Lars Peder Brekk (Sp) [12:45:33]: (ordfører for saken): I denne saken behandler Stortinget de faste delegasjonenes årsrapporter for 2011 og 2012 samlet. Dette gjelder årsrapporter fra de faste delegasjonene til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen, Den interparlamentariske union, NATOs parlamentariske forsamling, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas parlamentariske forsamling, Europarådets parlamentarikerforsamling og Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling – sistnevnte kun for 2011.

Som komiteens innstilling legger vekt på, har Stortinget et bredt engasjement i internasjonale spørsmål og stor aktivitet knyttet til deltakelse i de parlamentariske forsamlingene. Dette er av stor betydning både for å fremme norske interesser og for å få mer kunnskap om ulike tema i andre land.

For årsrapportene fra delegasjonen til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen er det europapolitiske saker og grensesnittet mellom Norge og sentrale EU-relaterte institusjoner som er tema. I de øvrige delegasjonene er fred, sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter hovedtemaer.

La meg knytte en kort kommentar til at det ikke lenger utarbeides stortingsmeldinger om Norges arbeid i NATO, OSSE og Europarådet, slik det tidligere ble gjort. Det er likevel viktig at Stortinget informeres om dette arbeidet, og at det gis anledning for debatt om den innsatsen Norge nedlegger i internasjonale organisasjoner. Slike anledninger kan f.eks. gis ved at regjeringen fremmer korte, dagsaktuelle stortingsmeldinger eller redegjørelser med vekt på aktuelle spørsmål i den enkelte organisasjon. En annen mulighet er at det vurderes utarbeidet en årlig stortingsmelding som samlet behandler regjeringens arbeid i internasjonale organisasjoner. I den sammenheng vil jeg understreke at det bør legges vekt på hva regjeringen ønsker å oppnå med sitt arbeid i de ulike organisasjonene.

Svein Roald Hansen (A) [12:47:49]: Jeg tar ordet for at plenum i Stortinget skal bli litt oppdatert på det samarbeidet som har sitt utspring i EFTA-parlamentarikerkomiteen og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen med Europaparlamentet, som har ansvar for å følge opp EØS-avtalen.

Etter at Lisboa-traktaten ble implementert, har samarbeidet mellom Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene utviklet seg på ulike områder. Nasjonale parlamenter inviteres til høringer i Europaparlamentet om spesielle politiske områder, f.eks. utviklingspolitikk – og man hadde et felles møte for noen uker siden. Norge forsøker å bli invitert til disse treffene, og vi opplever at vi i stigende grad blir invitert på linje med EUs medlemsland – og vi deltar med representanter fra ulike fagkomiteer. Det er en viktig del av mulighetene for å komme inn i prosessene også når det gjelder enkeltsaker, der det kan være av interesse for Norge å forsøke å spille inn vår politikk, ta hensyn til våre spesielle interesser i Europaparlamentet.

Vi har fått fire faste observatørplasser i det fellesparlamentariske organet som erstatter VEU, og som skal følge sikkerhets-, utenriks- og forsvarspolitikken. Det er nå forslag i kommisjonen om å få et parlamentarisk instrument som skal følge Europol-arbeidet. Vi har fra norsk side spilt inn et ønske om å få observatørplass fordi vi er medlem i Europol. Vi hadde et møte i Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen i Brussel i forrige uke, hvor saksordføreren i denne saken i Europaparlamentet viste stor lydhørhet for vårt ønske. Man ba faktisk om å få innspill til innstillingen.

Jeg tror dette er en viktig del av Stortingets europapolitiske arbeid – at vi ikke bare bruker de to formelle kanalene vi har, nemlig utenriks- og forsvarskomiteens årlige møte med motparter i Europaparlamentet og den felles parlamentarikerkomiteen, men at vi utvider det, slik at stadig flere komiteer får muligheter til å komme med innspill og være med å påvirke arbeidet i Europaparlamentet.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:50:41]: Jeg kan begynne med å si at jeg støtter fullt opp om konklusjonen om at disse årlige tilbakeblikkene kanskje ikke er så relevante som vi gjerne skulle ønske at de kunne ha vært, men det finnes andre alternativer. Noen av dem er tatt inn i innstillingen fra komiteen, men det skrives også årlige rapporter. Jeg er relativt sikker på at det gjøres i Nordisk råd, og også i Europarådet skrives det årlige rapporter som vi legger ut på portalen.

Delegasjonene består av ulike partier, så jeg ser at det er litt vanskelig for regjeringen å komme med meldinger om visjoner, fordi det i ulike delegasjoner og parlamentarikerforsamlinger er ulike flertall. Dermed kan det ikke gjøres på den måten at regjeringen skal legge føringer for hva delegasjonene skal gjøre, for det er opp til hvert enkelt parti. Så sånn som jeg ser det, må disse rapportene bli et stortingsdokument. Man kan selvsagt skrive om visjoner i forbindelse med budsjettet for neste år. Partier har full mulighet til å påvirke så lenge man sitter i en delegasjon, men også regjeringen kan gi signaler gjennom budsjettarbeid om hva man egentlig ønsker at delegasjonen skal ha fokus på. Det er egentlig ikke noe problem, for i veldig mange av disse delegasjonene går det på fundamentale ting som det egentlig er stor konsensus blant alle partier om.

Noen av delegasjonene er svært synlige, og noen er totalt usynlige. Jeg vet ikke helt hva de driver med egentlig. Men noen har vært særdeles flinke, og takket være presidentskapet, vil jeg si, har man fått inn at de ulike komiteene i Stortinget skal ha Nordisk råds arbeid i bakhodet når de jobber med ulike ting. Jeg kunne kanskje tenke meg, siden Europarådet ligger mitt hjerte nær, at man av og til også kunne implementere en del av det arbeidet som Europarådet fokuserer på, og som er deres primære stolper – at det og de ulike konvensjonene kunne gå inn som en del av komiteenes arbeid, når de ser på det.

Jeg vil også understreke viktigheten av å ha delegasjoner. Vi ser nå i Arktisk råd at man, takket være utenriksministeren og andre, har greid å få Kina inn som observatør – noe som gjør at nå er vi innenfor. Nå er vi sammen innenfor. Da er det straks mye lettere å være i dialog – akkurat som i Europarådet. Der er vi 47 land, og ikke bare EU-land – det er mange land, og mange som bryter fundamentale rettigheter når det gjelder både menneskerettigheter og demokrati, men i alle fall har vi dem innenfor, og det tror jeg er veldig viktig. Både dialogen, nettverksbyggingen og det utrolig viktige arbeidet som – jeg har blitt litt opphengt i det begrepet – «det parlamentariske diplomatiet» er, er utrolig viktig og utrolig nyttig, så vi må på en eller annen måte fortsette å ha visjoner for det arbeidet vi gjør i de ulike delegasjonene. Jeg skal ikke gå inn i det Europarådet holder på med, det kan som sagt leses. Vi rapporterer fra hver eneste sesjon, fire i året, og i tillegg kommer vi med en egen årsrapport. Det kan alle stortingsrepresentanter lese, og selvfølgelig også regjeringen, så det går jeg ikke inn på, men det er en nødvendighet at vi innimellom tar en debatt. Det tror jeg er veldig viktig, så det må bli min sluttkommentar.

Ivar Kristiansen (H) [12:55:25]: Saksordfører Lars Peder Brekk har på en utmerket måte redegjort for en enstemmig komités innstilling i denne saken. Jeg har ikke til hensikt å gjenta det han ga som begrunnelse som sådan, men det er viktig å understreke muligheten regjeringen kommer til å ha til å fremme dagsaktuelle meldinger eller redegjørelser på områder som de som har hatt ordet her, har understreket viktigheten av. Det er selvfølgelig viktig fordi vi må dyrke den parlamentariske forankring i vårt arbeid i disse viktige institusjonene som vi er medlem av, som er fundamentet for vår egen sikkerhet, fundamentet for demokrati, utvikling, oppbygging, for samarbeid om sikkerhet, utvikling osv.

Det er ingen som mistenker et eneste departement for å sitte med et ønske om å ha dette som sin arena alene, men jeg tror det vil styrke både regjering og storting å ha en parlamentarisk forankring og diskusjon om de dagsaktuelle problemstillinger som drøftes, enten det gjelder OSSE, IPU, NATO PA eller andre viktige institusjoner. Det å rendyrke det parlamentariske internasjonale nettverk og den parlamentariske debatten her hjemme vil vi alle til syvende og sist komme til å tjene på.

Dette var bare en understrekning, og jeg er ganske sikker på, i hvert fall i dette tilfellet, at det er ingen som er uenige i det jeg presenterte her.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:57:35]: Jeg vil fra regjeringens side få lov til å takke for innstillingen og kvittere ut at vi tar imot den oppfordringen.

Jeg setter stor pris på at det er interesse for å ha en god og skikkelig samhandling mellom storting og regjering om de sentrale spørsmålene i de organisasjonene vi er med i. Det kan bare tjene begge parter, og det tjener Norges kollektive innflytelse og medansvar både for å løse konkrete spørsmål og for å fremme viktige normer og verdier i det internasjonale samfunnet. Jeg kan slutte meg 100 pst. til det som er blitt sagt om betydningen av parlamentarisk forankring, så vi tar med oss innspillet. Vi skal se litt på hvordan vi gjør det. Jeg registrerer at det også er enighet om at den gamle måten vi gjorde det på, med oppsummerende meldinger, ikke er veien å gå, så vi skal finne formen på det, slik at vi kan se fremover og gjøre opp status sammen for hvor vi står. Det kommer vi til å jobbe med med stort engasjement.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.