Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:38:20]: Forrige helg ble det satt en ny og skremmende klimarekord på Hawaii. For første gang ble konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren målt til over 400 p.p.m. Det er skremmende fordi vi nærmer oss grensen for 2-gradersmålet. FNs klimapanel har slått fast at konsentrasjonen av klimagasser må stabiliseres godt under 500 p.p.m. dersom oppvarmingen av klimaet skal begrenses til to grader. Da må utslippene av klimagasser snart begynne å gå ned og ikke øke som i dag.

Verden preges stadig mer av at klimaet er i endring. Klimaendringene er globale, og det trengs derfor både nasjonal innsats og internasjonalt samarbeid for å stoppe dem. Lekkasjer som har kommet fra FNs klimapanels arbeid med neste klimarapport, tyder på at klimakrisen er mer alvorlig enn tidligere antatt: Konsekvensene blir større, vi har dårligere tid, samtidig som de store kuttene i klimagassutslipp uteblir.

Det er stor politisk enighet om Norges internasjonale engasjement for en global klimaavtale. Temaet for denne interpellasjonen er hva Norge bør gjøre her hjemme.

Energibruk er en sentral del av klimaproblemet – også i Norge. To tredjedeler av klimagassutslippene våre er knyttet til bruk av energi. Klimautfordringen kan bare løses via en omstilling av energisystemet. Vi må basere oss på utslippsfrie energibærere. Skal vi nå klimamålene, må framtidig energibruk være utslippsfri. Vi har en stor jobb å gjøre med å konvertere fra fossil til utslippsfri energibruk. De fleste vil være enig i at fornybar energi er nøkkelen til et utslippsfritt samfunn i 2050.

Da Stortinget vedtok elsertifikatloven, var en av begrunnelsene at økt fornybarproduksjon skulle bidra til å redusere klimagassutslipp og innfri Norges forpliktelser i fornybardirektivet. Det er et sterkt virkemiddel å lovregulere et marked på den måten elsertifikatloven gjør, men et enstemmig storting mente at dette var nødvendig for å sikre investeringer i ny fornybar energi.

Elsertifikatmarkedet virker slik at sluttbrukerne får plikt til å kjøpe sertifikater tilsvarende en andel av sitt elektrisitetsforbruk. Tilbudssiden sikres ved at produksjonen som oppfyller gitte krav, får rett til å motta sertifikater som kan selges i markedet. For at en gitt investering skal lønne seg, må den forventede sertifikatprisen minst være lik differansen mellom de totale kostnadene per MWh som bygges ut og den forventede kraftprisen.

Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet vil gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige. Elsertifikatmarkedet ble etablert for å bedre forsyningssikkerheten og øke produksjonen av fornybar energi, slik at vi bl.a. kan få til den energiomlegging klimautfordringen krever. Det store spørsmålet blir da hvordan vi kan sikre at kraften tas i bruk til å erstatte fossil energi i Norge og Europa. Skal den nye kraften ha en klimaeffekt, må den erstatte fossil energibruk, ikke bare resultere i sløsing. For Kristelig Folkeparti har det aldri vært noe mål at elsertifikatordningen skal bidra til at flere får råd til oppvarming og varmekabler i oppkjørselen til hytta.

Elsertifikatmarkedet er en suksess. Det er skapt et tilbud og en etterspørsel av sertifikater og disse omsettes i markedet. Siden det norsk-svenske markedet ble opprettet, har over 3,2 TWh sertifikatberettiget ny fornybar kraft blitt satt i produksjon – markedet leverer. Temaet for denne interpellasjonen er hvordan vi tar denne kraften i bruk. Suksesskriteriet som ordningen bør måles på, er om vi evner å utnytte de fornybare ressursene til å kutte utslipp og erstatte fossil energibruk.

Elsertifikatmarkedet, sammen med utbygging av finsk kjernekraft, peker i retning av at det blir et stort nordisk kraftoverskudd fram mot 2020. Dette er ikke et problem, det er en gyllen mulighet. Det innebærer at vi har den kraften som trengs for å gjennomføre en rekke konverteringstiltak til en relativt sett billig penge. Vi kjenner de fossile utslippene og vi har kraften – da er det bare å begynne konverteringen, eller?

Jeg har hele tiden trodd at dette var poenget med elsertifikatene, å bidra til mer bærekraftig energibruk og lavere klimagassutslipp. Paradokset vi nå står overfor, er at regjeringen ikke er tydelig på hva den nye kraften skal brukes til. Det er nærmest så jeg får inntrykk av at statsråden fornekter behovet for nye grep og fornekter at vi går mot et kraftoverskudd.

Statsråden har så langt vært klar på at det ikke er hans oppgave å bestemme bruken av kraften, det skal overlates til markedet. Det er en lite visjonær holdning. Når politikere griper inn i markedet og pålegger forbrukerne å betale for økt produksjon av fornybar energi, bør det også følge en plan for hva kraften skal brukes til. Hvis ikke risikerer vi at forbrukerbetalte subsidier bare fører til fallende priser og økt sløsing.

Det er et paradoks at Norge kanskje blir det eneste landet i verden som får for mye fornybar energi. Sverige har 50–70 TWh med kjernekraft som kan fases ut. De får ikke for mye fornybar energi, de får for mye kjernekraft. Norge bruker i dag 180 TWh med fossil energi og 140 TWh med fornybar. Det er den fossile energibruken vi må angripe. Det vi ikke greier å konvertere, må vi eksportere.

Jeg kan komme på mange områder der den fornybare energien kan tas i bruk. Investeringene i olje- og gassvirksomheten overstiger 200 mrd. kr i 2013 og de ventes å øke i årene som kommer. Nye utbygginger kommer på løpende bånd i Nordsjøen – som de to PUD-ene vi behandlet i dag – i Norskehavet og i Barentshavet. På Utsirahøyden ser det ut til å gå mot elektrifisering av installasjonene, men statsråden vil ikke garantere at det blir noe av. I Norskehavet ser det dårlig ut etter at regjeringen har gitt grønt lys for utbygging av Aasta Hansteen med gassturbiner som kraftløsning. Når det gjelder Barentshavet, er det merkelig stille. Skrugard/Havis skal stå ferdig i 2018, samtidig med Sverdrup-feltet, men det sies lite eller ingenting fra regjeringen om hvorvidt det blir kraft fra land eller gassturbiner på Skrugard. Med mindre regjeringen nå stiller tydelige krav og sørger for nødvendig infrastruktur, brenner det et blått lys for elektrifisering i Barentshavet. Kristelig Folkeparti mener hovedregelen bør være at alle nye installasjoner på norsk sokkel skal baseres på utslippsfri kraft fra land. Gassturbiner må være unntaket. Men dette skjer ikke av seg selv – det krever politiske grep. Elektrifisering av sokkelen kan ta unna 8 TWh fornybar energi.

På samme måte kan den fornybare kraften tas i bruk i transportsektoren. Mer elektrifisering av bilparken krever endringer i bilavgiftene og økt satsing på utbygging av ladeinfrastruktur. Flere jernbanestrekninger som i dag kjører dieseltog, kan elektrifiseres. Det gjelder Trønderbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen og Rørosbanen. Det skjer ikke av seg selv – det krever politiske grep.

Det er også mulig å se for seg at mer fornybar kraft kan brukes til økt industriproduksjon, f.eks. aluminium på Karmøy eller annen kraftkrevende produksjon andre steder i landet. Det krever i tilfelle politiske grep.

Stortinget har i klimaforliket vedtatt å fase ut oljefyring til oppvarming innen 2020. Oljen må erstattes med fornybar energi, men regjeringen ønsker ikke at denne energien skal være elektrisitet – tvert imot. Regjeringen fortsetter å gi støtte gjennom Enova til å erstatte elektrisk oppvarming med annen fornybar oppvarming. Innenfor energimerkeordningen er det slik at direkte bruk av elektrisitet til oppvarming likestilles med fossilt brensel – begge gir rød karakter. Her må det endringer til – det krever politiske grep.

Norge bør også støtte opp om fornybarsatsingen i Europa gjennom å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme strømkabler til kontinentet. Kristelig Folkeparti er glad for at Statnett i forrige uke sendte konsesjonssøknad for to nye kabler til Tyskland og Storbritannia. Stortinget forutsatte en styrking av mellomlandsforbindelser da elsertifikatloven ble vedtatt for to år siden. Disse kablene er viktige for å sikre forsyningssikkerheten, nå offensive klimamål og bidra til grønn verdiskaping. Det er derfor viktig at framdriftsplanen i disse prosjektene opprettholdes. I tillegg bør også andre aktører enn Statnett slippe til når det gjelder utvikling og eierskap av mellomlandsforbindelser.

Nå har jeg sagt mye om hva Kristelig Folkeparti vil. Jeg er usikker på om statsråden vil det samme. Mitt spørsmål er derfor som følger: Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at økt kraftproduksjon som følge av grønne sertifikater blir tatt i bruk til å erstatte fossil energi i Norge og Europa?

Statsråd Ola Borten Moe [13:48:12]: Dette er et tema som jeg og representanten Ropstad så vidt har vært gjennom tidligere i diverse replikkordskifter, og nå kommer interpellasjonen i Stortinget. Jeg har tidligere vært litt usikker på hvor representanten Ropstad har villet hen med problemstillingen sin, og jeg må ærlig talt innrømme at usikkerheten fremdeles er til stede, selv etter 10 minutter med innlegg fra representanten.

For å ta det fra starten: Hvis man er interessert i og opptatt av hva denne kraften skal gå til, vil jeg anbefale at man kikker på klimaforliket. Der beskrives det i detalj og fra sektor til sektor hvordan man skal legge om energibruken i Norge fra fossil energibruk til fornybar energibruk. Så er det slik at i denne sammenhengen har Norge svært lite å skjemmes over, tvert imot. Vi har per dato en fornybarandel på vel 62, og vi skal opp til 67,5. Det er den høyeste i Europa, og jeg tør våge å si den høyeste fornybarandelen i verden blant land som har en velfungerende energiforsyning og en velfungerende økonomi. Det betyr at vi gjennom historien og gjennom den siste tiden klarer å elektrifisere og gjøre deler av vår økonomi og vårt samfunnsliv mer fornybart og mer miljøvennlig, på tross av at vi vokser og på tross av at vi blir stadig flere. Det gjør vi gjennom å øke effektiviteten, vi gjør det gjennom å øke tilbudet og utbudet av fornybar energi, og vi gjør det gjennom å ha spesifikke program knyttet til utfasing av fossile energibærere.

Det ble trukket fram mange eksempler. Jeg mener at regjeringen har gode svar på alle de eksemplene som ble trukket fram, og mange av dem er sågar behandlet i Stortinget som en del av den enigheten som bl.a. har vært rundt norsk klimapolitikk. Der står det bl.a. at vi ønsker elektrifisering av norsk kontinentalsokkel, men det forutsetter at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. For å bidra til å gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt har denne regjeringen økt CO₂-avgiften. Hvis det er slik at Kristelig Folkeparti nå, etter behandlingen av klimaforliket, har kommet på nye, andre tanker og ønsker å foreslå at man skal elektrifisere hele norsk sokkel, uten tanke på kostnader, uten tanke på hva som er teknisk mulig, og uten tanke på om det er tilgjengelig strøm på land, får man heller foreslå det. Men da bør man si det.

Jeg må ta et lite forbehold, men jeg tror det er slik at halvparten av alle elbiler som selges i Europa, selges i Norge. Det må – om ikke annet – i alle fall være en indikasjon på at vårt avgiftssystem på bil gir incentiver til at man skal kjøpe seg elbil. Så det skjer.

Vi har betydelige ordninger for å få på plass ny industri knyttet til energieffektiviseringsordninger, og nå ser vi at dette begynner å virke.

Det vi ikke har – og det mener jeg veldig sterkt at vi heller ikke skal ha – er forpliktende planer eller prognoser om hva vi som storting og som regjering går inn og definerer hva man skal bruke energien til i framtiden. Jeg synes vi skal ha generelle mål knyttet til at vi skal få bort bruken av fossil energi og energibærere så fort som overhodet mulig, men at vi skal vedta at det skal bygges et aluminiumsverk her eller et jernverk der for å ta en viss del av strømmarkedet, vel, det tilhører en annen tid, og det tilhører en annen geografi enn den vestlige åpne markedsøkonomien som Norge er en del av nå. Men det vil selvsagt være slik at et økt utbud av fornybar energi, kombinert med en aktiv politikk, gjerne på skatte- og avgiftssiden, for å gjøre fossil energibruk mindre lønnsom, vil føre til at samfunnet hver eneste dag, hver eneste uke, hver eneste måned, hvert eneste år erstatter fossil energibruk med fornybar energibruk.

Representanten Ropstad er bekymret for et stort kraftoverskudd. Jeg er enig i at hvis vi lykkes, vil vi i alle fall ha et kraftsystem som er i god balanse. Det hører også med til historien at for to år siden, da jeg tok over som olje- og energiminister, handlet debatten i denne salen om hva vi skulle gjøre med de store kraftunderskuddene. Da hadde vi vårknipe, vi hadde høye strømpriser, og bildet var veldig annerledes enn det er i dag – etter to år som har vært forholdsvis milde og med mye nedbør. Det påligger i alle fall meg et ganske tungt ansvar for å være med og sørge for en energiforsyning som er robust og stabil, og som er til å stole på, selv om man har et kaldt år, og selv om man har et tørt år. I tillegg blir vi, fram mot midten av neste tiår, en million flere nordmenn. Jeg er ganske sikker på at alle disse vil ha både lys og varme. En skal heller ikke se bort fra at noen av dem kommer til å bruke betydelige mengder strøm. I tillegg bygger vi nå flere utenlandsforbindelser, utenlandskabler, enn vi har gjort noen gang tidligere i historien, for å sørge for økt utvekslingskapasitet, vår mulighet til å selge i overskuddssituasjoner, økt forsyningssikkerhet og mulighet til å importere i underskuddssituasjoner.

Kort oppsummert: Vi har en energipolitikk som henger nøye sammen med skattepolitikken, med næringspolitikken, med avgiftspolitikken og med den generelle samfunnsutviklingen. Det er en politikk som virker, både fordi vi får inn mer fornybar, og fordi vi øker fornybarandelen. Jeg er i det hele tatt veldig spørrende til problemstillingen, i alle fall hvis jeg har forstått det rett, nemlig at vi som regjering skal ha detaljerte planer og målsettinger knyttet til hva det er vi skal bruke hver enkelt kilowattime til framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:54:30]: Jeg må vel innrømme at jeg synes dette var et litt overraskende svar. Jeg hadde håpet på en litt mer imøtekommende statsråd, som var villig til å diskutere utfordringene. Men jeg kan igjen prøve å presisere hva som var mitt anliggende med interpellasjonen.

Først må jeg bare presisere at jeg ser på kraftoverskudd som en mulighet, absolutt ikke som en fare. Men jeg tror også at det ikke er noe som kommer av seg selv når det gjelder omlegging fra fossil til fornybar energi. Derfor savner jeg større ambisjoner her. Statsråden nevner elektrifisering av norsk sokkel. Først vil jeg bare presisere at jeg sier ikke at det skal elektrifiseres uansett, men jeg ønsker å snu det, slik at en i utgangspunktet skal elektrifisere, og så skal det heller dokumenteres at det er gode grunner for ikke å gjøre det. Det vet jeg at det er eksempler på. Men i dag slipper en for lett unna den tydelige dokumentasjonen for – eller utredningen av – muligheten for elektrifisering. Jeg kan også ta eksemplet om Utsirahøyden, som vi diskuterte tidligere i dag. Det er gjort enorme investeringer på Gina Krog og på Edvard Grieg, der en kunne få til elektrifisering på forhånd – bare fordi statsråden ikke er villig til å garantere at det skal komme. Han har sagt det tydelig. Hadde regjeringen vært tydelig på at det skulle komme, hadde vi sluppet de investeringene, I tillegg kunne en, som jeg var inne på i mitt innlegg tidligere i dag, redusert allerede eksisterende CO₂-utslipp gjennom f.eks. kabel til Gudrun.

Når det gjelder det andre eksemplet som jeg nevnte i stad, Skrugard/Havis, er det ikke sikkert det er mulig å elektrifisere, men skal det være en mulighet til å ta i bruk kraft der, må infrastruktur på plass i dag. Men jeg opplever ikke at det er ambisjoner der. Skal det skje noe, må en også vise politisk vilje og vise at det er en retning en ønsker for å ta i bruk kraften.

Så opplever jeg at når det gjelder investering i fornybar energi, er i alle fall bransjen mye mer spørrende enn det statsråden er til om det fungerer. Hvis det hadde vært en forutsigbar trygghet på pris, nemlig at kraften blir tatt i bruk, tror jeg det hadde blitt flere investeringer her enn f.eks. i Sverige. Min opplevelse er at en griper inn i markedet på tilbudssiden, altså reguleringer, avgifter, belønninger, subsidier, men når en gjør det, må en på den andre siden gå inn og si at det i alle fall må være dyrere å bruke fossil energi enn fornybar.

Når det gjelder eksemplet mitt med oljefyr, utfasing der, må det i alle fall være mulig å bruke elektrisitet som oppvarming, dersom det kan erstatte fossil energi. Jeg ser i alle fall ikke på det som noe rødmerket, noe fiendtlig.

Så kanskje det bunner litt i at jeg skulle ønske det kom en energimelding, for gjennom den kan en legge tydelige signaler, føringer, på hva en ønsker. Men generelt handler det om at skal en klare å få konvertert fra fossil til fornybar, må en også vise hvor det skal skje, og vise markedet at en har en plan for det.

Statsråd Ola Borten Moe [13:57:44]: Det er mulig at mange av disse spørsmålene kunne vært drøftet i en energimelding. Jeg mener veldig sterkt at det ikke er behov for en slik energimelding, rett og slett fordi denne sal og denne regjering har gitt veldig tydelige svar på alle de spørsmålene som representanten Ropstad tar opp. Til alt overmål har både representanten Ropstad og hans eget parti vært enig i de svarene som har vært gitt, og har vært med på de vedtakene som har blitt fattet.

Meg bekjent har ikke Kristelig Folkeparti og representanten Ropstad tenkt å gå imot verken Gina Krog, Ivar Aasen eller Aasta Hansteen, selv om man åpenbart har helt andre forslag og helt andre intensjoner knyttet til hvordan man skal sikre energiforsyningen.

Når det gjelder elektrifisering, er det veldig klare ambisjoner fra regjeringens side, og jeg tror vi kommer til å få til en god del, ikke minst på Utsirahøyden. Men det er også slik at bransjen, ikke minst denne bransjen, er nødt til å ha klare og tydelige regler for hva det er som gjelder, og hvilke forutsetninger det er som ligger til grunn for de løsningene som skal velges. Det er samfunnsøkonomiske betraktninger, kapasitet på land og tilgjengelighet av energi, og at de tekniske løsningene er på plass tidsnok.

Bare for å ta en kort kommentar til det siste: Det ble sagt at det ikke var ambisjoner knyttet til energiforsyning i nord. Det opplever jeg er en påstand som i alle fall må bero på at man ikke har sjekket opp de faktiske forhold. Det bygges i år ut 420 kV – jeg håper på å kunne gi konsesjon til 420 kV – gjennom Troms og helt opp til Finnmark og Skaidi i løpet av ganske kort tid. Det vil være en av de største investeringene som Statnett noensinne har foretatt i Fastlands-Norge. Men jeg antar, ut fra spørsmålsstillingen, at en konsesjon der i alle fall kan påregne å få Kristelig Folkepartis støtte, rett og slett fordi det betyr framføring av elektrisitet, gode rammevilkår og forsyningssikkerhet også for vår nordligste landsdel.

Kort oppsummert: Det er summen av de vedtak og forslag som regjeringen legger fram gjennom budsjett, klimamelding og ulike virkemiddel, som gjør at vi har Europas høyeste fornybarandel. Men vi sikter høyere – vi skal få verdens høyeste fornybarandel. Representanten sa at det ikke er noe som kommer av seg selv. Det er jeg helt enig i. Denne andelen er et resultat av villet politikk. Det er rett og slett slik at de tingene som representanten Ropstad etterlyser, skjer hver eneste dag i regjeringskontorene, i denne salen og rundt forbi i hele Norges land.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:00:59]: Interpellanten tar opp et meget viktig tema. Dersom vi som globalt samfunn skal nå våre klimamålsettinger, er det helt sentralt å erstatte mer fossil energiproduksjon med produksjon av fornybar energi og å endre forbruket slik at vi bruker fornybar energi i stedet for fossil energi. Norge har i dag en høy andel fornybar energi, og vi har satt oss ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi enda mer fram til 2020. Norge har det høgste målet om andel fornybar energi innen 2020 under fornybardirektivet, slik også statsråden var inne på. Økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder gir nye grønne arbeidsplasser. Det sikrer eksisterende arbeidsplasser gjennom at tilgangen på kraft øker. Det er selvfølgelig bra for klimaet.

Det er når vi erstatter bruk av fossil energi med bruk av ren fornybar energi, at de store klimagevinstene kommer. Dette er – som interpellanten også er inne på – viktig både i Norge og i Europa – og for den del i resten av verden.

Mange analyser viser at vi går i retning av et kraftoverskudd i Norge. I år med lite nedbør, såkalte tørrår, vil vi likevel ha en knapp forsyningssituasjon. I likhet med statsråden mener jeg at det er lite vi direkte kan gjøre for å sikre at kraften blir tatt i bruk for å erstatte fossil energibruk. Likevel er det ting vi kan gjøre – og gjør – for å bidra til at fornybar kraft erstattes av fossil energi.

Det er svært positivt med utbygging av fornybar energi både i Norge og i resten av verden fordi det sikrer at økningen i kraftforbruket tas av fornybare kilder. Vi er en del av det europeiske kvotemarkedet. Det betyr at det er satt tak på utslipp i Europa, og at det settes en pris på utslipp. Tanken er at en utløser de mest lønnsomme tiltakene først. Det betyr også at en reduksjon i utslippene utover det som følger av utslippstaket, kan innebære at utslippene øker et annet sted.

Vi ønsker å stramme opp det europeiske kvotesystemet, slik at kvoteprisen stiger. Det vil gi insentiv til flere prosjekter som kan gi reduserte utslipp også i Europa.

Når det er sagt, gjennomfører regjeringen også en rekke tiltak i Norge for å bidra til at økt tilgang på kraft går til klimavennlige tiltak.

Gjennom satsing på Enova og det nye fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging gis det støtte til industriprosjekter, og vi ser at det er tegn til nyetableringer også innen kraftforedlende industri. Kraftkrevende produksjon i Norge basert på vannkraft og ny fornybar energi er bra for klimaet.

Videre satser regjeringen på Transnova og tiltak for økt elektrifisering av transportsektoren. Både tog- og biltransport på elektrisitet har en klimagevinst.

Vi har i dag diskutert to planer for utbygging og drift for felt som ligger på Utsirahøyden. Elektrifisering av installasjoner skal utredes i hvert enkelt tilfelle, og i de tilfellene der det lønner seg, gir det industrivirksomhet drevet på fornybar energi – en direkte vridning fra fossil energibruk til fornybar energibruk.

Vi har gjort mye for å øke produksjonen av fornybar energi. Dette er positivt både for klimaet og for næringslivet.

Lars Egeland (SV) [14:06:03]: Jeg er ikke spørrende til problemstillinga som representanten tar opp. Jeg mener det er en viktig diskusjon, og jeg opplever også at jeg er enig med interpellanten om mye. Men jeg mener at vi er på god vei, og at vi har en offensiv klimapolitikk. Vi har med de grønne sertifikatene satset på en massiv utbygging av fornybar energi. Det har en åpenbar pris i form av belastning på norsk natur gjennom utbygging av vannkraft og vindkraft, sjøl om vi nettopp ved hjelp av de grønne sertifikatene kan få inn så mange søknader om prosjekter at vi også kan si nei der hvor naturinngrepene er størst. Men vi har ikke støttet de grønne sertifikatene for at vi skulle komme i en situasjon der forbruket – for ikke å si sløsinga – av elektrisk energi bare øker istedenfor at bruken av fossil energi reduseres.

Det er slik at nesten all elektrisk kraft i Norge er fornybar, men bare halvparten av energiforbruket vårt er det, fordi vi bruker mye olje og gass. Klimaforliket legger opp til kutt i innenlands klimautslipp nettopp gjennom en overgang fra fossil til fornybar energi.

Vi fikk nylig tallene for klimautslipp fra Norge i fjor. Der ser vi en tilbakegang på 0,8 pst. fra året før, og vi har de laveste utslippene siden 1995. Sett i perspektiv fra 1990 – og det er kanskje det viktigste – er det to store problemsektorer. Det er olje- og gassvirksomheten, som ligger over 70 pst. over utslippsnivået i 1990, og det er samferdsel, som ligger 30 pst. over.

Derfor er det så viktig å få til elektrifisering av installasjoner på sokkelen, både på gamle og nye felt. Dette vil selvfølgelig kreve mye rein kraft, og jeg er enig i at elkraft skal være regelen.

Det har blitt sagt at vi er verdensmester i elbil. Elbilen er fortsatt en nisjebil, men jeg tror det er på tide å ta inn over seg at den faktisk kan bli den dominerende biltypen fordi teknologien med batterier utvikles stadig, samtidig som et nett med hurtigladestasjoner vil gjøre det fullt ut mulig at elbilen erstatter dagens fossilbil. Det er i hvert fall urealistisk å se for seg at fossilbilene fortsetter som i dag. Når elbilen blir dominerende, vil det kreve mye elektrisk kraft. Det vil også den storstilte utbygginga av jernbanen som vi har planer om.

Når det gjelder oppvarming av boliger og bygninger, har vi veldig gode resultater med en nedgang på 46 pst. i klimautslipp sammenlignet med 1990. Men fortsatt slippes det ut halvannen million tonn CO₂, utslipp som for størstedelen skal være erstattet senest i 2020. Det vil kreve elektrisk energi, sjøl om hovedløsninga vil være fjernvarme og varmepumper – som for så vidt også krever strøm – og bioenergi.

Vi i SV og regjeringa har også store ambisjoner for norsk industri – også for den energikrevende industrien. Tallene fra i fjor viser at industri og bergverk har kuttet sine utslipp med 38 pst. siden 1990. På samme tid har produktiviteten økt med 50 pst. Det er et eventyr! Men fortsatt slippes det ut 12 millioner tonn CO₂ i året. Vi har vist at det er mulig å kutte utslipp her, men det er fortsatt et stort potensial til overgang fra fossil energi til fornybar energi. Klimafondet som nå er etablert, vil være et viktig virkemiddel her.

Etableringa av nye utenlandskabler vil først og fremst bidra til mer utvekslingskapasitet, men det er klart at det betyr at samspillet med fornybar kraft i Europa vil kunne styrkes vesentlig.

Jeg er enig med interpellanten i at de grønne sertifikatene vil bidra til at vi får mer fornybar energi inn på markedet, men det ville være bortkastet og en tragedie om ikke det ble brukt til nettopp å erstatte fossil energi. Det arbeidet er godt i gang. Det foregår på en hel rekke felter knyttet til mange departementer og handler om stimulering til økt bruk av elektrisk strøm og kutt i bruk av olje og gass.

Nikolai Astrup (H) [14:10:51]: La meg først få lov til å takke interpellanten for å ha reist et viktig tema, som det ikke er noen grunn til å stille seg spørrende til. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel mener klimagassutslippene må reduseres med 50–85 pst. globalt innen 2050. I en tid der verdens energiforbruk er i kraftig vekst, vil det bli svært krevende å innfri dette målet. Det vil først og fremst kreve teknologiske fremskritt, men også at vi fortløpende tar i bruk den teknologien som allerede er her.

Klimautfordringen er global, og den må vurderes i et globalt perspektiv. Likevel er det helt nødvendig at land som Norge, som har teknologi, kompetanse og kapital tilgjengelig, viser at det er mulig å kombinere høy levestandard og lave utslipp. Norge har som mål å realisere lavutslippssamfunnet i et 2050-perspektiv. Skal vi klare det, må vi begynne arbeidet nå. Omstilling tar tid. Endring trenger imidlertid ikke å være slutten på noe godt. Det kan like gjerne vært starten på noe bedre.

Høyre har de siste årene vært en pådriver for en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk i Norge. Derfor har vi to ganger bidratt til å heve regjeringens ambisjonsnivå gjennom tverrpolitiske forlik i Stortinget. Skal vi realisere målet om et lavutslippssamfunn i Norge, kan klimaforlikene bare være en bunnplanke for Norges klimapolitikk i årene fremover.

Hvis vi skal lykkes med å fase ut bruk av fossil energi i Norge, trenger vi sterke virkemidler. I klimaforliket ble vi derfor enige om et forbud mot fyring med fossil olje innen 2020. Vi ble også enige om gode støtteordninger fra 2013 for å gi ca. 100 000 husstander i Norge mulighet til å konvertere eller kaste ut oljefyren. Dette har regjeringen dessverre ikke fulgt opp. Høyre mener det er avgjørende at husstandene har gode incentiver for å erstatte fossil olje med miljøvennlige alternativer, og mener regjeringen må gjøre mer for å følge opp dette.

I transportsektoren må vi fortsette omleggingen av avgiftssystemet for kjøp og bruk av bil, slik at miljøvennlige alternativer kommer enda bedre ut. Det gjelder ikke minst ladbare hybrider. Samtidig er det viktig å legge til rette for at tungtrafikken enten kan flyttes fra vei til bane eller sjø, eller konverteres til miljøvennlige alternativer som biodrivstoff eller hydrogen. Forsterket satsing på jernbane er viktig, og på de strekningene der togene fremdeles bruker diesel, bør elektrifisering eller konvertering til miljøvennlig drivstoff som f.eks. hydrogen være aktuelle alternativer.

Norden styrer i dag mot et betydelig kraftoverskudd. Dersom kraftoverskuddet skal materialiseres, må det skape verdier. Kraften må tas i bruk, enten det er gjennom miljøvennlig industriproduksjon, elektrifisering av bilparken og andre tiltak for å erstatte fossil energi med fornybar, økt forsyningssikkerhet i tørre, kalde år eller økt kraftutveksling til Nord-Europa.

Høyre mener det er nødvendig å øke ambisjonsnivået for hvor mange mellomlandsforbindelser som bør bygges ut. Regjeringen reduserte ambisjonsnivået betydelig da statsråden tiltrådte, med nær halvering av tilgjengelig effekt.

Statnett har i dag betydelige oppgaver innenlands. Investeringer for 50–70 mrd. kr skal gjennomføres innen 2020. De fleste store prosjekter Statnett har i porteføljen per i dag, er enten forsinket eller betydelig dyrere enn opprinnelig budsjettert. Det er derfor mange gode grunner til å åpne for at også andre aktører enn Statnett kan bygge og drifte kabler til utlandet. Grunnrenten kan fellesskapet ta ut gjennom skattesystemet, og kontrollen kan staten beholde gjennom konsesjonssystemet.

Elektrifisering av enkelte felt på sokkelen er også en bidragsyter til å fase ut fossil energibruk i Norge. Ettersom norsk sokkel er underlagt EUs klimapolitikk, er det imidlertid først og fremst operasjonelle og økonomiske krav som bør tillegges særlig vekt når elektrifisering skal vurderes.

Ettersom EU har besluttet å kutte utslippene med 85 pst. innen 2050, vil petroleumsnæringen uansett måtte legge betydelige CO₂-kostnader til grunn for fremtidig virksomhet på norsk sokkel. Det er derfor grunn til å tro at flere vil gjøre som f.eks. BP har gjort på Valhall. Utsirahøyden er allerede varslet elektrifisert, og Høyre legger til grunn at regjeringen følger opp dette.

Statkraft har fire gasskraftverk i Tyskland, basert på norsk gass. Ingen av dem er lønnsomme per i dag. Konkurransen fra ny fornybar energi og billig kull fra USA i kombinasjon med høye, norske gasspriser er krevende. Renessansen for kull vil antakelig vise seg kortvarig, men fornybar energi bygges ut i et voldsomt tempo i bl.a. Tyskland. I kombinasjon med at USA trolig åpner for LNG-eksport, kan det medføre et press på norske gasspriser som på sikt kan gjøre marginale felt på norsk sokkel ulønnsomme. Ikke minst i dette perspektivet er det avgjørende at norsk fornybar energi opprettholder og styrker sin stilling i det europeiske markedet. Det kan bidra til å redusere klimagassutslippene i Europa og skape interessante næringsmuligheter for Norge.

Erling Sande (Sp) [14:15:36]: Klimautfordringane og den beskrivinga som blir gjeve av interpellanten, har ikkje vi i Senterpartiet noko problem med å stille oss bak. I den forstand er debatten viktig, fordi han bidreg til å setje klimautfordringa internasjonalt og nasjonal og internasjonal klimapolitikk på dagsordenen.

Så er eg litt einig med statsråden i at slik denne debatten materialiserer seg, kan det verke som om det er stor ueinigheit om desse temaa. Eg trur interpellanten uttrykte seg slik at regjeringa har ingen planar for kva dei skal bruke den nye fornybare energien til. Då synest eg ein går inn i ein maraton i å ramle inn opne dører, for det har ikkje berre regjeringa meint noko om, men det har i høgste grad Stortinget og dei partane som framforhandla klimaforliket, også sagt noko om, nemleg det som vi har snakka om før i dag, elektrifisering på sokkelen. Vi har òg snakka om elektrifisering innanfor transportnæringa, anten det går på å byggje ut jernbane, eller det går på å ha kanskje dei beste rammevilkåra for elbil i Europa – vi skal stimulere til det. Ein legg til rette for vidare satsing på rein industri, og ein skal ha utanlandskablar for å eksportere overskotskraft og òg importere kraft når ein treng det. Så sjølv om eg har den same uroa som interpellanten når det gjeld klimautfordringa, klarer ikkje eg å dele det inntrykket som her blir skapt om at det er veldig stor ueinigheit om dette. Den siste utviklinga er jo faktisk at Framstegspartiet for nokre dagar sidan kunne annonsere at dei òg no trur at klimaendringane er menneskeskapte, så slik sett har ein nådd breiare enn klimaforliket med den verkelegheitsforståinga.

Så er eg einig i dei grepa som interpellanten skisserer, og som òg klimaforliket seier noko om – representanten Astrup peikar på dei same. Dette har vi jobba med i det forliket, som berre er eitt år gammalt. Eg er einig, kanskje med eit unntak, der interpellanten kan tolkast slik at han meiner det er feil å prøve å hindre at den fornybare krafta går til auka bruk av oppvarming i husstandar der det er gode alternativ frå nær- og fjernvarme og bioenergi. Slik håpar eg ikkje eg kan oppfatte interpellanten. Der har Senterpartiet ivra sterkt for at der det finst gode alternativ, er det ikkje noko mål å gjeninnfase elektrisitet som oppvarmingskjelde for hushald.

Oppsummert deler Senterpartiet uroa for klimautfordringane internasjonalt. Vi har ein stor jobb å gjere nasjonalt. Vi gjorde mykje godt under framlegginga, innføringa og gjennomføringa av klimaforliket, men det er rom for nye forslag og nye idear og å drøfte det. Det skal også vi frå Senterpartiet si side vere konstruktive på.

Tor-Arne Strøm (A) [14:19:14]: Fra representanter for opposisjonen i denne salen, og utenfor salen også, har man stort sett fått høre at mesteparten har vært for sent og for lite. Vi har gjort mye for å øke produksjonen av fornybar energi i Norge, og det er positivt både for klimaet og ikke minst for næringslivet. Jeg skal ta noen av de punktene, både for å minne denne salen og dem som er utenfor denne salen, om hva som har skjedd i disse årene:

• I perioden 2006–2011 er det satt i drift nye vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende 5,3 TWh.

• NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet er doblet fra 2005. Fra 2006 til 2011 er det gitt tillatelser til 550 vannkraftprosjekter, som vil gi en årlig produksjon på 4,8 TWh.

• I perioden 2006–2011 er det gitt endelig konsesjon til 23 vindkraftprosjekter, som vil gi en årlig produksjon på 3,7 TWh.

• Fra 2006 til 2011 er det gitt konsesjon til 136 fjernvarmeprosjekter med en forventet årlig produksjon på over 4 TWh.

• Regjeringen har også lagt fram havenergiloven – lov om fornybar energiproduksjon til havs – for en god stund siden.

• Gjennom det felles elsertifikatmarkedet med Sverige vil det bli utløst 26,4 TWh ny fornybar kraft i våre to land. Halvparten forventes utløst i Norge.

• Regjeringen har sikret offentlig eierskap – og jeg gjentar: offentlig eierskap – til vannkraften gjennom endringene i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven.

• Regjeringen lanserte også i 2008 en strategi for økt utbygging av bioenergi, hvor målet er å doble bruken av bioenergi innen 2020.

• De samlede bevilgningene til NVE utenom flom- og skredforebygging er økt fra om lag 350 mill. kr i 2005 til om lag 700 mill. kr i 2012. De samlede inntektene til energifondet er økt fra 731 mill. kr i 2005 til 1 836 mill. kr i 2013.

Satsingen på energiomleggingstiltak i regi av Enova har gitt gode resultater. I perioden fra 2006 til og med 2011 er det gitt støtte til prosjekter med forventet energiresultat på 113 TWh per år. De er fordelt på:

• vindkraft

• fornybar varme

• industri

• bygg

• nye teknologier.

Helt til slutt en viktig sak for industrien, og bl.a. er jeg veldig glad for det som kom, med tanke på de industriarbeidsplassene som ligger i Nordland: Høsten 2012 fikk Elkem Salten 350 mill. kr i støtte fra Enova. Dette vil utløse et energiresultat på 300 GWh. Prosjektet vil bidra til at Elkem Salten igangsetter produksjon av 300 GWh per år, ny elektrisitetsproduksjon basert på gjenvinning av egenprodusert høytemperert spillvarme.

Så snakker man om at denne regjeringen ikke har levert i løpet av disse årene! Jeg synes at man skal se seg selv i speilet og kanskje innrømme at denne regjeringen har levert veldig mye. Så kan man si at det kanskje kunne vært enda mer, men totalt sett har denne regjeringen levert. Derfor synes jeg også at opposisjonen bør ta en del ting inn over seg. Det kommer verken for sent eller for lite. Det kommer veldig bra, og vi er i gang med en storsatsing bl.a. når det gjelder industri og en del andre prosjekter i dette landet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:23:25]: Jeg vil takke for gode innlegg. Jeg velger å oppsummere det slik: Jeg er glad for at Stortinget deler min iver etter å sikre at vi skal få til en konvertering fra fossil til fornybar energi, og at det er en viktig problemstilling som blir reist.

Mitt hovedbudskap er egentlig at skal det være noe poeng i dette, eller skal den nye kraften, altså subsidieringen av utbygging av ny fornybar energi, ha en effekt, må vi lykkes med konverteringen nettopp fra fossil til fornybar energi. Min opplevelse er nok litt annerledes enn statsrådens, selv om jeg også selvsagt skal anerkjenne at det skjer ting på feltet. Men jeg opplever ikke at det er store nok ambisjoner, og at det er visjoner nok til å kunne lykkes med konverteringen.

Til representanten Sande: Min kommentar var knyttet til det å bruke den nye subsidierte kraften til redusert pris og dermed at flere kunne få oppvarming av oppkjørselen sin på hytta. Jeg regner ikke med at representanten Sande heller mener at det er fornuftig subsidiering å bruke kraften til det. Poenget er at når en velger å gå inn og regulere på den måten som vi har gjort, subsidiere og sikre at det kommer tilbud, mener jeg også at vi kan gå tydeligere inn og redusere også på andre siden, nettopp for å få til en etterspørsel. Da tror jeg at gjennom tydelige visjoner – klart og tydelig – kan vi si at f.eks. Utsirahøyden og elektrifisering av sokkelen kan være en ting, eller det kan være knyttet til konvertering til elbil, og da legge om enda mer på bilavgiften, sånn at det lønner seg å velge de bilene som går på fornybar energi, kontra de som går på fossil.

Jeg registrerer at jeg ikke nødvendigvis fikk så mye respons på og utfall av interpellasjonen som jeg hadde håpet, men jeg takker iallfall for de innleggene som var, og som var med og belyste debatten, og iveren etter å få lagt om fra fossil til fornybar energi.

Statsråd Ola Borten Moe [14:25:48]: Hvis det var setningen knyttet til at også statsråden er bekymret for menneskeskapte klimaendringer i verden som skulle være det forløsende, har du fått den nå: Det er selvsagt også jeg. Jeg mener imidlertid at regjeringen og Stortinget har en omfattende og overbyggende politikk som henger på greip, der innfasingen av ny fornybar energi spiller en nøkkelrolle og er helt avgjørende for at vi skal lykkes.

Helt avslutningsvis til representanten Astrup: Enova lanserte forrige uke sitt program rettet mot private husholdninger. Også støtte til utfasing av oljefyr er en del av det programmet. Så også den delen av klimaforliket og av regjeringens politikk er nå på plass. Leser man Nasjonal transportplan, vil man også finne ut at både Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres. Det går i det hele tatt framover.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er avsluttet.