Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sveinung Stensland (H) [10:05:35]: (ordfører for saken): I 2010 ble det omsatt medisiner for 450 mrd. kr via Internett. Undersøkelser viser at rundt 60 pst. av disse var falske. Ifølge WHO er det flere internasjonale kriminelle ligaer som satser på kopierte legemidler fremfor narkotika. Mange mennesker klikker seg til medisiner i stedet for å gå til legen. Produsenten av Viagra opplyser at det er over 350 000 nettsteder som selger falske kopier av dette legemidlet alene.

Det er en umulig oppgave å kontrollere alle postforsendelser som kommer til Norge, men et forsiktig anslag sier at over ti millioner tabletter importeres årlig i privat regi. Mange tusen slike forsendelser passerer grensen hver dag, og de som blir stanset, blir i stor grad returnert uten anmeldelse. Returnerte varer sendes gjerne tilbake til Norge igjen og igjen, inntil varen passerer grensen.

Nå åpner vi for destruksjon av disse legemidlene uten anmeldelse. Det letter arbeidsbyrden for både politi og tollvesen samt gjør at mer av tollressursene kan brukes på kontroll fremfor papirarbeid. Ingen høringsinstanser har uttalt seg mot forslaget.

De siste årene har slik privatimport av legemidler økt så mye at det er å anse som en trussel mot folkehelsen. Det har til nå manglet effektive hjemler for beslagleggelse og destruksjon. Helse- og omsorgsdepartementet har endelig fremmet lovproposisjonen vi nå har til behandling. Forslaget er basert på ny kunnskap om folks import av legemidler. En enstemmig komité stiller seg bak forslaget til endring i denne loven.

Enkelte pasienter aksepterer ikke et nei fra legen og kjøper selv de legemidlene de mener å trenge, på Internett. Ved kjøp av legemidler på nettet risikerer brukeren at produktet ikke virker, at det er urent, at det gir uønskede bivirkninger, og i tillegg gjelder ikke produktforsikringer for den typen legemidler.

Denne lovendringen vil gi mer effektiv tollkontroll og mindre byråkrati, og i tillegg vil det være lettere å hindre at ulovlige legemiddelkopier blir importert og også kommer inn i den lovlige omsetningskjeden.

Denne saken viser oss at mange nordmenn ønsker å handle legemidler på Internett. I tillegg ser vi at utenlandske kosttilskudd som i Norge klassifiseres som legemidler, blir kjøpt direkte fra land der de omsettes fritt.

Komiteens flertall har derfor tatt til orde for å vurdere praksisen for hvilke kosttilskudd som klassifiseres som legemidler. Det er et poeng å avstemme dagens praksis, men det ligger ikke nødvendigvis en liberalisering i dette. Når det er sagt, er det eksempler på at norsk praksis er betydelig strengere enn i sammenlignbare land, noe som i det minste borger for en ny vurdering.

Flertallet i komiteen har konstatert at Internett har kommet for å bli, og ser samtidig at Internett-handelen er stadig økende. Personer som ønsker å kjøpe legemidler via Internett, er henvist til utenlandske nettsteder med varierende kvalitet. I mange tilfeller begår de en kriminell handling om de privatimporterer reseptpliktige legemidler.

Vi innser at Internett-apotek uansett vil komme, også i Norge. Tiden er moden for dette nå. Komiteens flertall ber derfor regjeringen legge til rette for etablering av nettapotek i Norge – selvfølgelig med de samme krav til virksomheten som øvrige norske apotek. Om vi ikke åpner for dette nå, frykter jeg at vi blir pålagt dette utenfra uansett. Timingen er god, all den tid eResept nå er innført og vi er i full gang med andre gode eHelse-prosjekter.

Norske nettapotek blir en modernisering som gjør hverdagen lettere for mange. Vi forutsetter at brukerne gis samme tilgang på informasjon som i dagens apotek. God pasientinformasjon, sikker levering og leverandører med høy leveringsgrad er en forutsetning for drift av norske nettapotek.

Da er det altså sånn at vi gjennom en sak som gjelder tiltak mot falske legemidler, gir regjeringen beskjed om å åpne for nettapotek samt å vurdere klassifiseringen av kosttilskudd.

Vi har hatt tillit til norske forbrukere, men når det gjelder kjøp av legemidler på nett, vil vi legge til rette for at disse kan kjøpes via norske og godkjente nettapotek innen de samme trygge rammer som vi har i norske apotek.

Karianne O. Tung (A) [10:10:15]: I mange tilfeller kan riktig legemiddelbruk, enten det er snakk om hodepine eller alvorlig sykdom, hjelpe oss til en lettere hverdag. Innbyggerne i Norge skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler til en lavest mulig pris og uavhengig av betalingsevne.

Riktig legemiddelbruk kan i denne sammenhengen være et krevende begrep, nettopp fordi ulike aktører har sin egen subjektive forståelse av hva det betyr. Helsepersonell kan ha én oppfatning, myndighetene en annen og legemiddelindustrien en tredje. Midt i denne jungelen av råd og reklame og retningslinjer befinner altså mottakeren av legemidlet seg – med sin helt egen oppfatning av hva som er riktig medisin for akkurat meg.

Privatpersoners import av legemidler til eget bruk er sterkt økende. Hovedsakelig gjelder dette for slanking, potens, depresjon og kreft. Samtidig er det kjent at mange av de legemidlene som kjøpes på Internett, ikke er godkjent og/eller er forfalsket, med den konsekvens at de enten ikke virker, eller kan føre til alvorlige skader.

Legemiddelverket anslår at ca. 200 000 nordmenn har kjøpt ett eller flere legemidler på Internett, og at 62 pst. av de legemidlene som selges på Internett, er falske. I noen av disse medisinene og legemidlene er det funnet ingredienser som lim, voks, bly og borsyre. Privatimport av legemidler innebærer derfor en betydelig risiko for den enkeltes helse og for folkehelsen.

Myndighetene har fram til i dag manglet effektive lovhjemler for beslagleggelse og destruksjon av ulovlige eller forfalskede legemidler, med det resultat at pakken ofte returneres til avsender, nettopp fordi man er avhengig av en byråkratisk politianmeldelse for å beslaglegge og destruere. I mange tilfeller vil legemidlet derfor bli forsøkt sendt til samme mottaker nok en gang, eller til en ny mottaker, på grunn av avsenders leveringsgaranti. Dermed har man det falske legemidlet i sirkulasjon helt til det finner en mottaker som injiserer eller svelger legemidlet.

Det er ingen tvil om at den foreslåtte innstillingen, som Arbeiderpartiet er en del av, fra helse- og omsorgskomiteen til Stortinget om tiltak og lovhjemmel som skal beskytte befolkningen mot falske legemidler, både er etterlengtet og nødvendig for å sikre pasienters og brukeres helse og folkehelsen.

Samtidig som vi vet at handel av legemidler over Internett er sterkt økende, og ikke minst omfattende, så kan norske apotek i dag i praksis ikke drive netthandel med reseptpliktige legemidler. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ber derfor regjeringen på en grundig måte utrede konsekvensene av etablering av nettapotek i Norge, med den hensikt å ta tak i problemet med falske legemidler. Adgangen til nettapotek må skje under betryggende forhold, slik at bl.a. trygg forsendelse og pasientinformasjon og -sikkerhet sikres. Nettapotek må ha de samme myndighetskravene til sin virksomhet som øvrige apotek.

Videre er det også nødvendig at regjeringen vurderer praksisen for hvilke kosttilskudd som klassifiseres som legemidler, da noen mennesker på grunn av sykdom er avhengig av ulike kosttilskudd som muligens ikke bør være klassifìsert som legemidler.

Arbeiderpartiet støtter komiteens tilråding i saken.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:14:17]: Først av alt er jeg veldig glad for at det er en enstemmig tilråding fra komiteen. Det gjør at denne innstillingen står sterkere når man skal håndheve det som blir resultatet av loven.

Dette er også en forenkling, en forenkling i forbindelse med at man slipper stadig vekk å måtte returnere til avsender ulovlige legemidler som blir importert til Norge uten noen som helst form for risiko. Dette er svært viktig. Regjeringen har absolutt vist handlekraft i denne saken. Det tok 120 dager i regjering før man nå får dette vedtaket på plass, et vedtak som er helt nødvendig, og som det har hastet med å få på plass.

Jeg tror de fleste av oss i denne salen har vært klar over den virksomheten som skjer, men man har manglet virkemidler for å komme med et effektivt motangrep mot det. Vi vet at mange pasienter som blir rammet av sykdom, gjerne også alvorlig sykdom, sitter og googler på nettet for å finne fram til virksomme behandlingsformer, men også for å finne ut hvordan man kan få tak i legemidler til redusert pris. Det står gjerne også, på diverse nettsteder, beskrevet nøye hva de forskjellige legemidlene er for noe, uten at det i det hele tatt har rot i virkeligheten. Dette er gjerne personer som i utgangspunktet er i en vanskelig situasjon, som ønsker nærmest å prøve alt. De lar seg da forlede og lure av – unnskyld uttrykket, president, men det kommer fra hjertet – rett og slett rene kjeltringstreker, utnyttere som finnes der ute, som tjener penger på folks helse. Disse tingene må vi sette en stopper for, og derfor er jeg glad for det forslaget som nå blir enstemmig vedtatt i Stortinget.

Når det gjelder kosttilskudd, så ber et flertall om å se på hvilke kosttilskudd som klassifiseres som legemidler. Vi vet at det er en pågående debatt særlig knyttet til sterkere doser på D-vitamin etc., der Norge – kanskje – har et vel strengt lovverk i forhold til en del andre land som vi pleier å sammenligne oss med. Da kan det være greit å se på muligheten for å kunne harmonisere et regelverk, slik at vi i hvert fall kanskje er på linje med de landene vi normalt sammenligner oss med. Det ville også bidra til å være betryggende både for pasienter og andre som bruker kosttilskudd i forskjellige sammenhenger.

Avslutningsvis må jeg si at jeg er utrolig glad for at et flertall i komiteen nå faktisk ber om at det skal legges til rette for etablering av nettapotek i Norge. For relativt mange år siden, ved årtusenskiftet, var undertegnede saksordfører for apotekloven. Den gang foreslo Fremskrittspartiet at det skulle åpnes for nettapotek i Norge, nettopp med bakgrunn i den utviklingen vi så rundt oss, at man kunne lage et regelverk slik at et nettapotek skulle ha de samme kravene som den ordinære apotekvirksomheten har i Norge. Dette ble da ikke vedtatt, dette ble nedstemt, og svært mange var veldig skeptiske.

Nettapotek finnes i mange land, og vi ser også at norske borgere bruker disse tjenestene. Det er viktig å legge til rette for at vi kan få et skikkelig godt regelverk for nettapotek i Norge, slik at vi får en trygghet for det man kan selge, og i tillegg gjør det enklere for pasientene, men ikke minst at vi også kan få en økt konkurranse, innenfor trygge og sikre rammer. Så jeg er veldig glad for at flertallet nå endelig stemmer for et slikt forslag.

Kjersti Toppe (Sp) [10:18:58]: I denne proposisjonen vert det foreslått å gje ein heimel i legemiddellova for å beslagleggja og destruera legemiddel som er forsøkt importerte i strid med regelverket, utan at det skal vera nødvendig å politimelda forholdet. Det er eit svært positivt forslag. Det har fått full tilslutning i høyringsrunden, og det får full tilslutning i Stortinget i dag.

Representanten Nesvik sa at dette kjem av at den nye regjeringa var veldig effektiv og fremma eit forslag etter 120 dagar. Eg må få lov til å seia at det var jo den raud-grøne regjeringa som tok initiativ til dette og sende saka ut på høyring. Så synest eg at regjeringspartia kan innrømma at det kom noko bra frå den raud-grøne regjeringa. Så skal eg innrømma at det av og til kom noko godt frå EU, i og med at det var ny kunnskap, men òg på grunn av eit EU-direktiv som har til hensikt nettopp å hindra at forfalska legemiddel når den legale omsetningskjeda for legemiddel.

Det er ein merknad i komitéinnstillinga om kosttilskot. Eg er ikkje med på den merknaden om å vurdera praksisen for kva for kosttilskot som skal klassifiserast som legemiddel. Bakgrunnen for det er at eg er einig i det som komiteen har sagt, at «denne lovendringen også gir hjemmel til å beslaglegge og destruere kosttilskudd med ulovlig innhold av virksom substans – uten politianmeldelse». Det gjelder altså kosttilskot som inneheld aktive verkestoff i ein slik mengd at dei kan karakteriserast som legemiddel.

Eg hadde gjerne vore med på ei sak som tok ein ordentleg gjennomgang av kosttilskotsfeltet, men eg føler at komiteen berre var interessert i å ta den øvre enden opp mot legemiddel – ikkje ein full gjennomgang av kosttilskotsfeltet og kva som kan klassifiserast som kosttilskot. Det er bakgrunnen for at eg ikkje er med på akkurat den merknaden.

Når det gjeld nettapotek, er eg einig med Arbeidarpartiet og dei raud-grøne. Eg vil ikkje seia at vi skal vedta nettapotek no, men vi kan vera med på ei utgreiing. Det vert heilt sikkert eit trygt og godt tilbod, men vi må óg sjå på konsekvensane for både sortimentet og den etablerte strukturen.

Statsråd Bent Høie [10:22:05]: Effektive og trygge legemidler er et gode for befolkningens helse. Legemidler som ikke virker og som er farlige, kan gjøre stor skade. For å beskytte folkehelsen har det derfor lenge vært krav om at legemidler bare kan selges dersom produsenten først dokumenterer at legemiddelet har en effekt som er større enn bivirkningene.

I tillegg må aktørene i legemiddelforsyningskjeden, som produsenter, importører, grossister og apotek, være godkjent før de kan starte sin virksomhet. Dette gir et trygt og kontrollerbart legemiddelmarked i Norge.

Tidligere fikk befolkningen først og fremst tilgang til legemidler gjennom apotek og fra helsetjenesten. I dag kan hver enkelt av oss skaffe oss legemidler ved å kjøpe på Internett. Handelen på Internett har økt kraftig de siste årene. Bare til Postens Godssenter kommer det anslagsvis 120 000 forsendelser daglig. På Alnabru kontrolleres ca. 1 000 sendinger daglig. Av disse igjen inneholder ca. hver tredje forsendelse legemidler eller kosttilskudd. Selv om omfanget er usikkert, tyder mye på at privatpersoner importer flere tusen pakker som inneholder legemidler, hver eneste dag.

Legemiddelmyndighetene har de siste årene advart folk mot å kjøpe legemidler via Internett på grunn av risikoen for å kjøpe forfalskede eller ulovlige legemidler. Verdens helseorganisasjon har anslått at mer enn 50 pst. av legemidlene som kjøpes på Internett fra ikke-godkjente selgere, er forfalsket eller ulovlige. En undersøkelse gjengitt på Legemiddelverkets nettsider, konkluderte med at 62 pst. av medisinene som selges på Internett, er falske.

Kjøperne har i dag liten mulighet til å forsikre seg om at legemidlene de kjøper, er ekte. Falske legemidler kan være virkningsløse. I verste fall kan de være direkte skadelige. Bruken kan innebære at pasienten ikke får behandlet alvorlig sykdom.

Myndighetene mangler i dag effektive hjemler for beslagleggelse og destruksjon av slike legemidler som blir forsøkt importert i mindre kvanta. I praksis returneres de derfor i mange tilfeller til avsender, som da har mulighet til å sende dem på nytt til de når fram til mottakeren. Det er faktisk noen av disse som opererer med leveringsgaranti.

Jeg har derfor foreslått at myndighetene får mulighet til å beslaglegge og destruere ulovlig importerte legemidler. Mens man i dag må involvere politi og påtalemyndigheter for å beslaglegge ulovlig importerte legemidler, vil toll- og legemiddelmyndighetene etter forslaget kunne beslaglegge og destruere legemidlene etter å ha varslet mottakeren. Dette sikrer at falske legemidler tas ut av sirkulasjon, samtidig som det bidrar til en mer effektiv importkontroll og sørger for at politi og påtalemyndigheter kan bruke sine ressurser på andre områder.

Legemiddelformidlere er ikke selv kjøpere eller selgere av legemidlene og har ingen fysisk befatning med dem. I dag kreves det ikke godkjenning av slike formidlere. Siden disse har bidratt til å introdusere falske legemidler i Europa, har jeg foreslått at det i forskrifter skal kunne fastsettes nærmere krav til slike formidlere.

Det er en viktig og helt nødvendig lovendring som Stortinget i dag forhåpentligvis enstemmig slutter seg til. Det er grunn til å si at dette er et arbeid som startet under den forrige regjeringen, men det er på høy tid at det nå innføres.

Else-May Botten (A) [10:26:06]: Jeg er utrolig glad for at vi på Stortinget i dag vedtar disse endringene. Man skal passe seg vel for å si at man skal beskytte mennesker mot seg selv, men i denne saken er det faktisk utrolig viktige grep vi gjør.

Dessverre er det mange som diagnostiserer seg selv hjemmefra og handler medisin på nett framfor å gå til legen og få forskrevet godkjente legemidler for sine lidelser. Spesielt er det et stort marked for såkalte pinlige legemidler, som man var inne på her i sted, som potensmidler og slankepiller.

Piratlegemidler kjøpes på nett, og mange tar stor risiko, og man handler i god tro. Men i realiteten handler man i uvitenhet om hva som er innholdet i den medisinen.

Det kjøpes for enorme summer, som saksordføreren sa, og det er mange falske der ute.

Noen har fått store lidelser etter bruken. Også her i Norge har det faktisk forekommet dødsfall etter at noen har tatt denne typen medisiner.

I forrige periode stilte jeg spørsmål til daværende helseminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen, som startet dette arbeidet med å utrede hvilke endringer i regelverket som måtte gjøres på dette området. Det har vært viktig å fokusere på mer effektive hjemler for beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte legemidler, slik at det ikke lenger må sendes tilbake til avsender, for det bidrar jo bare til at noen andre blir tilsendt samme medisin.

Tollmyndighetene har opplyst at det anslagsvis kommer 120 000 postforsendelser daglig fra utlandet til Postens Godssenter. Det betyr at omfanget er ganske stort, og det vil være litt krevende å følge med på håndhevelsen av denne loven. Derfor tror jeg at det som er viktig framover, er at man kommer ut med mest mulig informasjon om hvor farlig det kan være, og at risikoen er stor ved å gjøre dette.

Jeg vil ikke minst også utfordre statsråden litt på spørsmålet om hvordan Tollvesenet nå skal håndheve denne loven: Vil de få ekstra midler til å gjøre det? Vil de ha ressurser og kapasitet til å håndheve loven, destruere legemidlene og ta de sjekkene som er nødvendig for å få en stopp på dette?

Sveinung Stensland (H) [10:28:43]: Jeg skal ikke påta meg å svare for statsråden, men det er nok slik at denne lovendringen vil lette ressursbruken for Tollvesenet og gi dem mer rom for kontrollarbeid siden det blir mindre byråkratisk å håndtere det som blir beslaglagt. Men det står også i saksframlegget fra departementet at det er Legemiddelverkets rammer eventuelle påkostninger må tas av.

Når det gjelder denne saken, som egentlig er en enkel endring i legemiddelloven, er det utrolig hvor mange gjennombrudd vi har fått i stortingssalen: Vi har først åpnet for nettapotek. I tillegg fikk vi Senterpartiet til å innrømme at det kommer gode ting fra EU. Og nå kan jeg følge opp ved å si at denne saken kom fra de rød-grønne, og det er en god sak. Og igjen: Debatten viser at vi er enstemmige og enige om at dette er godt.

Medisin i en dåres hender er gift, og gift i en vismanns hender er et legemiddel. Når det gjelder diskusjonen om hvorvidt nettapotek skal innføres nå eller om vi skal ha en bred vurdering først, er jeg helt overbevist om at hvis vi ikke åpner opp for nettapotek, vil problemet med kjøp av legemidler via nettsteder i utlandet øke. Nå har apotekloven virket i snart 13 år. Vi har fått en tredobling i antallet apotek i Norge. Store strukturendringer har allerede vært gjennomført. Jeg er overbevist om at Norge er modent for nettapotek. Men når det er sagt, kan en ikke gjøre dette uten endringer i forskrift, sannsynligvis òg i apotekloven, for som representanten Nesvik sa, hjemler ikke apotekloven for dette. Det vil nok bli en runde eller to til her i Stortinget før vi får dette på plass.

Når det gjelder dette med kosttilskudd, som representanten Toppe tok opp, er jeg enig i at vi skal være restriktiv. Men samtidig: Hvis vi er så streng i Norge at det virker helt urimelig i forbrukernes øyne, og vi ser at norsk praksis er svært mye strengere enn i andre land selv om regelverket er nokså likt, synes jeg det er betimelig at vi ber om en vurdering av enkelttilfeller. Det har jeg stor tillit til at departementet håndterer på en god måte.

Statsråd Bent Høie [10:31:19]: Det kom opp et spørsmål om tollvesenets håndtering av regelverket. I statsbudsjettet for 2014 er det lagt inn en økning på 3 mill. kr for å styrke tollvesenets mulighet til å håndheve dette. Samtidig er det òg grunn til å tro at tollvesenet vil spare penger på porto til forsendelsene av dette, som heller ikke er ubetydelig. Det er selvfølgelig også en mye mindre byråkratisk ordning, og dermed vil en òg få frigjort ressurser gjennom det.

Når det gjelder merknaden fra komiteen om kosttilskudd, vil selvfølgelig regjeringen følge det opp og få en vurdering av dette på et egnet tidspunkt. Spørsmålet om nettapotek er et viktig tema, og det vil innebære et utredningsarbeid der vi får vurdert de ulike spørsmålene på en grundig måte, f.eks. dette med å sikre at man får en god forsendelse av bl.a. legemidler som er temperaturfølsomme. Jeg mener at det vil være fullt mulig å utrede og få etablert rammebetingelser for dette som kan ivareta legemiddelsikkerheten på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.