Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:05:32]: (ordfører for saken): I komiteen har vi hatt en ganske enkel behandling av dette Dokument 8-forslaget. Det er ikke fordi det ikke er et viktig tema som blir reist av forslagsstillerne, for det er det.

Grunnen til at behandlingen har gått så enkelt sett fra saksordførerens side, er at det har vært en samstemt holdning i komiteen at man ønsker å ha disse grunnleggende diskusjonene om forvaltningen av oljefondet i forbindelse med forvaltningsmeldingen på våren. Fra 1996 har dette blitt et av verdens desidert største fond. Fra 2004, da vi innførte etiske retningslinjer, har det hele tiden vært en debatt om hvor vi skal ha våre investeringer og hvilken påvirkning våre investeringer gir når vi eier et så dominerende internasjonalt fond som vi gjør.

Det som er holdningen min og det som er holdningen i komiteen, er at det er viktig at man tar de rundene forutsigbart og på en skikkelig måte hver vår. Noe av det beste ved kapitalen til Statens pensjonsfond utland er at det er forutsigbarhet rundt det, at det er trygghet rundt det, og at vi gjør endringer i rett tid. Derfor den innstillingen som ligger der – ikke fordi vi ikke ser at representantene har gode elementer og gode forslag, men vi ønsker å komme grundigere tilbake til de diskusjonene i forbindelse med forvaltningsmeldingen til våren.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:07:11]: En ting slår aldri feil: Når denne sal har en sak om Statens pensjonsfond utland til behandling, blir det debatt.

Det var debatt og stor uenighet da Statens petroleumsfond ble opprettet i 1996. Det var debatt om en i det hele tatt skulle opprette et etikkråd i 2004. Og det var svært omdiskutert hvilken vei en skulle ta da de etiske retningslinjene skulle evalueres og fornyes i 2009.

Etter min mening er disse debattene i Stortinget den viktigste grunnen til at Pensjonsfondet i dag er verdensledende i sin forvaltning og på ansvarlig investeringspraksis. De strategiske debattene i Stortinget har bidratt til en gradvis utvikling og forbedring av fondet, som i dag samtlige partier framhever som positiv.

I disse debattene er det alltid noen som har tatt initiativ og reist nye problemstillinger. Forslaget til SV om å fase ut fondets investeringer i fossil energi er i så måte et viktig innspill i den debatten. Fra Arbeiderpartiets side har vi – som varslet tidligere i høst – utarbeidet et representantforslag som ber regjeringa foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til Pensjonsfondet av kullselskaper.

Vi stiller oss derfor bak komiteens tilrådning om at SVs forslag legges ved protokollen, og håper regjeringa merker seg innspillene når de gjør sine drøftinger nå i forarbeidet til vårens stortingsmelding.

For Arbeiderpartiet er det også viktig å stå ved noen av prinsippene i forvaltninga: Det ene var representanten Slagsvold Vedum innom, det er at de større strategiske beslutningene bør være en del av den årlige stortingsmeldinga.

Det andre er at rammeverket for forvaltninga av fondet – med den klare ansvars- og rollefordelinga mellom eier, forvalter og de ulike organene som fører tilsyn og kontroll – står fast.

Arbeiderpartiet har alltid ment at Pensjonsfondet ikke er, og at det ikke skal være, et redskap i utenrikspolitikken eller noen annen sektorpolitikk, på samme måte som vi alltid har solgt vår olje og gass på forretningsmessige prinsipper. Slik bør det fortsette.

Samtidig er SPU et fond eid av det norske folk, og som samfunn er vi ikke likegyldige til hvordan fondet investerer, særlig i lys av at fondet er ment å vare i generasjoner. Vi skal opptre som en ansvarlig investor, og da påhviler det oss et særlig ansvar å reflektere over hva som er riktig investeringsatferd.

I alle disse debattene vil vi møte ulike dilemmaer. Et eksempel er at Pensjonsfondet trakk seg ut av Boeing Corporation i 2005 på grunn av deres produksjon av kjernevåpen, men samtidig handles det og flyr fly fra selskapet i Norge.

Mitt klare syn er at slike dilemmaer og problemstillinger alltid vil eksistere. Men det i seg selv må ikke bli et argument for ikke å gjøre noe. Jeg ser fram til vårens debatter om temaet.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:17]: (komiteens leder): Jeg slutter meg i stor grad til saksordføreren og det innlegget som representanten Tvedt Solberg nå holdt. De reflekterte også godt vår holdning. Jeg tror det er helt rett at det blir betydelig debatt om Pensjonsfondet, ikke minst når vi nå får forvaltningsmeldingen – også fordi det er kort tid siden Strategirådet la fram viktige anbefalinger for Finansdepartementet som krever en grundig debatt også her i salen.

Fra Kristelig Folkepartis side tok vi opp dette spørsmålet om investeringer i kull ut fra et miljøperspektiv, men også ut fra et rent finansielt perspektiv, da vi behandlet forvaltningsmeldingen tidligere i år. Derfor har vi også gått inn for det forslaget som Venstre og Kristelig Folkeparti også sto samlet om før i perioden. Vi fremmer det sammen med Venstre.

Det er slik at vi gjennom det etiske arbeidet i Pensjonsfondet har satt opp noen generelle målsettinger om hva man ikke bør være investert i. Da skjer det gjerne slik at det kommer et uttrekk når bruddet er konstatert og det heller ikke synes å være grunnlag for endring fra selskapets side. Så har vi noen andre uttrekksmekanismer, nemlig å si på forhånd at dette vil vi ikke investere i. Den siste endringen vi gjorde der, var når det gjald tobakk, hvor man fra Stortingets side sa klart at det skulle være slutt på investeringer i tobakksindustrien.

Så er jeg helt enig i – og det er vi vel alle, i hvert fall i teorien – at fondene ikke er et utenrikspolitisk instrument. Men som det også fremgår av en debattartikkel i en av avisene i dag, tror jeg det er, og blir, en stadig mer utfordrende øvelse, for en ting er hvordan vi ser på fondet, en helt annen ting er hvordan omverdenen bedømmer fondet. Der tror jeg nok vi får betydelige utfordringer fremover også, ikke minst i den grad vi strammer til på hva vi investerer i – og begrunnelsen for hvorfor man eventuelt ikke investerer eller foretar uttrekk.

Alt dette ser jeg fram til å komme tilbake til i forbindelse med forvaltningsmeldingen. Nå kommer det ytterligere et representantforslag, fra Arbeiderpartiet, på bordet, som gjør at vi møtes i denne sal ved senere anledninger for å diskutere akkurat dette.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Breivik (V) [10:13:33]: Me i Venstre deler utgangspunktet til forslagsstillarane. Eit av dei aller viktigaste måla i klimapolitikken er nettopp 2-gradersmålet. Derfor ynskjer me i Venstre òg at Statens pensjonsfond utland, SPU, i større grad investerer i samfunnsansvarlege og berekraftige verksemder og i framtidsretta sektorar som fornybar energi og andre klima- og miljøvennlege verksemder, og tilsvarande mindre innanfor kol, tjøresand og olje.

Etter Venstre sitt syn er det både ein finansiell og klimapolitisk risiko ved at SPU er så tungt involvert i olje- og kolselskap. Me i Venstre meiner derfor at det er viktig at konsekvensane av og risikoen ved ein sånn investeringsprofil vert utgreidde, og fremjar derfor forslag om det i dag.

Me syntest før møtet starta i dag at det var noko underleg at Arbeidarpartiet, som tidlegare i haust har gjort eit stort poeng av at dei ville ha ein større miljøprofil når det gjeld SPU, ikkje ein gong er villige til å røysta for ei utgreiing av det same i dag, anten dei hadde støtta Venstre og Kristeleg Folkeparti sitt forslag eller eit av alternativa til SV.

Eg er heilt samd med min medrepresentant Jonas Gahr Støre, som til fleire medium tidlegare i haust uttalte:

«Det har stor signaleffekt hva vårt pensjonsfond gjør.»

Nettopp derfor ville det å signalisera ei tydeleg retning alt i dag vore viktig.

Så synest me i Venstre sjølvsagt at det er bra at både SV og Arbeidarpartiet i løpet av hausten har signalisert vilje til å bruka SPU langt meir aktivt for å løysa miljø- og klimautfordringane. Det er utelukkande positivt, sjølv om det igjen er grunn til å seia at dette burde dei strengt tatt ha gjennomført mens dei sat i regjering. Me i Venstre er klare til å vera med på ein dialog og i eit arbeid om korleis dette kan gjerast fram mot den behandlinga me skal ha om forvaltninga av SPU til våren.

Så må eg dessverre, på bakgrunn av at Arbeidarpartiet i dag vel å fremja eit nytt, eige representantforslag om same tema, stilla spørsmål om viljen Arbeidarpartiet har til å bidra til gode løysingar – eller om det er markeringsbehov som er sterkaste drivkrafta.

Så oppfatta eg at representanten Syversen eigentleg sette fram forslaget som Venstre er med på i innstillinga.

Svein Flåtten (H) [10:16:18]: Saksordføreren har hatt en veldig klok tilnærming til denne saken. For vi ser nå, både under debatten og også i de forslagene som er kommet her, at de forskjellige partier ønsker å legge veldig mye forskjellig i Statens pensjonsfond utland. Hva skal det være? Hva skal det brukes til? Hvilke forskjellige hensikter kan dette tjene? Det tilsier nettopp dette som saksordføreren kort ga uttrykk for, at det er viktig at vi gjør dette i forbindelse med behandlingen av den årlige forvaltningsmeldingen, i lys av det som Strategirådet kommer opp med. Jeg tror vi aldri må glemme hva Statens pensjonsfond utland egentlig var – nemlig et fond som skal avsettes til å sikre fremtidige generasjoner, sikre fremtidige pensjoner.

Så er jeg enig med komiteens leder, som peker på at det at fondet utvikler seg veldig i størrelse, og ikke minst i hva det engasjerer seg i, kanskje gjør at det ses på på en annen måte – sett fra utsiden, ja, men sett fra innsiden, som er her hjemmefra, må vi heller aldri glemme det som var den opprinnelige meningen med det.

Jeg ser også at utviklingen tilsier at vi gir akt på veldig mange sider ved dette. Men det vil nettopp den gjennomgangen som vi skal ha nå til våren, vise. Jeg synes at saksordføreren, på vegne av komiteen, har kommet frem til kloke beslutninger. Og den kloke beslutningen i denne omgang er ikke å gå inn på noen av forslagene som ligger her, annet enn å vedlegge dette protokollen.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:18:35]: Som nemnt, er det brei einigheit om at eventuelle endringar i fondets retningslinjer skal skje i forbindelse med den årlege forvaltningsmeldinga.

No er det slik at med Statens pensjonsfond utland, oljefondet, er formålet her å søke høgast mogleg avkastning over tid innanfor ein moderat risiko. Dersom ein skal trekkje seg ut eller innsnevre dei områda som fondet kan investere i, vil det naturleg gå ut over moglegheitene til å sikre ei trygg og god avkastning over tid.

No er det fleire forslag som er komne den siste tida. Eit av desse er at ein skal fase ut fossil energi. Det er også andre forslag, som går på alkoholprodusentar, at ein ikkje skal investere i det. Tobakksindustrien er, som nemnt, eit område som ein har trekt seg ut av. Det er anslag som tyder på at oljefondet har tapt 10 mrd. kr på at ein trekte seg ut av tobakksindustrien. Eg må også tilføye at eg har vanskelegheiter med å sjå at verda har blitt ein betre stad, at det er færre som røyker, eller at det har gitt nokre andre positive effektar at oljefondet har selt seg ut av tobakksindustrien. Det same trur eg vil vere tilfellet dersom ein trekkjer seg ut av fossil energi. Eg kan ikkje sjå at det i det heile skal gi nokre positive verknader.

Forslagsstillarane har vore del av ei regjering som hadde som formål å auke den statlege eigardelen i Statoil. Det var eit logisk resonnement som dei meinte var viktig, og så skal ein altså selje seg ut av Shell og andre oljeselskap. Eg har litt problem med å sjå den logikken, men det er ein diskusjon som vi får kome tilbake igjen til når vi skal behandle den årlege forvaltningsmeldinga som skal leggjast fram til våren.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:21:16]: La meg først ta opp forslagene nr. 2, 3 og 4 i innstillingen på vegne av SV.

Til representanten Hagesæters logikk er det vel bare å bemerke at skal vi tenke slik som han, kan vi investere i absolutt hva som helst, for det gjør uansett ikke verden til et bedre sted. Barnearbeid, f.eks., kan jo SPU tjene gode penger på.

Det er slik at for å nå 2-gradersmålet må to tredjedeler av verdens fossile energiressurser av dem vi kjenner til i dag, ligge, og at veldig mye olje, gass og kull som vi kjenner til, inkludert på norsk sokkel, må ligge under bakken og under havet for at vi skal ha noen sjanse til å redde klodens klima.

Et av formålene med Statens pensjonsfond utland var å spre risiko, og det å bruke inntekter fra fossil energi til investeringer i mer fossil energi innebærer i seg selv en sårbarhet. Men i tillegg er det å investere oljepenger i mer fossil energi på sikt å sette penger på at vi mislykkes med å nå våre klimamål. Vi investerer pengene på helt feil sted.

Når verden trenger mer satsing på fornybar energi, er det uansvarlig å investere tungt i kull, oljesand og andre fossile energibærere. Én ting er at vi forvalter godt og tjener godt på vår egen olje og gass – og også her vil vi måtte redusere tempoet, ikke bare av hensyn til vår egen økonomi, men også av hensyn til klimaet – men det å tilføre fossil energi, inkludert ganske ytterliggående og klimaskadelig fossil energi, kapital også i andre land er veldig lite framtidsrettet og bringer ikke verden nærmere en klimaløsning.

I skolegården på barneskolen kranglet jeg innimellom med kompisene mine om hvem som fant på noe først. Da en kompis av meg en gang da jeg var åtte år, fant en ny måte å bygge X-Wing-romskip fra Star Wars på i Lego, syntes jeg han hadde stjålet min idé, og da ville jeg ikke leke med ham på en stund. Det var ikke særlig modent gjort; jeg kan unnskylde meg med at jeg tross alt var åtte år. Men jeg må innrømme at tankene mine går litt hen til skolegården i min barndom når vi behandler denne saken i dag. For eksempel er Arbeiderpartiet enig i vårt forslag nr. 2 i innstillingen om å be regjeringen utrede en eventuell uttrekking fra kull i Statens pensjonsfond utland, og det er ingen – absolutt ingen – substansiell eller kvalitativ forskjell mellom vårt forslag og det utmerkede Dokument 8-forslaget Arbeiderpartiet fremmet i salen i morges.

Vi vil så klart stemme for Arbeiderpartiets forslag når den tid kommer – når forslaget kommer til behandling i salen. Det er saken som er viktig, ikke partilogoen, og jeg stiller meg fullt og helt bak ønsket om forutsigbarhet i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Derfor ber vi i SV om en utredning, slik at vi har et godt beslutningsgrunnlag når stortingsmeldingen kommer til våren.

Også Venstre og Kristelig Folkeparti er enige i vårt forslag i sak, men stemmer imot i dag. Dermed vil salen i dag stemme ned et forslag det i realiteten er flertall for, i en litt corny førjulsoppvisning i parlamentarisk politikk. Jeg håper i det minste vi rekker å behandle Arbeiderpartiets forslag på en ordentlig måte, slik at vi får et ordentlig beslutningsgrunnlag i stortingsmeldingen til våren. Det er ikke det å endre Statens pensjonsfond som er en politisk handling; det å la være å gjøre noe med investeringene i fossil energi er den mest alvorlige politiske handlingen.

Det bør være et tankekors for både Venstre og Kristelig Folkeparti at Arbeiderpartiet i morges fremmet et forslag som går mye lenger enn det Venstre og Kristelig Folkeparti er villig til å gå i denne salen, og det bør være et tankekors for alle at en rekke partier i opposisjon stemmer imot sin egen overbevisning i dag. Det håper jeg vi ikke skal gjøre så veldig mye av i den kommende stortingsperioden.

Statsråd Siv Jensen [10:25:46]: Det er bred politisk oppslutning om hovedlinjene i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. SPU forvaltes ut fra et mål om høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Forvaltningen av fondet skal ikke være et instrument i miljø- eller utenrikspolitikken. Det finansielle målet som har ligget fast siden fondet ble opprettet, bør fortsatt ligge fast.

Utgangspunktet for aksjeinvesteringene i SPU er at fondet eier en liten andel av hele verdens aksjemarked. På den måten kan vi over tid forvente avkastning og risiko i tråd med utviklingen i verdens aksjemarked. Det bør foreligge tungtveiende grunner for å avvike fra denne strategien. Endringer vi gjør i investeringsstrategien for fondet, bygger på grundige faglige utredninger og en bred forankring i Stortinget. Jeg kan ikke se at det er lagt frem analyser av olje- og gassektoren som er egnet til å trekke konklusjoner om at risikoen ved slike investeringer forsvarer å utelukke sektoren fra SPU.

Avkastning og risiko i investeringer innenfor olje og gass er for øvrig noe det er naturlig å komme tilbake til i meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2014.

Konsekvensene av klimaendringene vil kunne utspille seg over flere tiår. En strategi basert på en forventning om en bestemt fremtidig utviklingsbane vil derfor bygge på et omfattende sett med forutsetninger. Disse forutsetningene vil være usikre. Jeg mener en langsiktig investor som SPU bør følge særskilt med på utviklingstrekk som kan ha potensial til å påvirke avkastningen av fondet på lang sikt. Norges Bank har allerede oppmerksomhet på dette i sin eierskapsutøvelse. For øvrig er det verdt å bemerke at alle inntektene i SPU kommer fra fossile brennstoff. Da er det i og for seg ikke logisk at en ikke kan investere i fossile kilder. Det vil for øvrig heller ikke endre noe. SPU vil raskt bli erstattet av andre investorer.

Departementet har tidligere lagt frem analyser av konsekvenser for avkastning og risiko av klimaendringer. Det er naturlig at vi også fremover arbeider for å få en bedre forståelse om hvordan eksempelvis klimaendringer kan påvirke SPUs avkastning og risiko. Dette er helt i tråd med den anbefalingen vi har fått fra Strategirådet for SPU. Rådet anbefaler at fondet tar initiativ til og støtter uavhengig forskning for å øke forståelsen av hvilke faktorer som kan påvirke fondets verdier.

Noen fremstiller det som en motsetning mellom investeringsstrategien for SPU og Norges mål for klimapolitikken. Jeg er ikke enig i at det er slik. En utfasing av SPUs investeringer i fossil energi kan ikke forventes å være et effektivt virkemiddel for å endre tilbudet av olje, gass og kull internasjonalt. Etterspørselen etter disse produktene kan derimot påvirkes, kanskje særlig ved tiltak som øker prisen på karbonutslipp. Jeg nøyer meg her med å vise til regjeringens klimapolitikk. Utfordringen løses ikke gjennom Statens pensjonsfond utland.

Klimaendringer er likevel ett av satsingsområdene i Norges Banks eierskapsutøvelse, og banken har i flere år samarbeidet med andre investorer om selskapers håndtering av klimarisiko. Som eier har vi mulighet til påvirkning. Det har vi ikke hvis vi selger oss ut. Det er nettopp på slike måter fondet kan bidra til bedret praksis hos selskapene i porteføljen over tid.

Vi har lyktes i å bygge opp et godt system for håndtering av oljeinntektene som har høstet anerkjennelse internasjonalt. Flere regjeringer og storting har bidratt, og et viktig gjennomgående premiss er at SPU er en finansiell investor. På denne bakgrunn mener jeg vi ikke nå kan ta en beslutning om å fase ut fondets investeringer i fossil energi. Men jeg ser frem til debatt om helheten ved forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i forbindelse med meldingen regjeringen legger frem for Stortinget våren 2014.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:30:57]: Hver gang denne salen har en sak om SPU, blir det stor debatt. Min erfaring er at de debattene har bidratt til å utvikle den ansvarlige forvaltninga av fondet, som i dag karakteriseres som internasjonalt ledende. Statsrådens parti har etter min mening ikke vært frontkjempere i den utviklinga vi har sett av de etiske retningslinjene. Så mitt spørsmål til statsråden er derfor: Mener hun nå som finansminister at den debatten som SV i dag reiser, er betimelig og nødvendig for å fortsette utviklinga av den ansvarlige forvaltninga av fondet?

Statsråd Siv Jensen [10:31:33]: Jeg er generelt av den oppfatning at debatt er veldig bra, fordi det øker vårt fokus på ulike problemstillinger, og det kan bidra til at vi også videreutvikler en posisjon som har ligget fast. Men jeg har samtidig lyst til å si at når det gjelder forvaltningen av SPU, er det viktig at noen av de grunnleggende premissene og forutsetningene ligger fast. Dette er først og fremst et finansielt fond som skal sikre ikke bare dem som lever i dag, men fremtidige generasjoner. Nettopp derfor er det viktig at vi er brede, langsiktige og ikke bruker fondet som et instrument for å oppnå andre politiske målsettinger.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:32:33]: Statsråden var i sin tid en pådriver for å få til også etiske retningslinjer. Samtidig har vi nok erfart at i hvert fall i den siste perioden var Fremskrittspartiet ganske negative til hvordan de etiske retningslinjene har utviklet seg. Så mitt spørsmål til statsråden er: Mener hun at de etiske retningslinjene for Pensjonsfondet i sum er et pluss eller et minus?

Statsråd Siv Jensen [10:33:08]: Da Stortinget i sin tid hadde diskusjon om å innføre etiske retningslinjer, var det en viktig debatt. Jeg mener at vi også da gjorde alle de nødvendige avveiningene av hvilke kriterier man skal stille opp som utgangspunkt for dette. Det er viktig at man har mekanismer som fungerer godt, og som sikrer forvalterne en forutsigbarhet i hvilken praktisering de skal ha, ikke minst fordi dette betyr veldig mye for den langsiktige utviklingen av fondets verdier. Derfor mener jeg at når vi skal ta nye diskusjoner om de etiske retningslinjene, må man se grundig gjennom helheten i det og se på de erfaringene man har gjort seg med de uttrekksmekanismene som eksisterer i dag. Men jeg synes det er veldig sunt at vi med jevne mellomrom har en debatt om dette, og jeg ser frem til den debatten som Stortinget vil ha i forbindelse med meldingen til våren.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:34:19]: Jeg har to spørsmål og vil gjerne ha svar på begge. Spørsmål 1 er om statsråden er enig med representanten Hagesæter i at det er meningsløst å holde seg unna tobakksinvesteringer i SPU. Spørsmål 2 dreier seg om verdien på fossilselskaper. Storebrand har valgt å trekke seg ut av fossil energi, ikke av miljøhensyn, men fordi det innebærer en risiko. Det er de fossile reservene til fossilselskapene som fastsetter verdiene deres, og gitt at verden klarer å løse klimakrisen og utvinne mindre fossil energi, vil verdien av disse synke dramatisk, og derfor har man valgt å trekke seg ut. Er statsråden enig i at det også for SPU vil innebære en risiko å ha store investeringer i fossile selskaper i en tid der verdens utslipp må reduseres dramatisk?

Statsråd Siv Jensen [10:35:08]: Jeg er opptatt av at vi tar en helhetlig gjennomgang av alle disse spørsmålene, og at vi vurderer det basert på kunnskap om hvordan disse tingene faktisk slår ut. Det er derfor vi nå har sendt på høring Strategirådets anbefalinger, for jeg tror det er veldig mange ute i det norske samfunn som har syn på dette. Men samtidig er det sånn at når vi skal gi våre endelige anbefalinger og oversende dem til Stortinget, mener jeg vi har et ansvar for å ha tenkt gjennom hvordan forvaltningsstrategien harmonerer med de langsiktige målene.

Så har jeg lyst til å gjenta det jeg sa i innlegget mitt: Vi mener at dette først og fremst skal være et finansielt fond, som ikke skal ha som ambisjon å løse verken miljøpolitiske eller utenrikspolitiske spørsmål. Det mener jeg at norske myndigheter og politikere må gjøre på andre arenaer og med andre virkemidler og på andre måter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:36:27]: Det er to ting jeg vil ta opp med statsråden. Det ene er at statsråden ikke svarte på spørsmålet. Det reises internasjonalt betydelig debatt om risikoen ved å investere i olje- og kullselskaper, tjæresand inkludert, på grunn av at verdien i så stor grad er basert på lagerbeholdningen deres av ressurser. Risikoen ved at den blir mindre verdt ved en eventuell ny klimaavtale er ikke kalkulert inn, og derfor var spørsmålet fra Snorre Serigstad Valen: Er statsråden enig i at det innebærer en risiko ved investeringer, nettopp av den grunnen som jeg påpeker?

Det andre spørsmålet går på at statsråden syntes det var galt nå å vedta å fase ut. Men det er altså ikke det Sosialistisk Venstreparti foreslår. Vi foreslår:

«Stortinget ber regjeringen om en vurdering av om det vil være riktig å fase ut investeringer i kull, herunder utvinning og elektrisitetsproduksjon, gitt målet om å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader» osv.

Statsråd Siv Jensen [10:37:33]: Jeg mener i og for seg at jeg svarte på spørsmålet ved å si at vi skal foreta en grundig gjennomgang og vurdering av de anbefalinger som nå er kommet fra Strategirådet, og som vi har sendt på høring, i tillegg til å se på andre erfaringer som er gjort, lytte til de erfaringene banken selv sitter på gjennom siste års praksis og erfaringer, og basert på det komme tilbake til Stortinget både med avkastnings- og risikoegenskaper og vurderinger knyttet til ulike deler av sektoren som grunnlag for en bredere debatt som vi tar i forbindelse med meldingen som skal behandles av Stortinget til våren. Det mener jeg er det riktige tidspunktet å gjøre det på. Da har vi et mye bredere grunnlag. Men jeg gjentar det jeg sa i mitt innlegg, nemlig at vi må ha noen overordnede mål for hva vi ønsker å oppnå med et så stort fond, og det har altså vært en omforent enighet i denne sal om at det skal være et finansielt fond, og at andre hensyn, som utenrikspolitiske og miljøpolitiske hensyn, først og fremst må tas gjennom andre mekanismer.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:38:47]: Jeg forstår det, jeg er enig, og som statsråden vil vite når hun har lest innstillingen, slutter også SV seg til at hovedformålet med fondet er å søke «høyest mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko». Det som likevel er spørsmålet, og som gjør at jeg tar opp dette i en ny replikk, er følgende: Jeg synes det er bra at statsråden har tenkt å ha en bred gjennomgang basert på de erfaringene. Men det vi diskuterer i dag, er om hun konkret vil gjøre en vurdering også av den risikoen som er involvert ved investeringer i fossile ressurser, og kanskje særlig ved investeringer i kull og oljesand og eventuelt andre ting.

Statsråd Siv Jensen [10:39:44]: Jeg oppfatter at dette er spørsmål det er bred interesse for i Stortinget. Det betyr at dette vil vi komme tilbake til når vi drøfter meldingen i sin helhet til våren.

Det jeg bare understreker nok en gang, er at det som er så viktig, og som er årsaken til at vi har den brede drøftingen av dette gjennom behandlingen av meldingen, nettopp er at vi skal se ting i sammenheng og sikre en langsiktig og forutsigbar praksis for hva fondet investerer i og på hvilken måte. Det som vil være uheldig, er hvis vi endrer investeringskriteriene for fondet løpende gjennom vedtak i Stortinget. Det vil være krevende for fondet å håndtere, og det vil sende veldig uheldige og kanskje til dels forvirrende signaler om hva som er fondets hovedformål. Det vil jeg advare mot. Derfor er det klokt å holde seg til en grundig behandling en gang i året.

Jonas Gahr Støre (A) [10:40:55]: Det var mange spørsmål til finansministeren, og jeg vil bare bruke siste replikken på å gjenta ett hun ikke svarte på: Synes hun det var en klok og riktig beslutning av fondet i sin tid å trekke seg ut av selskaper som driver med tobakk? Hennes partifelle her mente at det var en dårlig beslutning, som har svekket Norges inntekter og derfor er beklagelig. Men hva mener finansministeren?

Statsråd Siv Jensen [10:41:14]: Finansministeren forholder seg først og fremst til de vedtak som er fattet av Stortinget. Så går jeg igjennom alle innspill og synspunkter som nå er kommet i tilknytning til den fremtidige forvaltningen av fondet. Jeg registrerer at det i denne sal kommer noen signaler og synspunkter fra Sosialistisk Venstreparti og noen signaler fra Arbeiderpartiet, som jeg ikke er helt sikker på om jeg oppfatter som veldig annerledes enn de signalene som kommer fra SV. Jeg registrerer at det reises mange problemstillinger, og jeg registrerer også hva Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter sier.

Det er mange grunner til å se kritisk på helheten i denne forvaltningen. Det er mange grunner til å gå grundig igjennom den. Men jeg vil altså svare på alle disse spørsmålene når vi legger frem meldingen for Stortinget til våren.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jonas Gahr Støre (A) [10:42:16]: Jeg må da bare konkludere med at vi ikke fikk svar på det spørsmålet – på tredje forsøk – om finansministeren mener det var en riktig beslutning, den som ble tatt. Hun forholder seg til Stortinget, og det er jo klokt.

Et par kommentarer her: Jeg vil berømme finansministeren for den tilnærmingen hun har, hvor hun inviterer til en helhetlig debatt om dette til våren. Jeg tror det er det også finanskomiteen på ulikt vis mener i denne innstillingen. Og la meg bare være veldig tydelig til representantene Serigstad Valen og Breivik: Vi stemmer ikke nei ved denne voteringen. Vi slutter oss til innstillingen, som legger dette ved protokollen. Det er et viktig innspill til regjeringens arbeid, også det.

Representanten Serigstad Valen snakket om at det ble fremmet «corny» forslag. Det mener jeg er et godt parlamentarisk uttrykk, president, men jeg mener at vårt forslag ikke er «corny». Da Arbeiderpartiet ga et signal om spørsmålet om kull, varslet vi at vi ønsket å fremme et forslag om temaet kull. Dagen etter kom det et forslag fra SV om å trekke seg ut av alle fossile energikilder – en ærlig sak. Det finansministeren har svart på i dag og gitt egentlig gode vurderinger av, er basert på forslaget om alle fossile brensler. Det forslaget representanten Tvedt Solberg la inn på vegne av representanten Marthinsen, meg og seg selv i dag, tar nettopp utgangspunkt i kull. Vi mener at vi her bygger opp et resonnement som setter kulltemaet på dagsordenen, som vil gi en anledning til å fokusere nærmere på det både i komiteen og for finansministeren og regjeringen, og vil gi gode signaler inn mot det som skal være stortingsbehandlingen. Jeg vil bare presisere det. Det finansministeren her i dag har kommentert, er et ganske omfattende forslag om alle fossile brensler. Det er noe Arbeiderpartiet ikke gir sin tilslutning til. Det er kulldebatten vi har ønsket å ta, og som vi har fremmet forslag om.

Jeg vil bare avslutte med å si at alle de kvalitetene ved fondet som finansministeren beskrev, slutter Arbeiderpartiet seg til. Vi har vært for det, vi har forvaltet fondet på det grunnlaget. Jeg er også enig med henne i at det er ikke Stortinget som gjør de løpende vurderinger av hva som gir best avkastning. Det har vi brukt forhåpentligvis noen av verdens dyktigste fagfolk til å gjøre for oss. Men andre land med tilsvarende fond er ikke utstyrt med parlamenter og demokratier, stort sett. Vi er det, og derfor er det jo slik at oljefondet forvaltes i tråd med det som er en bred oppfatning i det norske demokratiet og i det norske samfunnet, som f.eks. ledet til at vi ikke er i tobakk, som jeg mener er et standpunkt vi har tatt som ikke rokker ved perspektivet om at det skal være finansiell avkastning til fremtidige generasjoners beste, men at vi faktisk tar en del vurderinger av hvilket samfunn og hvilken verden vi lever i. Det er også den debatten vi inviterer til med det forslaget vi har fremmet i dag.

Presidenten: Presidenten mener nok ikke at «corny» er et godt parlamentarisk uttrykk. Uttrykkene blir ikke bedre av å være oversatt til engelsk. Presidenten fant at det var grunn til å vise overbærenhet overfor Serigstad Valen for ikke å være altfor stram i måten å omtale dette på, men jeg tror ikke vi skal etablere dette som et parlamentarisk uttrykk. Da finner jeg å måtte påpeke dette nå, når temaet kom opp i den sammenheng.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:45:53]: President, jeg tilhører den tradisjonen som synes det er greit at folk bruker litt ymse uttrykk, så jeg stemmer for «corny» som parlamentarisk uttrykk!

Hvis jeg får lov til bare å ta en liten polemikk mot Arbeiderpartiet i starten, fordi jeg synes det er et problem – og det rammer egentlig en samlet opposisjon i møte med regjeringen i dette spørsmålet – at det, slik jeg oppfatter det, i denne salen er et flertall som ønsker en seriøs og grundig utredning av spørsmålet om kull. Noen av oss ønsker å gå lenger og se også på andre ting, på grunn av at vi ser at utslippene knyttet til oljesand og de samlede miljøkonsekvensene av oljesand er like store som for kull. Vi mener at det derfor er nødvendig å gå lenger. Gitt et sånt flertall som jeg oppfatter faktisk finnes i salen, er det underlig at vi ikke klarer å samle oss om et felles forslag. Jeg bare leser opp det forslaget som SV har lagt fram:

«Stortinget ber regjeringen om en vurdering av om det vil være riktig å fase ut investeringer i kull, herunder utvinning og elektrisitetsproduksjon, gitt målet om å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. Vurderingen og forslag legges fram i forbindelse med den førstkommende meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond.»

Så ber jeg dere sammenligne dette med forslaget som Arbeiderpartiet fremmet i morges:

«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland av kullselskaper, og legge fram utredningen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om forvaltningen av SPU våren 2014.»

La oss si det sånn: Jeg klarer ikke å se forskjell på de to forslagene. Jeg har ingen problemer med å stemme for det forslaget fra Arbeiderpartiet som ble lagt fram i dag. Derfor synes jeg det er rart at Arbeiderpartiet ikke stemmer for det forslaget som vi har lagt fram.

Vitsen med den type behandling av forslag som legges fram fra representanter, og særlig fra opposisjonen, er nettopp å gjøre det som Siv Jensen ber oss om å gjøre, nemlig å ta en helhetlig debatt, men opposisjonens rolle vil i en sånn sammenheng være å sikre at vi får fram den debatten vi ønsker. Det gjør vi ikke hvis vi ikke sender en tydelig bestilling til regjeringen på akkurat dette punktet. I så måte påhviler det Venstre og Kristelig Folkeparti et betydelig ansvar, for de sier i det forslaget som de fremmer her i dag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen (…) utrede den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert i olje- og kullselskaper.»

Det kommer vi fra SVs side til å støtte i dag. Jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet til å støtte det også, sånn at vi sikrer flertall for i hvert fall ett utredningsforslag her i dag. Problemet oppstår hvis finansministeren velger å legge fram en stortingsmelding som ikke har et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag til at vi faktisk i Stortinget kan vedta å trekke oss ut av kull, når det er åpenbart at det i Stortinget er et flertall for å se på den muligheten.

Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld bemerke at vurderingen av hva som er et parlamentarisk uttrykk, er et anliggende for presidenten alene, og at hva representantene måtte mene om det, er av underordnet betydning.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:49:13]: Jeg deler presidentens oppfatning av det, men da må presidenten likevel tilgi meg, for jeg må bare påpeke at jeg kalte ikke Arbeiderpartiets forslag – unnskyld, president! – «corny». Jeg kalte Arbeiderpartiets forslag utmerket. Det er praksisen og stemmegivningen i salen i dag jeg synes er ordet som ikke skal nevnes, president. For vi har jo oppfattet ønsket fra en rekke partier i Stortinget, det som faktisk utgjør et flertall i salen, om å få et ordentlig beslutningsgrunnlag til våren når stortingsmeldingen kommer: om det er lurt å investere i kull gjennom SPU, eller om vi bør trekke oss ut. Derfor fremmer ikke SV i salen i dag sitt primærstandpunkt, som er at vi bør trekke oss ut nå – vi har stor forståelse for at ikke alle partier har lyst til å være med på det, og vi har lyst til at dette skal bli vedtatt – men vi fremmer tre andre forslag, som dreier seg om å skaffe seg et beslutningsgrunnlag slik at vi kan diskutere dette når det skal diskuteres, i forbindelse med stortingsmeldingen til våren. Og det må salen ta stilling til. Det er tre forslag vi fremmer i dag, som salen må ta stilling til. Det er slik at et flertall i salen vil utrede uttrekking av kull, men det er også slik at et flertall i salen stemmer imot, og det synes jeg er en unødvendig forestilling.

Vi kunne i dag sørget for at når vi behandler stortingsmeldingen til våren, har vi den informasjonen og de utredningene vi trenger for å ta stilling til om det er lurt å investere i kull, i oljesand og i andre fossile energikilder gjennom SPU. Det kommer ikke til å skje. Og jeg deler representanten Holmås’ oppfatning: Det er en meget lang vei – en meget lang vei – fra den breiale opposisjonsgjerningen Venstre og Kristelig Folkeparti sto for på dette feltet i forrige periode, og til den serviliteten de demonstrerer i dag, når de kun fremmer et forslag som ikke engang går like langt som Arbeiderpartiets Dokument 8-forslag som ble lagt fram i morges. De må være veldig sikre på hva de gjør nå, for det vi risikerer, er at vi takket være Venstre og Kristelig Folkeparti ikke har et beslutningsgrunnlag i det hele tatt når stortingsmeldingen behandles til våren. Da er vi nødt til å vente enda et år på en ordentlig og substansiell debatt om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kull, oljesand og andre fossile energikilder, og det ville vært meget uheldig, når vi vitterlig har et flertall i salen som ønsker at vi skal trekke oss ut.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:51:55]: Flertallet i salen ønsker en forutsigbar forvaltning av vår felles nasjonale formue. Vi er den generasjonen som pumper opp formuen fra bakken og overfører den til kapital i banken, for å gjøre det enkelt, eller i ulike typer investeringsobjekter. Og det påhviler akkurat vår generasjon politikere som pumper opp så mye, et stort ansvar for hvordan den formuen forvaltes.

Vi er alle enige om at det er riktig og viktig å ha etiske retningslinjer for fondet. Så tror jeg vi alle også er enige om at det er klokt når man skal forvalte et så stort fond, at vi gjør det på skikkelig vis hver vår.

Alle partier vet at det kommer en forvaltningsmelding til Stortinget om oljefondet om våren, og at det er den store debatten. Jeg tror ikke det er en heldig praksis hvis det dukker opp ulike typer ting vi ikke ønsker å investere i, at man skal ha nye debatter om hva vi skal investere den formuen i, hver annen måned. Akkurat nå er det en veldig viktig debatt rundt olje og gass, men det kan være andre produkter som ikke vi ser nå, som vi om to–tre måneder mener det er lite gunstig å investere i. Jeg tror ikke det er klokt at vi skal legge opp til en sånn aksjeinvesteringsdebatt i Stortinget fortløpende, men at vi legger den inn i forbindelse med forvaltningsmeldingen. Det har vært en tradisjon som de rød-grønne partiene mente var riktig da vi satt i regjering, som Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre mente var riktig da de satt i regjering, og som dagens regjering mener er riktig. Så her har alle partier stått i den samme tradisjonen, og jeg mener vi skal videreføre den.

Det var en vurdering da man diskuterte dette forslaget – og det var ulike syn også – om det skulle avvises eller vedlegges protokollen. Grunnen til at det vedlegges protokollen, er at man ser at det er en relevant problemstilling. Statsråden har jo hørt den debatten vi nå har hatt, at dette er en problemstilling som mange i salen er opptatt av. Jeg regner med at regjeringen drøfter noen av de problemstillingene som har kommet opp her, i den kommende forvaltningsmeldingen, så lenge vi har valgt å vedlegge forslaget protokollen og ikke avvise det.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:54:30]: Et par bemerkninger til SVs innlegg, hvor det ble påstått at Kristelig Folkeparti og Venstre utviser «servilitet», i motsetning til det vi gjorde for ett år siden, da vi var «breiale». Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer nøyaktig det samme forslaget nå som vi gjorde for et halvt år siden. Det er identisk. Vi er konsistente. Det er det ikke alle andre som er i denne salen. Det var SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som stemte ned akkurat dette forslaget som Venstre og Kristelig Folkeparti nå fremmer, for et halvt år siden. Jeg tror kanskje man bør lese forslagene før man deler ut karakteristikker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.