Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2013 kl. 10

Dato: 04.06.2013

Dokumenter: (Innst. 295 L (2012–2013), jf. Prop. 96 L (2012–2013))

Sak nr. 11 [13:29:14]

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.)

Talere

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Micaelsen (A) [13:30:24]: (komiteens leder og ordfører for saken): Bankkriser har store kostnader for samfunnet. Det internasjonale tilbakeslaget som etterfulgte den internasjonale finanskrisen i 2008, er et sterkt eksempel på hvor kraftige og skadelige kriser i banksystemet kan være for realøkonomien, og hvor langvarig virkningene av denne typen kriser kan være. Derfor er dette en svært viktig proposisjon som Stortinget skal behandle, og jeg mener det er positivt at det er en samlet komité som, med unntak av ett anmodningsforslag fra deler av opposisjonen, slutter seg til de foreslåtte reglene fra regjeringen. Det er noe uenighet knyttet til framdrift og tidsperspektivet i saken, og jeg skal komme kort tilbake til det etterpå.

Finanskrisen har vist oss at den norske reguleringen av finansmarkedene er grunnleggende god og robust. I Norge har vi dratt nytte av lærdommene fra vår egen bankkrise for 20 år siden. Etter bankkrisen stilte norske myndigheter større krav til bankene, de forbedret finanslovgivning, styrket tilsynet og moderniserte innskuddsgarantiordningen. Sammen med orden i statsfinansene bidro bl.a. lærdommene fra den gangen til at norsk økonomi ble spart for de verste utslagene av den internasjonale finanskrisen denne gangen. Denne erfaringen mener regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti, men ikke resten av opposisjonen, gjør at vi også i framtiden bør ligge langt framme, både tidsmessig og i graden av regulering av norsk finansvesen.

Internasjonalt er det som kjent bred enighet om behovet for strengere regler for kapitalkrav og tilsyn.

På denne bakgrunnen er det fornuftig at Stortinget allerede nå klargjør hvilke regler som vil gjelde i Norge i årene som kommer. Det er en avklaring finansnæringen selv har etterspurt. Derfor gjennomføres de nye kapitalkravene tidligere i Norge enn vi er forpliktet til etter EØS-avtalen. Sammen med Kristelig Folkeparti mener regjeringspartiene at forholdene ligger godt til rette for en raskere innføring i Norge nå.

For det første går norsk økonomi godt. Det gjør det lettere for bankene å styrke soliditeten, bl.a. fordi inntjeningen er god.

For det andre er norske banker solide fra før og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene som skal innføres.

For det tredje fungerer verdipapirmarkedet godt og gir bankene god tilgang på ny kapital.

På mange måter er vi i Norge heldige som kan ta diskusjonen om strengere regulering nå, før en eventuell ny krise, og ikke midt i den, som mange andre land må.

Når det gjelder nye regler for norske banker, må selvfølgelig krav om soliditet veies opp mot andre hensyn, som konkurransen fra andre banker, både i og utenfor Norge. I denne avveiningen har det likevel vært avgjørende for oss å understreke at ansvaret for finansiell stabilitet ligger primært hos de nasjonale myndighetene, fordi det er vårt eget land som eventuelt må bære konsekvensene av finansiell ustabilitet.

Det er heller ikke slik, som mange påstår, at Norge er det eneste landet som ligger langt framme tidsmessig. Vårt naboland Sverige ligger f.eks. på mange områder også langt framme – både tidsmessig og når det gjelder reguleringer.

Når det gjelder hvorvidt markedssituasjonen påvirker norske banker, er jeg usikker. Jeg synes i hvert fall ikke at det er veldig mye som tyder på det. Markedsandelen til norske banker har ligget stabilt på 75 pst. av det norske markedet de siste årene. Ser vi på børskursen for bankene det gjelder, så har de steget til dels kraftig, selv etter en omfattende offentlig debatt om strengere kapitalkrav til bankene i løpet av vinteren. Mange har derfor tro på at vi er i stand til håndtere dette på en god måte.

Vi er alle klar over at skjerpede minstekrav til ansvarlig kapital samt innfasing av fire nye bufferkapitalkrav vil kunne kreve en gradvis økning av kjernekapitaldekningen utover det nivået noen banker har i dag. Men alle norske banker oppfyller allerede i dag mange av kravene som trer i kraft i år, og mange av dem ligger også godt an til å oppfylle de kravene som inntrer i årene som kommer.

Bankene har så langt styrket soliditeten i hovedsak gjennom å holde tilbake noe av overskuddet de har opparbeidet seg i perioden. De har også hatt god mulighet til å hente inn ny egenkapital fra eierne og eventuelt andre investorer. Mye av soliditetsstyrkningen skjedde med en langt lavere rentemargin – f.eks. på boliglån – og med lavere overskudd enn det vi ser at bankene har i dag.

Det er som sagt en samlet komité som slutter seg til kapitalkravene, slik de er foreslått i proposisjonen. Det er en styrke for landet og for næringen.

Jeg registrerer at i hvert fall deler av opposisjonen nå er med på ferden, men bruker anledningen til å kritisere regjeringen for prosess og andre forhold, men det er likevel gledelig at de stemmer for et godt forslag.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:35:33]: Regulering av banker og annen finansieringsvirksomhet er svært sentralt for å sikre en velfungerende økonomi. Det er en sentral myndighetsoppgave å sørge for at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. Denne proposisjonen omhandler derfor spørsmål av særdeles stor betydning for den generelle økonomiske aktiviteten.

Fremskrittspartiet vil poengtere at det først og fremst er av hensyn til finansinstitusjonenes sentrale rolle i hele økonomien at det etableres omfattende reguleringsregimer – ikke av hensyn finansinstitusjonene selv.

Det har lenge vært klart at finansinstitusjonene vil komme til å møte nye og strengere krav til kjernekapital i nær framtid. Finansinstitusjonene har respondert på dette og har hatt et eget fokus på å styrke sin soliditet før kravene materialiserer seg i form av krav. Dette fortjener de ros for.

Økt egenkapital koster. Noen må betale. Det kan enten skje i form av kapitalinnkalling, tilbakeholdelse av overskudd, lavere utbytte, høyere rentemarginer eller en kombinasjon av dette. Alle virkemidlene er tatt i bruk i varierende grad siden finanskrisen slo til i 2008, og vi stiller oss litt undrende til at regjeringspartiene i mediedebatten ikke alltid synes å forstå at de signalene de har gitt, med hensyn til regulatoriske krav, får konsekvenser i markedet.

Fokuset på å sikre en aktiv konkurranse og kanskje bedre å forenkle mulighetene for nyetablering av banker, uten å senke kravene til minimumskapital, mangler i proposisjonen og i regjeringens politikk totalt sett. Sterk konkurranse er, slik vi ser det, det eneste virkelig effektive virkemiddelet for å sikre at ikke kundene må betale for en stor del av den kapitaloppbyggingen som kravene fordrer. Det er stor forskjell på å håndtere en krise i en liten enkeltbank og i en systemviktig bank.

Finansinstitusjonene er navet når det gjelder finansiering av all annen aktivitet i samfunnet. De sirkulerer kapital, og egenkapitalen er sikkerheten for at de kan stå ved sine forpliktelser. Soliditet blir viktig for å sikre kapitaltilgang og motstandsevne mot tap. Finansinstitusjonene skal også sikre finansieringen av næringsliv, arbeidsplasser og befolkningen for øvrig. Når egenkapitalkravene øker, vil kapitaltilgangen strammes til. Dette er en utfordring som praktisk talt ikke er berørt i proposisjonen.

Norske husholdninger har økt sin gjeld i prosentandel av disponibel inntekt kraftig de siste årene, og boligprisene har økt sterkt. Dette er egnet til sterk bekymring, men mye tyder på at innstrammingene foreløpig treffer hardest i næringslivet.

Obligasjonsmarkedet har økt betydelig i omfang, men dette markedet er i praksis ikke tilgjengelig som kapitalkilde for små og mellomstore bedrifter. Det er en klar svakhet ved proposisjonen at man ikke har analysert målsettingene og de økte kravene til egenkapital i bankene i lys av hva det vil bety for arbeidsplasser og næringsliv.

EU har i siste runde lettet på kapitalkravene for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter. De økonomiske konsekvensene er for svakt belyst, og det krever dermed at man følger svært nøye med på utviklingen.

Kravet til totalt ansvarlig kapital vil øke fra 8 pst. til 18 pst. dersom den motsykliske bufferen også virker fullt ut. Dette er et nivå som er godt i overkant av det som antydes som optimalt i de fleste utredninger og analyser regjeringen selv henviser til i Finansmarknadsmeldinga 2011. Jeg vil også påpeke at de til enhver tid gjeldende kapitalkrav vil være minimumskrav som alle banker og finansinstitusjoner må ligge over, om de vil unngå en risiko for å falle under ved tap eller ekstraordinær vekst og dermed kunne oppleve at tvangstiltak iverksettes.

Det er viktig å balansere kravene opp mot innstrammingseffekten av kravene. Det er den riktige balansen som skal finnes.

Kapitalkravene blir bygd opp gjennom flere forskjellige typer bufferkapital. Det introduseres også en mulighet for en motsyklisk buffer. Det er Finansdepartementet, etter råd fra Norges Bank, i samråd med Finanstilsynet, som inntil videre skal ha denne myndigheten.

Den motsykliske bufferen skal kunne innføres med 12 måneders varsel og være på inntil 2,5 pst. av risikovektet balanse. Den skal kunne fjernes umiddelbart. Jeg mener at en motsyklisk buffer i teorien er et fornuftig tiltak, men også noe som i praksis kan være vanskelig å benytte. Å forutse konjunkturutviklingen er meget vanskelig, og risikoen er åpenbar for at denne bufferen lett kan bli en sensyklisk eller i verste fall en medsyklisk buffer.

Disse utfordringene er overhodet ikke belyst. Vi har merket oss at fastsettelsen av bufferkrav skal være basert på forholdet mellom kreditt og BNP og dets avvik fra den langsiktige trend, men ser at dette er en meget grovkornet indikator og forutsetter at det settes inn ressurser for å finne gode indikatorer for å sikre at den motsykliske bufferen ikke får en uønsket virkning.

Regjeringen innfører nye kapitalkrav et halvt år før kapitalregelverket skal iverksettes i EU, første gang 1. juli 2013 istedenfor 1. januar 2014. Det betyr at finansinstitusjonene ikke kan benytte årsresultatet for 2013 i kapitalberegningene. Jeg viser til at reglene for Basel III skal gjelde fullt ut fra 1. januar 2019, mens regjeringens forslag innebærer at de norske reglene skal gjelde fra 2016.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [13:40:57]: Jeg tror saksordføreren har helt rett: Det er en svært viktig sak, og det er ganske bred enighet om at vi skal ha solide banker i Norge. Bankene er jo selve navet i økonomien. Det er de som sørger for kredittilgang, og det er av hensyn til økonomien, og den totale aktiviteten i økonomien, at man regulerer bankene, ikke av hensyn til bankene selv.

Jeg vil også gi finansinstitusjonene ros på mange måter. De har respondert på forventede økte krav helt siden finanskrisen inntrådte i 2008. Derfor har vi banker som er ganske godt forberedt på en del av kravene.

Det er også stor enighet om at erfaringene fra 20 år siden lærte oss ganske mye, og at vi har «husholdert» bra. Det har vært god regulering av norske finansinstitusjoner, og det har vel noe å si både for at vi har en finanssektor som er av rimelig størrelse i forhold til økonomien totalt sett, og for at vi har solide banker.

Så jeg vil slutte meg til saksordføreren om at det er bred enighet om de overordnede målene, at solide banker er viktig, og at finansinstitusjoner har evnen til å rive hele økonomien over ende hvis det går riktig galt, sånn som vi har sett ute. Dette står en samlet komité bak.

Samtidig må det være grunn til å påpeke at målet er bevegelig, på den måten at det ikke er enkelt å definere hva som er det optimale nivået. Det gjenspeiler også departementets egne henvisninger til utredninger rundt hva som er det riktige kapitalnivået i bankene. For det er klart at kredittregulering har en motvekt mot dette med vekstevne og finansiering av utvikling ute i økonomien.

For dem som har registrert det, har vi akkurat hatt besøk av en ganske velrennomert professor fra utlandet, Stiglitz, og han har vært rimelig kritisk til en del av de tiltakene som Europa har satt i gang i etterkant, og måten det er gjort på, både i form av at man har hatt lite fokus på innstrammingseffektene som mange av tiltakene har hatt, og også at man har hatt lite fokus på konkurransen. Det gjelder både i USA og i Europa, og det er en del av det vi påpeker i vår merknad, at det er sider ved dette som er ekstremt dårlig utredet i regjeringens proposisjon. Det er noe helt annet enn å rette kritikk mot at man faktisk går i en retning, for det er vi enige om. Men det er en del faktorer her som det er uhyre vanskelig å finne riktig nivå på. Derfor har vi bedt om at man også følger ganske nøye med. For hvis man lytter til Stiglitz og dette med konkurranse, når det gjelder «too big to fail», som kanskje ikke er en særlig problemstilling i Norge, rett og slett fordi vi ikke har så store finansinstitusjoner, sier han at tiltakene etter finanskrisen har gjort situasjonen enda verre fordi man ikke har hatt fokus på konkurransen i markedet.

Når det gjelder det å samle overskudd, bør ikke saksordføreren og komitelederen være overrasket over at kursene går opp i banker og finansinstitusjoner, når myndighetene pålegger dem at de skal samle opp mye mer kapital. Det burde jo være av det mest selvfølgelige her i verden at når vi pålegger bankene å samle mye mer kapital, vil også kursene gå opp, for noen må jo eie den kapitalen, og det er faktisk aksjonærene. Da er det et poeng å ha fokus på konkurransen, sånn at man sikrer at konsumentene ikke skal betale altfor mye av det. Vi savner en diskusjon om hvordan man faktisk kunne gjøre det enklere med nyetableringer av banker, og hvordan man kanskje kunne skille mellom små banker som ikke er systemkritiske, og som ikke vil kunne velte en hel økonomi, og de store. Her er det mange ting som kunne diskuteres. Motsykliske buffere har noen sider ved seg som avgjort bør kunne diskuteres. Til tidsfrister og vekting: Det eneste vi har sagt der, er at vi ønsker en harmonisering med Norden for øvrig, sånn at vi ikke stiller norske finansinstitusjoner i ytterligere konkurranseulempe med utlånet. Det mener vi er ganske fornuftig å følge med på.

Vi har også i ettertid registrert signaler som ikke kommer veldig sterkt fram i proposisjonen, der man har lagt en aktivitetsskatt på finanssektoren død. Det mener vi er veldig fornuftig, for det ville vært en ytterligere avgift som konsumentene og forbrukerne hadde måttet betale.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:46:25]: Ei solid finansnæring er avgjerande for å unngå dei mest dramatiske utslaga av økonomiske nedgangstider. Både bankane, bankane sine aksjonærar og myndigheitene fekk dyrekjøpte erfaringar gjennom bankkrisa for 20 år sidan. Gjennom redningspakkene sine enda staten som eigar av dei største bankane, og tidlegare aksjonærar mista store verdiar. Vi er alle einige om at slike tilstandar må vi unngå når vi no igjen står oppe i ei internasjonal finanskrise.

Innstillinga frå finanskomiteen viser at det er brei einigheit mellom regjering og storting om å styrkja kapitalkrava til bankane. Graden av ueinigheit er knytt til om Noreg skal vera før ute med sine krav til oppbygging av eigenkapital enn det EU krev i si gjennomføring av Basel III-anbefalingane.

Vi er i ein heldig situasjon. Finanskrisa har ikkje ramma Noreg. Vi har ei operativ finansnæring som leverer gode resultat. Det er stor aktivitet og stor etterspurnad etter lån frå bankane. Petroleumsnæringa med tilknytt leverandørindustri er motoren i den norske veksten. Det er vidare høg etterspurnad, høg prisstiging og høgt kredittbehov i bustadmarknaden. Samtidig opplever vi ei aukande todeling av økonomien, der den tradisjonelle fastlandsindustrien slit. Bustadmarknaden gir òg grunn til bekymring. Høg prisvekst gjennom dei siste åra kan bli følgt av prisfall i åra framover. Då vil mange bustader ha lånegjeld til høgt over pipa, med dei konsekvensane det får for evna til å betena låna for kundane, og for bankane, gjennom risikoen for å tape pengar på sine utlån.

Fleirtalet i finanskomiteen, regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti, er klare i si støtte til regjeringa sitt forslag om at innføring av nye kapitalkrav bør skje noko tidlegare enn det som følgjer av fristane sette i det internasjonale regelverket. Det går fortsatt godt i norsk økonomi. Det gjer det lettare for bankane å styrkja soliditeten. Fleirtalet viser til at vi er heldige som kan ta diskusjonen om ei strengare regulering før ei krise, og ikkje midt i.

Vi merker oss òg at det ikkje berre er Noreg som er tidleg ute med å setja i verk dei nye kapitalkrava. I den samanhengen er det viktig at Sverige er eitt av dei landa som synest å gjera som Noreg.

Motførestillingane til å gjennomføra strengare kapitalkrav tidlegare enn mange andre land vil vera om vi på den måten svekkjer konkurranseevna til dei norske bankane i marknaden, og om vi svekkjer bankane sin evne til å møta etterspurnaden etter lån. Det vil vera særleg bekymringsfullt om små og mellomstore bedrifter som er heilt avhengige av tilgang på kapital frå den norske kredittmarknaden, får vanskelegheiter med finansiering av sin aktivitet.

Senterpartiet legg til grunn at regjeringa er merksam på utfordringane bankane og kundane deira møter i den tidsfasen som er gjeven, til å etterkoma nye kapitalkrav.

Lat meg understreka at å byggja soliditet no vil kunna gje næringslivet og andre låntakarar ein betre kredittmarknad i eit litt lengre perspektiv. Senterpartiets vurdering er difor at det er rett å bruka dei nærmaste åra, med gode økonomiske utsikter, til å byggja ein soliditet i finansnæringa som vi er heilt avhengige av om det skulle koma dårlegare tider.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:51:04]: Kristelig Folkeparti fremmet for to år siden, var det vel, et dokumentforslag i denne salen om tiltak for å motvirke en ny finanskrise. Mange av de forslagene er nå blitt presentert av regjeringen i denne proposisjonen vi behandler i dag, og da er det også naturlig for oss å støtte det vi selv gikk inn for for et par–tre år siden. Så vi er glad for det regjeringen her kommer med.

Vi fikk en brutal lærdom i Norge for vel 20 år siden, da flere av våre fremste banker i realiteten gikk over ende. Det gjorde at vi etter den gangen strammet til regelverket, slik at da finanskrisen kom i 2008, sto vi bedre rustet enn vi kanskje ellers ville ha gjort. Nå skal det sies at finanskrisen i 2008 på banksiden jo ikke var en krise som sådan for næringen. Det var en likviditetskrise – man fikk altså ikke tak i penger. Men soliditeten var for så vidt på plass, delvis fordi man hadde foretatt reguleringer på et tidligere tidspunkt som følge av det vi opplevde rundt 1990.

Så vi støtter innstillingen og er også med på flertallsmerknadene. Det er klart at det alltid er et spørsmål om man skal være et hestehode foran noen land, eller om man skal gå helt i takt, når man innfører denne typen krav. Det jeg er helt overbevist om, er at svært mange nok gjerne skulle sett – hvis de ser seg litt tilbake – at de tidligere hadde vært med på å stille strengere krav, når vi ser hva som skjedde i 2008.

Vi er tilfreds med forslaget til innstilling.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:53:29]: Det er gledelig at et bredt flertall i Stortinget nå slutter seg til denne proposisjonen. Det er – som saksordføreren også sa – en viktig milepæl at en nå gjør dette, og både saksordføreren og andre har jo vært inne på hvorfor dette skjer.

Det ene – som representanten Syversen nå vendte tilbake til – er vår egen bankkrise for litt over 20 år siden, og selvsagt finanskrisen i 2008. Det en også har sett, er at både krisen i Norge og særlig krisen vi har sett etter 2008, har hatt enorme omkostninger, først og fremst gjennom store ubalanser og uro i mange økonomier og en veldig sterk vekst i arbeidsledigheten. Så det faktum at bankkriser har store omkostninger, er i seg selv et selvstendig argument for å ha solide banker.

Det andre er at bankene har en helt sentral rolle i samfunnet. De passer på sparepengene våre, de yter lån og er på mange måter – jeg har brukt et uttrykk fra denne talerstolen tidligere, i 1991 – blodårene i økonomien. Så det er viktig at dette fungerer på en god måte. Slik sett er banker samfunnsinstitusjoner, og jeg har en veldig sterk overbevisning om at solide banker er samfunnsmessig lønnsomt. Samtidig er det også et konkurransefortrinn for de bankene som er solide. Det gjelder for banker som for privatpersoner: Er du solid, får du de beste betingelsene hvis du ber om et lån.

Det vi nå gjør i Norge, er en del av et internasjonalt arbeid som vi nå er opptatt av i alle land, både gjennom de såkalte Basel III-reglene, kapitaldirektivet i EU, og det som skjer i de enkelte land. Det er konkrete forslag, og en gjør aktive tiltak for å bygge mer solide banker samtidig som en også ser på hele reguleringssiden av bankvesenet.

Det er viktig at en bygger reserver i gode tider. I dårlige tider er det vanskelig å bygge reserver. Det er da du skal ha reserver tilgjengelig. Derfor er Norge nå i en god posisjon til å bygge solide banker.

Så er det slik, som også andre har påpekt, at norske banker ligger bra an. Den gjennomsnittlige kapitaldekningen i norske banker er rett i underkant av 11 pst. Det betyr at de krav som nå blir stilt i de to nærmeste årene, bør være overkommelige for norske banker.

Jeg vil kommentere et forhold litt spesielt. I merknadene er konkurranseforhold – særlig i det nordiske bankmarkedet – blitt påpekt, for vi har en stor felles konkurranseflate i Norden. Rammebetingelsene er noe forskjellige fra land til land. Når det gjelder banker, har de i Sverige f.eks. to årlige innbetalinger til spesielle fond, og i Danmark har de en transaksjonsskatt, så helt likt er det heller ikke i utgangspunktet. Men jeg er opptatt av dette, og det var også begrunnelsen for at de nordiske finansministrene nedsatte en gruppe som skulle se på muligheter for å få til mest mulig ensartede og like konkurransevilkår. Ett tiltak som da kom opp som en mulighet, var en såkalt vertslandsregulering. Det betyr at banker som opererer i Norge, må rette seg etter norske regler, på samme måte som banker som opererer i Sverige, som er nordisk forankret, har svenske regler.

Jeg vil jobbe for det, og i morgen tar jeg på nytt en tur til Stockholm for å snakke med min svenske kollega om nettopp kapitalkrav og det en nå gjør på svensk side.

Så jeg er glad for den støtten som Stortinget i dag gir til dette forslaget. Det er viktig, og det bidrar til at en ikke bare bygger mer solide banker, men at en også bygger ytterligere soliditet rundt norsk økonomi. Det kan komme godt med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H) [13:57:56]: Finansministeren brukte begrepet «blodårene» – det kan vi være enige om – og jeg brukte «navet». Blodtrykket må som regel både kontrolleres og justeres, i hvert fall på litt eldre folk.

Jeg tror vi kommer til å ha debatter om dette framover, også i den perioden vi nå overskuer, med hensyn til regulering, for i hvilken grad man justerer opplegget, vil være avhengig av hvordan norsk økonomi utvikler seg.

Jeg hadde egentlig tenkt bare å be om en bekreftelse på det, sånn at jeg får bekreftet at finansministeren kommer til å følge med på dette og eventuelt komme tilbake til Stortinget med justeringer dersom det skulle være ting i norsk økonomi som tyder på at vi bør justere den. Vi ser jo at obligasjonsmarkedet blomstrer opp, det blir spekulert om små og mellomstore bedrifter, om mangel på kreditt og sånne ting.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:59:01]: Uten at det er 100 pst. likt, så er det slik at jo bedre form en er i, jo større sjanse er det for at blodtrykket er i orden. Det å passe på at bankene er i god form, er viktig.

Det er riktig, som representanten Gundersen sier, at det skjer ting i markedet der ute som en alltid må følge med på. Men hvis en ser på den grunnleggende tilnærmingen, at en har en god kjernekapitaldekning i bunnen, så er den ganske lik der ute.

Så skal vi senere vurdere hvilke banker som er såkalt systemviktige, som kan bli stilt overfor det kravet. Det ligger inne i det lovforslaget som Stortinget etter all sannsynlighet slutter seg til senere i dag, en lovhjemmel for at en senere kan innføre en såkalt motsyklisk buffer, som er mer som en av og på-knapp. Her skal vi vurdere innspill fra Norges Bank før vi endelig beslutter hvordan dette skal se ut, og hvordan en eventuelt skal innføre et slikt krav.

Gunnar Gundersen (H) [14:00:08]: Den motsykliske bufferen tror jeg kan bli ganske vanskelig å håndtere, men det får vi jo se når den kommer.

Jeg noterte meg at finansministeren bruker konkurransefortrinn ganske ofte. Det er jeg enig i, i hvert fall opp til et visst nivå, hvor man, hvis man ikke strammer til for mye, kan risikere å åpne det norske markedet for banker som er i mindre regulerte områder. Dette tror jeg finansministeren på at han vil følge opp ganske sterkt.

Men jeg kan jo også bruke replikkrunden til å komme med en oppfordring siden han skal treffe sin svenske kollega i morgen – var det, så: Jeg oppfatter at det er risikovekting i de underliggende regnestykkene som er helt avgjørende for konkurranseforholdet innad i Norden bl.a. Så jeg håper finansministeren tar med at risikovekting og forskjell i risikovekting mellom Sverige og Norge har vært et av de mest brennbare temaene innenfor finansnæringen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:01:10]: Det siste poenget til representanten Gundersen er viktig, for dette kapitalkravet er jo en sum av en teller og en nevner – ikke sant? Det er klart at hvis en gjør visse tilpasninger der, kan en jo oppnå nesten både en egenkapital tilnærmet lik null og en egenkapital tilnærmet lik uendelig. Så det er klart at hele spørsmålet om risikovekting for underliggende utlån er en viktig del av dette.

Så må det nok være slik at risiko kan være litt ulikt fra land til land. Det er derfor at dette sporet, som handler om såkalt vertslandsregulering, kan være en mulig løsning på det. Men det som er hovedpoenget, er at en i hvert fall må ha et oversiktlig system og et system som er sammenlignbart, slik at det er mulig å sammenligne ulike banker på tvers av landegrenser når det eksempelvis gjelder soliditet – at det er et gjennomtrengelig og transparent system.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:02:28]: Det er viktig å ha solide banker. De er en viktig del av måten økonomien fungerer på for å kunne sikre næringslivsinvesteringer, og at folk får kjøpt sin første bolig og annet.

Men det vi nå ser ved flere forslag fra regjeringen som vurderes vedtatt i Stortinget, er jo at en har veldig strenge regler når det gjelder å stramme inn overfor låntagere i private banker. Samtidig vet vi at de offentlige bankene, sånn som Husbanken og Statens pensjonskasses boliglånsavdeling, har en eksplosiv vekst. Der en på den ene siden strammer inn av hensyn til systemet, har en ingen regulering som begrenser de andre områdene av systemet som gjør at folk flytter på lån, istedenfor å ha mindre gjeld.

Synes finansministeren at systemet er bra dimensjonert når en bare kan flytte lån til banker utenfor Finanstilsynets område, som gjør at en ikke nødvendigvis får de effektene som en tallmessig tror en får ved bare å søke på de private bankene som en her regulerer?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:03:36]: Nå er det jo slik at statsbanker – en kan bruke eksempelet Husbanken – har en spesiell rolle å fylle i boligpolitikken. De skal formidle lån til spesielle områder som er viktige med hensyn til finansiering, f.eks. omsorgstiltak i kommunene mv. I totaliteten blir jo også statsbankenes utlånsrammer vurdert, altså inn i den totale økonomien.

Når det gjelder Statens pensjonskasse, er jo det en tariffestet ordning – det er punkt en. Punkt to: Det er strenge krav til å få lån i Statens pensjonskasse. Det er en øvre grense for hvor mye en kan låne, og det blir også stilt krav til hvor mye en kan låne i forhold til pant. Så på den måten er det allerede i dag, kan en si, strenge egenkapitalkrav til utlån gjennom Statens pensjonskasse, i og med det regelverket de har. Men statsbankene er også en del av den totale økonomien, og når en vurderer om en f.eks. skal øke rammen i Husbanken, tar en jo utviklingen i økonomien i betraktning.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den videre implementering av nye kapitalkrav og boliglånsvekter å legge til rette for en nordisk harmonisering.»

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei med 58 mot 39 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 18.47.21)Komiteen hadde rådd Stortinget til å gjere slikt vedtak til

lov 

om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.)

I

I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-1 skal lyde:

§ 1-1 Formål og virkeområde

Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.

Loven gjelder finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner når annet ikke følger av bestemmelse i eller i medhold av loven.

§ 2-9 første ledd skal lyde:

En finansinstitusjon skal til enhver tid oppfylle de krav til kapital som følger av §§ 2-9 a til 2-9 e, samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene. §§ 2-9 a til 2-9 e gjelder ikke forsikringsselskaper, pensjonsforetak og holdingselskap i forsikringskonsern med mindre annet er fastsatt ved forskrift gitt av departementet.

§ 2-9 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til finansinstitusjoner ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.

§ 2-9 a første ledd skal lyde:

En finansinstitusjon skal til enhver tid ha ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift. En finansinstitusjons kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. En finansinstitusjons ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget.

§ 2-9 a åttende ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om:

  • a) hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital,

  • b) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko mv., herunder regler som sikrer at beregningsgrunnlaget i tilstrekkelig grad reflekterer risikoen i finansinstitusjonens eiendeler,

  • c) bruk av interne målemetoder,

  • d) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen av minstekrav til kapital, og

  • e) at ren kjernekapital eller kjernekapitalen i finansinstitusjoner minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting, og regler for slike beregninger (uvektet kjernekapitalandel).

§ 2-9 b skal lyde:

§ 2-9 b Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov

En finansinstitusjon skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. En finansinstitusjon skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen driver.

Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at institusjonens eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansinstitusjoner.

En finansinstitusjon skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den risiko som vil kunne oppstå.

Banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal jevnlig beregne foretakets kjernekapital som andel av verdien av dets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting (uvektet kjernekapitalandel).

Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Institusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med institusjonens risikoeksponering.

§ 2-9 c skal lyde:

§ 2-9 c Opplysningskrav

En finansinstitusjon skal offentliggjøre informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til institusjonen og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift. Banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal også offentliggjøre informasjon om størrelsen på kjernekapital som andel av verdien av institusjonens eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting (uvektet kjernekapitalandel). Morselskap i finanskonsern skal i tillegg offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapitalandel på konsolidert grunnlag.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om:

  • a) institusjonens offentliggjøring av informasjon,

  • b) krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som gjør unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger.

§ 2-9 d skal lyde:

§ 2-9 d Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg

Finanstilsynet skal se til at de finansinstitusjoner det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

Finanstilsynet skal vurdere alle risikoer som institusjonene er og kan bli eksponert for, og den risikoen som institusjonene representerer for det finansielle systemet.

Institusjon som ikke oppfyller krav i henhold til §§ 2-9 til 2-9 e og § 2-17 eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge institusjonen:

  • a) å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter,

  • b) et høyere kapitalkrav enn summen av minstekrav som angitt i § 2-9 a og bufferkrav i § 2-9 e,

  • c) å endre eller begrense virksomheten,

  • d) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer.

  • e) å redusere forskjellen i løpetid mellom institusjonens forpliktelser og eiendeler,

  • f) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,

  • g) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital,

Finanstilsynet kan gi pålegg etter tredje ledd som felles pålegg for en gruppe av institusjoner som er utsatt for samme type risiko, eller medfører samme type risiko for det finansielle system.

Ny § 2-9 e skal lyde:

§ 2-9 e Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer

En finansinstitusjon skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd.

En finansinstitusjon skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd og bevaringsbuffer etter foregående ledd. Departementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.

En finansinstitusjon som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer etter de to foregående leddene. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke institusjoner som skal regnes som systemviktige og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike institusjoner og fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn to prosentpoeng.

En finansinstitusjon skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd og bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner etter de foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.

Hvis en finansinstitusjon ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt.

§ 2-10 skal lyde:

§ 2-10 Høyeste engasjement med en enkelt motpart

En finansinstitusjon kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig.

Kongen kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen og andre forhold vedrørende gjennomføringen av kravet. Kongen kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre.

§ 2-17 skal lyde:

§ 2-17 Likviditet og stabil finansiering

En finansinstitusjon skal sørge for at den til enhver tid har tilstrekkelige likvide eiendeler til at den kan dekke sine forpliktelser ved forfall.

En finansinstitusjon skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Finanstilsynet kan fastsette rapporteringskrav.

Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper skal rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte finansielle instrumenter til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til slik rapportering.

Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi finansinstitusjonen pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til finansinstitusjoners beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve).

Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til finansinstitusjoners sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering).

II

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 9-11 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdipapirforetaket skal ha retningslinjer og rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger i verdipapirforetak som ikke er finansinstitusjon. Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22 gjelder tilsvarende.

§ 9-15 første ledd skal lyde:

(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift. Et verdipapirforetaks kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget.

§ 9-15 tiende ledd skal lyde:

(10) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om:

  • 1. hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital,

  • 2. beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital,

  • 3. bruk av interne målemetoder,

  • 4. hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen av minstekrav til kapital, og

  • 5. at ren kjernekapital eller kjernekapital i verdipapirforetak minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting, og regler for slike beregninger (uvektet kjernekapitalandel).

Ny § 9-15 a skal lyde:

§ 9-15 a Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer

(1) Et verdipapirforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-15 første ledd.

(2) Et verdipapirforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-15 første ledd og bevaringsbuffer etter foregående ledd. Departementet fastsetter kravet til systemrisikobufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere eller lavere enn tre prosent.

(3) Et verdipapirforetak som er systemviktig, skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-15 første ledd, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer etter de to foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til slik buffer. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som systemviktige og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike foretak.

(4) Et verdipapirforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-15 første ledd og bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige foretak etter de foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.

(5) Hvis et verdipapirforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og det kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt.

(7) Departementet kan i forskrift unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her.

Ny § 9-15 b skal lyde:

§ 9-15 b Likviditet og stabil finansiering

(1) Et verdipapirforetak skal sørge for at det til enhver tid har tilstrekkelige likvider til at det kan dekke sine forpliktelser ved forfall.

(2) Et verdipapirforetak skal ha en dokumentert likviditetsstrategi og sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Verdipapirforetakets system for styring og kontroll skal være tilpasset arten, kompleksiteten og omfanget av virksomheten og etablere metoder for å måle likviditetsrisikoen.

(3) Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi pålegg om å iverksette tiltak for å rette på forholdet.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til verdipapirforetakets beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve).

(6) Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til verdipapirforetakets sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering).

(7) Departementet kan i forskrift unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her.

§ 9-16 første ledd skal lyde:

(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver.

§ 9-16 annet ledd skal lyde:

(2) Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko, og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre foretak.

§ 9-16 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 9-16 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Styret skal overvåke og styre verdipapirforetakets samlede risiko og jevnlig vurdere om foretakets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering.

§ 9-16 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:

(5) Finanstilsynet skal se til at de verdipapirforetak det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Finanstilsynet skal vurdere de risikoer som verdipapirforetaket er, og kan bli, eksponert for og den risiko som verdipapirforetaket representerer for det finansielle system.

§ 9-16 nåværende fjerde og femte ledd blir nye sjette og syvende ledd.

§ 9-18 skal lyde:

§ 9-18 Retting og pålegg

(1) Verdipapirforetak som ikke oppfyller krav i henhold til §§ 9-14, 9-15, 9-15 a, 9-15 b, 9-16 og 9-17 eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge foretaket:

  • 1. å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter,

  • 2. et høyere kapitalkrav enn summen av minstekrav som angitt i § 9-15 og bufferkrav i § 9-15 a,

  • 3. å endre eller begrense virksomheten,

  • 4. å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer.

  • 5. å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser og eiendeler,

  • 6. å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,

  • 7. å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.

(2) Finanstilsynet kan gi pålegg etter første ledd som felles pålegg for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko, eller medfører samme type risiko for det finansielle system.

§ 9-20 skal lyde:

§ 9-20 Høyeste engasjement med en enkelt motpart

(1) Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig.

(2) Departementet kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.

(3) Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med to eller flere motparter, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre.

§ 9-21 skal lyde:

§ 9-21 Konsolidering

(1) Kravene i §§ 9-14 og 9-20 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket:

  • 1. har et datterforetak som er verdipapirforetak eller finansinstitusjon,

  • 2. direkte eller indirekte har 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt i nr. 1, eller

  • 3. har morselskap, med mindre halvparten eller mer av virksomheten i konsernet er virksomhet som ikke er konsesjonspliktig og underlagt kapitalkrav som i kapittelet her eller tilsvarende kapitalkrav.

(2) Kravene i § 9-14 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket:

  • 1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav h, eller

  • 2. er underlagt felles ledelse med et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav i. Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.

(3) Ved konsolidering av datterselskaper skal konsernregnskap basert på prinsippet om fullkonsolidering legges til grunn. Ved konsolidering av annet enn datterselskaper skal prinsippet om forholdsmessig konsolidering legges til grunn.

(4) Departementet kan gi nærmere regler om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd.

III

1. Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

2. Overgangsregler

Fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014 skal krav til systemrisikobuffer etter § 2-9 e annet ledd være minst to prosentpoeng.

Fra 1. juli 2013 til 30. juni 2015 skal det ikke være krav til buffer for systemviktige institusjoner etter § 2-9 e tredje ledd.

Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 skal krav til buffer for systemviktige institusjoner etter § 2-9 e tredje ledd være minst ett prosentpoeng.

Kongen kan gi ytterligere overgangsbestemmelser.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.