Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marit Arnstad (Sp) [11:03:10]: (komiteens leder): Næringspolitikken er avgjørende for viktige deler av vår industri. Den setter rammevilkårene for leverandørindustrien, den maritime industrien, IKT, treforedlingsindustrien og næringsmiddelindustrien, for å nevne noen.

Næringspolitikken legger også grunnlaget for virksomheten til gründere, til enkeltmannsforetak, til fiskere og til bønder. I tillegg skaper næringspolitikk også betingelser for innovasjon og forskning, som igjen betyr ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Norge har kommet seg godt gjennom finanskrisen. Vi har Europas laveste ledighet, og vi har en høyere vekst enn landene rundt oss. Siden 2005 er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser i Norge, og hoveddelen av dem har kommet i privat sektor. Verdiskapingen har vært høy, og en aktiv næringspolitikk har gitt resultater. Det er viktig at en slik utvikling fortsetter. Da må det også satses videre på fastlandsindustrien.

Flere tradisjonelle næringer fikk seg imidlertid et lite skudd for baugen med den blå-blå regjeringens næringsbudsjett. Det blir kuttet nettopp innenfor viktig fastlandsindustri, innenfor marine næringer, trebaserte næringer og på satsinga overfor reiselivet. Landbruksdepartementets budsjett reduseres gjennomgående – smått som stort. Samtidig blir også tjenestene for næringslivet dyrere når bl.a. gebyr til Mattilsynet øker.

Innenfor Fiskeridepartementets budsjett er det særlig tiltak rettet mot små aktører i distriktene som blir redusert. Det er nok et viktig skille at det lokale eierskapet, de livskraftige fiskerisamfunnene og fiskerier som ledd i regional utvikling, ikke lenger er et tema, og at kutt i bevilgningene nettopp bygger opp om et slikt bilde. Reduksjon i føringstilskuddet er et av eksemplene som vil ha svært negativ effekt for kystfiskere og fiskeindustri over hele landet, bl.a. i Trøndelag, der jeg kommer fra, der det ikke er nok volum til å kunne overleve uten tilskudd til føring av råstoff til anlegg.

Til tross for sterk uenighet om økonomiske prioriteringer på de næringsrettede budsjettene, står næringskomiteen i innstillingen også samlet om viktige budskap. Så langt har regjeringens signaler overfor landbruket båret preg av behovet for å flagge ideologiske synspunkter høyt i opinionen. Det er ikke uten videre gitt at disse synspunktene har flertall i denne sal.

Partiene i næringskomiteen har samlet seg om noen klare signaler til regjeringen om forventninger til framtidig landbrukspolitikk. Det er forventninger om en politikk for økt matproduksjon, for økt grad av sjølforsyning, for økt rekruttering – med andre ord en forventning om forutsigbarhet og langsiktighet i tråd med den rød-grønne regjeringens landbruksmelding, som ble lagt fram i fjor. Det er viktig, og det bør oppleves som et klart signal og en rettesnor til regjeringen i dens videre arbeid. Det betinger samtidig at en antakelig bør slutte å sende ut prøveballonger av ideologisk karakter, som bare er egnet til å skape usikkerhet i næringa.

Det eierskapet som staten sitter med i ulike selskap, bør, etter Senterpartiets mening, opprettholdes på om lag samme nivå som i dag. Staten bør være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier – samtidig som vi sjølsagt skal ha en eierrolle og en eierstyring som er tilpasset de ulike selskapene. Men når den nye regjeringen nå uten videre legger opp til å selge alle aksjene i Entra og Mesta, kan ikke det ses på som noe annet enn et ledd i en ny eierskapspolitikk. Det merkverdige i det, er at det gjøres uten noen forutgående vurdering. Før et eventuelt nedsalg i Entra, ville det vært naturlig å gjennomgå eiendomsporteføljen. Det ville også vært naturlig å legge det fram for Stortinget som en egen sak.

La meg også få lov til å nevne at en sjølsagt ideologisk kan mene at staten skal selge seg ned, men i et land som Norge er ikke avhending av statens eierandeler noe tidskritisk tema. Vi er ikke en stat som er i akutt behov for penger og dermed har noe tidskritisk behov for å selge statens eierandeler. Vi kan ta oss tid til den debatten – som endringer i statlig eierskap faktisk fortjener.

Vi behandler også i dag proposisjonene om endringer i bevilgningene for 2013 på Næringsdepartementets, Landbruksdepartementets og Fiskeridepartementets områder. Komiteen står i sine merknader samlet i disse sakene, og jeg kommer derfor ikke nærmere inn på komiteens merknader til de ulike proposisjonene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:08:20]: For Høyre er konkurransekraft et sentralt begrep når vi snakker om næringspolitikk. For sjømatnæringen er dette særdeles viktig, for sjømatnæringen eksporterer godt over 90 pst. av det den produserer i Norge.

For Høyre er det sånn at når vi skal øke konkurransekraften til næringslivet, mener vi at forskning og utvikling er en viktig bestanddel. Vi mener at næringspolitikken skal legge til rette for forskning og utvikling i næringslivet.

Vi mener at skattelette og det å ha kapital som næringslivet selv kan nyttiggjøre seg, er viktig. Så næringsvennlige skattelettelser er et verktøy for oss når vi skal øke konkurransekraften. Vi mener at infrastruktur er viktig for norsk næringsliv, om det nå er i distriktene eller i mer sentrale strøk. God infrastruktur er en innsatsfaktor for konkurransekraft.

Mitt spørsmål til komitéleder Arnstad, er: Hvilke innsatsfaktorer mener Senterpartiet er viktige for å øke konkurransekraften til norsk næringsliv?

Marit Arnstad (Sp) [11:09:24]: Senterpartiet er også svært opptatt av konkurransekraften i norsk næringsliv. Det har mange ganger i denne salen blitt sagt at det er en fare for en todeling i norsk økonomi, og at fastlandsindustrien har vanskeligere kår enn tidligere. Det er nettopp derfor en blir så overrasket når regjeringen velger å kutte i viktige tiltak som angår nettopp store og vesentlige deler av norsk fastlandsindustri, som skogindustrien, trebasert industri, næringsmiddelindustrien og andre. De blir påført store kostnader med dette budsjettet. Blant annet blir kjøttindustrien påført store kostnader på grunn av økt gebyr til Mattilsynet.

Skatteletter kan sjølsagt være et viktig grep for høyresiden, det skjønner jeg. Men i dette budsjettet gis det jo i realiteten ikke store skatteletter til næringslivet. Storparten av regjeringens skatteletter går jo til personer – ikke til næringsliv. Dessuten er det jo også slik at med mineraloljeavgift og andre ting, er en del av skattelettene til næringslivet rett og slett utliknet.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:10:38]: Representanten kritiserte denne regjeringen for kutt i landbruket – på rammeområde 11. Solberg-regjeringen har kuttet denne posten, men når jeg ser på innstillingen, har faktisk Arbeiderpartiet og Senterpartiet kuttet ytterligere på rammeområde 11, landbruk.

Kan jeg tolke det dithen at Senterpartiet mener det er rom for enda større kutt i rammeområde 11 som dreier seg om landbruk?

Marit Arnstad (Sp) [11:11:10]: Nei, vi mener det er viktig å satse videre på ting som er knyttet til utvikling på landbrukssida, og vi mener at en del av de kuttene som regjeringen foreslo, var kutt som slo rett inn i viktige satsinger. Senest i dag ser vi det i forbindelse med satsinga på energiflis. At man der uten videre tar vekk 30 mill. kr fra en satsing, som er svært viktig for skogindustrien, slår svært uheldig ut. Det er den type direkte satsinger knyttet til landbruket vi ønsker å gå videre med, og som vi synes det er synd at denne regjeringen har kuttet på.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:11:57]: Representanten Arnstad snakket om at vi må satse videre på fastlandsindustrien. Det er jeg enig i. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er også sammen om en merknad når det gjelder mineralnæringen, som sier at vi må satse videre fordi den gir nye muligheter, det er økt etterspørsel, og vi har funnet gode og effektive metoder.

Jeg kjenner Senterpartiet som et parti som tenker i generasjonsløp, og som også tenker at føre-var-prinsippet ligger til grunn for politikken. Mitt spørsmål er da: Hvorfor skal ikke føre-var-prinsippet gjelde når det gjelder sjødeponi?

Marit Arnstad (Sp) [11:12:40]: Jeg tror at jeg og representanten er ganske enige når det gjelder mange av satsingene på fastlandsindustrien, både på landbruk og fisk, og jeg synes vi har hatt en god komitéjobb når det gjelder å bli enige om mange føringer knyttet til det.

Så tror jeg også vi er enige om store satsinger når det gjelder mineralnæringen, men vi er ikke helt enige i de kravene som stilles det sjødeponi. Det er riktig. Der synes nok Senterpartiet at det som Venstre og Kristelig Folkeparti legger opp til, blir for omfattende, for detaljert og for byråkratisk. Vi er ikke uenig i at det skal stilles krav til sjødeponi, men vi synes at Kristelig Folkeparti og Venstre i sine merknader i dag gikk for langt i så henseende.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Else-May Botten (A) [11:13:45]: Vi nærmer oss jul, og julehandelen går sin gang utenfor dette huset selv i dag òg, tror jeg. Det pyntes til jul, det bakes, og det kjøpes julegaver for minst like mye i år som i fjor. Snart gjenstår det bare å ønske hverandre god jul og håpe på snø for å få skikkelig julestemning. Men det er ikke lett å treffe med værvarsler – selv ikke for min store helt Kristen Gislefoss i NRK. Ei heller er det lett å spå hvordan det økonomiske bildet vil bli i det nye året. Vil rentebanen gå opp? Går kronekursen ned?

Vi som politikere må legge rammer for det nye året som motiverer og stimulerer til nyetableringer, til investeringer og til trygge arbeidsplasser. Vi må ha statlige ordninger og et støtteapparat som smidig kan bidra til å utvikle nye produkter og tjenester, som vil øke effektiviteten, styrke konkurransekraften og stimulere innsatsfaktorene.

Værmeldingene i dag viser at norsk økonomi har det fineste været. Vi har klart lavest ledighet i Europa, vi har en høyere vekst enn landene rundt oss, og yrkesdeltakelsen er høy. Det vises stor vilje til å investere og skape verdier i hele landet. Men skyene kan bidra til mer krevende dager da det er viktig å være godt kledd for å ta disse utfordringene.

Under finanskrisen leverte Stoltenberg-regjeringen en aktiv næringspolitikk med ulike tiltakspakker for å holde hjulene i gang og bygge en bro over til nye muligheter og bedre vær. Arbeiderpartiet er opptatt av at det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i Norge, og at bedriftene skal kunne konsentrere seg om å skape verdier. Det var også utgangspunktet da tidligere næringsminister – og kanskje jeg kunne kalle ham «forenklingsminister» – Trond Giske startet den offensive jobben med forenklinger overfor små og mellomstore bedrifter. Han satte som mål å forenkle 10 mrd. kr fra 2011 til 2015 og hadde per 28. august i år levert 5,4 mrd. kr og gjennomført 35 tiltak. Det lå ytterligere 22 tiltak på statsrådens bord. De kan tas videre av nåværende regjering.

Det er òg litt underlig at Solberg-regjeringen melder Norge ut at EU-programmet COSME, som passet som hånd i hanske til regjeringens egen næringspolitiske retorikk, hvor ord som «vekstfremmende tiltak», «økt konkurranseevne» og «tilgang til det internasjonale markedet» blir brukt. For COSME skal være en døråpner for små og mellomstore bedrifter i EU-sammenheng, men også bidra industrielt i tredje land. NHOs Petter Brubakk oppfordret også regjeringen til å revurdere dette. Det kan det være god grunn til om svaret jeg fikk fra statsråden i finansdebatten, står seg. Hun sa dette var kuttet fordi det ikke virket. Men det er en merkelig forklaring når programmet begynner i januar 2014. Du må se godt inn i krystallkulen, skal du vite at det ikke virker!

Stoltenberg-regjeringen var opptatt av å ha en aktiv næringspolitikk og satset på næringer som har naturgitte fortrinn. Energi, miljøteknologi, marine, reiseliv og maritim næring var fem viktige satsingsområder, og det kan være fristende å utfordre næringsministeren på dette området: Er dette satsinger som også denne regjeringen vil ta videre?

I dette budsjettet løftet vi nye klynger fram. Nyvinningen Global Centres of Expertise har vært av stor interesse for alle partier. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å være tydelig i bestillingen til Innovasjon Norge på dette området. Pengene som er satt av, skal brukes til dette formålet. Vi merket oss også at regjeringens forslag om å kutte i de regionale utviklingsmidlene er med på å redusere bl.a. støtte til ulike klyngeprogram rundt omkring i fylkene. Det mener vi er feil vei å gå.

Kapitaltilgangen er viktig for næringslivet. Eksportkreditt Norge forvalter den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og -tjenester – dvs. statens eksportkredittordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår som andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger. For at Eksportkreditt Norge skal kunne tilby finansiering, må også GIEK og én eller flere kvalifiserte finansinstitusjoner stille som garantister. Ut fra ulike henvendelser fra aktører som er kunder i Eksportkreditt Norge og GIEK, mener vi det er viktig å se på innretningen som er med på å bidra til at Eksportkreditt Norge og GIEK videreutvikler seg som en konkurransedyktig eksportfinansieringsordning, og at vi ikke får en utvikling som bidrar til unødvendige krav og byrder som gir konkurransemessige ulemper for bedriftene.

Staten har store eierandeler i næringslivet. Et overordnet mål for statens forretningsmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling, og at statens investerte kapital gir høyest mulig avkastning over tid. Arbeiderpartiet vil at staten skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv, og vi mener at staten som eier skal være en aktiv, langsiktig, forutsigbar og profesjonell aktør. Vi ønsker å ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge. Arbeiderpartiet vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap på om lag samme nivå som i dag. Det er derfor skuffende å se hvordan Solberg-regjeringen med et pennestrøk legger opp til å selge alle statens aksjer i de to 100 pst. statlig eide bedriftene Entra og Mesta, uten noen form for prosess eller annen forklaring enn at det er viktig med privat eierskap. Er det virkelig viktig å ha private eiere til å drive drift og vedlikehold på veiene våre? Det er i alle fall ikke opplagt for meg.

Det er knyttet stor bekymring til todelingen av norsk økonomi. Jeg vil også si at jeg er bekymret for at regjeringen øker oljeavhengigheten. Vi leverte tiltakspakke til næringer som trengte hjelp i en krevende situasjon, som komitélederen sa. De siste tiltakspakkene kom til treforedlingsindustrien, hvitfiskindustrien og vekstpakke for fastlandsnæringene – alle for å bygge opp under fastlandsøkonomien.

Høyresiden snakket mye om sin bekymring for en todeling av norsk økonomi i valgkampen, men hadde de noen tanker om hva slags næringer den andre delen besto av, den som ikke drar nytte av olje- og gassaktiviteten? Ta f.eks. fiskeri: Det første man gjør, er å fjerne Marint verdiskapingsprogram, som var et målrettet tiltak for hvitfiskindustrien. Treforedling: Det første regjeringen gjør, er å fjerne det vi har levert gjennom innovasjonsprogrammet og energiflisordningen, som var målrettede tiltak for treforedlingsindustrien. Når det gjelder reiseliv, som har fått en egen satsing gjennom Innovasjon Norge og Nasjonalt Pilgrimssenter, ville regjeringen også fjerne den. Smelteverkene mistet CO₂-kompensasjonsordningen og fikk uforutsigbarhet igjen, for først ble den tatt vekk, og så kom den tilbake.

Skal vi gjøre noe med den todelte økonomien, må vi ha politisk vilje til å støtte opp under næringer på land som trenger det. En aktiv næringspolitikk skapes ikke gjennom fine ord i valgkampen, men vises gjennom handling når man har mulighet til å gjøre noe med den.

Oljeavhengigheten har økt med dagens regjering, ikke minst med tanke på at man har valgt økt oljepengebruk framfor tøffere prioriteringer. Dette kan vise seg å være en risikosport på sikt.

Næringslivet trenger at det blir ført en ansvarlig økonomisk politikk som trygger arbeidsplasser, og som gir stabile rammevilkår til næringslivet. De trenger forutsigbarhet og god dialog med politikere som kan ta grep når det er behov for det.

En liten parallell: Når man skal kjøre bil, er det et «must» at man har hendene på rattet. Tar man hendene vekk, kan det gå bra en kort stund, men brått lever man litt farligere. Slik er det også med næringspolitikken. Jeg har vært på mange bedriftsbesøk opp gjennom tiden, men jeg har ennå til gode å høre en bedriftsleder eller en tillitsvalgt som roper etter en passiv næringspolitikk.

Jeg tar med dette opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:22:55]: Representanten frå Arbeidarpartiet nemnde at Stoltenberg-regjeringa hadde kome med gode pakker under finanskrisa. Dette sette sjølvsagt heile samfunnet og Høgre for så vidt pris på. Utfordringa til Noreg er den langsiktige konkurransekrafta, og representanten nemnde at dei vil jobba for nye investeringar og tryggja norske arbeidsplasser. Me så eigentleg veldig lite til dette i det budsjettet som Stoltenberg-regjeringa la fram. Me har òg sett veldig lite til dette i merknadane til Arbeidarpartiet no i komiteen. Dei merknadane me har sett, er klippa og lima – dei er kritiske til å retta kutt i forvalting, verkemiddel og program. Så skuldar ein Høgre og Framstegspartiet for at dei brukar fine ord i valkampen og er lite handlingsorienterte. Me har kutta 7,1 mrd. kr i skattar og avgifter. 8. november kom NHO og sa at regjeringa Solberg la fram eit budsjett som var ein stor siger for norsk næringsliv.

Då er mitt spørsmål: I åtte år har Arbeidarpartiet valt ikkje å prioritera, heller ikkje i opposisjon – kvifor?

Else-May Botten (A) [11:24:05]: Det var et ganske bredt sammensatt innlegg på 1 minutt – det er viktig å få med masse.

Jeg tror at for Arbeiderpartiets del er det viktig at vi kan bidra til en aktiv næringspolitikk, der vi har en forutsigbarhet, der vi legger inn rammer. Da jeg nevnte i innlegget mitt at vi har satset spesielt på fem næringer i regjering, tenkte jeg vi kunne ta et eksempel som maritim næring, som har fått en egen strategi, der regjeringen har lagt rammevilkår for den næringen, som har fungert. Man har lagt inn ulike tiltak, og man har gitt den næringen en forutsigbarhet. Det de skrek etter før vi kom i regjering, var at det var veldig mye uforutsigbarhet å forholde seg til i den forrige høyreregjeringen. Jeg tenker at forutsigbarhet er viktig. En aktiv næringspolitikk er også selvfølgelig viktig, men det at man satser på utdanning, forskning og utvikling, og det gjør man i dette landet, har også Stoltenberg-regjeringen vært svært aktiv på å bidra til – og næringene selv gjør det.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:25:24]: I min forrige replikk – til representanten Arnstad – var jeg inne på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet ytterligere, dvs. at de har kuttet mer enn det budsjettforslaget de selv la fram. Det gjaldt landbruk. På rammeområdet 9, næring, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort akkurat det samme. På andre områder, som ikke gjelder næring, men andre fagområder, har de også gjort nøyaktig det samme – de har kuttet mer enn det budsjettet de selv la fram.

Kan jeg da tolke det dit hen at Arbeiderpartiet og Senterpartiet synes at Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag var urealistisk og useriøst?

Else-May Botten (A) [11:26:08]: Jeg tror at det var veldig useriøst og kanskje vanskelig å levere det representantens parti sa i valgkampen, så man har kanskje kløpet seg litt i armen og tenkt at man må være litt mer realistiske etter at man har kommet i posisjon.

La meg si at når det gjelder landbrukspolitikken, har vi hatt en aktivitet der med tanke på økt matproduksjon. Det har også bidratt til å øke inntektene for gårdsbrukene – det har også kommet i media de siste dagene– og det er viktig å ha gode støtteordninger fortsatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:26:54]: I Norge har vi ca. 900 millioner kubikkmeter skog. Mens representanten Botten og jeg har vokst opp – siden 1960-tallet – har vi doblet det. Vi avvirker ca. 11 millioner kubikkmeter årlig. Hvis vi løfter blikket litt og ser til Sverige, har vi 30 pst. av ressursene, men vi bruker bare 10 pst. avvirkning, og vi har bare 3 pst. investeringer i forhold til det man har i Sverige.

Representanten snakket om Stoltenbergs fire viktige områder i næringspolitikken, og skog var ikke et av de områdene. Men representanten var innom treforedlingsindustrien og den pakken som kom der i våres. Når det er snakk om den pakken, gjenstår det å se om investeringene – mest i nord – gir noen avkastninger. Vi har vel ikke kommet så langt med tanke på tømmertransporten.

Mitt spørsmål er: Er representanten fornøyd med innsatsen overfor tre- og skogvirke de siste åtte årene?

Else-May Botten (A) [11:27:59]: Nå er det slik at utviklingen innenfor den næringen har vært krevende, og etter dialogen Arbeiderpartiet og regjeringen hadde med næringen, la vi fram en vekstpakke også for treindustrien. Jeg synes at det er feil vei å gå og redusere de investeringene som da ble gjort, ved at man fjerner energiflisordningen – at man bare tar bort ting istedenfor å bygge opp under den næringen som vi la til rette for. Dette er også en sammensatt næring, så det er mange ulike tiltak som må til. Det er krevende å få til den industrien og få den til å gå på skinner her i Norge. Det må vi som politikere være med og bygge opp under.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Gundersen (H) [11:29:01]: Jeg må si at jeg er imponert, og jeg er ikke alene – administrerende direktør i NHO sa at den nye regjeringen har gjort endringer i statsbudsjettet som er viktige skritt i riktig retning. Hun siktet til satsing på næringsrettet forskning, på samferdsel, på kunnskap og på vekstfremmende skattelettelser. Bare på samferdsel klarte man i løpet av noen få dagers intensivt arbeid å øke bevilgningene med 1,5 mrd. kr. Det er ting som betyr noe for næringslivet.

Jeg tror debatten i dag kommer til å gjenspeile hvor forskjellig vi ser på verden. Det har vi allerede sett i de to hovedinnleggene. Når Else-May Botten legger vekt på forutsigbarhet – ja vel – er det forutsigbarhet at det blir forverring? Den rød-grønne regjeringen tok ikke tak i todelingsproblematikken, i vår konkurransekraftutfordring, eller i at produktiviteten i Norge er avsporet i forhold til kostnadsnivået. Tidligere næringsminister Giske blunket ikke engang da han sa at det ikke var bekymringsfullt at vi ikke er gode på innovasjon, og han tok heller ikke tak i at vi de siste fire årene har hatt negative nettoinvesteringer i det tradisjonelle næringslivet og Fastlands-Norge. Det er ganske bemerkelsesverdig at man ikke reagerte på at dette var hovedfaktoren bak at vi ble stående mer og mer på ett bein, nemlig oljen.

Vi ser også et eksempel i Dagens Næringsliv i dag, med eksportkreditt. Eksportkreditten i Norge var et område hvor Høyre jagde regjeringen fra skanse til skanse for i det hele tatt å få noe som fungerte. Nå står representanten Botten fram og tar ikke ansvar for egen politikk, men prøver å legge ansvaret over på en ny regjering for å finne løsningen på en eventuell byråkratiseringsproblematikk som Arbeiderpartiet har skapt. Det er ganske spesielt.

Næringskomiteen forholder seg til tre statsråder, og alle har uttrykt ganske høye ambisjoner på sitt område. Innen næring er det de utfordringene jeg allerede har vært inne på, med todeling og satsing på nytt næringsliv. I dagen ligger det fullmakter til at Mesta og Entra kommer til å bli solgt – de fullmaktene kommer regjeringen til å få. Det er viktig at staten er eier mange steder, men vi skal ha en klar strategi bak eierskapet. Her har regjeringen varslet en eierskapsmelding. Jeg tror også at en styrking av det private eierskap kommer til å få en stor plass i den eierskapsmeldingen. En reiselivsmelding er også varslet. Det er en næring som til de grader er rammet av todeling, men som har et stort potensial i seg – det vet vi.

Det er, og har lenge vært, en gåte for meg hvorfor det er viktig for de rød-grønne å diskriminere det private norske lokale eierskap. Det er det man har gjort gjennom å stramme til formuesskatten, særlig på eierskap. Så det er godt å høre at komitélederen også er opptatt av det lokale eierskap, for det har vi ikke sett mye til de siste fire år. For meg er det private, mangfoldige eierskapet helt sentralt i å skaffe nye arbeidsplasser og satse på innovasjon og nyskaping, og vi er nødt til å bygge opp under det.

Konkurransepolitikken kommer til å bli helt sentral. Dessverre har ikke konkurransepolitikken veldig mange sterke forkjempere når det kommer til enkeltsaker. Det har særinteressene. Det er uhyre viktig at vi har et sterkt konkurransetilsyn som har en uavhengighet til politiske prosesser.

Når det gjelder handelspolitikken, har vi gledelig nok sett at det nå er blitt en løsning i WTO. Det er et veldig godt skritt framover. Det bringer meg i og for seg inn på ostetollen – for det er mulig at vi hadde lov til å gjøre det vi gjorde. Men for et lite land i en åpen og stor verden, som har mye av sin velferd fundert på handel, er det rett og slett ikke den måten vi behandler våre handelspartnere på.

Det bringer meg over på landbruk. Vi har en landbruksminister som har fått en uhyre frisk start. Vi vet at Riksrevisjonen har påpekt at virkemidlene i landbrukspolitikken er mange, de har til dels sterkt motstridende virkninger, og det er rett og slett behov for en opprydding og en kritisk gjennomgang av alt sammen. Så her ser jeg fram til en skikkelig dyneløfting. Fiskeri er en sterk næring, den forvalter et veldig godt ressursgrunnlag, og havbruk er jo bare en drøm for nasjonen.

Så vi har uhyre mye interessant å stelle med. Vi steller nemlig med det som er fundamentet for Velferds-Norge – å sikre at vi, når vi skal ha en velferd på toppen av verden, også har et næringsliv som har rammevilkår og muligheter til å utvikle seg til verdens beste. Det skal næringskomiteen sørge for.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [11:34:17]: Vi har gjennom åtte år fått høre at det er de rød-grønne som har forårsaket at vi har – beskrevet fra representanten Gundersens side – en nærmest katastrofal situasjon knyttet til at vi er for oljeavhengige og har en todeling av økonomien, som han i mange runder, også i sitt innlegg nå, velger å fokusere veldig sterkt på. Det er en betydelig utfordring for Norge, også for de delene av landet hvor representanten Gundersen og undertegnede kommer fra.

Regjeringa har brukt to måneder på å sitte i kontorene og lage sine alternative budsjetter, og har gjennom de ukene som har gått, valgt å øke oljepengebruken i 2014. Man har også, for å komme så raskt som mulig til oljepengene, valgt å øke oljepengebruken også i inneværende år.

Blir vi mindre oljeavhengige av å øke oljepengebruken, slik regjeringa nå har foreslått?

Gunnar Gundersen (H) [11:35:19]: Ja, vi blir mindre oljeavhengige av å bruke pengene riktig.

Vi kan ikke fraskrive oss at vi er et særdeles heldig land, og oljefondet vokser raskere enn noen har tenkt seg. Vi vet at selv med den lille økningen som regjeringen sto for, bruker vi i prosent mindre av Statens pensjonsfond utland enn vi noen gang har gjort, i hvert fall den siste tida, hvor oljefondet har blitt så stort.

Jeg tror – og det synes jeg representanten Storberget skal skrive seg bak øret – at når pengene brukes på det de opprinnelig var tenkt å brukes på: vekstfremmende skattelettelser, kunnskap, forskning, samferdsel og den type ting, reagerer heller ikke markedene negativt. Hvis han har fulgt med, ser han at ingen verken har kritisert eller lagt vekt på at det er litt økt oljepengebruk.

Vi skal tilbake til at vi faktisk fremmer Norges konkurransekraft, og det synes jeg regjeringen har gjort.

Marit Arnstad (Sp) [11:36:26]: Representanten Gundersen ser mørkt på næringslivet, og var i innlegget opptatt av at vi står mer og mer på ett bein, nemlig oljen – og todeling.

Spørsmålet er da: Hvorfor kutter regjeringen så kraftig i viktige og sårbare ordninger for fastlandsindustrien? Det spørsmålet må en jo stille seg, hvis en virkelig mener at dette er et problem. Et eksempel på det er den såkalte energiflisordningen, som nå avvikles – 30 mill. kr. Det er en ordning som har tidoblet uttaket av skogsflis siden 2009. Man er midt i oppbyggingen av en verdikjede, og her fjerner man med et pennestrøk 30 mill. kr. Næringen sjøl er overrasket. Det kommer langt flere søknader inn enn det fins midler til, og de mener at det gir lite forutsigbarhet å avvikle på den måten.

Syns Høyre og representanten Gundersen at det er god næringspolitikk å stoppe en ordning midt i oppbyggingen av en verdikjede på denne måten?

Gunnar Gundersen (H) [11:37:24]: Jeg vil bare korrigere representanten litt. Jeg ser ikke mørkt på ting – jeg ser lyst på det. Vi har fått en ny regjering, som har det rette fokuset, så nå ser jeg lyst på ting. Det er de siste åtte år jeg har vært litt mørk i spådommene, og det har i grunnen vært riktig, når vi ser på utviklingen.

Så til energiflis. Det er veldig interessant, for det er blitt et ganske stort marked. Nationen skrev at det var blitt ca. 900 000 kubikkmeter. Det betyr at vi støtter hver fliskubikkmeter med mellom tre og fire øre per kilowatt – altså mener jeg at regjeringen har ganske rett i at dette er blitt en verdikjede som egentlig kan stå på egne bein.

Representanten Arnstad vet godt at dette først og fremst er et kulturlandskapstilskudd, det er ikke noe som sånn sett går til det profesjonelle skogbruket og den tradisjonelle treforedlingsindustrien.

Karin Andersen (SV) [11:38:25]: Nå har vi gjennomført en valgkamp der Høyre har påstått at særlig SV har hatt ansvaret for Norske Skogs feilslåtte investeringsstrategi i papir, og at det er grunnen til at det har gått dårlig i skogbruket i Norge.

Nå får vi også høre at en representant fra Hedmark, som til og med sjøl eier skog, ikke ser at energiflisordningen er utrolig viktig for skognæringen. Det mener i hvert fall de to store skogbruksorganisasjonene i innlandet, nemlig Glommen Skog og Mjøsen Skog. Lederen i Mjøsen Skog sier at tilskuddet har vært avgjørende, og at mange nå vil legge ned.

Det er alvorlig, for det er mange arbeidsplasser, og det er en viktig del av klimaforliket. Åtte av de fjorten TWh som skulle komme fra bioenergi, kommer fra energiflis. Når mange nå sier de vil legge ned, vil Gundersen snu synspunktet sitt og høre på næringen?

Gunnar Gundersen (H) [11:39:28]: Vel, vi får jo se om det er riktig at de vil legge ned. Det er, som jeg sa, blitt betydelige volumer. De har vokst kraftig. Jeg mener at enhver verdikjede i Norge skal ha som mål å stå på egne bein. Jeg mener vi kanskje har lyktes i å få en ny verdikjede på beina. Da får vi jo se hvem som har rett.

Jeg mener at aktørene – det har jeg også sagt til begge de aktørene som representanten Andersen nevner – heller bør rette fokuset mot å finne ut hvordan man nå kan stå på egne bein istedenfor å lene seg på en energiflisordning, og det har hele tiden vært en intensjon å få startet en ny verdikjede.

Og igjen: Det er først og fremst støtte rundt energitiltak og kulturlandskap dette dreier seg om – og det er viktig nok – men det har ingenting med den norske treforedlingen å gjøre. Jeg må minne Karin Andersen om at norsk treforedling er faktisk mye mer enn bare Norske Skog.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:40:57]: Norge har aldri hatt en så sterk forverring i konkurranseevnen som i årene etter 2005. Hver tiende krone som investeres her i landet, plasseres i fastlandsøkonomien, mens resten investeres i oljeindustrien. Et så lavt nivå har det ikke vært på investeringene i Fastlands-Norge siden 1970, ifølge NHO. Sysselsettingsgraden har vært på en nedadgående trend siden 2008. Det er sjeføkonom Steinar Juel i Nordea som sier det, og det er bygget på en rapport som NHO har kommet med. Det er den arven vi har fått etter den rød-grønne regjeringen. Det er også utgangspunktet for Sundvolden-erklæringen – det samarbeidet og den erklæringen som er mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Det er mange grep som må tas. Det må tas mange grep innenfor de fleste områdene, innenfor alle næringene, innenfor alle sektorene. Dette tar tid. Fram til nå har regjeringen hatt kort tid på seg, men jeg er svært glad for at regjeringen virkelig er i gang på dette området.

Næringslivet er sammensatt. Små og mellomstore bedrifter er selve bærebjelken i det norske næringslivet. Det som er et faktum, er at over 99 pst. av bedriftene i Norge har 100 eller færre ansatte. De er selve bærebjelken i Distrikts-Norge og er de som på mange måter holder næringslivet i gang. Da er dette med forenkling et av de viktigste grepene regjeringen kan gjøre i så måte. Derfor er jeg glad for at det er et stort flertall i næringskomiteen – dvs. at det er en samlet næringskomité – som viser til at rapporteringskrav, skjemavelde, regelverk er tyngende for næringslivet. Vi skal følge opp den famlende starten som de rød-grønne hadde på dette området – ikke bare følge opp, vi skal øke takten betydelig. Og vi ser fram til at de rød-grønne vil være med på ferden, slik de skriver i innstillingen.

I en debatt som dette er det ofte slik at man kanskje kommer med litt kritikk av hverandre, men her vil jeg faktisk rose de rød-grønne, som også har tro på at denne regjeringen kommer til å gjøre noen skikkelige grep på dette området. Det skal de rød-grønne ha ros for.

Det er andre næringer som har utfordringer. En av disse næringene er landbruksnæringen. Det er ikke tvil om at norsk landbruksnæring og bøndene leverer kvalitet på et kjempehøyt nivå – så høy kvalitet at det virkelig tåler internasjonal konkurranse, dersom det hadde vært mulig. Det er en næring som også er gjennomregulert – og overregulert, en næring som får enorme overføringer. Det man ser etter åtte år med den rød-grønne regjeringen, er egentlig ganske skuffende. Det er reduksjon i jordbruksarealet, kornarealet er redusert, planteproduksjonen er redusert, osv. osv. Det har altså vært en næring som har gått fullstendig i feil retning. Derfor er jeg veldig glad for at landbruksministeren og regjeringen har varslet en ny kurs når det gjelder landbrukspolitikken, for å møte framtiden på en god måte. Det har forsvunnet 1 800 årsverk fra jordbruket. Det vil muligens forsvinne flere. Men det som er viktig, er at de som blir igjen, får så gode rammevilkår at de får en robust og solid økonomi med hensyn til det man gjør, og at man også får en fornyelse og en foryngelse innenfor den næringen.

Fiskerinæringen er selvfølgelig svært viktig. Det som gleder meg aller mest når det gjelder fiskerinæringen, er den formidable satsingen man har hatt på samferdsel. Uansett hvor man er og snakker med fiskerinæringen, er samferdsel det første temaet som bringes på banen. Å ha en regjering som både satser i år, og som kommer til å satse kraftig på samferdsel i årene framover for å få fisken ut i markedet, kommer til å være blant de viktigste grepene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [11:46:22]: Det var noko representanten var veldig lite inne på i innlegget sitt, det som gjeld reiseliv. Men representanten Gundersen var inne på det og sa noko om betydninga for det, og det har eg lyst til å spørja litt om. Verdas flottaste og mest spektakulære sykkelløp, Arctic Race of Norway, er marknadsført i Noreg på over 160 kanalar, og det var ei god marknadsføring. Det gjekk for fyrste gong i sommar.

Representanten Korsberg har etter eiga utsegn vore oppteken av å realisera dette sykkelløpet, men vi ser at det er bråstopp i reiselivssatsinga frå regjeringa si side og frå Innovasjon Noreg, og regionale utviklingsmidlar er det òg kutta kraftig i – nettopp det som finansierte bl.a. dette sykkelløpet. Òg innanfor fiskeri har det same skjedd. Skattekutt er ikkje med der.

Kva er det som gjer at reiseliv ikkje trenger draghjelp lenger, og kvifor er skattekutt til fiskarane ikkje vekstfremmande, som det er hevda?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:47:30]: Reiselivet er et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Forrige gang jeg satt i næringskomiteen, fremmet jeg forslag gang på gang for den rød-grønne regjeringen om at de skulle komme med en reiselivsmelding til Stortinget. Det ønsket ikke regjeringen.

Det reiselivet trenger, er 169 gode ambassadører for reiselivet som er lokalisert rundt omkring i hele landet – det er altså stortingsrepresentantene jeg nå snakker om. For reiselivet berører alle fagområder; det berører justis, det berører skatter og avgifter, det berører samferdsel, det berører næringspolitikken – og slik kunne jeg hele tiden holdt på. Derfor er det viktig at man får en samlende reiselivsmelding, slik at de midlene man stiller til rådighet, de føringer man stiller til rådighet, de endringene man gjør for reiselivet, kommer hele reiselivet til gode. På den måten ser vi faktisk hele landet – også når det gjelder Arctic Race of Norway.

Marit Arnstad (Sp) [11:48:39]: Jeg føler grunn til å oppmuntre Høyres og Fremskrittspartiets representanter litt, fordi arven etter de rød-grønne er at vi har Europas laveste arbeidsledighet og er det landet i Europa med nest høyest BNP, at vi er det sjette beste landet å starte bedrift i, og at verdien av selskapene på Børsen har økt kraftig. Så alt er ikke så dystert og så mørkt; det er mye bra.

Men når en er opptatt av todelingen i norsk økonomi, og uttrykker bekymring for det, er det rett og slett vanskelig å forstå at den nye regjeringen har valgt å kutte så tydelig og markant i en rekke tiltak som berører nettopp fastlandsindustrien.

I tillegg må en også si at noen av skatteforslagene har fått, mildt sagt, uante effekter. Det å kutte i arveavgifta har f.eks. betydd at veldig mange enkeltmannsforetak sliter med store problemer. I mitt fylke viser en til at 40 overdragelser er framskyndet til før jul, nettopp fordi en skal unngå de uheldige virkningene av arveavgifta som ligger i regjeringens forslag.

Synes representanten fra Fremskrittspartiet at det er god næringspolitikk?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:49:47]: Det er mye som er bra i Norge, det er ikke tvil om det. Men det blir i politikken som for så vidt også innenfor idretten, at hvis man slår seg til ro med at det er bra, går det bare nedover. Vi har faktisk ambisjon om å gjøre det bedre enn den forrige regjeringen har gjort. Så tøffe bør vi kunne være.

Vi er glad for at denne regjeringen reduserer skatte- og avgiftstrykket ganske betydelig, også når det gjelder arveavgiften. Så er det klart at når man gjør endringer i avgifter, når man gjør endringer også innenfor skatt, vil det ha noen virkninger. Der må jeg bare vise til det forliket som regjeringspartiene har inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre, at man skal komme tilbake med hensyn til arveavgiften i revidert statsbudsjett for å se på virkningen av den. Vi har mottatt de samme innspillene som opposisjonen har gjort.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:50:52]: Representanten Korsberg og eg kjem frå same landsdel, same fylke, same by, til og med same øy – og heiar på same fotballag. Men i denne salen er vi ganske langt frå kvarandre, kanskje så langt som vi kan komme. Landsdelen vår er avhengig av direkte satsingar. Desse satsingane har regjeringa no kutta kraftig i. Enkelte er fjerna heilt, enkelte er kutta med ein tredjedel osv. Som plaster på såret har ein i staden bevega seg over på skattekutt, avgiftssenkingar, men vi veit at dette tilfører ikkje landsdelen vår og fylket vårt særleg mykje. Vi veit f.eks. at når det gjeld formue, vil berre halvparten her komme tilbake med tanke på det innbyggjartalet vi har. Dette vil favorisere dei store byane. Spørsmålet mitt til representanten Korsberg er: Trur han at bortfallet av dei satsingane som har vore i landsdelen vår, med det plasteret på såret som har komme med avgiftssenkingar, vil vere positivt for Troms?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:52:06]: Jeg skulle ønske representanten som kommer fra samme by og heier på fotballag som meg, kunne være litt mer konkret i spørsmålsstillingen. Det er klart at når vi har en regjering som har en formidabel satsing på samferdsel, har det betydning for Tromsø, og det har betydning for Troms. Vi deltok i den samme valgkampen, og svært mange av de temaene som gikk igjen da, var satsing på samferdsel, dvs. mangel på satsing på samferdsel i den tidligere Stoltenberg-regjeringen, som representanten Knag Fylkesnes’ parti var en del av. Så jeg er veldig glad for at vi har en regjering som satser på Troms, Tromsø og Nord-Norge.

Når det gjelder skatter og avgifter, betaler også nordlendinger betaler skatter og avgifter. Dersom det blir et avgiftskutt og en skattereduksjon, kommer det også nordlendingene til gode. Det gleder iallfall meg.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:53:30]: Forvalteransvaret forplikter oss til å sikre at dagens verdier forvaltes til neste generasjons beste, og at det skapes verdier som neste generasjon kan nyte godt av. Det viktigste vi som politikere kan gjøre, er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping, slik at næringslivet kan skape trygge arbeidsplasser, og at overskuddet kan fordeles til viktige fellesskapsgoder. Derfor er bl.a. økningen til SIVA, som vi fikk til gjennom budsjettforliket her i Stortinget, viktig. Det samme gjelder SkatteFUNN-ordningen, som er en ordning der hver enkelt statlig krone øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte.

Det er det framtidige, verdiskapende næringslivet som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Vi må derfor makte å se lenger enn dagens utfordringer og neste års bevilgninger og satse på framtidens løsninger: nytenkning, innovasjon og nyskaping. Det bør derfor være et mål at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, for det er innovasjon og nytenkning som kan drive Norge og verden framover.

En næring som de siste årene har gjennomgått fornyelse og også en påfølgende produktivitetsvekst, er landbruket. Med en årlig produktivitetsvekst på over 6 pst. er landbruket unikt. Men bak dette resultatet ligger det hardt arbeid, kloke hoder og innovative løsninger, til beste for neste generasjon, for oss som forbrukere, for næringsmiddelindustrien, ja også for bøndene. Budsjettforliket støtter nettopp opp under denne utviklingen, med en rekordstor satsing på innovasjon og utvikling i landbruket.

Vi må ha en landbrukspolitikk som gjør at ungdom som vil inn i næringen, tør å satse, slik at dattera, sønnen eller byjenta kan vurdere å kjøpe seg gård – kjøpe eller overta fra mamma eller pappa.

Stortinget sender i dag viktige politiske signaler gjennom en enstemmig innstilling på viktige hovedlinjer for landbrukspolitikken framover. Stikkordsmessig kan jeg nevne økt selvforsyningsgrad, økt matproduksjon, økt lønnsomhet, forutsigbarhet og bedre rammevilkår, som skal gjøre noe med rekrutteringen. Dette viser at det er bred enighet om bærebjelkene for norsk matproduksjon. Det er signaler fra et enstemmig storting i dag som er klinkende klare, at det ikke er ønske om radikale endringer i norsk landbrukspolitikk.

Fiskerinæringen har også en avgjørende rolle for norsk matproduksjon, verdiskaping og sysselsetting. I generasjoner har norsk fiskerinæring hatt stor betydning for lokalsamfunnene våre langs kysten og for hele landets velferd.

En bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre at også framtidige generasjoner kan ha nytte av disse ressursene. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran kortsiktige næringshensyn. Derfor er jeg også glad for at Kristelig Folkeparti i budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet sammen med Venstre klarte å hindre innstramming i permitteringsreglene for fiskeindustrien, noe som er viktig fordi fisken ikke alltid er på «rett sted på rett tidspunkt».

Oppdrettsnæringen er også en av de sterkest voksende næringene vi har i Norge, og er kanskje en av de næringene som skal føre Norge videre etter oljen. Samtidig ser vi at oppdrettsnæringen har hatt og fremdeles har noen utfordringer knyttet til det å være bærekraftig. Men oppdrettsnæringen viser også samtidig med disse utfordringene vilje til omstilling. Vi ser at stadig flere og bedre løsninger tas i bruk knyttet til rømming, lakselus og avfall. Det er avgjørende at en så stor og massivt voksende næring har strenge krav til bærekraft. Derfor forventer jeg på vegne av Kristelig Folkeparti at statsråden har et sterkt søkelys på dette. Det dreier seg om Norges renommé, og det dreier seg om en god villaksforvaltning.

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre som dagens politikere er å legge til rette for morgendagens generasjoner og tenke nyskaping, innovasjon og gründervirksomhet. Der har vi et fortrinn, og det må vi ta vare på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [11:58:57]: Vi ser i Sundvolden-erklæringa at virkemiddelapparatet og Innovasjon Norge skal gjennomgås. Her vil en legge vekt på å videreutvikle virkemidler med størst mulig innovasjonseffekt, og en varsler også at landsdekkende virkemidler i Innovasjon Norge skal prioriteres. Distriktsrettede ordninger vil da sannsynligvis bli nedprioritert. Det kan etter Arbeiderpartiets mening ramme verdiskaping og næringsutvikling i store deler av landet. Så mitt spørsmål er: Deler Kristelig Folkeparti denne bekymringen? Merknadene i innstillingen kan tyde på det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:59:39]: For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi har gode rammevilkår for næringsindustrien sentralt, men også lokalt. Det viser vi i merknaden i dagens innstilling der vi bl.a. skriver at vi ser det som viktig at Innovasjon Norge har ordninger som har «lokale ringvirkninger». Det er viktig at vi har et næringsliv i hele landet.

Jeg er veldig glad for at det budsjettet som vi nå har til behandling, gir en stor økning innenfor samferdsel. Vi vet at det er viktig for mange bedrifter å ha gode veier – at det er asfalt, at det er åpent – når f.eks. fisken skal fram. Det vet vi er viktig for mange av våre bedrifter.

Marit Arnstad (Sp) [12:00:37]: Senterpartiet er helt enig med Kristelig Folkeparti i at landbruket har dyktige næringsutøvere. De er innovative og bruker tid og ressurser på arbeidet sitt, og de fortjener stabile, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Jeg er derfor veldig glad for det klare og tydelige signalet som ble gitt i innlegget til representanten når det gjaldt det vi har samlet oss om i innstillingen, som jeg også synes er svært bra. Kristelig Folkeparti har spilt en viktig rolle i det å få enighet om linjene i landbrukspolitikken og også sende et signal videre til landbruksministeren som jeg oppfatter som nokså klart og tydelig. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet står også sammen om andre forhold knyttet bl.a. til jordbruksavtalen og andre viktige strukturelle sider.

Det jeg blir nødt til å spørre Kristelig Folkeparti om, er: Hvordan ser Kristelig Folkeparti på regjeringens iver etter å reversere ostetollen, bygge ned dyrket mark, fjerne boplikt og odelsrett og fjerne prisregulering?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:01:37]: Takk for spørsmålet.

For Kristelig Folkeparti er det veldig viktig at vi får til forutsigbarhet. Derfor er det det viktigste ordet, kanskje, innenfor vårt område i samarbeidsavtalen. Jeg ønsker å gi det svaret til de bøndene som for noen år siden startet opp med ny virksomhet – om det var sauehold i Aremark, som er ulveområde, eller om det er de som lurer på om de skal overta etter faren sin. Det er forutsigbarhet de har bedt meg om å snakke om i åtte år. Det er det viktigste.

Kristelig Folkeparti – og egentlig en hel komitéinnstilling i dag – sier at vi skal gi forutsigbarhet. Da er det viktig med strengt jordvern, da er det viktig å ha inntekter til bøndene – det er avgjørende viktig.

Karin Andersen (SV) [12:02:38]: Kristelig Folkeparti har et stort ansvar nå for at vi har fått en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet som er så tydelige på at de ønsker å redusere statens bidrag til norsk landbruk.

I tillegg: Jeg har lest Bondebladet med interesse, der jeg ser at den nye statssekretæren i Landbruksdepartementet sier:

«For denne regjeringen er det viktig å redusere skatter og avgifter. For å få dette til, må det gjøres kutt andre steder.»

Det høres ikke ut som et budskap som kunne komme fra Kristelig Folkeparti.

«På landbrukssida», sier hun, «er det ikke gjort store og dramatiske kutt, siden mesteparten er fredet gjennom jordbruksavtalen.»

Det høres heller ikke ut som et utsagn som kunne komme fra Kristelig Folkeparti. Spørsmålet er: Deler Kristelig Folkeparti disse verdivalgene, nemlig at det viktigste er skattelette, og da må man gjøre kutt andre steder, og at det er viktig i neste runde å få til kutt i jordbruksavtalen, for da kan man gi enda større skatteletter?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:03:44]: Det er nok slik at det er folket som har gitt landet en ny regjering ved valg 9. september.

Jeg er veldig glad for det vi sier i innstillingen som vi nå debatterer. Det er en samlet komité som sier at lønnsomheten må styrkes både gjennom økte inntekter og lavere utgifter. Så kan jeg gjerne også referere merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og hva vi omtaler: Vi sier vi må øke målprisen, vi sier at inntekter kan bl.a. skje gjennom økte overføringer «over dette kapittelet», og «dette kapittelet» vi viser til, er jordbruksoppgjøret. Det er merknadene og signalene som disse fire partiene i denne salen sender til regjeringen. Dermed tror jeg også at representanten Andersen kan være litt beroliget: Det er ny hverdag, det er en mindretallsregjering som må forholde seg til Stortinget på en helt annen måte enn den regjeringen du representerte i forrige periode.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Pål Farstad (V) [12:05:06]: I forrige uke fikk finansministeren overrakt anbefalingene fra Holden III-utvalget. Et enstemmig utvalg er helt klar i sine anbefalinger: Norsk økonomi har godt av en oppbremsing i oljesektoren. Da vil vi unngå en bratt nedgang i oljeaktiviteten når oljen går mot slutten, samtidig som norsk økonomi ikke blir like hardt rammet om oljeprisen faller.

Dette er også kjernen i Venstres alternative statsbudsjett. Vi vil ha en oppbremsing i oljesektoren. Vi vil ha målrettede tiltak for å støtte de deler av norsk næringsliv som ikke er en del av olje- og gassektoren. Vi snakker om marin sektor, landbruk, reiseliv og andre næringer og sektorer med store utviklingsmuligheter. Det ligger her faktisk.

Dette gjør vi både i skattesystemet, gjennom å styrke det offentlige virkemiddelapparatet i SIVA og i ulike ordninger innenfor Innovasjon Norge, bl.a. gjennom bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og en storstilt satsing på forskning, særlig den næringsrettede.

Det er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke todelingen. Skal vi snu utviklingen, er det en rekke virkemidler som må iverksettes samtidig, og det må være reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig – en reell vilje. Den viljen har Venstre. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er også en utfordring Venstre tar på største alvor.

De marine næringer – fiskeri, havbruk, biomarin ingrediensindustri – og andre næringer som bygger sin virksomhet på levende organismer i havet, har et enormt potensial i seg. Utallige rapporter og utredninger som er kommet det siste året – eller halvannet året – er tydelige på det. Denne framtidstro for marin sektor deler i høyeste grad også Venstre. Derfor var det positivt å registrere at det var bred politisk enighet i forrige storting nå før sommeren ved behandlingen av Meld. St. 22 for 2012–2013, Verdens fremste sjømatnasjon. Verdens fremste sjømatnasjon, det er en visjon som Venstre deler.

Det krever selvsagt mye av de marine næringsutøverne selv å få ut dette potensialet, men det krever også mye av oss som politikere. Ikke minst må det satses mer på FoU – forskning og utvikling i marin sektor. Det må satses mer gjennom Nofima, som vi vil styrke betydelig, Møreforsking og andre regionale forskningsmiljø likeså, og ikke minst må det satses mer på Havforskningsinstituttet.

Norsk fiskerinæring, lokalsamfunn langs kysten og norsk økonomi ville hatt en langt høyere verdiskaping hvis vi hadde gitt Havforskningsinstituttet mer å rutte med, til bestandsforskning, til forskning på sild, på makrell og andre arter for så vidt også. Det er uten tvil langt større mengder makrell i havet enn det forskerne fanger opp. Men vi kan ikke ta sjansen på å ta ut mer av bestanden uten at vi har forskningsinnsats og forskningsresultater som underbygger bestandsnivået, som på sin side er grunnlaget for kvotefastsettelsen – meget viktig.

Venstre er opptatt av at norsk fiskeflåte består av en solid havfiskeflåte og en solid kystflåte, både store og små kystfartøy. For mange fiskere langs kysten er det langt til nærmeste fiskemottak. Spesielt gjelder det den minste flåten, sjarkflåten. Derfor er føringspenger og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner nøkkelen til å gi et reelt tilbud til de minste kystbåtene. Dette skulle jeg gjerne sett at vi hadde mer av i budsjettet, men dette er noe som man må være oppmerksom på når man ønsker en robust kystflåte, og når man ønsker at verdifulle kystnære fiskeressurser skal utnyttes.

Det er kamp om arealene i norsk kystsone. Havbruk er blant næringene som har behov for areal. For at kommuner skal finne det tilstrekkelig attraktivt å legge til rette for oppdrettsvirksomhet, ønsker Venstre, sammen med flertallet i komiteen, at spørsmålet om arealavgift for oppdrettsnæringen utredes. Vi konstaterer at både næringen og berørte kommuner er enig i at en slik avgift kan være riktig for å sikre at kommunene får en andel av verdiskapingen av fiskeoppdrett. Saken begynner å bli moden.

Det er viktig å sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.

I tillegg til å produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Derfor er Venstre spesielt opptatt av jordvern, og av å stimulere til økt økologisk matproduksjon (presidenten klubber). Derfor er jeg glad for at vi gjennom forhandlingene med Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene tidligere i høst ble enige om å gi litt mer penger til Bioforsk på Tingvoll (presidenten klubber).

Presidenten: Tiden er ute, og det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) [12:10:42]: Jeg har respekt for at Venstre i høst har vært nødt til å inngå en budsjettavtale, at det binder partiets representanter i næringskomiteen, og at det har ført til at Venstre har vært nødt til å stemme for ting en åpenbart er imot. På en måte er det litt befriende at det også vises i innstillingen, at Venstre der sier at de ikke synes noe om den reduksjonen som skjer på bl.a. føringstilskuddet. For det er slik at verdifulle fiskeriressurser ikke blir utnyttet fordi man reduserer de virkemidlene man har, og da er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner viktig.

Spørsmålet mitt er egentlig litt framoverskuende: Vil Venstre kunne være vår, altså de rød-grønne partienes – som står bak en annen merknad – allierte ved framtidige korsveger når det gjelder å øke innsatsen nettopp til den type ordninger som føringstilskuddet innebærer? Det gjelder for så vidt også Nofima, som lå inne som en satsing i høst, og som jeg vet at også Venstre er veldig opptatt av.

Pål Farstad (V) [12:11:46]: Vi vil være med på gode tiltak også sammen med Senterpartiet, hvis det skulle være aktuelt. Nå har vi et fundament som vi står for. Vi har gjennom avtalen som ble gjort med Kristelig Folkeparti og de to regjeringspartiene, fått det kanskje aller viktigste grunnlaget for en positiv utvikling i fiskerinæringen, nemlig å sikre at Mørefeltene, Lofoten, Vesterålen og Senja ikke blir områder for oljeaktivitet.

Så er det helt klart områder som vi skulle ønske vi hadde kommet lenger på, definitivt også i forhold til fiskeripolitikken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:12:47]: På veldig mange område er eg heilt einig i merknadene frå Venstre, og for så vidt òg frå Kristeleg Folkeparti, i denne innstillinga. Det som er slåande med innstillinga, er at det er eit ganske markant skilje, vil eg seie, mellom det Senterpartiet og Arbeidarpartiet skriv i merknadene sine, og det Kristeleg Folkeparti og Venstre skriv, og, på den andre sida, det Framstegspartiet og Høgre skriv. Her er det rett og slett ei form for ideologisk skilje, der SV og Venstre er einig i at næringsretta, målretta tiltak er viktig for å gi løft, mens den nye regjeringa trur mykje meir på generelle skattekutt. Kor lenge vil Venstre sitje og sjå på at satsinga som går gjennom næringskomiteen, forsvinn, og at meir blir overført til skatte- og avgiftssatsing?

Pål Farstad (V) [12:13:43]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg takker også for tilnærmingen. Det synes jeg er positivt.

Nå er det jo slik for Venstre at vi har det fundamentet som vi har, med de avtaler som vi har inngått, og det er det som ligger i bunnen for oss. Enkelttiltak oppe på det vil vi komme tilbake til, og vi vil passe på at Venstres politikk og Venstres viktige områder kommer igjen i det samarbeidet som vi skal ha med regjeringspartiene framover, og i det samarbeidet vi skal ha i Stortinget. Jeg velger å svare slik.

Else-May Botten (A) [12:14:33]: Venstres representant er fra Møre og Romsdal, som meg, og i valgkampen snakket vi mye om nettolønnsordningen. Begge var veldig for nettolønnsordningen, men når vi leser innstillingen til budsjettet, ser vi at Venstre ikke er for lenger. De har heller ikke vært det tidligere, men i valgkampen var de veldig for.

Det er altså 1,7 mrd. kr som ligger i potten. Nå er Venstres innstilling at man fjerner 1,4 mrd. kr av det, så det er bare en liten slump som står igjen.

I merknadene står det veldig lange og gode forklaringer på hvorfor Venstre ikke vil ha denne ordningen, men jeg lurer rett og slett på om representanten kan fortelle meg hva som har skjedd siden valget og fram til nå, siden man da var veldig for, og nå er veldig, veldig imot.

Pål Farstad (V) [12:15:26]: I Venstres valgprogram står det ingenting om nettolønnsordningen, verken i den ene eller den andre retningen. Det var åpning for å kunne diskutere nettolønnsordningen, og at nettolønnsordningen var et tema som kunne være aktuelt for Venstre. Etter arbeidet med budsjettet er den ikke inne, og det er en prosess som har gått i Venstre, og som vi forholder oss til, vi som er i Venstre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:16:14]: Det kviler ein stor grad av alvor over denne budsjettbehandlinga. Vi står midt i ein kritisk situasjon globalt, med klimaendringane som rasar, og her i landet, som veldig mange har vore inne på i denne debatten allereie, har vi ei todeling av norsk økonomi som på sikt kan svekkje norsk velferd og utvikling. Derfor håper eg at denne diskusjonen ikkje berre blir ein runde med retoriske vendingar, men at vi tar på alvor den situasjonen vi er i, og at vi kan møte kvarandres argument på ein skikkeleg måte.

La meg ta utgangspunkt i havet. Havet har vore utgangspunkt for norsk vekst, utvikling, busetnad, mat osv. i tusenar av år. Vi har til tider hatt ei trøblete forvalting av havet. No har vi ei, i ein global situasjon, god forvalting av havet.

Vi veit at norsk velstand i framtida vil vere heilt avhengig av havet, med dei moglegheitene som er der, ikkje berre fiske, men akvakultur og utnytting av andre typar artar, til og med energiproduksjon, osv. Det er store moglegheiter i havet.

I eit sånt perspektiv er det ganske spesielt at regjeringa legg opp til å kutte tungt i dei direkte satsingane som handlar om havet. Ikkje minst når det gjeld dei regionane i landet som er nærast havet, meiner eg at ein legg opp til å kutte tungt i regional utvikling. Ein har nettopp lagt ned Fiskeridepartementet, ein kuttar tungt òg i Fiskeridirektoratet, ein kuttar i marin verdiskaping og i viktige utviklingssatsingar innanfor f.eks. torsk i merdar – som eg ser på som viktige satsingar. Fiskarane skal skattast hardare, og føringstilskot og lineegnetilskot, ting som ville leggje til rette for små båtar langs kysten, og som vi veit er viktig for verdiskapinga, blir kutta.

Kva fortel dette oss? For det første fortel det oss at regjeringa ikkje tar på alvor si eiga bekymring om ei todeling av norsk økonomi. Dette er framtidsnæringar. Det andre, meiner eg, er eit ideologisk skifte som regjeringa her legg opp til, der ein ikkje lenger trur på næringsretta tiltak, men på reduksjonar i formuesskatten eller arveavgifta skal vere redninga.

Kva fører det til? Jo, det vil bidra til ei sementering av dagens næringsstruktur. Det bidrar ikkje til å utvikle dei næringane der det ikkje er akkumulert stor kapital, men det bidrar til å sementere dagens næringsstruktur. Næringsretta tiltak er nøyaktig bygd for å få fart på ting som vi ønskjer å dyrke fram i framtida. Ei svekking bidrar òg til at det er dei store byane, dei store, rike områda av Noreg, som får den store veksten, mens regionar som der eg kjem frå, Nord-Noreg, vil vere taparar her, fordi vi har mindre av formuen i landet og mindre av arven, men vi har dei store moglegheitene, som vi treng at kapital blir investert i, som no blir fjerna av regjeringa. Og ikkje minst: Å satse på ein reduksjon av formue og arv, og den type tiltak, fører til at eigarskapet kjem på færre hender. Det er ikkje befolkninga langs kysten som vil ta del i det store vekstløpet, det vil vere dei som allereie sit med stor kapital.

Eg meiner dette er historielaust. Noreg på sitt beste har nettopp handla om ei næringsretta satsing. Oljeeventyret er eit godt eksempel på det. Økonomane gjekk imot. Dei ville ha generelle satsingar. Det var ingeniørane som insisterte på at dette skulle vi få til. Det same med vassdragssatsinga. Noreg på sitt beste handlar om næringsretta satsing. Det handlar ikkje om å få til løft gjennom skattekutt.

For SV er dei viktigaste framtidsnæringane akvakultur, bioøkonomi, IKT-sektoren – gjerne knytt til fornying av offentleg sektor – fornybar energi og smart industriproduksjon. Vi har trua på at det er mogleg å tenkje smart industriproduksjon framover i Noreg også. Men desse tinga kjem ikkje av seg sjølv. Det finst ikkje kapital der frå før. Kapitalen er i stor grad i eigedom og petroleumsindustrien.

I eit sånt perspektiv synest eg det er urovekkjande at Venstre og Kristeleg Folkeparti – sånn eg oppfattar det – representerer ei anna linje enn det Høgre og Framstegspartiet gjer, at dei sluttar seg til denne strategien, at dei sluttar seg til det som ein kan kalle for ei form for næringsnøytral linje – som vi veit er alt anna enn næringsnøytral.

Eg håper at vi framover får ein ordentleg diskusjon om korleis vi kan utvikle det norske næringspotensialet, med vekt på korleis skattar og avgifter ikkje kan bidra til å løfte f. eks. regionar i nord.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [12:21:39]: Sosialistisk Venstreparti har tradisjonelt lite fokus på næringsdrivende. Eksempelvis var gründere og næringsdrivende ikke nevnt en eneste gang i SVs ca. 120 siders arbeidsprogram for to år siden. Når man kommer til hva SV ofte mener og ofte foreslår, er det høyere skatter og avgifter, og samtidig vil man kutte på investeringene til nye og bedre veier – to områder som rammer norsk næringsliv hardt.

Mener representanten Knag Fylkesnes at det er god næringslivspolitikk å kreve inn mer skatter og avgifter fra næringsdrivende og la veiene i Norge forfalle?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:22:21]: For det første stemmer det ikkje at det ikkje står noko om sjølvstendig næringsdrivande. Det er vel kanskje det at vi har brukt «sjølvstendig næringsdrivande» framfor «gründarar» og den type omgrep i vårt program.

Vi har ei ganske stor satsing i vårt program på næringsverksemd, dersom en har tatt seg tid til å lese dei kapitla. For det første ønskjer vi å styrkje evna til å ta risiko for nyetablerarar. Vi veit at det er eit hol der i det norske verkemiddelapparatet. Vi ønskjer å løfte det. For det andre ønskjer vi å gjere det enklare for sjølvstendig næringsdrivande å ta risiko, ved bl.a. å styrkje dei med sosiale rettar. Dette trur eg er eit område som eg kan tenkje meg at Venstre og Kristeleg Folkeparti også kan vere med på.

Når det gjeld veg, ønskjer vi ei utvikling der dei store veginvesteringane går bort frå byar, der byane satsar kollektivt, men der ein i distriktet satsar på veg. Vi veit at skal ein frakte dei store verdiane frå distrikta og til marknadene, treng vi ein god infrastruktur.

Gunnar Gundersen (H) [12:23:31]: Det er vel ikke akkurat noen overraskelse at Høyre og SV har forskjellig syn på en del ting, men jeg falt rett og slett av når representanten Knag Fylkesnes kunne påstå at kutt i skatter sementerer den eksisterende næringsstruktur. Er det noe vi vet, er det jo at dynamikken er uhyre stor i næringslivet. Gründere og småbedrifter, nystartinger, står for mye av nyskapingen og står for mange av de nye arbeidsplassene. Det eksisterende næringslivet rasjonaliserer.

Det er rett og slett en underlig kobling, og jeg har aldri opplevd en næringslivsleder som er villig til å gå i fakkeltog for de regionale utviklingsmidler eller den type virkemidler. Han går i fakkeltog for reduserte skatter, økt samferdsel, økt satsing på forskning og utvikling.

Så jeg vil bare spørre: Hvor lang tid skal det ta før SV innser at næringslivet trenger egenkapital for å kunne både nyttiggjøre seg virkemidler og ha ryggrad til å bære nysatsinger?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:24:34]: Det skjedde vel ved opprettinga av SV. Vi har alltid trudd at det offentlege verkemiddelapparatet skal kunne bidra med kapital til næringslivet, spesielt i situasjonar der dei har ein god idé, men dei manglar kapitalen. Til det å gjere noko med skattane: Dersom ein ikkje har kapital, vil ikkje det å lette på skattetrykket gjere noko som helst med investeringsmoglegheitene til den som skal etablere seg.

Men det er jo mange ting representanten frå Høgre her tar tak i – for det første sementeringa. Dersom ein spør f.eks. berre folk i IKT-bransjen om kva dei tenkjer med omsyn til sementering av norsk næringsliv, vil dei seie at verkemiddelapparatet er for lite opptatt av dei. Så seier dei også at kapitalen i Noreg er altfor tradisjonell, bind seg opp for mykje i ein eigedomssektor som har altfor gode kår, eller i ein petrosektor som har altfor gode kår. Det er jo openbert her at dynamikken som vi er ute etter, ikkje er god nok, spesielt dersom ein er opptatt av å gå laus på todeling av norsk økonomi. Det skjer jo rett og slett ikkje nok bevegelse frå … (Presidenten klubber).

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:25:44]: Representanten Knag Fylkesnes begynner med to gode resonnementer om klimaendringer og todelingen av norsk økonomi, og ber oss om at vi skal ta disse på alvor og ikke bare kjøre retoriske poenger. Det er jeg enig i, og derfor ønsker jeg å ta representanten på alvor når det gjelder disse tingene.

Videre ute i innlegget kom representanten inn på at et av de områdene SV vil satse på, er bioøkonomi. Det er undertegnede meget opptatt av. Min utfordring er da: Hvilke endringer vil vi se fra SV med hensyn til bioøkonomi og satsing på det også de neste fire årene, siden SV, med åtte år i regjeringskontorene, ikke har satset på dette?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:26:35]: Eg takkar for spørsmålet. Det gir meg ei god anledning til å seie litt om kva for moglegheiter som faktisk ligg i bioøkonomien.

Noreg har jo, som representanten Hjemdal har vore inne på tidlegare, mykje skog, vi har mykje trevirke. Spørsmålet er: Kva skal vi gjere med det? Skal vi koke det, brenne det, skjere det osv.? Eg trur at framtida ligg i ein god miks av dette, men der vi legg til rette for at det offentlege bidreg til at det skjer ei offensiv teknologiutvikling, sånn at ikkje dette blir eit spørsmål om berre arbeidskraftskostnader, men at ein rett og slett gjennom den gode miksen Noreg har gjennom høg kompetanse og god teknologievne, bruker det offentlege verkemiddelapparatet på beste vis til å fremje desse viktige næringane, som vi finn over heile landet. Så vi vil kome tilbake til denne satsinga, det kan eg love. Kanskje vi – SV og Kristeleg Folkeparti – har noko å snakke om då.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Monica Mæland [12:27:49]: Den overordnede målsettingen for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Det er vår oppgave å legge til rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig. I budsjettet satser vi derfor på kunnskap, styrking av næringsrettet forskning og forenkling av krav og regler myndighetene pålegger næringslivet.

NHOs økonomibarometer ble lagt fram for to uker siden. Det viser at forventningene til norske bedrifter har til økonomisk vekst i hjemmemarkedet, nå er på det svakeste siden finanskrisen. Norges Banks regionale nettverk meldte også om nedjusterte forventninger til veksten framover.

Men i Norge har vi fortsatt en levestandard i verdenstoppen. Vi har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Årene etter finanskrisen har vært gode, spesielt sammenlignet med resten av Europa, som fortsatt sliter med lav vekst og høy arbeidsledighet.

Regjeringen tar på alvor bekymringene næringslivet har. Alt er ikke rosenrødt i Norge heller. Husholdningene har høy gjeld. Kronekursen hjelper noe, men deler av konkurranseutsatt virksomhet sliter med høye kostnader. I budsjettet for 2014 legger derfor regjeringen opp til å styrke næringslivets konkurransekraft både på kort og lang sikt.

Regjeringen vil framover legge til rette for økt satsing på næringsrettet innovasjon og forskning. Dette er avgjørende for vår evne til langsiktig verdiskaping. Næringsrettet forskning og innovasjon må skje i et samarbeid mellom stat og næringsliv.

Regjeringen legger også vekt på at Norge skal ha et stabilt og konkurransedyktig finansierings- og garantitilbud for norske eksportører. Staten sikrer dette gjennom garantiordninger i GIEK og lånefinansiering fra Eksportkreditt Norge AS.

Regjeringen vil også bidra til en enklere hverdag gjennom forenkling av myndighetspålagte krav og regler. Vi ønsker at gründere, bedriftseiere og ansatte skal bruke mer tid på verdiskaping – og mindre tid på utfylling av skjemaer.

Det skal arbeides målrettet for å redusere offentlig byråkrati. Vår målsetting er å redusere næringslivets kostnader – ved å etterleve myndighetspålagte rapporteringskrav – med 25 pst. sammenlignet med kostnadene i 2011.

Forenklingsarbeidet er godt i gang, og regjeringen vil følge det opp videre.

Norge vil fortsatt ha et betydelig statlig eierskap i næringslivet. Eierskapet må forvaltes profesjonelt og forutsigbart, og regjeringen vil føre en eierskapspolitikk som gir rom for eiermangfold og verdiskaping. Regjeringen vil konkretisere dette nærmere i en ny eierskapsmelding, som vi tar sikte på å legge fram for Stortinget i løpet av våren 2014.

Næringspolitikken utformes ikke i et vakuum i Nærings- og handelsdepartementet. Finans- og skattepolitikk, kunnskaps- og arbeidspolitikk, samferdsels- og miljøpolitikk – alle disse områdene setter viktige betingelser for næringslivet.

Sammen med Nærings- og handelsdepartementets mange virkemidler er det summen av disse rammebetingelsene som utgjør regjeringens næringspolitikk.

Fra 1. januar 2014 opprettes et nytt nærings- og fiskeridepartement, som i tillegg til ansvarsområdene fra dagens nærings- og handelsdepartement vil omfatte fiskeripolitikk, konkurransepolitikk og selskapslovgivning.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en framtidsnæring med høy verdiskaping. For å bidra til videre vekst vil regjeringen i enda større grad se næringen i sammenheng med virkemiddelapparatet og handelspolitikken.

Dette kan bidra til å styrke konkurransekraften til norske arbeidsplasser og motvirke todelingen i norsk økonomi.

Regjeringens budsjettforslag på Nærings- og fiskeridepartementets områder bidrar til stabile rammevilkår og en aktiv næringspolitikk som fremmer norsk verdiskaping både for 2014 og i årene som kommer. Som varslet i brev til Stortinget vil jeg for ordens skyld gjøre Stortinget oppmerksom på at opprettelsen av Norsk Design- og Arkitektursenter utsettes til 1. mai 2014, og at tilskudd til de to nåværende stiftelsene dekkes av bevilgningen til det nye senteret.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:32:22]: Signalene fra næringslivet den siste tiden om en utvikling der Eksportkreditt Norge AS i stadig større grad opererer som en selvstendig kommersiell aktør i markedet, er noe å ta med seg framover. Det meldes om at låneavtalene har blitt mer omfattende, og at det er mer unødvendige reguleringer og stadig større gebyrer.

For at ordninger skal være konkurransedyktige, er det viktig at statsråden har dialog med næringen. Derfor synes jeg det er veldig positivt at næringsministeren var på Sunnmøre forrige uke. Jeg regner også med at hun der fikk innspill når det gjelder denne saken.

Mitt enkle spørsmål er: Hvordan tar statsråden tak i disse signalene med hensyn til å håndtere dette framover?

Statsråd Monica Mæland [12:33:10]: Jeg har registrert oppslaget i Dagens Næringsliv i dag med en viss grad av forbauselse, må jeg nok si, for som spørreren vet, har jeg reist en del rundt. Jeg har vært både på Møre og i Bergensregionen og snakket med maritime næringer.

Det spørsmålet jeg alltid stiller, er hvorvidt GIEK og eksportkredittordningene våre fungerer. Svaret på mitt spørsmål har utelukkende vært ja. Jeg har også i alle sammenhenger føyd til at skulle det være synspunkter på dette, som man f.eks. ikke ønsker å ta opp i plenumsmøter, er man hjertelig velkommen til å komme med meldinger til oss. Vi er innstilt på å ta signalene på alvor og gå gjennom ordningene, men hittil er næringslivets tilbakemeldinger til meg, at de fungerer godt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:34:08]: Statsråden var i sitt innlegg opptatt av at man ønsker å styrke næringsrettet forskning, og at næringspolitikken ikke skjer i et vakuum. Tidligere i denne debatten har dette med at regjeringen har valgt å kutte støtten til COSME i neste års budsjett, vært framme. Hva skyldes det?

Statsråd Monica Mæland [12:34:38]: Vi har gjort oss noen erfaringer. Generelt tror vi at mange av EU-programmene er veldig gode, og vi er med. Men når det gjelder COSME, er det et nytt program i samme gate som et tidligere program vi har vært med i siden 2008 – et program som blir forkortet SIP. Det handlet om innovasjon og konkurransekraft.

Dette er programmer som næringslivet bare delvis har hatt nytte av, og det er veldig kostbare programmer. COSME vil f.eks. koste 450 mill. kr i programperioden.

Vi står fritt til å melde oss på, vi kan også delta gjennom det programmet vi allerede er med på, Horisont 2020, men vår vurdering er at næringslivets nytte av programmet på det nåværende tidspunkt ikke står i forhold til de kostnadene dette har.

Marit Arnstad (Sp) [12:35:29]: Det er ikke noen tvil om at dette næringsbudsjettet fra regjeringen er en dreining i næringspolitikken, fra en aktiv og målrettet næringspolitikk til skattelette. Det viser næringsbudsjettet når det kuttes i treindustrien, distriktsreiselivet, ordninger innenfor marin sektor, hvitfisksektoren og andre ordninger innenfor fiske og landbruk. Og det erstattes med skattelette.

Men av de 8 mrd. kr man har til skattelette, er det bare 0,8 mrd. kr som er direkte næringslivsrelatert. Så får man en mineraloljeavgift på toppen – som en økning som nesten nuller ut igjen de 0,8 mrd. kr. Statsråden vil vel si at vi har fjernet arveavgiften. Men dette rammer enkeltpersonforetak beinhardt, og mange framskynder overdragelser fordi de har store tap knyttet til fjerning av arveavgift.

Hva mener statsråden om det faktum at enkelte mener de kan tape nesten 500 000 kr på å vente på de nye reglene fra regjeringen, og heller framskynder overdragelser fordi det får en sånn negativ effekt?

Statsråd Monica Mæland [12:36:34]: Generelt er det vår vurdering at vi har lagt fram et veldig godt budsjett for næringslivet. Tilbakemeldingene fra næringslivet er veldig, veldig gode med hensyn til satsingen på samferdsel og satsingen på skattekutt. Vi må huske på at 99 pst. av bedriftene har mindre enn 100 ansatte. To tredjedeler – ifølge Virke – er familieeide.

Det er klart at formuesskatten og kutt i arveavgiften betyr noe for næringslivet. Vår satsing på forskning og innovasjon betyr noe. Tilbakemeldingene er gode. Så er det slik at noen har meldt tilbake – jeg vet ikke helt om jeg deler beskrivelsene til alle, disse får vi gå igjennom – at avskrivingsregler som følge av arveavgiften ikke lenger får samme betydning. Det er selvsagt, når avgiften forsvinner, forsvinner også avskrivningsreglene. Dette skal vi komme tilbake til.

Pål Farstad (V) [12:37:33]: Jeg vil takke næringsministeren for innlegget. Spesielt merket jeg meg, som det var sagt her tidligere, dette med næringsrettet forskning, som jeg håper vi skal få et enda større løft på etter hvert.

I likhet med det jeg påpekte i innlegget mitt, fikk regjeringen i forrige uke overbrakt anbefalinger fra Holden III-utvalget, et utvalg der både LO, NHO og Virke sto bak de enstemmige anbefalingene. Jeg synes utvalget pekte spesielt på to interessante ting. Det ene er det jeg tok opp i innlegget – om at norsk økonomi har godt av en oppbremsing i oljesektoren, og at en da vil unngå en bratt nedgang i oljeaktiviteten når oljen tar slutt. Det andre er at arbeidsinnvandring motvirker flaskehalsproblemer i norsk næringsliv og økonomi, samtidig som det bidrar til å dempe presset på lønninger i flere sektorer. Dette er Venstre enig i.

Er dette noe som også deles av næringsministeren?

Statsråd Monica Mæland [12:38:32]: Tilgangen på arbeidskraft – og kompetent arbeidskraft – er en krevende situasjon. Det melder næringslivet fra flere sektorer, så dette er noe vi er nødt til å komme tilbake til, og som vi er innstilt på å se på. Det inkluderer selvsagt også arbeidsinnvandring.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:38:56]: Eg har tidlegare prøvd å få eit skikkeleg svar frå næringsministeren på eit spørsmål som ligg meg nært. Når denne debatten no først tar av: Vi kan vel vere så ærlege å seie at det ikkje er verkemidla som ligg i Næringsdepartementet, eller det tidlegare Fiskeridepartementet, som er viktig for denne regjeringa. Det er verkemidla som ligg i Finansdepartementet, og dels også i Samferdselsdepartementet, som eigentleg er det viktige satsingsområdet til denne regjeringa. Men det har sine veldig negative utslag.

For min landsdel, Nord-Noreg, er det slik at ei satsing på skatt, faktisk fører til at det går pengar som kunne vore brukte til investeringar der, ut av vår landsdel. Då endar vi opp i denne situasjonen: Ja, det blir satsa bitte lite meir på vegar, men når ein nedprioriterer satsing på næring, hjelper ikkje auken til vegar spesielt mykje. Ein treng rett og slett satsing på næring også.

Spørsmålet mitt er: Ser ministeren dilemmaet i nord?

Statsråd Monica Mæland [12:40:04]: Et av stedene jeg har besøkt de siste ukene, er nettopp Troms. Jeg har også besøkt Hamar, for den del. Når jeg hører at næringsrettet forskning bare vil treffe byene, er svaret på det nei. Det vil treffe forskningsparken på Hamar, det vil treffe forskningsparken i Tromsø. Jeg vet at det er relativt jevnt fordelt, og de gode ideene er fordelt. Poenget er å ha ordninger som treffer, og som har framtiden foran seg.

Det er også slik at 99 pst. av bedriftene har under 100 ansatte. To tredjedeler er familieeide. Det betyr at formuesskatten treffer Nord-Norge, det betyr at arveavgiften som fjernes, treffer Nord-Norge. Samferdselsinvesteringene treffer Nord-Norge. Nord-Norge er en del av Norge, disse tiltakene treffer Nord-Norge, og jeg tror at dette er et veldig bra budsjett også for Nord-Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [12:41:05]: Jeg har brukt noen av de første ukene i denne sesjonen til å besøke noen av dem som skal nyte godt av den optimismen og den forutsigbarheten regjeringa har varslet nå vil inntre for fullt i næringslivet. De to jeg har lyst til å trekke fram fra denne talerstolen, er to unge bønder – Åsmund Nymoen fra Tolga og Per Magnus Værdal fra Inderøy – som har investert veldig mye i gårdsdrift med både melkeproduksjon og turisme, og som på mange måter representerer det vi alle ønsker oss for at vi skal bli mer sjølberget når det gjelder mat. Vi skal produsere mat, den skal bli bedre, og vi skal også skape mer næringsutvikling knyttet til primærnæringene. De er to utmerkede kandidater for dette.

Grunnen til at jeg besøker dem, er først og fremst å teste hvordan det ligger an nå. Er det slik at det er mer optimisme med de signalene vi har fått fra regjeringa når det gjelder særlig landbrukspolitikken? Svaret er nedslående. De signaler som er kommet fra regjeringa så langt, har ikke bidratt til mer optimisme. De bidrar ikke til at flere ønsker å gå inn i denne næringa – det er snarere tvert imot tiltak som tilrettelegger for å gå ut av næringa.

Vi kan nevne sak etter sak som er kommet fra regjeringa knyttet til primærproduksjon, og særlig landbruket – f.eks. tollvernet. Er det en sak, slik den så langt er håndtert fra den nåværende regjering, som har bidratt til mer optimisme i landbruket, og som bidrar til mer forutsigbarhet – altså at vi vet hvilke rammebetingelser vi har til enhver tid og til neste år? Svaret må åpenbart være nei.

Til spørsmålet om jordvernet: Vi så landbruksministeren gikk ut når det gjaldt konkrete jordvernssaker og nærmest – etter mine begreper – skapte en ny praksis fra Landbruksdepartementets side, hvor man er de første som går ut og nærmest åpner opp for full avvikling av verdifull dyrket mark, og hvor det i så måte ser ut til at det er IKEA som bremser.

Det samme gjelder signalene knyttet til jordbruksoppgjøret og den konkrete budsjettstøtten: Ligger det mer optimisme, ligger det mer forutsigbarhet i de signalene vi har fått fra regjeringa der? Nei, det er signaler som går i motsatt retning av hva mange yngre og nyetablerere faktisk ønsker seg: at man skal kunne drive produksjon, og at den skal være lønnsom.

Så har vi de konkrete budsjettgrepene som vi nå skal vedta. Er det optimisme og forutsigbarhet i det og i de vedtakene som flertallet nå beslutter? Etter mine begreper er svaret helt klart nei.

Vi har også betydelige kutt når det gjelder forskning som skal peke framover i landbruket, kutt når det gjelder – som flere har vært inne på – energiflisordningen og trebasert innovasjon. Det er i det hele tatt signaler som bidrar til at man ikke rekrutterer inn, men at man i større grad rekrutterer ut.

De skatteskjerpelsene som faktisk kommer, i form av at jordbruksfradraget får mindre verdi og at arveavgiftavviklingen innebærer en avskrivningsmodell som betyr en betydelig økt skattebyrde for dem som går inn og ønsker å satse, gjør det heller ikke noe lettere. Det skaper ikke optimisme, og det skaper heller ikke forutsigbarhet. I så måte er det trist at det er disse signalene som så langt er kommet fra regjeringa når det gjelder en av de kanskje aller viktigste næringene vi står overfor, nettopp for å kunne skape et alternativ til en todelt økonomi.

Jeg vil bruke noe av mitt innlegg her i dag til å gi ros til Kristelig Folkeparti og til Venstre – jeg skulle ønske at representanten Farstad hadde kunnet snakket hele innlegget sitt ut, for jeg er spent på hva som sto i resten av manus. Men jeg må bare si at jeg syns det er bra at disse to partiene nå mønstrer så sterkt inn i dette og disse problemstillingene, og etter mine begreper parkerer veldig mange av de signaler og forslag som faktisk kommer fra regjeringa. Det fortjener honnør, for dette er viktigere enn bare partipolitisk spill alene.

Derfor er det et håp fra min side og fra Arbeiderpartiets side at man i framtida får en politikk som retter seg inn mot dem som vil inn i næringa, og ikke bare dem som skal forlate næringa. Landbrukspolitikken må bli noe mer enn at det skal være gunstigere å selge og billigere å dø.

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:46:16]: Den 9. september ga velgerne Høyre og Fremskrittspartiet et historisk mandat til å danne ny regjering. Dette samarbeidet har resultert i en ny retning for Norge og en ny retning for fiskeripolitikken.

Sjømatnæringen er en av Norges største eksportnæringer og har et betydelig potensial når det gjelder å produsere mat til en stadig voksende verdensbefolkning. Jeg vil særlig løfte fram tre momenter fra Sundvolden-erklæringen som vil fremme vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.

For det første: Regjeringen vil føre en næringsrettet politikk der friere rammer skal bidra til bærekraftig vekst. Norge kan allerede være stolt over at vi har en næring nesten uten subsidier, og det er denne retningen regjeringen ønsker å fortsette i.

For det andre: Regjeringen vil satse på kunnskap og forskning. Forskning er et essensielt virkemiddel for å fremme sjømatnæringens vekstpotensial både når det gjelder teknologi, bærekraft og nye næringer.

For det tredje: Regjeringen vil gi høy prioritet til forenkling og modernisering. Både aktører i næringen og forvaltningen må slippe å forholde seg til tungvinte systemer og rutiner som hindrer effektivitet og svekker konkurransekraften i vår tredje største eksportnæring.

Vi har allerede konkrete planer for endringer som skal gjøres. Når det gjelder fiskeripolitikken, mener vi at fremtidsrettede og gode rammebetingelser vil kreve justeringer også i strukturpolitikken for fiskeflåten. Regjeringen har allerede sendt på høring forslag om å reversere endringene som ble gjort i reglene for kystfiskeflåten tidligere i år, der det ble innført utvidet avkorting ved strukturering.

For havbruksnæringens del legger regjeringen opp til økning i produksjon og lønnsomhet innenfor bærekraftige rammer. For å bidra til denne veksten vil vi gi kommuner som stiller arealer til disposisjon, 40 pst. av inntektene fra de 45 nye oppdrettskonsesjonene som ble utlyst tidligere i år.

For å få til de retningsendringene jeg har presentert, har vi i budsjettet for neste år gjort et kutt i Fiskeridirektoratets driftsbevilgning og i tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere. Vi har også reversert tiltakspakken for hvitfisknæringen. Selv om dette er vanskelige prioriteringer, mener regjeringen det er riktig vei å gå for å kunne gjennomføre de endringene vi mener er nødvendige, og som peker fremover.

Deler av næringen, spesielt hvitfisk, er i en krevende situasjon med rekordhøye kvoter samtidig som våre viktigste eksportland sliter økonomisk. Der den forrige regjeringen ville bruke subsidier og tilskudd for å støtte en næring som sliter, ønsker denne regjeringen nå å legge til rette for økt vekst gjennom friere rammer og mer forskning. Regjeringen mener at dette på lengre sikt vil bidra til en mer robust og lønnsom fremtidsnæring.

Det nedsatte NOU-utvalget for sjømatindustrien, som skal levere sin rapport ved utgangen av 2014, forventes å gi viktige svar på hvordan vi skal få til bedre lønnsomhet i alle deler av fiskerinæringen. Det er et stort tankekors at mens eksportert volum av torsk i år har økt med over 40 pst., har eksportverdien økt med knappe 4 pst.

Kuttene regjeringen har foretatt, har også gitt mulighet til å satse stort på forskning neste år. Vi er tilfreds med å kunne foreslå over 55 mill. kr mer til marin forskning i 2014 sammenlignet med 2013. Disse midlene skal bl.a. gå til havbruksforskning, forskning på bioressurser fra havet, teknologiutvikling og markedsforskning gjennom Norges forskningsråd.

Gjennom Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet styrker vi overvåkningen av havbruksnæringens miljøpåvirkning. I tillegg sørger vi for et løft på 15 mill. kr til økt overvåkning av fremmedstoffer i sjømat i regi av forskningsinstituttet NIFES. Disse prioriteringene vil bidra til bedret lønnsomhet i sjømatnæringen og være et viktig bidrag til en bærekraftig produksjonsvekst av sunn og trygg mat. En slik politikk er fremtidsrettet og vil komme Norge og norske arbeidsplasser til gode.

Norge er et lite land, men vi er en stor global aktør innen sjømat. Vi er verdens nest største sjømateksportør – etter Kina – og vi kan spille en betydelig rolle som leverandør av sunn mat til verdens befolkning. Vi har alle forutsetninger for å kunne høste den blå åkeren på en bærekraftig måte. Vi har bygd kompetanse over tid, og vi har aktører i næringen som ønsker å spille på lag med myndighetene for å gjøre dette til en enda mer verdiskapende næring langs kysten og for nasjonen.

Det er regjeringens klare ambisjon at fiskerinæringen skal være like viktig i fremtid som i fortid, og det er ingen uenighet i denne sal om at Norge skal ta mål av seg til å bli verdens fremste sjømatnasjon. Veksten skal være bærekraftig og miljømessig forsvarlig. Også det tror jeg vi alle sammen er helt enige om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [12:51:31]: Ministeren var i innlegget sitt oppteken av vekstpotensialet i sjømatnæringa, men ein tek jo vekk alle verkemidla og verktøyet.

Så er det sagt veldig mykje om vekstfremjande skattelette frå Høgre og Framstegspartiet i dag, og frå ministeren, mens Solberg-regjeringa faktisk tek vekk skattelette frå fiskarane. Og at næringa skal stå på eigne bein og ikkje verta subsidiert med utidige tiltakspakkar – det òg har ministeren vore inne på. Men kvifor er ikkje skattekutt til fiskarane vekstfremjande?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:52:11]: Jeg er ikke kjent med at de skattelettelsene og avgiftslettelsene som er foreslått, og som ligger i budsjettet, ikke kommer norske fiskere og norsk fiskerinæring til gode. Vi har stor satsing på dette, vi har stor satsing på FoU, på forskning, vi har stor satsing på samferdsel. Dette er en næring som er avhengig av gode rammebetingelser også generelt, for å kunne utvikle seg videre. Så har vi gjort noen vridninger i forhold til hvor vi ønsker å satse videre på forskning, og det er på områder som vi vet er viktige for at vi skal få til bærekraftig vekst, og for at vi skal få til en trygg og forutsigbar bestandsforvaltning – også når det gjelder villfisken – i fremtiden.

Så jeg mener at det budsjettet vi har lagt fram, og som vi har fått gode tilbakemeldinger på, er et budsjett som også skal løfte norsk fiskerinæring og norske fiskere videre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:53:09]: Statsråden snakker om at det er blitt en ny retning, en ny kurs. Det snakkes om at oppdrettsnæringen skal være bærekraftig og miljøvennlig, og at vi alle er enige om det – og det er vi.

Men som jeg var inne på i mitt innlegg, er det slik at selv om næringen viser vilje til å ha fokus på rømming, på lakselus og på avfall, så trengs det et politisk blikk hele tiden på denne sektoren, f.eks. på dette med avlusning – hvis man ikke avluser alle anleggene i fjorden samtidig, har det så å si ingen effekt.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil hun ta et slikt overordnet ansvar – og blikk – hele tiden og gå denne viktige næringen tett inn på klingen, slik at vi får den utviklingen som er ønskelig med tanke på bærekraft og miljøvennlighet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:54:08]: Det spørsmålet kan jeg svare positivt på til representanten Hjemdal. Det er utrolig viktig for meg når jeg møter næringen å ta opp også disse spørsmålene, for med de ambisjonene vi har for norsk havbruksnæring og oppdrettsnæring, er det ikke mulig å innfri disse uten at vi løser luseproblemet, uten at vi løser rømmingsproblemet, og uten at vi løser en del av de andre miljøpåvirkningene som denne næringen har. Derfor satser vi på dette området med forskningsmidler også neste år, og derfor utfordrer jeg også næringen selv til å være med og bruke SkatteFUNN-ordningen og til å gi et større bidrag selv til forskning.

Så oppfatter jeg at også næringen tar den type tilbakemeldinger fra myndighetene på alvor, og de er mer fremoverlent, og det må de også være hvis vi skal få til en bærekraftig, forsvarlig vekst.

Marit Arnstad (Sp) [12:55:03]: Det har ikke vært så veldig enkelt i debatten i dag å få regjeringspartienes representanter til å erkjenne de kuttene som er på de ulike næringsbudsjettene. Og det skal fiskeriministeren ha – at hun erkjenner disse kuttene, og tar ansvaret for dem. Når hun nå sier at det er en omprioritering, så er jo ikke det riktig, for dette er jo rene kutt og ikke bare en omprioritering. Men det er bra å høre at noen står opp og forsvarer de kuttene som regjeringen vitterlig gjør.

Jeg har et spørsmål til en merknad i innstillingen som flertallet står bak, som handler om arealavgift for oppdrettsnæringen. Dette er jo et spørsmål som skal gjennomgås, og flertallet ønsker at en skal gjennomgå det på en måte som gjør at det skjer raskt, at det har et klart mandat – og at en konsentrerer seg om det som er det vesentlige spørsmålet, nemlig hvordan vertskommunene skal få en langsiktig og stabil andel av verdiskapingen knyttet til havbruk. Og mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Hvordan vil statsråden og regjeringen følge opp det som flertallet i innstillingen gir uttrykk for på dette området?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:56:08]: Jeg kan svare positivt på at vi ønsker å følge opp det innspillet som lå fra den forrige regjeringen, om at arealavgift skal utredes. Det arbeidet vil bli igangsatt, og jeg er helt overbevist om at alle synspunkter vil komme godt til syne gjennom den utredningen som skal gjøres.

Så har man ved denne korsvei sagt at 40 pst. av de inntektene som kommer fra de 45 konsesjonene som nå er utlyst, skal tilfalle kommuner som har vertskapsforpliktelser, som legger til rette for næringen. Men jeg vil advare mot å tro at man skal legge en arealavgift på toppen av det som næringen bidrar med i dag. Jeg tror vi må se at også denne næringen må ha gode rammebetingelser i fremtiden, men vi skal utrede arealavgift, og så skal vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pål Farstad (V) [12:57:12]: Takk for innlegget.

I fiskeribladet Fiskaren leser vi sist fredag at markedsføringen av hvitfisk – herunder torsk – kuttes med 30 pst. i Norges sjømatsråds budsjett for 2014. Vi vet at 2013 har vært et særdeles utfordrende år for torsk på våre markeder, og satsingen fra Sjømatrådet har vært viktig. Hva 2014 bringer, gjenstår selvfølgelig å se. Behovet for større innsats i de nye markedene – som jeg mener kan ha inneha et potensial for norsk torsk – er åpenbart for undertegnende, og skal vi få den verdiskaping som er tegnet for marin sektor, må det gjøres et større markedsarbeid.

Så mitt konkrete spørsmål er: Er fiskeriministeren bekvem med at Norges sjømatråd velger å redusere innsatsen til markedsføringen med 30 pst., og hva vil fiskeriministeren bidra med i markedsarbeidet for torsk?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:58:16]: Det er et veldig viktig spørsmål som stilles nå, for vi har store utfordringer med mye, mye torsk, og vi har markeder som ikke er så imøtekommende som vi skulle ønske, og det må gjøres mer fra norsk side for å få til bedre markedsadgang. Derfor er den nye departementskonstruksjonen så viktig – vi kommer tettere på virkemidlene, og vi kommer tettere på handelspolitikken, som er helt avgjørende for at vi skal få bedre markedsadgang for norsk fisk.

Så har jeg lyst til å si at i en del av de omprioriteringene som vi har gjort, og i den nye satsingen på forskning i 2014, er det også satt av midler til markedsforskning gjennom Norges forskningsråd.

Men jeg har også hatt en dialog med Sjømatrådet og har utfordret dem på å tenke igjennom om det er klokt å ha så klare siloer mellom oppdrettsnæringen på den ene siden og hvitfisknæringen på den andre siden, at man må se litt mer på hvilke faktiske markedsutfordringer man har, i forhold til hvordan man disponerer midler i Sjømatrådet.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [12:59:26]: Hvert år i desember gjør fiskeridirektøren en beregning av hvor mye hver enkelt fiskebåt skal få lov til å fiske det påfølgende året for å komme i mål med sine gruppekvoter til nyttårsaften. Det samme ble gjort i fjor – for i år – og flere av kystflåtene var uenig i de beregningene.

På mandag ble det gjort en del endringer, og da har jeg et spørsmål til fiskeriministeren: Jeg lurer på hva ministeren vil si om den nye retningen til kystfiskerne, som er både fortvilte og forbannet over at fiskeridirektøren tok 18 000 tonn torsk fra kystflåten, som er de minste båtene, og ga til havfiskeflåten, som er de største båtene.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:00:22]: Jeg har delegert til Fiskeridirektoratet å foreta den løpende vurderingen av hvordan fisket best mulig skal tilpasses for at man skal få avviklet fisket på en god måte, og for at man skal få tatt opp kvotene.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en differensiert flåte. Jeg er opptatt av at de delene av landet som har foredlingsanlegg osv., og som er avhengige av at man har en kystnær flåte som kan levere, skal ha et grunnlag for det også i fremtiden. Men ut over det må jeg legge til grunn at de vurderingene som direktoratet har gjort, er i tråd med det som er den faktiske ressurssituasjonen nå, og det som man mener at de ulike flåtegruppene er i stand til å kunne ta opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jørund Rytman (FrP) [13:01:24]: Vår oppgave som folkevalgte, og kanskje spesielt næringskomiteen, er bl.a. å legge til rette for at næringslivet skal og kan blomstre. Gode tiltak for det er skatte- og avgiftslettelser, det tilhører riktignok Finansdepartementets og finanskomiteens områder, forenkling, mindre skjemavelde, mindre byråkrati, mer satsing på forskning og investering i infrastruktur.

Her leverer den nye regjeringen og det nye stortingsflertallet, og det er jeg ganske sikker på at man kommer til å fortsette med de neste fire årene.

Noe folk flest og norsk næringsliv, spesielt familiedrevne bedrifter, nå i begynnelsen vil merke, er at man fjerner den urettferdige arveavgiften. Familieeide Aass Bryggeri i min hjemby Drammen, som er det eldste bryggeriet i Norge, har naturlig nok hatt en del utfordringer med arveavgiften, i tillegg til alle andre politikerskapte utfordringer, spesielt hvis man driver et bryggeri i Norge. Aass Bryggeri, som er én av mange familieeide bedrifter, ser nå positivt på framtiden.

I tillegg til skatte- og avgiftslettelser, mer satsing på forskning, mer satsing på bedre veier og jernbane og mindre byråkrati er det viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med bilaterale frihandelsavtaler, i tillegg til frihandelsavtalene man får til sammen med våre EFTA-partnere. Her er det bare å se på de mange suksesshistoriene for norske bedrifter etter at det har blitt inngått frihandelsavtaler med andre land.

Frihandelsavtalen med Sør-Korea er et godt eksempel. Avtalen mellom EFTA og Sør-Korea trådte i kraft i september 2006. Dette har utvilsomt stimulert til økt samhandel mellom Norge og Sør-Korea, særlig på fiskeeksport og industrieksportsiden. Eksporten har eksplodert. Hvis trenden fortsetter og eksporten kommer opp på samme rekordnivå som de siste årene, vil Sør-Korea sannsynligvis i inneværende år og kanskje neste år komme på linje med Kina, som er vårt største eksportland i Asia, og da faktisk passere Kina. Dette blir spennende.

Norges eksport de siste 15–20 årene har blitt globalisert ved at en klart lavere andel går til EU, og eksporten øker til en rekke nye markeder. Det handelspolitiske forholdet til land utenfor EU blir derfor viktigere. Derfor må vi ha et sterkt fokus på å legge til rette for flere frihandelsavtaler.

Et annet viktig aspekt for oss politikere er å legge til rette for utenlandske investeringer, slik at vi får mer risikokapital i Norge, som mange gründere og norsk næringsliv etterspør.

Men for å bli sett på som et attraktivt land å investere i og for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg internasjonalt, er det viktig at Norge har ambisjoner om å bli nr. 1 i verden på viktige områder som konkurransekraft, økonomisk frihet, forskning og infrastruktur. Her når Norge ikke engang opp når vi sammenligner oss med våre naboland. Det finnes en rekke internasjonale undersøkelser og kåringer som det er verdt å ta en titt på.

Sammenligner vi oss med våre nordiske naboer, Sverige, Danmark og Finland, på sentrale og viktige områder, ser vi dette:

Når det gjelder økonomisk frihet, er Danmark best, Finland nr. 2, Sverige nr. 3 og Norge nr. 4.

Ser vi på hvilke land som er konkurransedyktige, er Finland nr. 1, Sverige nr. 2, Danmark nr. 3 og Norge nr. 4.

Ser vi på hvem som er de mest konkurransedyktige byene i Norden, er Stockholm nr. 1, København nr. 2, Oslo nr. 3 og Helsinki nr. 4.

Når det gjelder forskning, er Finland nr. 1, Sverige nr. 2, Danmark nr. 3 og Norge nr. 4.

Når det gjelder transport, samferdsel og infrastruktur, er Danmark nr. 1, Finland nr. 2, Sverige nr. 3 og Norge nr. 4.

Jeg kunne fortsatt slik videre. I ingen av disse kåringene når Norge opp og blir nr. 1. Norge får null sølvmedaljer og null gullmedaljer. I disse verdensmesterskaps- og OL-tider er det kanskje også viktig å ha fokus på å se hvordan vi gjør det internasjonalt når det gjelder næringsliv.

På en dag som dette, når vi i Norges nasjonalforsamling diskuterer næringslivet og hvordan vi kan få bedre kår for næringslivet og gründere, vil jeg avslutningsvis benytte anledningen til å takke og rose Norges gründer nr. 1 og Norges rikeste, Olav Thon, for at han i går kveld kunngjorde at han donerer bort hele formuen sin – 25,4 mrd. kr – og etablerer en stiftelse. Egenkapitalen blir denne summen, og stiftelsen skal bl.a. støtte formål innen matematiske, naturvitenskapelige og medisinske fagområder, og det skal fremme fremragende entreprenørskap i Norge.

Ingrid Heggø (A) [13:06:47]: Todelinga i norsk økonomi har vore ein gjengangar i denne salen det siste året. Eg vil visa til finansdebatten der regjeringspartia sa at dei skulle bruka oljepengar på tiltak som reduserer todelinga i norsk økonomi, og som fremjar vekstkraft og produktivitet. Men leverer dei? Nei.

Dei føreslåtte skattekutta har ingen dokumentert effekt i denne retninga. Kutt i inntektsskatt går like gjerne til auka etterspørsel etter varer og tenester i skjerma sektor.

Auka oljepengebruk aukar oljeavhengigheita og faren for styrkt krone og høgare rente.

Regjeringa Solberg sin politikk vil ikkje hjelpa den eksportretta industrien – tvert om. Høgre og Framstegspartiet vil òg fjerna CO₂-kompensasjonsordninga for industrien, noko som ville ha ført til ein stor ekstrakostnad og ei forverring av konkurranseevna til dei som slit mest. Og det ville ha ramma den landbaserte eksportretta industrien.

Trussel om streik etter første budsjett gjorde nok sitt til at ein snudde. Men usikkerheita regjeringa Solberg har planta, er irreversibel. Dette er kortsiktig og lite føreseieleg næringspolitikk.

Regjeringa Solberg har snakka seg varm om vekstfremjande tiltak i norsk næringsliv. Det ser vi lite av når det kjem til fiskerinæringa. Der er det kutt i stort sett alt av tiltak som kunne ha bidrege til ei meir positiv utvikling – særleg innanfor kvitfisknæringa.

Det slår særdeles alvorleg ut for mange små og store samfunn langs kysten vår – særlig for dei som er svært torskeavhengige.

Sjømatnæringa er ein viktig bidragsytar til norsk økonomi. Dei skaffar landet store eksportinntekter, men også sjømatnæringa har merka den økonomiske krisa. Viktige sjømatmarknader er hardt ramma av stor arbeidsløyse og svekt kjøpekraft. Særleg gjeld dette Spania, som er ein svært viktig marknad for norsk torsk. Difor hadde regjeringa Stoltenberg tett oppfølging av sjømatnæringa og sette tidleg i verk tiltak for bl.a. å sikra at fiskarane fekk levert og omsett fisken sin.

Føringstilskotet på 10 mill. kr var avgjerande for mange små foredlingsbedrifter og for at dei i det heile teke fekk tak i råstoff.

I vår såg vi klåre teikn til at det måtte setjast i verk tiltak som skulle bidra til auka sal av norsk fisk ute i Europa. Det resulterte i ein vekstpakke for kvitfisknæringa, med alt frå ekstraordinære marknadsføringsmidlar, ekstra midlar til marknadsarbeid gjennom Nofima, program for å betre kvaliteten, ekstra midlar til Mattilsynet for bl.a. å dokumentera kvaliteten på norsk fisk og ikkje minst tilskot til lineegning, som er eit særs viktig tiltak for lineflåten, som leverer fisk av særdeles god kvalitet.

Alt dette var treffsikre tiltak som kom etter tett dialog med næringa, og som Høgre og Framstegspartiet har teke bort.

Kutt i fiskarfrådraget og det marine verdiskapingsprogrammet bør også nemnast.

Det sluttar ikkje her. Også særreglane fiskeri hadde innanfor permittering, forsøkte Høgre og Framstegspartiet å ta bort.

Ein kuttar òg i sikkerheitsopplæringa. Dessverre omkjem det altfor mange fiskarar allereie i dag.

Som om ikkje alt dette var nok, har dei også føreslått å kutta i løyvingane til fiskerihamner og farleier med 46 mill. kr, noko som går ut over Napp i Nordland og Sommarøy i Troms. Ja, det var litt av ei julegåve som vart send til fiskerinæringa. Og eg har ikkje nemnt den såkalla effektiviseringa av Fiskeridirektoratet, eit kutt på 14,1 mill. kr. Her innrømmer fiskeriministeren at det nok er sannsynleg at dette kuttet går ut over det viktige arbeidet med f.eks. UUU-arbeidet eller utkast.

Dermed er visjonen om Noreg som verdas fremste sjømatnasjon skrinlagd av regjeringa Solberg. Men eg har ei klar oppfordring til fiskeriministeren. Kva vil ministeren gjera på kort sikt for å få ny marknadstilgang for kvitfisken? Normalt ville ein jo ha nytta den låge prisen, f.eks. på torsk, for å koma inn på nye marknader, men tiltaka er som sagt tekne bort. Kva vil fiskeriministeren gjera på kort sikt for å fremja kvaliteten? Og kvifor får ikkje fiskarane sin del av auka skattelette?

Vis oss den industrien som lever under like vilkår, f.eks. når det kjem til råstofftilgang. Arbeidarpartiet vil fortsetja å driva ein aktiv næringspolitikk. Vi har tru på fiskerinæringa. Vi meiner det ikkje er subsidiering å koma med vekstpakkar. Vi i Arbeidarpartiet kan lova at det vi sa før valet, vil vi jobba for òg etter valet. Difor skal vi gjera alt vi kan, for at fiskerinæringa, som andre næringar, får vekstpakkar når motbakkane vert store, at det skal vera langsiktige og føreseielege rammevilkår, og at visjonen om Noreg som verdas fremste sjømatnasjon skal verta ein realitet igjen.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:12:01]: 10. juni i år vedtok vi her i salen en stortingsmelding som het Verdens fremste sjømatnasjon. Med forbausende små unntak var det stor enighet både om at dette var en visjon som viste nasjonens muligheter, og at dette var en visjon som ga både det offentlige Norge og norsk næringsliv noe å strekke seg etter.

Det hersker i dag bred enighet om at sjømatnæringa er en av de viktigste eksportnæringene vi har. Den omtales også som en av de tre viktigste kunnskapsklyngene vi har. Sjømatnæringa treffer oss på så mange andre måter også: på det kulturelle plan, som tradisjonsbærer, som bærer av kystkultur og som identitetsskaper for folk som har sitt virke i næringen. I tillegg skal det nevnes at det hjelper på interessen når man leverer vel 60 mrd. kr i eksportinntekter i året.

I Høyre mener vi at konkurransekraft er en av de aller viktigste innsatsfaktorene vi kan by norsk næringsliv. For oss betyr det å legge til rette slik at norsk næringsliv innoverer mer, har forutsigbare rammer for vekst, og at det er tilgjengelig kapital for utvikling og nyinvesteringer. Vi mener også det er viktig at næringslivet har så god infrastruktur at det fremmer og ikke hemmer konkurransen. For alle disse faktorene har regjeringa tatt grep i det budsjettet vi debatterer her i dag. Høyre ser på forutsigbar vekst som et godt verktøy for at næringa skal forske mer og utvikle både flere produkter og flere markeder. Vi tror også at kravet om bærekraftig vekst best oppnås ved at man tilrettelegger for forutsigbar vekst.

Regjeringa Solberg leverer altså med dette budsjettet. Når vi diskuterer skattelettelser for næringslivet, er det litt merkelig å registrere at formuesskatten ikke omtales som skattelette for næringslivet. Det er så man nesten lurer på om noen lever i den vrangforestilling at man henter penger ned fra himmelen når man skal betale formuesskatten. Godt over halvparten av de 14 mrd. kr som kreves inn i formuesskatt, er hentet rett ut fra norsk næringsliv for at eierne skal kunne betale skatten sin. Til representanten Knag Fylkesnes, som var så bekymret for at man dreide seg mer mot sentrale strøk, vil jeg si at for den landsdelen vi kommer fra, vil fjerning av arveavgiften og formuesskatten si at nordnorsk næringsliv har 750 mill. kr ekstra i kapital hvert år for å utvikle, innovere, skape nye markeder og skape sikrere arbeidsplasser. Det er jaggu penger, det òg, for en landsdel med et privat næringsliv.

Denne regjeringen leverer på vei, med 1,3 mrd. kr mer til vei og 150 mill. kr mer til jernbane – dette bare for å vise at jeg også evner å se landet som helhet, at jeg ikke bare ser Nord-Norge. Det opprettes også et infrastrukturfond på 100 mrd. kr. Når jeg reiser rundt, er ikke den store skjelven i norsk næringsliv at regionutviklingsmidlene forsvinner. Den store skjelven er hvis man ikke får fraktet varene inn og ut av landet. Her leverer dagens regjering.

Så til forskning. Skal vi fortsette å ha et høyt kostnadsnivå, må vi forske mer, og vi må være klokere. Det er to måter å gjøre det på. Den ene måten er å levere – i siste sekund, den siste uka av valgkampen – en pakke der man løfter norsk næringsliv. Den andre måten er å ha ordninger, sånn at norsk næringsliv nærer seg og forsker selv. SkatteFUNN er en sånn ordning, der vi gir norsk næringsliv incentiv til å forske selv og øke egen konkurransekraft. BIA, Brukerstyrt innovasjonsarena, er en sånn pakke, der vi lærer norsk næringsliv å forske mer og innovere mer. Man står altså mer på egne ben.

Så til forenkling. Det var faktisk flott å høre representanten Botten stå her og lovprise tidligere næringsminister Trond Giskes innsats for forenkling for næringslivet i Norge. Da detter man litt når representanten, nesten i samme setning, kritiserer nåværende regjering for at Eksportkreditt blir for komplisert. I forrige periode fikk vi nesten inntrykk av at vi dro næringsministeren til skafottet da vi ba ham om å komme med en ordning for eksportkredittloven. En samlet komité uttalte da:

«Komiteen ser det som viktig at den nye statlige eksportfinansieringsordningen skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår.»

Jeg kan ikke lese oppslaget i Dagens Næringsliv i dag på noen annen måte enn at representanten Botten mener at tidligere næringsminister Giske overhodet ikke har levert. Det er klart at hvis det kommer sånne faresignal, må vi nesten ta en runde til. Her følger regjeringen med. Næringsministeren var overtydelig på at kontakten med næringslivet er god. Denne regjeringen leverer en næringspolitikk som næringslivet vil ha, og som næringslivet kan utvikle seg med.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:17:08]: Regjeringen har visjoner for en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk. Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak målet vårt om å øke matproduksjonen. Regjeringen mener at det beste vi kan gjøre for å nå dette målet, er å sikre en kostnadseffektiv matproduksjon og legge til rette for økt lønnsomhet for dem som produserer mat. For å få til dette vil vi framover gå gjennom lover, regler og støtteordninger med sikte på å forenkle og prioritere mer målrettet enn det har vært gjort før.

Før jeg begynte i jobben som landbruks- og matminister, mente jeg at landbruket har et rekrutterings- og imageproblem. Fremskrittspartiet har aldri styrt landbrukspolitikken før. De første månedene som landbruks- og matminister har jeg besøkt jordbruks- og skognæring rundt om i mange fylker og fått bekreftet at rekruttering er en av de største utfordringene framover. Søkningen til landbruksskolene er lav, og utdanningstilbud er truet av nedlegging noen steder.

Vi er avhengig av at unge tar over og satser om vi skal beholde matverdikjeden ute i distriktene. Eksempelvis er slakteri og meieri avhengig av at bønder leverer melk og kjøtt for å kunne videreføre driften. I Leknes i Lofoten besøkte jeg Horns Slakteri, som ser utfordringer framover. Mange av bøndene som leverer dyr til dem, har passert 60 år, og interessen for å overta fra yngre generasjoner er laber. Til tross for at Lofotlam etterspørres av stadig flere forbrukere, og at det produseres mindre enn markedet etterspør, er det ikke iver etter å produsere mer lokalt. Å produsere mat har ikke den statusen det fortjener i vårt samfunn, og det er en nøkkelfaktor om vi skal få ungdommen til å gå inn i yrket. For at Horns Slakteri og andre næringsmiddelbedrifter skal ha fortsatt grunnlag for drift, og for at vi skal kunne levere den maten som norske forbrukere ønsker, er vi avhengig av at flere unge velger bondeyrket framover.

Jeg mener det er viktig at både politikere og næringen selv snakker opp landbruket og ikke ned. Unge mennesker har i dag store muligheter til å utdanne seg til attraktive yrker med gode lønnsbetingelser og mye fri. Dersom landbruket skal konkurrere med dette, er det første bud at vi som politikere og bøndenes fremste tillitsmenn og -kvinner snakker opp landbruket istedenfor å framheve alt som er vondt og vanskelig. For det er mye positivt, noe jeg ikke minst ser på min ferd omkring i Norge. Matvaresektoren er viktig for folk flest. Både primærnæringene og næringsmiddelindustrien representerer mange arbeidsplasser over hele landet.

Det er også nødvendig at vi legger til rette for en politikk som gjør at bonden i enda større grad skal kunne ta i bruk teknologiske hjelpemidler. For å øke lønnsomheten må man se dette i sammenheng med konsesjonsgrenser. Det er f.eks. et paradoks at en melkerobot kan melke 600 000 liter i året, mens kvotegrensen for et enkeltbruk bare er 450 000 liter. Ny teknologi vil gi matprodusenter mer fritid, som er en viktig verdi for unge i dag.

Jordbruksavtalen og reindriftsavtalen løper ut første halvår 2014. Regjeringen kommer til å gjennomgå avtalene med sikte på å få til forenklinger og ha som mål for arbeidet å redusere antallet støtteordninger. Blant annet har jeg signalisert at jeg vil prioritere heltidsbonden og legge til rette for større enheter med mer robuste driftsopplegg. Regjeringen ønsker et aktivt landbruk over hele landet, og det betyr at vi kommer til å ha støtteordninger som tar høyde for det. Jeg vil også ha en gjennomgang av investeringsstøtten for å se om den er innrettet på en optimal måte.

Denne regjeringen satser på skognæringen. Neste år har vi fått økt bevilgningene til skogsbilveier med til sammen 30 mill. kr. Det er 30 pst. mer enn det den forrige regjeringen leverte. Det vil gjøre skogeierne i stand til å ta ut større verdier fra skogen. Den rød-grønne regjeringen hadde fokus på å ivareta regnskog i andre deler av verden. Denne regjeringen ønsker også å satse på skognæringen i Norge, fordi det er bra klimapolitikk og bra næringspolitikk. Regjeringens satsing på skogsveiinvesteringer kan gi en produksjonsverdi i fastlandsindustrien på opp mot 3 mrd. kr i året.

Jordbruksavtalen som ligger fast for 2014, utgjør nesten 85 pst. av mitt departements budsjett. Vi har likevel fått til noen endringer som peker i riktig retning, bl.a. ved effektivisering, økt satsing på infrastruktur i skogbruket og økt satsing på næringsrettet innovasjon.

Jeg vil, i motsetning til mine nærmeste forgjengere, være opptatt av å være en minister også for forbrukerne. Jeg mener at norske forbrukere fortjener å få et enda mer variert vareutvalg. Etterspørselen etter norsk, lokalprodusert høykvalitetsmat er økende, og utviklingen på dette området viser at forbrukerne er villige til å betale mer når kvaliteten oppleves som god.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [13:22:30]: Jeg er faktisk, overraskende nok, enig i mye av det statsråden sier i sitt innlegg – det å prioritere heltidsbonden, det å gjøre det lønnsomt for unge mennesker å gå inn i næringa, sammenlignet med andre typer bransjer, og også det å snakke landbruket opp. Men da er vi avhengige av at vi ikke politiserer det ned. Mitt spørsmål til landbruksministeren i den anledning er: Man har gått ut ganske så bastant og varslet redusert importvern, redusert budsjettstøtte, økt skatt gjennom både jordbruksfradrag og avskrivningsmuligheter og også nedbygging av matjorda vår – er det det som skal bidra til å skape optimisme blant yngre mennesker som ser på landbruket som en attraktiv bransje å gå inn i?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:23:20]: Nå har vi ikke vært gjennom noen runde med jordbruksavtalen ennå. Det blir det viktigste vi skal gjøre til våren, der vi vil vise i hvilken retning vi ønsker å gå, skrittvis, i løpet av disse fire årene. Det som er viktig for meg, er at vi nå legger til rette for at det skal lønne seg å leve av jordbruket i større grad enn det som har vært gjort, og at vi ser på en del av de ordningene som vi har i dag, som vi kan prioritere på en annen måte.

Jeg har vokst opp på en gård selv – jeg er til og med odelsjente – og har gjennom 35 år følt på den manglende verdsettingen av norsk matproduksjon. Jeg har også levd med det synet som er på landbruket, og den mangelen på optimisme som er i næringen, og det er kanskje en av grunnene til at jeg og mine brødre – sånn det ser ut nå – ikke kommer til å overta og drive gården. Det som har åpenbart seg for meg nå, er at det finnes så mange nye teknologiske løsninger, så mye spennende som skjer, som vi kan kommunisere videre ut til norsk ungdom.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:24:31]: Jeg vil også si takk til statsråden som la vekt på at vi skal ha landbruk over hele landet, og at vi skal øke matproduksjonen. Dette er viktig.

Så har jeg et helt konkret spørsmål til statsråden: Hvordan kjennes det at IKEA har en mer offensiv jordvernpolitikk enn det regjeringen har?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:25:02]: Når det gjelder den saken i Vestby, var Fremskrittspartiet og Høyre veldig tydelige på i valgkampen at hvis det ble regjeringsskifte, kom vi til å gi grønt lys til den utbyggingen. Jeg har vært veldig tydelig på at det ikke betyr et klarsignal for å bygge ned matjord over hele landet. Jeg har snarere tvert imot vært opptatt av å signalisere at norske lokalpolitikere må bli flinkere til å utnytte arealene, til å bygge høyere, bygge tettere og ta ansvar for at vi bygger ned så lite matjord som mulig. Men det er et faktum at Norges folketall kommer til å øke framover med mange, mange innbyggere, at vi trenger å bygge flere boliger, og at mange vil bo i pressområder der den gode matjorden ligger. Det understreker ytterligere behovet for at lokalpolitikerne er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å planlegge arealbruken i årene som kommer.

Marit Arnstad (Sp) [13:26:05]: Hvis statsråden mener alvorlig at en skal bygge ned så lite matjord som mulig, er det likevel en dårlig start å starte med å bygge ut både IKEA-jordet og nesten 1 000 mål dyrket mark rundt Trondheim. Vi kommer nok tilbake til debatter om jordvern, som vil være viktig i tida framover.

Noe av det som har preget debatten i dag, er det at jordbruket har behov for forutsigbarhet. Det er det motsatte av en del av de prøveballongene av mer ideologisk karakter som statsråden har sendt ut. Det er ikke mye forutsigbarhet i å varsle EU om at en skal reversere ostetollen, uten å ha forvisset seg om hva Stortinget mener. Det er ikke mye forutsigbarhet når aktører nå prøver å framskynde overdragelser fordi endringene i arveavgiften får negative effekter.

Næringskomiteen har i innstillingen blitt enig om en rekke spørsmål som angår jordbrukspolitikken, og jeg vil nevne tre av dem: Det er økt rekruttering, det er økt matproduksjon, og det er økt sjølforsyning. Kan statsråden nå legge vekk prøveballongene av ideologisk karakter? Hvordan vil hun konsentrere seg om å følge opp de målene fra komiteen?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:27:12]: Det høres ut som om denne regjeringen har lagt ned alt jordbruksareal i Norge gjennom to vedtak som faktisk utgjør en ganske liten prosentandel av alle de dekarene som ble bygd ned under den forrige regjeringen. Den totale reduksjonen av jordbruksarealet fra 2005 til 2012 var 5 pst., eller 500 000 dekar. 50 000 dekar var matjord. Så det å framstille det på den måten – jeg vil sette det i perspektiv.

Når det gjelder den politikken som har vært ført tidligere, kan en jo si at det eneste forutsigbare var at pessimismen i landbruket har fortsatt, antallet bruk som blir nedlagt, har økt, og at få unge ser de mulighetene som faktisk ligger i næringen i dag. Det er derfor vi mener at vi trenger en ny kurs som skal gi forutsigbare rammebetingelser, men som må legge til rette for at de som skal inn i næringen, får økt lønnsomhet og kan ta i bruk de nye teknologiske løsningene som finnes i dag, og som kan gi en økt optimisme.

Pål Farstad (V) [13:28:26]: Jeg vil støtte statsråden i at vi må bli flinkere til å snakke opp landbruket – både næringen selv og politikere.

Så vil jeg utløse spenningen for representanten Storberget ved å bruke de siste linjene mine på et spørsmål til statsråden: Venstres overordnede holdning er at vi skal videreføre den økonomiske støtten til norsk landbruk omtrent på dagens nivå, samtidig som vi vil bidra til en fornuftig oppmyking av regelverket som styrer landbruket. Men alt dette må basere seg på kunnskap, på forutsigbarhet for næringsutøveren – for bonden og for næringsmiddelindustrien – og på at konsekvenser av tiltak vurderes på en grundig måte. Deler statsråden Venstres syn på at endringene må ta opp i seg de punktene som jeg nevner her?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:29:20]: Det er jeg i aller høyeste grad enig i, for i landbrukspolitikken er det mange forhold som spiller sammen. Det ene er tollvernet og det som gjelder den delen av politikken, det gjelder hvilke overføringer vi har, og hvordan de er innrettet, og det gjelder målpriser og de inntektsmulighetene som bøndene har utover det. Så det er, selvfølgelig, et ganske stort og innfløkt system, som vi er nødt til å endre på gradvis. Og alt skal selvfølgelig gjøres med kunnskap i bunnen, det vil jeg legge vekt på.

Jeg mener at det er rom for å gjøre ganske mye. Når vi skal se på dagens jordbruksavtale, med over 100 støtteordninger, mener jeg at vi, når vi skal stramme inn på bruken av penger, må sørge for at bonden får mer, og at vi bruker mindre på de ordninger som ikke går direkte til bonden.

Karin Andersen (SV) [13:30:23]: Vi har nå fått en landbruksminister som jeg tror har norgesrekord i nedsnakking av det området hun har fått ansvaret for – i hvert fall i fortid. Nå oppfordrer hun til framsnakking, og det er jeg glad for. Når man hører på deler av det som blir sagt, virker det som om det har vært en total makeover – i hvert fall politisk – hos denne statsråden. Det blir også forsikret om fra samarbeidspartnerne i Stortinget at nesten ingenting skal forandres. Det skal stort sett være som det er, og det vises til merknader i innstillingen om dette.

Når statsråden skal begrunne hva hun vil gjøre noe med, nevner hun at det heretter skal satses på heltidsbonden, ikke på kombinasjonsbrukeren, som er ryggraden i norsk landbruk landet over. Det er mange av disse som produserer den nye, spennende maten som statsråden er glad i. Jeg vil spørre om det er slik at grunnen til at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er med på merknaden om bruksstruktur og rammevilkår, er at det er her hun vil kutte.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:31:32]: Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg har nedsnakket landbruket i den tiden jeg har vært statsråd – snarere tvert imot. Jeg har vært opptatt av å vise alt det positive som skjer rundt omkring, og av å understreke at f.eks. denne næringen de siste årene har økt effektiviteten mer enn resten av økonomien – faktisk med 6 pst.

Når det gjelder heltidsbonden, mener jeg det er viktig å legge til rette for at de som nå går inn i yrket, kan få mulighet til å leve av det. Men det vil være store forskjeller fra landsdel til landsdel. Vi skal ha en politikk der det legges til rette for at vi skal ha landbruk i hele landet. Derfor vil det selvfølgelig også være variasjoner her.

Utgangspunktet når vi skal ta for oss jordbruksavtalen, er at må vi prøve å finne muligheter til å styrke heltidsbonden. Samtidig skal vi legge til rette for et landbruk i hele landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Odd Omland (A) [13:32:41]: Jeg vil starte med å gi uttrykk for at det går godt i Norge. Siden 2005 er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser. Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten er kommet utenfor offentlig sektor. Den høye verdiskapingen har kommet alle til gode. Norge er blitt et bedre og mer rettferdig land de siste åtte årene. En av årsakene er at det er blitt ført en aktiv næringspolitikk.

Det er mye fokusering på todelingen i norsk økonomi. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa styrker denne todelingen ytterligere. Tiltak som svekker arbeidslinja kombineres med økt oljepengebruk. Regjeringa bruker ekstra midler på sitt viktigste valgløfte: skattekutt. Den foreslåtte innretningen på skattekuttene er verken vekstfremmende eller framtidsrettet. Av hensyn til norske arbeidsplasser og norsk økonomi velger Arbeiderpartiet ikke å øke oljepengebruken.

Mens Arbeiderpartiet vil satse på en aktiv og langsiktig næringspolitikk, ser vi at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa legger opp til en passiv næringspolitikk gjennom kutt i ordninger som er viktige for næringslivet, noe denne budsjettinnstillingen viser.

Det at regjeringa kutter i virkemidler som er rettet inn mot distriktsnæringer, gjør at forskjellene mellom by og land øker. Kuttene i de regionale distriktsutviklingsmidlene er etter mitt skjønn dramatisk for distriktene. I mitt eget fylke, Vest-Agder, var det fra Stoltenberg-regjeringa lagt inn 42,4 mill. kr til disse midlene på neste års budsjett. Av disse var det lagt inn lokalt 11 mill. kr til utviklingsprosjekter og klyngeprogrammer. Da er det paradoksalt at regjeringa sier at den vil satse på nettopp det. Det er nå varslet at kuttet for Vest-Agder kan komme på 12–18 mill. kr. Alle skjønner at et sånt kutt vil få store konsekvenser.

Komiteen understreker i sine merknader at de økte bevilgningene til klyngeprogram skal gå til «etablering av Global Centres of Expertise», som er det nye nivået i klyngeprogrammet. Men det er betenkelig at regionale utviklingsmidler, som i noen fylker i dag går til klyngearbeid, kuttes. Arbeiderpartiet mener at disse midlene er avgjørende viktig for å stimulere til nyskaping og gründervirksomhet. Distriktsutviklingsmidlene er viktige bidrag der markedet svikter som verst, og sikrer at både naturressurser og menneskelige ressurser kan tas i bruk over hele landet. I forbindelse med høringsrunder næringskomiteen har hatt om budsjettet, påpekte Innovasjon Norge at disse kuttene vil bidra til en lang periode med usikkerhet for gründere og bedrifter i distriktet.

Et annet forslag fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa som vitner om passiv næringspolitikk, er forslaget om CO₂-kompensasjonsordningen. Selv om regjeringa ble presset til å gjeninnføre ordningen, er skadene allerede skjedd. Industrien etterlyser forutsigbarhet i næringspolitikken fra den nye regjeringa.

Dobling av permitteringsperioden for bedriftene betyr nok en ulempe for den konkurranseutsatte industrien. Det vil igjen medføre at flere sies opp, istedenfor at permitteringer benyttes.

I Sundvolden-erklæringen varslet regjeringa at virkemiddelapparatet skal gjennomgås, og at landsdekkende virkemidler i Innovasjon Norge skal prioriteres. Det vil etter mitt skjønn ramme landbrukspolitiske virkemidler, og distriktsrettede virkemidler vil sannsynligvis bli nedprioritert.

Da den rød-grønne regjeringa overtok i 2005, overtok den en forutsigbar maritim politikk. De maritime næringene var i hele perioden et av satsingsområdene i den regjeringas aktive næringspolitikk. Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble etablert for å sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk. Arbeiderpartiet mener at det er behov for å lovfeste ordningen og heve maksimumstaket for refusjonsutbetaling per sysselsatt.

Jeg registrerer at Venstre er det eneste partiet som vil fjerne ordningen. Mens det under vår regjering var stø kurs, ser vi nå en mye mer uforutsigbar maritim politikk. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa varslet i Sundvolden-erklæringen at de også vil utrede fartsområdebegrensinger i NIS. Her vil jeg påpeke at en eventuell utvidelse vil kunne svekke konkurransekraften hos norske sjøfolk.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:38:07]: Det er ein samla komité som erkjenner at landbruket har hatt ein høg produktivitetsvekst, og at det er viktig med kunnskap, forsking, utvikling og nye teknologiske løysingar i landbruket. Me meiner fokuseringa må vera på auka matvareproduksjon, og intensjonen er auka sjølvforsyning. Komiteen er oppteken av at landbruket får rammevilkår som skal bidra til at næringas samla lønsemd vert betre i åra som kjem, og at det i så måte er viktig med incentiv for nye investeringar og driftsoptimalisering.

Eg oppfattar ikkje dette som å vera noko særleg ny politikk. Men det som er nytt, er at fleirtalet – Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Framstegspartiet – meiner det er behov for reformer for å nå desse måla, og å auka lønsemda i landbruket. Høgre har tillit til bonden og meiner det er viktig å styrkja bondens eigedomsrett til og sjølvråderett over eiga drift. Dette er ikkje radikale endringar, men heilt nødvendige endringar.

Sjølv om det er brei politisk einigheit om målsettinga for norsk landbruk, viser erfaringane med den raud-grøne politikken at talet på bruk har vorte mindre, at omfanget av dyrka mark er kraftig redusert, at kornproduksjonen er historisk låg, og at det er underskot både på sauekjøt og på lammekjøt. Det er også underdekking av norskproduserte frukt og grønt-varer. Den private grensehandelen – den såkalla harry-handelen – er aukande. Importen av matvarer til sal i butikkar er òg aukande. Det er òg dårleg rekruttering og optimisme i næringa, noko som har vorte påpeika av fleire her i dag. Det vitnar om at den landbrukspolitikken som har vorte ført av Stoltenberg-regjeringa, ikkje har verka slik dei hadde håpa.

Høgre meiner at landbruket og næringa må inn i ein endringsprosess. Høge tollmurar i ein liten, open økonomi, som me har, er ikkje løysinga for Noreg.

Landbruket har også utfordringar knytt til problema med den todelte oljeøkonomien. Med stor sannsynlegheit kan det skapast meir aktivitet gjennom å auka fokuset på utfordringane med den todelte økonomien med f.eks. investeringar i infrastruktur, forsking, utdanning og lågare skatter, framfor å bruka landbruket som ein del av dei viktigaste økonomiske verkemidla for å skapa vekst og utvikling i Distrikts-Noreg. Difor meiner Høgre det er viktig og riktig å skilja landbrukspolitikk og distriktspolitikk i større grad enn det som er vorte gjort.

Den årlege jordbruksstøtta er totalt på om lag 25 mrd. kr, inklusiv effekten av tollvernet. Cirka halvparten av den direkte jordbruksstøtta er knytt til kilo produsert vare. Slik prisstøtte stimulerer til kapitalintensiv og spesialisert drift og fører til utnytting av stordriftsfordelar og billigare produksjon. Det er bra.

Høgre har tillit til den norske bonden, og dersom me i større grad vrir nokre av dei resterende ressursane mot betre agronomi og tiltak for å maksimera resultat per kilo, vil meir areal kunna takast i bruk, og samla sett vil den norske produksjonen auka – både totalt og i distrikta.

Tidlegare statsråd Slagsvold Vedum sette ned ei ekspertgruppe som skulle koma med råd om korleis ein skulle få opp kornproduksjonen i Noreg. Ekspertgruppa kom ikkje med noko eintydig og lett svar. Eit breitt sett av verkemiddel måtte til, meinte dei. Det kjem også fram i utgreiinga at den raud-grøne målsettinga om 20 pst. auke i kornproduksjon innan 2030, er svært lite mogleg. Dette vitnar om at kornproduksjon kanskje ikkje er den produksjonen som har størst naturgitte føresetnader for å få auka drifta i Noreg.

Riksrevisjonen peikar også på at ressursbruken i landbruket er i direkte målstrid i enkelte samanhengar. For å auka lønnsemda i norsk landbruk meiner Høgre at den enkelte bonde må få større sjølvråderett, og få kunna nytta sin eventuelle ledige kapasitet betre. Høgre har tillit til bonden. Kvotetak og omfang av talet på gardar som deltek i samdrift, må kunne aukast. Utfordringane knytte til leigejord må også reduserast. Skogen er ein viktig ressurs som kan utnyttast betre. Med den satsinga vi no gjer på skogsbilvegar, vil potensialet for å ta ut meir skog verta betydeleg betre. Skogen er også ein viktig ressurs i framtidig ny bioøkonomi.

Eg er trygg på at det er mogleg å få til auka produksjon i det norske landbruket, men då må me visa bonden mykje større og meir tillit. Den politikken som har vorte ført for landbruket, har ikkje løyst utfordringane verken for bonden eller for samfunnet. Nordmenn ønskjer eit konkurransedyktig og godt norsk landbruk. Det viktigaste kriteriet for suksess i landbruket er aksepten den norske forbrukaren gir landbruket. Det er forbrukaren som til sjuande og sist skal betala subsidiane, og det er forbrukaren som til sist, gjennom sine val i handledisken, avgjer lønnsemda og framtida til norsk landbruk. Difor er det viktig at dei vert konkurransedyktige i tida som kjem.

Martin Henriksen (A) [13:43:19]: Analyser viser at omsetninga i sjømatnæringa kan seksdobles de neste tiårene. Men en slik vekst er avhengig av aktiv satsing fra både næringa og det offentlige. Det avhenger av at vi spisser satsinga, at vi er verdensledende. Det betyr at norske sjømatbedrifter ikke kan nøye seg med å delta i NM. De må vinne VM – hver dag.

Å kutte på dette området er noe av det minst framtidsretta vi kan gjøre. Derfor er det lite samsvar mellom fiskeriministerens retorikk og det budsjettet hun leverer. Når man summerer økninger og reduksjoner på dette budsjettet, finner man et netto kutt. Særlig får det konsekvenser for hvitfiskindustrien.

Regjeringa fjerner hele vekstpakken for hvitfisknæringa. De kutter ut hele teknologisatsinga i fiskeindustrien gjennom Marint verdiskapingsprogram. I en vanskelig markedssituasjon kutter de markedsarbeidet i Nofima. De kutter i regionale utviklingsmidler, og på toppen av alt kuttes det i fiskerihavnutbygginga.

Budsjettet har i dag blitt omtalt som et taktskifte. Det er i så fall et skifte til en lavere takt. Det er passiv næringspolitikk der man trenger aktiv innsats, og det forsterker todelinga av norsk økonomi. Skal vi hente ut det fulle og hele potensialet av våre havressurser, må vi ta nye grep, f.eks. for hvitfiskindustrien, som sliter med lønnsomheten, og ikke har hatt rom til særlig teknologisatsing eller innovasjon de siste årene.

I en sånn situasjon skulle man tro det var unison og tilnærmet tverrpolitisk enighet om å satse på en framtidsrettet fiskeindustri. Dessverre er det ikke sånn.

Regjeringa tror på næringsnøytralitet. Det kan være fint i prinsippet, men i møtet med virkeligheten kan regjeringas passive næringspolitikk bety tapte muligheter og tapte arbeidsplasser.

Til Fiskeribladet Fiskaren sier fiskeriministeren at det ikke er staten som har hovedansvaret for å holde liv i bruk langs norskekysten. Det er det ingen som mener. Det er ingen som mener at staten har hovedansvaret for lønnsomheten i bedriftene. Det har bedriftene selv.

Tankegangen om at privat kapital kommer inn der staten trekker seg unna, hviler på en helt sentral forutsetning: at det finnes andre som vil inn. Noen sånne er det vanskelig å finne for fiskeindustriens del. Likevel er det altså viktigere for fiskeriministeren å ta hånda fra rattet enn å bruke de virkemidlene hun har.

Ironien i dette er at det fiskeriministeren er mot i en næring som sliter, er hun for i en næring som går godt. Jeg vil gi fiskeriministeren anledning til i dag å forklare, fra denne talerstolen, hvorfor regjeringa kutter til teknologiutvikling i fiskeindustrien, men gir mer til havbruksforskning for nettopp å utvikle ny teknologi. Hvorfor skal den logikken fiskeriministeren anvender på havbruk, der kassa går varm på grunn av høye laksepriser, ikke gjelde andre deler av sjømatnæringa? Mener fiskeriministeren virkelig at en statlig krone er positivt for én del av næringa, men negativt og subsidier for en annen? Dette er inkonsekvent, og det er kortsiktig.

Arbeiderpartiet ønsker en aktiv næringspolitikk. Skal vi lykkes i å være spisset og verdensledende, må vi tørre å satse. Vi ønsker at det offentlige skal være med på en satsing på ny teknologi – anvendt, næringsrettet, spisset og konkret – gjennom f.eks. Marint verdiskapingsprogram.

Dersom det er sånn at en næring som er viktig for en region eller for landet som helhet, sliter på et gitt tidspunkt, må man gi hjelp over kneika. Man må satse hvis man tror næringa har en framtid. Dersom man ikke tror det, skal man gjøre sånn som regjeringa nå gjør for fiskeindustrien.

Arbeiderpartiet tror det er en framtid i å satse langs kysten, på havbruk, på de biomarine næringene, på leverandørindustri, på alt det vi alle er enige om, men også på hvitfisk og fiskeindustrien.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Vinje (H) [13:47:53]: I Norge har vi en unik mulighet til å investere i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd gjennom klok forvaltning av oljeformuen.

Alle er enige om at vi skal investere i fremtiden. Alle er også enige om at forskning og innovasjon er viktig, og at det å følge handlingsregelen for god forvaltning av våre ressurser, er bra. Men, når det kommer til stykket: Den rød-grønne regjeringen har, etter åtte år ved makten, virkelig ikke brukt en historisk mulighet til å investere i fremtiden.

De offentlige utgiftene har økt kraftig gjennom de siste åtte årene. I 2013 er statsbudsjettet på over 1 000 mrd. kr, mot om lag 600 mrd. kr i 2005. Realveksten til forskning de siste åtte årene har ikke vært større enn veksten i statsbudsjettet. Forskningsbevilgningenes andel av det samlede statsbudsjettet var ifølge NIFU på 3,7 pst. i 2006 – det er akkurat det samme i 2013. Det kaller jeg ikke å prioritere.

Da Jens Stoltenberg i januar 2013 annonserte at regjeringen skulle øke innsatsen for forskning, sto det å lese i Dagsavisen:

«I 2007 tok de rødgrønne et «hvileskjær» i forskningsbevilgningene, ifølge tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Dette kan igjen bli et problem for regjeringen i valget. Løftene som statsministeren kom med i går, er mindre konkrete enn Høyres forskningssatsing.

I sitt alternative budsjett satte Høyre av hele 2,5 milliarder kroner mer enn de rødgrønne til kunnskap og forskning.»

Klarere kan det neppe sies. Og det ble et problem for den rød-grønne regjeringen – de tapte valget.

Da handlingsregelen for bruk av oljepenger i norsk økonomi ble innført, var det et klart premiss at økningen skulle brukes til å skape fremtidig vekst. Reduserte skatter for næringslivet, satsing på forskning og kunnskap samt infrastruktur nevnes spesifikt.

I sin årstale i 2011 sa sentralbanksjefen følgende:

«Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.»

Høyre gikk til valg på en styrket innsats på kunnskap, for et konkurransekraftig næringsliv og for å sikre vår fremtidige velferd. Det skaper tillit når vi allerede ved første anledning ser at regjeringen holder det den lover.

Regjeringen foreslår nesten en halv milliard kroner mer til forskning enn det som ble foreslått av den forrige regjeringen. Det kaller jeg å prioritere! SkatteFUNN styrkes, BIA, Brukerstyrt innovasjonsarena, styrkes. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen innenfor petroleumsforskning, marin forskning, nanoteknologi, bioteknolog og IKT. Det er viktig for å sikre fornyelse og omstilling i nærings- og samfunnsliv, for å nevne noe.

Arbeiderpartiet sier de vil være aktiv i næringspolitikken. Da må man satse mye kraftigere på forskning.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at når man siterer, bør man si når sitatet starter, når det slutter og hvor det kommer fra.

Bente Thorsen (FrP) [13:51:17]: Regjeringen legger til rette for at norsk næringsliv skal ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Dette vil trygge arbeidsplasser og sikre konkurransekraft og muligheter for økt verdiskaping.

Et godt, gammelt fremskrittspartislagord er at «Fremtiden skapes, den vedtas ikke». Det slagordet er like aktuelt i dag som før.

Høyre–Fremskrittspartiet-regjeringen har i løpet av kort tid tatt flere gode grep for å styrke verdiskapingen i hele landet. Skatter og avgifter er redusert, og skjemaveldet og byråkratiet skal reduseres og forenkles ytterligere. Dette vil gi bedriftene bedre rammevilkår for næringsetablering og videreutvikling.

Næringslivet satser mangfoldige milliarder kroner årlig av egne midler på forskning og utvikling. Dette har stor betydning for å sikre næringslivet utvikling og vekst.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at Brukerstyrt innovasjonsarena får en økning i bevilgningen på 80 mill. kr i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag. I tillegg styrkes SkatteFUNN-ordningen med rundt en kvart milliard kroner. Dette vil gi næringslivet økt tilgang til nødvendig kapital for næringslivet.

Rederinæringen har hatt, og har fremdeles, en formidabel betydning for vårt næringsliv. Den kunnskap og erfaring som norske sjøfolk har fra operasjoner til havs, har gjort at vi bl.a. er blant de fremste i verden innenfor maritim teknologi. Norsk maritim næring gir arbeidsplasser i hele landet, og sysselsetter over 100 000 mennesker i ulike bransjer, ca. 25 000 av disse er sjøfolk.

Fremskrittspartiet har i mange år kjempet for å lovfeste nettolønnsordningen og heve taket på denne. Nå når vi er i regjering, er vi i ferd med å få gjennomført dette. I valgkampen lovte Arbeiderpartiet, med representanten Botten i spissen, både å lovfeste nettolønnsordningen og å heve taket på denne. Etter valget har vi verken hørt eller sett noen verdens ting til dette – dette til tross for at representanten Botten viste til at maritim sektor var et av hovedsatsingsområdene til Arbeiderpartiet. Jeg vil også minne om at Stoltenberg II fremdeles satt med flertall da de la fram budsjettet sitt. Dette viser at valgløftene til Arbeiderpartiet ikke står til troende. Da synes jeg faktisk det er ufint å stå her og si at andre partier lyver når de lover så mye i valgkampen, og de ikke innfrir når de legger fram eget budsjett. De har til og med landsmøtevedtak på at de vil lovfeste nettolønnsordningen.

Norunn Tveiten Benestad (H) [13:54:29]: Utdanning, forskning og næringspolitikk henger sammen. Denne regjeringa prioriterer verdiskaping, konkurransekraft og realisering av kunnskapssamfunnet.

Budsjettframlegget som debatteres i disse dager, legger til rette for økt kvalitet i utdannings- og forskningssektoren. Det kommer nærings- og arbeidslivet til gode.

Kristin Vinje har allerede kommentert forskningsdelen av budsjettframlegget, så jeg vil gjerne peke på et par andre punkter som har næringsrelevans.

Regjeringa styrker nå grunnfinansieringen ved universitets- og høyskolesektoren ved å øke ramma for den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler med 100 mill. kr. Det vil være positivt for de beste fagmiljøene, også ved våre nye universiteter. En ekstrakvote på 100 nye stipendiatstillinger ligger også inne i budsjettet. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall har sagt at ved tildelingen av disse bør man ta særskilt hensyn til de nye universitetene. Det er viktig for disse institusjonenes muligheter til å delta i samarbeidsprosjekter også med næringslivet. Det kommer dermed regionene og hele landet til gode.

Under området Felles tiltak for universiteter og høyskoler i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling økes bevilgningen med 100 mill. kr i forhold til Stoltenbergs framlegg til statsbudsjett. 50 mill. kr er satt av til modernisering av utstyrsparken for ingeniørutdanningene, og det trengs. Regjeringa viser her at den tar på alvor rådene fra næringsliv og NOKUT. Skal vi sikre en ingeniørutdanning med høy kvalitet og med relevans for arbeids- og næringsliv, kreves det at studentene tilegner seg ferdigheter på utstyr som samsvarer med det de vil møte i arbeidslivet. Derfor er regjeringas forslag om 100 mill. kr til oppgradering og rehabilitering av kjemibygg og laboratorier til NTNU kjærkomment.

For min del håper jeg at denne satsingen vil fortsette. Eksempelvis har vi i vår landsdel behov for å etablere Sørlandslabben, et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og næringslivet i regionen med de verdensledende teknologiklyngene NODE og EYDE i spissen. Slike tiltak trenger vi flere av. Det er å ta kravet om relevans i utdanningen på alvor. Ringvirkningene for næringslivet i landsdelene vil være store.

Den borgerlige regjeringa har nå på få uker løftet kunnskap og konkurransekraft til hovedsatsingsområder. Det gir grunn til optimisme for styrkingen av samarbeidet mellom næringsliv og utdanningssektoren. Det er jeg glad for.

Karin Andersen (SV) [13:57:25]: Mat er verdens viktigste produkt. Da må også landbrukspolitikken være viktig. Derfor er næringspolitikken så viktig, fordi den handler også om den maten vi får fra havet.

SV har veldig stor tro på landbruket, både fordi det lager det viktigste produktet i hele verden, men også fordi det skapes så mange store, gode ringvirkninger i samfunnene der landbruket er til stede.

I Hedmark er det samlet sett 14 000 arbeidsplasser som er basert på landbruket, på produksjon og næringsmiddelindustri. Det er en stor og viktig næring i Hedmark, og det er en stor og viktig del av matforsyningen til hele landet. Derfor er det med stor bekymring jeg har hørt både hva landbruksministeren tidligere har sagt om norsk landbruk, de signalene som ligger i regjeringserklæringen angående landbruk, og de kuttene som regjeringen har vist fram i den første runden, der de også sier at hadde de ikke hatt landbruksavtalen som lå i bunn, hadde de kuttet mer, for det er det de ønsker. Det bekymrer meg, fordi det er uhyre viktig at vi nå gjør det som står i denne innstillingen, og som det er en rørende enighet om i denne innstillingen, nemlig at vi må øke norsk matproduksjon, vi må ta vare på matjorda der vi skal dyrke maten, og vi må også sikre at det er en framtid i landbruket. Da er nok ikke kuttmetoden den riktige. Da er man nødt til å se at Norge er et land der det er så vanskelig å produsere landbruksvarer at man er nødt til å ha et veldig høyt støttenivå. Og sosiale ytelser er viktig hvis du skal få ungdom rekruttert inn i landbruket framover.

Mattrygghet og dyrehelse har det vært snakket lite om. Det koster penger, men det er verdt å betale for, for det sier noe om verdibasen vi har for matforsyningen vår.

I Hedmark er skogen viktig. Derfor er det så veldig beklagelig at flertallet nå har kuttet ordningen for skogsflis. Den utgjør altså 8 av de 14 TWh som vi var enige om at vi skulle ha fra bioenergi, og som var kjempeviktig for å nå klimamålene. Direktøren i Mjøsen Skog sier at tilskuddet har vært helt avgjørende – at det ikke er mulig å tjene penger på dette uten ordningen, og at det kuttet som nå foretas, vil bety at denne viktige næringsgrenen og denne viktige delen av klimaforliket vil bli stoppet. Det må jeg si jeg beklager sterkt.

Svein Flåtten (H) [14:00:53]: Staten må ha hendene på rattet i næringspolitikken, sier Arbeiderpartiets fraksjonsleder i sitt innlegg her i dag. Jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet hadde mer tillit til alle de enkeltmenneskene som utgjør det private eierskapet i dette landet. I titusenvis av bedrifter med hundretusenvis av arbeidsplasser har vi det private eierskapet, og når man snakker med disse – jeg hører at det er mange som reiser mye rundt – hører man at det de ønsker, er at staten har hendene mindre på rattet i stedet for mer. Og Arbeiderpartiets talskvinne skryter jo også selv av at hennes tidligere næringsminister gjorde hva han kunne for å forenkle, nemlig at staten skal gjøre mindre. Man skulle tenke litt mer på hvordan man kunne legge til rette for det private eierskapet, slik at man selv kan utvikle sin egen forretning, sin egen virksomhet – gjennom beskatning og andre betingelser som er sammenliknbare, og som ikke minst gjør at vi ikke reduserer vår konkurransekraft i forhold til verden rundt oss.

Så har det også vært et tema her i dag at lettelser i personbeskatningen ikke betyr noe for næringslivet. Det hevder komitélederen og flere andre. Men kapitalbeskatningen er jo helt avgjørende for at det investeres privat kapital i norske arbeidsplasser, og personbeskatningen er også helt sentral for at det stimuleres til arbeid. Dette er helt sentralt for Høyre, det er helt sentralt for det private eierskapet, og det er helt sentralt for små og mellomstore bedrifter i dette landet. Jeg synes at resonnementet rundt f.eks. arveavgiften blir ganske hult. Det å ta bort arveavgiften medfører på sikt 2 mrd. kr mindre i belastning for enkeltpersoner, mange av dem tilknyttet bedrifter og virksomheter som står foran generasjonsskifter. En beregnet gevinstbeskatning på 200–250 mill. kr må ikke da bli det store problemet når det er snakk om en lettelse på 2 mrd. kr. Det forundrer meg.

Det forundrer meg også at opposisjonen er mer opptatt av det statlige eierskapet enn av det private eierskapet og er opptatt av bedrifter som Entra og Mesta, som er helt perifere i forhold til hva staten egentlig bør drive med av næringsvirksomhet. Staten skal eie mye. Det kommer den fortsatt til å gjøre. Men jeg tror det er viktigere – og det bør Arbeiderpartiet legge seg spesielt på minne – å se på hvordan man styrer disse bedriftene – at man styrer dem gjennom de stedene man skal styre dem, og ikke gjennom tilfeldige restauranter i Oslo-området.

Else-May Botten (A) [14:04:14]: Det er jo rart at ikke gleden har kommet til dem som er i posisjon. Man sitter jo faktisk i posisjon og kan styre landet. Jeg har lyst til å gjøre en liten henvendelse til representanten Korsberg, som sørgmodig fortalte her hvor tung den arven var man som har fått av tidligere regjering. Det var sikkert også derfor man var veldig opptatt av å få fjernet arveavgiften. Kanskje motet skulle ha blitt styrket etter det, men det ser faktisk ikke sånn ut. Det som representanten Korsberg sa, var at forenklingen var viktig, at man nå har økt forenklingstakten, og at det var en trang start i begynnelsen. Hvis man regner på de forenklingsmålene som forrige regjering og nåværende regjering har, kommer man til akkurat samme summen. Så den ligningen og den matematikken sitter det langt inne for meg å forstå.

Frank Bakke-Jensen var oppe og snakket om Eksportkreditt Norge og mente at det selvfølgelig var et godt verktøy, men det kom da fram en kritikk av den gamle regjeringen. Til det er det å si at det har vært veldig mange positive tilbakemeldinger å få om GIEK og Eksportkreditt Norge. Men den situasjonen som har oppstått nå, har man fått tilbakemelding om nå, og jeg synes også det er veldig rart at næringsministeren ikke har hørt om de innspillene. Så det er nå man må ta tak i de utfordringene som dukker opp nå. Så enkelt er det.

Representanten Bente Thorsen fra Fremskrittspartiet var også oppe på talerstolen og snakket om nettolønnsordningen. Hun syntes det var rart at jeg kunne si noe om at Venstre har lovet nettolønnsordning i valgkampen, men kuttet nå. Nå er det jo slik at både i Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets valgprogrammer vil man lovfeste nettolønnsordningen, og heve taket. Så der har man en felles jobb å gjøre. En programfestet lovnad om det gjelder for fire år, så det er viktig at man ser på det perspektivet, og at man ikke skal levere alt etter én måned. Men jeg synes det er viktig å ha en offensiv innfallsvinkel til det. Det kan jo heller være interessant å høre når Fremskrittspartiet – som er i regjering og har hånden på rattet i denne saken – faktisk har tenkt å lovfeste denne ordningen. Og når skal man heve taket, og hvilket tak blir det? Er det i neste budsjett, eller er det om to, tre eller fire år?

Johnny Ingebrigtsen (SV) [14:07:12]: 5. januar 1993 forliste «Braer» utenfor Shetland med ca. 85 000 tonn råolje om bord. I 1996 forliste «Sea Empress» utenfor Wales, og det var 72 000 tonn råolje. I 2002 forliste «Prestige» utenfor Spania med 77 000 tonn råolje. Bare den opprensingen kostet mellom 5 og 7 mrd. euro. I 2009 forliste «Full City» utenfor Bamble med bare 300 tonn bunkers. Bare den opprensingen kostet 270 mill. kr.

Fra Røst til russergrensen er det tre slepebåter i beredskap, det er 540 nautiske mil, det blir 135 nautiske mil per båt hvis de ligger ideelt plassert. Hvis det er stille, kan de nå til en mulig faresituasjon på ni timer. Hvis det er nordøst storm og fløa og ising og mørketid, er farten deres kanskje nede i fem knop. Da hefter de 27 timer. Og det kan gå syv timer fra en båt reker fra grensen på 30 nautiske mil og opp i fjæra. Så det var veldig overraskende for oss at både den forrige og denne regjeringen foreslo å redusere slepebåtberedskapen helt ned til to. Alle losene var imot, losoldermannen var imot, og også vi fra havet var imot. Jeg har vridd mer sjøvann av sjøvottene mine enn skrivebordsteoretikerne i Kystverket som ga det faglige råd for Fiskeridepartementet, om å anbefale å gå ned til bare to slepebåter. For det er ikke i virkelighetens verden når vi kommer til det faktiske forhold og skal se grønnålen i øynene og må se i sjøen.

Her er framforhandlet en pakke på dette budsjettet. Jeg kan ikke stemme imot det, for et budsjett skal vi ha. Og jeg beklager sterkt at ikke SV vant fram med å finne plass til de 57 mill. kr, som en slepebåt vil koste i året, og som er peanøtter i den store sammenhengen når vi ser på risikoen. Så jeg lar bli å stemme imot, men jeg vil bare ha sagt det fra denne talerstolen at dette er hasard med sikkerheten. Det er langsom russisk rulett, og det er ikke miljøvennlig. Takk.

Ingrid Heggø (A) [14:09:50]: Er det rett medisin å minska todelinga i norsk industri og bruka meir oljepengar og såleis gjera Norge meir avhengig av olja, eller å kutta i viktige vekstpakker til t.d. fiskeri, eller å fjerna konkurransefremjande tiltak som t.d. CO₂-kompensasjonsordninga? Sjølvsagt ikkje.

Det er eit stort ansvar regjeringa Solberg tek på seg når dei no gjer Noreg endå meir oljeavhengig ved å ta av oljeformuen for å innfri dei store skatteløfta sine. Press på krona og høgare rente kan fort verta resultatet.

For næringslivet vårt betyr auka kronekurs redusert konkurransekraft og utrygge arbeidsplassar. Kraftforedlande industri har ei avgjerande rolle for busetting og arbeidsplassar rundt om i heile landet. Nettopp difor arbeidar Arbeidarpartiet hardt for å få ordningar som sikrar industrien sin tilgang på langsiktig kraft til anstendige prisar. Krona på dette verket var CO₂-kompensasjonsordninga. Den vatnkraftbaserte industrien vår vart skjerma for den delen av kraftprisen som kom av at europeiske kraftverk måtte kjøpa kvotar for sine CO₂-utslepp.

Då Høgre og Framstegspartiet la fram budsjettet sitt, fekk vi høyra mykje retorikk om konkurransekraft, mindre oljeavhengigheit og vekstfremjande skattekutt. Realiteten for oss på Vestlandet spesielt, og i landet generelt, er at den blå-blå politikken er ein trussel for både arbeidsplassar og busetting – til dømes at fiskerinæringa, som gjeld heile vår langstrakte kyst, skulle mista alt av tiltakspakker, ja, ikkje eingong skattekutt skulle fiskarane våre få.

Kuttet i CO₂-kompensasjonsordninga utløyste sterke reaksjonar frå industrien, fagrøyrsla og lokalpolitikarar i heile landet. I mitt heimfylke var det mange fortvila telefonar frå Høyanger, Årdal og Bremanger over uventa og kortsiktige framlegg.

Til slutt gjekk det borgarlege fleirtalet bort frå dette framlegget, og det vart einigheit om å vedta den raud-grøne regjeringa sitt framlegg på det punktet. Det er bra, men det blå-blå budsjettframlegget har likevel skapt usikkerheit om industrien sine rammevilkår. Hydro-direktør Halvor Molland sa til Haugesunds Avis 14. november:

«Slike brå og uventede endringer i rammebetingelsene gjør det enda mer krevende å planlegge for fremtiden. Det blir vanskeligere å se for seg store, langsiktige investeringer i Norge – slik vi har sett muligheter for de senere årene.»

Talsmenn for regjeringa forsvarte iherdig kutt i ordninga fram til siste minutt. Vi kan altså frykta at dette framlegget dukkar opp igjen ved neste krossveg.

Arbeidarpartiet vil stilla opp for arbeidsplassar og lokalsamfunn. Vi vil kjempa mot kutt i CO₂-kompensasjonsordninga, og for ein forsvarleg økonomisk politikk som sikrar industrien vår gode, langsiktige og føreseielege rammevilkår.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:13:13]: Denne debatten har vore spesiell å delta i. Han er spesiell på ein rar måte. Det er rett og slett fordi eg ikkje føler at ein får svar på spørsmåla. Eg føler heller ikkje at ein får klare debattar. Mitt inntrykk er rett og slett at ein ikkje får svar på dei spørsmåla ein forsøker å stille ministeren. Dermed heng vi i ein hengjemyr – det blir ein form for øving eg ikkje trur nokon er særleg tent med.

Eg forsøkte å få svar på eit enkelt spørsmål, og det er: Når ein fjernar direkte investeringar som Noreg har hatt anten det er fiskeri eller det er regional utvikling, og visar til arv og formue, vil det slå negativt ut geografisk. Det er ei kjensgjerning, det er veldig enkelt – det er openbert. Så prøvar eg å få eit svar på om ikkje ministeren ser dette problemet. Då startar ministeren å snakke om FoU, noko heilt anna, og at ein har vore på tur i nord.

Så stillar eg òg spørsmålet til Framstegspartiet, til representanten Korsberg. Han lét som han ikkje fekk med seg spørsmålet og snakka om noko anna, han òg. Og sånn har det gått – ingen klare svar å få.

Så kjem Bakke-Jensen frå Høgre og i sin iver påstår han at regjeringa har kutta i arveavgift og formuesskatt, som vil føre til 750 mill. kr i auka inntekter til dei med arv og formue i nord, altså pengar som kjem til å gå rett frå inntekta deira og over i investeringar i FoU, innovasjon, forsking osv. Kor kjem dei tala frå? I mine berekningar har nordlendingar ifølgje Skatt nord betalt totalt 61 mill. kr i arveavgift før denne skatteendringa – 61 mill. kr. Det er 3 pst. av den totale arveavgifta i Noreg, sjølv om vi er 9 pst. av befolkninga. På formue er total formuesskatt i nord på 522 mill. kr. Korleis klarer representanten å få 750 mill. kr ut av dette? Dei har ikkje kutta all formuesskatt enno, sjølv om det er det som kanskje er målet. Sjølv ikkje om ein kuttar alt, vil ein kome opp i 750 mill. kr. Korleis kan ein påstå at desse auka inntektene frå skatt, vil føre direkte til innovasjon, utvikling osv.? Økonomar har vist at det er ein veldig svak samanheng.

Det er ein veldig utilfredsstillande diskusjon vi har her, men det er openbert at den strategien regjeringa legg opp til, vil favorisere dei som allereie er rike frå før. Det er den såkalla Matteus-effekten frå evangeliet: For han som har, skal få i overflod, og det ber ikkje Noreg ... (presidenten klubbar).

Marit Arnstad (Sp) [14:16:34]: Det har på mange måter antakelig vært en ganske forutsigbar debatt. Jeg har forstått at det har blitt sagt mindre om todeling av norsk næringsliv i denne debatten enn tidligere. Det er kanskje ikke så rart når høyrepartiene i dag velger å kutte i noen av de næringene som er viktigst for fastlandsindustrien i Norge.

Det er klart at det som ligger i budsjettene på næringsområdet, handler nettopp om en dreining – fra en aktiv og mer målrettet næringspolitikk til mer skattelette. Det har også vært svarene her i dag på de spørsmålene som er blitt stilt om dette. Det har vært: Vi har satset mer på skattelette, vi satser mer på samferdsel.

La oss se litt nærmere på det. Når det gjelder samferdsel, vil den satsingen som en har på riksveger bidra til at man neste år kan bygge omtrent 4 km mer riksveg. Jeg kan ikke se at det kommer til å være avgjørende i forhold til norsk næringslivs konkurranseevne eller ikke. Men den rød-grønne regjeringens samlede økning på samferdselsfeltet kan nok ha betydning for norsk næringsliv.

Når det gjelder kutt og det forholdet som vises der, er det slik at i mitt fylke betydde det kuttet man gjorde på regional utbygging, 30 mill. kr minus, og økningen på fylkesveger betydde 7 mill. kr pluss. Det er klart hvilken veg det regnskapet går. Samferdsel er ingen frelser for Høyre og Fremskrittspartiet i denne sammenhengen. Kuttene overstiger langt det man satser på samferdsel.

Når det så gjelder skattesiden, er det enkelte av oss som har påpekt at skattelettelsene rettet mot næringslivet, og bedriftene spesielt, egentlig er ganske beskjedne i forhold til personskattelettelsene. Vi må ta med i bildet at regjeringen også velger å øke mineraloljeavgiften med 600 mill. kr i løpet av høsten.

Så skjønner jeg at noen kan bli litt irriterte over at vi trekker fram arveavgiften. Det er mulig at representanten Flåtten synes at det er litt hult å påpeke det, men hvis representanten Flåtten synes det, lurer jeg på hvorfor i alle dager regjeringspartiene fant det nødvendig å nedsette et utvalg som skal utrede konsekvensene av effektene av arveavgiften – hvis det er hult.

Når det gjelder statlig eierskap, er det slik at Senterpartiet ikke har noe mål om at staten skal eie mest mulig i næringslivet. Det kan godt være at det er riktig å selge Entra, men det må skje på en ryddig måte. Det er ryddigheten knyttet til staten som eier, som vi er opptatt av i denne sammenhengen. For før man eventuelt selger Entra, bør man faktisk ha hatt en gjennomgang av porteføljen, og man burde også ha lagt fram en sak for Stortinget. I stedet så framstår det som nå foreslås, som en ideologisk «hals over hode»-manøver.

Odd Omland (A) [14:19:41]: Den kraftforedlende industrien er etablert rundt om i Distrikts-Norge. I veldig mange kommuner er det den viktige hjørnesteinsbedriften, slik Eramet f.eks. er i min hjemkommune Kvinesdal.

Denne industrien er konkurranseutsatt og merker todelingen i økonomien. Derfor trenger ikke denne industrien slike forslag som kom fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa om kutt i CO₂-kompensasjonen – stikk i strid med valgkampretorikken om todeling og forutsigbarhet.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i komiteen viser i våre merknader i innstillingen til at den landbaserte kraftforedlende industrien har en sentral rolle i en bærekraftig framtid. Med ren norsk kraft, langsiktige konkurransedyktige rammebetingelser og fortsatt målrettet utvikling av teknologiske løsninger for minimal ressurs- og energibruk mener vi at denne industrien kan bli framtidas globale vinner og en stadig viktigere bidragsyter til norsk økonomi.

Vi ser også at det er svært viktig at denne næringen har langsiktige, forutsigbare rammevilkår, og at det legges til rette for at denne industrien skal kunne videreutvikle seg i Norge. Derfor ber jeg ministeren merke seg dette, og jeg vil også utfordre henne til å gi en kommentar på om regjeringa har tenkt å foreta seg noe slik at denne industrien kan få utviklet seg.

En annen sak jeg også ønsker å komme inn på, er hvordan den blå-blå regjeringa nå, som representanten Marit Arnstad var inne på, uten noen form for prosess og med et pennestrøk velger å selge Entra og Mestra. Dette er spesielt, sett i lys av at de selv har varslet ei ny eierskapsmelding. Konklusjonen min om denne håndteringen er at det er uprofesjonelt, virker ideologisk motivert og generelt varsler om en ny eierskapspolitikk.

Martin Henriksen (A) [14:22:12]: Vi var flere som ventet på svar.

Representanten Flåtten stilte spørsmål om hvordan vi kan utvikle det private eierskapet. Ja, det er akkurat det denne debatten dreier seg om. Hvordan kan vi – altså det offentlige – være med å bidra til næringer som kan bli verdensledende? Da gjelder det å satse på forskning, men vi må også ha flere virkemidler, bruke alle verktøyene i verktøykassa. Man kan bidra gjennom midler til teknologiutvikling, gjennom regionale utviklingsmidler, gjennom støtte til markedsarbeid og en lang rekke andre tiltak.

Jeg vil bare konstatere – jeg ser nå at fiskeriministeren har tegnet seg på talerlista, men at ingen andre av talspersonene fra Høyre og Fremskrittspartiet har gjort det lenger ned på talerlista – at så langt i debatten er det fremdeles ikke samsvar mellom retorikk og politikk fra regjeringspartiene.

Når det blir snakket om langsiktighet og forutsigbarhet, kan kanskje fiskeriministeren eller noen av de andre talspersonene for regjeringspartiene svare på om det blir mer eller mindre forutsigbarhet når man kutter i etablerte ordninger som det også er dokumentert at virker, som Marint verdiskapingsprogram.

Blir det mer eller mindre forutsigbarhet når man ikke vet hva regjeringa egentlig vil gjøre med leveringsplikt eller råfisklov? Er det representanten Frank Bakke-Jensens uttalelser før valget som skal ligge til grunn, eller er det de som kom etter valget? Skal vi høre på det representanten Korsberg sa på Råfisklagets jubileum om at det ikke skulle bli endringer i råfiskloven, eller tidligere fiskeripolitisk talsmann Harald T. Nesviks uttalelser om endring? Hvilken politikk skal kystsamfunn som Hadsel, Hammerfest, Gamvik eller Senjahopen faktisk vente seg? Skal vi forvente at forskjellsbehandlinga av havbruks- og hvitfiskindustrien fortsetter? Vil fiskeriministeren bruke samme logikk på de to næringene i framtida? Jeg håper vi får et svar fra fiskeriministeren på det.

Helt til slutt: Det ble også, bl.a. fra representanten Vinje, sagt at denne regjeringa prioriterer. Vel, det er en sannhet med store modifikasjoner. Det første denne regjeringa gjorde da de kom til bordet, var å gå rett til honningkrukka, øke oljepengebruken, først i tilleggsproposisjonen, deretter i nysalderinga. Likevel kommer vi totalt sett ut med kutt i dette budsjettet til den næringa Høyre og Fremskrittspartiet omtaler som ei framtidsnæring.

På dette området finner vi ikke spor av Høyres retorikk fra samferdselsdebatten om at bedre resultater avhenger av større budsjett; vi hører ikke en gang et fjernt ekko fra forskningsdebatten, der Høyre og Fremskrittspartiet sa at resultatene er knyttet til størrelsene på bevilgningene. Det vi hører, er næringsnøytralitet.

Knut Storberget (A) [14:25:17]: Debatten nærmer seg slutten, og vi øyner julen et stykke nærmere.

Det er i hvert fall tre ting som har vært sentrale i denne debatten, og som jeg på mange måter føler har fått sin avklaring – i hvert fall om hvordan de politiske frontene står.

Slik jeg forstår regjeringa, sier man at man ønsker å være mindre oljeavhengig. Men da konstaterer jeg også at man fra regjeringas side, allerede i inneværende år og også til neste år, bruker mer oljepenger.

Så er det gledelig at denne debatten har understreket veldig tydelig at vi ønsker å øke landbruksproduksjonen, vi ønsker å øke lønnsomheten, og vi ønsker å ha et landbruk over hele landet. Det er bra. Men regjeringa vil liberalisere landbrukspolitikken kraftig. Men det er altså – tilsynelatende – ikke flertall for det i Stortinget.

Det siste som går igjen i de fleste innlegg, og er de flestes bekymring også, er at man trenger spesielle virkemidler for å kunne skape ny virksomhet. Og mange av de virkemidlene har regjeringa – om den ikke tatt dem helt bort – valgt å redusere. Et eksempel er trebasert innovasjon. Men det store eksemplet er de regionale utviklingsmidlene, som får et betydelig kutt på nærmere 30 pst., 400 mill. kr, som vil merkes. Om det ikke merkes til neste år, vil man merke det i årene som kommer, fordi man ikke har fått satt i gang de prosjektene som lå i dette.

Det er i tilknytning til dette jeg har lyst til å stille et konkret spørsmål til næringsministeren, som jeg innstendig ber om at blir besvart. Vi sliter med norsk legemiddelindustri. Jeg har tatt opp før fra denne talerstolen at vi har Nycomed Pharma-virksomhet på Elverum og i Asker, som har vært svært gode lokomotiv i legemiddelbransjen. Av internasjonale grunner har man valgt å legge ned virksomheten på Elverum. De har en usedvanlig viktig kompetanse, en stor arbeidsstokk og mye bra arbeidsfolk. Den forrige regjeringa lovet at man skulle bruke av de regionale utviklingsmidlene og de midlene man har til rådighet, 1 mill. kr, for å skape omstilling, slik at man kunne dra denne kompetansen videre. Det er særs viktig for å bygge opp annen virksomhet i en todelt økonomi.

Mitt enkle spørsmål, som jeg ber statsråden kvittere ut før vi forlater hverandre her i dag, er: Er det den nye regjeringas intensjon at disse omstillingsmidlene – det er søkt om 1,3 mill. kr – vil bli innvilget?

Ove Bernt Trellevik (H) [14:28:16]: Knut Storberget har vore oppe fleire gonger i dag, og eg ønskjer å kommentera just eit par små ting her. Han lente seg litt tilbake igjen, og priste seg litt lykkeleg for at Venstre og Kristeleg Folkeparti har moglegheit til å parkera regjeringa, som han sa.

Like etterpå, i replikkordskiftet med statsråden for landbruk, tok han til orde for at han er heilt einig i mykje av det som landbruksministeren seier. Eg håpar inderleg at Arbeidarpartiet ser dei utfordringane som landbruket har, og at dei òg er med og støttar dei endringane og forslaga som regjeringa kjem med, som verkeleg er framtidsretta og rett for det norske landbruket.

Han tok òg til orde for at han er einig i at omdømme er ei utfordring for landbruket. Og det er heilt sant. I Nationen var det i dag eit oppslag om lønnsutviklinga for bøndene, at dei hadde 10 pst. vekst. Det er ganske positivt og bra. Men når bøndene likevel reagerer med å vera negative, er det ei utfordring som bøndene har. Dei er på ein måte svært negative i utgangspunktet – heller ikkje under den førre regjeringa var det mykje glød i landbruksnæringa. Det var til og med opptøyar med ein statsråd frå Senterpartiet.

Så den utfordringa med omdømme må næringa òg ta inn over seg. Det er ikkje berre politikarane som skal ta inn over seg den utfordringa som landbruket har. Eg har ei utfordring til næringslivet innanfor landbruk: Dei må òg sjå moglegheitene og vera litt meir konstruktive og positive, og ikkje vera så negative som dei har vore, slik eg oppfattar det, med både den nye regjeringa og den førre regjeringa.

Vidare vart det teke til orde her for mykje, bl.a. tok representanten Storberget opp feilbruk av pengar. Sjølv om ein brukar meir oljepengar i løpet av eitt år, er det ikkje slik at ein gjer dette til ein vane, at me vert avhengige av det. Det handlar om å bruka pengane rett og investera meirbruk av oljeinntekter i ei langsiktig utvikling for nasjonen Noreg. Det er det denne regjeringa har teke til orde for.

Marit Arnstad sakna at nokon frå regjeringspartia si side stod opp for dei endringane og dei kutta som vart gjorde i komiteen. Eg har ingen problem med å stå opp for dei endringane som vart gjorde i komiteen i år. Eg erkjenner alle kutta som er gjorde, og eg står inne for dei – anten det har vore til Mattilsynet eller verkemiddelapparatet eller kor det har vore. Det handlar om at me brukar pengane våre på dei ordningane som treffer, og det er det viktigaste av alt. Då må me vera villige til å prioritera. Det er ikkje slik at sjølv om ein har hatt for vane å bruka pengar på noko, så er det rett å bruka pengar på det i framtida. Det handlar om å ta inn over seg effekten og evaluera litt over tid. Det har denne regjeringa gjort – dei har prioritert, og dei har vore villige til å gjera det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:31:22]: Mens vi har hatt denne debatten, har det kommet et nyhetsbrev fra Norges Jeger- og Fiskerforbund om at departementene og regjeringen har kommet med en tidlig julegave, og jeg tenker at siden det er omtalt i innstillingen, har jeg lyst til å utkvittere den. Julegaven gjelder villaks, at den ikke blir flyttet fra Miljøverndepartementet, som man i alle fall har hatt noen tanker om. Det er en julegave som Kristelig Folkeparti er veldig glad for.

Så over til noe som statsråd Listhaug snakket om i sitt innlegg, og som det er politisk enighet om: å øke matproduksjonen. Ja, vi skal øke matproduksjonen med 1 pst. de neste 20 årene, med tanke på at befolkningen, forhåpentligvis, vokser så mye, og vi bør øke matproduksjonen gjennom norske ressurser. Men så er spørsmålet hva det betyr. Det betyr at vi ikke må bygge ned den beste matjorda, men at den må brukes til å produsere mat. Så må det også bety at vi må få økte inntekter, og komiteens flertall, bestående av Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, sier i dagens innstilling at det kan skje gjennom økte målpriser, økte overføringer gjennom jordbruksavtalen og gjennom reduserte skatter og avgifter.

Så vet vi at det er viktig med veiledning, forskning og utvikling og innovasjon også i denne sektoren for å klare å produsere mer mat. Og vi må ha med oss nye bønder: noen som har lyst til å være bønder i morgen, kanskje, når mamma og pappa legger opp.

Norsk mat har høy kvalitet. Det skyldes mange faktorer. Vi har god dyrehelse, god matsikkerhet, dyktige bønder og en innovativ næringsmiddelindustri – den største helhetlige verdikjeden i Fastlands-Norge, ja, vi går fra jordet til bordet og fra havet til bordet. Det er god forbrukerpolitikk. Men denne innovasjonen som næringsmiddelindustrien har, har ikke kommet av seg selv. Det har vært en bevisst satsing gjennom forsknings- og utviklingsmidler fra det offentlige, men kanskje like viktig er den satsingen og den bevisstheten som næringsmiddelindustrien selv har med hensyn til bevisste ledere og en bevisst satsing på forskning og utvikling og innovative og nye løsninger og nye produkter til oss som forbrukere.

Derfor er jeg glad for at vi i budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet her i Stortinget klarte å legge tilbake noe av kuttet fra Landbruksdepartementet som gikk på kutt til Forskningsrådet. Det er viktig for økt selvforsyningsgrad, økt forbrukerfokus og økt fokus på næringsmiddelindustrien.

Statsråd Elisabeth Aspaker [14:34:36]: Dette har vært en interessant debatt, der opposisjonen har snakket seg varm om gamle kjepphester, og jeg opplever at man i liten grad tar inn over seg de økende omstillings- og innovasjonsutfordringene som er innenfor fiskerinæringen. Sannheten er den at da vi så på en del av de tiltakene som var foreslått fra den avgåtte regjeringen, så vi at flere av dem trengte oppdatering.

Det er ikke slik at det får dramatiske konsekvenser, slik komiteens leder sa, med det kuttet og de tilpasninger som gjøres med føringstilskuddet. Sannheten er den at forslaget for 2014 er mer på nivå med det som har vært behovet i inneværende år og de viktigste føringsordningene, og det vi ønsker å oppnå med det, videreføres.

Sikkerhetsopplæringen for fiskere videreføres på et nivå som sikrer at man fortsatt har statlig fullfinansiering av grunnkurset – viktig for nyrekruttering og et viktig signal om viktigheten av å drive ulykkesforebyggende arbeid knyttet til fiskeryrket. To fiskere har etterspurt dette reisetilskuddet, og antallet fiskere som etterspør refusjon for disse repetisjonskursene, har faktisk også blitt redusert de senere årene.

Når det gjelder lineegnetilskuddet, står jeg fast ved at det er å gå baklengs inn i fremtiden å gjeninnføre en slik ordning. Vi har en agnkvoteordning i dag som har det som formål å stimulere til mer linefanget fisk. Den fungerer, og den ønsker vi å videreføre.

Så skjønner jeg av debatten og etter å ha hørt representanten Martin Henriksen to ganger at man er lei seg for at man tapte valget. Man er lei seg for at man ikke lenger sitter med hånda på rattet i fiskeripolitikken, men det er altså slik at norske velgere har bestemt noe annet, de har valgt et annet flertall til å styre landet. Da må jeg få lov til å si at man beskriver utfordringene i fiskeindustrien som om de oppsto i går. De har bygd seg opp over år. Arbeiderpartiet har sittet med fiskeriministeren, og man har unnlatt å sette inn tiltak som man kunne satt inn for lenge siden. Men jeg er glad for at jeg arvet et offentlig utvalg som nettopp skal se på nye tiltak for å få bedre konkurransekraft inn i fiskeindustrien. Jeg har store forhåpninger til at det utvalget skal levere gode, kloke forslag til tiltak for hvordan man skal få til mer innovasjon og mer kompetansebygging. Jeg har også store forventninger til at det utvalget også skal foreslå endringer innenfor lovverket som skal gjøre at den tradisjonelle fiskerinæringen skal få noen av de samme frie mulighetene til å utvikle seg som havbruksnæringen i Norge har fått. Hadde ikke den hatt mer liberale og frie rammer, hadde havbruksnæringen aldri vært der den er i dag.

Vi skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må vi satse – da må vi satse på havforskning, men vi må også satse på den forskningen som skal gjøre havbruksnæringen bærekraftig i fremtiden.

Statsråd Monica Mæland [14:37:51]: Jeg skal prøve å svare på noen utfordringer som er kommet.

Det var et spørsmål om hva Fremskrittspartiet ville gjøre med nettolønnsordningen og lovfestingen av den. Det skal jeg ikke svare på, men jeg kan svare på hva regjeringen skal gjøre. Vi har allerede satt i gang et arbeid for å få den lovfestet. Vi har også satt i gang arbeidet med å lage et utvalg som skal se både på ordningen og på områdebegrensningene i NIS. Når det gjelder taket, var det den forrige regjeringen som lovet å heve det; det var ikke denne regjeringen. Hva vi skal gjøre med taket, kommer vi tilbake til når vi ser utvalgets arbeid.

Så har det vært noen visitter til GIEK og eksportkreditt. Jeg bare gjentar at jeg ikke får den tilbakemeldingen når jeg snakker med næringsdrivende som Arbeiderpartiet nå i opposisjon får, men jeg tar alle henvendelser om det på alvor og vil gå igjennom og se til at vi har et virkemiddelapparat som virker.

Representanten Knag Fylkesnes synes det har vært en rar debatt. Det vet ikke jeg så mye om, jeg har ikke vært med på slike debatter før. Men jeg har vel et visst inntrykk av at problemet ikke er debatten, men svarene. Det faktum at man er uenig i svarene, betyr selvfølgelig ikke at debatten har vært rar, men SV har et annet syn på skattepolitikk enn det regjeringen har, og det synes jeg i og for seg er betryggende.

Så har det vært noen visitter knyttet til salgsfullmakter for Entra og Mesta. Jeg mener at det er helt riktig at disse fullmaktene kommer i budsjettsammenheng, fordi de har en budsjettmessig side. Så er det slik at det ligger mange fullmakter til regjeringen, både når det gjelder å selge, og når det gjelder å kjøpe. Det betyr ikke at det skjer i dag, og det betyr ikke at det skjer på en uryddig måte. Men når det etterlyses en gjennomgang av eiendomsmassen til Entra, må jeg si at det ble gjort i 2000 i forbindelse med at man opprettet Entra, og man skilte ut Statsbygg, med sine formålsbygg. Så den gjennomgangen er tatt. Entra fungerer i et velfungerende privat marked, og så skal vi håndtere veien videre på en solid og profesjonell måte.

Så til Elverum – spørsmålet om løfter gitt til Elverum. Jeg vet ikke hvilke løfter den avgåtte regjeringen har gitt. Jeg har heller ikke mottatt noen søknad fra Elverum, men jeg har mottatt ønske om et møte med Elverums ordfører. Det skal jeg ha rett over nyttår for å gå gjennom de ønsker og eventuelle synspunkter Elverum har. Generelt er det slik at vi har sagt at vi skal videreføre Innlandsutvalget, med noe endret mandat og sammensetning. Utfordringene i innlandet er ulike, og vi håper vi får noen tilbakemeldinger på dette. Selve søknadspotten det henvises til, ligger i Kommunaldepartementet. Den er for øvrig ikke kuttet 30 pst., men 24 pst., og det er fordi vi mener at midler brukt på vei er viktigere distriktspolitikk og næringspolitikk enn den virkemiddelbruken man hadde.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:40:55]: Innledningsvis må jeg få lov til å si til representanten Martin Henriksen, som var så bekymret for folk som bor i fiskeværene, at jeg tror han kan ta det litt rolig der han sitter i Tromsø. Jeg bor i et fiskevær, og det skal gå helt fint for oss fiskeværboere med den nye regjeringen.

Så må jeg få lov til å minne om at den forrige regjeringen har vært ganske så aktiv med hensyn til å stemme ned forslag i denne salen når det gjelder å endre fangstmønsteret, ha et mer markedsrettet fangstmønster innenfor hvitfisknæringen, ha en gjennomgang av leveringsforpliktelsene og ha en gjennomgang av ferskfiskstrategien. Alle forslagene våre ble kostet ut døra, uten at det var noe man fant nødvendig, og så kom man i valgkampen springende med en pakke, for da brant det.

Jeg er som fiskeriministeren veldig fornøyd med at det er satt ned et NOU-utvalg som skal se bredt på hvitfisknæringen og rammebetingelsene for den delen av industrien. Det er en god idé, og det er et arbeid som kommer til å være nyttig.

Så må jeg få lov til å ta en liten runde om dette evinnelige lineegnetilskuddet. Det har vært bred enighet i denne salen, når vi diskuterer sjømatnæringen, om at kvalitet blir viktig å jobbe med for denne næringen, både fordi kvalitet er viktig for forbrukerne, og fordi vi skal eksportere mye av denne maten. I dag er det sånn at lineegnetilskuddet er det noen fiskekjøpere som betaler. Hvorfor gjør de det? Jo, de betaler lineegnetilskuddet til fiskerne fordi de får bedre kvalitet. De fiskekjøperne som setter pris på god kvalitet på råstoffet, betaler lineegnetilskuddet, de som ikke finner dette like viktig, betaler det ikke. Et av de store problemene for fiskerinæringen med de reguleringene vi har hatt, er at det er nesten umulig å finne steder der kvaliteten gjenspeiles i prisen fiskerne får betalt. Det har man altså løst her. Og det er merkelig at så snart noen fiskekjøpere er så kvalitetsbevisst at man vil betale ekstra for linefanget fisk, skal vi altså bruke offentlige penger på å nulle ut den effekten. Det kan ikke være sånn.

Så til representanten Knag Fylkesnes og formuesskatten. Det er mulig vi sitter med forskjellige tall, men prinsippet er ganske enkelt at når man har tatt bort arveavgiften og formuesskatten, er det faktisk den kapitalen som er ekstra i landsdelen. Så skal vi få sjekket om Krag Fylkesnes har rett i 600 mill. kr, eller om jeg har rett i 750 mill. kr. Det som er forskjellen på min inngang til den delen og Knag Fylkesnes’ inngang, er at jeg er hellig overbevist om at de pengene i næringslivet vil avle flere arbeidsplasser og flere bedrifter, de vil avle utvikling i næringslivet, utvikling i bedriftene, og det vil avle tryggere og mer lønnsomme arbeidsplasser. Næringslivet evner å tenke framover og ta stegene selv, når de bare har kapitalen. Derfor er det å ta bort formuesskatten så viktig.

Avslutningsvis: Sjømatnæringen har én ting å gjøre, og det er å se helhetlig på seg selv. Det gjør den med denne politikken.

Karin Andersen (SV) [14:44:06]: Til siste taler vil jeg si at det finnes ingen slik påvisbar sammenheng mellom lettelser i formuesskatt og næringsutvikling. Det har vært brukt som unnskyldning når man har snakket om internasjonal utvikling, også i de enkelte land – man kaller det på engelsk «trickle down»-effekten. På norsk sier vi: Når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Men det virker ikke slik. Problemet er at denne regjeringen gir ut penger som like gjerne kan brukes til stort forbruk hos dem som har et kjempestort forbruk fra før, til de aller rikeste. Hvis du er millionær, får du altså 40 000 kr i skattelette av denne regjeringen, mens den kutter i de regionale utviklingsmidlene, som nettopp gründerne skal bruke. Da Abelia, som er en av innovasjonsbedriftene, var på høring i kommunal- og forvaltningskomiteen, pekte de nettopp på dette og sa at her tar man vekk pengene til dem som skal skape de nye ideene, og komme med de nye løsningene.

Og til næringsministeren: Det er nettopp disse pengene som man hadde trengt i Hedmark nå for å kunne bistå en kommune der man har mistet en stor internasjonal bedrift. De hadde trengtes der for å skape ny virksomhet. Det er det dette handler om. Det handler ikke om noen som har masse penger, og som ønsker seg skattelette for å bruke det til et eller annet. Det handler om at vi skal kunne hjelpe hverandre, hjelpe gründerne, hjelpe dem som vil sette i gang, til å kunne drive ny næringsvirksomhet.

Og ja, skatt fordeler seg skeivt. Hvis man gir skattelette, fordeler det seg skeivt, fordi det gis mest til dem som har mye fra før, og minst til dem som har lite. Det fordeler seg kjempeskeivt geografisk også. Det betyr at de områdene der det går så det griner fra før, skal få mye penger, mens de områdene som sliter, skal få lite. Akkurat det samme sier denne regjeringen om kommuneøkonomien, som er motoren i mye av næringslivet, som er grunnlaget for at man vil flytte en bedrift til et område. Det skal være en god barnehage, det skal være skikkelig eldreomsorg, det skal være et kulturtilbud, det skal være noe å drive med, sånn at det er all right å være det. Der skal man også gjøre det – mindre til dem som sliter fra før, og har lite inntekter, men de som har høye inntekter, skal få mer.

Så ja, vi er bekymret, og vi er sterkt uenige i den retningen som denne regjeringen viser fram. Det er ikke slik, som næringsministeren sier, at man har gitt igjen disse pengene på vei. Nei, man har gitt igjen bare halvparten. Da vi var unger, sa vi: Juksemaker, pipelort, tar igjen og gir bort! Det er det man gjør nå med fylkeskommunene utover. Man tar fra dem muligheten til å samarbeide med næringslivet, og så gir man igjen penger på vei. De pengene har vi vært med på også i budsjettet nå, for det er ingen som er imot det, men problemet er hvor man tar pengene fra.

Gunnar Gundersen (H) [14:47:23]: Jeg får gjøre statsråd Mælands ord til mine, at det er meget betryggende å høre at vi er uenige med SV i det meste. En skal høre mye før ørene detter av, og det at hele næringslivet tar feil ved at en setter opp formuesskatt på arbeidende kapital som det som absolutt begrenser næringslivets utvikling mest, er ganske spesielt å stå og høre på.

Men det er et taktskifte i politikken. Vi har faktisk tillit til at bedriftene og enkeltmennesker rundt omkring i landet er de som forvalter sine egne midler på en best mulig måte også i næringsutviklingssammenheng. Det er klart at det å satse på rammebetingelser, som forskning og samferdsel, er en alvorlig stimulans.

Til Henriksen vil jeg heller snakke om at den næringsdiskrimineringen som Arbeiderpartiet har drevet med, den skal vi ikke drive med lenger. Vi skal faktisk ha utvikling over hele landet, og vi skal gi muligheter for gründere rundt omkring i hele landet.

Ellers synes jeg det har vært en befriende debatt, for det har ikke vært snakk om tillitsbrudd fra de rød-grønne. Det har vi hørt i debatt etter debatt, og i dag tror jeg ikke det har blitt nevnt med et ord engang. Det har kanskje noe å gjøre med at vi har innfridd. Jeg vil si til komitélederen at administrerende direktør i NHO sa at det var et retningsskifte. Det var retningsskifte hun la vekt på. Det er etter et arbeid med et budsjett i fire–fem dager – det blir mye mer spennende å se hva som kommer til neste år, men det indikerer en riktig retning for næringslivet. Det er et veldig klart signal.

Men det at vi ikke har hørt noe om løftebrudd, kan også ha noe å gjøre med slike ting som at Else-May Botten var ute og lovte bl.a. lovfesting av nettolønn og heving av taket. Det skapte store forventninger. Det er ikke innfridd i det budsjettet som lå fra de rød-grønne. Det var da dere hadde sjansen. Dere har ikke noen sjanse, annet enn å gjøre det fra opposisjon senere.

Jeg er litt forundret over hele debatten når vi får inntrykk av at nå er det misstemning og ragnarok rundt omkring i næringslivet. Vi får faktisk de motsatte signalene. De grepene som er gjort av regjeringen i tilleggsproposisjonen, er meget bra, og de indikerer, som jeg har sagt, en riktig retning for næringspolitikken i dette landet. Det vil skape optimisme blant dem som har tenkt å skape framtidens arbeidsplasser, men også blant dem som tar vare på og utvikler de arbeidsplassene vi har.

Så jeg vil si: Det har vært godt arbeid av den nye regjeringen, og jeg ser fram til arbeidet framover mot budsjettet til neste år, for da skal det bli enda mer sus i serken, for å si det sånn.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:50:31]: Jeg vil takke for en god debatt, der jeg også registrerer at vi er enige om en av de største utfordringene som norsk landbruk står overfor, nemlig rekruttering. Jeg mener at vi nå har en utrolig god mulighet til sammen å snakke opp landbruket og vise de mulighetene som ligger der. Det har vel sjelden noen gang vært så mye debatt rundt landbrukspolitikk som det dette valget og en ny regjering har ført til. Derfor vil jeg oppfordre til at vi snakker opp landbruket istedenfor ned, og at vi også jobber for å få med oss organisasjonene på det.

Jeg møter bønder over hele landet – jeg har vært i mange fylker. Det mange melder tilbake til meg, er at de er enige i at det trengs endring. Så er det alltid sånn at det også kan være litt skummelt, men det som er helt sikkert, er at hvis det bare fortsetter i den takten som det går i nå, vil det mange steder ha ganske store konsekvenser på sikt hvis ikke flere unge vil overta.

Det er flere som har vært inne på energiflisordningen. Da vil jeg bare minne om at det er en midlertidig ordning som ble innført i 2009. Neste år skriver vi 2014. Hvis det skal være en midlertidig ordning, må den på ett tidspunkt opphøre. Vi mener at det nå er på tide å gjøre det, fordi dette markedet fungerer mye bedre enn det gjorde.

Jeg vil også berømme den forrige regjeringen for å ha satt ned en gruppe, Skog 22, som nå ser på hvordan vi skal greie å løfte norsk skognæring. Her har vi en næring som går stort sett av seg selv. Trærne står i skogen og vokser, og vi har enormt mye som kan tas ut i årene som kommer. Dette kan bli en vekstnæring for Norge. Det som nå er utfordringen, er at vi er i ferd med å bli en råvareeksportør, og at vi ikke greier å foredle de verdiene som står i de norske skoger. Det er det denne regjeringen ønsker å stimulere til at vi skal få til, i tillegg til at vi skal ta ut mer. Da er det et taktskifte når vi øker bevilgningene til skogsbilveier med 30 pst., og jeg håper at vi skal fortsette med det, slik at dette kan bli en viktig næring også i årene som kommer.

Tusen takk for en god debatt!

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) [14:53:13]: Jeg vil gjenta mine spørsmål. Fiskeriministeren vil redusere debatten til at Arbeiderpartiet er lei seg for å ha tapt valget, men det er ikke det det handler om. Det handler om politikk.

Hvitfisknæringa har hatt utfordringer lenge, og derfor har vi også satt inn tiltak, enten det har vært teknologisatsing eller innstramming i leveringsplikter, og vi er klar til å sette inn flere dersom det trengs. Jeg vil fortsatt gi fiskeriministeren anledning til å svare på hva industrien kan forvente seg. Skal vi ha samme logikk for fiskeindustrien og hvitfisknæringa som for havbruk? Hvorfor er det riktig med satsing på teknologi i havbruk, men galt i fiskeindustrien? Jeg håper fortsatt på svar på hvilken politikk vi kan forvente når det gjelder leveringsplikt. Her har Høyre i sin politikk og i sine uttalelser det siste året vært et slags «Fifty Shades of Grey». Skal vi forvente oss den gjennomgangen Høyre ønsker? Skal vi forvente oss nesten ingen endring, som er gjennomgangstonen når det nærmer seg valgkamp – det at Høyre mente at det var negativt for ca. ett år siden? Og hva betyr egentlig regionaliseringa for fiskerisamfunnene Hadsel, Hammerfest, Gamvik osv.? Hvis man er opptatt av forutsigbarhet, er det riktig og bra å kunne svare på disse spørsmålene.

Presidenten: Representanten Odd Omland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Omland (A) [14:54:30]: Jeg oppfatter det næringsministeren sa, slik at det har vært foretatt en gjennomgang av Entra. Da den forrige regjeringa foreslo at en skulle selge seg ned til en tredjedel, skulle en først foreta en gjennomgang av eiendomsporteføljen og komme tilbake igjen med det. Jeg kan ikke se at det er gjort en sånn gjennomgang av Entras portefølje siden det ble etablert i 2000. Jeg oppfatter statsrådens svar sånn at en ikke har tenkt å gå gjennom dette, men å selge Entra fullt ut.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [14:55:20]: Jeg hører at representanten Frank Bakke-Jensen sier at de rød-grønne partiene stemte imot så mye og stemte imot en gjennomgang av leveringsforpliktelsene for trålere. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ha en gjennomgang av det. Vi som lever langs kysten og er født før 1970, har levd med og sett at trålkvoten ikke har vært etterlevd etter intensjonen. En skulle levere på de og de plassene for å gi virksomhet til fiskeindustrien og arbeiderne omkring. Vi har sett det, vi har opplevd det, så vi trenger ikke å ha noen gjennomgang. Det ville bare ha vært en forsinkelse av prosessen. Vi har sett nok til å føle det og si hva vi mener.

Jeg er også fra et fiskevær. Etter at den blå-blå regjeringen gjorde sin entré i høst, er jeg ikke noe beroliget. I juni ble det stemt over den nye råfiskloven og sjømatmeldingen. Både Fremskrittspartiet og Høyre var på Råfisklagets 75-årsjubileum i Tromsø og sa: Dette er vi helt enig i. Det gikk bare to dager etterpå før de sa at nå skal vi se på dette på nytt, også deltakerloven. Vi er ikke beroliget på kysten, vi er urolige.

Til fiskeriministeren vil jeg si: Hva i all verden har agnkvoter med lineegnetilskuddet å gjøre? Når det gjelder agnkvote, setter man av et visst volum til makrell eller sild, så man kan fange det, og så ha å tilby fiskerne som skal egne lina. Lineegnetilskuddet er noe helt annet. Da bruker vi penger på å tilrettelegge for å fange fisk med krok, det eldste fiskeredskapet som fins. Det gir den beste kvaliteten. Jeg regner med at alle partiene her er enig i ferskfiskstrategien: Vi skal fange fisk på en måte som gir god kvalitet. Det er noe helt annet. Det er det samme som vi sier i næringslivet: Det er investering til inntekts ervervelse. Det vil gi sus i serken og fisk i sjarken!

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingrid Heggø (A) [14:57:41]: Debatten i dag viser med all tydelegheit at Høgre er best i opposisjon. Då er dei kreative og opptekne av at Noreg ikkje skal verta for oljeavhengig, og opptekne av vekstkraft i alle næringar. Men når Høgre får makt og mynde, er det kortsiktig og uføreseieleg næringspolitikk, der skattekutt er det einaste saliggjerande, sjølv om det ikkje finst éin dokumentasjon på at dynamisk skattepolitikk verkar, og ikkje eitt land har lykkast med dette. I opposisjon kom vekstpakkane for seint og var for små, i posisjon er dette subsidiering. I opposisjon trong fiskarane auka fiskarfrådrag, i posisjon treng dei det ikkje lenger.

Det vert òg heilt feil når det vert hevda her at det er applaus for regjeringa sin fiskeripolitikk. Det er berre å visa til høyringa. Det kom mange som var svært kritiske til dei kutta som var gjorde, og bad om reversering av dei.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) [14:58:57]: Representanten Gundersen var opptatt av tillitsbrudd, eller løftebrudd. Nå har ikke jeg deltatt i debatter i næringskomiteen tidligere, men det eneste som opptar meg fra denne talerstolen, er at regjeringspartiene faktisk står ved de kuttene de har gjennomført, og er villig til å forsvare dem. Nå er det tredje forklaringen som kom på fjerningen av energiflisordningen. I tilleggsproposisjonen står det at det er fordi det er litt for stor konkurranse med sagspon. Tidligere i dag ble det sagt i et replikkordskifte at det var fordi markedet kunne klare det sjøl. Og nå sier en altså at det er fordi det er en midlertidig ordning. Det eneste som kreves, er at de faktisk forsvarer det de har gjennomført.

Og nei, det er ikke slik som representanten Trellevik sier, at dette blir brukt til mer treffende ordninger. Noe av det blir brukt til å smøre ordninger sånn at det ikke skal bli så smertefullt, og noe av det har de lagt inn igjen i forliket sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Men mesteparten er brukt til generelle skattelettelser, og ingenting annet. Det synes jeg rett og slett regjeringspartiene skal forsvare.

Når det gjelder å skue framover, se til Matindustrialliansen og den jobben de gjør på landbruk.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:00:19]: Bare noen korte kommentarer til Henriksen og Ingebrigtsen. Det er faktisk sånn at man tidlig ba om en gjennomgang av leveringsforpliktelsene. Så hadde vi den tidligere regjeringen, som først stemte den ned, så ventet ett år, så varslet en høring, som man trakk tilbake, og så kom man med et nytt høringsutkast som man skulle ha gjennom i vår, men som man fant det betimelig å vente med til etter valget. Så den jobben ligger der.

Fiskesalgsloven må ha en gjennomgang. Det er en ny lov. Vi har sagt at den skal virke, og så får vi ta gjennomgangen. Grunnen til at vi har sagt at den skal virke, er at den har flere ting ved seg, bl.a. er det en kvalitetsdel i den. Det er viktig. Så er det en ressurskontrolldel i den. Det er også viktig at vi følger den.

Det må jo være bedre for fisker Ingebrigtsen når han er tilbake på finnmarkskysten, at han får bedre betalt når han kommer på land med prima fisk, enn at han får 11 kr enten det er gull eller guano.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:01:28]: Ingebrigtsen kjem òg frå eit fiskevær, men han er i tillegg fiskar, så akkurat når det gjeld lineegning, og dei tinga der, vel eg å tru på han.

Eg synest at innlegga til Bakke-Jensen i denne debatten er ganske illustrerande for korleis posisjonen no går fram. Eg har gått desse 750 mill. kr, som han meiner no går til Nord-Noreg, etter i saumane. Svaret er at det er feil, det gjer ikkje det. Og dei 580 mill. kr som eg peikte på, er om ein fjernar all arveavgift og all formuesskatt samtidig. Da har du den effekten i nord. Det er alt. Og det har ikkje regjeringa gjort. Ho har ikkje fjerna all formuesskatt, for å seie det sånn. Og kor mykje meir av fiskeri- og distriktspolitikken ho kjem til å kutte før ho kjem heilt dit, får tida vise.

I tillegg er det viktig for Bakke-Jensen å påpeike ein skatteeffekt som ingen klarer å påvise, så det inntrykket eg har, er at ein lagar seg ei verkelegheit som ikkje finst.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Else-May Botten (A) [15:02:48]: Jeg er veldig glad for at maritim politikk blir en del av debatten, og at nettolønnsordningen er til diskusjon – dvs., den er ikke til diskusjon, vi ønsker ikke å ta den bort, men det er veldig mange partier som ønsker å forbedre ordningen, både det å lovfeste den og å heve taket. Gunnar Gundersen hadde noen runder på det i stad, og da tenker jeg som så at nå har jo Høyre kommet i regjering, og har full mulighet til å gjøre noe med både lovfestingen og taket. Så høy og mørk kan man kanskje ikke være uten at man har tiltakene klare.

Da kan jeg spørre statsråden: Når har næringsministeren tenkt å komme med en lovfesting av nettolønnsordningen, og når vil man komme med en heving av taket?

I tillegg er det viktig å få vite hvorfor det er slik bråhast med å selge ut Entra og Mesta, når man ikke engang har vurdert hvordan børsnoteringen vil bli, og hvordan porteføljen til Entra ligger an. Det er ingen forklaring på det. Kommer hun tilbake til Stortinget med denne saken, eller ikke?

Presidenten: Representanten Ove Bernt Trellevik har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ove Bernt Trellevik (H) [15:04:08]: Eg tek ordet fordi fleire kommenterte formuesskatten, både Karin Andersen, Ingrid Heggø og Marit Arnstad. Det er sjølvsagt ei stor pedagogisk oppgåve å prøva å forklara Sosialistisk Venstreparti poenget med å ta vekk formuesskatten, men eg skal prøva å gje eit eksempel. I min nabokommune Austevoll er det mange flinke gründerar. Eitt av desse selskapa betalar over 100 mill. kr i formuesskatt kvart einaste år. Konkurrenten, som òg driv med fisk og båtar, bur på Kypros. Han sparar 100 mill. kr kvart einaste år. Det er klart at det er eit konkurransefortrinn for bedrifter som dette å sleppa å betala formuesskatt. Derfor flyttar mange av desse bedriftene ut av landet.

Noregs første foredlingsbedrift innan oppdrettslaks, 60 år gammal, gjekk konkurs 1. desember i år. Bedrifta heldt til på Askøy. I 2012 hadde ho 3,5 mill. kr i underskot. Det er klart at formuesskatten er drepande for norsk næringsliv.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Knut Storberget (A) [15:05:26]: Høyre-representanten Trellevik sier at bøndene er så negative. Jeg har lest dagens Nationen. Høyre-representanten Gundersen sier at næringslivet er så positive til den nye regjeringa. Noen av disse to må ta feil.

Hvis man leser dagens Nationen, gjør man en interessant observasjon. Nettopp det alle i denne salen ønsker seg, er i ferd med å skje: Man er i ferd med å skape økt lønnsomhet. Inntektene stiger for bøndene. Det skyldes gode jordbruksoppgjør, det skyldes selvfølgelig det tollregimet vi har, og det skyldes også, og det står tydelig i artikkelen, at det er god giv blant bøndene, at man produserer mer og mer effektivt. Det som er trist, er at det nettopp er disse virkemidlene regjeringa har varslet at man ønsker å reversere. Da er det ikke rart at reaksjonene blir negative.

Vi er ikke motstandere av endringer i landbrukspolitikken fra Arbeiderpartiets side. Det er vi åpne for å diskutere. Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka.

Statsråd Monica Mæland [15:06:37]: Jeg fikk noen spørsmål som jeg mener jeg avklarte i mitt forrige innlegg, men jeg gjentar gjerne svarene.

Arbeidet med lovfesting av nettolønnsordning er iverksatt. Det skal lages et mandat, og det skal gjennomgås, og det vil komme så fort som mulig til Stortinget. Utvalget som skal se på både nettolønnsordningen og områdebegrensningene i NIS, er også i arbeid, både med mandat og sammensetning. Vi jobber så fort vi kan, og kommer til Stortinget så fort vi kan. Men det skal gjøres på en skikkelig måte.

Så er det ikke slik at denne regjeringen har lovet å heve taket. Det gjorde den forrige regjeringen, uten at man fulgte det opp i budsjettet. Hva denne regjeringen vil gjøre med nettolønnsordningen, avventer vi til utvalget har fått gjort sitt arbeid. Så alt må komme på rett måte.

Det har ikke noen hast å selge Entra. Vi har bedt om en salgsfullmakt. Det ligger fullmakter til salg og oppkjøp av en rekke selskaper. De selskapene Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å håndtere, vil bli håndtert av regjeringen, uten at man av den grunn trenger en stortingsbehandling. Men vi har varslet en eierskapsmelding, og den skal komme. Men det har altså ikke noen hast. Det har rett og slett en budsjettmessig side, derfor er det naturlig å ta det nå.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gunnar Gundersen (H) [15:08:02]: Jeg måtte bare rydde en åpenbar misforståelse av veien. Til representanten Heggø: Det er masse dokumentasjon på at dynamisk skattepolitikk virker. Til og med finansministeren har akseptert det. Det ligger regnestykker der, det er bare å gå inn og se.

Så til Arnstad: «Står ved» – det er klart at det finnes flere forklaringer. Det er noe annet. Men det er ingen som ikke har stått ved det kuttet på energiflis, snarere tvert imot. Vi har jo stått og forsvart det både i replikkrunder og alt som er.

Så det siste: Jeg synes Trellevik sa det veldig godt: Formuesskatten er en særnorsk skatt, som straffer sparing, og den straffer det private, mangfoldige norske eierskapet til fordel for utenlandsk eierskap eller statlig eierskap. Og det er meget synlig i statistikken at det norske private eierskapet er meget svakt, at utlendinger er sterke, og at staten er sterk. Vi klarer ikke å holde på de gode ideene i Norge. De selges ut. Det burde bekymre flere av oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–4.