Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [18:24:40]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en fleksibel og rask behandling av en sak som kom på det aller senest mulige tidspunkt til komiteen. Så tusen takk for at det var mulig å få denne saken til behandling før Stortinget går fra hverandre.

Det vi skal behandle i dag, er to nye parseller på E18 mot svenskegrensen. Det er all grunn til å glede seg over to nye parseller på henholdsvis 6 og 7 km ny vei som legges ut til byggestart så snart vi har fattet vedtaket.

Ruten E18 Oslo–Ørje/Riksgrensen og Stockholm er den nest viktigste hovedveiforbindelsen til og fra utlandet etter korridor 1 Oslo–Svinesund. Veien har stor regional viktighet spesielt for Østfold og Indre Østfold, men også for gods- og persontrafikken til og fra Sverige, Finland, Baltikum og Russland – og dermed for hele landet.

Strekningen Oslo–Riksgrensen er viktig både for persontransport og næringsliv, og nærmere 20 pst. av all internasjonal godstransport til og fra Norge på vei fraktes på E18 gjennom Østfold.

Komiteen er tilfreds med at det legges opp til anleggsstart på strekningen Knapstad–Retvet i løpet av 2013 og strekningen Riksgrensen–Ørje i 2014, og at begge strekningene ventes åpnet for trafikk i 2016. Komiteen registrerer at dette er de to siste strekningene som inngår i utbyggingen av E18 Østfoldpakka, samt at det er lokalpolitisk tilslutning til det fremlagte opplegget.

I forbindelse med behandlingen av opplegget for utbygging og finansiering av prosjektet E18 Krosby–Knapstad er det vedtatt å forlenge også innkrevingsperioden fra 15 til 20 år på både E6 og E18.

Utbedring og nybygging av den 58 km lange strekningen skal nå sluttføres med de to siste strekningene på E18 i Østfold. Komiteens flertall ser det som en viktig og nødvendig investering både for trafikksikkerhet og konkurransemuligheter.

Et annet flertall enn det jeg har omtalt – medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti – mener også at det er påkrevd at E18 blir ferdig utbygd som møtefri vei på hele strekningen Riksgrensen–Vinterbro innen 2020. For å sikre en sammenhengende utbygging må også strekningen fra Retvet i Akershus til Vinterbro i Akershus igangsettes som opprinnelig planlagt i første del av planperioden.

Så skal jeg omtale og påpeke noen særlige forhold, sett fra mitt parti Høyre. Vi vil understreke viktigheten av å få realisert nettopp E18 mellom Vinterbro og svenskegrensen og er kritiske til at dette ble gjort stykkevis og delt. Det har gjort at prosjektet både har tatt mye lengre tid og blitt mye dyrere enn nødvendig.

I Smaalenenes avis lørdag 8. juni i år står det i avisens leder: «E18 blir aldri ferdigstilt.» Høyre deler synet på at E18 har blitt en lærebok i kortsiktig tenkning og hvordan man sløser med våre skatteinntekter, både over statsbudsjett og med bompenger. Den første kommunestyrebehandlingen i Indre Østfold av forsering av E18 i Østfold med bompenger ble behandlet allerede i 1989. Vi registrerer at «forsert utbygging» til i dag har tatt 24 år og vil ha tatt hele 27 år i 2016, da strekningene forventes ferdigstilt. Det er all grunn til å minne om at tidligere senterpartileder Haga i valgkampen i 2005 lovet ferdigstillelse i 2009.

E18 mellom Lundeby og Ørje er allerede blitt for smal og tilfredsstiller ikke dagens krav. En rekke broer og strekninger må utvides. Veien må gjøres om fra tofelts til tofelts med forbikjøringsfelt og midtdeler, noe som det rapporteres er dyrere enn om det hadde blitt bygget firefelts vei fra starten av.

Utbyggingen av E18 gjennom Indre Østfold er et eksempel på hvordan man ikke skal planlegge og bygge for fremtiden. Høyre mener at firefelts vei på hele strekningen Oslo–Riksgrensen hadde vært å bygge for fremtiden. I stedet har vi bygget stykkevis og dyrt. Høyre vil ha mer vei raskere! Det å bygge helhetlig, raskere, fortløpende og med avklart finansiering sikrer mer vei for pengene. Innenfor dette området er det behov for moderne løsninger, som vi absolutt trenger, og som Høyre tar til orde for. Vi vil at eksisterende tofelts og trefelts strekninger på hele E18 Oslo–Ørje/Riksgrensen utbedres til firefeltsvei og viser til at Høyre tidligere har foreslått å bygge dette ut som et helhetlig offentlig–privat samarbeidsprosjekt, og at veien allerede ville vært ferdig med våre løsninger.

Gorm Kjernli (A) [18:30:03]: Først vil jeg takke saksordføreren for rask og god behandling. Jeg kan stille meg bak den delen av hennes innlegg som var saksordførerinnlegget, og jeg synes komiteen for øvrig fortjener ros for at de ville behandle saken. Det er ingen som mener dette er en ideell saksbehandling, men jeg tror både saksordføreren og jeg deler interessen av at denne saken kom fram i denne sesjonen.

Med disse to utbyggingene fullføres utbyggingen av E18 i Østfold, fra riksgrensen og innover fylkesgrensen til Akershus og bygda Kråkstad. Det er litt artig at den siste saken jeg har vært med på å behandle i komiteen, ender opp i min hjembygd. Så fikk også jeg muligheten til å hilse hjem, som jeg har lagt merke til at er en vane å gjøre fra denne talerstolen. Den siste strekningen for å fullføre E18-utbyggingen fram til Vinterbro har plass i regjeringens Nasjonal transportplan, som Stortinget behandlet for et par dager siden. Med den strekningen kan vi sette sluttstrek for E18-utbyggingen.

Den egentlige grunnen til at jeg tok ordet, er en diskusjon om sideveistiltakene som er omtalt i innstillingens merknader fra opposisjonen. Det gjelder fv. 115 i Ringnesdalen. I Prop. 131 S for 2010–2011 blir det vist til at Skiptvet kommune forutsetter at utbyggingen av fv. 115 i Ringnesdalen skulle finansieres av Østfoldpakka. I proposisjonen blir det opplyst at det i forbindelse med vedtak om ikke å bygge kryss mellom E18 og fv. 122 i Spydeberg kommune, ble avtalt heller å øke rammen til sideveistiltak med 40. mill. 2004-kroner, som var den stipulerte kostnaden for krysset, og da som tilskudd til utbedring av fv. 115, som da var en riksvei. Dette skjedde i 2003. Tiltak på nåværende fv. 115 i Ringnesdalen var altså ikke en del av Østfoldpakka, men kom inn som et bidrag over rammen til sideveistiltak som følge av at krysset ved fv. 122 ikke skulle bygges.

I Prop. 131 S blir det forutsatt at kostnader utover dette må finansieres innenfor fylkeskommunens ordinære rammer til investeringer på fylkesveinettet, eventuelt innenfor gjenstående midler til sideveistiltak. Det har vært en kostnadsøkning. Etter det jeg kjenner til, har fylkeskommunen sagt seg villig til å finansiere halvparten av merkostnadene som utbedring av fv. 115 vil medføre, men det er ikke enighet mellom kommunene i Indre Østfold på bruken av sideveismidler for å finansiere resten. Dette foregår det en prosess på nå, og jeg tror vi fra Stortinget skal være forsiktige med å mene noe om dette.

På denne bakgrunn mener Arbeiderpartiet at det ikke er grunnlag for å hevde at E18 gjennom Østfold ikke kan anses som ferdigstilt før dette sideveistiltaket er på plass.

Til slutt: Som saksordføreren var inne på, er dette en sak det er viktig for Høyre med avklart finansiering. Vel, dette er jo en sak der det er uenighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet om finansiering. Fremskrittspartiet har eget forslag i saken om full statlig finansiering. Høyre støtter regjeringen i at man skal delfinansiere ved hjelp av bompenger. Når det gjelder avklart finansiering, blir det spennende å se om man klarer å bli enige på borgerlig side om finansering av denne veien og 56 andre prosjekter de neste ti årene.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [18:34:33]: Jeg kan ikke som representantene Schou og Kjernli hilse hjem i denne saken, men det er en utrolig viktig veistrekning som mange i mange år har ventet på å få fullført gjennom Østfold, og som det er viktig at man får bygd fullt ut videre til Oslo. Den er svært viktig fordi den er en av hovedfartsårene fra Norge til Europa. Jeg er helt enig med representanten Schou i at det er ganske tragisk at det har tatt 24 år. Det kommer til å ta 27 år før man er ferdig med dette prosjektet som egentlig er ganske kort.

Så har jeg lyst til å si at jeg tror kanskje Dovrebanen og E6 Minnesund er et godt eksempel på at man begynner å tenke annerledes og gjøre ting raskere, på samme måte som OPS-prosjektet fra Grimstad til Kristiansand også er et godt eksempel på et prosjekt hvor man klarer å gjøre ting raskt og bra. Så kunne jeg dratt inn E18 i Vestfold som er nok et eksempel på dårlig måte å bygge ut vei og infrastruktur på. Jeg tror alle i denne sal er veldig godt kjent med det og hvor de forskjellige partiene står der.

Jeg må si at det er interessant å høre på representanten Schou som sier at hun er opptatt av at det skal være full firefelts vei her. For Fremskrittspartiet har hele veien fremmet forslag om full firefelts vei på E18 gjennom Østfold. Dessverre har Høyre stemt imot og ikke vært med på forslaget om å sikre full firefelts vei. Sågar har representanten Schou sagt i Østfold at hun er imot bompenger, skal stemme imot bompenger, og er for full statlig finansiering. Og nok en gang har representanten Schou og Høyre muligheten til det. Hvis man vil det nå, kan man faktisk stemme på fullfinansiering av de to siste parsellene. Det ligger det forslag om her nå, for Fremskrittspartiet er opptatt av at det er et statlig ansvar å sørge for et godt og skikkelig veinett i Norge. Da har man muligheten til å stemme for det hvis man vil.

Jeg synes det er ganske betimelig å se på hva som er kostnadene for denne utbyggingen. Utbyggingen i Østfold skulle koste 11 250 mill. kr. Bompengene skulle liksom være 5,8 mrd. kr, og det var 52 pst. Da kunne man jo kalt det et spleiselag, som man i sin tid kalte alle disse såkalte ønskene om at staten og bilistene skulle stille opp for hverandre. Men realiteten nå er at bilistene skal betale 73 pst., og da betyr det at det er noen andre som betaler mye mindre enn det de skulle betalt i utgangspunktet.

Dessverre opplever jeg at det er sånn denne regjeringen agerer, og det er sånn denne regjeringen holder på. Det er stort sett bilistene som får regningen, og som skal ta hoveddelen av kostnadene ved viktige infrastrukturprosjekter i Norge. For dette er viktig infrastruktur, dette er et kjempeviktig prosjekt fordi det handler om å få både gods og tjenester inn og ut av landet vårt og komme seg raskt til og fra.

Så blir jeg litt i stuss når det første man kutter når kostnadene går utover rammene sine, er tilførselsveien, altså fv. 115. Men enda verre, og som jeg synes er det aller verste her, er at da vi behandlet Nasjonal transportplan, var det 85 rasteplasser som vi var opptatt av å få på plass de neste ti årene, og som vi må få på plass de neste ti årene hvis vi skal sørge for at yrkessjåførene kan følge det lovverket som vi har pålagt dem å følge om kjøre- og hviletidsbestemmelser. Men noe av det første man velger å ta bort, er rasteplassen ved Smaalenene bru. Jeg synes det er ganske fantastisk. Jeg synes det er trist at ikke det politiske flertallet ser at rasteplasser er viktig for dem som har veien som levevei. Men sånn er det tydeligvis bare, at noen synes det er greit at vogntogsjåførene og yrkessjåførene som kjører rundt på veinettet vårt, ikke skal ha de samme rettigheter og de samme forholdene som alle andre, og ikke kan oppfylle lovverket fordi de ikke har tilrettelagt den typen rasteplasser.

Så vil jeg ta opp forslaget vårt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:39:47]: I likhet med foregående talere vil jeg understreke at komiteen har vært smidig, noe som har gjort at vi har fått behandlet denne saken. Senterpartiet gleder seg over enhver sak som vi greier å få vedtatt når det gjelder utbygging av infrastruktur. Det er kjempeviktig.

Strekningen Oslo–Riksgrensen er viktig for både persontrafikk og for næringsliv, og ikke minst for trafikken inn og ut av landet. Det er mye eksport – mye varer – som kommer inn og ut over strekningen E18. Derfor er det kjempeviktig at de to siste strekningene i Østfoldpakka blir realisert. De 58 kilometerne vil bli sluttført i strekningene som gjenstår i den.

Jeg hadde ikke tenkt å dra opp Nasjonal transportplan-debatten igjen, for vi hadde en lang og god debatt der vi diskuterte både finansiering, mer helhetlig utbygging og kortere planleggingstid. Det skal vi gjennomføre.

Men jeg registrerer med litt forundring at en rekke Høyre-representanter har ulikt syn hjemme i sine fylker og når de kommer inn i denne salen. Det har jeg registrert i mitt eget hjemfylke, og det har jeg også registrert fra talerstolen her i dag. Det må jo stå for deres regning. Det skaper bare enda mer spenning og utfordring når det gjelder de blå-blås alternativ til finansiering av veisektoren, der man verken er enig med seg selv eller enig internt. Det er krevende, ikke bare for velgerne ute, men også for de som skal forholde seg til dem som alternativ.

Jeg har lyst til å avslutte med å gratulere Østfold, som nå får en høyst tiltrengt satsing på Østfoldpakka, og gratulere oss som nasjon.

Helt til sist har jeg lyst til å takke komiteen for fire spennende år, og ønske alle sammen en riktig god sommer.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [18:42:16]: Det er en viktig veistrekning vi nå diskuterer. Det er Norges nest viktigste hovedveiforbindelse til og fra utlandet. Det er derfor veldig bra at komiteen, og også nå vi i Stortinget, kunne ferdigbehandle denne saken før vi går fra hverandre før sommeren, til tross for at den kom svært sent til Stortinget.

Det er oppsiktsvekkende at strekningen mellom Vinterbro og riksgrensen er satt i ni ulike parseller, og at vi har brukt så mye mer penger på denne utbyggingen enn det som har vært nødvendig. Et forskningsprogram på NTNU viser jo at på denne strekningen bruker vi nok mellom 20 og 30 pst. mer enn det som hadde vært nødvendig hvis vi hadde bygd denne veien ut på en annen måte, noe som har vært framme i media. Det er altså 24 år siden vi fattet første vedtak i Indre Østfold om denne veien. I gjennomsnitt tar det vel 9 år å bygge en vei, men her har vi brukt 24 år så langt, og vi kommer til å bruke noen få år til. Men den dagen vi står i 2016 og har fått ferdigstilt hele E18, er viktig.

Jeg har lyst til å gå over til dette som gjelder hva som var med i det opprinnelige budsjettet, og hva som ikke var med. Representanten Kjernli tok opp dette med tilførselsveien fv. 115 fra Vamma. Han tok ikke opp dette med rasteplassen fra Smaalenene Bru, som også er en viktig sak i dette henseende, og som var med i det opprinnelige budsjettet. Når noen strekninger har klart seg godt innenfor budsjettrammen, mener vi at dette burde vært mulig å få på plass, slik at vi fikk en helhetlig utbygging av denne strekningen, med de tingene som burde være på plass.

Så må representanten Gorm Kjernli gjerne mene at vi ikke behøver å mene noe om tilførselsvei og finansiering av fv. 115. Men undertegnede mener at det bør vi mene noe om, for det har vi ment noe om tidligere. Vi bør også ferdigstille denne tilførselsveien, slik at vi får hele strekningen og den tilførselsveien på plass gjennom en god finansiering. Derfor ber vi om at regjeringen kommer tilbake til det i budsjettet for 2014.

Statsråd Marit Arnstad [18:45:05]: Ved behandlingen av St.prp. nr. 26 for 1999–2000 ga Stortinget sitt samtykke til delvis bompengefinansiering av utbygging av både E6 og E18 i Østfold. Det ble på det tidspunktet ikke tatt stilling til framdrift på utbyggingen, og utbyggingen har siden vært forelagt Stortinget i flere omganger.

E6 i Østfold sto ferdig som firefelts veg i 2008. Fram til nå har vi ikke hatt en endelig sluttplan for når E18 i Østfold kunne stå ferdig utbygd. Utenriks godstransport over E18 i Ørje er nest størst i landet etter E6 på Svinesund, og fortsatt utbygging er derfor viktig for regional utvikling og for å redusere næringslivets transportkostnader.

Regjeringen legger gjennom denne stortingsproposisjonen fram et samlet opplegg for sluttføring av Østfoldpakka, inkludert utbygging og finansiering av E18 Riksgrensen–Ørje og E18 Knapstad–Retvet. Det er lagt vekt på at det er lokalpolitisk tilslutning til finansieringsopplegget. Anleggsstart på de gjenstående parsellene vil være i 2013 og 2014. Opplegget vil legge til rette for at E18 i Østfold kan stå ferdig utbygd høsten 2016.

Jeg er veldig glad for at komiteen så mulighet til å behandle denne saken på tross av korte tidsfrister, og jeg er veldig fornøyd med den klare tilslutningen til regjeringens opplegg og forslag som ligger i dagens innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingjerd Schou (H) [18:47:07]: Når det gjelder utbyggingen langs Mjøsa har vi i dag sett at en av entreprenørene har gått konkurs. Det er klart at det gir uro for forsinkelser på den strekningen.

Men det jeg har tenkt å spørre statsråden om, er: Er de som nå skal forestå utbyggingen på de to parsellene som kommer på E18, gjennomgått og sjekket? Så vidt jeg har brakt i erfaring, har denne entreprenøren på utbyggingen langs Mjøsa, som nå har gått konkurs, også en milliardgjeld bak seg. Mitt ringe spørsmål er: Hvordan sjekker regjeringen opp at de som får denne type anbud, har mulighet for å stå løpet ut?

Statsråd Marit Arnstad [18:47:54]: Det er jo slik ved enhver anbudsutlysning at Statens vegvesen vil gjennomgå en rekke forhold knyttet til både HMS-erklæring og til de økonomiske forholdene ved tilbyderne.

Jeg er gjort kjent med at Statens vegvesen også i forbindelse med de anbud som har vært lyst ut på fellesprosjektet, har hatt en gjennomgang av de ulike tilbyderne, og ikke har fått noen opplysninger som tilsier at de ikke kunne gi anbudet til Alpine Bau.

For øvrig er vel det egentlig ikke tema for dagens sak – men det er i alle fall de opplysningene jeg sitter med så langt i denne saken.

Ingjerd Schou (H) [18:48:40]: Nå var min første replikk knyttet til entreprenørene på E18, så sånn sett mener jeg nok at det absolutt berørte saken.

Men neste spørsmål handler om at forrige utbygging, Sekkelsten–Knapstad, ble sluttført 150 mill. kr under budsjett. Jeg ser at kommunene i området er svært opptatt av at det da bl.a. skulle være mulig å se på både dette med rasteplass og det som går på tilførselsveien.

Nå ser jeg at Statens vegvesen overforbruker i budsjettet, og kommunene får en regning i fanget – noe man ikke ville fått med offentlig–privat samarbeidsfinansiering, for da ville entreprenøren selv måttet ta den merkostnaden.

Hva er statsrådens vurdering av kommunenes uttrykte ønske om at penger spart tidligere, burde vært brukt til denne tilførselsveien?

Statsråd Marit Arnstad [18:49:35]: En må nok si at når det gjelder spørsmålet om tilførselsveg av fv. 115, har det jo vært en del diskusjon om det var en del av Østfoldpakka eller ikke.

Vi har jo fra statens side ment at rasteplassen ikke er en naturlig del av Østfoldpakka. En valgte likevel å ta inn noen tiltak som et bidrag over rammen for Østfoldpakka. Men en har kommet i den situasjon at når det gjelder ytterligere tiltak, er det tiltak som bør finansieres gjennom fylkeskommunens ordinære rammer. Men der er det en viss grad av uenighet mellom fylkeskommunen og kommunene, og det er en uenighet der som jeg er enig med representanten Kjernli i at en fra Stortingets og regjeringens side bør være forsiktig med å mene noe om.

Ellers må jeg si at det er interessant at representanten Schou mener at med Høyre i regjering ville dette vært ferdigbygd mye tidligere. Høyre satt jo i regjering i fire år – rett etter at den første proposisjonen ble vedtatt i Stortinget. De hadde all mulighet til å vedta dette som et forutsigbart prosjekt – eller et OPS-prosjekt. Det ble ikke gjort fra Høyres side i løpet av de fire årene de satt i regjering.

Bård Hoksrud (FrP) [18:50:59]: Dette er ett av flere prosjekter som kom gørrseint til Stortinget – for å si det forsiktig. Det kunne vært interessant om statsråden kunne forklart litt om hvorfor det tok så utrolig lang tid å klare å få disse sakene til Stortinget, og hvorfor man måtte rushe igjennom på fjorten dager. Er det noe man ikke har sett her, som kan komme i ettertid? Eller er det andre grunner til at man har kommet så sent med proposisjonen til Stortinget? Siden statsråden nå står her, kan det være greit å få vite litt om det.

Så har jeg lyst til å utfordre statsråden på rasteplasser, for jeg vet at statsråden har sagt at hun er opptatt av å få på plass rasteplasser, slik at yrkessjåfører skal kunne stoppe og følge kjøre- og hviletidsbestemmelsene som de har. De blir nektet å stå mange steder, bl.a. får man ikke stå på statens kontrollstasjoner. Og så er dette noe av det første man tar bort. Er ikke statsråden enig i at det blir litt feil å ta bort det som er helt nødvendig for at de som er på veien, faktisk skal følge lover og regler? Burde man ikke fått på plass denne rasteplassen når vi nå er i ferd med å få på plass dette prosjektet?

Statsråd Marit Arnstad [18:52:03]: Jeg erkjenner at denne proposisjonen kom sent til Stortinget. Det har vært mye arbeid som skulle gjennomføres, også hos fagetaten, før en kunne legge fram saken. Vi har vært tydelige på at vi har ønsket at de skulle klare å få den ferdig. Vi har ikke lagt noe utilbørlig press, og jeg mener at de også har hatt den tiden de trenger for at det er kvalitativt godt nok. Men vi hadde nok ønsket at den skulle komme fram. Jeg er veldig glad for at den har kommet fram, og jeg er veldig glad for at komiteen også så seg råd til å behandle den, for hvis ikke ville vi ha risikert en ytterligere forsinkelse på inntil et halvt år på hele prosjektet, og det ville ha vært synd.

Når det gjelder rasteplasser, er regjeringens holdning at den omtalte rasteplassen som eksemplene her viser, er ikke en naturlig del av Østfoldpakka, og den ligger derfor ikke inne. Når det generelt gjelder rasteplasser, er jeg opptatt av det, og jeg mener at en bør ha gode og fornuftige rasteplasser, slik at en får innfridd de kravene næringen har til hviletid.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Johansen (A) [18:53:30]: Først vil jeg takke komiteen for rask behandling av en viktig sak.

Det har vært en lang vei å gå fra utbyggingen av E18 startet og fram til vi nå i dag skal vedta sluttføringen av Østfoldpakka, med utbygging av de siste to parsellene på E18 i Østfold.

Jeg vil understreke at vi gjerne skulle sett en raskere framdrift enn de 20–25 årene som er gått siden første vedtak ble gjort lokalt. Men for å snakke for de siste åtte årene, hvor vi har hatt en regjering med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, har vi på Stortinget – sammen med våre lokale ordførere og fylkespolitikere som pådrivere – fått en langt raskere framdrift og en sammenhengende utbygging som gjør at vi nå ser slutten på byggeperioden.

Som ordføreren i Eidsberg fra Høyre her om dagen skrev på Facebook-siden sin – og jeg siterer:

«Jeg svingte innom en av riggplassene for E18-utbyggingen i Hærland ved 22-tiden i går kveld. Nærmere 20 mann var i arbeid, her går det unna. Åpning etter sommeren neste år. Da vil Hærland, Eidsberg og Indre Østfold fremstå enda mer attraktiv.»

E18 Oslo–Ørje/Riksgrensen og til Stockholm er den nest viktigste hovedveiforbindelsen til og fra utlandet etter Oslo–Svinesund. Veien har stor regional viktighet, spesielt for indre Østfold, men også for gods- og persontrafikken til og fra Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Nærmere 20 pst. av all internasjonal godstransport til og fra Norge på vei fraktes på E18 gjennom Østfold. I dag er Østfolds innbyggere og de som kjører gjennom Østfold på E18, derfor glad for at vi med denne proposisjonen om få år kan se fram til en ferdig E18 med god standard hele veien fra Oslo til grensen til Sverige.

I proposisjonen legges det fram et samlet opplegg for sluttføring av Østfoldpakka, med utbygging og finansiering av strekningene Riksgrensen–Ørje og Knapstad–Retvet, inklusiv gjenstående finansiering av tiltak på eksisterende E18 og sideveier langs E18 med anleggsstart på strekningen Knapstad–Retvet i løpet av 2013 og Riksgrensen–Ørje i 2014. Begge strekningene ventes åpnet for trafikk i 2016.

Høyre og representanten Schou har i innstillingen gjort et poeng av at det har tatt 20–25 år å få bygd E18, og at veien fortsatt ikke er ferdig, men at veien, med Høyres løsninger, hadde stått ferdig i dag. Jeg er enig i at det har tatt lang tid, og at slike store prosjekter bør organiseres, finansieres og gjennomføres som ett helhetlig prosjekt, slik regjeringen nå legger opp til i Nasjonal transportplan for 2014–2023. Men at det har tatt lang tid, er et tverrpolitisk ansvar. Representanten Schou og Høyre hadde god anledning til å forsere utbyggingen og starte E18 som OPS-prosjekt da de var i regjering for åtte år siden og representanten Schou var minister. At representanten Schou og Høyre nå mener de har bedre løsninger enn da de satt i regjering, gjenstår å se. Her mangler Høyre troverdighet.

Jeg har også merket meg at Høyre nå ønsker at eksisterende tofelts- og trefeltsstrekninger på hele E18 Oslo–Ørje/Riksgrensen utbedres til firefeltsvei med begrunnelse i trafikkveksten. Jeg vil peke på at Høyres representanter faktisk stemte for den utbyggingen med to og tre felt som er gjort, og det for kun to år siden.

Svein Roald Hansen (A) [18:56:48]: Jeg slutter meg til dem som har uttrykt takknemlighet for at komiteen har vist smidighet og fått proposisjonen behandlet, selv om den kom i seneste laget.

Så synes også jeg det er påfallende å høre i denne debatten og for så vidt også i debatten om Nasjonal transportplan hvor mange nye ideer og gode løsninger Høyre har kommet med etter at de kom ut av regjeringskontorene. Det er lite troverdig at man ikke har kommet med noe av dette før, for de er ikke nye, og de er heller ikke – viser erfaringer fra andre land – gode.

Men det jeg egentlig tok ordet for, var at representanten Bård Hoksrud, som i denne debatten – og som i tidligere debatter – snakket om at staten bør ta regningen. Det var gjort til et stort nummer fra hans side også da man diskuterte saken om obligatorisk bombrikke. Han mente at staten kunne spleise litt på den med bilistene. Representanten Hoksrud snakker som om staten er en rik onkel i Amerika, men statens penger er skattebetalernes penger. Så det representanten Hoksrud ber om, er at bilistene – i dette tilfellet – skal spleise med skattebetalerne, men skattebetalerne er jo ikke bare representanten Hoksrud og meg og andre som har god lønn. Det er pensjonister som betaler skatt, det er uføretrygdede som betaler skatt – det er staten. Så ser jeg at representanten Hoksrud nå tenker på oljefondet, men oljefondet er også innbyggernes penger. Så det er altså ikke slik at man kan skjerme innbyggerne. Man kan diskutere hvor stor fordeling som skal tas over statsbudsjettet, og hvor stor fordeling som skal tas inn i form av bompenger – i dette tilfellet. Men også det som tas fra statsbudsjettet, tas fra innbyggerne. Og det er ikke så veldig stor forskjell, tror jeg, på innbyggere med bil og innbyggere uten bil. Så uansett ender regningen på bilistene, det er bare et spørsmål om hvilken faktura man skal skrive den ut på.

Gorm Kjernli (A) [18:59:09]: Bare tre raske ting: Det gjentas fra opposisjonen at dette har tatt 20–25 år. Vel, det første vedtaket i Stortinget om utbygging av E18 og E6 ble gjort for 13 år siden.

Så til representanten Hoksrud, som lurte på hvorfor det har tatt så lang tid å få saken fram til Stortinget. Hvis representanten Hoksrud hadde lest proposisjonen, hadde han sett der at man på grunn av usikkerhet rundt innføringen over fylkesgrensen, som opprinnelig var planlagt, men som forrige gang vi behandlet utbyggingen av E18 ikke lå inn over fylkesgrensen, nå allikevel ligger inn over fylkesgrensen til Akershus. Den reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret i Ski, som er den berørte kommunen, 15. mai i år. Derfor tok det sin tid før proposisjonen kom til Stortinget.

Men så til det siste poenget mitt. I det siste har vi hørt mye – spesielt fra Høyre, men også fra de øvrige opposisjonspartiene – om at vi er nødt til å styre mer i stort når det gjelder samferdsel. Senest var det representanten Helleland som i beste sendetid i Dagsrevyen sto der og sa at Høyre ønsker å styre mer i stort. Maken til dobbeltkommunikasjon når man gjør en rasteplass til en stor politisk sak i landets nasjonalforsamling! Lenger fra å styre i stort i samferdselspolitikken er det vel neppe mulig å komme.

Presidenten: Presidenten har oppfattet det sånn at det egentlig ikke var snakk om noen liten rasteplass, men det kommer vi sikkert tilbake til.

Bård Hoksrud (FrP) [19:01:13]: Der sitter representanten Svein Roald Hansen, og det var godt. Det var veldig bra. Når han begynner å prate om statens penger og bilistenes penger, hvem er hva og hvordan, er jeg veldig klar over det representanten sier. Men jeg synes også representanten Hansen bør bite seg merke i at bilistene betaler inn 55 mrd. kr i 2013. De får ca. 18 mrd. kr tilbake til veiformål i 2013. Det betyr at det er et overskudd her. Det finnes et overskudd her som man kan bruke enten på å bygge mer vei eller på andre måter.

Så sier representanten Hansen at det er bra at bilistene skal være med og betale, for det er de samme pengene – det gjør ikke så mye hvordan man bruker pengene, for det er ikke så stor forskjell. Jo, det er en ganske vesentlig forskjell, for når man krever inn bompenger, skal man betale renteutgifter av dyre lån til Kommunalbanken eller andre banker av penger som de låner i utlandet, til langt høyere rente enn det den norske staten låner ut til f.eks. Danmark og Tyskland.

I de åtte årene vi har hatt den rød-grønne regjeringen, har over 10 mrd. kr gått til å kreve inn penger for alle bompengeprosjektene som er blitt behandlet i denne salen. Det er ikke blitt penger til en eneste meter vei. I tillegg går over 30 mrd. kr til å betale rente til norske og utenlandske banker, hvor sjefene kan kose seg på den store bonusfesten.

Vi i Fremskrittspartiet synes det er en dårlig måte å bruke både bilistenes penger og andres penger på. Det er nettopp derfor vi sier at med alle de avgiftene som bilistene betaler inn til staten gjennom skatter og avgifter, er dette et statlig ansvar. Før het det veiavgift. Men jeg skjønner at noen synes det er dumt at pengene er øremerket til noe, derfor valgte de å endre navnet til årsavgift, for da kan man bare bruke dem til alt mulig annet.

Men vi vet at det er stor forskjell på den regjeringen som styrer nå og Fremskrittspartiet. Vi synes det er dumt at bilistene skal betale over 40 mrd. kr når de ikke får igjen en eneste meter vei, jernbane eller kollektivtransport for den saks skyld, fordi man har en dårlig og dyr måte å kreve inn penger på. Bompenger er en dyr og dårlig måte å kreve inn penger på.

Ingjerd Schou (H) [19:04:34]: Jeg takker for debatten. Jeg registrerer at noen mener at dette er et tverrpolitisk ansvar, og har lyst til å få frem vei- og jernbanebygging og dess like, men også har et ansvar for at det går så sakte. Jeg har lyst til å minne om at i de siste 40 årene er det noen som i 33 av de årene har hatt mer ansvar enn andre.

Jeg tror at folk flest er opptatt av å få vei raskere, og har liten forståelse for en klattvis og dyr utbygging. Sånn sett er det å ha andre og nye løsninger av de tingene vi ønsker oss både på planleggingssiden, på byggemetodesiden og på finansieringssiden. Jeg opplever at det også er det folk etterspør.

Så registrerer jeg også at posisjonen mener at det ikke er så veldig lenge siden dette ble behandlet i Stortinget, men jeg tør minne om at Stortinget ikke lever i et vakuum. De politiske vedtakene starter lokalt, og i 1989 startet dette. Jeg husker det veldig godt, for det var i mitt eget kommunestyre, og det var tilsvarende fem andre kommuner langs E18 som var avhengige av å få enighet om dette. Saken om en forsert utbygging av E18 startet i 1989, og jammen sa jeg forsert.

Da komiteens flertall under behandlingen av den siste saken i utbyggingsløpet påpeker det meget uheldige i at utretting av tilførselsvei fv. 115 fra Vamma og rasteplassen ved broen, som begge var med i det opprinnelige budsjettet for finansiering av nettopp delprosjektet Sekkelsten–Knapstad, ikke er tatt med i regjeringens forslag og kommunene i området påpeker det til stadighet, tør jeg minne om at det er der ute politikken er oppe til eksamen.

Vi påpeker at E18 gjennom Østfold ikke kan anses fullstendig ferdigstilt i dette området før disse delprosjektene er sluttført. I tillegg påpeker lokalavisen at veien ikke blir ferdig, fordi den allerede er for smal ut fra den trafikkbelastningen og den årsdøgnstrafikken som allerede er der nå. Vi ser at den forrige parsellen på dette området var 150 mill. kr under budsjett, og kommunene i området uttrykker naturlig at det hadde vært ønskelig at denne tilleggsfinansieringen på 90 mill. kr burde ha vært med, fordi det opprinnelig var inne i helheten.

Jeg tror at et uttrykt ønske om at regjeringen vil komme tilbake med dette i statsbudsjettet for 2014, hadde vært denne helhetstenkningen. Statsråden sa selv at det også var noe uenighet i forståelsen av om dette hørte med i prosjektet eller ikke.

Jeg har lyst til å takke komiteen for arbeidet. Jeg ønsker også å takke for det arbeidet som er gjort i komiteen i hele denne fireårsperioden. Jeg regner med at dette er siste sak for oss.

Svein Roald Hansen (A) [19:07:48]: Med fare for at representanten Hoksrud trenger det siste minuttet også, vil jeg bare si at jeg tror regnestykket han gjør om det som betales inn i avgifter fra bilbruk og bilister, og det som brukes på vei, ikke er fullt så enkelt, selv om jeg også er enig i at det gis et overskudd som brukes til andre nyttige formål over statsbudsjettet.

Men hvis jeg kan sende med representanten Hoksrud en liten henstilling eller en liten tanke som han kan tenke på i ferien til vi møtes igjen, er det at han bør begynne å snakke om at bilistene kan spleise med skattebetalerne. Da ville man være litt mer presis på hva dette handler om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.