Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Michael Tetzschner (H) [17:17:07]: (ordfører for saken): Proposisjonen gjelder to atskilte saker – for det første forvaltningsvedtak mot vertsfamilier som misbruker aupairordningen, såkalte karantenebestemmelser, og for det andre utvisning som følge av straffbar handling begått før innvilgelse av førstegangstillatelse og iverksettelse av vedtak for EØS-borgere med oppholdsrett etter utlendingsloven § 111.

Når det gjelder aupairordningen, får vi bare minne om at Norge tiltrådte Europarådets avtale om ansettelse av au pair i 1969 – en avtale vi selvfølgelig er bundet av. Det innebærer at au pairer skal ha tid til å gå på språkkurs og arbeide maksimalt fem timer per dag.

Antallet personer som får innvilget oppholdstillatelse som au pair, har økt, og dagens au pairer har endret litt sammensetning siden 1960-årene. De kommer nå i større grad fra land under utvikling enn det som var vanlig tidligere. Forslaget om karanteneordning har som formål å styrke kulturaspektet og forhindre at au pairer benyttes som billig arbeidskraft.

Etter utlendingsforskriften kan en utlending få oppholdstillatelse som au pair i Norge i til sammen to år når kontrakten tilfredsstiller de mer detaljerte kravene som UDI stiller. Som gjenytelse for oppholdet i vertsfamilien utfører au pairen visse oppgaver som lettere husarbeid, pass av barn mv. Au pairen må være mellom 18 og 30 år og skal ha anledning til å delta i norskopplæring.

I dag er det ikke adgang til å ilegge karantene overfor vertsfamilie som bryter vilkårene for aupairopphold. En samlet komité viser til at formålet med ordningen er å gi mulighet for internasjonal kultur- og språkutveksling på et mellommenneskelig nivå, ved at unge mennesker bor hos en norsk familie. Til gjengjeld bidrar au pairen med nærmere definerte ytelser, som nevnt.

Komiteen er enig om at det stilles betingelser som gjør at forholdet ikke er, eller utvikler seg til å bli, en utnyttelse av au pairene som billig, ufaglært arbeidskraft, og vi mener at forslagene vil være et bidrag til å verne om lojal bruk av aupairordningen ved at det gis mulighet for forvaltningsvedtak som innebærer at vertsfamilien kan settes i karantene hvis vilkårene for aupairoppholdet brytes.

Vi mener også at forslagene til sanksjoner er lagt på et rimelig nivå så lenge det er snakk om brudd på de spesifikke vilkårene for oppholdstillatelse i forbindelse med oppholdet.

På ett punkt har komiteen delt seg. Regjeringspartiene utgjør komiteens flertall. De mener at det i prinsippet kunne vært fint om man hadde hatt et felles nordisk regelverk på området, men anser det lite praktisk slik reglene er utformet i de andre nordiske landene i dag. Finland og Sverige har som kjent ikke bestemmelser om karantene, og de danske reglene inneholder regler som avviker lite grann fra dem som er foreslått i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ville allikevel ha ansett det som en fordel om vi hadde kunnet nærmet oss de danske reglene, som bare er marginalt annerledes, fordi det hadde gitt Norden en større grad av rettsenhet sett utenfra. Så kunne vi arbeidet for at Finland og Sverige kunne komme etter.

Noen av oss har den glede å delta i Nordisk råd. Da er hvorfor vi ikke tar mer hensyn til hverandre når vi har ny lovgivning under utarbeidelse, stadig oppe. Dette er et eksempel på at man ikke klarer å gripe mulighetene.

Så har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reist en i og for seg interessant problemstilling, og det er om au pairen kan bli holdt ansvarlig for manglende skattetrekk fra vertsfamilien. Fremskrittspartiet gir uttrykk for at eventuelle sanksjoner må rettes mot arbeidsgiver, ikke mot arbeidstager. Det er en interessant problemstilling, men den ligger på siden av det saken gjelder. Vi er ikke uvillig til å gå inn i den diskusjonen i en annen sammenheng.

En samlet komité ville anse den avgrensning som er gjort i personkretsen, som kan utløse karantenesanksjon, som hensiktsmessig.

Til slutt: Den andre endringen som er foreslått, er to presiseringer i utlendingsloven: at straffedommer for forhold som ikke var kjent på tidspunktet det var gitt permanent oppholdstillatelse, skal bedømmes ut fra regler som gjelder for midlertidig oppholdstillatelse. Dette er ganske logisk, da veien om varig oppholdstillatelse går om en midlertidig oppholdstillatelse, og at holdbarheten av denne ville avhenge av om det er gitt fullstendige opplysninger da man søkte midlertidig oppholdstillatelse. Man skal da ikke kunne påberope seg den økte tilknytning som permanent oppholdstillatelse gir, hvis denne er oppnådd på gale premisser og tilbakeholdte opplysninger.

Lise Christoffersen (A) [17:22:32]: Jeg skal være rask, for saksordføreren har redegjort for saken på en grei måte, og vi deler de aller, aller fleste synspunktene, som saksordføreren ga uttrykk for.

Jeg har bare lyst til å kommentere lite grann akkurat det som gjelder et felles nordisk regelverk på området. Flertallet har for så vidt ikke noe imot et felles nordisk regelverk, men vi mener at regjeringens forslag i denne saken er bedre enn den danske ordningen, nettopp fordi regjeringens forslag forutsetter at det fattes forvaltningsvedtak i alle saker om karantene for vertsfamilier. Det gjør det ikke i Danmark, der hvor det bl.a. er avsagt en dom. Det at det fattes forvaltningsvedtak, vil for det første forhindre at det innvilges opphold som au pair i tilfeller der vertsfamilien faktisk har karantene, noe som kan skje hvis karantene ilegges automatisk i forlengelsen av en dom i rettsapparatet.

For det andre vil kravet om forvaltningsvedtak sørge for bedre informasjon til vertsfamilien om innholdet i vedtaket. De vil også få klagerett.

For det tredje vil kravet om forvaltningsvedtak i alle saker gjøre det enklere å føre statistikk og følge med på bruken av karantenebestemmelsene.

Når det gjelder mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet, stemmer ikke flertallet for det. Jeg støtter meg for så vidt til den begrunnelsen som saksordføreren ga på det punktet.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:24:15]: Saksordføreren ga en veldig god og riktig gjennomgang av saken, og dette er en sak det er stor enighet om – det skulle bare mangle, hadde jeg nær sagt. Dette er for å beskytte dem som kommer til Norge i henhold til en ordning som går på kulturutveksling, og som bidrar til at folk fra andre land har mulighet til å gjøre seg kjent med Norge.

Det gjelder altså endringer i utlendingsloven, og så står det i parentes: «misbruk av aupairordningen».

Der er min lille uenighet med saksordføreren og med forrige taler – det at dette skal ligge litt på siden av selve saken. Er det ikke misbruk av ordningen å drive med skatteunndragelse? Er det ikke misbruk av ordningen å utbetale nettolønn til au pairen, for så å beholde disse pengene selv og la au pairen få svi for at man har tilranet seg penger gjennom å være vertsfamilie? For meg er det misbruk av ordningen. Det er misbruk, og man bryter også skattereglene. For meg ville det være helt naturlig at dette fikk konsekvenser for den det gjelder – ikke konsekvenser for au pairen.

Det var Juridisk lovgivning for kvinner, JURK, som tok opp denne problemstillingen i høringen og sa at dette var en problemstilling som var aktuell, og som de så mye av. Da bør det være mulig at vi på Stortinget, når vi behandler en slik sak, tar dette på alvor og tar disse kvinnene på alvor – at vi gjør noe med det og unngår at det går år og dag før noen kanskje finner ut at man skal gjøre en endring i loven slik at det blir orden på det. Men i stedet viser dette den unnfallenhet dette storting til tider har når det kommer forslag fra opposisjonen. Man avfeier det bare og ser hvordan det går. Konsekvensene er da at au pairer som blir utsatt for dette, får et skattekrav som langt overstiger en vanlig årslønn i landet de kommer fra.

Er ikke det misbruk av ordningen, så vet ikke jeg.

Med dette tar jeg opp forslaget vårt.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Aksel Hagen (SV) [17:26:59]: (komiteens leder): Først takk til saksordføreren for godt saksordførerarbeid, inkludert presentasjonen her i dag.

På sitt beste er aupairordninga veldig bra. Det er et pusterom i tilværelsen for den som gir seg sjøl et aupairopphold – som oftest i nye omgivelser, kanskje impulsivt eller avslappende midt i et studieforløp eller en jobb osv. – i inntil to år. For vertsfamilien er det en hjelpende og hyggelig tilvekst til familien og til dagliglivet. På sitt beste er dette en vinn–vinn-situasjon.

På sitt verste kan imidlertid aupairordninga være en utnytting av sårbar arbeidskraft, gjerne fra fattige land – mennesker som kommer til oss og arbeider i rike norske familier. Det nye tjenerskapet har det blitt kalt i debatten vi har hatt i det siste, og som sist tok utgangspunkt i et program i NRK Brennpunkt.

Debatten om au pairer dukker opp med jevne mellomrom. Jeg tror det er veldig viktig nettopp å sette søkelyset på de aupairforholdene som ikke fungerer. Da er det bra at vi har fått denne saken her i dag, der vi nettopp prøver å gjøre noe med det.

I denne forbindelse er det godt å se at også her er sivilsamfunnet på plass. Det som Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har organisert, som kalles Au Pair Center, bedriver en veldig god innsats for nettopp å få mer anstendighet og ryddighet inn i aupairordninga. Vi har i denne forbindelse også hatt besøk og fått innspill fra Caritas og JURK, som viser at det er flere enn Norsk Folkehjelp og Fagforbundet som gjør noe her.

Det er klart at det er noe med denne ordninga som i utgangspunktet er noe asymmetrisk, noe preget av ulikevekt, og som fort da kan føre til et misbruk. Det går bl.a. på at hele oppholdet i seg sjøl hviler på at aupairoppholdet fungerer. Fungerer det ikke, så skal man ut igjen. Man bor hos vertsfamilien, og det økonomiske er sjølsagt fullt og helt avhengig av at vertsfamilien er fornøyd med det man gjør, osv.

Jeg må si at noen av de vertsfamilieintervjuene man har hørt de siste månedene, har skremt meg litt, for det er intervjuer som er veldig mye preget av at vi har utviklet et samfunn med et forhold til arbeid og familieliv som nærmest forutsetter at man organiserer opp igjen et tjenerskap i det norske samfunn. Hvis aupairordninga er til for å fylle behovet for at noen – i vid forstand – gjør husarbeid for oss, da er det vanskelig å si at dette primært er kulturutveksling. Da er det ikke kulturutveksling. Da er det rett og slett en jobb som må gjøres, som vi ikke lenger klarer å gjøre innenfor kjernefamilien. Hvis det er en jobb i den forstand, bør dette lønnes, organiseres og underlegges det regelverket som øvrig arbeidsliv må forholde seg til.

Det er ingenting i saken vi behandler her i dag, som tyder på at det er noen i Stortinget som vil at det skal utvikle seg i den retning, men vi har hatt innspill, bl.a. fra Civita, som har gått på at det jo kunne være fint å få noen innvandrere hit til oss som går for ganske så låge lønninger – at kanskje skulle man ikke bare la dem ordne opp i den daglige driften av familien, men bruke dem i eldreomsorgen også. Det er jo besnærende, her trengs det folk. Og hvis vi òg kan få dem til halv pris – for å si det på den måten – så er dette fascinerende.

Per Arne Olsen fra Fremskrittspartiet var inne på det samme i fjor – nettopp det samme forslaget – at våre behov for arbeidskraft innenfor helse og omsorg kunne løses ved å utvikle aupairordninga. Jeg håper inderlig at vi ikke kommer dit. Da kan vi i hvert fall ikke lenger si at dette primært er kulturutveksling, for da er hensikten å få inn nødvendig arbeidskraft. Da er det ikke et aupairregelverk som skal regulere dette, men vanlig arbeidslivslovgivning.

For å avslutte: Dette er vel – litt jf. forrige debatt – på mange måter drømmeinnvandreren for Fremskrittspartiet: Han eller hun er midlertidig, skal ut igjen og er underbetalt.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Heidi Greni (Sp) [17:32:08]: Formålet med aupairordningen er å gi mulighet for internasjonal kultur- og språkutveksling på et mellommenneskelig nivå ved at en ungdom bor hos en norsk familie og i tillegg får språkundervisning. Til gjengjeld bidrar au pairen med nærmere definerte tjenester som lettere husarbeid, barnepass e.l. i begrenset tid per dag. Senterpartiet mener dette er en god ordning som vi må hegne om.

Selve ordningen er godt innarbeidet og forholdsvis detaljregulert, senest med bestemmelser som trådte i kraft i 2012. Det er en bra ordning for språk- og kulturutveksling, og de aller fleste respekterer regelverket slik at ordningen gir en vinn-vinn-situasjon for vertsfamilien og for au pairen.

I noen tilfeller ser det dessverre ut til at dette har utviklet seg til å bli en regelrett utnyttelse av au pair som billig, ufaglært arbeidskraft. De er i en ekstra sårbar situasjon fordi de både bor og lever sammen med den som er arbeidsgiver – hvis en kan kalle det det. Gjeldende rett gir ikke adgang til å treffe forvaltningsvedtak mot familier som bryter vilkårene for aupairopphold. Senterpartiet støtter derfor forslag til endring i utlendingsloven § 27. Dersom en vertsfamilie grovt eller gjentatte ganger bryter reglene som skal verne om au pairens vilkår, kan det fattes vedtak om at det ikke skal gis oppholdstillatelse til nye au pairer hos vedkommende familie.

Dersom vertsfamilien bryter vilkårene, kan Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det skal ilegges karantene i ett, to eller fem år. Hvis en person i vertsfamilien er ilagt fengselsstraff i mer enn tre måneder for forhold som er begått mot en som var au pair hos vedkommende vertsfamilie, kan det fattes vedtak om karantene i opptil ti år.

Karantenebestemmelser rettet mot vertsfamilier vil kunne virke preventivt og være et bidrag til å verne om en lojal bruk av aupairordningen. En vil kunne forebygge bruk av ulovlig arbeidskraft og motvirke at disse hjemmene blir en arena for tvangsarbeid og i verste fall menneskehandel. Når det gjelder menneskehandel, omfattes dette selvfølgelig av dagens bestemmelser i straffeloven og vil måtte straffeforfølges på vanlig måte, uansett i hvilken sammenheng det har forekommet.

Senterpartiet er enig i at det i prinsippet kunne være ønskelig med et felles nordisk regelverk på dette området. Dagens situasjon gjør det imidlertid lite hensiktsmessig, da verken Sverige eller Finland har bestemmelser om karantene. Vi støtter derfor regjeringens forslag om at Utlendingsdirektoratet må kunne fatte vedtak om karantene for å forhindre at det innvilges oppholdstillatelse for au pairer i en familie som har begått grove brudd på retningslinjene for vertsfamilier, eller der familiemedlemmer har begått straffbare handlinger mot tidligere au pairer.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:35:36]: Jeg vil benytte anledningen til å takke Justis- og beredskapsdepartementet for å ha tatt tak i denne saken og kommet med konstruktive forslag om lovendringer som forhåpentligvis i større grad vil beskytte dem som kommer hit som au pairer. Det har dessverre vært eksempler på at au pairer ikke har blitt ivaretatt på noen som helst måte, at de har blitt utnyttet på det groveste, og forhåpentligvis vil et regelverk som dette være med og gjøre situasjonen bedre. Jeg tror likevel at vi også i tiden framover må ha en veldig tett oppfølging av denne ordningen, for hvis ikke engang dette hjelper, da vil jeg stille spørsmål ved hele ordningen.

Formålet med aupairordningen er å gi muligheter for internasjonal kultur- og språkutveksling på et mellommenneskelig nivå ved at unge mennesker bor hos en norsk familie. Til gjengjeld bidrar altså au pairen med nærmere definerte tjenesteytelser som lettere husarbeid og barnepass for familien. Egentlig høres dette veldig bra ut og gir en mulighet for unge mennesker til å oppleve noe helt nytt i livet. Men – som sagt – grunnen til at vi behandler denne saken, er at ordningen har utviklet seg i en retning som vi ikke ønsker, og hvor vi har sett eksempler på at mennesker er blitt utnyttet på det groveste.

Dette har vi fått innspill om fra organisasjoner som kjenner disse menneskene. Caritas, den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og JURK har vært nevnt, og vi har hatt samtaler med dem. Det er grunn til å være bekymret når en ordning ikke fungerer slik den burde gjøre. Komiteens leder, Aksel Hagen, var inne på nettopp dette: at vi nå kanskje ser tegningen av et nytt tjenerskap i Norge. Jeg håper virkelig at dette som nå skjer, og det vi nå gjør, forhindrer en slik utvikling.

Kristelig Folkeparti er også med i en fellesmerknad sammen med Fremskrittspartiet og Høyre der vi ser det som fordelaktig å tilstrebe en felles nordisk praksis på dette området. Jeg ser at de rød-grønne partiene – regjeringspartiene – egentlig også ser det som formålstjenlig å ha et felles nordisk regelverk, men de anser det altså som lite hensiktsmessig i og med at verken Finland eller Sverige har bestemmelser om karantene. Men det vi egentlig legger i denne merknaden – i hvert fall det Kristelig Folkeparti legger i den – er at det jo må kunne gå an å gå i dialog med våre nordiske kolleger og se på om det er mulig å få til et slikt felles nordisk regelverk. Jeg tror det ville vært en styrke for dem som kommer hit, og som på en måte har hele Norden som nedslagsfelt. Dette kan vi kanskje bli enige om på sikt. I hvert fall tror jeg at en sånn dialog kanskje ville ha ført til at også våre nordiske frender i Sverige og Finland ville ha sett dette som formålstjenlig.

Utgangspunktet er i hvert fall at vi nå prøver å gjøre noe med en ordning som ikke har fungert, og så får vi håpe at dette er de rette skrittene. Hvis ikke bør vi – etter mitt syn – vurdere hele ordningen, og vi bør følge dette tett opp i tiden framover.

Statsråd Grete Faremo [17:40:03]: Jeg er glad for at komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å innføre en karantenebestemmelse for vertsfamilier som misbruker aupairordningen.

Lovendringen om karantene er ett av flere tiltak som har til formål å stramme opp, og styrke kulturaspektet ved, aupairordningen og forhindre at au pairer utnyttes som billig eller ulovlig arbeidskraft. Avhengighetsforholdet mellom en au pair og dennes vertsfamilie gjør at au pairer kan være særlig utsatt for utnyttelse. Karanteneordningen kan motvirke misbruk, hindre sosial dumping og bidra til å forhindre framtidige brudd på vilkårene for oppholdstillatelse til au pair hos både den aktuelle vertsfamilien og andre vertsfamilier. Og jeg er enig med representanten Bekkevold i at vi må følge utviklingen, og virkningen av de endrede rammene for ordningen nøye.

Muligheten til å ilegge karantene vil kunne bidra til å verne om au pairers rettigheter med hensyn til oppgaver, boforhold og fritid. I tillegg vil forslaget kunne medvirke til å hindre tvangsarbeid, menneskehandel og andre straffbare forhold. Lovendringen som etablerer en karanteneordning, innebærer at det kan fattes vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å være au pair hos en vertsfamilie som grovt eller gjentatte ganger har brutt vilkår om oppholdstillatelse til au pair. Karantenen kan gjelde i ett, to eller fem år. Det kan også treffes vedtak på bakgrunn av ilagt straff eller særreaksjon for forhold begått mot en au pair. Karantenen kan da gjelde i inntil ti år. Vertsfamilier som har misbrukt aupairordningen, kan dermed ikke få en ny au pair i løpet av denne perioden.

Når lovendringen trer i kraft, vil det ikke være mulig å få innvilget en søknad om oppholdstillatelse for å være au pair hos en familie som er ilagt karantene på bakgrunn av misbruk eller ilagt straff. Lovendringen vil dermed gjøre det tryggere å være au pair i Norge.

Komiteens mindretall har bemerket at det anser det som fordelaktig å ha like regler i Norden, og at karantene burde inntre automatisk som følge av domfellelse for visse straffbare forhold begått mot au pairen, slik som i Danmark. Jeg er enig med komiteens flertall i at det i prinsippet er ønskelig med et felles nordisk regelverk på dette området, men at det er lite hensiktsmessig slik reglene er i dag i de andre nordiske landene. Verken Sverige eller Finland har bestemmelser om karantene. I Danmark inntrer karantene automatisk på bakgrunn av domfellelse, mens utlendingsmyndigheten fatter vedtak om karantene når nærmere bestemte vilkår er oppfylt.

Jeg mener det er mest hensiktsmessig å la utlendingsmyndighetene fatte vedtak om karantene i alle saker. Karantene er en forvaltningsmessig reaksjon som det bør knyttes et vedtak til. Vertsfamilien får da informasjon om vedtaket og mulighet til eventuelt å klage på det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått at arbeidsgivers ansvar for innbetaling av skatt presiseres i lovteksten, og at dette følges opp av en reaksjon på linje med det som ellers er foreslått i ny bestemmelse om karantene.

Dette spørsmålet ble reist i høringsrunden. Min vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å la karanteneordningen omfatte manglende innbetaling av skatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.