Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anna Ljunggren (A) [20:17:27]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å rose Kristelig Folkeparti for å foreslå endringer som begrenser vekst i lederlønninger i aksjeselskaper. Det er viktig at vi snur alle steiner for å finne måter å redusere lønningene hos toppledere på, nettopp fordi vi de senere årene har sett at veksten i lederlønningene for noen grupper har vært betydelig høyere enn for lønnstakerne.

Det er likevel en samlet komité som går imot forslaget om å innføre bindende aksjonæravstemninger om lederlønninger i aksjeselskap.

Gjennom de siste årene er det gjennomført en betydelig forenkling for norsk næringsliv gjennom fjerning av revisjonsplikten, reduksjon av krav til aksjekapital for små og mellomstore bedrifter og forenklinger i aksjeloven.

Det er viktig, når vi pålegger næringslivet nye lover eller oppgaver, at vi spør oss: Vil dette by på mer arbeid, mer byråkrati, og vil dette ha store kostnader for næringslivet? Når det gjelder disse forslagene, mener jeg at svaret på begge disse spørsmålene er ja.

I tillegg til kostnad og merarbeid vil det by på praktiske utfordringer knyttet til gjennomføringen. For selskaper med mange aksjeeiere vil det være upraktisk å innkalle generalforsamlingen hver gang en skal ansette en person som skal ha en ledende stilling i selskapet. Komiteen mener at forslaget går for langt i å begrense selskapets handlefrihet.

Det er viktig at styret har nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å kunne framforhandle lønns- og ansettelsesvilkår som anses som nødvendig for å få rett person på plass, og at ansettelsesprosessen ikke tar for lang tid.

I aksjeloven § 6-2 annet ledd går det fram at daglig leder ansettes av styret, så fremt ikke vedtektene til selskapet sier at dette skal gjøres av generalforsamlingen.

Forslaget fra Kristelig Folkeparti reiser et prinsipielt spørsmål om kompetanse- og ansvarsforholdet mellom styret og generalforsamlingen. Styret har ansvar for forvaltningen av selskapet og etter loven ansvar for å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Generalforsamlingen kan fastsette generelle retningslinjer ved ansettelse, og den skal kunne gi instrukser om lønnsvilkår. Aksjeloven har videre ikke særskilte regler om tilsetting av andre ledende ansatte. Det reguleres av lovens alminnelige organisatoriske regler.

Dette er bakgrunnen for at vi ikke kan støtte forslaget, selv om det i seg selv har gode intensjoner.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:20:17]: Forretningsmannen Thomas Minder vant en folkeavstemning i Sveits om å innføre bindende aksjonæravstemning om lederlønninger i landets aksjeselskap. Hele 68 pst. av velgerne i det konservative og næringsvennlige Sveits sa ja til Minders forslag. Pensjonsfond blir pålagt å stemme i sine medlemmers interesse og offentliggjøre det de stemmer.

Bakgrunnen for forslaget er trenden i retning av stadig høyere lederlønninger. Disse lønnsnivåene har stadig mindre legitimitet i befolkningen, både i Sveits og internasjonalt. Oppslutningen om Minders forslag ble ikke mindre av at legemiddelfirmaet Novartis i vinter besluttet å gi styreformann Daniel Vasella en sluttpakke på 430 mill. kr.

Avstemningen har vakt oppsikt internasjonalt. Flere land vurderer nå å innføre bindende aksjonæravstemning over lederlønninger. Det burde vi også gjøre her i Norge.

Lønningene til norske næringslivsledere er riktignok langt unna nivåene i Sveits eller snittet i OECD. Men også her har det vært en sterk vekst i lederlønningene: De steg dobbelt så raskt som vanlige lønnsinntekter i tiåret fram til 2007, ifølge førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole. Den andre store trenden de siste 20 årene, også i Norge, er en stadig mer utbredt bruk av variable lønnskomponenter som bonuser.

Veksten i lederlønningene er bekymringsfull for alle som ønsker å unngå et samfunn med større forskjeller. Vi har et stadig økende lønnsgap mellom arbeidstakere i Norge og utlandet på grunn av vår petroleumsdrevne økonomi. Derfor er det viktigere enn noen gang å unngå en sterk vekst i lederlønninger som kan undergrave tanken om moderate lønnsoppgjør og svekke norske bedrifters konkurranseevne med utlandet.

I dag bestemmes godtgjørelse av styremedlemmer i norske aksjeselskaper av generalforsamlingen, mens lønn og godtgjørelse for topplederne bestemmes av styret. Forslagsstillerne mener at aksjonærene også bør gis direkte innflytelse over toppledernes lønninger og godtgjørelse. Ved å flytte den endelige godkjenningen av lønningene ut av den engere kretsen i styrene og over i generalforsamlingene får aksjonærene økt innflytelse, og veksten i lederlønninger kan dempes.

Å styrke aksjonærmakten er også riktig rent prinsipielt. Aksjonærene eier selskapet. Selskapets styre og administrative ledelse skal tjene dem, ikke motsatt.

Det britiske nyhetsmagasinet The Economist støtter forslaget og mener det er fornuftig, nettopp fordi det styrker aksjonærenes innflytelse. Så her er de selverklærte liberalistene i The Economist mer progressive enn de rød-grønne partiene i denne salen, som toer sine hender og synes å være fornøyd med lederlønnsgaloppen. Det burde gi de rød-grønne representantene grunn til ettertanke.

Jeg må kanskje ta opp forslagene.

Presidenten: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti tatt opp de to forslagene som foreligger omdelt på representantenes plasser i salen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.