Sakene nr. 10-11 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:47:15]: (ordfører for sakene): La meg starte med å si at utenriks- og forsvarskomiteen skal ha sin sommerfest kl. 18 i dag. Så jeg anbefaler Stortinget å behandle de to siste sakene pent og pyntelig – uten forkleinelse for den foregående debatt.

De to sakene jeg har gleden av å legge fram til behandling i dag, gjelder Meld. St. 14 for 2012–2013, kompetansemeldingen, og Prop. 57 L for 2012–2013 om endringer i forsvarspersonelloven.

Kompetansemeldingen har åtte hovedområder. Den handler om nye kompetansebehov, forsvarssektoren som kompetanseorganisasjon, mangfold, fleksibilitet og tilgang på kompetanse, samarbeid og strategiske allianser, flere kvinner i Forsvaret, forsvarsektorens personellordninger og gjennomføring av kompetansereformen.

Det temaet i meldingen som det kanskje vil bli fokusert mest på i debatten i dag, er innføring av kjønnsnøytral verneplikt. Jeg regner med at mange av dem som er til stede nå – og de som muligens kommer senere – vil fokusere på viktigheten av det. Derfor har jeg ikke tenkt å bruke hele mitt innlegg på det.

Dette er en merkedag. Det har vært snakket om dette i forholdsvis lang tid. Da snøballen begynte å rulle i de politiske organisasjonene, gikk det rimelig fort. Det er en gledens dag fordi jeg på vegne av en samlet komité – stort sett – kan legge fram et forslag om at kjønnsnøytral verneplikt skal innføres. Det er en handling som jeg er stolt av å gjøre på vegne av komiteen, og det er en merkedag for nasjonen Norge.

I tillegg er det selvfølgelig andre deler av kompetansemeldingen som jeg først og fremst skal nevne, og som det er viktig å se på. La meg også takke alle dem som har kommet med gode innspill underveis – det være seg BFO, NOF, KOL, NROF og andre – eller som har hatt klare innspill til komiteen i etterkant av den meldingen som regjeringen har lagt fram.

Målet med kompetansemeldingen, slik jeg forstår det, er å sørge for at Forsvarets mannskapsmessige beredskap er god. Når Forsvaret skal møte nye utfordringer framover, skal personellressursene matche utfordringene våre. Jeg oppfatter det slik at det er noe av det genuine og det man ønsker å oppnå med denne meldingen.

Vi skal med behandlingen av kompetansemeldingen forberede oss når det gjelder Forsvaret for framtiden. Utfordringen er: Er det mulig? Jeg tok meg den frihet å lese Innst. O. nr. 94 for 2003–2004, som hadde basis i Ot.prp. nr. 60 fra samme sesjon. Da innførte man bl.a. avdelingsbefalsordningen. La meg lese et lite utsnitt av noe som ble sagt der om bakgrunnen for lovforslaget om avdelingsbefal:

«Det er en overordnet målsetning for Forsvaret å sikre en balansert personellstruktur med hensyn til antall, kompetanse og alderssammensetning tilpasset Forsvarets oppgaver, fastsatte styrkestruktur og organisasjon.»

Det var målet. I tillegg skal jeg lese en merknad som var skrevet av SVs representant, Kjetil Bjørklund, i samme innstilling. Han sier der – da man diskuterte særaldersgrensen – følgende:

«Dette medlem viser videre til at Regjeringen mener permanente ordninger for avgang av offiserer i alderssjiktet 35–45 år vil være nødvendig. Forsvaret har brukt enorme summer – mer enn 2,6 mrd. kroner – på sluttpakker, for å oppnå målsetningene om en mer hensiktsmessig aldersmessig sammensetning av befalspersonell.»

Den store utfordringen er om vi har lyktes med det. Lyktes man med det man gjorde for ti år siden, eller er faktum at man ikke har lyktes, og at det er derfor man nå går tyngre inn i det? Jeg oppfatter iallfall at særaldersgrensene og noen av utfordringene ved befalsordningen er grunnlaget for at man tar tak i det vi nå gjør i innstillingen som foreligger.

Jeg hadde i hvert fall ønsket at man var mer konkret i forslagene fra regjeringen, statsråden og departementet. Det er veldig mange elementer her man skal ta tak i, men man skal starte med det nå. Man skal altså inn og se på arbeidsgrupper, og man skal vurdere ting. Jeg tror at det vi hadde trengt nå, er mer handling og kanskje mindre vurderinger. Jeg vil tro at man har hatt ganske god tid på å erfare en del av de problemene som har oppstått, og da å videreføre de problemene heller enn å gripe tak i dem, tror ikke jeg nødvendigvis er det beste. I så måte er jeg redd for at man faktisk i en periode vil påføre Forsvaret enda større utfordringer fram til man får de nye elementene på plass. Men siden det er fredag og snart sommer, skal jeg være positiv og si at dette kommer sikkert til å gå bra.

La meg også si noen ord om Prop. 57 L, som gjelder endringer i forsvarspersonelloven. Hovedfokuset i proposisjonen er endringer når det gjelder adgangen til å ta lønnet eller ulønnet arbeid utenfor forsvarssektoren, som skal gjelde både sivilt og militært personell. Det fokuseres på disponeringsplikten – en klargjøring – som går på å disponere noen fra en stilling på grunn av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre årsaker, og begrunnelsen fra regjeringen var den gang at det var behov for fleksibilitet. Det inneholder også en lovfesting av gjeldende myndighet for departementet til å utføre nødvendige tilpasninger av regelverket. I tillegg er det en åpning for at man skal kunne utføre refs etter utdanningstest når det gjelder folk som nyter alkohol på feil måte, for å oppsummere litt generelt.

Diskusjonen i komiteen har i all hovedsak gått på behovet for endringene. Innspillene fra de berørte fagforeningene – primært BFO og NOF – har gått på at man mener dagens regelverk er dekkende. Jeg registrerer at flertallet mener at så ikke er tilfellet, og at man derfor foretar innskjerpinger i dette. Det er fullstendig lovlig, men man har altså Statens personalhåndbok som regulerer ting godt i dag – iallfall ifølge organisasjonene som har kommet med innspill. Man mener også at man har et erfaringsgrunnlag som gjør at man skal kunne løse eventuelle konflikter, og man har avtaleverk mellom partene. Flertallet i komiteen – som består av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti – støtter ikke den nye definisjonen av forsvarspersonell, fordi det er kommet såpass klare innsigelser mot det. Det samme flertallet mener også at det man her gjør, er å gi Forsvarsdepartementet en utvidet adgang på bekostning av Stortinget. Jeg regner med at de som tilhører posisjonen, muligens har noen nyanser i forhold til mitt og flertallets syn, men at de selv vil komme tilbake til det.

Flertallet i komiteen vil ikke støtte den innstrammingen som gjelder adgangen til å ha bierverv, da vi mener det reguleres godt i dag. Det er også en bekymring fra vår side at det endringsforslaget som foreligger, i all hovedsak baserer seg på en enkeltsak – kanskje noen få enkeltsaker, men primært én enkeltsak. Vi mener det kanskje er i overkant at man da skal ty til denne type innstramminger, siden det av andre iallfall hevdes at dette fungerer godt. Jeg vil iallfall hevde herifra at norske soldater i utgangspunktet er lojale. Vi har gjennomgående flinke soldater som respekterer regelsettet og det de må operere innenfor, og da å vise at man ikke har den tilliten tilbake til dem med å innstramme som man gjør her, synes vi er lite smart og lite taktisk, for å bruke et sånt begrep.

I tillegg har det vært et forholdsvis stort fokus på § 7, som endres her. Fra regjeringens side la man fram forslag til en endring der man la inn et begrep som omtales som «andre grunner». Det var komiteen tydelig på at man synes var for vagt. Komiteen har fremmet forslag til en alternativ lovtekst til § 7, hvor man tar inn formuleringen «særskilte grunner». Det komiteen gjør videre, er å tydeliggjøre hva slags definisjon man har av «særskilte grunner». Årsaken er i all hovedsak tilbakemeldinger fra berørte organisasjoner – BFO, NOF – som har vært tydelige på at det man åpner for å gjøre fra regjeringens side i utgangspunktet, hadde muligens de beste intensjoner, men man gikk for langt – begrepet «andre grunner» er et ganske vagt begrep. Noen vil kanskje si at begrepet «særskilte grunner» ikke er noe bedre, men komiteen har gjennom sin skriftlige behandling av saken strammet det inn og påpekt hvordan det skal oppfattes. Vi ønsker med andre ord ikke et frislepp der departementet selv skal gå inn og definere hvordan dette skal forstås, og siden lovteksten – etter mitt og komiteens skjønn, iallfall – nå er omforent fra alle partier, har man altså gjort et grep vi fant nødvendig. Det er ikke ofte – i denne perioden, i hvert fall – at en komité står samlet om et endringsforslag til noe som er fremmet fra regjeringen, så jeg vil gi honnør til hele komiteen for å ha hatt fokus på å gjøre et godt utkast enda litt bedre. Med det tilrår jeg innstillingene om både kjønnsnøytral verneplikt og alt det andre.

Sverre Myrli (A) [14:56:42]: «Når vi diskuterer forsvarsspørsmål, blir det ofte mye om bataljoner, skvadroner, kjøretøy, fartøy, flymaskiner, kuler og krutt. Det er vel og bra og må også til, men ikke noe av dette fungerer uten personell. La oss derfor ikke glemme menneskene i en så kompleks organisasjon som det Forsvaret er. Uten menneskene vil ingen av systemene fungere.»

«Hva slags kompetanse trenger Forsvaret i framtida, og hvordan skal denne kompetansen rekrutteres?»

Jeg forventer ikke at noen la merke til at jeg nå i starten av innlegget mitt siterte meg selv fra debatten vi hadde nøyaktig på dagen for ett år siden, 14. juni i fjor, nemlig debatten om langtidsplan for Forsvaret. Jeg brukte da tid på å understreke viktigheten av personellet i Forsvaret. Stortingsmeldingen om kompetanse var da varslet, og mange så fram til den.

Personellmeldingen ble svært positivt mottatt i Forsvaret, i ulike forsvarsrelaterte organisasjoner og ikke minst i personellorganisasjonene i Forsvaret. Det er bra, for dette er et viktig tema. Personellmeldingen er en god gjennomgang av utfordringene på området, og må ses på som starten på et viktig arbeid med personell- og kompetansereformer i Forsvaret. Forsvaret har de siste 10–15 årene gjennomgått store strukturelle endringer – svært store endringer. Det får også følger for den kompetansen Forsvaret trenger.

For ett år siden vedtok Stortinget hvilken forsvarsstruktur vi skal ha de nærmeste årene. Da må vi også sørge for at vi har personell og kompetanse som er i tråd med den vedtatte strukturen, og at vi har kompetanse som kan møte nye utfordringer i årene som kommer.

Flere tema skal det nå ses videre på. Jeg nevner noen av de viktigste:

• Befalsordningen

• Forholdet mellom sivilt ansatte og militært ansatte

• Vervet personells rolle

• Reservistenes rolle

• Tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret

• Hvordan få flere lærlinger i Forsvaret?

• Hvordan kombinere sivil utdanning med en karriere i Forsvaret?

• Skal vi åpne for større innslag av ansatte fra andre land?

• Årsverksstyring sett opp mot andre måter å dimensjonere organisasjonen på.

La dagen i dag være starten på et bredt anlagt reformarbeid i Forsvaret – et arbeid der menneskene i organisasjonen skal stå i sentrum.

Dagen i dag vil bli en historisk dag. Samme uke som vi feirer 100-årsjubileet for at kvinner fikk stemmerett, vedtar Stortinget å innføre kjønnsnøytral verneplikt, og slik det ser ut: med stort flertall. Det skulle bare mangle. Andre talere fra Arbeiderpartiet vil berøre denne svært viktige saken senere i dagens debatt.

La meg så si litt om de foreslåtte endringene i forsvarspersonelloven. Regjeringspartiene støtter forslaget om å innføre begrensninger for forsvarspersonells adgang til å ta oppdrag utenfor Forsvaret. Forsvarets særlige ansvar og myndighet tilsier nemlig at personellet bør ha en skjerpet aktsomhet overfor visse bierverv som kan sies å ha preg av militær karakter og identifiseres med Forsvarets virksomhet, og som slik sett kan undergrave Forsvarets legitimitet og omdømme i befolkningen. La meg også understreke at tilsvarende lojalitetsplikt er tydeliggjort i lov for både politi- og lensmannsetaten, helsevesenet og dommere. Jeg vil også understreke at fastsetting av særlige regler for bierverv for forsvarspersonell må skje i dialog med personellorganisasjonene i Forsvaret.

Så til debatten som har vært om lovforslaget om frabeordring fra stilling. Personellorganisasjonene reagerte på begrepet «andre årsaker» i det som var forslag til § 7 i forsvarspersonelloven. Hele poenget med forslaget var å lovfeste gjeldende rett, nemlig at Forsvaret skal kunne disponere fra stilling i de tilfeller hvor slik disponering er nødvendig enten av helsemessige, sikkerhetsmessige eller særskilte grunner. La meg klart presisere at hensikten med lovforslaget ikke var at fradisponering skal kunne brukes som alternativ til disiplinærforføyning eller tjenesterettslig reaksjon etter disiplinærloven eller tjenestemannsloven. Det har saksordføreren redegjort for på en ryddig måte, og det er en enstemmig komité som står bak.

Jeg tar opp de forslag som er regjeringspartienes forslag i sak nr. 10.

Presidenten: Representanten Myrli har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [15:02:40]: Takk til saksordføreren for utmerket behandling av disse to sakene som vi har til behandling i dag, og som i alle fall ikke bærer preg av militær strid. På noen områder skiller vi lag, og det har saksordfører og foregående taler redegjort utmerket for.

Det betyr at jeg kan gå glatt over § 7, som saksordføreren har redegjort for.

I enhver lovbehandling tror jeg det er viktig å ha tillit som utgangspunkt istedenfor denne stadige utvikling i retning av flere fullmaktslover. Skal du løse et problem, må det jo eksistere et problem. Jeg tror det er viktig – i et forum som dette – å ha det bildet klart for seg når man bruker lovverket som virkemiddel for gjennomføring av saksbehandling.

Representanten Myrli har helt rett i at det denne gangen ikke handler så mye om kuler, krutt, fly, våpen osv., men om mennesker. I denne menneskelige form for behandling er det også fort gjort å snuble i noen paragrafer på veien. Jeg skal ikke si at noen har gjort det, men det er lurt å ha dette i bakhodet. Både ved innføring av nye lover og ved endring av eksisterende lover bør det alltid foreligge gode grunner for det. I dette tilfellet mener Høyre at den foreslåtte utvidelsen av begrepet «forsvarspersonell», som foreslås i ny § 3 sjuende ledd, er både unødvendig og uheldig, og vi vil gå imot forslaget. Endringene som foreslås, vil i praksis åpne for å unnta sivilt ansatte i alle deler av forsvarssektoren fra normale bestemmelser for staten.

Høyre vil heller ikke støtte forslaget om å endre lovens § 4a knyttet til bierverv, og mener at også forsvarsansattes adgang til å ta bierverv allerede er godt dekket gjennom Statens personalhåndbok og den eksisterende adgangen til å avtale ytterligere nødvendig meldeplikt direkte med ansatte. Vi kan heller ikke se at lovforslaget er særlig godt begrunnet. Høyre er av den oppfatning at norske soldater og øvrige ansatte i all hovedsak oppfyller kravene til lojalitet og utviser sunn dømmekraft i arbeidslivsspørsmål. Det er etter vår oppfatning all grunn til særlig å vise soldatene vår tillit i denne typen spørsmål. Vi er derfor helt på linje med ombudsmann og arbeidstakerorganisasjoner i Forsvaret som også er kritiske til flere av de foreslåtte endringene i loven. Ombudsmannen har på en utmerket måte skriftlig gitt sitt besyv til og sin uttalelse i denne saken og disse spørsmålene, og det er litt overraskende at regjeringspartiene ikke i større grad har valgt å lytte til ombudsmannen, BFO og NOF.

Så noen kommentarer til kompetansemeldingen: Som representanten Myrli var inne på, er det ingen grunn til å legge skjul på at det var store forventninger til meldingen. Mange har ventet lenge på en såkalt ny politikk fra regjeringen på området Forsvaret og kompetanse. Høyres konklusjon er vi slutter oss til mye av det som beskrives i meldingen, men på noen områder går regjeringen ikke langt nok i sitt forslag. Meldingen er heller ikke fokusert nok på de mange, nye oppgaver som krever spisskompetanse og spesialisering. Forsvaret vil i fremtiden i enda større grad bli preget av endringsprosesser og behov for fleksibilitet. Dette vil innebære at stadig flere funksjoner og jobber må besettes med fagpersonell. For fremtidens forsvar tar meldingen rett og slett ikke i tilstrekkelig grad høyde for å få på plass personalordninger og karriereveier som er godt nok tilpasset behovet for spesialisering og kontinuitet. I et teknologitungt forsvar må Forsvaret i enda større grad påregne å konkurrere med sivilsamfunnet om personalressurser i fedrelandet. Dette ser vi allerede innenfor flere sektorer i Forsvaret som mangler nøkkelpersonell. Dette betyr i tillegg at Forsvaret fortløpende må ha på plass en personalpolitikk som bidrar til å gjøre institusjonen attraktiv og robust, og at den oppfattes som stabil og trygg.

Mye tyder på at personalutfordringene i Forsvaret fikk noe for liten plass og oppmerksomhet i forbindelse med behandlingen av siste langtidsplan for Forsvaret. Den tid er forbi da personell sto på perrongen og ble med ethvert flyttelass når en funksjon flyttet fra et sted til et annet. Vi har det siste året sett eksempler på hvordan nøkkelpersonell – også lærlinger – behandles i forbindelse med nedlegging av militære avdelinger, som ikke er gode eksempler for fremtidige løsninger. Både departement og forsvarssjef burde ha forutsett og forstått personalutfordringene og de økonomiske merkostnadene som oppstår når personell ikke velger å bli med på flyttelassene. Det finnes mange slike eksempler. Høyre hadde forventet at regjeringen i meldingen hadde tatt høyde for å innføre en ordning med spesialistbefal. Konklusjonen er at personalordningene skal utredes, herunder befalsordningen. Det er altså i den siste uken av fireårsperioden – etter åtte år – at regjeringen sender en stor og viktig sak til utredning. Nok om det. Høyre hadde naturlig nok håpet at disse utredningene var blitt utført på et tidligere tidspunkt, for behovet for spesial- og nøkkelpersonell tilsier at man i langt større grad må rendyrke muligheten for horisontale karriereveier.

Dagens avdelingsbefalsordning tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for behovet for nye karriereveier og tar heller ikke opp i seg Forsvarets eksisterende behov for å knytte til seg spesialistkompetanse. I denne sammenhengen er det etter min oppfatning også viktig at befalsorganisasjonene i større grad kan bli bidragsytere og premissgivere for befalsordninger som sikrer Forsvarets behov for spesialistkompetanse. Det må være et tankekors at Norge er det eneste – det eneste – NATO-land uten et tosøyle-system for befal.

Det er liten tvil om at vi i fremtiden vil komme til å se et forsvar som i større grad vil bestå av vervet personell. En spesialistbefalsordning som også inkluderer vervet mannskap, vil kunne sikre bedre rekruttering, ivaretakelse og anerkjennelse av fagfolk.

Så er Høyre, i likhet med de aller fleste andre, svært godt fornøyd med å bidra til flertallsforslaget i dag om innføring av kjønnsnøytral verneplikt, noe som også vil styrke Forsvaret og rekruttering av nøkkelpersonell.

Hvordan vi lykkes med en større integrering av Forsvaret i det sivile samfunn, vil være blant de viktigste forsvarspolitiske veivalgene vi står overfor. Integrering vil være en forutsetning for viktige effektiviseringsgevinster, som Forsvaret er veldig avhengig av. Dette gjelder innenfor både logistikk og tjenesteproduksjon, men i like stor grad innenfor integrering av kompetansemiljøer som muliggjør faglige synergier.

Snorre Serigstad Valen (SV) [15:11:20]: I en tale i 1885 sa Gina Krog følgende:

«Mod kvindernes ligestillethed i borgerlig henseende hører, man stundom en ganske speciel indvending, som vistnok efter de flestes mening ikke gjælder stort, men som jeg dog ikke vil undlade at berøre. Kvinderne vil, siger man, begunstiges ved at opnaa stemmeret, idet de ikke bærer de samme byrder som mændene. Kvinderne forsvarer ikke i krigstilfælde sit land, de er fritaget for værnepligt. Jeg skal nu først minde om, at det ikke er overladt kvinderne selv at vælge, om de vil udøve værnepligt, ud fra et vist synspunkt kan dette endog opfattes som en ret, som er berøvet de enkelte kvinder.»

Nå skal det sies at Gina Krog nok ikke var en stor forkjemper for innføring av verneplikt for kvinner, men det var heller ikke poenget med dette sitatet. Poenget med sitatet av Gina Krog er at hun analyserer helt korrekt det meningsløse i å stille ulike krav til ulike kjønn.

Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag vedtar at vi ønsker å innføre kjønnsnøytral verneplikt i Norge. Da får vi et formelt helt likestilt forsvar som et av de aller første landene i verden, om ikke det aller første.

Det er flere gode grunner til å gjøre det:

For det først avhenger vår forsvarsevne av god tilgang på kompetanse i en ny tid, og i en tid der flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Vi trenger en stadig spissere og bredere kompetanse. I Forsvaret ville det vært meningsløst ikke å ha så bred rekrutteringsbase som mulig – av rent praktiske årsaker.

For det andre er Forsvaret demokratiets skarpeste virkemiddel. Det er underlagt demokratisk kontroll og får sterk legitimitet gjennom verneplikten. Jeg tror at de aller fleste vil være enig i at når man dobler grunnlaget for verneplikten, øker man også legitimiteten. Det er en veldig viktig del av det norske forsvaret. I en tid der mange land legger ned sitt vernepliktinstitutt, styrker Norge sitt.

For det tredje besitter Forsvaret et voldsmonopol, ulikt noen annen offentlig struktur i Norge. Det betyr at fra vi er små fortelles gutter og jenter to forskjellige ting om hva maktbruk for å forsvare landet er. Maktbruk framstilles som noe mannlig, noe guttene skal gjøre. Jeg er ikke i tvil om at det skaper kjønnsroller og ulike forventninger til kjønnene som er svært uheldig. Staten kan ikke ved sin lovgivning fortelle at ulike egenskaper tilhører ulike kjønn, og i hvert fall ikke de egenskapene som må brukes når vi er mest i fare, eller som er mest dramatiske.

Og så er det det helt grunnleggende argumentet: Alle skal selvfølgelig ha like rettigheter og plikter i Norge uavhengig av kjønn. Det burde si seg selv, men det tok 100 år fra vi innførte stemmerett for alle – og dermed ble et demokrati – til vi også gir de samme plikter til alle.

Så er det ikke til å legge skjul på at både jeg og mange andre representanter med meg – regner jeg med – har fått en del henvendelser fra foreldre og andre som er sinte og oppgitt over uheldige episoder knyttet til jenter som har tjenestegjort i Forsvaret. Seksualisert trakassering er fullstendig uakseptabelt, i hvert fall i en organisasjon som den militære. Jeg tror at den beste løsningen på det er å behandle som en selvfølge at kvinner har en naturlig plass i Forsvaret – kvinner er ikke noe unntak i Forsvaret, kvinner skal ikke medføre noe spesielt i Forsvaret. Det skal være en selvfølge. Derfor synes jeg det er beroligende at Forsvaret selv har vært en så sterk pådriver for kjønnsnøytral verneplikt. Det tror jeg også gjør at de er godt i stand til og godt bevisst på at det må gjøres et arbeid før den kjønnsnøytrale verneplikten innføres, både holdningsmessig og rent praktisk.

Norge er et av mange land som har vært en sterk pådriver for resolusjon 1325 i FN. Nå må vi vise at vi også tar det på fullt alvor på hjemmebane.

Til slutt: Denne politiske seieren, det som Stortinget vedtar i dag, er først og fremst ungdommenes og de vernepliktiges egen seier. Det er de som har drevet dette igjennom. Det er ungdomspartiene som har presset sine moderpartier til å endre politikk og gå inn for full likestilling i Forsvaret, og det er ikke minst de tillitsvalgte blant de vernepliktige som har gjort en kjempejobb, og som har gjort seg synlig for alle som har vært med på å ta denne beslutningen. De har argumentert på en måte som har gjort det umulig for nesten alle partier på Stortinget å være mot.

Så nesten på dagen 100 år etter innføringen av stemmerett for alle, vil jeg gratulere alle med dagen.

Lars Peder Brekk (Sp) [15:16:46]: Stortingsmeldingen Kompetanse for en ny tid kommer antakelig til å bli husket best for det som ikke står der. Landsmøtevåren viste at tiden var overmoden for å innføre kjønnsnøytral verneplikt, og etter at meldingen var lagt fram, kom vedtakene som perler på en snor, og resulterte i at det i dag – som flere har nevnt – fremmes forslag om at kjønnsnøytral verneplikt innføres i Norge. Det er et historisk vedtak, og det kommer til å være en milepæl i likestillingshistorien.

Jeg er sikker på at det også kommer til å være en milepæl for Forsvaret. Verneplikten sikrer rekrutteringen, den gir mulighet til å velge blant de beste. I stortingsmeldingen beskrives konkurransen om kandidatene i jobbmarkedet. Det er ingen tvil om at det kommer til å bli krevende å oppfylle framtidens krav til kompetanse i forsvarssektoren og virkeliggjøre ambisjonene i stortingsmeldingen. Skal vi klare omstillingen til et innsatsforsvar på personell- og kompetanseområdet, er verneplikten en forutsetning. I Senterpartiet står verneplikten sterkt. Partiprogrammet sier:

«Folkeforsvaret er et forsvar for og av folket. I folkeforsvaret utgjør verneplikten bærebjelken.»

Men verneplikt bare for menn er ikke mer enn en halvgod løsning for å møte framtidens kompetansebehov.

Nettopp rekruttering er et av meldingens mest sentrale elementer. Forsvaret må få velge blant de beste jentene og guttene i ungdomskullet. Å håndtere avansert materiell og utstyr og analysere komplekse oppgaver kan både jenter og gutter gjøre like godt. Derfor ville heldigvis også Forsvaret selv ha verneplikt for alle. Dessuten mener jeg at det er et paradoks at vi inntil i dag ikke har anerkjent forsvaret av landet som et felles ansvar for hele befolkningen, til tross for at det er 100 år siden rettighetene for øvrig i samfunnet ble like for begge kjønn.

Det er et tydelig uttrykk for en kvalitet ved samfunnsutviklingen i Norge at vi utvider verneplikten når andre land fjerner den. Vi har stadig debatt om Forsvarets rolle, hvor verneplikten stadig er avgjørende for å forankre Forsvaret og forsvarstanken i befolkningen. Det er en stor styrke ved Forsvaret at vi unngår profesjonalisering, men heller bygger opp et fullt ut kompetent og operativt forsvar basert på verneplikt for alle.

Forsvaret er en arbeidsplass med mange særegenheter, og som stiller spesielle krav til sine ansatte. Jeg tror også at det eksisterer mange myter i befolkningen om hva det vil si å jobbe i Forsvaret. Men mulighetene Forsvaret har å by på, er også unike – muligheter for langsiktige, gode arbeidsplasser.

Den naturlige oppfølgingen av omstillingen til et innsatsforsvar er en gjennomgang av de menneskelige ressursene i Forsvaret, og å tilpasse disse til de utfordringer og behov som vil komme i framtiden. Denne gjennomgangen kan vi med rette kalle en reform. I innstillingen viser komiteen til at det i etterkant av stortingsmeldingen vil være behov for en rekke utredninger som skal danne grunnlag for gjennomføring av reformen.

Jeg mener det er avgjørende for at Forsvaret skal være konkurransedyktig i arbeidsmarkedet og tiltrekke seg riktig kompetanse, og for å bevare legitimiteten og samfunnsrollen, at det blir et større mangfold blant dem som jobber i forsvarssektoren. Endringene skal sette Forsvaret bedre i stand til å møte en hverdag med høy endringstakt og dynamikk, som krever spisskompetanse og kvalitet på alle områder.

Jeg vil betegne omstillingen av Forsvaret som en suksesshistorie. En av betingelsene for dette var at man startet tidlig, og man tok høyde for framtidige endringer. Slik må det også arbeides på kompetanseområdet for å sikre at vi også i framtiden vil ha den samme kampkraft og operative evne.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [15:21:26]: Når det gjelder proposisjonen om enkelte endringer i forsvarspersonelloven, viser jeg til Kristelig Folkepartis merknader i innstillingen. Vi står bak komiteflertallets tilrådninger.

Når det gjelder meldingen om hvordan Forsvaret kan utvikle kompetanse for en ny tid, er komiteen enig om alt det meldingen ber Stortinget ta stilling til. Men Kristelig Folkeparti stiller seg ikke bak flertallets anmodningsforslag, hvor regjeringen bes snarlig legge fram for Stortinget forslag om innføring av kjønnsnøytral verneplikt.

Noen bruker ord som «historisk» om vedtaket det nå legges opp til. Med et glimt i øyet vil jeg heller si at det er like historisk at regjeringspartiene er med på et vedtak hvor regjeringen bes om å gjøre noe den ikke selv har foreslått overfor Stortinget. Her er det nok mye oppdemmet utfoldelsestrang, som det kan være godt å få ut.

Så til saken. Det er ikke slik at Stortinget i dag vedtar innføring av kvinnelig verneplikt. Noe slikt forslag foreligger ikke fra regjeringens side. Det er heller ikke konsekvensutredet. Det er flere uklarheter om hva dette egentlig innebærer juridisk, økonomisk, når det gjelder bygningsmasse, materiell i Forsvaret og på andre måter.

Kristelig Folkeparti har på sitt landsmøte vedtatt at vi er for obligatorisk sesjon for både kvinner og menn, men mot tvungen verneplikt for kvinner. Vi ønsker at Forsvaret skal rekruttere flere kvinner. Forsvaret vil ha godt av det, men det bør skje frivillig. Forsvaret kan gjøre mye mer for å legge forholdene bedre til rette sånn at flere kvinner velger tjeneste og jobb der.

Vårens vernepliktdebatt har vært slagordpreget. Det tilslører en del konkrete konsekvenser og nødvendige avklaringer. Saken hadde vært tjent med en normal utredningsfase først, slik at Stortinget kunne fått et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

La meg ta noen punkter. Er det slik at tvungen kvinnelig verneplikt vil føre til økt økonomisk likestilling? Førsteamanuensis Astrid Kunze mener det tvert imot vil sette arbeidet for økonomisk likestilling tilbake fordi kvinner allerede har avbrekk i studier og yrkeskarriere på grunn av svangerskap og barnefødsler. Hun konkluderer slik: Så lenge kvinner ikke er likestilt i arbeidsmarkedet, vil kvinnelig verneplikt føre til økt lønnsgap og dårligere karrieremuligheter. Hun har et poeng, som Kristelig Folkeparti er opptatt av å få utredet i det videre arbeid med saken.

For det andre: Skal verneplikten for kvinner egentlig være frivillig, eller skal kvinner kunne tvinges til å utføre førstegangstjeneste? Hva ligger i ordet «verneplikt»? I en felles artikkel av forsvarsministeren og utenriksministeren fra april i år presenterer de verneplikten nærmest som en frivillig ordning. De hevder: «Bare de beste og mest motiverte kalles inn» til militær førstegangstjeneste.

Langt på vei er det slik det fungerer i dag for gutter, fordi Forsvaret har behov for stadig færre soldater. Antallet som gjennomfører full førstegangstjeneste, er vel snart bare 10 pst. av årskullet, altså rundt 20 pst. av guttene. Men det er vel fortsatt et lovbrudd ikke å møte hvis du blir innkalt. Hva er det juridiske innholdet i den plikten til tjeneste som ungdommen pålegges gjennom verneplikt?

I Kristelig Folkeparti ønsker vi utredet en modernisert modell for verneplikt. Vi har utarbeidet noen punkter:

• Både kvinner og menn innkalles til obligatorisk sesjon. Dette er delvis innført, men sesjonsordningen bør videreutvikles, så den gir bedre informasjon om tjeneste og jobb i Forsvaret.

• Når Forsvaret har vurdert hvem de mener er de beste og mest motiverte for militær førstegangstjeneste, tilbys de utvalgte en kontrakt hvor det tydelig framgår hvilke forpliktelser de påtar seg ved å gå inn i militærtjeneste, og hvilke forpliktelser Forsvaret tar på seg.

• Kontrakten inkluderer forpliktelser til å møte til førstegangstjeneste, på repetisjonsøvelser og ved eventuell mobilisering hvis det kreves.

• Alle andre har fortsatt verneplikt i den forstand at samfunnet kan innkalle dem til samfunnstjeneste dersom en krise- eller krigssituasjon skulle tilsi det. Men bare de som har fått militær trening gjennom førstegangstjenesten, kan disponeres av Forsvaret til militære oppgaver.

Vår intensjon med denne skissen er å bringe debatten ned fra slagordplanet over til det mer konkrete og konstruktive.

Borghild Tenden (V) [15:26:16]: Mennesker er Forsvarets viktigste ressurs. Det er jeg glad for at en samlet komité så tydelig uttrykker i innstillingen og nå i denne debatten. Jeg er minst like glad for at et så tydelig flertall går inn for å gjøre verneplikten kjønnsnøytral.

Det skal jeg komme tilbake til litt senere, men siden Venstre ikke er representert i komiteen i denne perioden, føler jeg behov for å knytte noen korte, generelle kommentarer til behovet for en helhetlig plan for hvordan forholdet mellom personell og kompetanse i Forsvaret fortsatt kan utvikles. For det er ingen tvil om at dette er viktig dersom vi skal sikre et forsvar som kan levere i forhold til de forventningene vi som folkevalgte – og ikke minst befolkningen – har. Derfor er dette en viktig melding.

Mye av det som løftes i meldingen, er Venstre – i likhet med en samlet komité – enig i. Vi ser på meldingen som en begynnelse på en prosess, og merker oss at det er mange momenter som skal utredes og vurderes videre. Det ønsker vi selvsagt velkommen, og ser fram til å få noen flere konkrete anbefalinger å forholde oss til.

La meg uansett si litt om noen av de områdene som er viktige for Venstre. Vi har f.eks. lenge ment at det er behov for å gjøre en viss omstrukturering av gradssystemet. Blant annet ønsker vi å gjeninnføre flere underoffisersgrader samt innføre et spesialistkorps basert på NATO-standard. Dette vil forbedre muligheten for karriereveier i Forsvaret, og sistnevnte vil også kunne være et viktig bidrag for å løse noen av utfordringene ved dagens befalsordning. Her er vi på linje med merknadene fra opposisjonspartiene i innstillingen. La meg også understreke at det viktig å øke forutsigbarheten for vervede gjennom lengre kontraktsforhold.

Jeg har i denne forbindelse også lyst til å si litt om kompetansebehovet og forholdet mellom vernepliktige og vervede. Et moderne trusselbilde krever en økende profesjonalisering av Forsvaret, hurtigere responstid og større fokus på avanserte våpensystemer. For de fleste av Forsvarets operative avdelinger vil det i et forsvarsøkonomisk perspektiv være mer lønnsomt – både i kroner og i operativ evne – å ha vervede på kontrakt fremfor årlige innrykk av vernepliktige.

Men – og dette er viktig å understreke: For en god del avdelinger vil det fremdeles være mest formålstjenlig å basere styrkeproduksjonen på vernepliktig mannskap. Venstre har derfor som utgangspunkt at vi vil forsterke den profesjonelle delen av Forsvaret, men bruke en mindre del av de vernepliktige som base for dette.

Så til et annet viktig tema i innstillingen. Generelt mener jeg at det er behov for flere kvinner i Forsvaret, noe både meldingen og innstillingen legger vekt på. Det er ingen prinsipiell grunn til at ikke kvinner skal være like godt representert som menn i Forsvaret. Den lave kvinneandelen i Forsvaret har lenge vært en utfordring, og det har blitt satt i gang en del tiltak som har bidratt til noen skritt i riktig retning – men ikke nok.

Derfor er jeg veldig glad for at komiteen så tydelig følger opp en rekke av de ulike partienes landsmøter, inkludert Venstres, som fattet tydelige vedtak om at kjønnsnøytral verneplikt skal innføres i Norge. Venstre støtter selvsagt dette forslaget som foreligger fra et flertall i komiteen, og kommer til å votere i tråd med det.

Jeg slutter meg for øvrig til det tidligere talere har sagt om at dette er et historisk vedtak.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:30:26]: Forsvarsdepartementet har i lovproposisjonen foreslått endringer i forsvarspersonelloven. Det foreslås for det første regler for å ta oppdrag utenfor forsvarssektoren, det andre er tydeliggjøring av befalsordningen, det tredje er presisering av disponeringsplikten, og det fjerde er utåndingsprøve ved promillekontroll som grunnlag for refselse. Jeg ønsker å si noe mer om adgangen til å ta oppdrag utenfor forsvarssektoren.

Ansatte i forsvarssektoren har som andre statsansatte en generell aktsomhetsplikt til å verne om hovedarbeidsgivers interesser. De senere årene har det vært enkeltsaker om forbindelser mellom spesielle avdelinger i Forsvaret og miljø innenfor f.eks. den private sikkerhetsbransjen. Slike enkeltsaker er uheldige og understreker behovet for et klart og forutsigbart regelverk om adgangen til å ta oppdrag utenfor sektoren. Kravet til forsvarspersonellets rolle og integritet står i en særlig stilling. Regelverket må støtte opp under de holdninger og den kultur som forventes av personellet. Det er en klar sammenheng mellom soldatenes profesjonalitet og samfunnets tillit til forsvarssektoren.

Det er flere yrkesgrupper som har regler om når man kan ta oppdrag for andre enn sin hovedarbeidsgiver, og det har andre vært inne på også. Dette blir bl.a. tydeliggjort i loven for politi- og lensmannsetaten samt i helsevesenet og for dommere. De foreslåtte reglene i forsvarspersonelloven synliggjør at forsvarspersonell skal avstå fra handlinger som er egnet til å undergrave Forsvarets eget verdigrunnlag og den tillit man er helt avhengig av fra samfunnet for øvrig. Disse er tilpasset forsvarssektoren og vil bidra til større forutsigbarhet.

Så til kommentarer til Meld. St. 14 for 2012–2013. Forsvarssektoren har siden 1990-tallet vært igjennom en av de mest omfattende og vellykkede omstillingene i offentlig sektor i moderne tid. Omstillingen har gitt oss et moderne innsatsforsvar, blant de beste i Europa. Jeg er glad for at komiteen i innstillingen understreker at menneskene er Forsvarets viktigste ressurs og helt avgjørende for Forsvarets evne til å levere. Forsvarets ansatte har høy kompetanse og bruker denne hver dag i operasjoner ute og hjemme. Personell- og kompetanseområdet har likevel ikke gjennomgått den samme omstillingen til innsatsforsvaret som resten av Forsvaret har gjort.

En av sektorens viktigste strategiske utfordringer er å sikre at vi har de rette menneskene på rett plass i en organisasjon som er grunnleggende forandret. Det er flere årsaker til dette. Kompetanse er en avgjørende faktor for et moderne innsatsforsvars evne til å løse oppdrag. Personellområdet har likevel i begrenset grad vært en integrert del av omstillingen til innsatsforsvaret så langt. Videre må sektoren forvente økt konkurranse om de best egnede medarbeiderne. I omstillingen av Forsvaret har vi iverksatt de riktige tiltakene i tide. Det må vi også gjøre når det gjelder vår aller viktigste ressurs, menneskene og deres kompetanse. Forsvarsevne krever kontinuerlig utvikling og fornyelse. Kompetansemeldingen trekker opp rammene for en ny kompetansepolitikk i forsvarssektoren, en kompetansereform. Reformens mål er at forsvarssektoren skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass også i fremtiden, og at sektoren har de riktige menneskene med rett kompetanse for å løse oppdragene fremover.

Behov for endring gjelder både sektoren som helhet og den enkelte virksomhet. Imidlertid har Forsvaret noen særlig utfordringer. Den militære profesjonen er unik og krever en særegen profesjonsutvikling. Teknologibeherskelse, spesialisering og evnen til å handle raskt og riktig i komplekse operasjoner vil prege Forsvarets fremtidige kompetansebehov, rekruttering og utdanning.

Kompetanse må tas med som faktor på flere områder enn tidligere og være en sentral del av ledelse og styring. Et bredere oppgavespekter og hurtigere endringer betyr at Forsvaret trenger større kompetansemangfold, mer fleksibilitet og tettere samarbeid med andre. Mangfold øker evnen til endring, innovasjon og nytenkning. Det vil legges til rette for bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom forsvarssektoren og resten av samfunnet og større grad av sektorovergripende samarbeid og utveksling.

Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak som vi vil gå i gang med umiddelbart. Videre skisserer den noen viktige fremtidige veivalg, som krever ytterligere analyse. Dagens personellordninger og karriereveier i Forsvaret er ikke godt nok tilpasset behovet for spesialisering, dybdekompetanse og kontinuitet. Forsvaret har behov for færre generalister og flere spesialister som kan utfylle hverandre og bidra i en verdikjede for å nå felles mål. Dette vil stå sentralt i det videre arbeidet med personellordningene.

Denne uken er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det var et historisk vedtak og et viktig veiskille for det norske samfunnet. 100 år etter er det på høy tid at også kvinners rett, plikt og mulighet til å bidra til Forsvaret blir anerkjent og likestilt med menn. I innstillingen til gjeldende langtidsplan for Forsvaret understreket utenriks- og forsvarskomiteen at innføring av kjønnsnøytral verneplikt først og fremst er et politisk spørsmål. Regjeringen la i kompetansemeldingen grunnlag for en politisk debatt om temaet. Denne har vært holdt i alle de politiske partiene etter at meldingen ble lagt frem. Jeg er svært glad for at dette har resultert i det historiske forslaget til vedtak om å innføre kjønnsnøytral verneplikt i Norge. Det er selvfølgelig utrolig gledelig at det er så stor oppslutning.

Forsvaret trenger ikke flere folk. Morgendagens forsvar må satse på kvalitet. Forsvaret trenger kompetanse på flere områder enn før, og konkurransen i arbeidsmarkedet øker. Å rekruttere fra hele befolkningen er derfor viktig for å sikre de best egnede kandidatene og opprettholde Forsvarets operative evne.

Forskning viser at en minoritet på under 20 pst. av totalen aldri blir en normalitet. De få kvinnelige offiserene er veldig synlige. Mange kan oppleve et press for å tilpasse seg majoritetskulturen. Disse offiserene trenger derfor flere kvinnelige kolleger, forbilder og mangfold.

Innføring av kjønnsnøytral verneplikt er en seier for likestilling generelt og for Forsvaret spesielt. Forsvaret må utvikle seg i takt med både nye kompetansebehov og samfunnsutviklingen. Kjønnsnøytral verneplikt er en naturlig del av en slik utvikling. Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet at plikter og rettigheter er uavhengig av kjønn. Den kjønnsbaserte verneplikten er en av de siste samfunnsordninger som skiller mellom menn og kvinner. I stedet får vi nå omsider en reell allmenn verneplikt.

Kompetansereformen er neste fase i omstillingen til et moderne innsatsforsvar. Forsvarssektorens operative evne avhenger av om man lykkes med å rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse og motivasjon. Jeg er glad for at komiteen stiller seg positiv til at forsvarssektoren er først ute i staten med gjennomgripende analyser av sitt kompetansebehov. Videreutvikling og fornyelse av offentlig sektor er et sentralt mål for regjeringen. Arbeidskraften utgjør den klart største delen av Norges nasjonalformue. Norge er i dag et kunnskapssamfunn, og forsvarssektoren deler en rekke kompetanseutfordringer med andre deler av samfunnet. Kompetansemeldingen må også derfor ses på som en del av arbeidet med å tenke på nytt om kompetanse, medarbeiderskap og ledelse i hele offentlig sektor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:39:31]: Jeg har et enkelt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i at Stortingets forslag til § 7 i forsvarspersonelloven er bedre enn det forslaget som statsråden selv har fremmet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:39:43]: Det dreier seg om særskilte grunner. Jeg er veldig tilfreds med det arbeidet som har foregått i Stortinget på det punktet, og jeg er veldig glad for at det er enighet om det.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [15:40:11]: Det er ingen tvil om at Stortinget har gjort en betydelig innstramming i det som var regjeringas forslag til § 7 første ledd, der man kunne frabeordre noen sin stilling av såkalte «andre årsaker». Det er en veldig vid sekkebetegnelse, som høringsinstansene som var der da komiteen hadde åpen høring om saken, var entydige på ville svekke rettssikkerheten for den enkelte.

I proposisjonen omtales særlig én personalsak veldig hyppig, nesten påfallende hyppig, vil jeg si, til å være en proposisjon fra regjeringa. Stortinget har enstemmig bestemt seg for å stramme inn lovteksten, slik at det nå står «særskilte grunner», og det er i tillegg en enstemmig komitémerknad som helt klart sier hvilke begrensninger som følger. Spørsmålet mitt er egentlig: Hva var det regjeringa ønsket å oppnå da den la inn begrepet «andre årsaker» i proposisjonen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:41:12]: Der man ikke kunne peke på helsemessige grunner, eller de andre grunnene som står nevnt, skulle man ha en mulighet til å ha andre grunner også til frabeordring. Så er vi veldig tilfreds med at det ble «særskilte grunner», for det har ikke vært slik at dette har vært tenkt på som en mulighet til å kunne gjøre nærmest som man ville. Det har overhodet ikke vært saken. Det har vært et behov for å ha en lovhjemmel i helt spesielle tilfeller.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [15:41:52]: Nå ser det ut som om det går mot at vi får kjønnsnøytral verneplikt, dvs. at ca. 10 pst. av ungdomskullene vil avtjene førstegangstjenesten, og, som statsråden har sagt, basert på de beste og de mest motiverte, som skal kalles inn. Ser statsråden at allmenn verneplikt er den beste måten å rekruttere på i framtiden, eller er det andre muligheter, eksempelvis kontraktbasert verneplikt, for dem som gjennom sesjonsplikten blir utvalgt til militærtjeneste?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:42:36]: Verneplikten står veldig sterkt i det norske samfunnet. Vi ser det når vi gjennomfører undersøkelser om hva folk mener om verneplikten. Tilslutningen til verneplikten er veldig høy. Det gjenspeiler også den politiske debatten her i dag. Alle er enige om at vi skal beholde den allmenne verneplikten.

Det som også er interessant, er at når man stiller spørsmål i befolkningen om verneplikten også skal omfatte kvinner, er det veldig høy tilslutning også til det. Vi må skille verneplikten fra det å gjennomføre førstegangstjeneste, for det å gjennomføre førstegangstjeneste vil kunne variere fra tid til tid, avhengig av hvor mange Forsvaret faktisk trenger til førstegangstjeneste, og nå er man også mye mer opptatt av at den tjenesten skal være meningsfylt for den enkelte. Så kommer vi til å gjøre et grundig arbeid i forbindelse med utredning for å se på dette regelverket, unntaksbestemmelser osv.

Lars Myraune (H) [15:43:48]: Innstillingen sier litt om spesialiteten ved forsvarsmakten og de ansatte der, og statsråden sa også i sitt innlegg nettopp at militær profesjon er i en egen posisjon. Hvordan stemmer dette med teksten i § 3? Der heter det:

«Med forsvarspersonell menes militært personell og sivilt tilsatt personell i Forsvarsdepartementet og underliggende etater.»

Det fører til at linoleumskonsulenter, som Wesenlund i sin tid sa, også blir forsvarspersonell. For meg høres det litt merkelig ut. Kan statsråden si litt om hvorfor denne endringen er foreslått?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:44:35]: I en tid hvor vi ser at vi har behov for både sivilt og militært ansatte i Forsvaret, blir en stadig større del i noen sammenhenger sivilt ansatte. Det er kanskje riktig at de skal være sivilt ansatte, men de tilhører likevel forsvarspersonell. Så må man skille det fra den militære profesjon, som er helt særegen, som har et eget regelverk, som har egne karriereveier og karrieremuligheter. Det er viktig, det er veldig godt presisert i kompetansemeldingen, som også behandles nå. Samtidig har flere vært inne på her at vi burde hatt spesialistbefal. Ja, det skal vi se på videre. Noen vil si f.eks. at avdelingsbefalet er en type spesialistbefal. Men den militære profesjonen skal vi beholde. Den er viktig, og det skal vi jobbe videre med i det videre arbeidet når vi skal se på kompetanse for fremtiden i Forsvaret.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Eva Kristin Hansen (A) [15:46:00]: Som flere har vært inne på, i dag skal vi skrive historie. Stortinget vedtar om en halvtimes tid at vi skal innføre kjønnsnøytral verneplikt i Norge.

Et likestilt samfunn er et samfunn hvor både menn og kvinner har de samme rettighetene og pliktene på alle nivå, på alle områder i samfunnet og i arbeidslivet. Forsvaret kan, som en samlet komité skriver, «ikke være noe unntak». I Grunnloven heter det at alle borgere er pliktige til å forsvare fedrelandet. I 2013 kan det ikke være sånn at borgerbegrepet bare omfatter menn. Forsvaret har behov for de beste, både kvinner og menn.

Jeg er glad for at det er så bred oppslutning om det vedtaket vi skal fatte i dag. Men det er ikke sånn at det ikke har vært debatt rundt dette spørsmålet. Vårens landsmøter har vært et bevis på det, hvor ungdomsorganisasjonene har gått i front. Det er bra, for det er dem dette vedtaket vil angå.

Men jeg må si at jeg stusser litt over noen argumenter som har kommet fram i debatten. I Aftenposten i dag sier leder av Norsk Kvinnesaksforening, Torild Skard:

«I dag kan kvinner som ønsker det, gå inn i militæret. Istedenfor at det er en rett, gjør man det nå til en plikt. Det betyr at noen må inn i Forsvaret som ikke vil det.»

Punkt 1: Alle, uansett kjønn, skal ha de samme rettighetene – det skulle bare mangle. Men man kan ikke bare ha rettigheter, man må også ha plikter. Når kvinner krever at de skal komme inn i styrerommene, at de skal bli likt behandlet på alle områder, må det også gjelde Forsvaret.

Punkt 2: Det er ikke sånn at alle jenter nå skal tvinges inn i Forsvaret, som også representanten Svendsen hevdet ville bli tilfellet. Her blander man åpenbart sammen verneplikt og førstegangstjeneste. Av de rundt 60 000 vernepliktige er det rundt 9 000 som gjennomfører førstegangstjenesten i dag. Forsvaret plukker dem som er mest motivert, og best kvalifisert, så det er ikke sånn at alle jenter eller gutter tvinges inn i Forsvaret. De får muligheten.

Denne uken, som flere har vært inne på, feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Siden da har Norge utviklet seg til et land hvor begge kjønn stiller likt på de fleste områdene. Men vi har ikke full likestilling – vi er på god vei. 100 år etter at kvinnene fikk stemmerett, river vi ned nok en skanse. Jeg har lyst til å gratulere oss selv med dagen, for dette er historisk, og så har jeg lyst til å gratulere de tillitsvalgte, som sitter på galleriet, for den fantastiske jobben som de har gjort.

Så over til de personellområdene det er viktig å gjøre noe med. Forsvaret har vært igjennom en vesentlig omstilling de ti siste årene. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Spørsmålet er om vi har en personellordning som er tilpasset vårt nye innsatsforsvar. Mitt umiddelbare svar på det er nei. Det er vel særlig avdelingsbefalsordningen og ordningen for de vervede som framstår som å ha et klart forbedringspotensial.

Jeg vil vise til at komiteen hele tiden har vært tydelig på disse utfordringene. Her er noen momenter som det er åpenbart at man må ta tak i. For det første: Avdelingsbefalet må ikke kastes ut av Forsvaret når de er 35 år og i sin beste alder. Det er erfarent befal innsatsforsvaret i 2013 har behov for. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Forsvaret mister verdifull kompetanse som følge av dagens avdelingsbefalsordning.

For det andre: Vi må sørge for å ha et system som tar bedre vare på de vervede, som det også er økt behov for. I dag har man kun mulighet til å være i Forsvaret i maks ni år. Også her mister Forsvaret verdifull kompetanse.

For det tredje må analysene av Forsvarets framtidige kompetansebehov ta utgangspunkt i Forsvarets reelle behov. Hvis man ikke gjør det, blir kompetansearbeidet mye prat og kanskje tomme ord. Derfor: Det er nå jobben begynner. Arbeidet framover må sørge for at vi får etablert en framtidsrettet personellordning tilpasset vårt nye innsatsforsvar. Her er det endringer i avdelingsbefalsordningen og ordninger for de vervede som er nøkkelen, og jeg håper vi snart får det på plass.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [15:50:27]: (komiteens leder): Jeg slutter meg til de bemerkningene som både saksordføreren og representanten Kristiansen hadde til § 4 og for så vidt også § 7 i forsvarspersonelloven. Men jeg kan likevel ikke unngå å nevne en gang til det som for komiteen og åpenbart også for befalsorganisasjonene, både for NOF, for BFO, for KOL og for andre, framsto som et stort inngrep i rettsvernet til den enkelte ansatte. Det har man nå søkt å avhjelpe fra Stortingets side ved å klargjøre og presisere hvilke regler som skal gjelde, og også gjøre anledningen og adgangen til frabeordring snevrere enn det regjeringa hadde foreslått.

Det er ingen tvil om at personellet og personellets kompetanse er det som kommer til å gi Forsvaret styrket operativ evne i framtida. Vi kan i grunnen kjøpe og anskaffe så mange fly og stridsvogner vi vil, men uten kompetent personell hjelper det veldig lite.

Et av de temaene som kommer til å være viktig i framtida, er hvilken befalsordning vi har. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti går klart inn for en spesialistordning der man også inkluderer vervet personell og justeringer i avdelingsbefalsordningen. I dag er jo ikke bare problemet, som representanten Eva Kristin Hansen så riktig påpekte, at mange slutter når de er rundt 35 år, fordi de må ut av Forsvaret da etter avdelingsbefalsordningen. Problemet er at veldig mange slutter veldig mye før. Gjennomsnittet i Sjøforsvaret er om lag 26 år, og grunnen til det er enkel: Når du står i et valg når du nærmer deg 30 år, om du skal fortsette i Forsvaret eller om du skal velge en sivil karriere, er det ganske fristende å velge en sivil karriere når du vet at din militære karriere allikevel er avsluttet når du er 35 år. Derfor bruker man opp mye av den veldig gode kompetansen som personellet besitter, akkurat i det øyeblikk de er på høyden av sin kompetanse.

Et av de største privilegiene ved å være leder av utenriks- og forsvarskomiteen er å få møte de mange kvinner og menn, militære og sivile, som utgjør det norske forsvaret. Enten vi er ute på øvelse en bikkjekald natt i Nord-Norge – det er det jo en del av – eller vi besøker soldatene våre i Afghanistan, enten vi møter de mange friske eller skadde veteranene som har gitt så mye i tjeneste for Norge, eller vi besøker KNM «Fridtjof Nansen», som nå har tatt plass i Adenbukta igjen, er det én ting som står fram hos alle: De gir alt for at vi andre skal være trygge. De ofrer og risikerer egen trygghet og eget liv for vår fred og frihet. Det er noe som vi i denne sal etter hvert har blitt flinkere til å anerkjenne som viktig.

Et av Forsvarets slagord er «Verdt å forsvare». La meg derfor si hvorfor Høyre har valgt å støtte helhjertet opp om en likestilt verneplikt. Det er ikke et tiltak som vil øke kvinneandelen i Forsvaret dramatisk, rett og slett fordi det er forskjell på verneplikt og førstegangstjeneste, men det gir muligheter for det på sikt. Og prinsipielt er det veldig viktig.

La meg likevel understreke en ting: Det er mange som sier at Forsvaret ikke lenger handler om å gå langt og bære tungt. Det er feil. Forsvaret handler også om å gå langt og bære tungt – men ikke bare det. Et moderne forsvar trenger variert kompetanse, og Forsvaret selv vil ha en likestilt verneplikt. Likestilt verneplikt er å gi menn og kvinner de samme rettigheter og plikter, og det er viktig for å sikre et moderne, levedyktig og mangfoldig forsvar i framtida.

Grunnloven var faktisk ganske framsynt i 1814. Etter Grunnloven § 109 er nemlig enhver borger forpliktet til å forsvare landet. Men i 1953, da vernepliktsloven ble vedtatt, mente nok Stortinget at denne radikale likestillingen fra 1814 hadde gått noe langt, og forbeholdt verneplikten for menn. I det året og den uka vi feirer jubileet for kvinners stemmerett, er det på tide at vi gjennomfører en prinsipiell likestilling på ett av de siste områdene der det er en forskjell. Det som er verdt å forsvare, bør forsvares av oss alle sammen, menn og kvinner.

Tore Nordtun (A) [15:55:51]: Det er en viktig melding vi har til behandling i dag, Kompetanse for en ny tid i Forsvaret. Det er på mange måter en grunnleggende reform den meldingen som nå ligger på bordet. Forsvaret står foran og er i en fase med en lang omstillingstid, og de må forberede seg på det som ligger foran, som vi nå ser tydelige signaler om, på en god måte.

Komiteen har også enstemmig sagt dette ganske klart i en av sine første merknader i innstillingen:

«Forsvaret som den første etaten i staten skal gjennomføre en gjennomgripende analyse av organisasjonens kompetansebehov».

Det er altså den første etaten i staten til å gjennomføre det.

Det er ikke tvil om at det er menneskene – den enkelte – i Forsvaret som er den aller viktigste ressursen. Vi ser nå at konkurransen om arbeidskraften begynner å bli ganske sterk, og har vært det over tid. Da vil også gjennomsnittstiden man er i Forsvaret gå ned, når man blir lokket av andre tilbud utenfor Forsvaret. Dermed kan kritisk kompetanse forsvinne ganske fort.

Forsvaret er nå blitt et moderne innsatsforsvar, det mest moderne i Europa. Det siste tiåret er preget av omfattende omstilling. Spørsmålet er om vi har fulgt godt nok opp Forsvarets personell- og kompetansestruktur i politikken. Det er det som er spørsmålet. Derfor har heldigvis regjeringen kommet med denne gode meldingen nå.

Evnen til å tiltrekke seg, utvikle og forvalte kompetanse vil være en av Forsvarets største utfordringer i årene framover. Vi kan kjøpe så mange jagerfly og fregatter som vi vil, men vi må ha kompetente folk til å betjene disse flyene og skipene, bl.a. Personell- og forvaltningsstrukturen ble i stor grad utviklet for et invasjonsforsvar før, men vi må nå innse – og har vedtatt – at det er kompetansebehov for et innsatsforsvar. Forsvaret må da ha en personellpolitikk som gjør at vi rekrutterer, beholder og videreutvikler både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets oppgaver framover.

Jeg synes det er riktig å trekke fram iallfall seks punkter som jeg tror man nå må gå grundig inn i i det videre arbeidet framover:

• Vi må ha en helhetlig revidering av befalsordningsstrukturen.

• Vi må etablere planer og systemer som både ivaretar horisontale og vertikale løsninger for karriereløpet, med tilhørende lønnssystemer som ivaretar en horisontal karriere. Jeg tror det er viktig også å se på lønnssystemet.

• Forsvaret må fortsatt ha et attraktivt utdanningstilbud, som jeg vil understreke at det også har i dag.

• 35-årsgrensen må man i aller høyeste grad se på, for å se om den er tilpasset framtidens forsvar, noe som jeg er i tvil om.

• Vi må også ha et forsvar som i dag og i framtiden i sterkere grad vektlegger familiepolitikk – det må vektlegges enda sterkere. Arbeidshverdagen i Forsvaret må gjøres mer fleksibel. Det må være en gjennomgang av familietiltak for å skape en mer fleksibel arbeidshverdag. Jeg tror dette punktet vil være særdeles viktig i tiden framover, når vi ser hvordan familiemønstrene utvikler seg.

• Man bør se nærmere på om praksisen i årsverksstyringen i noen grad er en hemsko for en fornuftig forvaltning av personellet.

Det er mye å ta fatt på, men heldigvis er det mange kvalifiserte folk i Forsvaret, og jeg ser lyst på framtiden også.

Komiteen har understreket at fundamentet i Forsvaret er og vil være verneplikten, og at dette er den fremste rekrutteringsbasen for å dekke Forsvarets behov for daglige tjenester og for soldatutdanningen framover.

Jeg vil også understreke dette med kompetanse. Nøkkelen må i denne sammenhengen være en økt tilrettelegging for kompetanseflyt mellom forsvarssektoren og resten av det sivile samfunnet. Jeg tror den flyten må bli sterkere framover, hvis vi skal få Forsvaret til å fungere i den nye tid.

Laila Gustavsen (A) [16:01:12]: I dag skriver Stortinget både forsvarshistorie og likestillingshistorie når vi snart skal vedta prinsippet om kjønnsnøytral verneplikt.

Det er i hovedsak tre hovedargumenter:

For det første – selve verneplikten: Verneplikten er bunnplanken i vårt forsvar og binder folket og Forsvaret sammen. En lik plikt og rett for kvinner og menn til å forsvare landet er rettferdig, og min påstand er at det vil styrke oppslutningen om selve verneplikten.

For det andre – Forsvarets behov for kompetanse: Forsvaret trenger de beste, uavhengig av kjønn. Altfor mange kvinner har ikke sett Forsvaret som en naturlig karrierevei. Det fører til at Forsvaret går glipp av verdifull kompetanse. Forsvaret skal nå kunne velge de beste, de mest motiverte og de best egnede fra begge kjønn.

For det tredje – likestillingsargumentet: Forsvaret har fantastiske muligheter, som mange kvinner i dag går glipp av. I 2010 var bare 8,3 pst. av de som fullførte førstegangstjeneste, kvinner. Innføringen av sesjonsplikt for kvinner har altså ikke bidratt til å øke kvinneandelen, verken i førstegangstjenesten eller i Forsvaret. Målet om 20 pst. kvinneandel i Forsvaret blir det nå realistisk å nå.

Det var ikke Forsvaret som måtte overbevises, det var ikke tillitsmannsordningen på galleriet som måtte overbevises, det var ikke fagbevegelsen som måtte overbevises, det var ikke de politiske ungdomsorganisasjonene som måtte overbevises, det var heller ikke oss forsvarspolitikere på Stortinget som måtte overbevises og heller ikke folket måtte overbevises. Det var de politiske partiene på sine landsmøter som måtte overbevises.

Etter at vi har sett dominoeffekten i de politiske partiene, som flere har vært inne på, er flertallet nå på plass – først SV, så Senterpartiet, så Venstre og så Arbeiderpartiet. Deretter kom Høyre og Fremskrittspartiet til slutt. Kristelig Folkeparti er som kjent fortsatt imot.

Jeg er nødt å avlegge Kristelig Folkeparti en visitt, siden Svendsen, selvfølgelig, bruker en stor del av sin taletid på å argumentere for hvorfor Kristelig Folkeparti er imot. Men det er en veldig rar argumentasjon, for det finnes ikke en prinsipiell tilnærming til denne saken i Kristelig Folkeparti. Når til og med bygningsmassen blir brukt som et argument for hvorfor kvinner ikke skal inn i Forsvaret, lurer jeg veldig på hvilken agenda Kristelig Folkeparti har. Man trenger ikke utrede om bygningsmassen er egnet for kvinner i Forsvaret, for å ta stilling i en prinsipiell sak. Dette er en prinsipiell sak: Enten er du for eller så er du imot at kvinner og menn skal ha like rettigheter og plikter.

Etter at landsmøtet vårt var ferdig og kompetansemeldingen allerede lå i Stortinget til behandling, tok vi et initiativ til å få et bredest mulig politisk forlik. Jeg er veldig glad for at vi har lyktes med det. Det er en stor fordel at det er bred oppslutning om en slik sak.

Statsråd Strøm-Erichsen har uttalt, senest i dagens Aftenposten, at regjeringen er i ferd med å endre loven og ser for seg en innføring fra 2015. Det betyr at dagens 16- og 17-åringer kan sette Forsvaret på listen over hvilke planer de har i livet.

Så er det ikke sant at flere totalt sett skal avtjene førstegangstjeneste. Hvor mange Forsvaret har behov for, vil variere med den sikkerhetspolitiske utfordringen. Ved å gjøre verneplikten kjønnsnøytral, kan Forsvaret til enhver tid velge de best egnede fra hele befolkningen, ut ifra det behovet de har.

Forsvaret er statens aller, aller skarpeste maktmiddel, og det er ikke hvilket kjønn man har som avgjør om man blir en god eller dårlig soldat, men det vi bærer med oss i våre hoder og våre hjerter.

Gratulerer med dagen.

Bendiks H. Arnesen (A) [16:05:48]: Jeg ser det som veldig fint, helt på tampen av tiden som stortingsrepresentant, å få være med på en slik historisk hendelse, som innføringen av kjønnsnøytral verneplikt er. Nå får vi den allmenne verneplikten vi har snakket om i alle år og så lenge jeg kan huske.

Jeg skal imidlertid si noe om kompetanse: I Meld. St. 14 for 2012–2013 understrekes behovet for et sterkt samarbeid mellom Forsvaret og sivile utdanningsinstitusjoner, med sikte på å oppnå et større kompetansemangfold og fleksible og effektive løsninger. I nord har det vært et slikt samarbeid mellom universitetet og høgskolene gjennom Forsvarets studiesenter i Indre Troms. Dette studiesenteret, som ble opprettet 1. januar 1994, har i vesentlig grad bidratt til å høyne kompetansen for befal og ansatte i Forsvaret, innen områder der Forsvaret har markert behov, og der det ikke finnes andre institusjoner i rimelig nærhet til tjenestestedet, som kan dekke behovene på en tilfredsstillende måte.

Dette har også hatt stor effekt når det gjelder å rekruttere kvalifisert personell til Forsvaret.

Jeg er klar over at ingen utdanningsinstitusjoner er omtalt i den foreliggende innstillingen, men jeg ønsker med dette innlegget å påpeke den store betydningen studiesenteret i Indre Troms har hatt. Dette er egentlig en suksesshistorie om et studiesenter som har tjent alle parter på en meget god måte. Skal vi oppnå intensjonene i denne stortingsmeldingen, må – etter min mening – det samarbeidet studiesenteret har med universiteter og høgskoler, videreføres og styrkes.

Et slikt samarbeid vil også imøtekomme utdanningsbehovet til både medflyttere og befal, som etter endt kontrakt skal ut av Forsvaret og over i sivilt arbeidsliv. Etter min mening bør dette samarbeidet mellom studiesenteret og høyere utdanningsinstitusjoner organiseres og ledes av Forsvaret på lokalt nivå.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tom Staahle (FrP) [16:08:44]: Det er et tankekors at man nå går inn for å endre loven for forsvarspersonell, all den tid vi vet at høringsinstansene og de tillitsvalgtes organisasjoner ser det som ivaretatt i dagens lovverk. Hvis man er litt konspiratorisk, kan man nesten lure på om der ligger en grad av tvil om etikken og moralen hos de forsvarsansatte. Det er i så tilfelle en tvil vi i Fremskrittspartiet ikke deler.

Jeg har lyst å knytte noen kommentarer til kompetansemeldingen: En kompetansemelding som dette burde etter Fremskrittspartiets mening ha vært mer konkret og hatt noen klare målsettinger og forslag til tiltak. Dette er en melding som sier noe om hva man skal utrede og hva man kanskje skal gjennomføre, men det er ingen god målstyring. Hadde man vært opptatt av målstyring, hadde man fremmet klare og konkrete tiltak og gjort noe med det ganske så snart og ikke ventet så lenge med å legge fram denne meldingen, som man faktisk har gjort i dette tilfellet.

Det sies gjennomgående i meldingen at man har behov for å få færre generalister og flere spesialister. Man snakker om at man trenger kompetente medarbeidere, man ønsker å rekruttere og beholde. Det er også viktig at man ønsker å ta vare på personell, slik at man ikke mister dem til det sivile arbeidsliv.

Da er det et tankekors at vi har mange kompetente medarbeidere i Forsvaret som er nødt til å slutte når de blir 35 år. Hvis det hadde vært slik at den symbolikken som ligger i meldingen om å rekruttere og beholde, hadde vært så altovergripende som regjeringen ønsker å gi inntrykk av, hadde man gjort det de andre NATO-landene og de andre nordiske landene har gjort, nemlig å innføre denne spesialistordningen – uten å måtte gå til en ny utredning om akkurat det spørsmålet. For meg fremstår som et stort paradoks.

På en av turene jeg har vært med på sammen med komiteen, møtte jeg et meget oppegående befal, som nå gikk inn i sitt 35. år. Han tjenestegjorde her i Oslo, i Garden, og han hadde vært ute i flere internasjonale oppdrag. Han har opparbeidet seg en meget bred kompetanse, som det norske forsvaret ville kunne nyte godt av i årene som kommer. Han går altså nå inn i sitt 35. år, og hans tid er nå omme. Det er – med respekt å melde – særdeles synd, og det står i grell kontrast til det man prøver å si skal være den såkalt røde tråden i denne kompetansemeldingen.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:11:38]: Disse to sakene inneholder jo mange andre saker som jeg ikke skal si så mye om. Men vi har behov for å forklare hvorfor Kristelig Folkeparti har sitt standpunkt på det tilleggsforslaget – eller anmodningsvedtaket – som stortingsflertallet i dag har tenkt å stemme for.

Jeg tror vi kommer til å få flere anledninger til å diskutere verneplikten, og til kanskje å gå enda mer i dybden, for alle vet at denne verneplikten ikke kan innføres i år eller neste år. Først trengs det grundige konsekvensutredninger og forberedelser i Forsvaret.

Til Laila Gustavsen, som hadde en lett sitering av hva Kristelig Folkeparti, ved Kjell Arvid Svendsen, hadde sagt: Det ble ikke brukt som et motargument mot kvinnelig verneplikt. Det er jo Forsvarsdepartementet selv som i dagens Aftenposten sier at dette ikke kan gjennomføres før i 2015, og at bygninger også er noe av det de ser som del av hele den strukturen.

Så til saken: Representanten Svendsen har gjort rede for Kristelig Folkepartis syn i dette. Vi kunne nok tenke oss å prøve ut en mer modernisert vernepliktsmodell. Men i stedet for å føre flere inn i en allerede skjør modell – som står sterkt i folks ønske – og når vi vet at det bare er 10 pst. som blir kalt inn til førstegangstjeneste, ønsker vi å tenke rundt hvordan en kan få til en mer modernisert og fornyet vernepliktsmodell.

Det er mange som har sagt at dette var en seier for likestilling. De viser til 100-årsjubileet for stemmerett. En av dem som har vært imot denne vernepliktsmodellen, satt da i diplomatlosjen og ble hyllet fra denne talerstolen for sitt arbeid for likestilling. Det er interessant å se at Norsk Kvinnesaksforening er så tydelige. De sier:

«NKF anser kvinnelig verneplikt som en total misforståelse av likestillingsbegrepet og likestillingslovas intensjoner.»

Vi i Kristelig Folkeparti ønsker å tenke oss litt nøyere om med hensyn til om dette virkelig er med på å fremme likestilling.

Representanten Svendsen siterte Kunze, som snakker om at kvinner taper på verneplikt. De karrieremulighetene, og det lønnsgapet som finnes i det norske samfunnet – og det at kvinner sakker akterut etter at de har fått barn – kan delvis forbedres med ett år med fødselspermisjon og påfølgende reduksjon i arbeidstiden. For menn er lønn etter første barn relativt lik lønnen fra før barnet kom. Så ut fra et likestillingssynspunkt mener Kunze man kanskje heller burde tenke seg om og opprettholde den frivillige avtjeningen av militærtjeneste, slik vi har den i dag.

Dette er noen av de vurderingene Kristelig Folkeparti har gjort, og som er grunnen til at vi ikke ønsker å gå inn for – selv om vi ønsker mange kvinner i Forsvaret.

Sverre Myrli (A) [16:15:00]: La meg si litt mer om debatten som har vært om lovforslaget om frabeordring fra stilling i Forsvaret, og om begrepet «andre årsaker».

Ettersom forslaget ble oppfattet slik det ble, presiseres det nå i forslaget, slik det framkommer av den enstemmige komitéinnstillingen:

«Disponering fra stilling av slike særskilte grunner kan ikke skje hvor grunnlaget for disponeringen faller inn under bestemmelsen i tjenestemannsloven ( …) eller lov 20. mai 1988 om militær disiplinærmyndighet».

La meg understreke at i den nye lovteksten er «særskilte grunner»

«ment som en snever «sikkerhetsventil» for de tilfeller hvor situasjonen gjør det nødvendig å foreta disponering fra stilling av hensyn til forsvarssektorens behov».

Så noen ord om befalsordningen og de foreslåtte endringer i § 4 i forsvarspersonelloven. Dette forslaget innebærer ingen materielle endringer. Det er den eksisterende fullmakten departementet har i dag, vi vil ta inn i loven. Altså er det en videreføring av gjeldende rett. Befalsordningen skal fastsettes av «Kongen med Stortingets samtykke». Slik skal det også være i fortsettelsen.

Nesten helt til slutt: Jeg må gjøre oppmerksom på en feil i komiteens innstilling. Det gjelder regjeringspartienes merknad på side 2 og 3. I linje 1 og linje 16, første spalte, side 3 er begrepet «biverv» brukt. Det skal være «bierverv». Jeg kan berolige alle forsvarsansatte: Det vil fortsatt være muligheter til å ta verv i borettslag, idrettslag og hva det måtte være. Det skal altså stå «bierverv», ikke «biverv».

Helt til slutt vil jeg si til representanten Eriksen fra Kristelig Folkeparti at det slett ikke er noe anmodningsvedtak Stortinget vedtar i dag. Stortinget vedtar prinsippet om innføring av kjønnsnøytral verneplikt. Stortinget fatter et prinsippvedtak. Det er ikke noe regjeringen skal anmodes om – eller det ene med det andre. Det er helt ålreit å sende anmodninger til regjeringa, men her er Stortinget helt sikker i sin sak. For øvrig bærer Eriksens innlegg preg av, slik som innleggene til en rekke talere som er motstandere – eller de som er motstandere av kjønnsnøytral verneplikt, og det er ikke «en rekke», for det er ikke mange her i salen – at man ikke forstår forskjellen på å avtjene førstegangstjeneste og prinsippet om innføring av kjønnsnøytral verneplikt. Som andre talere også har sagt: Verneplikt er noe mer enn førstegangstjeneste.

Lars Myraune (H) [16:18:16]: Det er sagt flere ganger i dag at Forsvaret er i en særstilling. Ja, det er det selvfølgelig, for de som skal sørge for at vi har fred her i landet, må naturligvis være i en særstilling.

Det er såpass sjelden vi har en forsvarsdebatt i denne sal at bare det i seg selv er noe å glede seg over.

Det er sagt mye om de forskjellige sider av Forsvaret i dag. Men det som har vært viet veldig stor oppmerksomhet, er kompetanse. Det synes jeg er fint, for det er ikke tvil om at kompetansen er noe av det som kommer til å bety veldig mye for Forsvaret.

Materiellmessig har vi fått et av de absolutt aller beste forsvar i verden. Vi har også en personellmessig bra situasjon i dag. Men det er en utfordring framover, for vi vet det er konkurranse fra andre aktører som gjerne vil ha kompetent ungdom, og som er villige til å betale litt mer. Veldig mange har vært i Forsvaret i mange år, selv med lavere lønn. Men det er fordi det har vært interessant, og fordi det har vært en givende tjeneste. Det får jeg virkelig håpe vi fortsatt skal kunne greie å få til.

Det er et helt annerledes forsvar i dag enn det som var i 1964, da jeg startet min karriere i Forsvaret. Men holdningene er stort sett de samme. Vi skal være veldig glad for at vi har meget gode holdninger i Forsvaret – dette med en liten referanse til § 7, som Myrli nettopp var inne på. Jeg er glad for at den paragrafen er kommet, og jeg er glad for at den er endret litt.

Men jeg husker tilbake til for 15 år siden, da det var snakk om å ha en innsatsstyrke fra Norge, hvor enkelte personell sa at nei, det er jeg ikke sikker på. Et sånt forsvar kan vi ikke ha. Når myndighetene har bestemt at vi skal ha et oppdrag, må naturligvis personellet følge med, med mindre det er helt spesielle grunner.

Så litt til det med spesialistbefal og avdelingsbefal. Ja, vi har hele tiden sagt at avdelingsbefalet var en blindvei. Derfor er jeg veldig glad for at statsråden i replikkrunden i dag sa at vi gjerne vil ha et spesialistbefal. Jeg har i en syvårsperiode og i kommandostilling i NATO hatt anledning til å ha spesialistbefal under meg og var meget glad for den erfaringen vi fikk derfra.

Litt om § 4, var det vel, som sier noe om forsvarspersonell. Jeg må få lov å nevne det en gang til, for jeg synes det er meget ubehagelig at det har kommet inn. Forsvaret er i en særstilling, og militært personell blir nå gjerne forvekslet med forsvarspersonell. Det er mange som har erfaring fra Forsvaret, men man må ikke kunne stille dette likt med dem som sitter bak et skrivebord og gjør en liten gjerning.

Helt til slutt til kjønnsnøytral verneplikt. Jeg er kjempeglad for at det har kommet. Jeg skulle gjerne ha sagt noe mer om det. Mine erfaringer med kvinner i Forsvaret er veldig gode, og det er jeg helt sikker på blir bra.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:21:35]: La meg starte med det viktigste, at mannskapene i Forsvaret er det viktigste – som mange har vært inne på. La meg også slutte meg til representanten Myrlis siste innlegg – første og siste del – hvor han gjør noen tydelige presiseringer av forståelsen av § 7, men også av den klare meldingen som går fra Stortinget i dag når det gjelder kjønnsnøytral verneplikt. Det er ikke noe vi spør om, det er noe vi gir beskjed om – slik at vi avklarer nyansene i dette.

Det har vært mange lovord. Utfordringen blir: Greier departementet å levere i henhold til forventningene som nå skapes blant de ansatte i Forsvaret, det være seg sivilansatte eller befal, og ikke minst i henhold til forventningene fra Stortinget? Jeg registrerer, som jeg sa i mitt første innlegg i dag, at da man behandlet Ot.prp. nr. 60 for 2003–2004, var befalsordningen suksesskriterium nr. 1. Det skulle løse utfordringene vi hadde hatt. I dag er den problemet. Det er ni år siden. Hvis det har tatt Forsvaret ni år å analysere det som var det geniale, før man oppdaget at det er det som var problemet, er jeg bekymret. Denne meldingen kalles altså kompetansemeldingen, og et av spørsmålene som jeg har, er: Har Forsvarsdepartementet nødvendig kompetanse til å analysere de problemene de selv står overfor? Hvis de ikke har det, kommer vi ikke til å løse noen ting. Da kommer vi til å ende opp med masse gode ord uten substans.

La meg minne om én ting: Representanten Tore Nordtun, som nå er inne i slutten av sin høyst aktive karriere som stortingsrepresentant, hadde en interpellasjon for ikke så veldig lenge siden om befalsordningen og rekrutteringsutfordringen Forsvaret har. Da trodde jeg at Stortinget i stor grad var enig om hva problemet var. Det var store forventninger til at når meldingen kom, skulle løsningene være på plass. Men – med all mulig respekt – de er jo ikke det. Nå skal man starte videre utredninger. Jeg tror at Stortinget ville ha blitt minst like glad for en melding som fremmet konkrete forslag til løsninger, som for en melding som legger fram at nå skal vi fortsette med utredninger. Utredninger er av og til viktige, det har jeg full forståelse og respekt for. Men hvor lenge skal vi utrede? Hele tiden som vi holder på å utrede, løser vi ikke de problemene som Forsvaret står overfor i dag. Derfor mener jeg at handling noen ganger er viktigere enn å fortsette med utredninger.

Hva årsaken er, vet jeg ikke. Hvis det er sånn at departementet ikke er sikre på egne analyser, hvis det er sånn at man er tvilende til det budskapet representanten Nordtun bar fram under sin interpellasjon, burde man ha sagt det her at befalsordningen ikke er problemet. Men jeg oppfatter at den faktisk er et av de store problemene. Da trenger vi vel ikke å utrede det. Da trenger vi løsninger. I så måte synes jeg at dagens regjering er i overkant defensiv når det gjelder å komme opp med konkrete løsninger. Man gjemmer seg bak utredninger.

Gunvor Eldegard (A) [16:24:85]: Eg fekk òg veldig lyst til å ta ordet på ein sånn historisk dag. Eg likar når det står i innstillinga at «kjennetegn på et likestilt samfunn er at både menn og kvinner er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet», og at Forsvaret ikkje bør «være noe unntak». Det står vidare at det er eit sterkt ønske «om å øke kvinneandelen» i Forsvaret.

Eg som har jobba i mange år, og har jobba for kvinner i mannsyrke, har også jobba med jenter i Forsvaret. Det er ei glede å sjå den utviklinga det har vore, og eg vil seia til jentene som gjekk foran på 1970-, 1980- og 1990-talet, at eg er veldig takknemleg – også med omsyn til det som ein har fått til per i dag.

Eg må òg seia at eg er veldig imponert over Forsvaret når det gjeld rekruttering. Eg ser at ein i innstillinga skriv at me ønskjer fleire jenter inn i Forsvaret, og det er eg veldig glad for. Men eg har jobba mykje med rekruttering til utradisjonelle yrke, og veldig mange kan læra av den jobben og den systematiske jobbinga som delar av Forsvaret har drive med. I alle fall må eg seia at eg er veldig imponert over det.

Så eg håpar at vedtaket i dag – sjølv om verneplikta aleine ikkje direkte gjev fleire jenter inn i Forsvaret – likevel inspirerer. Og det trur eg faktisk det gjer. Eit sånt vedtak vil inspirera fleire til å sjå alle dei moglegheitene som Forsvaret gjev, og det vil gje eit totalt betre forsvar når dei kan rekruttera på eit mykje større grunnlag. Så eg er heilt einig med Laila Gustavsen: Gratulerer med dagen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:27:02]: Forsvaret er en kompleks organisasjon. Det er alle, tror jeg, veldig enige om. Når vi ser på hva vi får av nye fartøy, fly og nytt materiell på alle nivåer, ser vi også at den kompetansen som kreves, er stadig mer spesialisert. Det er ikke den kompetansen man nødvendigvis får gjennom det gamle utdanningsløpet i Forsvaret.

Så har jeg lyst til å si at når vi i dag debatterer en kompetansereform, er ikke det et uttrykk for at ikke Forsvaret i dag har kompetanse. Forsvaret er faktisk en av de mest kompetanseintensive organisasjonene vi har. I Forsvaret har virkelig livslang læring faktisk en ganske god mening, fordi forholdet mellom å være i jobb og ta etterutdanning er veldig sterkt, har vært det og vil være det i fremtiden.

Da dreier det seg om å kunne klare å rekruttere de beste. Det har vi snakket mye om. Det er jo ikke minst det forslaget om allmenn verneplikt, som det er så stor oppslutning om, viktig for. Det gir jo også Forsvaret et enormt ansvar for hvordan man håndterer det personellet som man får inn, og også for hvordan man forvalter sine ansatte.

Med hensyn til å kjøpe materiell: Det var sagt av representanten Myraune at vi har et av de beste forsvar i verden når det gjelder materiell – det var jeg glad for å høre, for det er en god erkjennelse i Stortinget. Men nettopp det komplekse materiellet gjør jo at det faktisk heller ikke er så enkelt å forutse personellet og personellets både struktur og kompetanse fremover. Så det er mange ting i denne kompetansemeldingen vi må jobbe videre med. Det er analyser innenfor flere felt. Når det gjelder befalsordningen, er det ingen som må tro at den nødvendigvis bare er et problem. Avdelingsbefalsordningen har løst mange utfordringer med tanke på at de faktisk blir spesialister.

Så ser jo vi også at noen ganger trenger vi det avdelingsbefalet lenger enn til de er 35 år. Ja, så får mange også fast tilsetting. Det er vi glad for. Men vi må ha en ordning som er mer forutsigbar. Det er et av de områdene vi skal se på videre fremover, og som er viktig for at vi skal ha og tiltrekke oss folk, være attraktive og ivareta folkene våre på en best mulig måte fremover.

Peter Skovholt Gitmark (H) [16:30:11]: Det er mange som misforstår og tror at det bare er oljeformuen som gjør Norge til et rikt land. Det er det ikke. Det er først og fremst høy kvinnelig yrkesdeltakelse som gjør at Norge har mulighet til å ha det velferdsnivået vi har i dag.

Det er derfor en merkedag når vi ender opp med kjønnsnøytralt forsvar, et forsvar hvor menn og kvinner allerede fra starten er likestilt. Vi skal ikke mange år tilbake siden det var diskusjon om sesjonsplikt for begge kjønn. Det har vært et positivt skritt på veien. Skrittet som tas i dag, er mye viktigere. Skrittet som tas i dag, visker vekk den forskjellen som historisk har vært mellom menn og kvinner i Forsvaret. Nå åpnes Forsvaret fullt ut for begge kjønn.

Jeg deler oppfatning med alle dem som har sagt at kjernen i et likestilt samfunn, et virkelig likestilt samfunn, handler om like muligheter på alle nivåer – at man ser både menn og kvinner i alle typer stillinger på alle nivåer i hele arbeidsmarkedet.

Det Stortinget i dag kommer til å vedta, gir et ekstra ansvar til Forsvaret. Nå kommer det enda flere motiverte mennesker inn i Forsvaret, og den motivasjonen må ikke skusles bort. Den motivasjonen og den iveren etter å tjene ikke bare Forsvaret, men nasjonen, må vi og Forsvaret ivareta. Det må være en meningsfylt tjeneste som tilbys. Det vil være det sikreste tegnet på at menn og kvinner i lang tid fremover kommer til å ønske seg til Forsvaret, og at det vil være kamp om å få lov til å være i Forsvaret, både som vernepliktig, befal og offiser.

Laila Gustavsen (A) [16:32:31]: Jeg tok ordet fordi representanten Dagrun Eriksen skulle prøve å oppklare hvorfor Kristelig Folkeparti hadde argumentert som de gjorde. Jeg må si at jeg fikk det kanskje ikke helt oppklart.

Representanten Svendsen fra Kristelig Folkeparti brukte bygninger – manglende tilrettelagte bygninger – som ett av argumentene for at Kristelig Folkeparti ville ha en utredning før de kunne ta stilling til prinsippet om kjønnsnøytral verneplikt.

Så fortsatte representanten Dagrun Eriksen med å stille det åpne spørsmålet om dette vil fremme eller hemme likestilling? Samtidig tok representanten Eriksen utgangspunkt i alle problemer og utfordringen vi har rundt manglende likestilling, bl.a. likelønn, og argumenterte med at dagens samfunn ikke er perfekt.

For det første: Det er likelønn i Forsvaret og blant dem som avtjener verneplikt.

For det andre: Forskere viser at noe av det som er selve grunnlaget for manglende likelønn i det norske samfunnet, er at arbeidsmarkedet vårt fortsatt er veldig kjønnsdelt. Det å få flere og en bedre miks i ulike virksomheter i arbeidslivet, er veldig viktig hvis man vil kjempe for likelønn.

Jeg har lyst til å si at jeg tilhører et politisk parti som har tradisjon for ikke å sitte og slå seg til ro med at samfunnet ikke er perfekt. Da styrene var fulle av menn og idretten kun forbeholdt menn, da barnehagene manglet menn, eller da politikken var forbeholdt gutta, da kvoterte vi. Vi har ikke sittet stille i båten. Vi har ikke kjøpt argumentasjonen om at kvinnene ikke trengs fordi arenaen allerede var tatt. Vi har kvotert, vi har endret lover, og vi har jobbet hardt for likestilling – og at likestilling betyr like rettigheter, like muligheter, like plikter og likt ansvar. Det er det denne saken også handler om.

Verneplikt gir kvinner og menn store muligheter. Førstegangstjenesten gir kvinner og menn en veldig viktig og god erfaring, og Forsvaret trenger mangfold. Det trenger folk som behersker flere språk, fra flere kulturer, personer av begge kjønn. I Forsvaret er menneskene den viktigste ressursen, og da gjør vi det eneste riktige, vi vedtar prinsippet om likestilt og kjønnsnøytral verneplikt. Hurra!

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [16:35:32]: Ikke for å dra ut debatten, men det er en reell uenighet. Jeg reagerer litt på måten, det har litt med omgangstonen å gjøre – kanskje det er sårene etter åtte år med flertallsregjering. Det gjelder altså ikke å forstå hverandre, det gjelder å misforstå.

Til representanten Gustavsen: Jeg sa det jeg sa om bygninger, men det var faktisk ikke som et motargument. Det var satt inn i en sammenheng og var en forklaring til når en skal se på dette – det er ikke utredet. Det som representanten Eriksen prøvde å si, er faktisk en forklaring på det som forsvarsministeren selv opplyste, at det kan ikke gjennomføres i 2015. Det var faktisk slik det var, det var ikke et hovedargument.

Jeg må også si til representanten Myrli: Hvis han hørte etter våre punkter, er faktisk verneplikt mer enn førstegangstjeneste. Det er vi fullstendig klar over, det ble sagt i mitt innlegg.

Til Eva Kristin Hansen, som også prøvde å gjøre en sak ut av noe som var sagt: Jeg spurte om verneplikten for kvinner egentlig skal være frivillig, eller skal kvinner kunne tvinges til førstegangstjeneste? Det var et spørsmål. Hva ligger i ordet «verneplikt»? Det var et spørsmål. Jeg har heller ikke påstått at alle kvinner skal tvinges inn til førstegangstjeneste – bare så det er opplyst. Det er i alle fall slik det står i mitt manus.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.