Helge Thorheim (FrP) [11:41:49]: (ordfører for saken): Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene omfatter planleggingen og gjennomføringen av EØS-finansieringsordningene for perioden 2004–2009 og for perioden 2009–2014 – med andre ord over en tiårsperiode.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad den norskfinansierte delen av EØS-finansieringsordningene bidrar til det overordnede målet om sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. For perioden 2009–2014 er det i tillegg et overordnet mål også å styrke de bilaterale relasjonene mellom aktører i Norge og mottakerlandene. EØS-midlene skal således være med på å understøtte positive utviklingstrekk i mottakerlandene og styrke kontakten med Norge.

I EØS-finansieringsordningene inngår giverlandene Island, Liechtenstein og Norge. Norge står for 97 pst. av finansieringen og vil i denne tiårsperioden bidra med ca. 24 mrd. kr – eller ca. 2,4 mrd. kr gjennomsnittlig per år. 2,4 mrd. kr årlig er mye penger, og en må forutsette at midlene blir forvaltet på en slik måte at de overordnede målene som er satt for EØS-finansieringsordningene, blir oppfylt. Riksrevisjonens undersøkelse viser at midlene brukes som forutsatt, men det er usikkert hvilke effekter som er oppnådd.

Midlene er spredd på mange ulike sektorer og enkeltprosjekter, og for perioden 2004–2009 er midlene spredd på 15 land – herav EUs 12 nyeste medlemsland. I tiårsperioden 2004–2014 har Norge bidratt med midler til 1 200 ulike prosjekter i 15 medlemsland i EU. Dette tilsier at det er en utfordring å styre så mange prosjekter over så mange ulike sektorer og land der kompleksitetsgraden til dels er ganske stor.

Av innsatsområder kan nevnes miljøvern og bærekraftig utvikling, bevaring av europeisk kulturarv, utvikling av menneskelige ressurser, helse og barn, akademisk forskning og stipend, Schengen og justissamarbeid, regional utvikling og grensekryssende samarbeid og til slutt sivilt samfunn.

Prosjektene som har vært kjørt i denne perioden, har vært kjørt etter en prosjektbasert modell. I perioden 2009–2014 gikk departementet over til en programbasert forvaltningsmodell, og i tillegg til ovennevnte innsatsområder blir det også inkludert klimatiltak og fornybar energi, asyl og migrasjon, likestilling, grønn næringsutvikling, fremme av anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid samt innenrikssaker.

Programmodellen som ble introdusert for den siste perioden, gir et nytt forvaltningsnivå i mottakerlandene, med programoperatører og programpartnere. Dette igjen bidrar til økte administrasjonskostnader. Komiteen har i sine merknader understreket at en kompleks forvaltningsmodell med mange aktører forutsetter en aktiv oppfølging fra departementets side.

Komiteen er fornøyd med at det arbeides kontinuerlig med å gjøre den nye programmodellen så kostnadseffektiv som mulig, og forutsetter at en størst mulig andel av midlene går til programmer og prosjekter i medlemslandene og ikke til økte administrasjonskostnader.

Et høyt kostnadsnivå i Norge gjør at den norske prosjektpartnerens andel av prosjektmidlene reduserer andelen som går til mottakerlandet, og en mulig konsekvens av dette igjen kan være at det blir en begrenset interesse for prosjektsamarbeid i mottakerlandene.

Ellers viser det seg at med den nye programbaserte forvaltningsmodellen blir prosjekter forsinket som følge av kapasitetsutfordringer hos The Financial Mechanism Office og det blir dårlig kvalitet på enkelte av programforslagene fra mottakerlandene.

For å få en best mulig virkning av midlene er komiteen positiv til at det nå legges til rette for en mer konsentrert og målrettet innsats og med færre prosjekter.

I departementets oppfølging til Riksrevisjonens rapport opplyser statsråden at arbeidet med kvalitetssikring og resultatoppnåelse fortsatt vil gis høy prioritet i departementets forvaltning av EØS-midlene, og videre at Riksrevisjonens anbefalinger og undersøkelse vil bli brukt aktivt i dette arbeidet. Dette finner jeg betryggende, og jeg vil anbefale Stortinget å slutte seg til komiteens enstemmige innstilling.

Karin Andersen (SV) [11:47:14]: Jeg tar ordet for å understreke hva som er målsettingen med disse midlene. Poenget med at vi gjør det, er jo å bidra til sosial og økonomisk utjamning i EØS-området, og bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Dette er viktig, og når Riksrevisjonen da sier at de er usikre på hvordan dette faktisk virker, kan det jo være at akkurat disse tingene er vanskelige å måle. Så ett av spørsmålene her er de systemene man implementer disse prosjektene på, og det andre er hvordan man måler en eventuell effekt av dette. Og det er jo også diskusjoner rundt hvordan man f.eks. måler sosial og økonomisk utjamning i området, sjøl om det der er veldig mange måleparametere.

Det som er uhyre viktig å understreke, er at de sosiale tiltakene som Norge går inn og styrker, faktisk må virke. Grunnen til at jeg sier det, er at vi har hatt et ønske om å styrke andelen av EØS-midler som bl.a. skal gå til romfolk, for vi vet at dette er de fattigste menneskene på kontinentet, at de til dels utsettes for mangelfull oppfølging fra sine hjemland, og at det er mulig for land å delta i slike positive prosjekter samtidig som de – med den andre hånda – har en politikk som gjør at folk faktisk får det vanskeligere, at det er et underliggende ønske om at folk skal dra. Jeg velger å si dette fordi jeg vet at det er slik, og det er veldig alvorlig. Dette er en folkegruppe som opplever – og som gjennom århundrer har opplevd – utstøting, ekskludering, forfølgelse og mangel på å bli inkludert i veldig mange land, også i de nasjonene der veldig mange faktisk er statsborgere. Det finnes riktignok en del statsløse romfolk, men det finnes også mange som har statsborgerskap.

Jeg velger å si dette fordi jeg funderer litt på hvordan man, gjennom norske kontrollmekanismer, skal kunne kontrollere hvordan en norsk innsats på dette området faktisk virker. Det får vi komme tilbake til, men det er veldig viktig at vi styrker innsatsen på disse områdene. Men da er det også uhyre viktig at vi, i den jobben, undersøker at vi ikke putter penger inn i prosjekter der mottakerlandene, på andre politikkområder, bidrar til at en annen politikk fra nasjonalstatens side river beina vekk under det vi legger penger inn i for å bedre de sosiale forholdene, f.eks. for rombefolkningen.

Statsråd Vidar Helgesen [11:50:43]: Først: Takk til komiteen for gode bidrag til oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport.

Som det ble påpekt, er EØS-finansieringsordningen et uttrykk for at Norge deltar i det indre marked og støtter utviklingen av det gjennom bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Midlene støtter også vårt bilaterale samarbeid med mottakerlandene.

Utenriksdepartementet ønsker å bruke denne undersøkelsen aktivt til både å forbedre nåværende ordninger og styrke innretningen av eventuelle nye ordninger. Arbeidet med å følge opp de konkrete anbefalingene er allerede startet. Vi vil for det første legge vekt på å styrke mål- og resultatstyring av EØS-midlene for å sikre god måloppnåelse.

Det representanten Andersen tok opp rundt effekt av ulike tiltak, er selvsagt et vanskelig og komplisert spørsmål. Det tror jeg vi skal være ærlige om. Også fra vårt eget land vet vi at det ikke alltid er lett å dokumentere sammenhengen mellom enkelte sosiale tiltak og ulike sosiale resultater. Men det vi må ha et årvåkent blikk på, er nettopp tilfeller som det ble vist til, hvor program og prosjekters målsettinger kanskje opplever å komme i motstrid med politikken på lokalt nivå i de landene prosjektene gjennomføres.

Vi har sett noen slike mulige motstridstilfeller, og da tror jeg det er viktig at vi tar tak i det – ikke bare fra program- og prosjektsiden, men også gjennom politisk dialog, fordi dette er midler som er der for å tjene overordnete politiske mål.

For det andre vil vi ha et vedvarende søkelys på administrasjonskostnadene, med sikte på at mest mulig av midlene skal komme mottakerlandene til gode. Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig kapasitet på vår side for god styring, oppfølging og kontroll, og derfor er administrasjonskostnader og midler til faglig assistanse viktig, men selvsagt må administrasjonskostnadene holdes på et lavest mulig nivå.

For det tredje vil vi videreutvikle denne forvaltningsmodellen som vi mener fungerer godt og er et godt grep for forvaltningen av disse midlene, for å sikre at kontrollbehov ivaretas, og – igjen – at vi når de målene vi setter oss. Utenriksdepartementet vil, i samarbeid med de andre giverlandene, arbeide kontinuerlig for å bedre og styrke denne forvaltningsmodellen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.