Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis adgang til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

–Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [19:09:15]: (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken handler om statens eierskap i Cermaq. Jeg vil bare starte med å si at så sent som den 14. mai i år behandlet Stortinget en sak om en statlig deltakelse i en fortrinnsrettsemisjon i Cermaq, og overtakelse av Copeinca, en av de største fiskemel- og fiskeoljeprodusentene i Peru. I selskapets generalforsamling den 21. mai stemte 62,5 pst. for transaksjonen, som da Stortinget også ga sin tilslutning til. Men det var ikke tilstrekkelig støtte til å gjennomføre finansieringen av Copeinca-transaksjonen.

Etter den tid har vi helt klart sett at aktiviteten overfor Cermaq har tiltatt. Derfor er det helt nødvendig at Stortinget også nå går de nødvendige runder når det gjelder statens eierskap i selskapet, og håndterer de fullmakter som regjeringen nå ber om. Slik sett har denne saken gått veldig raskt gjennom i komiteen, og jeg takker også komiteen for en grei behandling av saken i den korte tiden som har vært til disposisjon.

Vi visste allerede da vi behandlet forrige sak den 14. mai at det var stor interesse for selskapet, blant annet gjennom den aktivitet som Marine Harvest hadde utvist overfor til selskapet. I ettertid har vi, ikke minst gjennom media, registrert at også nå er det flere interesserte. Vi er også kjent med at det nå foreligger et konkret bud på Cermaq ASA fra Marine Harvest, men både Cermaq ASAs styre og Nærings- og handelsdepartementet mener at det budet ikke gjenspeiler de reelle verdiene i selskapet.

Det som dermed er igangsatt, er et aldri så lite kappløp om selskapets verdier. Vi fikk så sent som i dag i en pressemelding kjennskap til at Nærings- og handelsdepartementet nå iverksetter en prosess for mulig kjøp av aksjer i Cermaq ASA, under forutsetning av at Stortinget gir de nødvendige fullmakter nå i kveld.

Det som er viktig, er at man først og fremst sikrer og ivaretar verdiene i selskapet på en god måte både for staten og øvrige aksjonærer. Slik sett er det helt nødvendig at staten utøver et aktivt eierskap ut fra den situasjonen som nå gjelder. En fullmakt, slik regjeringen ber om fra Stortinget i dag, mener komiteens flertall er en nødvendighet for å håndtere verdiene på en god måte og samtidig gi staten tilstrekkelig verktøy for å håndtere situasjonen som har oppstått. Det er derfor av betydning at Stortinget gir en fullmakt til at staten kan kjøpe aksjer i Cermaq ASA opp til en eierandel på 65 pst., og at staten samtidig kan selge samtlige av sine aksjer. En utvidelse av salgsfullmakten vil sikre at staten også kan velge å la Cermaq ASA bli slått sammen med en annen aktør, med frihet til å velge en hensiktsmessig oppgjørsform.

Det er viktig å sikre at verdiene i Cermaq ASA ivaretas på en best mulig måte. Flertallet mener bestemt at den fullmakten som de er innstilt på å gi regjeringen, er den riktige måten å håndtere situasjonen på. Nå antar jeg at mindretallet på en utmerket måte vil redegjøre for sine posisjoner i tilknytning til saken, men jeg har lyst til å understreke at det som nå er, skal vi si, kappløpet om Cermaq ASA, vitner vel om at handlingsrommet og muligheten for å utøve et aktivt eierskap kanskje blir noe begrenset gjennom det forslaget mindretallet velger å stemme for i kveld. Det er jeg egentlig litt undrende til, fordi marin sektor er et viktig strategisk satsingsområde for Norge, og oppdrettsnæringen kan i årene framover bli en del av en betydelig vekst.

Flertallet er derfor opptatt av – og jeg understreker det – at man gjennom de videre vurderinger og strategiske disposisjoner i forbindelse med en eventuell transaksjon, faktisk vurderer mulighetene for et strategisk eierskap hvor hovedkontorfunksjoner, forskning og strategiske funksjoner får en hovedbase i Norge – ja, gjerne med noe statlig eierandel i tilknytning til det.

Jeg vil med dette på det sterkeste få lov til å anbefale Stortinget å stemme for innstillingen i sin helhet slik den foreligger, slik at staten gjennom sitt eierskap kan sikres et tilstrekkelig handlingsrom som igjen kan bidra til en god industriell løsning for selskapet og en forsvarlig pris for aksjene, eventuelt i Cermaq ASA.

Jeg vil også tro at dette er næringskomiteens siste sak i Stortinget og vil således både takke for samarbeidet og ønske alle en riktig god sommer.

Torgeir Trældal (FrP) [19:14:17]: I løpet av kort tid behandler Stortinget nå to saker vedrørende statens eierskap i Cermaq ASA. Den første saken, Prop. 119 S for 2012–2013, ble behandlet i mai.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 ga Stortinget regjeringen fullmakt til å redusere eierskapet i Cermaq ASA ned mot 34 pst. gjennom utvanning som del av en industriell løsning. Statens eierpost i selskapet pr. i dag er 43,5 pst.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 119 S for 2012–2013 ba ikke regjeringen om noen fullmakt til å kjøpe seg opp i Cermaq ASA. I Prop. 178 S for 2012–2013, som ligger til behandling i dag, ber regjeringen om en slik fullmakt til å kunne kjøpe seg opp til 65 pst.

Cermaq ASA er i regjeringens eierskapsmelding definert som et kategori 1-selskap, dvs. et selskap med forretningsmessig mål. Det framkommer av Meld. St. 13 for 2010–2011 om aktivt eierskap, følgende:

«Målet med statens eierskap i Cermaq ASA er å bidra til utviklingen av et viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.»

I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen fremmet Fremskrittspartiet forslag om å gi fullmakt til salg av aksjene i Cermaq ASA. Dersom regjeringen har andre intensjoner med eierskapet i Cermaq ASA enn det rent forretningsmessige, stiller Fremskrittspartiet seg undrende til at regjeringspartiene da ikke har flyttet selskapet over til en av de øvrige kategoriene for eierskap, som f.eks. kategori 2, selskap med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor, eller kategori 3, selskap med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte formål.

Fremskrittspartiet vil understreke at det er selskapets styre som skal ivareta selskapets interesser, og så blir det opp til staten som aksjeeier å ivareta sine eierinteresser gjennom generalforsamlingen. Selskapets interesser og eiernes interesser må ikke nødvendigvis være sammenfallende, men det hjelper.

Fremskrittspartiet mener at å bruke 2 mrd. kr av skattebetalernes penger til å kjøpe seg opp i selskapet til 65 pst., framtrer som et prosjekt med en betydelig risiko. Fremskrittspartiet vil understreke at selv om marin sektor er et viktig strategisk satsingsområde for Norge, så betyr ikke det at det må være et satsingsområde for statlig forretningsdrift.

Fremskrittspartiet mener også det er svært positivt at det nå framkommer interesse fra private investorer til å kjøpe statens aksjer i Cermaq ASA. Fremskrittspartiet har lenge ønsket å legge til rette for et salg av statens aksjer i Cermaq ASA dersom det skulle vise seg at det var interesse for det. Fremskrittspartiet vil også gi sin tilslutning til at man kan splitte opp selskapet og selge ut deler av virksomheten, dersom dette vil kunne medføre en bedre industriell løsning og en markedsmessig gunstig pris.

Når det gjelder fôrproduksjon gjennom EWOS, er Fremskrittspartiet av den formening at det er viktig at man sørger for fortsatt norsk kontroll på denne delen av selskapet, slik at man kan opprettholde hovedkontorfunksjon samt forskning og utvikling i Norge. Tilgangen til fiskefôr kan komme til å bli den største utfordringen for oppdrettsnæringen i årene som kommer. Det er på denne bakgrunn viktig å sikre at konkurransen i dette markedet fungerer på en tilfredsstillende måte, slik at ikke enkelte store aktører blir for dominerende.

Jeg vil med dette meddele at Fremskrittspartiet ikke støtter innstillingens I og II, men støtter innstillingens III.

Svein Flåtten (H) [19:18:12]: Et enstemmig storting gir i dag regjeringen en salgsfullmakt til å selge seg ut av Cermaq ASA, den samme fullmakten som Høyre har fremmet forslag om ved flere tidligere anledninger.

Situasjonen nå er en noe annen enn før. Tidligere har vi prinsipielt ment at staten som en betydelig eier i Cermaq ASA med konkurranseflater mot mange heleide private selskaper, har en dobbeltrolle når man samtidig er forvaltnings-, konsesjons- og tilsynsmyndighet.

Vår tilslutning til salgsfullmakten denne gang bygger fortsatt på det primære syn at dobbeltrollen er uheldig, og vi ser at situasjonen nå kan ligge til rette for at staten reduserer eller avslutter sitt engasjement. Men vi ser selvsagt også at et nedsalg nå kan bidra til en industriell løsning hvor norske arbeidsplasser sikres, utvikles og får en enda bedre fremtid.

Slike muligheter foreligger jo også og er et av elementene allerede i det spillet om selskapet som i øyeblikket foregår gjennom budet fra Marine Harvest, et spill som opposisjonen bare har et begrenset innsyn i – og heller ikke skal ha noe mer enn det – og derfor ikke bakgrunn nok til å danne seg et kvalifisert bilde av hva som er riktig å gjøre.

Som vi skriver i våre merknader, det er ikke umulig at et oppkjøp til 65 pst. kan skaffe selskapet fleksibilitet til løsninger, men vi er sterkt i tvil om det er riktig å bruke kanskje over 2 mrd. kr av skattebetalernes penger til et prosjekt som absolutt fremtrer med en betydelig risiko, særlig når man ikke vet hva en som eier, vil med et oppkjøp til 65 pst., bortsett fra å være fleksibel. Da vil det være en betydelig usikkerhet hvorvidt man kan komme seg ut igjen av selskapet om en skulle ønske, og ikke minst til hvilken pris. Dette er en konjunkturutsatt næring, markedspriser svinger, omsetningsforhold svinger, konkurransen varierer sterkt, produktkvalitet, sykdom, miljøproblematikk er en del ting vi kjenner fra dette området.

Vi har ikke noe grunnlag eller informasjon gjennom proposisjonen som svekker denne typen betraktninger. Og fra det samme ståsted, altså det utenforstående ståsted, synes utviklingen som kommer nå, med nye bud på deler av selskapet, å tyde på at det kan være mulighet for at man etter et oppkjøp, eller etter et nedsalg, kan stå igjen med 65 pst. i et Cermaq uten den vesentlige delen som fôrvirksomheten er, og da har man igjen et selskap med en overveiende del av sin virksomhet i utlandet og en relativt beskjeden andel i norsk virksomhet med norske arbeidsplasser. Det gir, slik vi vurderer det i dag, uten den kunnskapen som andre har, ytterligere en risiko for at de verdier som man kjøper opp som et fullintegrert selskap, ikke lar seg realisere når salgsobjektet er et mer amputert selskap. Man har jo forpliktet seg både i proposisjonen og i de rød-grønne merknadene til å bidra til en god industriell løsning, samtidig som man får en forsvarlig pris, og ikke minst at det senere skal gjennomføres en transaksjon til aksjonærenes beste hvor statens eierandel igjen kan bli redusert. Det er et langt løp med veldig mange risikomomenter. Vi vet ikke hvordan dette skal skje, men vi er som sagt i betydelig tvil om denne svært løselige skissen kan oppfylles.

Så vil jeg også understreke at god næringspolitikk og godt statlig eierskap ikke alltid er bare å maksimere verdien, slik det ofte gis uttrykk for fra statsråden, i hvert fall i avisintervjuer, men også industrielle løsninger som tar vare på og sikrer norske arbeidsplasser. Det er et stadig tilbakevendende tema i utøvelsen av statlig eierskap, og vi behøver ikke gå så veldig langt tilbake i den rød-grønne næringspolitiske historie før vi finner eksempler på at hensynet til norske arbeidsplasser har spilt en langt større rolle enn hensynet til statens verdier eller maksimeringen av dem til enhver tid.

Så dette synes å være i betydelig grad situasjonsbetinget, og for dem som da ikke kjenner situasjonen, er det vanskelig å begi seg ut på dette løpet. Det er grunnen til at vi stemmer imot fullmakten til å kjøpe seg opp. Det har også med det å gjøre som representanten Aasland henger på i slutten av sitt innlegg, at han undres over opposisjonen, som begrenser mulighetene for å delta i kappløpet. Det er helt riktig, vi begrenser mulighetene for å delta i et kappløp når vi bare vet hvor det starter, men ikke hvor løypa går.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:23:36]: Eg vil takke saksordføraren for ein grei gjennomgang av saka, og eg skal ikkje teikne opp att heile det biletet som blei lagt fram av han.

Denne saka gjeld fullmakt til regjeringa for å gjere oppkjøp og nedsal i Cermaq ASA. Frå før har regjeringa fullmakt til å redusere staten sin eigardel til 34 pst. No ber regjeringa om utvida fullmakter både til nedsal og oppkjøp.

Det har vore interesse rundt selskapet den siste tida, både for heile selskapet og for delar av selskapet. Det er no behov for å kome fram til gode industrielle løysingar. Som førre talar refererte til, er vi opptekne av å kome fram til gode industrielle løysingar, og også sikre verdiane i selskapet. Det er ikkje nødvendigvis noka motsetning mellom gode industrielle løysingar og å sikre verdiane i selskapet.

Det er viktig at staten som ein stor eigar har handlingsrom til å leggje til rette for ei god utvikling av selskapet. Staten skal vere ein aktiv eigar, slik det er lagt opp til i stortingsmeldinga om statleg eigarskap. I stortingsmeldinga om ein aktiv statleg eigarskap er Cermaq ASA plassert i kategorien for finansielle investeringar. Samtidig peiker ein samla komité i innstillinga til Stortinget på at marin sektor er eit viktig strategisk satsingsområde for Noreg. Det går bl.a. fram av sjømatmeldinga, som nyleg er behandla her i salen.

Med ei berekraftig forvaltning av sjømatnæringa og oppdrettsnæringa kan oppdrettsnæringa få ein betydeleg vekst i tida framover, og dermed vil den strategiske betydninga av næringa iallfall ikkje bli noko mindre i tida som kjem.

Komiteen peiker på at regjeringa ved eventuelle transaksjonar vurderer moglegheita for strategisk eigarskap der hovudkontorfunksjonar, forsking og strategiske funksjonar får hovudbase i Noreg. Det er ting som ein må ha med i den vidare prosessen i handteringa av eigarskapen.

I denne saka får regjeringa utvida fullmakter for å ha større handlingsrom til å sikre verdiane i selskapet og til å sikre ein industrielt god eigarskap og vidareføring av selskapet. Men fullmaktene er ikkje pålegg om gjennomføring.

Irene Lange Nordahl (Sp) [19:26:20]: Cermaq er et av verdens ledende havbruksselskaper, der staten eier 43,54 pst. Statens målsetting med eierskapet i Cermaq er beskrevet i eierskapsmeldingen:

«Målet med statens eierskap i Cermaq ASA er å bidra til utviklingen av et viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.»

Jeg vil også legge til, slik flere representanter har vært inne på, at dette er en viktig strategisk næring for Norge, og vi har nettopp vedtatt sjømatmeldingen her i Stortinget.

Det foreligger nå et bud på Cermaq fra Marine Harvest, som har gitt tilbud på alle utestående aksjer i Cermaq. I en pressemelding 10. juni 2013 anbefaler Cermaqs styre sine eiere å avslå tilbudet, og ber aksjonærene vente på mulige alternative løsninger.

Marine Harvest har de siste ukene forsøkt å få kontroll med fôr- og oppdrettsselskapet Cermaq. Regjeringen har på bakgrunn av dette fremmet en proposisjon for Stortinget om fullmakt til å kjøpe seg opp til inntil 65 pst. eierandel i Cermaq for å kunne sikre seg full kontroll, men også tillatelse til å selge hele statens eierpost. Målet med dette er å ivareta statens interesser og bidra til en industriell løsning.

Senterpartiet er opptatt av at staten aktivt skal ivareta sine interesser, og offensivt møte Marine Harvest. Senterpartiet mener at det i slike situasjoner er viktig å vise handlekraft og ha handlingsrom til å håndtere ulike situasjoner som kan oppstå.

En sammenslåing av selskap med oppdrettskonsesjoner kan bli konsekvensen av den situasjonen som nå er oppstått.

Det har derfor vært viktig for Senterpartiet at regjeringen parallelt setter i gang et arbeid for å bidra til at verdiene i oppdrettsnæringen i større grad kommer kystsamfunnene til gode, og for å få fram tiltak som kan bidra til eiermessig mangfold i næringen. For Senterpartiet er det siste særdeles viktig.

For Senterpartiet er det et klart mål å bidra til at verdiene i oppdrettsnæringen i større grad kommer kystsamfunnene til gode og å bidra til å videreutvikle de små og mellomstore aktørene i næringen. Dette må vi klare å gjøre parallelt.

Med dette utgangspunktet støtter Senterpartiet forslagene i den framlagte proposisjonen.

Jeg vil i likhet med andre talere her benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i komiteen, og ønsker alle en riktig god sommer!

Steinar Reiten (KrF) [19:29:16]: Utviklingen i denne saken siden næringskomiteen startet behandlingen av Prop. 119 S i midten av april, sier vel mer enn ord om de betydelige verdiene som ligger i selskapet Cermaq ASA. Kampen om markedsandeler for oppdrettslaks og fiskefôr i verdensmarkedet er hard og intens. Det bærer også kampen om Cermaq tydelig preg av.

Cermaq ASA er et selskap som regjeringen i eierskapsmeldingen har plassert i kategori 1 av selskaper med statlig eierskap. Slik sett handler regjeringen helt i tråd med de føringer som er lagt for forretningsmessige vurderinger i forbindelse med statlig eierskap i denne kategorien. Eierskapsmeldingen åpner både for strategisk oppkjøp og fullt nedsalg av statens aksjeposter i kategori 1.

For oss i Kristelig Folkeparti har denne saken likevel flere sider ved seg enn de rent forretningsmessige. Vi registrerer at staten ved en riktig handlemåte kan innkassere en pen gevinst på sine investeringer i Cermaq ASA ved fullt nedsalg. Vi ser også at et oppkjøp opp til 65 pst. eierandel kan være nødvendig for å kontrollere spillet om selskapet. Likevel er det også nå, slik vi vurderte det så sent som i april i år, andre hensyn som veier tyngst når vi skal vurdere hvor hensiktsmessig det er med et fullt nedsalg i Cermaq ASA.

I eierskapsmeldingen gir regjeringen en del overordnede begrunnelser for statlig eierskap som prinsipp i den norske blandingsøkonomien. En av disse begrunnelsene er spesielt viktig for Kristelig Folkeparti: Det er muligheten til å stille forventninger om samfunnsansvar til selskaper der staten har eierinteresser. Slike forventninger til samfunnsansvar vil ikke ha like stor relevans for alle selskaper med statlig eierskap eller for alle transaksjoner der staten endrer sin eierportefølje.

Cermaq ASA er et selskap som har lokalisert hoveddelen av sin forretningsvirksomhet utenfor landets grenser, og majoriteten av selskapets ansatte er ikke bosatt i Norge. Gjennom forretningsområdet EWOS har Cermaq en global markedsandel på 36 pst. innen fiskefôr, og gjennom forretningsområdet Mainstream en global markedsandel på ca. 6 pst. innenfor oppdrett av laks og ørret.

Det betyr at ledelsen i Cermaq ASA til daglig forholder seg til viktige etiske og praktiske avveininger når det gjelder behandling av arbeidstakere i land med andre arbeidsrettslige forhold, forvaltning av knappe fiskeressurser som råstoff for fiskefôr og betydelige miljøutfordringer knyttet til fiskeoppdrett. Vi vurderer det dermed slik at dette er en sak der statens muligheter til å stille forventninger om samfunnsansvar er særdeles viktig ut fra selskapets forretningsområde.

På side 56 i eierskapsmeldingen blir statens forventninger om samfunnsansvar bl.a. konkretisert i følgende punkter:

«Regjeringen forventer at:

(…)

• Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact, og at selskaper med internasjonal leverandørkjede vurderer det samme.

(…)

• Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet.»

Fortsatt statlig eierskap i Cermaq ASA vil dermed gi storting og regjering mulighet til å stille klare forventninger til selskapet om samfunnsansvar på de nevnte områder også i framtiden. Ved et eventuelt fullt nedsalg av statens aksjepost vil den muligheten falle bort.

I inneværende periode har Kristelig Folkeparti gjentatte ganger påpekt de store miljøutfordringene som er knyttet til norsk oppdrettsnæring.

Kristelig Folkeparti har også tatt til orde for at statlige investeringer i ulike selskaper som opererer i det internasjonale marked, i sterkere grad må baseres på etiske vurderinger av selskapenes forretningsdrift.

I den sammenhengen har vi merket oss at Cermaq ASA i sine årsrapporter legger stor vekt på fyldig og god rapportering om arbeidsforhold for egne ansatte, bærekraft og etterlevelse av nasjonale og internasjonale lover og reguleringer. Det mener Kristelig Folkeparti er svært positivt, og i samsvar med de forventninger om samfunnsansvar som blir stilt av staten som deleier i selskapet.

Vi mener at fortsatt statlig eierskap i et av verdens største selskaper innen fiskeoppdrett og produksjon av fiskefôr i seg selv kan begrunnes med muligheten dette gir til å stille forventninger til selskapet om samfunnsansvar og etisk forsvarlig forretningsdrift.

Vi vil også minne om at Stortinget ved to anledninger i inneværende stortingsperiode har stemt mot fullt nedsalg av statens aksjer i Cermaq ASA. Det skjedde første gang da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen den 9. juni 2011, og igjen under Stortingets behandling av en foreslått aksjeemisjon i selskapet den 14. mai i år. Det sier sitt om at flertallet på Stortinget er skeptisk til å la markedskreftenes frie spill få bestemme hvem som skal dominere og eventuelt kontrollere oppdrettsnæringen. Det gjelder både her til lands og internasjonalt.

Kristelig Folkeparti vil gi sin tilslutning til I og II i innstillingen. Vi vil imidlertid stemme imot III, med de begrunnelsene jeg her har gitt.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trond Giske [19:33:51]: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for en grundig og rask behandling av saken. Staten skal være en profesjonell eier. Det betyr bl.a. at staten må ha evne og vilje til å handle raskt når det er nødvendig for å ivareta statens verdier, og jeg setter stor pris på den innsatsen komiteens medlemmer har lagt ned for å sikre staten den nødvendige fleksibilitet i en hektisk periode.

Marine Harvest framsatte 6. juni et frivillig tilbud på alle utestående aksjer i Cermaq med oppgjør i aksjer og kontanter. Etter Nærings- og handelsdepartementets syn gjenspeiler ikke budet verdiene i Cermaq. I børsmelding av 13. juni framgår det at heller ikke styret i Cermaq anbefaler aksjonærene å akseptere Marine Harvests tilbud. Styret har opplyst at de arbeider med alternative transaksjoner for å synliggjøre de verdier styret anser ligger i selskapet. I børsmelding av 17. juni opplyser selskapet at de har mottatt tilbud om kjøp av fôrselskapet EWOS for 6,2 mrd. kr. I samme børsmelding opplyses det at Cermaq har meddelt interessentene, investeringsselskapene Altor og Bain Capital, at deres tilbud om kjøp av EWOS til en samlet selskapsverdi av 6,2 mrd. kr vurderes som så interessant at Cermaq vil innlede en prosess med det formål å inngå en endelig avtale.

For å ivareta verdiene for staten og øvrige aksjonærer på best mulig måte i en situasjon hvor selskapet er i spill og det kan finnes flere mulig løsninger, er det behov for handlingsrom for staten som eier i Cermaq. Gjennom proposisjonen som i dag er til behandling, bes det derfor om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å kjøpe aksjer i Cermaq opp til en eierandel på maksimalt 65 pst. og en fullmakt til å selge samtlige av statens aksjer som del av en industriell løsning.

Gjennom muligheten til å sikre en eierandel på inntil 65 pst. av aksjene vil staten aktivt kunne bidra til gode løsninger for aksjonærene i Cermaq. Som nevnt i proposisjonen vil kjøpsfullmakten kun benyttes dersom det vurderes som verdiskapende, og med ambisjonen om at posten skal realiseres i en senere industriell situasjon.

Tilsvarende når det gjelder den ønskede salgsfullmakten, vil den benyttes dersom det fører til en god løsning for staten og for øvrige aksjonærer. En utvidelse av den gjeldende salgsfullmakten ned til 34 pst. vil gjøre at staten bedre kan bidra til at Cermaq slås sammen med en annen aktør, med frihet til å velge hensiktsmessig oppgjørsform. Dersom Cermaq skal inngå i et nytt selskap, kan det være aktuelt med et fortsatt strategisk statlig eierskap.

Jeg registrerer at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det å gi regjeringen en kjøpsfullmakt framtrer som et prosjekt med betydelig risiko. Mitt svar til det er at risikoen ved at vi ikke får en slik fullmakt, kan være større. Det er ikke slik at det ikke å gjøre noe er risikofritt. Det å være eier betyr også ansvar. Vi risikerer å miste innflytelse på hvilken løsning som blir utfallet av prosessen. I dagens situasjon er det viktig at staten kan styrke sin eierposisjon om nødvendig, og jeg setter pris på at flertallet i komiteen støtter regjeringens ansvarlige linje. Etter departementets vurdering er risikoen ved at staten eventuelt kjøper seg opp i Cermaq, moderat. Vi vurderer at det vil være mulig å realisere en aksjepost til tilfredsstillende priser og bytteforhold om det skulle være ønskelig.

Regjeringen mener det er riktig og viktig å sikre statens handlingsrom i en situasjon hvor Cermaq er i spill. Jeg ber derfor om at Nærings- og handelsdepartementet gis de nødvendige fullmakter, slik som anmodet om i den framsendte proposisjonen, og er glad for at flertallet har sluttet seg til dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [19:37:47]: I forbindelse med behandlingen av Prop. 178 S ber regjeringen om fullmakt til å kjøpe seg opp til 65 pst. i Cermaq ASA. Jeg registrerer at det i proposisjonen vises til nedsalgsfullmakt som ble gitt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2007–2008, men en har åpenbart ikke fått med seg den nedsalgsfullmakten som regjeringen selv ba om, og som ble gitt, i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S for 2012–2013.

I selskapsrettslige forhold har man minoritetsveto, eller såkalt negativ kontroll, ved 34 pst. Man har simpelt flertall ved 51 pst. Og man har majoritet og kan blokkere minoritetsveto ved 67 pst. Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden svare på hvorfor en velger å be om fullmakt til å kunne kjøpe seg opp til akkurat 65 pst.?

Statsråd Trond Giske [19:38:36]: Som representanten selv påpeker, kan man med over en tredjedel av eierskapet i enkelte tilfeller være i en blokkerende situasjon. Det gjelder ikke bare staten, det gjelder også andre eiere. Ved at staten kommer opp på 65 pst. andel legger vi til grunn at det for alle praktiske formål vil sikre oss over to tredjedels flertall og dermed full handlefrihet dersom vi ønsker det. Det er bakgrunnen for denne fullmakten. Som jeg sa i mitt innlegg: Det ikke å ha en slik fullmakt og handlefrihet tror vi innebærer minst like stor risiko som å ha en slik fullmakt.

Hvis jeg får legge til: Jeg har litt vanskelig for å forstå det når Fremskrittspartiet sier at vi skal sikre en norsk forankring av EWOS og samtidig insisterer på at vi skal selge. Det er vanskelig å tenke seg at vi skulle selge til en lavere pris til en norsk eier enn til en annen eier. Det vil være i strid med det mandatet vi har for å ivareta eierskapet i Cermaq og EWOS.

Svein Flåtten (H) [19:39:53]: Det er to begreper som næringsministeren har brukt de siste dagene i denne saken. Det ene er «å maksimere verdiene». Det bruker han mest i avisene. Det andre er «gode industrielle løsninger».

Å maksimere verdier vet jo Høyre egentlig hva dreier seg om, så det skal jeg ikke spørre så mye om.

Men hva innebærer «en god industriell løsning» i denne saken for næringsministeren? Hvilket innhold har det – sett i relasjon til det han betrakter som en god og aktiv næringspolitikk?

Statsråd Trond Giske [19:40:30]: Det er litt avhengig av hvilken løsning som blir resultatet. Hvis staten selger seg helt ut av Cermaq og realiserer alle verdiene som ligger i selskapet, er det klart at vi da har en forpliktelse til å prøve å få en best mulig pris for selskapet. Det vil være en veldig viktig forutsetning.

Alle ansvarlige eiere – kanskje særlig staten – bør bidra til at arbeidsplassene, verdiskapingen og samfunnsbetydningen til selskapet blir videreført etter et eventuelt salg, en fusjon eller en annen alternativ løsning. Så det legger vi også til grunn at vi skal bidra til.

Det kan også være betraktninger rundt hvilke synergieffekter som ligger i eventuelle samarbeidspartnere. Det vil også være en faktor som vi vil vurdere.

De fullmaktene vi nå ber om, gir oss full handlefrihet til å velge i hele dette spekteret av alternativer. Hvis vi ikke får fullmakten til å kjøpe oss opp, som Høyre ikke vil gi oss, begrenser vi mulighetene til å realisere disse verdiene.

Steinar Reiten (KrF) [19:41:46]: I et brev til departementet datert 17. juni i år skriver leder og fagsjef i Norske Sjømatbedrifters Landsforening bl.a. følgende:

«Den forestående oppheving av eierskapsbegrensningen i norsk havbruk – hittil har ikke noe selskap kunnet eie mer enn en fjerdedel av konsesjonene – vil øke risikoen for at store deler av den norske oppdrettsnæringen kommer i spill. Dersom staten i tillegg velger å selge sin strategisk viktige eierposisjon i verdens tredje største oppdrettsselskap til den ledende globale giganten – styrt fra Kypros og London – vil det være et sterkt signal til resten av den norske oppdrettsnæringen om å gjøre det samme. For hvorfor skal alle de andre oppdretterne langs kysten brette opp ermene og sikre styring og verdiskaping, hvis staten – den rikeste av oss alle – skulle la seg friste til å flagge ut og la Marine Harvest overta, som største gjenværende konkurrent. Dersom Regjeringen velger en utflaggingsstrategi for norsk havbruk, vil det føre til at Norge enda mer blir et rent produksjonsområde, og den økonomiske og samfunnsbyggende effekten av dette vil bli betydelig innskrenket for landet vårt.»

Hva er statsrådens kommentar til det siterte utdraget fra brevet?

Statsråd Trond Giske [19:42:45]: Det første jeg vil si, er at det ikke ligger noen konklusjon på bordet om hvordan denne prosessen ender. De som forskutterer at det blir en Marine Harvest-fusjon, tror jeg skal ha litt is i magen og vente på at prosessen går.

Når det er sagt; Cermaq er et stort og verdifullt selskap, men andelen av norsk oppdrettsnæring er forholdsvis liten – ca. 4,5 pst. Så en fusjon mellom Mainstream, som er oppdrettsdelen, og andre selskaper, vil ikke være en veldig stor bidragsyter til en konsolidering.

Stortinget har for veldig kort tid siden behandlet disse spørsmålene, og det er der man må ta stilling til strukturrammeverket for oppdrettsnæringen. Det gjør vi ikke gjennom eierskapet. Det skal forvalte verdiene, arbeidsplassene og verdiskapingen i det selskapet vi eier.

Jeg registrerer også at de tre opposisjonspartiene har tre forskjellige standpunkter. Det blir spennende diskusjoner, hvis det skulle bli et borgerlig flertall.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 18–27 behandles under ett. Alle sakene gjelder andre gangs behandling av lovsaker. – Det anses vedtatt.