Per-Kristian Foss (H) [15:33:55]: Presidentskapet ser det som svært viktig at lovforslag som blir fremsatt av stortingsrepresentantene, blir gjennomgått og kvalitetssikret av faglig kompetente instanser, både når det gjelder lovtekniske forhold, forholdet til Grunnloven og forholdet til andre rettsregler. Et klart flertall i presidentskapet mener det er gode muligheter for slik bistand også med dagens organisering av lovarbeidet. Alle lovforslag – både de som er fremsatt av regjeringen i en proposisjon, og de som er fremsatt av representantene – blir gjennomgått og korrekturlest av Stortingets administrasjon og kvalitetssikret også når det gjelder det lovtekniske. Representantene har også mulighet til å henvende seg til Stortingets administrasjon for juridisk og lovteknisk bistand med utforming av lovforslag i forkant av at de blir fremsatt. Denne ordningen benyttes bare tidvis.

Representantene har også mulighet til å be Stortingets administrasjon om å utrede juridiske og andre faglige problemstillinger i forbindelse med et lovarbeid. Utredningsseksjonen kan f.eks. fremskaffe bakgrunnsinformasjon og utrede juridiske konsekvenser av et lovforslag. Utredningsseksjonen har imidlertid begrenset kapasitet. Dette har en ressursmessig side og må ses i sammenheng med at lovgivningsaktiviteten på Stortinget kan variere ganske sterkt gjennom året, og fra år til år. Jeg vil kanskje legge størst vekt på det siste. Sagt på en annen måte, og mer direkte – aktiviteten har en tendens til å henge sammen med et nær forestående valg. Derfor er kapasiteten selvfølgelig ikke alltid tilpasset aktiviteten i Stortinget. Etter flertallets mening må derfor behovet for styrking av administrasjonens utredningskapasitet vurderes jevnlig i forbindelse med behandlingen av Stortingets eget budsjett.

Presidentskapets flertall mener at det ikke er ønskelig å bygge opp et utredningsapparat i Stortingets administrasjon som et fullverdig alternativ til det regjeringen har til disposisjon. La meg si det slik: Det vil være en ganske vesentlig bemanningsmessig oppgave. I norsk konstitusjonell praksis er det regjeringen som legger frem de langt fleste lovforslag. Regjeringen har derfor bygget opp et omfattende utredningsapparat for bl.a. å kunne oppfylle opplysningsplikten overfor Stortinget etter Grunnloven § 82.

Også den juridiske kvalitetssikringen av lovforslag er i vår konstitusjonelle praksis lagt til regjeringen, i hvert fall siden opprettelsen av et eget lovkontor, som det het den gang, i Justisdepartementet i 1885. Dette kontoret, senere Lovavdelingen, skulle ha et hovedansvar for de juridiske og tekniske sidene ved lovarbeidet. Selv om Lovavdelingen ble organisert som en enhet i et departement, formelt underlagt statsrådens styringsrett og konstitusjonelle ansvar, har det vært lagt til grunn at avdelingen gir sine juridisk-faglige vurderinger uavhengig av departementets politiske ledelse.

Oppfatningen av Lovavdelingen som faglig uavhengig i lovgivningsspørsmål kommer også til uttrykk ved at Stortinget eller en stortingskomité ber om lovteknisk bistand. Det er sjelden at anmodninger om slik bistand, i et rimelig omfang, ikke blir etterkommet.

Etter fast praksis har komiteene også mulighet til å stille skriftlige spørsmål til fagstatsråden om en sak som komiteen har til behandling, herunder anmodninger om lovteknisk bistand. Stortingets presidentskap har ved flere anledninger påpekt at det er av stor betydning for Stortingets lovgivende virksomhet at departementene etterkommer slike anmodninger fra komiteene og partigruppene om lovteknisk bistand. Men det må også vises forståelse for at departementene ikke kan imøtekomme slike anmodninger hvis det kreves et særdeles omfattende arbeid, og – jeg vil legge til – hvis det krever politiske vurderinger utover det en lovavdeling naturlig kan foreta.

Etter flertallets vurdering er det samlet sett gode muligheter for å få juridisk og lovteknisk bistand i forbindelse med utarbeidelse av lovforslag i partigruppene eller komiteene, enten i Stortingets administrasjon eller ved å rette en anmodning om det til regjeringen. Presidentskapets flertall ser derfor liten grunn til å styrke Stortingets utredningskapasitet på permanent basis med sikte på lovteknisk assistanse. Presidentskapet vil foreslå at representantforslaget derfor ikke bifalles.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:39:11]: La meg starte med å vise til merknadene og forslaget som ligger i innstillingen.

Det som er utgangspunktet her fra forslagsstillerne, er å styrke Stortinget som lovgiver. Som Foss helt riktig sier, bruker man i stor grad Lovavdelingen i Justisdepartementet i dag, og til saker som ligger til behandling i Stortinget, fungerer det stort sett greit.

De gangene det ikke har fungert optimalt, er når stortingsrepresentanter på eget initiativ ber om assistanse for å utarbeide et lovforslag. Det har vært tatt opp tidligere i denne sal ved Morten Ørsal Johansen bl.a. Noen lovforslag og det arbeid som skal gjøres, er mer krevende enn andre. Da er det etter mitt syn problematisk når man ikke får nødvendig assistanse.

Så er det sånn at juridiske spørsmål kan få ulike svar. Lovavdelingen i Justisdepartementet bistår mye, men det er ikke til å legge skjul på at også Lovavdelingen i Justisdepartementet har gjort en del feilvurderinger i det siste. Det har jeg skrevet i innstillingen, tre konkrete saker, og den fjerde er muligens underveis. Det er den saken vi behandlet om medieeierskapsloven i Stortinget på mandag, der man har fått en helt annen konklusjon fra Schibsted, som har brukt jurister, enn det Lovavdelingen i Justisdepartementet har kommet til. Hva som blir utfallet av det, er det for tidlig å konkludere med, men det viser bare at det ikke er Lovavdelingen i Justisdepartementet som sitter med fasiten i alle saker. Jeg tror også det blir vanskelig å finne ett miljø som sitter med alle svar, men det som er utgangspunktet for forslagsstillerne, er å styrke stortingsrepresentantenes mulighet for å komme med gode og ikke minst riktige lovforslag.

Så er det ikke sånn som flertallet i presidentskapet skriver i sine merknader helt til slutt, at det er

«liten grunn til å styrke Stortingets utredningskapasitet på permanent basis med sikte på lovteknisk assistanse».

Det som skrives i forslaget, er at man skal nedsette et utvalg for å vurdere hvordan man på best måte kan legge til rette for stortingsrepresentantene. Det som er mitt utgangspunkt, og også forslagsstillernes utgangspunkt, er rett og slett å få de beste verktøyene som er mulig å oppdrive, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, overfor stortingsrepresentanter. Det føler vi ikke blir ivaretatt i dag, og det følte vel heller ikke en stor del av opposisjonen på mandag da vi behandlet saken om medieeierskapsloven, der det helt åpenbart kom fram at vi får et lovforslag fra Kulturdepartementet, behandlet i kulturkomiteen, og har verken kapasitet eller kompetanse til å vurdere det juridiske rundt det, og spesielt når det blir tidspress i så måte.

Det er sånn at Stortinget forholder seg til regjeringen og ikke nødvendigvis til Lovavdelingen i departementet.

Til slutt tar jeg opp forslaget som jeg har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:43:46]: Den formelle makten i Norge er delt i tre: mellom storting, regjering og domstolene. Forutsetningen for en slik tredeling er at det er en viss grad av autonomi i hver av disse institusjonene. Det betyr at domstolene skal fatte sine beslutninger på de lovene som er laget, uten innblanding fra politikerne underveis. Det betyr at regjeringen er den som forbereder og legger fram saker for Stortinget. Og det betyr at Stortinget er suveren til å vurdere de sakene som regjeringen legger fram, og til å vedta lover.

Det er ikke vanntette skott mellom disse tre pilarene. Det er f.eks. regjeringen som peker ut høyesterettsdommere, som skal dømme etter de lovene som Stortinget har vedtatt. Og ikke minst: Stortinget kan selv ta initiativ til å utforme og vedta lover, uavhengig av regjeringen, enten gjennom representantforslag eller gjennom behandlingen av regjeringens saker. I begge tilfeller står Stortinget fritt til å vedta akkurat de lover som Stortinget mener landet trenger, uavhengig av regjeringen.

Men denne autonomien forutsetter en lovkompetanse. Den lovkompetansen har ikke Stortinget som institusjon i dag. I dag er det kun regjeringen som besitter en slik kompetanse, i Lovavdelingen i Justisdepartementet.

Partigruppene på Stortinget kan selvsagt skaffe seg en slik lovforberedende kompetanse selv gjennom å kjøpe slike juridiske tjenester privat eller selv ansette de beste jurister. Men slike tjenester er gjerne dyre, og det vil gjøre at de partiene med best råd, kan kjøpe de beste tjenestene, mens mindre partier vil bli avskåret fra denne muligheten. Dette vil ikke være et heldig system, fordi gruppenes økonomi ikke bør spille en rolle for hvorvidt stortingsrepresentanter eller partigruppene skal kunne utføre sin gjerning som lovmaker. Dette har etter min mening med grunnleggende prinsipper i et demokrati å gjøre.

En slik rolle bør heller ikke spørsmålet om et parti er i regjering, spille. Posisjon og opposisjon bør ha like muligheter til å få utredet sine lovforslag. I dag virker systemet slik at det er regjeringspartiene som styrer Justisdepartementet, og dermed formelt Lovavdelingens prioriteringer. Jeg minner om at en bedre balanse mellom rettighetene til partiene i opposisjon og posisjon også var begrunnelsen da SV i sin tid tok initiativ til å få opprettet Stortingets utredningsavdeling. Den ble opprettet nettopp for at partier i opposisjon ikke skulle være avhengig av regjeringen og departementene for å få utredet spørsmål om saker de ville ha utredet. Den fungerer etter vårt syn utmerket etter hensikten.

Derfor støtter SV en slik utredning av en egen lovkompetanse i Stortinget, slik det tas til orde for i representantforslaget.

Grunnen til at SV har et eget forslag i saken, er at vi mener hensikten med en slik lovkompetanse må være å gi stortingsrepresentantene rask og god hjelp til å vurdere egne forslag til lov og få hjelp til å formulere egen alternativ lovtekst til regjeringens forslag, uavhengig av Justisdepartementets lovavdeling, ikke å kvalitetssjekke eller kvalitetssikre det arbeidet som Lovavdelingen utfører, slik Fremskrittspartiet tar til orde for. Om dette skulle være ønskelig, må jeg minne om at Stortinget allerede har mulighet til å benytte seg av den grunnlovfestede retten Stortinget faktisk har til å få lovteknisk bistand eller få sjekket lovforslag opp mot Grunnloven av Høyesterett.

Jeg tar hermed opp mitt forslag i saken.

Presidenten: Representanten Akhtar Chaudhry har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.