Øyvind Halleraker (H) [13:44:05]: (ordfører for saken): I denne saken er det en tilnærmet enstemmig komité som har lagt fram sin innstilling, med unntak av en liten merknad. Dette viser at det er bred oppslutning i Stortinget om Norges forhold til FN og til regjeringens engasjement i FN. Det er gledelig, og det føyer seg inn i rekken av en lang og god tradisjon i denne sal.

Komitéarbeidet og mitt ansvar som saksordfører i denne saken har vært enkelt, men jeg vil likevel takke komiteen for godt samarbeid. Komiteen har funnet grunn til å trekke fram noen enkelte forhold fra deltagelsen i den 67. og oppfølgingen av den 66. generalforsamlingen i FN, og de fremgår av komitéinnstillingen. Jeg vil derfor her konsentrere meg om det mer overordnede.

FNs legitimitet og evne til å oppfylle sine hovedfunksjoner som internasjonal aktør avhenger av at organisasjonen oppleves som relevant og effektiv. Dette medfører at organisasjonen må være i stand til å tilpasse seg internasjonale utviklingstrekk, også med tanke på representasjon og deltagelse i de sentrale beslutningsorganer. En reell styrking av FN forutsetter reform og modernisering av nær sagt alle nivåer i organisasjonen. FN må også settes i stand til å svare på nye og mer komplekse typer utfordringer og kriser.

Internasjonal politisk stabilitet og organisering er grunnleggende for å kunne møte mange av de utfordringene vi står overfor. Det er med et slikt bakteppe man best kan vinne kampen mot klimaendringer og kampen mot fattigdom, som jo er vår tids største utfordringer.

Norges politikk overfor mellomstatlige organisasjoner må ta hensyn til særnorske interesser, samtidig som det må være et mål at denne politikken skal bygge opp under andre deler av utviklingspolitikken. Høyres to hovedmål for utviklingspolitikken er: varig ut av fattigdom og menneskerettigheter og demokrati.

Norske interesser er på mange måter sammenfallende med fattige lands interesser, riktignok på et annet nivå. Norges økonomiske situasjon er avhengig av en robust internasjonal rettsorden. Den samme rettsordenen er viktig for at fattige land skal oppnå sin utvikling.

Enkelte påstår at FNs manglende handlekraft i dag er et spørsmål om stormaktenes vilje til å bruke organisasjonen og dens prinsipper, men FNs evne til å engasjere det multilaterale systemet er ikke kun et spørsmål om politisk vilje til samarbeid hos medlemslandene; FNs rolle som aktør og arena er summen av hva medlemslandene blir enige om å gjøre FN til. Det er et stort behov for interne FN-reformer for å reflektere endringer i verdens maktforhold og nye, viktige utfordringer for å øke effektiviteten.

FN er den viktigste internasjonale politiske arenaen og er en helt sentral aktør innen internasjonal rettsutvikling, statsbygging, utviklings- og humanitær politikk, beskyttelse av menneskerettigheter og krisehåndtering. FNs største styrke er den møteplass, representativitet og legitimitet som følger av at verdens stater nærmest universelt er medlemmer av organisasjonen.

Norge vil fremme frihet, sosialt ansvar, demokrati, miljøvern og menneskerettigheter. Det er en nær sammenheng mellom demokrati og respekten for menneskerettigheter. Ikke bare er demokrati og respekt for menneskerettigheter viktig i seg selv; det legger også grunnlaget for samfunn hvor personlig initiativ kan skape vekst og framgang. Utdanning for alle er en viktig forutsetning for reell deltagelse og demokrati.

For å oppnå demokrati og godt styresett må økt innsats for å styrke kvinners sivile og politiske deltagelse også være til stede. Dette er derfor en av hovedprioritetene i Solberg-regjeringens arbeid innenfor dette området. Ethvert land som ikke gir sine kvinner like rettigheter som menn, vil aldri bli et demokrati og vil ei heller utnytte sitt fulle potensial for vekst og utvikling.

Litt malurt til slutt: Det er beklagelig at FNs menneskerettighetsråds sammensetning fortsatt ikke er i tråd med de formelle kriterier og krav som stilles gjennom forpliktelsene medlemslandene har påtatt seg, ved at land som systematisk og grovt begår overgrep mot egne borgere, fortsatt tas opp som medlemmer. Det er ikke tvil om at dette svekker rådets legitimitet og effektivitet.

For Høyre og for denne regjeringen er FN svært viktig. Det er bærebjelken i en utenrikspolitikk hvor Norge er en liten nasjon, men en stor bidragsyter. Vi skal bruke vår kraft og innflytelse til å reformere FN og stille krav, slik at FN kan bli enda bedre enn organisasjonen er i dag. Og la meg legge til: med høyere effektivitet.

Marit Nybakk (A) [13:50:03]: FN ble i sin tid stiftet med de rykende ruinene fra annen verdenskrig som bakteppe. Drivkraften bak FN-pakten, som ble undertegnet i San Francisco den 24. juni 1945, var en visjon om en verden der krig mellom nasjoner kunne forebygges og forhindres ved kollektiv handling og ikke minst et ønske om å unngå de feil som førte til verdenskrigen: feilslått politikk, økonomisk depresjon og sosial uro.

Parallelt med FN ble Bretton Woods-institusjonene etablert. Det kan i dag være nødvendig å minne om at både IMF og Verdensbanken, på tross av feil og mangler, er viktige instrumenter i en verden der vi igjen ser finanskriser og økonomisk nedgang.

FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945. I mellomtiden hadde verden sett den første atombomben bli sprengt. Drømmen om forsoning hadde slått sprekker. Den kalde krigen var begynt.

FN har hatt sine nedturer, men det står respekt av det jevne arbeidet til verdensorganisasjonen. Det gjelder innenfor konfliktforebygging og konfliktløsning, kvinnefrigjøring og likestillingsarbeid, kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og tenk på avkoloniseringen på 1960-tallet.

Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner og sikkerhet fra oktober 2000 er en viktig milepæl.

Hvis vi nå tar for oss den 67. ordinære generalforsamlingen, oppgraderte den Palestinas status i FN. Norge stemte for vedtaket.

Jeg vil også understreke at Norge fikk godt gjennomslag også for våre egne saker: kampen mot dødsstraff, FNs utviklingsaktiviteter, oppfølging av Rio-konferansen og fiskeri- og mattrygghet. Alt dette kom etter strategisk samarbeid, gjerne på tvers av tradisjonelle skillelinjer, men slik jobbes det innenfor FN-systemet.

Komiteen legger i innstillingen til grunn at FNs tusenårsmål fortsatt skal være en ledetråd i norsk utviklingspolitikk. Norge har der tatt et særskilt ansvar for tusenårsmålene nr. 4 og 5: reduksjon av barnedødelighet og seksuell og reproduktiv helse.

De siste årene har utenriks- og sikkerhetssamarbeidet blitt stadig viktigere i det nordiske samarbeidet. Også i internasjonale organisasjoner og samlet sett er de nordiske landene blant de største bidragsyterne til FN og FNs underliggende organisasjoner. Nordisk samarbeid i FN har spilt en viktig rolle – ikke bare ved fordeling av posisjoner, men også i fredsoperasjoner, i samarbeid i styrer, i fond og i programmer. Jeg håper at regjeringen Solberg vil følge opp den forrige regjeringens linje på dette området.

Norge støttet Finlands og Sveriges kandidaturer til henholdsvis Sikkerhetsrådet og Menneskerettighetsrådet. Vi vet at det ikke førte fram, men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å samarbeide på nordisk nivå om de enkelte nordiske lands kandidaturer til disse organene.

Jeg deler for øvrig representanten Hallerakers syn på sammensetningen av Menneskerettighetsrådet. Jeg mener det er et problem at det sitter land i dette rådet som selv bryter menneskerettighetene til dels ganske kraftig.

Norge har aktivt deltatt i de åpne debattene i FN, både som medforfatter av nordiske innlegg og med tilslutning til innlegg fra representanter fra andre nordiske land. Vi samarbeider tett på områder som barne- og mødrehelse, kvinners rettigheter, likestilling osv.

Dette ønsket om en videreføring av det nordiske samarbeidet i FN har også gitt seg utslag i arbeidet i Nordisk Råd. Så sent som i 2013 foreslo et enstemmig medborger- og forbrukerutvalg overfor de nordiske regjeringene bl.a. å etablere en plattform for nordisk samarbeid innenfor FN-initiativet Sivilisasjonenes allianse. Nordisk Råd besluttet videre å delta som medlem i FN-initiativet Sivilisasjonenes allianse, som er en del av den såkalte Group of Friends, med en aktiv holdning for å fremme menneskelige rettigheter og ytringsfrihet.

Med de nordiske landenes felles kultur og verdigrunnlag som utgangspunkt, vil en slik deltagelse være et viktig bidrag inn i FN-systemet.

Til slutt vil jeg understreke at noe av det jeg virkelig har respekt for, er FN-organisasjonenes utviklings- og bistandsarbeid. Jeg har sett en del av dette ute i felten, i Vietnam, i Mosambique, i Liberia og i andre land. Jeg tror FNs utviklingsprogram må være noe av det viktigste vi har i verden når det gjelder bistandsorganisasjoner. Og med det viktige reformarbeidet vi etter hvert har fått, ikke minst med hjelp fra Norge, for å samle organisasjonene i et land under én felles paraply som er FNs Resident Coordinator, tror jeg at vi vil få en enda mer effektiv utvikling av det som er arbeidet til FNs bistandsorganisasjoner. Det er ofte FNs utviklingsprogram som har vært FNs stedlige Resident Coordinator.

For øvrig er det viktig at vi fortsetter å holde trykk på det som er FNs fortsatte reformarbeid.

Kåre Simensen (A) [13:56:46]: Jeg har vært så heldig å få lov til besøke FN-systemet to ganger i løpet av høsten som har vært, og jeg har dermed også blitt kjent med store deler av det som FN-systemet står for, og ikke minst også den jobben som Norge bidrar med i form av ressurser, både økonomiske og menneskelige, og ikke minst i form av evnen til å sette dagsordenen og få støtte i saker som utfordrer verdenssamfunnet på så mange ulike områder: klima, bistand, arbeid for kvinnehelse, for å nevne noen få områder.

I denne settingen er det viktig å få fram budskapet om at FN-systemet hver eneste dag hjelper mennesker slik at de får en bedre morgendag.

Hver dag tar vi verden direkte inn i våre stuer, på godt og vondt. Dessverre er det krisene som preger nyhetsbildet, og de humanitære lidelsene er enorme. Det er nok å nevne Syria og det som skjer i Afrika i denne forbindelsen. Men Syria er også et eksempel på hvordan verdenssamfunnet sitter på gjerdet. Evnen til å gjøre noe er svært begrenset.

Siden denne saken handler om FN, ser vi dessverre at politikken ofte står i veien for det som for folk flest er opplagte beslutninger, men hvor vi opplever at stormaktene legger ned veto og blokkerer for vedtak som ville gjøre hverdagen bedre for dem som har en svært vanskelig hverdag. Det synes jeg er svært frustrerende å oppleve.

Vi har et prinsipp om Responsibilty to Protect, og på bakgrunn av det synes jeg at Sikkerhetsrådets vetobeslutninger er svært vanskelige å akseptere og forstå. Jeg håper at vi som er sterke bidragsytere til FN-systemet, setter dette på dagsordenen i vårt eget parlament, men også jobber for å få fram denne typen diskusjoner i mye større grad i FN-fora.

Jeg har sagt at FN-systemet hjelper folk hver eneste dag. Men det er også viktig å peke på, som de to foregående talerne har sagt, de områdene hvor det er forbedringspotensial. Det finner vi selvfølgelig i en så stor organisasjon som FN. Mange knytter mye byråkrati og sendrektighet til avgjørelser, og det er det for så vidt riktig å påpeke.

Men det er også viktig at det ikke bare blir fokusert på effektivitet og målbare resultater, at man da reduserer arbeidet på områder hvor resultatene kommer etter lang tid. Under mine besøk i FN har dette blitt tatt opp til debatt, og alle er enige om at vi skal få mest mulig hjelp ut av hver dollar som legges på bordet, men vi må ikke glemme at ting tar tid. Et av de områdene hvor Norge har vært en pådriver, er tusenårsmål nr. 4 – om å redusere barne- og mødredødelighet – og tusenårsmål nr. 5: arbeidet med å forbedre helsen til gravide og fødende kvinner. Dette er et arbeid som uten tvil har gitt – og gir – svært gode resultater, men det er også et arbeid som tar utrolig lang tid, og der resultatene ikke kan måles over dager, men kanskje over mange år.

I den forbindelse er det også interessant å nevne hvordan politikken kommer inn og gjør ting svært vanskelig. Vi har sett hvordan land med tilsvarende likt syn på abort og prevensjon samarbeider over landegrensene. Vi registrerer at Vatikanet samarbeider tett med muslimske land, og at erkekonservative miljøer driver sterk lobbyvirksomhet i denne saken for å forhindre gode vedtak i denne typen arbeid. På denne måten gjør de det enda vanskeligere å oppnå gode resultater.

Jeg skal avslutte, men jeg har lyst til å fortelle om mitt møte med fem ungdommer fra de fem mest fattige landene i verden da de fortalte om sin kompetanse i å være fattig. Det gjorde et utrolig sterkt inntrykk da de sa at de ikke fikk lov til å møte på skolen fordi de ikke hadde nok mat. Det gjorde et sterkt inntrykk da en av dem fortalte om sine venninner som ble giftet bort som tolv-, tretten-, fjortenåringer og fikk barn. Sånne ting gjør inntrykk. Derfor tror jeg også at den jobben som FN gjør, ikke minst ved å fortelle at man nå oppnår resultater, er viktig, for det kan hjelpe hverdagen til millioner av mennesker slik at de får en mye bedre morgendag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Sak nr. 6 er allerede behandlet.