-ordninga, som var aktuell på eit tidspunkt, presenterte grenser, blei det signalisert opp til 3 MW som ei aktuell grense for å få tilgang til den ordninga. Feed-in-ordninga blei det heller ikkje noko av.

For eit lite parti i regjering er det ofte ei utfordring at ein ikkje når hundre prosent fram med løysingane sine. Samtidig er det slik at ein får vesentleg gjennomslag, og for Senterpartiet var det avgjerande viktig å få på plass ei sertifikatavtale og ei overgangsordning. Det har òg Senterpartiet i lag med dei andre regjeringspartia ein vesentleg del av æra for at har kome på plass.

Småkraftnæringa er ei viktig næring for å realisere ny fornybar og klimavenleg energi, verdiskaping og kunnskap rundt i bygdene våre. Det er mål som òg Senterpartiet delar, og vi kjem til å fortsetje å arbeide for å sikre denne næringa vilkår for vidare satsing.

Debatten i dag liknar til forveksling den debatten vi hadde for tre år sidan då denne saka var til behandling. Det som er oppsiktsvekkjande i denne debatten og i innstillinga, er at opposisjonen ikkje klarer å samle seg om nokon lovnad eller forplikting når det gjeld å innlemme desse kraftverka som blei bygde i denne perioden, i den grøne sertifikatordninga – sjølv om dei skulle kome til makta til hausten. Det er verdt å merke seg. Kvifor det er sånn, sjølv etter oppfordringar, at opposisjonen har valt å ikkje ta inn slike lovnader i denne innstillinga? Mi tolking er at dei ikkje har tenkt å gjere noko med denne ordninga sjølv om dei skulle få regjeringsmakt til hausten. Då fell mykje av den kritikken ein har utsett regjeringa for, til jorda.

Eg spør – og utfordrar – igjen: Kvifor er det slik at ein i den innstillinga vi her behandlar, samla i opposisjon ikkje kan forplikte seg til å leggje desse kraftverka, bygde i denne perioden, inn i overgangsordninga dersom ein kjem til makta til hausten?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:00:29]: Vi er nettopp ferdige med et par saker med historisk sus over seg – med Ivar Aasen og Gina Krog. For å si det slik, så er det er mye historie knyttet til også denne saken, som flere representanter har gjort godt rede for, bare at den gangen – som en tilleggsopplysning – i 2004, da løftene første gang kom, var det snakk om å få til et sertifikatmarked allerede i 2006. Da burde jo det første grepet blitt gjort, slik at vi hadde sikret det og unngått å komme i den klemma vi har kommet i her.

Men det historiske i denne saken er også at det er et historisk løftebrudd. Av og til viser vi til merknader fra opposisjonen her og fra de partiene der, men faktum er jo at det er et enstemmig storting som har lovt at disse småkraftverkene skal bli inkludert i overgangsordningen. Det er også det alvorlige i saken, noe som gjør at jeg og Kristelig Folkeparti synes at den er ekstra vanskelig, og derfor ønsker å gå noen ekstra runder for å kunne få gjort noe med det.

Vi har alle et felles mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Det handler om klimautfordring, det handler om at vi ønsker å erstatte fossil energi med fornybar energi, og småkraftverk kan bidra i den sammenheng. Det de også kan bidra med, som mange av oss er opptatt av, er jo nettopp at det kan være en tilleggsinntekt til gården, at det kan bidra til distriktsbosetting, at det kan bidra til å holde gårdene levedyktige. Nå ser en faktisk det motsatte. Nå ser en tilfeller der grunneiere har investert i småkraftverk fordi de ønsker en tilleggsinntekt til gården, de ønsker å overlate den til neste generasjon med en litt større forutsigbarhet, litt større trygghet, og så opplever de at på grunn av at de er unntatt overgangsordningen, ender de i stedet i minus. Og kanskje konsekvensen blir at både småkraftverk og gård går til grunne – og det var jo ikke dette som var meningen.

Til representanten Egeland, som langt på vei mener at det bare er omkamper, og at dette vil forsinke utbyggingen av fornybar energi: Jeg vil si det så sterkt at det er et moralsk ansvar for Stortinget å rette opp i dette. Jeg vil også erkjenne at dersom disse blir inkludert i overgangsordningen, vil det redusere den totale produksjonen av fornybar energi, men jeg mener at når vi har forpliktet oss på dette, må vi også følge det. Derfor har vi valgt å støtte dette forslaget gang på gang i Stortinget.

De som har valgt å bygge ut småkraftverk, har jo ikke bare gått glipp av grønne sertifikater, men de bygde ut i god tro – med løfte fra Stortinget – på en tid der det ble gjort mange investeringer. Hva hadde det å si? Jo, det betyr at kraftverkenes kostnader ble betydelig større. Det er mange eksempler på at kraftverk som er bygd tidligere, kanskje hadde opp mot halvparten av investeringskostnadene fordi presset på utbyggingen ble så stort, og derfor ble kostnadene også større. Så ikke bare gikk de glipp av grønne sertifikater, men selve utbyggingen ble dyrere fordi de bygde ut i en tid da boomen kom. Den store feilen var jo selvsagt at en ikke valgte å inkludere disse kraftverkene i overgangsordningen, og den gangen tok vi vår kamp.

Men når representanten Sande fra Senterpartiet utfordrer så sterkt, vil jeg si: Ja, jeg erkjenner at det er vanskelig å få det til, men jeg opplever ikke at regjeringen har satt inn alt på å få det til, for å si det slik, og det er jo det vi signaliserer i denne saken. Vi har sagt det åpent og ærlig, iallfall fra Kristelig Folkepartis side – men vi opplever at resten av opposisjonen også har sagt det samme – at det blir utfordrende å få dette til. Men vi er villige til å gå noen nye runder, og vi ønsker å arbeide for det, og dersom det er mulig, skal iallfall det bli resultatet om det blir et regjeringsskifte.

Det betyr at jeg heller ikke vil stå her og si at dersom det blir ny regjering, så ordnes alt opp i, for det kan jeg ikke gjøre. Men jeg signaliserer en klar, tydelig vilje – som har vært Kristelig Folkepartis holdning hele veien – om at disse prosjektene skal inkluderes. Og dersom vi kommer i posisjon til å få gjort noe med det, så skal iallfall vi gjøre det vi kan, slik at denne uretten som er blitt begått mot disse grunneierne og eierne av kraftverkene, blir rettet opp i.

Statsråd Ola Borten Moe [13:05:08]: Det felles elsertifikatmarkedet med Sverige hadde oppstart 1. januar i fjor, og litt over ett år inn i samarbeidet er jeg glad for å kunne si at systemet, etter mitt skjønn, fungerer godt. Jeg mener at stabilitet og forutsigbarhet i ordningens rammebetingelser er viktig for å legge til rette for investeringsbeslutninger, slik at vi når målet som vi har satt oss.

Overgangsordningen innebærer at alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009, og vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt inntil 1 MW, har rett til å delta i det felles elsertifikatmarkedet.

I representantforslaget viser forslagsstillerne til debatter i Stortinget i 2003 og 2004 og tidlige drøftinger om innføring av en elsertifikatordning. Disse drøftingene førte ikke fram, og dette er det viktig å ha med seg for ettertiden. Den ordningen som man lovte overgangsordningen i forhold til, ble det ingenting av, og før man kom videre med et nytt elsertifikatsystem, drøftet Stortinget sågar helt andre ordninger for å få fornybar energi inn og på plass.

Spørsmålet om en overgangsordning ble først tatt opp etter at overenskomsten om prinsippene for videre utvikling av et felles marked for elsertifikater var signert 7. september 2009, altså fem til seks år etter at denne debatten var oppe første gang. Bakgrunnen var at bransjen mente at utbyggingen ville blitt utsatt fram til elsertifikatmarkedet var på plass, eller til rammene var endelig avklart. Dette understreker i alle fall to ting: For det første hvor viktig det er med forutsigbarhet og klare og tydelige rammer. Jeg tror dette er et ansvar som alle i denne salen skal ta inn over seg, at man er tydelig i kommunikasjonen, at man er tydelig på hvilken historie det er som gjelder, og at folk ikke lar seg forlede til å gjøre investeringsbeslutninger som det ikke er grunnlag for.

Det avgjørende for regjeringen ved etableringen av overgangsordningen var at investeringsaktiviteten i kraftmarkedet ikke skulle stoppe opp. Det var det forståelse for fra svensk side. Det var på ingen måte opplagt at eksisterende kraftverk skulle inngå i overgangsordningen. Så det var en ny ordning, ikke den som var blitt diskutert i Stortinget i 2003–2004.

Inkludering av noen av vannkraftverkene tilbake til 2004, og valg av byggestart som kriterium, ble kunngjort på en presskonferanse i 2009 og er fullt ut reflektert i lov om elsertifikater som ble vedtatt av Stortinget i juni 2011.

Etter flere år med diskusjon om rammebetingelser for ordningen, mener jeg at det nå er viktig å bevare forutsigbarheten i systemet som er etablert. Ordningen skal sikre langsiktige og stabile rammevilkår for investorene, og markedet er ikke tjent med en vedvarende debatt om grunnleggende rammevilkår.

Senterpartiet ser på dette som en stor seier. Vi ser nå tidenes utbygging av fornybar kraft. I tillegg til ordningen med elsertifikater som gir oss nye 26,5 TWh, en fornybarandel på 67,5 pst., som er høyest i verden, har vi fått på plass en raskere konsesjonsbehandling, og vi ser nå stor aktivitet i næringen. Dette gir viktige – og mange steder avgjørende – bidrag til næringsutvikling i distriktene. Det er nå det skjer. Nå ser vi den fornybarutbyggingen over hele landet, vi ser investeringene i nett, vi ser investeringene i fjernvarmeanlegg. Nå skjer det mange har snakket om i mange år, og det er et resultat av villet politikk fra denne regjeringens side og av mange dyktige utbyggere.

Så er spørsmålet: Hva er da opposisjonens bidrag? Jo, i dag ser vi en samlet opposisjon som forsøker å skape ytterligere usikkerhet – uten å love noen ting substansielt. Tar man dette forslaget på alvor, så vil det etter mitt skjønn bety tre ting. For det første vil det bety stor subsidiering av allerede realisert vannkraft – ifølge Lødemel 1,9 TWh. For det andre vil det bety ny usikkerhet rundt ordningen: Det er klart at hvis 1,9 ny TWh skulle vært inne i den allerede eksisterende ordningen, ville dette redusert prisene, skapt usikkerhet rundt elsertifikatordningen og gjort det vanskeligere å få på plass ny fornybar kraft. Og for det tredje er det slik at det er 26,4 TWh som er fasit, og dette vil redusere målsettingen ytterligere.

Så det en samlet opposisjon i dag foreslår, er både å skape usikkerhet rundt en ordning som er avgjørende viktig, og det er å redusere Norges ambisjonsnivå hva gjelder utbygging av fornybar energi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:10:33]: Representanter for regjeringen var svært kritiske til Fremskrittspartiet da vi for en tid siden foreslo å selge kraftaksjer på det åpne markedet. Det ble beskrevet som at vi ville selge arvesølvet ut av landet vårt. Nå opplever man at utenlandske investorer kjøper småkraftverk. Disse kraftverkene selges jo fordi økonomien er så dårlig, det uttaler iallfall de som har investert. Så mine spørsmål til statsråden blir derfor: Synes han et slikt salg er helt i orden? Og: Kan ikke salg av småkraftverk også betegnes som salg av arvesølvet vårt?

Statsråd Ola Borten Moe [13:11:26]: Først og fremst er både jeg, Senterpartiet og regjeringen glad for og stolt over at vi har klart å videreutvikle hjemfallsinstituttet på et slikt vis at norsk vannkraftproduksjon i sin vesentlighet vil bli beholdt på offentlige, norske hender. Det har vært et strukturelt viktig grep for denne regjeringen. Vi har kjempet dette gjennom, til dels etter motstand fra Fremskrittspartiet og de andre opposisjonspartiene. Nå ser det ut til at det er stabilitet og enighet omkring ordningen og konsolideringsmodellen. Det er jeg svært glad for.

Jeg sover godt om natta, selv om utenlandske selskap og eiere investerer i de kraftproduksjonsmulighetene som loven åpner for i Norge, enten det skulle være vindkraft, biokraft og fjernvarme eller småkraft-, mikro- og minikraftverk. Det vesentligste er at vi har klart å ta vare på hoveddelen av det norske arvesølvet for framtiden.

Bjørn Lødemel (H) [13:12:43]: Eg synest det er synd at statsråden ikkje har oppfatta hovudessensen i mitt innlegg, at det vi ønskjer å gjere, er å rette opp grove løftebrot. I mitt innlegg var det også nemnt mange eksempel på det som vi meiner er grove løftebrot, som også småkraftutbyggjarane har oppfatta det som. Det er ikkje tvil om at det er mange kraftverk no som slit økonomisk, og som står i fare for å gå konkurs, som allereie er teknisk konkurs, og som viser til dei løfta som hadde komme før investeringane blei gjorde, slik at det å vri seg unna at det her er gitt lovnader, meiner eg er heilt feil.

Eg vil ta opp igjen det representanten Skumsvoll sa: Her ser vi konturane av at utanlandske interesser vil kjøpe seg inn i norske småkraftverk. Dette er småkraftverk som gardbrukarar bygde for å skaffe inntekter til sine gardar. Kva meiner statsråden om at desse kraftverka kan gå over til utanlandsk eigarskap?

Statsråd Ola Borten Moe [13:13:48]: Jeg vil legge til det faktum at det opposisjonen og Høyre nå foreslår, er noe som vil føre til massivt lavere lønnsomhet for alle som produserer ny fornybar kraft i Norge, og som kanskje fører mange flere selskaper ut i et økonomisk uføre.

Jeg synes også man skal legge seg tungt på hjertet at dette er ordninger der det er viktig med forutsigbarhet og trygge rammer. Det bør denne historien vise svært godt. Da bør det påligge opposisjonen et ekstra tungt ansvar for ikke å legge ytterligere stein til denne byrden. Dette er et tema som gjentatte ganger er tatt opp, og som denne salen har behandlet flere ganger. Nå tas det opp på nytt, og uten å foreslå reelle endringer. Det man lover, er at man skal arbeide for å se på dette sammen med svenskene, men det er etter mitt skjønn ingen forpliktende formuleringer i det forslaget som foreligger fra Høyre og opposisjonen. Det er etter mitt skjønn valgflesk av verste sort, og det setter stabiliteten til en hel og viktig næring på spill.

Siri A. Meling (H) [13:15:02]: Statsråden understreket hvor viktig forutsigbarhet er for næringen. Det er vi i Høyre helt enig i. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva med forutsigbarheten for de om lag 150 småkrafteierne som ikke kom med i ordningen, men som ble lovet det – betyr forutsigbarheten for denne gruppen ingenting for statsråden?

Statsråd Ola Borten Moe [13:15:27]: Selvsagt betyr forutsigbarhet veldig mye. Jeg er ydmyk i forhold til dem som mener at man har fattet investeringsbeslutninger på et grunnlag som ikke eksisterte. Det tror jeg er et ansvar som påhviler mange – i siste instans selvsagt også utbyggerne. Faktum er imidlertid at den ordningen det ble lovet overgangsordninger for, ble aldri realisert. Forhandlingene førte ikke fram. Denne salen diskuterte andre ordninger i mellomtiden. Så fikk vi løsningen med Sverige i 2009. Det jeg synes Høyre bør legge seg på hjertet, er i så fall hvordan dette – hvis tallene til Lødemel stemmer, om 1,9 nye TWh i sertifikatordningen – vil påvirke prisbildet på de grønne sertifikatene. Hvorfor vil man redusere utbyggingen av fornybar kraft med nesten 10 pst. til sammen i Norge og Sverige? Hvorfor ønsker man en lavere fornybarandel enn den man ellers ville ha fått? Og hvordan tror man at dette vil påvirke det bildet for dem som nå planlegger å bygge ut for framtiden?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:16:38]: Jeg registrerer at dette er blitt til en slags spørretime med representanten Meling i stedet for en replikkveksling med statsråden, men det får være.

Mitt spørsmål er veldig enkelt. Jeg registrerer i statsrådens innlegg at han sier at overgangsordningen er en seier for Senterpartiet. Hva har han da å si til kanskje så mange som 1 000 eiere av de 160–170 kraftverkene, hvorav halvparten sliter med økonomien?

Statsråd Ola Borten Moe [13:17:06]: Jeg sa at innføringen av de grønne sertifikatene var en stor seier for Senterpartiet. Det er fordi dette representerer tidenes fornybarsatsing og fornybarutbygging i Norge. Som jeg også sa i mitt innlegg: Dette skjer nå rundt omkring i landet som en konsekvens av elsertifikatordningen, som en konsekvens av et system som produserer stadig flere konsesjoner. Ikke minst er det en konsekvens av at mange dyktige utbyggere og folk står på rundt omkring i landet for å realisere dette. Det er snakk om mange titalls milliarder i investeringer. Det krever forutsigbarhet og trygghet om rammene. Vi kan gi noe av den tryggheten, bl.a. ved å være stødig på hva det er som gjelder i forhold til elsertifikatene og hva som ikke gjelder. Det som her foreslås, vil skape massiv usikkerhet, og vil sannsynligvis være et bidrag til at vi ikke klarer å realisere de ambisiøse målene vi har satt oss. Det ønsker jeg ikke å bidra til. Det staten ikke kan forsikre noen noe om, er lønnsomheten i utbyggingen i kraftmarkedet – det er et privat ansvar.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:18:26]: Fremskrittspartiet – og antakelig Høyre og Kristelig Folkeparti – mener at regjeringen burde gått i seg selv da de så den urettferdigheten. Jeg kunne nesten brukt en fjellvettregel og si: Det er ingen skam å snu. Man burde sett på hva som kan gjøres. Det er det opposisjonen vil. Vi vil se på muligheten for å rette opp en urettferdighet. Det er ikke moralen som styrer vedtakene i denne salen eller regjeringen, men er ikke statsråden enig i at det moralske svaret på dette bør være: La oss prøve å ordne opp, slik at de 150–170 anleggene som er bygd, også kommer med.

Statsråd Ola Borten Moe [13:19:12]: Det er ingen tvil om at Senterpartiet var en sterk pådriver for og svært glad da vi fikk innført ordningen med elsertifikat i lovs form i juni 2011. Fram til da var det mye fram og tilbake. Det ble ført forhandlinger med Sverige som ikke førte fram. Det var ulike andre støtteordninger som ble vurdert av regjeringen, og som også ble vurdert av denne salen – av Stortinget. Det var mange forhandlinger, og det var igjen spørsmål om overgangsordninger.

Jeg tror at det denne historien bør lære oss, er at stabilitet og forutsigbarhet er utrolig viktig, og at fram og tilbake er bidrag til det stikk motsatte. Det dette forslaget bidrar til, er å ta opp igjen spørsmål og kamper som er avklart for mange år siden, og skape ny usikkerhet om en ordning som er uhyre viktig for Norge og norske distrikt – og for å nå våre klima- og fornybarmål – uten å servere noen annen løsning enn at man skal se på dette i fellesskap med Sverige. Det er ikke god moral.

Presidenten: Tiden for replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:20:42]: Representanten Sande sa at dette er omkamp. Ja, det er omkamp. Det er en viktig omkamp for dem dette angår.

Representanten Sande brukte på slutten av sitt innlegg angrep som det beste forsvar, for å forsvare Senterpartiet. Han sa at det finnes ingen felles forslag fra opposisjonen. Jo, det gjør det. I innstillingen står det hva vi skal gjøre. Vi kan ikke fatte et vedtak i opposisjonen i dag og si at dette gjennomfører vi med sikkerhet, men vi vil undersøke det, vi vil gå videre og se på det. Det er ikke, som statsråden sa, valgflesk. Dette er et forsøk på å løse opp en situasjon som vi synes har vært urettferdig helt fra vi fikk vite om overgangsordningen. Dette skal vi prøve å gjøre, hvorvidt vi greier det, vil tiden vise.

Siri A. Meling (H) [13:21:57]: Under regjeringen Bondevik II skjøt utbygging av småkraftverk fart. Det skyldtes grep som ble tatt bl.a. for å forenkle konsesjonssystemet. Tidligere var det sånn at om det var et Altakraftverk eller et småkraftverk, var det underlagt samme krav til konsesjonssøknad osv. Dette gjorde Bondevik II-regjeringen noe med, og vi fikk fart på småkraftutbyggingen.

Bakgrunnen for at det var viktig å få fart på småkraftutbyggingen, var todelt. Det ene var at vi trengte å få opp produksjonen av energi i Norge. På den tiden var ikke Norge selvforsynt med energi eller elektrisitet i et normalår. Det andre hovedargumentet var dette med å gi grunneiere og bønder i distriktene flere ben å stå på gjennom å kunne utnytte småkraft. Da diskusjonen om et grønt sertifikatmarked begynte, var det viktig at denne gode utviklingen innen bygging av småkraftverk ikke skulle stanse opp. Derfor ble disse løftene om en overgangsordning gitt, for at investeringene ikke skulle stanse opp. I tillit til hva et enstemmig storting, på tvers av alle partier, signaliserte, valgte en del investorer i denne perioden å bygge småkraftverk, som nå ikke er omfattet av dette elsertifikatmarkedet.

Representanten Sande finner det oppsiktsvekkende at opposisjonen ikke klarer å samle seg om et konkret forslag. Vi har respekt for kompleksiteten i dette markedet. Vi har respekt for at dette er en avtale Norge har inngått med et annet land. Vi har respekt for at det kanskje ikke er mulig å reversere det regjeringen valgte å gjøre da de vedtok, eller la frem, elsertifikatordningen. Men det vi sier, er at vi ønsker et hederlig forsøk på å få det til. For oss handler dette om anstendighet vedrørende løfter som er gitt fra et samlet storting, til bønder og grunneiere rundt omkring i hele Norge. Derfor ønsker en samlet opposisjon å se på mulighetene for å kunne klare å få denne gruppen med i en overgangsordning. Dette er ikke noe vi kan gjøre fra et opposisjonsståsted. Vi trenger å komme inn i regjeringskontorene for å se hvordan dette praktisk kan la seg gjøre.

Jeg synes det grenser til arroganse når representanten Sande og statsråden kritiserer opposisjonen for å ta det de kaller for en omkamp. For oss handler dette rett og slett om anstendighet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:25:08]: Det er eit faktum at i perioden mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 blei det bygd eit stort tal små-, mini- og mikrokraftverk i Noreg, basert på dei lovnadane som senterpartistatsrådar gav. I heile denne perioden har vi hatt senterpartistatsrådar som har hatt ansvaret for denne sektoren, og det har ikkje vore gjort eit einaste forsøk på å rette opp dette som har vore ein lovnad. Alle desse utbyggjarane oppfatta det som ein lovnad. Alle som sit i opposisjonen, oppfatta det som ein lovnad.

Det utgjer ein årsproduksjon på 1,9 TWh med rein, fornybar kraft, noko som i denne salen møter ovasjonar frå bl.a. SV når det er snakk om å få det ut i Nordsjøen. Det er også med på å gjere at vi kan nå klimamåla våre.

Når vi høyrer forskjellen på inntekta, skal ein uansett bransje drive veldig godt når det å ha sertifikat eller ikkje utgjer ein differanse på 80 pst. Etter mi oppfatning burde det «trigge» kven som helst, spesielt når ein seier sjølv at ein er audmjuk når det gjeld konsekvensane av dette, og ikkje å gå inn i denne problemstillinga og forsøke å skape litt meir rettferd. Ein har sett at desse grunneigarane og dei som sit på gardar, er i ferd med å kunne miste dei, fordi dei trudde på den regjeringa og den statsråden som sa at ein skulle finne ein måte å gjere det lønnsamt på, og stolte på at dette ville kome på plass. Men dei leid urett. Det blei gitt eit løfte som kunne vore mogleg å få til viss ein gjekk i dialog med svenskane. Eg opplever at det er mogleg å gå i ein dialog med svenskane og prøve å rette opp igjen denne uretten som har vore gjort. Men det er rett og slett ikkje politisk vilje til det, og det synest eg smakar dårleg.

Då statsråden sa at ein drøfta andre regime for å oppnå ønskt nybygging, gav han med det også eit signal om at viss ein ikkje får til sertifikatordninga, skal ein i alle fall sjå på andre alternativ. Det har ein altså ikkje gjort. Det er òg ei kjent sak at det i ei rekkje næringar gjennom åra er initiert ulike tiltak både for å gjere dei konkurransedyktige og for å unngå konkursar. Spørsmålet er berre: Korfor vil ikkje ein rette opp denne uretten? Desse som i dag produserer 1,9 TWh, er med på å hjelpe oss og nå dei klimamåla som ein er så veldig opptatt av. Korfor vel ein å oversjå desse? Er det fordi prosjekta er ferdigstilte, og at ein får den straumen eller energien frå dei uansett?

Erling Sande (Sp) [13:28:18]: Først: «Omkamp» var ikkje mitt ord, sjølv om eg har blitt tillagt det fleire gonger her.

Så skjønnar eg at mitt enkle spørsmål altså har påkalla tre innlegg i denne debatten. Kva var spørsmålet? Jo, det var ganske enkelt: Kvifor er det sånn at i ei innstilling på mange sider som det har vore jobba med over fleire veker, har opposisjonen funne plass til ein masse kritikk av regjeringa – som vi kan diskutere innhaldet i – men ikkje på eitt punkt har ein samla seg om å love dei aktørane som ein endåtil har invitert fleire av til denne salen i dag, å leggje desse kraftverka inn i ei overgangsordning, viss ein kjem til makta. «Anstendigheit» nemner representanten Meling. Vel, anstendigheit er at kritikken heng i hop med eit forslag om ein alternativ kurs, eit alternativt forslag. Viss ein ikkje har det, inneber det ikkje etter mitt syn den anstendigheita som representanten Meling viser til.

Statsråd Ola Borten Moe [13:29:38]: Først er det en saksopplysning: Det dreier seg om det faktum at alle kraftverk med en installert effekt på inntil 1 MW er med i overgangsordningen – sånn at det ikke skal herske noen tvil om det. Det kunne det være grunnlag for tidligere her.

Så tok jeg ordet fordi man sier at dette er et spørsmål om anstendighet, samtidig som man også påstår at man har respekt for kompleksiteten, og at det kanskje ikke er mulig å reversere beslutninger som allerede er tatt. Jeg ser at dette er en debatt som i stor grad dreier seg om en historiebeskrivelse og en historieforståelse. Det som er uomtvistelige faktum, er at den ordningen man først tok initiativ til med Sverige, som man først lovet overgangsordninger for når det gjelder Sverige, ikke ble noe av. Forhandlingene ble avsluttet, de førte ikke fram fordi man ikke ble enige landene imellom. Det har regjeringen fått mye kritikk for. Så diskuterte vi andre ting. Det ble også diskutert andre incitamentsordninger i denne salen, og så lyktes det oss å oppnå enighet i neste omgang igjen med Sverige om et felles sertifikatmarked for å få inn mye ny fornybar kraft. Dette var en stor seier for oss. I den forbindelse ble overgangsordningene fastsatt.

Mitt anliggende her og nå er at man kan ha ulike oppfatninger om historien, hva som skjedde, hvem som er lovet hva, men det jeg mener er et ansvar som påligger oss alle, er også å kikke framover. Det opposisjonen er nødt til å finne seg i, er at noen stiller spørsmålet: Hva vil konsekvensen være av at et sånt forslag nå eventuelt blir vedtatt? Hvorfor vil man redusere de norske og svenske fornybar-forpliktelsene med nesten 2 TWh? Er det sånn at vi trenger mindre fornybar kraft i framtiden enn det vi hadde trodd til nå? Hvorfor er det sånn at alle dem som nå søker om utbygging av småkraftverk, minikraftverk, mikrokraftverk og vindkraftverk, skal få en ytterligere usikkerhet knyttet til at sertifikatprisen blir presset enda mer ned? Hvorfor er det sånn at man heller ikke nå skal være sikker på hvilke rammevilkår det er som gjelder i det norsk-svenske sertifikatmarkedet, men at vi tvert imot har en opposisjon som vil sette hele systemet i spill for en næring som skal investere for mange titalls milliarder framover i tid?

Nei, jeg tror bare rett og slett at her har man satt platespilleren på «repeat» og gjentatt en gammel slager. Den slageren tror jeg ikke kommer til å nå spesielt langt opp på listene, rett og slett fordi avgjørelsene er tatt, kompleksiteten er stor. Dette er avveininger som er gjort ferdige, og nå tror jeg det er veldig, veldig viktig at vi skaper forutsigbarhet rundt dette, ikke minst for utbyggernes skyld og for landet sin del.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørn Lødemel (H) [13:33:05]: Representantane Ropstad og Siri Meling har gjeve ei god grunngjeving for kvifor dei fire ikkje-sosialistiske partia har fremja eit fellesforslag og kva som er vår intensjon når det gjeld det etter 2013.

Elles har det vore mykje snakk om anstendigheit og historie i denne saka. Senterpartiet har sete med statsråden samanhengande sidan 2005, og eg kan forstå at både Erling Sande og statsråden har behov for å forsvare seg, og at angrep er det beste forsvar.

Eg vil referere ein e-post som kom frå Guri Størvold, statssekretær i Olje- og energidepartementet, den 3. mars 2008. Det gjaldt overgangsordninga for grøne sertifikat:

«Gode partikollega. Du kan ta det helt med ro. Det som er sagt fra tidligere statsråder og i stortingsmelding nr. 11 om at anlegg satt i drift etter 1.1.2004 skal kunne komme inn i ordningen med grønne sertifikat hvis de ellers tilfredsstiller kravene, står fast. Det er vårt krystallklare standpunkt når vi går inn i forhandlinger med Sverige om et felles marked for grønne sertifikat. Det er heller ingen signaler fra svensk hold så langt om at det skal by på problemer. Dette har jeg også formidlet til Småkraftforeningen i dag, 3. mars.

Vi har stor tro på at vi skal kunne bli enig med svenskene om et felles marked for grønne sertifikat. Vi er opptatt av forutsigbare og gode rammevilkår for utbygging av fornybar energi. Hvis vi skal nå våre klimamål må vi ha en sterk satsing på fornybar energi framover. Småkraft er en helt sentral del av denne satsingen. Småkraft er også en viktig del av vår strategi for å bygge opp en ny, framtidsretta energibransje i distrikts-Norge.

Håper dette var oppklarende. Og at du nå kan kjenne deg trygg på at partiet ditt fortsatt er til å stole på.»

Det var overgangsordninga for grøne sertifikat. Det var mars 2008. Eg meiner faktisk at Senterpartiet burde beklage overfor dei småkraftutbyggjarane som bygde og som trudde på dette, at dei faktisk har blitt lurt. Det har ført til det vi ser i dag: Fleire småkraftverk står i fare for å gå konkurs, fleire må kanskje selje aksjane sine for å berge garden sin, og alt det er det Senterpartiet som har hatt ansvaret for. Eg meiner statsråden faktisk burde bruke denne anledninga og beklage det som har skjedd i denne saka.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:35:40]: Representanten Lødemel sa egentlig det som trengte å bli sagt, men jeg vil bare knytte en liten kommentar til det. Det er ganske enkelt det at det jo er interessant å se at det har vært kraftverk – riktignok under 1 MW – som er blitt inkludert fra 2004 dersom dette er to helt forskjellige ordninger. Vi har alle – iallfall i opposisjonen – vært av den forståelsen at dette har vært den samme ordningen som er blitt utsatt, og som en igjen klarte å få en avtale om.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi tydelige på at det i hvert fall er vår opplevelse av historien, og vi har vårt ansvar knyttet til de ting Stortinget har gjort før. Vi vet veldig godt at iallfall forståelsen av Stortingets vedtak, merknader og uttalelser blant dem som har valgt å bygge ut, har vært en helt annen enn den posisjonen i dag presenterer.

Jeg synes også at det forslaget vi har utarbeidet, er godt. Det er det vi som er i opposisjonen, kan gjøre. Vi kan ikke legge fram tydeligere presiseringer her i dag. Vi viser iallfall viljen vår, og vi er også tydelige på at nei, vi kan heller ikke garantere noe, for det er vi ikke i posisjon til, men vi skal gjøre det vi kan for å prøve å rette det opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.