Stortinget - Møte torsdag den 19. desember 2013 kl. 10

Dato: 19.12.2013

Dokumenter: (Innst. 100 S (2013–2014), jf. Prop. 29 S (2013–2014))

Sak nr. 5 [10:56:33]

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2013

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:57:29]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er en glede for meg i den siste saken før vi tar juleferie – eller i hvert fall prøver på det – å legge fram en enstemmig innstilling fra finanskomiteen når det gjelder nysalderingen av statsbudsjettet for 2013.

Her kan man jo dukke ned i både enkeltposter og -kapitler. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, bare bemerke et par hovedtall i det som vel kan kalles en slags rikets tilstand-rapport helt på slutten av året.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 6,7 mrd. kr. Det skyldes dels reduserte utgifter, mens noen inntekter trekker i motsatt retning. Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått tidligere.

Regjeringen har i tillegg til de mer tekniske endringer som nysalderingen stort sett innebærer, også foreslått å stryke bompengegjeld på en del prosjekter, til glede for mange som har tenkt å kjøre gjennom disse bommene, vil jeg tro. I tillegg har man også lagt inn bevilgninger til vedlikehold av jernbanen. Det er en samlet komité som slutter seg til disse forslagene fra regjeringen.

I tillegg vedtar vi i dag etter min mening– og også da er jeg glad for at det er en enstemmig komité – en betydelig styrking av høykommissæren for flyktninger og arbeidet for å bedre situasjonen for flyktninger fra Syria, særlig knyttet til nabolandenes arbeid. Det er et faktum at den sosiale infrastrukturen i mange av disse landene nå er under så sterkt press at den er i ferd med å bryte sammen. Derfor er jeg veldig glad for at et samlet storting gir dette viktige håndslaget til Høykommissærens viktige arbeid, likeså midler til Verdensbankens fond for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet.

Det er også lagt inn ytterligere midler til jernbanevedlikehold.

Så har komiteens flertall også understreket at denne type omprioriteringer og etterjusteringer i nysalderingen ikke på samme måte vil være naturlig ved de kommende korsveier. Jeg vil nok si at det er en fordel om vi slipper å komme i en situasjon hvor det av enkelte kan oppfattes at vi har fått en tredje budsjettbehandling her i Stortinget.

Med dette er det en glede for meg både å ønske presidenten god jul og legge fram en siste innstilling, som er enstemmig fra komiteen.

Marianne Marthinsen (A) [11:01:19]: Da har vi kommet fram til siste sak før jul. Dette pleier å være en anledning hvor komiteen stort sett går opp på talerstolen og ønsker hverandre god jul, og så er vi ferdig med det.

Dette har jo tradisjon for å være en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med tekniske justeringer og nye anslag. Og det er det det er – det har vært lite politikk i dette. Det er ikke helt tilfellet i år, så derfor er jeg nødt til å bruke noen få minutter på det.

Jeg vil på vegne av de rød-grønne partiene gi uttrykk for at vi er skeptiske til at regjeringen nå i praksis har lagt opp til en tredje budsjettrunde. Det er ikke utelukkende tekniske justeringer, men man gjør nye satsinger i hundremillionersklassen på inneværende budsjett på Stortingets siste møtedag. Hvis dette blir en etablert praksis, vil vi i realiteten ha et nytt hull inn i oljefondet.

Så forsvares dette med at staten har brukt mindre oljepenger i år enn det det ble budsjettert med. Jeg vil bare presisere at det er helt vanlig – sånn har det vært hvert eneste år som jeg har vært medlem av dette huset. Jeg må si at jeg tviler på at et motsatt resultat, hvor det viste seg at staten hadde brukt mer oljepenger enn det man budsjetterte med, ville ført til at man kuttet i inneværende års budsjett. Når dette kommer etter en budsjetthøst, hvor vi har fått en tilleggsproposisjon som har økt oljepengebruken med 4 mrd. kr utover det som opprinnelig var foreslått i Gul bok, mener vi at det blir ekstra betenkelig.

Når det først åpnes for en sånn type tredje budsjettrunde, mener vi at det er rimelig at støtte til verdens fattige kommer inn som en del av dette, at FNs arbeid for flyktninger i Syria prioriteres. Det mener vi er bra, men det burde ha vært del av en normal budsjettprosess. Jeg er helt sikker på at Verdensbanken kommer til å sette stor pris på de pengene som nå overføres, når det generelle fattigdomsarbeidet i verden lider kraftig under finanskrisen, og mange stater nå kutter i disse bevilgningene. Men det har neppe stor betydning for Verdensbanken om disse pengene kommer nå i slutten av desember, eller om de hadde kommet i januar.

Dessuten er det å stryke bompengegjeld på inneværende års budsjett ikke noe som kommer til å gi mer vei, det blir ikke en centimeter mer asfalt av det. Dette er penger som også kunne vært brukt til andre formål, f.eks. til å framskynde andre samferdselsprosjekter.

Det dumme med at dette kommer i nysalderingen, er at det ikke blir en del av en ordinær prosess hvor det blir mulig å vurdere helheten i forslaget. Men når regjeringen først har åpnet for en ny budsjettrunde, velger vi fra de rød-grønne partienes side å støtte det forliket som er framforhandlet, og ligge på den linjen som det er tradisjon for i Stortinget, med at nysalderingen er en øvelse som det er bred tilslutning til.

Så vil jeg også si at dette forslaget fra regjeringen inneholder en overføring til veifondet. Jeg vil benytte anledningen til å markere fra de rød-grønne partienes side at vi ikke støtter den modellen for veiutbygging som regjeringen nå legger opp til, med denne kombinasjonen av et fond og et veiutbyggingsselskap. Det var et tema både i finansdebatten og i transportkomiteens budsjettdebatt, så vi skal ikke gå inn på dette her eller begynne å gjenta alt. Men jeg vil gjerne si at i en virkelighet hvor Stortinget har vedtatt en nasjonal transportplan på 500 mrd. kr over ti år, og hvor et parti som nesten ville doble dette med ytterligere 455 mrd. kr, sitter med både finansminister og samferdselsminister – de har med andre ord lovet å bruke nærmere 100 mrd. kr i året på samferdsel – er man ikke i nærheten av å innfri det, verken med 2014-budsjettet eller med den overføringen som nå gjøres til dette fondet. Et fond som over noen år vil komme opp i en størrelse som kan gi anslagsvis 3–4 mrd. kr i året, kommer til å bety fryktelig lite fra eller til. Det blir ikke noe mer eller annerledes penger av å budsjettere på en annen måte. Man må faktisk prioritere samferdsel hvis man skal få til et løft.

Så vil jeg gjerne også benytte anledningen til å ønske presidenten, mine kolleger i komiteen og finansministeren god jul. Så ses vi på nyåret.

Presidenten: Det er hyggelig.

Svein Flåtten (H) [11:06:21]: Jeg ble litt usikker under Marthinsens innlegg på hvorvidt komitélederens utsagn om at dette var en enstemmig innstilling, fortsatt sto ved makt. Men jeg forstår Arbeiderpartiets behov for å kritisere, men ikke protestere – for å si det på den måten.

Det er en spesiell foranledning til nysalderingen dette året, og det er kort og godt at det har vært styrt etter budsjett fra en annen regjering. Da er det naturlig at man også ved denne anledningen benytter muligheten til å gjennomføre noen politiske prioriteringsendringer.

Når Marthinsen sier at man de siste årene har brukt denne anledningen til å ønske hverandre god jul, tror jeg det er riktig. Det har man gjort fordi man har hatt en flertallsregjering som har presentert sine fremlegg, og da har det vært god jul og godt nyttår som har stått igjen å ønske hverandre, og ikke noe annet.

Nå har det blitt litt politikk i dette, og det gleder meg da at Arbeiderpartiet, etter sine protester, finner ut at man faktisk kan slutte seg til det. Det gjør jo også de andre partiene. Det er bra at de gjør det, for det betyr at denne måten å gjøre det på, nemlig å være stort sett enstemmig om det som er reguleringer i det som har skjedd i inneværende år, vil stå fast. Vi sier jo også i våre merknader fra flertallet her at dette er en type omprioriteringer og etterjusteringer som ikke vil være naturlig når et flertall har kunnet legge frem et budsjett, ha et revidert budsjett og ha ikke bare hånden, men begge hendene på rattet gjennom hele året.

Jeg oppfatter jo også at det er stor tilslutning til de enkeltpostene som forliket i Stortinget har innebåret, nemlig påfylling av infrastrukturfond, økte bevilgninger til vedlikehold av jernbane og ikke minst internasjonal fattigdomsbekjempelse, hvor behovet bare i de siste dager har vist seg betydelig.

Som sagt, vi er glad for at det ikke ble noe brudd på den årlige kutymen om å være enige om at de endringene som allerede er gjort, er noe man ikke behøver å være uenig om – hvis jeg kan uttale meg så kryptisk som det.

Så har jeg til slutt lyst til ikke bare å ønske presidenten god jul – det gjorde jeg også i går, men en god ting kan ikke sies for ofte – men først og fremst komiteens leder, og takke ham for god innsats gjennom en høst som har vært ikke vanskelig, men utfordrende, som har vært krevende, og som har vært fylt av veldig mye arbeid hvor man skal forholde seg både til komiteen og til forhandlinger i alle retninger. Det har han gjort på sin sedvanlig lune, men samtidig sterke måte. Så jeg takker for det samarbeidet og ønsker spesielt ham, men også resten av mine kolleger en riktig god jul og et godt nytt år. Hilsenen går selvsagt også til finansministeren.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:10:19]: Trass i at det har kome litt kritikk frå representanten Marthinsen mot dei prioriteringane som ligg i denne saka, er desse – som tidlegare presisert og sagt – frå ein samrøystes komité.

Eg skal ikkje bruke all verdas tid på dette. Eg synest det er gode forslag som ligg her. Det blei nemnt at 500 mill. kr i sletting av bompengegjeld ikkje gir meir veg. Det er nok riktig, men samtidig er det eit faktum at innkrevjing av bompengar er eit hinder når det gjeld pendling, altså for arbeidstakararar som pendlar. Det er også ein auka kostnad for næringslivet. Når vi fjernar gjelda, kan det medføre at vi får meir verdiskaping på grunn av at det blir billegare og enklare å pendle, og det blir også billegare og enklare å transportere varer og tenester. Det bør vere positivt. Det bør også vere ekstra positivt at slettinga av bompengar skjer i bompengeprosjekt som er etter måten dyre å drive inn i forhold til det ein får inn.

Vi har hatt ein ekstraordinær runde i nysalderinga her på Stortinget, der vi har fått inn eit par ting til i lag med våre venner i Kristeleg Folkeparti og Venstre. Dette gjeld 150 mill. kr meir til jernbane, som er viktig. Det gjeld også meir pengar til Høgkommissæren for flyktningar, særleg med vekt på syriske flyktningar, for å avhjelpe den prekære situasjonen som mange er i der. Så har ein også det som går på Verdsbankens fond for dei fattigaste landa. Der vil eg leggje til at dette er eit fond som har oppnådd veldig gode resultat gjennom mange år, og som derfor får god nytte av dei pengane som blir løyvde.

Dette er ei god nysaldering – veldig mange gode punkt – både når det gjeld det som kom frå regjeringa, og også dei punkta og pengane som er komne på plass under behandlinga vi har hatt i Stortinget.

Då har eg ikkje noko meir å seie om nysalderinga, men sidan dei andre avslutta med å ønskje god jul, får eg også ønskje god jul til både presidenten, finansministeren, Finansdepartementet, komiteen og alle andre.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:13:15]: Jeg er enig i siste talers avslutning. Der kan jeg slutte meg til rekken, så skal jeg ikke si alt jeg trenger å si om det.

Jeg har sittet og hørt på og har for det første lyst til å si at det som representanten Syversen sa først, er veldig viktig. Noe vi må se på som positivt, er at vi hadde lavere utgifter dette året enn vi trodde. En av hovedårsakene, ifølge proposisjonen, er lavere utgifter over folketrygden. Det er et gode, så det er det viktig at vi har med oss. De store tallene er gode, det viser at landet har vært styrt bra, og at vi også hadde et lønnsoppgjør som hjalp oss i fjor høst. Vi får også håpe at vi får et lønnsoppgjør neste år som gjør at vi kan få en lavest mulig lønnsvekst framover.

Så skal jeg til det krydderet som er diskutert her i salen. Da må jeg ta litt tak i det representanten Hagesæter sa, fordi han er veldig, veldig stolt over at man sletter 500 mill. kr i bompengegjeld. Men hvis man ser desember måned under ett, er det mer bompengegjeld på slutten enn i starten av måneden. Representanten Hagesæter, som er fra Hordaland, har selv vært med på å stemme igjennom Askøypakken og et nytt bompengeprosjekt i Sør-Trøndelag. De prosjektene – hvis jeg ikke husker helt feil – kostet 1,5 mrd. kr i opptak av bompengelån. Regnestykket til Fremskrittspartiet for desember måned er negativt. Det må være et lite paradoks at den måneden man virkelig skulle begynne å slette Norges bompengegjeld, er det mer gjeld på slutten enn på starten – selv om man tok en kjapp sving med 500 mill. kr nå i nysalderingen og fant de billigste prosjektene som er mulig å finne. Men andelen bompenger er på vei opp i Norge – ikke på vei ned. Sannsynligvis vil neste år være det året man kommer til å kreve inn mest bompenger noen gang i norsk historie – når Siv Jensen er finansminister, Ketil Solvik-Olsen er samferdselsminister og alltid blide Bård Hoksrud er statssekretær. Jeg tror han fortsatt er blid neste høst, selv om han som statssekretær vil sette norgesrekord i å kreve inn bompenger.

Motstanden mot bompenger hos Fremskrittspartiet har, når man har kommet i posisjon, gått fra å være kraftfulle ord til å bli tomme ord.

Så er det noe jeg er glad for i denne behandlingen, og som også vi synliggjorde for Kristelig Folkeparti og Venstre underveis i prosessen: Når vi først skulle gå inn på en sånn sletting av bompengegjeld, mente vi det var viktig at vi kunne ta tak i noen av de globale utfordringene vi står overfor – at vi nå i fellesskap går inn for å bruke mer midler til FNs høykommissær for flyktninger når det gjelder situasjonen i Syria. Det er noen som ikke får en god jul. Jeg synes det er en fin felles avslutning at vi gjør dette. Jeg synes også det er en fin felles avslutning at vi tilfører ekstra midler til Verdensbanken, midler som skal gå til de absolutt fattigste i verden – at vi gjør det uten at det er partipolitiske konfliktlinjer, og at vi sammen har gjort den prioriteringen.

Derfor er det enstemmighet, og det er god tradisjon for at vi har det i Norge en del ganger. Så merker vi oss at desember måned er en måned der vi har fått mer bompengegjeld med Fremskrittspartiet ved roret – ikke mindre.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:16:56]: God jul, president. God jul også til komitélederen og komiteen – og til finansministeren. Takk for samarbeidet og et godt nytt år. Jeg lover å prøve å gjøre det nye året til finansministeren litt traurigere – og for enkelte andre, da, men det er jo min jobb. Men god jul.

Presidenten: Jeg takker for et forbilledlig innlegg – i lengde. (Munterhet i salen) – Det var julefest i går.

Statsråd Siv Jensen [11:17:43]: Jeg håper ikke at representanten Valen mener at han vil gjøre livet til statsråden mer traurig i 2014. Jeg vil derimot sette veldig pris på at han er et engasjert politisk menneske som vil gjøre livet til statsråden hektisk i 2014. Det ønsker jeg velkommen, men traurig – det lover ikke godt. Men jeg forholder meg til det som måtte komme.

La meg helt på tampen av debatten si at jeg forholder meg til at dette er en enstemmig innstilling fra finanskomiteen, men vil også kort bemerke at Fremskrittspartiets syn på bompenger ikke har endret seg. Det ligger fast. Men mindretallsregjeringen erkjenner at et stort politisk flertall har vært, og er, for betydelig bompengefinansiering av veiprosjekter. Det at denne regjeringen arbeider for en smidigere og rimeligst mulig innkreving av disse prosjektene, bør ikke bare Stortinget være glad for, det bør også bilistene, skattebetalerne og norsk næringsliv være glad for. Hele tiden å fokusere på hvordan vi forvalter skattebetalernes penger, mener jeg er en overordnet og viktig oppgave for regjeringen, og det har vi tenkt å fortsette å fokusere på.

Med dette vil også jeg få lov til å ønske presidenten og Stortinget en riktig god jul. I motsetning til representanten Snorre Valen vil jeg ønske alle et fremgangsrikt nytt år.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [11:19:47]: Jeg har ikke noe ønske om å gjøre livet traurig for noen. Men det har virket som om denne nysalderingen har vært en litt ukomfortabel øvelse for samarbeidspartiene til regjeringen her i Stortinget, Venstre og Kristelig Folkeparti. I hvert fall bærer pressemeldingen om forliket preg av det, for der kan man lese:

«Denne type justeringer i nysalderingen vil ikke på samme måte være naturlig når de fire partiene i fremtiden samarbeider om de opprinnelige statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett for kommende år.»

Nå satser jeg personlig på at det ikke blir så mange år, men likevel, mitt korte spørsmål til finansministeren er: Kan finansministeren garantere at nysalderingen for framtiden ikke vil utvikle seg til å bli en ordinær, tredje budsjettrunde?

Statsråd Siv Jensen [11:20:32]: Jeg tror det er bred enighet om at nysalderingen skal være nettopp det, men jeg har også lyst til å gjenta det Svein Flåtten sa, nemlig at endringene i nysalderingen av budsjettet for 2013 må ses i sammenheng med at statsbudsjettet og revidert budsjett for 2013 både var fremmet av og vedtatt av det flertallet som sto bak regjeringen Stoltenberg. Det er den bakenforliggende grunnen til at det er blitt gjort noen mindre endringer i denne nysalderingen.

For øvrig har jeg lyst til å si at jeg ikke har opplevd at det har vært ukomfortabelt mellom de fire samarbeidspartiene – snarere tvert imot. Dialogen mellom de fire partiene er utmerket, og det tror jeg den kommer til å fortsette å være også inn i 2014.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:21:31]: I fjor hadde representanten Jensen sammen med sitt lag et forslag her i salen om å slette bompengegjeld med 25 mrd. kr. Hun kunne brukt nysalderingen til å si at nå kan vi slette bompengegjelden, ingen problemer, det er bare å fjerne den. Så kom nysalderingen i år, og da ble det 500 mill. kr. Det er jo ingenting i forhold til hva man sa var nødvendig i fjor.

Med den størrelsen Fremskrittspartiet har i regjering, har man hatt minimalt gjennomslag når 25 mrd. kr har blitt til 500 mill. kr. Men i fjor var det et tilleggselement: Da stemte ikke Fremskrittspartiet for mer bompenger. Så i år er det å øke bompengegjelden i desember bra, i fjor skulle man redusere med 25 mrd. kr.

Hva er det som har endret seg så vesentlig, og hvorfor klarer ikke finansminister Jensen å få større gjennomslag i egen regjering?

Statsråd Siv Jensen [11:22:29]: Da Fremskrittspartiet la frem dette forslaget i fjor, fikk det kun Fremskrittspartiets stemmer. Når Fremskrittspartiet legger frem dette forslaget i år, er det enstemmig vedtatt av Stortinget. Jeg mener det er et riktig skritt i riktig retning at også partier som har stått bak vedtakene om å innføre en lang rekke av disse prosjektene, ser verdien i å slette noen av dem.

Jeg vil bare gjenta det jeg sa i mitt innlegg: Jeg mener det er riktig og fornuftig at regjeringen bruker tid på å se på hvordan vi kan gjøre en del av disse prosessene rimeligere og bedre. Det er mange prosjekter hvor vi kan se at innkrevingen er unødvendig dyr, og at administrasjonen med å innkreve det også er unødvendig dyr i forhold til hva bilistene får igjen. Det mener jeg er et viktig ansvar som regjeringen har påtatt seg å rydde opp i, og det håper jeg også at representanten Slagsvold Vedum er glad for.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:23:31]: Derfor stemmer vi også for noen av disse prosjektene, fordi vi ser at alle saker har flere sider. Men det fikk man ikke inntrykk av når man hørte på Fremskrittspartiet i fjor – at diskusjonen om bompengeinnkreving hadde flere sider. Man fikk inntrykk av at det hadde bare én side, og det var at dette var et ran av bilister og av det norske folk, og at den rød-grønne regjeringen nesten var røvere som gjorde det. Det ble også gjentatt i valgkampen at alt skulle bort. Så den store forskjellen fra i fjor til i år er at et enstemmig norsk storting har valgt å øke landets bompengegjeld i desember, og Fremskrittspartiet har stemt for det.

Hvordan synes Fremskrittsparti-leder Siv Jensen det er at med Fremskrittspartiet i ledelsen har vi økt bompengegjelden i desember 2013?

Statsråd Siv Jensen [11:24:24]: Den store forskjellen fra da Fremskrittspartiet satt i opposisjon, til at vi faktisk er i regjering, er at det er et taktskifte i samferdselspolitikken. Gjennom våre to måneder i regjering har vi fått etablert et infrastrukturfond, som vi mener vil være et godt bidrag til å forsterke investeringene i samferdsel fremover. Investeringene i samferdsel i 2014-budsjettet er økt gjennom budsjettbehandlingen. Vi arbeider med å etablere et nytt veiselskap som vi mener vil føre til raskere, rimeligere og bedre bygging av infrastruktur i fremtiden, og vi jobber for en helt annen bompengeandel i en lang rekke prosjekter fremover enn hva som ville vært tilfelle hvis Fremskrittspartiet ikke satt i regjering.

Jeg mener at den store forskjellen faktisk ligger i at Fremskrittspartiet nå er i regjering og har en hånd på rattet både i finanspolitikken og i samferdselspolitikken, og vi jobber aktivt for å forvalte skattebetalernes penger på en best mulig måte.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:25:38]: La meg først takke finansministeren for ønsket om framgang neste år. Vi i SV trenger det, for å si det sånn.

Det er jo sånn at overgangen til regjering fører med seg nytt språk og nye måter å uttrykke seg på – kanskje spesielt for Fremskrittspartiet, som er kjent for å snakke rett fra levra – så jeg skal prøve å gjenta min julehilsen på bedre vis, så «here goes»: Jeg ønsker finansministeren et lykkelig, gledelig og harmonisk år, men lover på konstruktivt opposisjonsvis å søke å vanskeliggjøre finansministerens mulighetshorisont for gjennomføring av Fremskrittsparti-politikk i regjering.

Statsråd Siv Jensen [11:26:17]: Det ser jeg frem til.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Knyttet til den innstillingen det nå skal voteres over, vil presidenten bemerke følgende:

Når det gjelder noen av de foreslåtte bevilgningene, kan det reises berettiget tvil om de er i tråd med bestemmelsene i Bevilgningsreglementet.

I § 2 heter det at «Unntak fra bestemmelsene i Bevilgningsreglementet i enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.»

For å være sikker på at Stortinget ikke gjør noe som det kan reises kritikk mot i ettertid, vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker § 3 i Bevilgningsreglementet.

Ingen innvendinger har kommet mot det.

– Det anses vedtatt.

Komiteen hadde innstilt:

I

I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endringer:

Utgifter
20Statsministerens kontor
1Driftsutgifter, forhøyes med2 000 000
fra kr 95 350 000 til kr 97 350 000
21Statsrådet
1Driftsutgifter, forhøyes med19 878 000
fra kr 151 800 000 til kr 171 678 000
41Stortinget
70Tilskudd til partigruppene, forhøyes med2 400 000
fra kr 158 600 000 til kr 161 000 000
163Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
71Humanitær bistand, kan overføres, forhøyes med100 000 000
fra kr 2 663 600 000 til kr 2 763 600 000
171Multilaterale finansinstitusjoner
70Verdensbanken, kan overføres, forhøyes med150 000 000
fra kr 805 000 000 til kr 955 000 000
1350Jernbaneverket
23Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30,forhøyes med150 000 000
fra kr til kr 5 336 700 000 til kr 5 486 700 000
1605Direktoratet for økonomistyring
1Driftsutgifter, forhøyes med55 000
fra kr 333 100 000 til kr 333 155 000
1618Skatteetaten
1Driftsutgifter, forhøyes med257 000
fra kr 4 537 900 000 til kr 4 538 157 000
21Spesielle driftsutgifter, forhøyes med10 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 170 000 000
1632Kompensasjon for merverdiavgift
61Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
nedsettes med1 500 000 000
fra kr 18 500 000 000 til kr 17 000 000 000
72Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,
nedsettes med70 000 000
fra kr 1 670 000 000 til kr 1 600 000 000
1645Statens finansfond
70Tilskudd til drift, nedsettes med7 000 000
fra kr 10 600 000 til kr 3 600 000
1650Statsgjeld, renter mv.
89Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,nedsettes med745 577 000
fra kr 12 800 200 000 til kr 12 054 623 000
2309Tilfeldige utgifter
1Driftsutgifter, nedsettes med14 071 000 000
fra kr 14 191 000 000 til kr 120 000 000
2315Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
1Driftsutgifter, nedsettes med7 347 000
fra kr 7 347 000 til kr 0
2800Statens pensjonsfond utland
50Overføring til fondet, nedsettes med25 956 000 000
fra kr 373 185 200 000 til kr 347 229 200 000
Inntekter
4602Finanstilsynet
86Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv., forhøyes med1 000 000
fra kr 500 000 til kr 1 500 000
4618Skatteetaten
1Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med5 000 000
fra kr 82 000 000 til kr 77 000 000
5Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med10 000 000
fra kr 28 000 000 til kr 38 000 000
7Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, forhøyes med500 000
fra kr 1 500 000 til kr 2 000 000
4634Statens innkrevingssentral
87Trafikantsanksjoner, nedsettes med10 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 60 000 000
88Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med30 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 230 000 000
4638Salg av klimakvoter
1Salgsinntekter, nedsettes med170 000 000
fra kr 175 000 000 til kr 5 000 000
5309Tilfeldige inntekter
29Ymse, forhøyes med175 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 275 000 000
5491Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30Avskrivninger, forhøyes med500 000
fra kr 819 770 000 til kr 820 270 000
5501Skatter på formue og inntekt
72Fellesskatt, nedsettes med5 900 000 000
fra kr 213 900 000 000 til kr 208 000 000 000
73Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene, nedsettes med65 000 000
fra kr 1 335 000 000 til kr 1 270 000 000
5506Avgift av arv og gaver
70Avgift, forhøyes med500 000 000
fra kr 1 850 000 000 til kr 2 350 000 000
5507Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med10 900 000 000
fra kr 86 200 000 000 til kr 75 300 000 000
72Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med12 960 000 000
fra kr 138 360 000 000 til kr 125 400 000 000
74Arealavgift mv., nedsettes med300 000 000
fra kr 2 000 000 000 til kr 1 700 000 000
5508Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
70CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, nedsettes med100 000 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 3 300 000 000
5509Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
(Ny) 70Avgift, bevilges med10 000 000
5511Tollinntekter
70Toll, forhøyes med332 000 000
fra kr 2 568 000 000 til kr 2 900 000 000
71Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med35 000 000
fra kr 190 000 000 til kr 225 000 000
5521Merverdiavgift
70Merverdiavgift, nedsettes med2 000 000 000
fra kr 236 000 000 000 til kr 234 000 000 000
5526Avgift på alkohol
70Avgift på alkohol, nedsettes med200 000 000
fra kr 12 450 000 000 til kr 12 250 000 000
5531Avgift på tobakksvarer mv.
70Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med590 000 000
fra kr 7 650 000 000 til kr 7 060 000 000
5536Avgift på motorvogner mv.
71Engangsavgift, nedsettes med984 500 000
fra kr 21 484 500 000 til kr 20 500 000 000
72Årsavgift, forhøyes med30 000 000
fra kr 9 700 000 000 til kr 9 730 000 000
73Vektårsavgift, nedsettes med14 000 000
fra kr 340 000 000 til kr 326 000 000
75Omregistreringsavgift, nedsettes med12 000 000
fra kr 2 130 000 000 til kr 2 118 000 000
5537Avgifter på båter mv.
71Avgift på båtmotorer, forhøyes med7 000 000
fra kr 165 000 000 til kr 172 000 000
5538Veibruksavgift på drivstoff
70Veibruksavgift på bensin, nedsettes med280 000 000
fra kr 6 450 000 000 til kr 6 170 000 000
71Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med700 000 000
fra kr 10 700 000 000 til kr 10 000 000 000
5541Avgift på elektrisk kraft
70Avgift på elektrisk kraft, forhøyes med1 000 000 000
fra kr 7 050 000 000 til kr 8 050 000 000
5542Avgift på mineralolje mv.
70Grunnavgift på mineralolje mv., forhøyes med7 000 000
fra kr 1 250 000 000 til kr 1 257 000 000
71Avgift på smøreolje mv., forhøyes med12 000 000
fra kr 99 000 000 til kr 111 000 000
5543Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70CO2-avgift, nedsettes med139 000 000
fra kr 4 730 000 000 til kr 4 591 000 000
71Svovelavgift, nedsettes med13 000 000
fra kr 47 000 000 til kr 34 000 000
5547Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
70Trikloreten (TRI), nedsettes med500 000
fra kr 1 000 000 til kr 500 000
71Tetrakloreten (PER), nedsettes med2 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 1 000 000
5548Miljøavgift på visse klimagasser
70Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
forhøyes med38 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 301 000 000
5549Avgift på utslipp av NOx
70Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med30 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000
5551Avgift knyttet til mineralvirksomhet
70Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum, nedsettes med300 000
fra kr 1 500 000 til kr 1 200 000
71Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven, forhøyes med8 225 000
fra kr 10 000 000 til kr 18 225 000
5555Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
70Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., nedsettes med3 000 000
fra kr 1 260 000 000 til kr 1 257 000 000
5556Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., forhøyes med15 000 000
fra kr 1 905 000 000 til kr 1 920 000 000
5557Avgift på sukker mv.
70Avgift på sukker mv., nedsettes med16 000 000
fra kr 206 000 000 til kr 190 000 000
5559Avgift på drikkevareemballasje
70Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med298 000 000
fra kr 927 000 000 til kr 1 225 000 000
71Miljøavgift på kartong, nedsettes med19 000 000
fra kr 87 000 000 til kr 68 000 000
72Miljøavgift på plast, nedsettes med52 000 000
fra kr 57 000 000 til kr 5 000 000
73Miljøavgift på metall, nedsettes med183 000 000
fra kr 138 000 000 til kr -45 000 000
74Miljøavgift på glass, forhøyes med10 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 76 000 000
5565Dokumentavgift
70Dokumentavgift, nedsettes med600 000 000
fra kr 8 000 000 000 til kr 7 400 000 000
5580Sektoravgifter under Finansdepartementet
70Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med3 100 000
fra kr 323 800 000 til kr 326 900 000
5583Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
70Avgift på frekvenser mv., nedsettes med18 300 000
fra kr 252 900 000 til kr 234 600 000
5584Andre avgifter
(Ny) 70Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, bevilges med144 000
5603Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80Renter av statens faste kapital, forhøyes med308 000
fra kr 105 864 000 til kr 106 172 000
5605Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med1 002 200 000
fra kr 1 002 200 000 til kr 0
82Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med475 100 000
fra kr 1 097 200 000 til kr 1 572 300 000
84Av driftskreditt til statsbedrifter, forhøyes med52 500 000
fra kr 201 700 000 til kr 254 200 000
85Renteinntekter fra bytteavtaler mv., nedsettes med968 500 000
fra kr 3 265 800 000 til kr 2 297 300 000
87Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, forhøyes med15 777 000
fra kr 38 700 000 til kr 54 477 000
89Garantiprovisjon, nedsettes med5 800 000
fra kr 45 400 000 til kr 39 600 000
5692Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
(Ny) 85Utbytte, bevilges med73 500 000
5700Folketrygdens inntekter
71Trygdeavgift, forhøyes med1 700 000 000
fra kr 110 700 000 000 til kr 112 400 000 000
72Arbeidsgiveravgift, forhøyes med2 910 000 000
fra kr 154 590 000 000 til kr 157 500 000 000
5800Statens pensjonsfond utland
50Overføring fra fondet, nedsettes med6 323 826 000
fra kr 123 663 327 000 til kr 117 339 501 000
5999Statens pensjonsfond utland
90Statslånemidler, forhøyes med16 150 315 000
fra kr 124 722 009 000 til kr 140 872 324 000

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2013 dekkes ved statstilskudd.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.