Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [12:01:25]: (ordfører for saken): Vi har i dag tre forskjellige særavgifter som gjerne går under fellesbegrepet «sukkeravgiftene». Avgiften på sjokolade- og sukkervarer og produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer har historie tilbake til 1920-tallet, mens sukkeravgiften ble innført i 1981, som ledd i en overgang til mer indirekte beskatning, i tillegg til at det ved innføringen ble vist til at en slik avgift også kunne være gunstig som et tiltak for å begrense sukkerforbruket. Generelt er avgiftene begrunnet fiskalt, i tillegg til å ha en helsemessig begrunnelse.

Særavgiftsutvalget foreslo at de tre avgiftene skulle erstattes med en mer generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer. Finanskomiteen er enig i at det er ønskelig å utforme sukkeravgiftene på en mer treffsikker måte enn i dag.

Et bredt flertall i komiteen viser i innstilingen til at et vesentlig hinder mot å innføre en mer treffsikker avgift på sukker har vært at det har manglet felles regler innen EØS om hvordan næringsinnholdet i næringsmidler skal merkes. Høsten 2011 vedtok EU en ny forordning om matvareinformasjon. I denne forordningen stilles det krav om merking av samlet mengde sukker i varene, men ikke krav om å merke varens innhold av tilsatt sukker. Det er i første rekke næringsmidler med tilsatt sukker det er ønskelig å redusere forbruket av, fordi mange næringsmidler som inngår i et sunt og variert kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, inneholder naturlige sukkerarter. En annen utfordring er at det ikke finnes analysemetoder for å fastslå mengden tilsatt sukker med nødvendig grad av nøyaktighet, og at det dermed vil være vanskelig å kontrollere om deklarasjonene er korrekte.

Sukkeravgiftene omfatter til en viss grad også varer som er sukkerfrie, først og fremst etter anbefaling fra helsemyndighetene, og i representantforslaget er det denne problemstillingen som er tatt opp. Gjennom brev fra finansministeren til finanskomiteen framgår det at Helsedirektoratet og Mattilsynet vil bli bedt om en fornyet vurdering av hensiktsmessigheten av at sukkerfrie produkter, tilsatt søtstoff, er inkludert i avgiftsgrunnlaget. I innstillingen viser komiteen til dette og ber om at regjeringen melder tilbake til Stortinget på egnet måte når denne vurderingen foreligger. Det mener jeg er et godt svar på problemstillingen som reises, og en ryddig framgangsmåte for å kunne følge opp videre.

Et bredt flertall i komiteen viser også til at Toll- og avgiftsdirektoratet er bedt om å vurdere enkelte mindre justeringer i avgrensningene og sende forslag om endringer i særavgiftsforskriften på alminnelig høring. Jeg er glad for at det er et bredt flertall som foreslår at dokumentet vedlegges protokollen, og med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:04:30]: I Norge finnes det en egen sukkeravgift på brus og saft, og regjeringen begrunner avgiften over statsbudsjettet med at brus er en av de viktigste årsakene til overforbruk av sukker i befolkningen. Dette er rent teknisk en annen avgift enn sukkeravgiften som rammer sjokolade- og sukkervarer. I 2008 var avgiftssatsen på 1,68 kr per liter, mens satsen for 2013 er på 3,06 kr per liter. Representantene fra de rød-grønne partiene har altså økt avgiften med over 80 pst. på få år. Fremskrittspartiet har i alternativt statsbudsjett for 2013 gått imot økningene i bl.a. grensehandelspakken.

Til tross for at avgiften begrunnes med at sukker er helseskadelig, er lettbrus omfattet av avgiften. Meierimonopolisten Tine slipper derimot unna avgiften på mange av sine produkter. Det er nemlig avgiftsfritak for smaktilsatt melk med mindre enn 1,5 pst. tilsatt sukker. Saftprodusenter må betale avgiften, uavhengig av tilsatt mengde sukker.

Hvis målet med sukkeravgiften på brus faktisk var å redusere sukkerforbruket i befolkningen, hadde avgiften vært knyttet til mengden tilsatt sukker i produktet. Da kunne avgiften også hatt et mer pedagogisk, formelt navn enn dagens «avgift på alkoholfrie drikkevarer».

Dent er en sukkerfri pastill. Til tross for at den er uten sukker, ilegges Dent samme avgift som sjokolade- og sukkervarer. Det samme gjelder sukkerfri tyggegummi og drops. Avgiftsplikten på sjokolade- og sukkervarer omfatter nemlig, i henhold til § 1 i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer for 2013, også slike varer som ikke er tilsatt sukker. Avgiften skiller mellom produkter til sluttbruker og produkter som er råstoff til framstilling av varer. Spørsmålet er hvordan man skal definere hva som er hva. I Rundskriv nr. 5/2013 S fra Særavgiftsavdelingen finner en f.eks. følgende avgrensninger knyttet til krokan, som er avgiftsfri dersom den «er knust etter at den har stivna», men avgiftspliktig dersom «den er forma som (…) plater, stenger, figurar, kuler osv.». Forslagsstillerne mener at byråkratiet knyttet til avgrensninger i sukkeravgiftene med fordel kan effektiviseres, dersom avgiften gjøres mer hensiktsmessig.

Brus, sjokolade og godteri er blant de varer som i stor utstrekning handles i Sverige. Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues, og tradisjonsrike bryggerier og bedrifter står i fare for å legges ned. Forslagsstillerne viser videre til at Toll- og avgiftsdirektoratet i 2010 vurderte om EUs forslag til nye regler om merking av totalt sukkerinnhold i mat- og drikkevarer kan anvendes som grunnlag for en ny, generell sukkeravgift, som altså går på sukkerinnhold.

Jeg ser at det er en debatt knyttet til hvorvidt alternative søtstoffer er helseskadelig, men vil i den forbindelse vise til at avgiftsvedtaket i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 ikke skiller mellom de forskjellige søtstoffene. Dersom ett enkelt alternativt søtstoff viser seg å være svært helseskadelig, finnes det mer drastiske virkemidler for å redusere forbruket enn avgifter, f.eks. totalforbud. Det er også verdt å merke seg at Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte i mars 2007. I NOU 2007:8, fra Særavgiftsutvalget, står det at «økt inntak av sukrede leskedrikker er assosiert med vektøkning og fedme, mens inntak av søtstoff ikke medfører økt energiinntak eller vektøkning».

Det står videre:

«Alt i alt synes ikke bruk av stoffene aspartam, sakkarin, cyklamat og sukralose i brus, saft og nektar å gi grunnlag for helsemessige bekymringer.»

Disse resultatene ble også støttet av European Food Safety Authority i 2011.

I statsbudsjettet for 2006 la Bondevik II-regjeringen fram forslag om å fjerne særavgiften på alkoholfrie drikkevarer uten tilsatt sukker. Forslaget ble fremmet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. I budsjettvedtaket, som ble gjort av den nye, rød-grønne, regjeringen, ble dette ikke videreført, med den begrunnelse at en skulle vente til Vitenskapskomiteen for matvaretrygghet hadde konkludert, en konklusjon jeg har vist til.

Jeg viser også til at det er hevdet fra departementet at det er vanskelige avgrensninger som må gjøres i en slik omlegging. Jeg er klar over at byråkratiet er tungrodd, men selv jeg klarer å lese varedeklarasjonen som står bak på de fleste produktene, om det er brus eller drops, og der står det hvor mange prosent sukker produktet inneholder. I tillegg: Danmark har en differensiert ordning for produkter uten sukker. De har klart å få til en slik ordning – i Norge klarer man tydeligvis ikke det.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arve Kambe (H) [12:09:18]: Ja, sukkeravgiftene er litt av en materie! Høyre deler deler av den innfallsvinkelen som Fremskrittspartiet har. Når jeg samtidig synes saksordføreren har gode og kloke merknader, og også finansministeren, i sin tilbakemelding til komiteen, gjør det at vi er nødt til å forholde oss til virkeligheten: Dette er så vanskelig å få til, at skal man kunne stemme for noe, må man vite at man faktisk kan få det til i den andre enden. Jeg er litt i tvil om det. Derfor gleder jeg meg til at vi kommer i regjering sammen med de borgerlige partiene, så vi fra innsiden i større grad kan ha regi på dette enn å ta for god fisk det finansministeren sier, selv om det sikkert er helt korrekt.

Når det gjelder det praktiske her, er det altså en rekke satser. Jeg gikk inn på Toll- og avgiftsdirektoratets sider for å lese litt om bare selve sukkeravgiften, som er en av tre avgifter relatert til sukker. Det rundskrivet er på 36 sider – det er ganske mye. Dette med knekt krokan, knust krokan eller hel krokan og sånne ting, varsler flertallspartiene i merknader at de skal se på – ikke bare de uheldige og rare utslagene, men man skal også ha en gjennomgang med Mattilsynet og Helsedirektoratet for å se på de tekniske tingene, hvordan man faktisk kan måle dette.

I sum er det innsigelser som gjør at vi ikke endrer oppfatningen av at det kan være forenklende å lage én generell sukkeravgift som involverer alt, men det ser ut til at vi må vite en god del mer enn vi gjør nå før vi kan gjøre det. Høyre er enig i målsetningen til Fremskrittspartiet, men vi ser innvendingene som kommer fra departementet, og velger derfor å avvente. Derfor er vi også fornøyd med at regjeringen ikke avviser forslaget, men at det vedlegges protokollen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:11:40]: Jeg synes det begynner å bli en tiltagende løssluppenhet her i salen med tanke på å selge skinnet før bjørnen er skutt – eller som han sa, hedmarkingen; selge bjørnen før skinnet er skutt – og se framover til denne jaktdatoen, 9. september. Vi får komme tilbake igjen til det når valget har vært.

Tilbake til sukkeravgifter: Jeg kan forsikre representanten Svendsen om at dette er et område regjeringen jobber mye med for å se om det er mulig å komme fram til en god ordning når det gjelder sukkeravgiften. Vi har brukt mye tid på det, og det å finne fram til en god, ubyråkratisk og fornuftig løsning på gradert sukkeravgift, er utrolig vanskelig. Det er også begrunnelsen for at en har lagt det til side.

Når det gjelder selve sukkeravgiften, eller særavgifter på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade- og sukkervarer, brus og pastiller som er tilsatt søtstoff, er begrunnelsen for avgiften først og fremst en anbefaling fra helsemyndighetene og ut fra et folkehelseperspektiv. Jeg er opptatt av at vi i Norge skal ha ordninger som kan bidra til å bedre folkehelsen, men det er en forutsetning – etter mitt syn – at det er mulig å praktisere, f.eks. hvis en bruker avgiftssystemet, og at det ikke skaper unødvendig byråkrati.

Det er fristende å vise til det som har skjedd i Danmark, der en innførte en fettavgift samtidig som en foreslo å utvide den danske sjokoladeavgiften. Som kjent ble fettavgiften ganske fort avviklet, og forslaget om utvidelse av sjokoladeavgiften i Danmark har blitt betydelig mindre fordi en så det ville få enorme administrative følger.

Representanten Svendsen pekte på dette med krokan, og jeg skjønner godt at det kan se merkelig ut. Det er likevel slik at dagens avgrensninger har gått seg til over tid, og det gjelder også et fåtall avgiftspliktige virksomheter som er registrert hos avgiftsmyndighetene, hvor avgiftene ikke er spesielt byråkratiske. Men – som en trøst for representanten Svendsen – vi vil i løpet av høsten 2013 vurdere enkelte mindre avgrensninger av sjokolade- og sukkeravgiften, og også sende forslag på høring.

Vi har i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet vurdert en omlegging av avgiften til en mer generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer. Bakgrunnen for den diskusjonen og vurderingen var en anbefaling fra det såkalte Særavgiftsutvalget. Hensikten var – som jeg sa i stad – å prøve å utforme et mer treffsikkert avgiftsvirkemiddel for å begrense helseskadelig bruk av sukker. Vi har omtalt dette i budsjettet for 2013, og som jeg sa – som også saksordføreren viste til – har det vist seg vanskelig å finne en god ordning. Et vesentlig hinder er også at en mangler felles regler innenfor EØS-området.

Jeg vil fraråde – med god erfaring fra arbeidet – et forslag om gradert sukkeravgift. Om sukkeravgifter også i framtiden bør omfatte sukkerfrie varer, vil jeg kunne komme tilbake til når helsemyndighetene er ferdige med sin vurdering. Det er et område det er viktig å fokusere på, og jeg skal gjerne bidra til en diskusjon om det er mulig å finne mer treffsikre ordninger når det gjelder f.eks. tilsetting av sukker og sukkeravgifter. Men så langt har vi ikke funnet noen fullgod løsning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.