Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:57:00]: (ordfører for saken): Stortinget har i denne perioden behandlet en rekke forslag med sikte på å øke pasient- og brukersikkerheten for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Det er viktig for komiteen å understreke målet om at alle pasienter skal kunne oppleve god og trygg behandling i den norske helse- og omsorgstjenesten, og vi vet at de fleste pasienter og brukere opplever god og trygg behandling. Tross det vet vi også at såkalte uheldige hendelser årlig fører til et stort antall døde og varig skadde pasienter.

I tillegg til de menneskelige lidelsene dette påfører de som blir rammet, og deres nærmeste, er dette også en belastning for tjenesteyterne samt at det påfører samfunnet store kostnader. Derfor er det særdeles viktig å drive systematisk læringsarbeid for å kunne lære av sine egne og andres feil, slik at kvaliteten på tjenestene blir bedre og antallet uheldige hendelser kan reduseres. Skal dette kunne lykkes, er det viktig med en utstrakt åpenhetskultur. De som har gjort feil, må trygt kunne melde fra om det, og det må skisseres tiltak for å unngå at den samme feil skal kunne skje igjen. Helsepersonell, tilsynsmyndigheter, pasienter, brukere og pårørende har alle interesse av at tjenestene skal bli så trygge og gode som mulig. Derfor er det også positivt at de lovendringene vi skal behandle her i dag, styrker pasientenes, brukernes og pårørendes stilling i tilsynssaker. Komiteen er overbevist om at de bidrag de som mottar tjenestene, og deres nærmeste kan gi når uhellet først har skjedd, vil kunne være av stor betydning i en læringsprosess for å forbedre helse- og omsorgstjenestene, og at den styrkede retten de nå får, i seg selv vil kunne være trygghetsskapende.

Vi vet at det arbeidet som gjøres i helse- og omsorgssektoren, i større eller mindre grad kan være forbundet med risiko, og det er viktig at dette kommuniseres på en god måte. Helse- og omsorgstjenesten får nå tydeliggjort og utvidet sin informasjonsplikt overfor de som skal motta tjenestene. I og med at begrepet «bruker» tas inn i lovteksten i tillegg til «pasient», synliggjøres at i tillegg til dem som mottar helsehjelp, har også de som mottar omsorgstjenester, en rett til å få informasjon når en uheldig hendelse har inntruffet.

Gjennom lovforslaget får nå pasienter, brukere og pårørende mulighet til å anmode tilsynsmyndighetene om å vurdere mulige pliktbrudd, uavhengig av om det dreier seg om individfeil eller systemfeil. Den innsyns- og uttaleretten som det nå legges til rette for, vil selvsagt føre til behov for økte ressurser hos tilsynsmyndighetene, noe Stortinget vil komme tilbake til i de kommende budsjettbehandlinger. Fra komiteens side er det imidlertid viktig å understreke at det tilstrebes en rask, men også forsvarlig saksgang, da slike tilsynssaker, som nevnt, er en belastning for mange parter.

Departementet har under tvil kommet fram til at det ikke skal legges opp til at det skal være mulig å påklage Fylkesmannens avgjørelser i tilsynssaker. Regjeringspartiene stiller seg bak denne beslutningen ut fra at det ikke nødvendigvis vil gi bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet, og samtidig genererer merkostnader og økt behandlingstid. Regjeringspartiene understreker imidlertid at det må tilstrebes en langt mer ensartet praksis ved Fylkesmannens behandling av tilsynssaker enn det en ser i dag. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har registrert den tvilen som departementet har hatt, når de har landet på dette standpunktet. Disse partiene mener at den tvilen må komme dem som blir rammet av disse uheldige hendelsene, til gode. Derfor tar opposisjonen opp igjen et forslag som Fremskrittspartiet fremmet i 2011, om at pasienter og pårørende må gis status som part i tilsynssaker som Helsetilsynet behandler, slik at det åpnes opp for at de kan påklage Helsetilsynets avgjørelser.

Vi har gjennom ulike oppslag i media og gjennom henvendelser fått innsyn i en rekke uheldige hendelser som har hatt dødelige konsekvenser. Det har vært uhell med teknisk utstyr og uhell som følge av feil behandling i tilknytning til relativt ukomplisert behandling. I tillegg til det tapet og den sorgen de etterlatte sitter med i slike saker, ser vi at de må bruke mye tid og krefter på å få helsetjenesten til å innrømme feil og på å få en unnskyldning. Gjennom å åpne opp for at pårørende skal få partsrettigheter i slike saker, vil de løpende kunne få oppdatering ved etterforskning eller når Helsetilsynet har åpnet tilsynssak.

De pårørende vil også gjennom opposisjonens forslag få mulighet til å påklage det vedtak Helsetilsynet kommer fram til. Forslagsstillerne er klar over at en slik mulighet til å overprøve Helsetilsynets vedtak vil føre til økt behandlingstid og økt ressursbruk, men mener at den økte rettssikkerheten og økte tryggheten dette også vil medføre, er viktigere i denne sammenheng.

Jeg vil med dette ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i denne saken.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:01:59]: Regjeringa har lenge hatt et sterkt fokus på pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Stortingsmeldinga om kvalitet og pasientsikkerhet ble behandlet og vedtatt i Stortinget nylig. Meldinga beskriver en satsing som er en milepæl i kvalitets- og sikkerhetsarbeidet i hele sektoren. Stortingsmeldinga tar til orde for større åpenhet og innsyn, også innsyn i feil som har blitt begått, og der dette har ført til dødsfall eller skade på pasienter og brukere. De forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som beskrives i Prop. 100 L for 2012–2013, er således en del av en større, helhetlig satsing fra regjeringa, hvor flere lovendringer foreslås for å styrke kvalitets- og sikkerhetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringa har hatt et hurtigarbeidende utvalg til å vurdere om det er behov for endringer i praksis eller lov for å ivareta pasientsikkerheten. Mange av høringsinstansene som har vurdert utvalgets arbeid, har, i likhet med flertallet i helse- og omsorgskomiteen, påpekt at vi trenger presiseringer og lovendringer som kan ivareta pasienter/brukere og pårørende enda bedre, f.eks. med tanke på en sterkere, lovbestemt klage- og uttalerett og mulighet til å få innsyn i dokumenter.

Det er en samlet komité som slutter seg til en tydeliggjøring av informasjonsplikten ved uventede hendelser som pasientskade/dødsfall, og at helse- og omsorgstjenesten skal informere pasient, bruker og pårørende om hvilke tiltak som skal iverksettes for at slike hendelser ikke skal skje igjen. Forslaget tydeliggjør også informasjonsplikten overfor pasienter, brukere og pårørende når det gjelder adgangen til å ta kontakt med Pasient- og brukerombudet og til å be fylkesmannen om vurdering av eventuelt pliktbrudd. Plikt til informasjon om adgangen til å søke bistand hos Norsk pasientskadeerstatning blir også tydeliggjort.

I proposisjonen foreslås en ny innsyns- og uttalerett i tilsynssaker som behandles hos fylkesmannen, og i saker som utredes av Statens helsetilsyn på bakgrunn av varsel om alvorlige hendelser. Det er i den foreliggende proposisjonen ikke lagt opp til klagerett når det gjelder fylkesmannens avgjørelser i tilsynssaker. Det er heller ikke lagt opp til klageadgang når det gjelder avgjørelser i Statens helsetilsyn, for øvrig i tråd med tilrådinga fra det utvalget som har vurdert praksis og regelverk. Regjeringa framholder at en slik klagemulighet ikke nødvendigvis vil øke pasientsikkerheten eller gi bedre behandlingskvalitet, og at det sannsynligvis vil forsinke behandlingstida. Flertallet i komiteen er enig i denne vurderinga, men vil understreke viktigheten av at det legges opp til en mer enhetlig praksis ved fylkesmennenes behandling av tilsynssaker enn det som er tilfellet i dag.

Opposisjonen har lenge snakka om, og også foreslått, en såkalt havarikommisjon for helsesektoren, etter modell fra transportbransjen. Jeg skal innrømme at for meg, som er oppvokst ved kysten, er begrepet «havari» nært knytta til totalt annerledes hendelser enn skader og dødsfall i helsesektoren, sjøl om begge deler er svært alvorlig. Jeg kommer antakelig aldri til å venne meg til at et slikt begrep skal brukes for å beskrive at det har gått galt i pasientbehandling eller i pleie og omsorg. Det viktigste er imidlertid at vi finner fram til ordninger som kan understøtte en åpenhet i alle institusjoner som gir behandling, pleie og omsorg, og hvor eventuelle skadelidende og pårørende føler seg sett, hørt og tatt på alvor. Det vil fremme den lærende kulturen som vi alle ønsker, og som er så viktig for at vi skal kunne gi – og få – de beste og tryggeste tjenestene innen helse, pleie og omsorg.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:06:15]: Det er faktisk pårørende som har forslått ordet «havarikommisjon». Det synes jeg sier litt om hvordan de opplever den situasjonen de er i, når det er innen den norske helsetjenesten de mister en av sine nærmeste.

Pasienter, brukere og pårørende skal kunne føle seg trygge på at de får en god, trygg og forsvarlig behandling i helse- og omsorgstjenesten. Jeg vil fremheve at mye i norsk helsevesen er bra, og på enkelte områder er vi i verdensklasse.

Men det er kanskje særlig når man er god, at det er viktig å være opptatt av å bli enda bedre. Det er viktig å reflektere over om vi har et forbedringspotensial – og om det er ordninger som allikevel bør styrkes. Undersøkelser viser at det skjer uheldige hendelser med omtrent 10 pst. av alle pasienter som blir innlagt i somatiske sykehus. I norsk målestokk betyr det at det skjer omtrent 85 000 uheldige hendelser i året. Mange av disse har mindre konsekvenser for pasientene. Men altfor mange har store konsekvenser.

Høyre har i mange år arbeidet for at pasienter, brukere og pårørende skal bli hørt. Vi mener at det er selvsagt. Når det har oppstått alvorlige og uønskede hendelser i helsevesenet, forstår vi betydningen av å gi pasienter og pårørende en mye tydeligere plass i oppfølgingen. Deres opplevelser, observasjoner og kunnskaper mener vi er av stor betydning.

Vi i Høyre er tilfreds med at regjeringen har tatt våre tydelige signaler og forslag på alvor, og at det nå fremmes flere forslag til endringer som styrker pasient- og brukerrettighetene. Et viktig, nytt element er at retten til å anmode om at tilsyn også skal gjelde ved systemfeil. Vi trenger et helsevesen i Norge som er enda mer åpent og lærende. Hovedbegrunnelsen for å evaluere og å gjennomføre kritiske tilsyn med uheldige hendelser må være at man ønsker å skape tryggere pasientbehandling og en kultur for læring og endring.

På ett område er vi allikevel skuffet over at regjeringen bare møter pasienter og pårørende på halvveien. For oss er det en selvfølge at pasienter og pårørende skal ha status som part i tilsynssaker som behandles av Helsetilsynet, og dermed ha klagerett på Helsetilsynets avgjørelser. Klare partsrettigheter er viktig for alle de pasienter som opplever feil, mangler og uhell i helsevesenet.

Vi vet i dag at mange av disse bruker mye tid og krefter på å få helsetjenesten til å innrømme feil, og på å få en unnskyldning, en beklagelse. Undersøkelser viser at de pasienter som saksøker helsevesenet, i første rekke gjør dette for å bidra til en mer lærende og åpen helsetjeneste.

De fleste pasienter er i en sårbar situasjon når de møter helsevesenet. Jeg vet at helsepersonell landet rundt bærer med seg ordene til den danske etikeren Knud E. Løgstrup, som understreker alvoret og sårbarheten i møtet mellom mennesker. Han sier:

«Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd.»

I møtet mellom pasient og helsepersonell er denne setningen særlig relevant. Livet eller mulighetene for bedring avhenger av den profesjonelle hjelperens omsorg og kompetanse – og helsepersonellets betingelser for å yte forsvarlig behandling. Vi vet at leger, sykepleiere og helsepersonell i alle pasientmøter har forsvarlighet og kvalitet som sitt fremste mål.

Allikevel kan vi aldri garantere oss mot at feil skjer eller at alvorlige hendelser oppstår – hendelser som kan ødelegge liv, ruinere fremtidsmuligheter og skape livsvarige mén.

Det er når dette skjer, når feilbehandling, uhell eller manglende hjelp gjør at enkeltmennesker blir mer sårbare, at vi skal avhjelpe byrden i større grad enn nå. Det er dette vårt forslag handler om. Det kan ikke være slik at den som må leve videre, skal gjøre dette uten rett til å få være part i ens egen sak og uten rett til å få klage på avgjørelsen.

Jeg viser til det forslaget som Høyre står sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om, at pasienter og pårørende må gis status som part i tilsynssaker.

Statsråd Jonas Gahr Støre [13:11:10]: Vi har gode helse- og omsorgstjenester i Norge, og som varslet i stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, vil regjeringen satse på ytterligere forbedringer. Derfor har vi fremmet lovforslag om at pasienters, brukeres og pårørendes stilling skal styrkes ved uønskede hendelser og tilsynssaker i helse- og omsorgstjenestene.

Det viktigste er arbeidet vi gjør hver dag for at tjenestene skal bli bedre og tryggere. Men vi vet at feil vil skje. Det minste innbyggere kan forvente når slikt skjer, er at de blir tatt på alvor, at de får informasjon, og at de får erstatning når det er aktuelt. I mine møter med pårørende har de vært svært opptatt av at deres bidrag i en tilsynssak kan gjøre at tjenesten lærer av feil som har skjedd. Dette lovforslaget vil bidra til det. I tillegg er pasientsikkerhetsprogrammet og den nye meldeordningen til Kunnskapssenteret gode verktøy for å lære av pasientskader og nesten-ulykker. Jeg er glad for at helse- og omsorgskomiteen støtter forslagene. Det viser at vi er på rett vei.

Jeg er enig med komiteens flertall i at det er viktig å tilstrebe en mer ensartet praksis ved fylkesmennenes behandling av tilsynssaker. Det er viktig at sakene behandles likt av hensyn til rettssikkerheten til både påklaget helsepersonell og brukere, pasienter og pårørende. Innsyns- og uttaleretten vil kunne bidra til dette. Det vil også tilsynets saksbehandlingsveiledere, som må implementeres i embetene på en god måte. Opplæring og gjennomgang av praksis, som er fast post på fylkesmennenes landsdekkende samlinger, bør videreføres.

Jeg har merket meg – vi har debattert det en del ganger i denne salen – at mindretallet ønsker å opprette en «havarikommisjon» for helsesektoren etter en modell fra transportsektoren. La meg si det slik: Jeg leser dette forslaget som et uttrykk for det samme ønsket vi alle har, men det er en modell som er foreslått som vi har hatt til vurdering. Jeg mener, i likhet med tidligere taler her, at modellen med havarikommisjon ikke passer for helse- og omsorgssektoren. For det første: Når kan man snakke om havari i helse- og omsorgstjenesten? For det andre: Hvor mange instanser skal helsetjenesten og helsepersonell forholde seg til når en uønsket hendelse skjer? Det vil alltid være slik at noen behandlingsformer innebærer en risiko for pasienten. Jeg mener det er grunnleggende viktig at pasienten har tillit til helsepersonellet som skal utføre behandlingen. En havarikommisjon vil etter min vurdering ikke bygge opp under et slikt tillitsforhold.

Vi har altså ikke gått inn for det forslaget, men jeg ser likevel at det peker på et forhold vi trenger å vite mer om. Derfor har vi behov for å utrede hvordan samfunnet, i en tid med stadig nye behandlingsmuligheter, bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Derfor vil regjeringen i løpet av kort tid nedsette et utvalg som skal utrede dette bredt og på en solid måte for å gi oss en god innsikt i ulike sider av dette spørsmålet. Utredningen er ett av flere tiltak for å sikre bedre oppfølging av hendelser som har ført til upåregnelig pasientskade eller død.

Jeg mener at vi allerede nå kan slå fast at det er nødvendig å styrke rettsstillingen til pasienter, brukere og pårørende i tilsynssaker og ved uønskede hendelser. Det er derfor regjeringen fremmer dette lovforslaget. Jeg mener forslaget vil være et viktig bidrag til å gi økt legitimitet til oppfølgingen av slike saker, og det vil kunne bedre saksbehandling og læring. Så kommer spørsmålet om partsrettigheter opp. Jeg følger logikken i det forslaget og kan se argumentasjonen for det, men det er etter regjeringens syn slik at et sånt forslag i sin konsekvens vil være byråkratiserende og ikke gi bedre pasientbehandling.

Det hurtigarbeidende utvalget som har vurdert praksis og regelverk på dette området, er enstemmige i sin konklusjon om at pasienter og pårørende ikke bør gis klagerett på Statens helsetilsyns avgjørelser. Jeg støtter utvalget i dette. Spørsmålet om hvorvidt et helsepersonell f.eks. skal få en advarsel eller ikke, bør fortsatt være en sak mellom tilsynsmyndigheten og helsepersonellet. Jeg har – i likhet med utvalget – inntrykk av at pasienter og pårørende i ulik grad er opptatt av de administrative reaksjonene, men at alle er opptatt av at saken opplyses godt, at de blir hørt, at deres synspunkter blir tatt med, og at tilsynsmyndigheten sånn sett følger opp saken.

Dette har også vært holdningen hos flertallet av høringsinstansene og vil samsvare med nordisk rett på området. Jeg er derfor tilfreds med at en samlet komité råder Stortinget til å vedta forslaget.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Are Helseth (A) [13:15:49]: Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet går i riktig retning, har faglig og politisk oppmerksomhet, og vi gjør gradvis små og store fremskritt.

Stortinget er engasjert i arbeidet. Målene er det enighet om, ikke alltid virkemidlene. Egen stortingsmelding om temaet er nylig behandlet, den første i sitt slag.

Sykehus og kommuner er aktive med fornyelse og forbedringer. Jeg ser av utlysninger for lederstillinger i sektoren at arbeid med pasientsikkerhet nå ofte beskrives som en av de viktigste oppgavene for lederen. Det er et godt tegn.

Stortinget har i flere tidligere saker diskutert dilemmaer og problemstillinger knyttet til arbeidet med pasientsikkerhet. De er til dels betydelige og svært krevende. Det er ikke enkelt å vite helt sikkert hvilke virkemidler som vil ha entydig hensiktsmessige effekter. Derfor mener jeg det er riktig og viktig at det – som helse- og omsorgsministeren har varslet – blir nedsatt et utvalg som bredt skal utrede dette.

I denne aktuelle proposisjonen fremmes enkelte lovendringer som vil styrke pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter i tilsynssaker og ved uønskede hendelser i helse- og omsorgssektoren. For prosessen med fortløpende fremskritt på området er det positivt at en samlet komité støtter forslagene.

De foreslåtte endringene vil bl.a. synliggjøre informasjonsansvaret på systemnivå, at pasienter og pårørende skal informeres om innholdet i arbeidet for å finne årsaken til uønsket hendelse, at pårørende i visse situasjoner kan anmode om tilsynets vurdering av pliktbrudd, at rett til å vurdere pliktbrudd gjelder uavhengig av om det er system- eller individfeil og en ny innsyns- og uttalerett.

Samlet bringer forslagene i denne proposisjonen oss ytterligere et stykke fremover i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.