Erik Skutle (H) [11:31:16]: (ordfører for saken): Jeg vil på vegne av komiteen vise til at det overordnede målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om tilskuddene til kunstområdene scenekunst, musikk og visuell kunst er hensiktsmessig utformet, forvaltet og fulgt opp av tilskuddsforvalterne og departementet ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.

Undersøkelsen omfatter bevilgningene som forvaltes av Norsk kulturråd, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. For 2012 utgjorde disse bevilgningene til sammen 580 mill. kr, dvs. en økning på 215 mill. kr siden 2006.

Komiteen har merket seg at det har vært en sterk økning i tilskuddene til Norsk kulturfond i perioden, men at det er forskjeller i den geografiske fordelingen av tilskuddene. Komiteen viser til at det er svakheter i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, og at søknadsbehandlingen ikke har vært tilstrekkelig dokumentert. Komiteen viser dessuten til at Norsk kulturråd ikke har god nok oppfølging og informasjon om bruken av tilskuddene. Komiteen har også merket seg at Kulturdepartementets styring ikke i tilstrekkelig grad har sikret en tilfredsstillende tilskuddsforvaltning.

Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at Kulturdepartementet bør ha en mer aktiv innhenting av systematisk og samlet informasjon om bruken av tilskuddsmidlene for å påse at tilskuddsforvaltningen fungerer effektivt og hensiktsmessig, og at fastsatte mål og resultatkrav for ordningene nås. Komiteen er imidlertid kjent med at Norsk kulturråd har tatt grep og gjort endringer for å sikre en bedre måloppnåelse.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen anbefaler at Norsk kulturråd bør vurdere å innhente mer kunnskap om årsakene til de store regionale forskjellene i fordelingen av tilskuddsmidlene, og på denne bakgrunn iverksette hensiktsmessige tiltak med sikte på utjevning.

Ved innføring av nytt søknads- og saksbehandlingssystem bør Norsk kulturråd etablere systemer og rutiner som gir bedre dokumentasjon av midlene og måloppnåelsen for den enkelte tilskuddsordningen samtidig som hensynet til brukerne av ordningen ivaretas i størst mulig grad.

Komiteen er positiv til at Riksrevisjonens anbefaling om en mer aktiv innhenting av systematisk og samlet informasjon om bruken av tilskuddsmidlene vil bli fulgt opp gjennom etableringen av et elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem for Norsk kulturråd i 2013.

Komiteen har merket seg at det er blitt satt i gang tiltak som kan forbedre den geografiske fordelingen av både søknader og tilskudd, bl.a. gjennom utvikling av nettsidene, regionale møter og oppsøkende virksomhet mot fylkeskommuner hvor det er få søknader og tilskudd, og er tilfreds med dette initiativet.

Geografisk fordeling må imidlertid ses i sammenheng med at Norsk kulturråd gir tilskudd basert på kunst- og kulturfaglig skjønn, og at det derfor kan være naturlig at det forekommer variasjoner.

Jette F. Christensen (A) [11:34:31]: Jeg vil takke saksordføreren for en god gjennomgang av merknadene til komiteen, og jeg er ikke uenig med ham i noe av det han sier i sitt innlegg. Jeg tar ordet for å understreke komiteens siste merknader i saken.

Fra 2006 til 2012 har tilskuddene som tildeles gjennom Norsk kulturfond, blitt mer enn fordoblet. Det vil vi i Arbeiderpartiet trekke fram som udelt positivt – for kunsten, kulturen, publikum og demokratiet. I Prop. 1 S for 2013–2014 formulerte den rød-grønne regjeringen at et sentralt mål for kulturpolitikken er å legge til rette for at alle skal få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud. Det offentlige engasjementet skal bl.a. bidra til å redusere geografiske skillelinjer.

Likevel opplever vi nå å lese i Riksrevisjonens rapport at tildelingen av tilskudd fra Kulturrådet er geografisk ulikt fordelt. Hvorfor i all verden er det sånn? Hvorfor ligger Oslo så høyt på tilskuddstildelingen per innbygger? Er det noe i luften her? Er det noe med Karl Johan, med Marka, med de store levekårsforskjellene fra øst til vest her som er spesielt egnet til å avle kunstneriske evner av ypperste kvalitet? Er det alle forretningene, det enorme utvalget av stramme bukser og hovedmålsjakker som gjør at allsidigheten blomstrer? Er det antall centimeter asfalt man tråkker i sin barndom, som avgjør hvorvidt kulturblodet bruser i en kropp? Blir man spesielt kunstnerisk anlagt av å drikke kaffe fra melkeglass og betale 45 kr koppen? Jeg tror ikke det.

Kulturrådet selv forklarer fordelingen med følgende:

• Flere søkere har bosteds- og avsenderadresse i Oslo og i større byer. I statistikk registreres avsenderadresse, mens prosjektutvikling, produksjon og formidling foregår i andre fylker over hele landet. Det er betryggende.

• Det er ulike måter å vurdere sammenheng mellom antall søknader og tilskudd og forhold mellom søknadssum og tilskuddssum når geografisk spredning vurderes. Her trekker man eksempelvis fram fylker som Sogn og Fjordane, Finnmark, Troms og Buskerud, som da får høyere tildelingsprosent enn Oslo.

• Levekårsundersøkelsen viser at flest profesjonelle kunstnere bor og virker i de store byene, og i særlig grad i Oslo. Her ligger også flere sentrale landsomfattende organisasjoner. Det er viktig å bemerke at disse har adresse i Oslo og andre storbyer, men formidler prosjekter i hele landet.

Som saksordføreren var inne på, vurderer Norsk kulturråd søknader ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn, og geografisk fordeling av disse tildelingene må også ses i sammenheng med krav til kvalitet og relevans. Det justerer bildet litt. Men det er likevel bekymringsfullt å lese Kulturrådets forklaring på noe annet, nemlig at det også er geografisk ulikhet i tildelingsprosent. Det forklares i Riksrevisjonens rapport med

«fylkenes kulturelle infrastruktur og tradisjoner. Der det er etablert et kunstmiljø med kunstnere som kjenner til Norsk kulturråd, vil innvilgelsesprosenten være høyere enn i fylker der virksomheten er mindre kjent, og der kunstnermiljøet er mer fragmentert».

Hva slags infrastruktur og tradisjoner er det som tilsier at man som fylke får tildelt mindre midler fra Kulturrådet enn andre fylker? Det lyder i beste fall merkelig og er enormt krøkkete formulert og i verste fall vikarierende.

Å få tilskudd fordrer selvfølgelig at man vet hva man skal søke på, at man kan søke på det, hvordan man skal søke, til hvem og når. Det er ikke utøvernes problem at denne informasjonen ikke er godt kjent. Det er vårt alles problem, og det er særlig Kulturrådets ansvar å spre den informasjonen. Det skal ikke være avhengig av at søkerne stiller de rette spørsmålene, det er Kulturrådets jobb å fortelle.

Heldigvis er det satt i gang et større arbeid for å rette på dette. De fylkene som lå lavest i 2006, har nå fått mest økning. Samtidig er det også satt i gang tiltak for å rette på og forbedre den geografiske fordelingen av både søknader og tilskudd, bl.a. gjennom utvikling av nettsider, regionale møter og oppsøkende virksomhet mot fylkeskommuner hvor det er få søknader og tilskudd. Jeg vil bare med dette understreke komiteens merknad om at vi er tilfreds med det initiativet, og at vi forventer konkrete resultater av det arbeidet.

Karin Andersen (SV) [11:39:47]: Dette er en enstemmig komité og det er viktig, for det vi sier her, er at vi ønsker en bedre geografisk spredning av kultursatsingen enn det vi får til i dag med den tildelingen vi har.

Grunnen til at jeg velger å ta ordet i saken, er at jeg oppfatter at regjeringen på mange andre områder har en politikk der de sier at de skal forsterke det som er sterkt fra før. Jeg håper at det ikke gjelder på dette området. I så fall er det i strid med det en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité sier i denne saken.

Så kan det jo være grunner til at noen som har tunge, nasjonale institusjoner og har tilskudd til det, slår ut i slike fordelinger, men allikevel er fordelingen skjev. Det er jo ikke noen tvil om at det utløses både talenter og aktivitet knyttet til at man får statlige og offentlige tilskudd til kultur, for hvis man vil dyrke fram noe, må man så. Slik er det på alle områder. Og da er jeg veldig glad for at komiteen har vært enstemmig på akkurat dette, og at de sier at dette er en svakhet, en skjevhet, og at det er et enstemmig storting som sier at dette skal rettes opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.