Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:57:29]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er en glede for meg i den siste saken før vi tar juleferie – eller i hvert fall prøver på det – å legge fram en enstemmig innstilling fra finanskomiteen når det gjelder nysalderingen av statsbudsjettet for 2013.
Her kan man jo dukke ned i både enkeltposter og -kapitler. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, bare bemerke et par hovedtall i det som vel kan kalles en slags rikets tilstand-rapport helt på slutten av året.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 6,7 mrd. kr. Det skyldes dels reduserte utgifter, mens noen inntekter trekker i motsatt retning. Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått tidligere.
Regjeringen har i tillegg til de mer tekniske endringer som nysalderingen stort sett innebærer, også foreslått å stryke bompengegjeld på en del prosjekter, til glede for mange som har tenkt å kjøre gjennom disse bommene, vil jeg tro. I tillegg har man også lagt inn bevilgninger til vedlikehold av jernbanen. Det er en samlet komité som slutter seg til disse forslagene fra regjeringen.
I tillegg vedtar vi i dag etter min mening– og også da er jeg glad for at det er en enstemmig komité – en betydelig styrking av høykommissæren for flyktninger og arbeidet for å bedre situasjonen for flyktninger fra Syria, særlig knyttet til nabolandenes arbeid. Det er et faktum at den sosiale infrastrukturen i mange av disse landene nå er under så sterkt press at den er i ferd med å bryte sammen. Derfor er jeg veldig glad for at et samlet storting gir dette viktige håndslaget til Høykommissærens viktige arbeid, likeså midler til Verdensbankens fond for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet.
Det er også lagt inn ytterligere midler til jernbanevedlikehold.
Så har komiteens flertall også understreket at denne type omprioriteringer og etterjusteringer i nysalderingen ikke på samme måte vil være naturlig ved de kommende korsveier. Jeg vil nok si at det er en fordel om vi slipper å komme i en situasjon hvor det av enkelte kan oppfattes at vi har fått en tredje budsjettbehandling her i Stortinget.
Med dette er det en glede for meg både å ønske presidenten god jul og legge fram en siste innstilling, som er enstemmig fra komiteen.
Marianne Marthinsen (A) [11:01:19]: Da har vi kommet fram til siste sak før jul. Dette pleier å være en anledning hvor komiteen stort sett går opp på talerstolen og ønsker hverandre god jul, og så er vi ferdig med det.
Dette har jo tradisjon for å være en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med tekniske justeringer og nye anslag. Og det er det det er – det har vært lite politikk i dette. Det er ikke helt tilfellet i år, så derfor er jeg nødt til å bruke noen få minutter på det.
Jeg vil på vegne av de rød-grønne partiene gi uttrykk for at vi er skeptiske til at regjeringen nå i praksis har lagt opp til en tredje budsjettrunde. Det er ikke utelukkende tekniske justeringer, men man gjør nye satsinger i hundremillionersklassen på inneværende budsjett på Stortingets siste møtedag. Hvis dette blir en etablert praksis, vil vi i realiteten ha et nytt hull inn i oljefondet.
Så forsvares dette med at staten har brukt mindre oljepenger i år enn det det ble budsjettert med. Jeg vil bare presisere at det er helt vanlig – sånn har det vært hvert eneste år som jeg har vært medlem av dette huset. Jeg må si at jeg tviler på at et motsatt resultat, hvor det viste seg at staten hadde brukt mer oljepenger enn det man budsjetterte med, ville ført til at man kuttet i inneværende års budsjett. Når dette kommer etter en budsjetthøst, hvor vi har fått en tilleggsproposisjon som har økt oljepengebruken med 4 mrd. kr utover det som opprinnelig var foreslått i Gul bok, mener vi at det blir ekstra betenkelig.
Når det først åpnes for en sånn type tredje budsjettrunde, mener vi at det er rimelig at støtte til verdens fattige kommer inn som en del av dette, at FNs arbeid for flyktninger i Syria prioriteres. Det mener vi er bra, men det burde ha vært del av en normal budsjettprosess. Jeg er helt sikker på at Verdensbanken kommer til å sette stor pris på de pengene som nå overføres, når det generelle fattigdomsarbeidet i verden lider kraftig under finanskrisen, og mange stater nå kutter i disse bevilgningene. Men det har neppe stor betydning for Verdensbanken om disse pengene kommer nå i slutten av desember, eller om de hadde kommet i januar.
Dessuten er det å stryke bompengegjeld på inneværende års budsjett ikke noe som kommer til å gi mer vei, det blir ikke en centimeter mer asfalt av det. Dette er penger som også kunne vært brukt til andre formål, f.eks. til å framskynde andre samferdselsprosjekter.
Det dumme med at dette kommer i nysalderingen, er at det ikke blir en del av en ordinær prosess hvor det blir mulig å vurdere helheten i forslaget. Men når regjeringen først har åpnet for en ny budsjettrunde, velger vi fra de rød-grønne partienes side å støtte det forliket som er framforhandlet, og ligge på den linjen som det er tradisjon for i Stortinget, med at nysalderingen er en øvelse som det er bred tilslutning til.
Så vil jeg også si at dette forslaget fra regjeringen inneholder en overføring til veifondet. Jeg vil benytte anledningen til å markere fra de rød-grønne partienes side at vi ikke støtter den modellen for veiutbygging som regjeringen nå legger opp til, med denne kombinasjonen av et fond og et veiutbyggingsselskap. Det var et tema både i finansdebatten og i transportkomiteens budsjettdebatt, så vi skal ikke gå inn på dette her eller begynne å gjenta alt. Men jeg vil gjerne si at i en virkelighet hvor Stortinget har vedtatt en nasjonal transportplan på 500 mrd. kr over ti år, og hvor et parti som nesten ville doble dette med ytterligere 455 mrd. kr, sitter med både finansminister og samferdselsminister – de har med andre ord lovet å bruke nærmere 100 mrd. kr i året på samferdsel – er man ikke i nærheten av å innfri det, verken med 2014-budsjettet eller med den overføringen som nå gjøres til dette fondet. Et fond som over noen år vil komme opp i en størrelse som kan gi anslagsvis 3–4 mrd. kr i året, kommer til å bety fryktelig lite fra eller til. Det blir ikke noe mer eller annerledes penger av å budsjettere på en annen måte. Man må faktisk prioritere samferdsel hvis man skal få til et løft.
Så vil jeg gjerne også benytte anledningen til å ønske presidenten, mine kolleger i komiteen og finansministeren god jul. Så ses vi på nyåret.
Presidenten: Det er hyggelig.
Svein Flåtten (H) [11:06:21]: Jeg ble litt usikker under Marthinsens innlegg på hvorvidt komitélederens utsagn om at dette var en enstemmig innstilling, fortsatt sto ved makt. Men jeg forstår Arbeiderpartiets behov for å kritisere, men ikke protestere – for å si det på den måten.
Det er en spesiell foranledning til nysalderingen dette året, og det er kort og godt at det har vært styrt etter budsjett fra en annen regjering. Da er det naturlig at man også ved denne anledningen benytter muligheten til å gjennomføre noen politiske prioriteringsendringer.
Når Marthinsen sier at man de siste årene har brukt denne anledningen til å ønske hverandre god jul, tror jeg det er riktig. Det har man gjort fordi man har hatt en flertallsregjering som har presentert sine fremlegg, og da har det vært god jul og godt nyttår som har stått igjen å ønske hverandre, og ikke noe annet.
Nå har det blitt litt politikk i dette, og det gleder meg da at Arbeiderpartiet, etter sine protester, finner ut at man faktisk kan slutte seg til det. Det gjør jo også de andre partiene. Det er bra at de gjør det, for det betyr at denne måten å gjøre det på, nemlig å være stort sett enstemmig om det som er reguleringer i det som har skjedd i inneværende år, vil stå fast. Vi sier jo også i våre merknader fra flertallet her at dette er en type omprioriteringer og etterjusteringer som ikke vil være naturlig når et flertall har kunnet legge frem et budsjett, ha et revidert budsjett og ha ikke bare hånden, men begge hendene på rattet gjennom hele året.
Jeg oppfatter jo også at det er stor tilslutning til de enkeltpostene som forliket i Stortinget har innebåret, nemlig påfylling av infrastrukturfond, økte bevilgninger til vedlikehold av jernbane og ikke minst internasjonal fattigdomsbekjempelse, hvor behovet bare i de siste dager har vist seg betydelig.
Som sagt, vi er glad for at det ikke ble noe brudd på den årlige kutymen om å være enige om at de endringene som allerede er gjort, er noe man ikke behøver å være uenig om – hvis jeg kan uttale meg så kryptisk som det.
Så har jeg til slutt lyst til ikke bare å ønske presidenten god jul – det gjorde jeg også i går, men en god ting kan ikke sies for ofte – men først og fremst komiteens leder, og takke ham for god innsats gjennom en høst som har vært ikke vanskelig, men utfordrende, som har vært krevende, og som har vært fylt av veldig mye arbeid hvor man skal forholde seg både til komiteen og til forhandlinger i alle retninger. Det har han gjort på sin sedvanlig lune, men samtidig sterke måte. Så jeg takker for det samarbeidet og ønsker spesielt ham, men også resten av mine kolleger en riktig god jul og et godt nytt år. Hilsenen går selvsagt også til finansministeren.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:10:19]: Trass i at det har kome litt kritikk frå representanten Marthinsen mot dei prioriteringane som ligg i denne saka, er desse – som tidlegare presisert og sagt – frå ein samrøystes komité.
Eg skal ikkje bruke all verdas tid på dette. Eg synest det er gode forslag som ligg her. Det blei nemnt at 500 mill. kr i sletting av bompengegjeld ikkje gir meir veg. Det er nok riktig, men samtidig er det eit faktum at innkrevjing av bompengar er eit hinder når det gjeld pendling, altså for arbeidstakararar som pendlar. Det er også ein auka kostnad for næringslivet. Når vi fjernar gjelda, kan det medføre at vi får meir verdiskaping på grunn av at det blir billegare og enklare å pendle, og det blir også billegare og enklare å transportere varer og tenester. Det bør vere positivt. Det bør også vere ekstra positivt at slettinga av bompengar skjer i bompengeprosjekt som er etter måten dyre å drive inn i forhold til det ein får inn.
Vi har hatt ein ekstraordinær runde i nysalderinga her på Stortinget, der vi har fått inn eit par ting til i lag med våre venner i Kristeleg Folkeparti og Venstre. Dette gjeld 150 mill. kr meir til jernbane, som er viktig. Det gjeld også meir pengar til Høgkommissæren for flyktningar, særleg med vekt på syriske flyktningar, for å avhjelpe den prekære situasjonen som mange er i der. Så har ein også det som går på Verdsbankens fond for dei fattigaste landa. Der vil eg leggje til at dette er eit fond som har oppnådd veldig gode resultat gjennom mange år, og som derfor får god nytte av dei pengane som blir løyvde.
Dette er ei god nysaldering – veldig mange gode punkt – både når det gjeld det som kom frå regjeringa, og også dei punkta og pengane som er komne på plass under behandlinga vi har hatt i Stortinget.
Då har eg ikkje noko meir å seie om nysalderinga, men sidan dei andre avslutta med å ønskje god jul, får eg også ønskje god jul til både presidenten, finansministeren, Finansdepartementet, komiteen og alle andre.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:13:15]: Jeg er enig i siste talers avslutning. Der kan jeg slutte meg til rekken, så skal jeg ikke si alt jeg trenger å si om det.
Jeg har sittet og hørt på og har for det første lyst til å si at det som representanten Syversen sa først, er veldig viktig. Noe vi må se på som positivt, er at vi hadde lavere utgifter dette året enn vi trodde. En av hovedårsakene, ifølge proposisjonen, er lavere utgifter over folketrygden. Det er et gode, så det er det viktig at vi har med oss. De store tallene er gode, det viser at landet har vært styrt bra, og at vi også hadde et lønnsoppgjør som hjalp oss i fjor høst. Vi får også håpe at vi får et lønnsoppgjør neste år som gjør at vi kan få en lavest mulig lønnsvekst framover.
Så skal jeg til det krydderet som er diskutert her i salen. Da må jeg ta litt tak i det representanten Hagesæter sa, fordi han er veldig, veldig stolt over at man sletter 500 mill. kr i bompengegjeld. Men hvis man ser desember måned under ett, er det mer bompengegjeld på slutten enn i starten av måneden. Representanten Hagesæter, som er fra Hordaland, har selv vært med på å stemme igjennom Askøypakken og et nytt bompengeprosjekt i Sør-Trøndelag. De prosjektene – hvis jeg ikke husker helt feil – kostet 1,5 mrd. kr i opptak av bompengelån. Regnestykket til Fremskrittspartiet for desember måned er negativt. Det må være et lite paradoks at den måneden man virkelig skulle begynne å slette Norges bompengegjeld, er det mer gjeld på slutten enn på starten – selv om man tok en kjapp sving med 500 mill. kr nå i nysalderingen og fant de billigste prosjektene som er mulig å finne. Men andelen bompenger er på vei opp i Norge – ikke på vei ned. Sannsynligvis vil neste år være det året man kommer til å kreve inn mest bompenger noen gang i norsk historie – når Siv Jensen er finansminister, Ketil Solvik-Olsen er samferdselsminister og alltid blide Bård Hoksrud er statssekretær. Jeg tror han fortsatt er blid neste høst, selv om han som statssekretær vil sette norgesrekord i å kreve inn bompenger.
Motstanden mot bompenger hos Fremskrittspartiet har, når man har kommet i posisjon, gått fra å være kraftfulle ord til å bli tomme ord.
Så er det noe jeg er glad for i denne behandlingen, og som også vi synliggjorde for Kristelig Folkeparti og Venstre underveis i prosessen: Når vi først skulle gå inn på en sånn sletting av bompengegjeld, mente vi det var viktig at vi kunne ta tak i noen av de globale utfordringene vi står overfor – at vi nå i fellesskap går inn for å bruke mer midler til FNs høykommissær for flyktninger når det gjelder situasjonen i Syria. Det er noen som ikke får en god jul. Jeg synes det er en fin felles avslutning at vi gjør dette. Jeg synes også det er en fin felles avslutning at vi tilfører ekstra midler til Verdensbanken, midler som skal gå til de absolutt fattigste i verden – at vi gjør det uten at det er partipolitiske konfliktlinjer, og at vi sammen har gjort den prioriteringen.
Derfor er det enstemmighet, og det er god tradisjon for at vi har det i Norge en del ganger. Så merker vi oss at desember måned er en måned der vi har fått mer bompengegjeld med Fremskrittspartiet ved roret – ikke mindre.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:16:56]: God jul, president. God jul også til komitélederen og komiteen – og til finansministeren. Takk for samarbeidet og et godt nytt år. Jeg lover å prøve å gjøre det nye året til finansministeren litt traurigere – og for enkelte andre, da, men det er jo min jobb. Men god jul.
Presidenten: Jeg takker for et forbilledlig innlegg – i lengde. (Munterhet i salen) – Det var julefest i går.
Statsråd Siv Jensen [11:17:43]: Jeg håper ikke at representanten Valen mener at han vil gjøre livet til statsråden mer traurig i 2014. Jeg vil derimot sette veldig pris på at han er et engasjert politisk menneske som vil gjøre livet til statsråden hektisk i 2014. Det ønsker jeg velkommen, men traurig – det lover ikke godt. Men jeg forholder meg til det som måtte komme.
La meg helt på tampen av debatten si at jeg forholder meg til at dette er en enstemmig innstilling fra finanskomiteen, men vil også kort bemerke at Fremskrittspartiets syn på bompenger ikke har endret seg. Det ligger fast. Men mindretallsregjeringen erkjenner at et stort politisk flertall har vært, og er, for betydelig bompengefinansiering av veiprosjekter. Det at denne regjeringen arbeider for en smidigere og rimeligst mulig innkreving av disse prosjektene, bør ikke bare Stortinget være glad for, det bør også bilistene, skattebetalerne og norsk næringsliv være glad for. Hele tiden å fokusere på hvordan vi forvalter skattebetalernes penger, mener jeg er en overordnet og viktig oppgave for regjeringen, og det har vi tenkt å fortsette å fokusere på.
Med dette vil også jeg få lov til å ønske presidenten og Stortinget en riktig god jul. I motsetning til representanten Snorre Valen vil jeg ønske alle et fremgangsrikt nytt år.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Marianne Marthinsen (A) [11:19:47]: Jeg har ikke noe ønske om å gjøre livet traurig for noen. Men det har virket som om denne nysalderingen har vært en litt ukomfortabel øvelse for samarbeidspartiene til regjeringen her i Stortinget, Venstre og Kristelig Folkeparti. I hvert fall bærer pressemeldingen om forliket preg av det, for der kan man lese:
«Denne type justeringer i nysalderingen vil ikke på samme måte være naturlig når de fire partiene i fremtiden samarbeider om de opprinnelige statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett for kommende år.»
Nå satser jeg personlig på at det ikke blir så mange år, men likevel, mitt korte spørsmål til finansministeren er: Kan finansministeren garantere at nysalderingen for framtiden ikke vil utvikle seg til å bli en ordinær, tredje budsjettrunde?
Statsråd Siv Jensen [11:20:32]: Jeg tror det er bred enighet om at nysalderingen skal være nettopp det, men jeg har også lyst til å gjenta det Svein Flåtten sa, nemlig at endringene i nysalderingen av budsjettet for 2013 må ses i sammenheng med at statsbudsjettet og revidert budsjett for 2013 både var fremmet av og vedtatt av det flertallet som sto bak regjeringen Stoltenberg. Det er den bakenforliggende grunnen til at det er blitt gjort noen mindre endringer i denne nysalderingen.
For øvrig har jeg lyst til å si at jeg ikke har opplevd at det har vært ukomfortabelt mellom de fire samarbeidspartiene – snarere tvert imot. Dialogen mellom de fire partiene er utmerket, og det tror jeg den kommer til å fortsette å være også inn i 2014.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:21:31]: I fjor hadde representanten Jensen sammen med sitt lag et forslag her i salen om å slette bompengegjeld med 25 mrd. kr. Hun kunne brukt nysalderingen til å si at nå kan vi slette bompengegjelden, ingen problemer, det er bare å fjerne den. Så kom nysalderingen i år, og da ble det 500 mill. kr. Det er jo ingenting i forhold til hva man sa var nødvendig i fjor.
Med den størrelsen Fremskrittspartiet har i regjering, har man hatt minimalt gjennomslag når 25 mrd. kr har blitt til 500 mill. kr. Men i fjor var det et tilleggselement: Da stemte ikke Fremskrittspartiet for mer bompenger. Så i år er det å øke bompengegjelden i desember bra, i fjor skulle man redusere med 25 mrd. kr.
Hva er det som har endret seg så vesentlig, og hvorfor klarer ikke finansminister Jensen å få større gjennomslag i egen regjering?
Statsråd Siv Jensen [11:22:29]: Da Fremskrittspartiet la frem dette forslaget i fjor, fikk det kun Fremskrittspartiets stemmer. Når Fremskrittspartiet legger frem dette forslaget i år, er det enstemmig vedtatt av Stortinget. Jeg mener det er et riktig skritt i riktig retning at også partier som har stått bak vedtakene om å innføre en lang rekke av disse prosjektene, ser verdien i å slette noen av dem.
Jeg vil bare gjenta det jeg sa i mitt innlegg: Jeg mener det er riktig og fornuftig at regjeringen bruker tid på å se på hvordan vi kan gjøre en del av disse prosessene rimeligere og bedre. Det er mange prosjekter hvor vi kan se at innkrevingen er unødvendig dyr, og at administrasjonen med å innkreve det også er unødvendig dyr i forhold til hva bilistene får igjen. Det mener jeg er et viktig ansvar som regjeringen har påtatt seg å rydde opp i, og det håper jeg også at representanten Slagsvold Vedum er glad for.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:23:31]: Derfor stemmer vi også for noen av disse prosjektene, fordi vi ser at alle saker har flere sider. Men det fikk man ikke inntrykk av når man hørte på Fremskrittspartiet i fjor – at diskusjonen om bompengeinnkreving hadde flere sider. Man fikk inntrykk av at det hadde bare én side, og det var at dette var et ran av bilister og av det norske folk, og at den rød-grønne regjeringen nesten var røvere som gjorde det. Det ble også gjentatt i valgkampen at alt skulle bort. Så den store forskjellen fra i fjor til i år er at et enstemmig norsk storting har valgt å øke landets bompengegjeld i desember, og Fremskrittspartiet har stemt for det.
Hvordan synes Fremskrittsparti-leder Siv Jensen det er at med Fremskrittspartiet i ledelsen har vi økt bompengegjelden i desember 2013?
Statsråd Siv Jensen [11:24:24]: Den store forskjellen fra da Fremskrittspartiet satt i opposisjon, til at vi faktisk er i regjering, er at det er et taktskifte i samferdselspolitikken. Gjennom våre to måneder i regjering har vi fått etablert et infrastrukturfond, som vi mener vil være et godt bidrag til å forsterke investeringene i samferdsel fremover. Investeringene i samferdsel i 2014-budsjettet er økt gjennom budsjettbehandlingen. Vi arbeider med å etablere et nytt veiselskap som vi mener vil føre til raskere, rimeligere og bedre bygging av infrastruktur i fremtiden, og vi jobber for en helt annen bompengeandel i en lang rekke prosjekter fremover enn hva som ville vært tilfelle hvis Fremskrittspartiet ikke satt i regjering.
Jeg mener at den store forskjellen faktisk ligger i at Fremskrittspartiet nå er i regjering og har en hånd på rattet både i finanspolitikken og i samferdselspolitikken, og vi jobber aktivt for å forvalte skattebetalernes penger på en best mulig måte.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:25:38]: La meg først takke finansministeren for ønsket om framgang neste år. Vi i SV trenger det, for å si det sånn.
Det er jo sånn at overgangen til regjering fører med seg nytt språk og nye måter å uttrykke seg på – kanskje spesielt for Fremskrittspartiet, som er kjent for å snakke rett fra levra – så jeg skal prøve å gjenta min julehilsen på bedre vis, så «here goes»: Jeg ønsker finansministeren et lykkelig, gledelig og harmonisk år, men lover på konstruktivt opposisjonsvis å søke å vanskeliggjøre finansministerens mulighetshorisont for gjennomføring av Fremskrittsparti-politikk i regjering.
Statsråd Siv Jensen [11:26:17]: Det ser jeg frem til.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Når det gjelder noen av de foreslåtte bevilgningene, kan det reises berettiget tvil om de er i tråd med bestemmelsene i Bevilgningsreglementet.
I § 2 heter det at «Unntak fra bestemmelsene i Bevilgningsreglementet i enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.»
For å være sikker på at Stortinget ikke gjør noe som det kan reises kritikk mot i ettertid, vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker § 3 i Bevilgningsreglementet.
Ingen innvendinger har kommet mot det.
– Det anses vedtatt.
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2013 dekkes ved statstilskudd.