Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torill Eidsheim (H) [10:08:26]: (ordfører for saka): Transport- og kommunikasjonskomiteen har behandla eit forslag frå representantene Terje Breivik og Ketil Kjenseth om etablering av ein nasjonal breibandsplan. Forslagsstillarane sitt ønske var å etablere ein nasjonal plan for utbygging av breibandsinfrastruktur.

Vi har i forslaget peikt på at store, framtidige samfunnsmessige utfordringar står og fell på tilgang til breiband som grunnleggjande infrastruktur, og at det er ønskeleg med ein plan som vil sikre eit fundament for fornying av offentleg sektor, betre omsorgs- og velferdstenester, og òg ein offensiv næringspolitikk.

Fleirtalet si innstilling i transportkomiteen støttar opp om representantforslaget frå Venstre, og det blir òg støtta av alle partia i komiteen, med unntak av Senterpartiet, som har sitt eige forslag. SV er som kjent ikkje representert i komiteen. Det er gledeleg at innstillinga har ei så brei støtte, og det er viktig at det blir reist ein god debatt rundt dette – òg om vidare satsing på kommunikasjonsinfrastrukturen. At dette feltet no får si rettmessige merksemd i transport- og kommunikasjonskomiteen, er gledeleg.

Breibandstilbodet i Noreg er bra dei fleste plassar, men det har vore sterk vekst i etterspurnaden etter rask opp- og nedlasting. For at heile landet skal få ta del i eit stadig meir digitalisert samfunn, må det finnast breiband med god kapasitet og pålitelegheit i alle delar av landet.

I tillegg er våre behov av ein annan art enn det dei var for berre få år sidan. No forventar vi å ha dekning i bilen, på bussen, på toget, på sjøen og på fjellet, og dette er det tverrpolitisk einigheit om. Det er òg eit klart mål i regjeringsplattforma til Framstegspartiet og Høgre at IKT er eit satsingsområde.

Ein føresetnad for auka bruk av IKT er at løysingane blir tilgjengelege for alle.

Vårt politiske løfte er at denne regjeringa skal byggje landet. Det vil krevje eit taktskifte i utbygging for å nå målet om tilgang til høgfartsnett i heile landet.

Høgre er oppteke av at alle aktørar, teknologiar og verkemiddel blir vurderte og tekne i bruk. Kanskje kan målet nokre plassar vere enklare å nå via luft og kablar, og handsaming av representantforslaget har vist at òg eit fleirtal i komiteen meiner at målet best kan bli nådd gjennom ein nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon – ikkje ein rein breibandsplan. Planen må sikre at myndigheitene gjev riktig incentiv for heilskapleg utbygging av infrastruktur for elektronisk kommunikasjon som er framtidsretta, marknadsbasert og teknologinøytral.

To punkt frå representantforslaget blei ikkje tekne med i innstillinga. Det er absolutt ikkje fordi vi ikkje synest dei er viktige, for både eit stamnett og utanlandskabling er viktige og opplagte delar av ein kommande plan. Men å leggje føringar for korleis det skal løysast, vil ikkje vere riktig på dette tidspunktet.

Når saka no går vidare til regjeringa, er det viktig å lytte til gode, faglige vurderingar om korleis vi i fellesskap skal kunne oppnå ønskte mål med ulike verkemiddel.

Det er forventningane til forbrukarane og næringslivet – samfunnet sine behov – som her skal bli innfridde, og høgfartsnett i heile landet, med ein fart på 100 MB, er målet.

Det trengst ein plan som sikrar heilskapleg tenking, og som kan bidra til eit meir ope nett og auka konkurranse om innhald. Vår viktigaste oppgåve som politikarar er no å bidra til auka samhandling, effektivisering og gjennomføringskraft. Vi ser fram til vidare arbeid med ein nasjonal plan som sikrar at vi når måla, og som innfrir samfunnets forventningar til elektronisk kommunikasjon i eit langsiktig perspektiv.

Ingvild Kjerkol (A) [10:13:26]: Internett og bruk av IKT gjør at vi står midt oppi en teknologisk og sosial endring som er den største siden industrialiseringen. Samfunnet har blitt gjennomdigitalisert, og IKT utgjør en stadig større del av hverdagen vår. Arbeiderpartiet er derfor opptatt av å sikre at alle i samfunnet har nødvendig digital kompetanse, slik at det ikke oppstår nye sosiale skiller mellom dem som har og dem som ikke har kompetanse til å kunne delta i samfunnet på alle plattformer, som det heter.

Digitale løsninger utvikles raskt. De er ofte billigere enn tradisjonelle løsninger, og på områder som helse, utdanning, media og offentlig sektor blir nye løsninger stadig etablert. Vi i Arbeiderpartiet vil utnytte mulighetene dette gir til å skape bedre tjenester, verdiskaping og mer kunnskap i befolkningen. Derfor er tilgang til gode og stabile nettløsninger en viktig del av vår felles infrastruktur, på lik linje med det som strøm, vei, vann og avløp var i sin tid.

Tilgang til gode nettløsninger er viktig for den enkeltes deltakelse i samfunnet og for arbeidslivet og næringslivet. Arbeiderpartiet mener vi må legge til rette for at Norge skal ha et bredbåndstilbud i verdensklasse. IKT-markedene er i kontinuerlig utvikling, og de er markedsstyrt. Vi i Arbeiderpartiet vil at myndighetene tilrettelegger og gir gode incentiver for denne næringen. Samtidig må vi sørge for at myndighetene ikke griper inn i markedet på en slik måte at det hemmer innovasjon, og at ny teknologi tas i bruk raskt.

Når det gjelder høyhastighetsfibernett, må jeg få nevne den gode jobben som flere av våre regionale kraftselskaper har gjort med å bygge ut fiberoptisk superbredbånd i mange regioner.

Det offentlige må bli med og ta ansvar for utbygging av nett der de markedsbaserte løsningene ikke lykkes alene. Noen av de regionale kraftselskapene har utviklet forretningsmodeller som gjør det mulig å framføre fiber også i de ikke-kommersielle områdene. Dette håper jeg regjeringen ser nærmere på når de kommer tilbake til Stortinget.

I Nord-Trøndelag, der jeg kommer fra, er det framført fiber til små bygdesamfunn som ingen kommersielle aktører engang ville regnet på uten denne forretningsmodellen, hvor støtte fra kommunen og fylket og en betydelig dugnadsinnsats fra abonnentene selv inngår i spleiselaget.

Jeg har lyst til å nevne at regjerende fiberambassadør, Trond Olav Beitland, kommer fra min hjemkommune. Han fikk utnevnelsen i forbindelse med Fiberdagen 2014 i februar. Beitland var prosjektleder for bygdefiberprosjektet i Forradal, hvor innbyggerne selv bidro med 3 500 dugnadstimer for å få framført fiberkabelen til bygda. Dette er små bygdesamfunn, hvor det bor veldig lite folk, men med nok bredbåndskapasitet til et par hundre tusen innbyggere.

Den teknologiske utviklingen gir oss nye muligheter for å utnytte ressursene våre og til å skape en variert næringsutvikling og arbeidsplasser over hele landet.

Jeg vil takke forslagsstillerne fra Venstre for at de gjennom sitt representantforslag har satt behovet for en nasjonal bredbåndsplan på dagsordenen.

Jeg vil også takke saksordføreren og komiteen for at det er stor enighet og i hovedsak en samlet komité som tilrår vedtakene i saken. Arbeiderpartiet støtter flertallsinnstillingen og ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et konkret forslag til en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon. Jeg ber likevel om at samferdselsministeren merker seg noen av føringene og problemstillingene som er omtalt både i innlegget mitt og av saksordføreren, og som også er gitt i merknads form i selve innstillingen.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [10:17:58]: Bredbåndsutbygging er en viktig og riktig ting å gjøre nå i våre dager, for både næringslivet og privatpersoner. Å investere i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir store muligheter for forenkling for folk flest i møte med offentlig sektor, men også ellers, i det meste, i dagens samfunn.

I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet opp til 100 MB. Det vil gi en stor mulighet for effektivisering ved aktiv bruk av IKT, i både privat og offentlig sektor. Derfor vil jeg vel si at dette forslaget om å etablere en nasjonal bredbåndsplan faller rett inn i regjeringens signaliserte satsing på bredbåndsutbygging. Vi ber nå derfor regjeringen om å legge fram en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon som tar med seg alle de elementer som er viktige: bruken, kvaliteten og sikkerheten.

Flere og flere er og blir avhengig av Internett, og vi ønsker god bredbåndsutbygging i alle deler av landet. Det er ikke lenger bare unge mennesker som er avhengig av, eller som er brukere av den elektroniske kommunikasjonen vi har bygd, og som vi bygger ut. Folk i alle aldre tar i bruk dette verktøyet, til både arbeid og hobby. Derfor er det av stor viktighet at vi får en og god langsiktig plan for utbygging og sikring av elektronisk kommunikasjon.

I tillegg til at vi skal ha tilgang, er det også viktig at den personlige sikkerheten for dem som er brukere av elektronisk kommunikasjon, er til stede.

Sikkerhet for bedrifter og landet vårt må også prioriteres. Elektronisk kriminalitet er et problem vi må se på i denne sammenhengen. Vi må utvikle systemer til å forhindre det og gjøre alle brukere oppmerksom på at dette er en fare, og at man må sikre seg. Dette gjør at det er ekstra viktig å ha en god og langsiktig plan for den videre utbyggingen.

Det er ikke lenger snakk om et digitalt klasseskille mellom aldersgruppene, men det er et digitalt klasseskille mellom de delene av landet som har god tilgang og de delene som har dårlig tilgang til elektronisk kommunikasjon. Det må vi gjøre noe med.

Det skilles mellom lønnsomme eller kommersielle og ikke-kommersielle områder i Norge. Derfor må også ikke-kommersielle områder inn i den nasjonale planen for elektronisk kommunikasjon. Vi må se på hvilke virkemidler vi bør bruke og hvordan utbyggingen vil bli når vi tar med disse områdene. Det er viktig at vi tar hele Norge i bruk, og da må også en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon gjenspeile dette.

Økt satsing på IKT og bredbånd er en nøkkel til framtidig velferd og vekst i Norge. Staten må ha et overordnet ansvar for tilgjengelighet til bredbånd, står det i regjeringsplattformen. Når man i tillegg får fastsatt en nasjonal graveforskrift for bredbånd, vil dette være en god investering for framtidige generasjoner. Vi vet jo at nasjonal graveforskrift vil gagne utbyggingen av nettet på en utrolig positiv måte til glede for befolkningen, dette fordi utbyggingen av en nasjonal graveforskrift vil gjøre utbyggingen lettere og raskere. Til nå har det vært store forskjeller når det gjelder hvor dypt utbyggeren må grave for å legge ned kabler, alt etter i hvilken kommune eller i hvilket fylke utbyggerne har søkt om slik tillatelse. Det går ut over alle, og slik kan vi ikke ha det.

Jeg er veldig glad for å være fra Sørlandet og Aust-Agder. Begge Agder-fylkene har vært tidlig på banen for å tilby sine innbyggere god digital kommunikasjon. Jeg tør påstå at både Aust-Agder og Vest-Agder er blant de ledende fylkene i landet når det gjelder elektronisk kommunikasjonsutbygging. Derfor er Agder et sted jeg mener regjeringen bør se til også i denne sammenheng. Det digitale Agder har gjennom flere år arbeidet med prosjekter som fremmer utbygging av infrastruktur for digital kommunikasjon. Dette er et samarbeidsprosjekt, der to fylkeskommuner og alle 30 kommunene i Agder deltar. Prosjektet organiserer innkjøp av bredbåndskapasitet, fasttelefoni, mobiltelefoni og mobilt bredbånd til kommunene og fylkeskommunene. I tillegg til å gjennomføre innkjøpsprosesser, sørger prosjektet for avtaler som gir mer utbygging av infrastruktur. Samfunnsnytten blir derfor sterkt vektlagt i Agder-prosjektet. Når 30 kommuner og to fylkeskommuner klarer å holde sammen, gir det grunnlag for å operere som en stor og krevende kunde, som altså gir grunnlag for utbygging som kommer allmennheten til gode.

Jeg er stolt over det som står i regjeringsplattformen fra Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Jeg gleder meg til regjeringen legger fram en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, etter oppdrag fra Stortinget, men etter de planer og normer som regjeringen selv har skissert i denne sammenheng.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:22:41]: Fra Kristelig Folkepartis side er vi glad for det initiativet som er tatt fra Venstre om å få til en nasjonal bredbåndsplan. Et moderne bredbåndsnett er jo en forutsetning, som vi alle vet, for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Bredbåndstilgangen er i mange tilfeller den helt avgjørende faktoren for hvor unge mennesker ønsker å etablere seg og bosette seg. Det er i likhet med annen infrastruktur en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst.

Når det gjelder befolkningens bruk av bredbånd og tilbud om bredbånd på de lavere hastigheter, er det interessant å legge merke til at Norge ligger langt framme i de fleste offisielle internasjonale undersøkelser. Så vet vi også at utviklingen på dette området og behovene øker svært raskt. Mange land har satt konkrete mål for hvilken bredbåndskapasitet innbyggerne og næringslivet skal ha tilgang til. Hovedtilnærmingen i bredbåndpolitikken i Norge de siste tiårene har vært en markedsbasert og i størst mulig grad teknologinøytral strategi. Hovedvekten av tilbudet er basert på markedsmessige vilkår, supplert med offentlig støtte.

Norge har, sammenliknet med de fleste land i Europa, et godt utbygd høyhastighetsnett. Det må vi ikke glemme. Vi er svært langt framme, både når det gjelder tilbud om bredbånd og befolkningens bruk av bredbåndet. Det er også interessant å konstatere at de fleste – ifølge den undersøkelsen som Nexia gjorde på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 – i dag har mulighet til å få bredbånd med langt høyere hastigheter og større kapasitet enn den de faktisk abonnerer på. Men enda viktigere er det å merke seg at det finnes næringsliv og innbyggere som har behov for og har gjort seg avhengig av å få et raskere bredbånd enn det de kan få i dag, og det er vår utfordring.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å investere i bredbåndsnett, ikke minst for å minimalisere avstandsulempene i vårt land. For å kunne skape framtidens arbeidsplasser i et tøft internasjonalt marked kan nettopp en god bredbåndstilgang, med god kapasitet, være en viktig forutsetning og den faktoren som skaper de nødvendige konkurransefortrinn. Ikke minst for å kunne ta hele Norge i bruk, vil en god kapasitet på elektronisk kommunikasjon være en viktig faktor for nyetableringer i Distrikts-Norge.

Fra Kristelig Folkepartis side deler vi også bekymringen som det tydelig ble gitt uttrykk for i fellesmerknadene med hensyn til det digitale klasseskillet, som en manglende nasjonal strategi kan føre til. Vi er derfor opptatt av at bredbånd skal bygges ut i hele landet, med en kapasitet som kan gjøre det interessant å bo og arbeide i hele Norge. Der det ikke er markedsmessig lønnsomt, ønsker vi at staten skal ta et delansvar for utbygging av infrastrukturen. En nasjonal bredbåndsplan bør nettopp ta stilling til hvilken rolle staten skal ha og utvikle et sett med prinsipper og kriterier for statlig delfinansiering.

En viktig forutsetning for en god kundetilpasset utvikling på området er at utbyggingen av elektronisk kommunikasjon blir teknologinøytral. Det er først når man får bygd veien, infrastrukturen, at kunden kan velge kjøretøyet, eller i dette tilfellet det selskapet, som kan levere det beste tilbudet. Det kan ikke være slik som bredbåndsutbyggingen spesielt i starten i for stor grad var preget av, at man måtte velge det kjøretøyet eller det selskapet som infrastrukturutbygger bestemte. Det vil være en avgjørende forutsetning at man får et bredbånd, en infrastruktur, som ulike selskaper kan levere til. Dermed blir det brukeren, kunden, som avgjør hvilken innholdsleverandør man måtte foretrekke, basert på kvalitet og pris. Dette er en av de sentrale problemstillingene en nasjonal bredbåndsplan må klargjøre forutsetningene for.

De senere årene har vi også fått understreket betydningen av velfungerende elektronisk kommunikasjon i en krisesituasjon. Dette handler om en utbygging som kan ta høyde for både kapasitet og gode backup-løsninger ved ulykker forårsaket av ekstremvær og branner. Ellers viser jeg til saksordførerens utmerkede presentasjon og fellesmerknadene i saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:27:58]: Tenk for en fantastisk utvikling vi har hatt innen bredbånd på bare få år. Det har gått bare én vei – vi bruker det daglig, mer og mer, ikke bare vi som enkeltpersoner, men også bedrifter. Det er helt avgjørende for å skape innovasjon framover at vi har god tilgang. Derfor mener Senterpartiet at bredbånd er en grunnleggende infrastruktur er viktig for å skape like vekstvilkår i hele landet, og for å gi folk reelle valgmuligheter til bosted og arbeid.

Den teknologiske utviklingen har gitt helt nye muligheter til å skape en variert næringsutvikling uavhengig av geografisk beliggenhet. Vi mener derfor at det er en viktig offentlig oppgave å sikre lik tilgang til ny teknologi og å sikre en digital allemannsrett, der 100 pst. av landets husstander og næringsliv har tilbud om høyhastighetsbredbånd.

Det er bra at regjeringen vil videreføre hovedlinjene i bredbåndpolitikken som har vært ført til nå. Men vi mener at det er viktig å ta et ytterligere løft, slik at vi sikrer at hele landet får et godt tilbud, også der det ikke er kommersielt lønnsomt. Det er ikke bare en distriktsproblemstilling – det er faktisk også et byproblem. De siste månedene har vi sett medieoppslag fra bynære områder som ikke har fått koblet seg på det nettet de ønsker seg, fordi utbyggeren ikke vil gi det tilbudet der. Det er viktig at staten bidrar for å sikre at alle får det nettet de trenger i sin husstand eller på arbeidsplassen.

Disse forholdene er veldig uheldige, og det skaper klasseskiller når man ikke har likhet i tilgangen til bredbånd. Det er gjort mye de siste årene, og mye av det som er gjort, er veldig bra. Selv om godt og vel 99,7 pst. har tilbud om bredbånd, er det store forskjeller i hva det tilbudet består av. Etterspørselen etter raskere bredbåndshastighet er økende, og skal vi sikre en styrket innovasjons- og konkurransekraft uavhengig av geografisk lokalisering, må alle sikres likeverdige ekomtjenester. Senterpartiet mener derfor at like gode forbindelser i hele landet, et nett som er åpent for alle aktører på like vilkår, som trygger konkurransen på tjeneste- og operatørsiden, samt at nettet må ha kapasitet til at etterspørselen og hastigheten kan økes, er nødvendige kriterier for å sikre en digital allemannsrett.

Når jeg er ute og møter representanter for næringslivet, sier de at det fortsatt er mye som gjenstår før «hovedveien» på bredbånd er god nok. I tillegg til denne hovedveien må man også sikre de veiene som skal ut fra hovedveien for å møte det næringslivet og de husstandene som ligger utenom den. Det er det viktigste nå for å greie å skape den likeverdigheten som skal til for at alle kan ta i bruk teknologi til innovasjon og dermed skape nye muligheter for arbeidsplasser.

Med det som bakteppe har vi fra Senterpartiets side fremmet et forslag om tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet. Jeg tar dermed opp det forslaget.

Senterpartiet er heller ikke imot en nasjonal plan for å satse på dette, og det er nok ved en inkurie at vi ikke står med som forslagsstillere til det. Det kommer jeg til å klargjøre i løpet av dagen slik at vi vet det til voteringen. Etter det jeg husker, skulle vi også være med på det forslaget, men når det gjelder bredbåndsutbyggingen, har vi noen andre vinklinger i tillegg som gjorde at vi fremmet et eget forslag.

Presidenten: Representanten Sjelmo Nordås har tatt opp forslaget hun refererte til.

Abid Q. Raja (V) [10:32:11]: Først og fremst er jeg veldig glad for at Venstre i dag får gjennomslag for at det lages en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon. Dette er noe hele landet virkelig trenger for å være skodd for vår samtid. Det skal være effektivt og tidsbesparende, og vi skal være framtidsrettede. Det er derfor synd at Senterpartiet ikke er med på dette nasjonale flertallet. Hastighet og utbygging i hele landet er viktig, men det er ikke viktig alene. Politikken for elektronisk kommunikasjon må være mye bredere og mer kunnskapsbasert enn som så.

Venstre mener at en nasjonal ambisjon for elektronisk kommunikasjon må tuftes på tre hovedpilarer. Den første pilaren er for oss økt tilgang på raskt bredbånd. Da vi fremmet dette representantforslaget, var en av våre hovedintensjoner å sikre at husholdninger, næringsliv og offentlige virksomheter skal ha tilgang til 100 Mbit/s bredbånd med 90 pst. dekningsgrad innen 2020. Det er ambisiøst, men nødvendig og gjennomførbart. Det er viktig at den nasjonale planen tar opp i seg utbygging av bredbånd i ikke-kommersielle strøk, samtidig som markedet tas i bruk med åpnere nett og økt konkurranse der det ligger til rette for det. Dette er hele Stortinget enig i.

Når det gjelder de to andre grunnpilarene, står vi i merknadene sammen med Arbeiderpartiet. Jeg håper imidlertid at statsråden likevel merker seg våre ambisjoner og tar dette med seg i det videre arbeidet med en nasjonal plan. Det vil være å bygge videre på det konstruktive samarbeidsklimaet vi som samarbeidspartier har. Vi i Venstre vil nemlig noe mer enn det hele Stortinget er enig i.

Den første pilaren var altså økt tilgang på raskt bredbånd. Den andre pilaren er for oss i Venstre nasjonalt stamnett. Etter stormen «Dagmar» tok det mer enn to år før alle skadene i Sogn og Fjordane var brakt i orden. To år er ekstremt lang tid.

Det er en stor utfordring i Norge at alle samfunnskritiske ekomtjenester til syvende og sist hviler på Telenors stamnett. Det er flere aktører som har egne bakkenett, men alle disse må leie nett av Telenor for å sy sitt eget nett sammen. Ut fra et forbrukerperspektiv, et konkurranseperspektiv og ikke minst med tanke på sårbarhet og sikkerhet er det viktig å få et stamnett nummer to. Aktørene på feltet er veldig opptatt av dette. De ønsker et nett som kan følge alternative traséer. Det er dette som er viktigst for sikkerheten. Jeg håper statsråden har merket seg dette.

Den første pilaren var altså økt tilgang på raskt bredbånd, den andre pilaren nasjonalt stamnett, og den tredje pilaren er styrket kapasitet mot utlandet.

Det ligger et stort næringspotensial for datasentre i Norge. De trenger stort energiforbruk og stor tilgang på data til og fra Norge. Dette kan være god distriktspolitikk og god næringspolitikk for Norge. Venstre hadde håpet at resten av Stortinget kunne være med på å legge til rette for utbygging av nye kabler for å gjøre dette mulig. I tillegg er det av personvernhensyn behov for at det ligger fiberkabler fra Norge og ut i verden som ikke overvåkes av svenske myndigheter. Jeg har notert meg at statsråden tidvis har vært opptatt av personvern, og jeg håper at statsråden vil følge opp dette.

Jeg gleder meg til å behandle planen når den foreligger for Stortinget. Da må vi tørre å ta de store grepene dette feltet trenger. Elektronisk kommunikasjon er kritisk infrastruktur i et moderne samfunn som Norge fortjener, ikke bare næringslivet, men også folk flest.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:36:24]: Først vil jeg gi ros til Terje Breivik og Ketil Kjenseth for å ha fremmet dette forslaget. Det synes jeg de fortjener. Når et enstemmig storting i dag kommer til å slutte seg til dette – for vi kommer også til å støtte dette – er det også et tegn på at det er behov for en bred politisk debatt om dette spørsmålet. Men jeg tolker også statsrådens svarbrev som en positiv anerkjennelse av initiativet fra Venstre, idet brevet starter med å si at man synes det er et positivt initiativ fra Venstre. Her har Venstre truffet planken og reist en viktig debatt.

Gjennom de årene vi satt i regjering, syntes vi at dette var et prioritert felt. Når man ser på bredbåndsutbyggingen som har skjedd de siste årene, mener jeg at resultatene viser at mye av politikken har vært vellykket, men jeg er enig i at det trengs en debatt om både målsettinger og bruk av virkemidler for å nå disse målene. Her avventer jeg hva statsråden vil komme til å si. Med tanke på enkelte av de målsetningene som handler om høy grad av utbredelse av fibernett og høyhastighetsbredbånd, er statsråden mer tilbakeholden med hensyn til om dette er noe man vil støtte, så her avventer jeg hva statsråden vil komme til å si.

Jeg skal trekke fram et par viktige elementer. Det ene er det distriktspolitiske elementet. Det er ekstremt viktig for utvikling av bosetning og opprettholdelse av bosetning over hele landet at man har mulighet til å drive næringsvirksomhet over hele landet, og infrastruktur som bredbånd – fiberbredbånd – blir viktigere og viktigere. Jeg har selv besøkt engineering-bedrifter som har kunnet ligge veldig langt unna sentrale strøk nettopp fordi de har hatt tilgang til bredbånd, og som sier veldig klart at hvis de ikke hadde hatt det, hadde de ikke hatt muligheten til å ligge der de ligger, fordi høyhastighetskommunikasjon med kunder er helt avgjørende. Derfor er dette viktig i et distrikts- og bosetningsperspektiv.

Det andre jeg ønsker å ta opp, er den biten som har med desentralisert utdanning å gjøre. Den forrige regjeringen ved Kristin Halvorsen nedsatte jo et eget utvalg som skulle se på muligheten for å benytte digitale tjenester i utdanning. Når du har fantastiske undervisere, fantastiske forelesere, bør det være mulig å kunne bruke dem over hele landet, og da vil det å utbygge bredbånd – ikke nødvendigvis med en hastighet på 100 Mbit/s, men å utvikle bredbåndstilbudet over hele landet – være avgjørende for nettopp å nå ut til dem som ligger lengst unna universitetene, som jo er de som har det største behovet for denne type tilbud.

Det er bra at det kommer en nasjonal graveforskrift. Det synes jeg er en god idé. Jeg vil samtidig trekke fram et eksempel. I Bergen har de en graveforskrift. En av de tingene som de som bor i by fortviler over, er vedvarende og gjentatt graving i gatene og at man ikke klarer å koordinere dette arbeidet. I Bergen har de Graveklubben. Gå inn på graveklubben.no. Der finner man Graveklubben, som gjør nettopp arbeidet med å sørge for at når det skal graves i byens gater – som jo strengt tatt er den største kostnaden ved å investere i denne typen legging av fiber – gjør man det koordinert. I den anledning vil jeg også oppfordre samferdselsministeren til å se på hva slags type styringsgrep man kan ta for å sørge for at alle de næringsaktørene som man egentlig ønsker om man skal koordinere seg til beste for byenes befolkning, kan være med på dette. Hent inspirasjon fra Graveklubben når man ser på graveforskriften for hele landet.

Ett punkt til, som i hovedsak er et byproblem og ikke et distriktsproblem, er kabelnettet. Det hadde vært interessant å høre fra statsråden. I statsrådens brev sier han at man skal se på konkurranse og tilgangen til å bruke dette. Én ting er, sånn som undersøkelsen til Nexia viser, at veldig mange har tilgang på høyhastighetsbredbånd, men det er ikke alle som kjøper det dyreste bredbåndet. Det er bl.a. på grunn av at dette er et prisspørsmål. Når man har en monopolsituasjon i dag for kabelnettet ut til de enkelte husholdninger, har man også mindre muligheter til det. Hvis statsråden kan svare meg på det, hadde det vært bra.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:41:45]: Takk for gode innlegg fra saksordfører og fra alle andre. Det framstår som at det er stor enighet om hva en ønsker, og som at det er veldig stor enighet om hvordan en skal nærme seg målene. Jeg har merket meg synspunktene som har kommet fram, også der det er litt uenighet. Jeg tror det er nyttig for vårt arbeid at vi i regjeringen også merker oss hvor det er uenigheter, for det kan stimulere til nye tanker og kanskje litt andre løsninger enn det en har valgt før. Men i all hovedsak har Stortinget over lang tid vært enig om hva en vil når det gjelder bredbånd og digital kommunikasjon. Sånn sett er initiativet fra Venstre veldig positivt. Vi er veldig glad for det initiativet som har kommet, og vi er også veldig glad for at Stortinget så konstruktivt slutter opp om det arbeidet.

Bredbånd, eller digital kommunikasjon, er – som mange har sagt – veldig viktig for måten et moderne samfunn fungerer på. Derfor er det en veldig viktig del av den infrastruktursatsingen som vår regjering legger opp til, og – for all del – som forrige regjering har gjort en god jobb med i de åtte årene de styrte. Vi ser på digital kommunikasjon som en viktig forutsetning for videre vekst og velstand i vårt samfunn. Som mange har vært inne på: Bruken av IKT både i næringslivet og i forbrukersegmentet, men også innen utdanning, er viktig, for en får tilgang til informasjon raskere og bedre enn før. Det betyr at en kan kommunisere seg imellom i næringslivet, forbrukere og studenter kan mye raskere få tak i informasjon som de trenger i hverdagen, og for dem som ønsker det, kan en sette seg ned og høre på både korte og lange foredrag som går i dybden om temaer som er viktige for utviklingen av samfunnet – utvikle fysikk og kjemi og andre ting som er viktige for å bygge et bedre samfunn i framtiden.

Dette arbeidet er også veldig viktig i offentlig sektor. Regjeringen legger sterkt vekt på at vi skal digitalisere stadig mer av offentlig sektor, fordi det gir innbyggerne bedre tjenester ved at en kan gå inn på nettet og gjøre ting selv – sånn som vi jobber med nå i Statens vegvesen, der mye av det en før måtte på en trafikkstasjon for å gjøre, som å fornye førerkort, skal kunne gjøres via nettet i framtiden – men også fordi digitalisering betyr at offentlig sektor internt jobber bedre. Når vi har vært ute på trafikkontroller med Vegvesenet, har de påpekt hvor mye papirarbeid som følger med hver kontroll der de avdekker feil. Istedenfor kunne de hatt med en iPad og mer eller mindre bare krysset av. De kunne hatt digital tilgang og fått opp informasjon om kjøretøyene digitalt, og det ville forbedret kontrollprosessen betydelig, ikke minst for Vegvesenets personale. Derfor er det viktig å se på økt digitalisering i offentlig sektor.

Det er viktig å sikre at infrastrukturen for dette har både god kapasitet og høy pålitelighet – inkludert i dette er også at en ikke skal overvåkes av fremmede makter. Det er viktig at norske myndigheter har kontrollen på det politiarbeidet som skjer i Norge, og da skal ikke andre land komme inn med verken politi- eller forsvarssektoren og ta seg til rette. Det er viktig. Men det er også viktig å understreke – for å svare på Abid Rajas kommentar – at norsk telekommunikasjon med utlandet skjer gjennom andre land enn bare Sverige, sånn at om vi ikke kommuniserer via Sverige, er vi ikke garantert at ikke dansker og andre også lytter på linjene. Derfor er det viktig at vi samarbeider godt med våre naboer og er veldig tydelige på hvilke forventninger vi har. Men en løser ikke noe bare ved å gå til andre land enn Sverige, det må en løse gjennom godt samarbeid på tvers av landegrenser med alle våre naboland.

Det er viktig å understreke at Stortinget og regjeringen over lang tid har lagt til grunn en del prinsipper som en står samlet om. Det er at en skal ha en markedsbasert og teknologinøytral politikk. En skal legge til rette for konkurranse og markedsbasert utbygging. Det har vist seg at utbyggerne da er veldig dynamiske og konkurrerer om stadig bedre løsninger. Det betyr at politikerne kan ikke sitte og velge vinnere, for det vil ofte variere etter hvem som er mest framoverlent. Samtidig er det viktig at vi fra statens side bidrar til å bygge ut bredbånd i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt. Derfor har vi en pott på 200 mill. kr i år som skal støtte opp om dette. Derfor har vi også gått inn på sånt som graveforskriften, for å se hvordan en kan kutte kostnader, så en ikke bare ser på mer subsidier, men også på kostnadsreduserende tiltak. Jeg ser fram til å legge fram en sak om dette til Stortinget ved en senere anledning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:47:07]: Som jeg sa i innlegget mitt, skulle jeg komme tilbake til hvorfor vi har falt ut av forslaget. Jeg har sjekket, og vi har ikke aktivt meldt oss ut av forslaget om en nasjonal bredbåndsplan for elektronisk kommunikasjon, så det støtter også Senterpartiet – så er det sagt.

Da blir det egentlig bare en kort replikk til statsråden angående hvilken tidsplan han ser for seg når det gjelder å legge fram en slik bredbåndsplan, og hva han vil gjøre med de tilfellene vi har sett bl.a. fra Bergen og Stavanger og sist i Østfold, der brukere ganske sentrumsnært ikke fikk koblet seg opp. Er det noe vi kan gjøre før man kommer fram til en sånn plan?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:47:55]: Takk, det er gode momenter som blir tatt opp. Det er viktig at en i påvente av en plan fra Stortinget ikke setter alt annet arbeid på vent. Derfor er det viktig at vi sørger for at Post- og teletilsynet, som fører tilsyn med denne sektoren, gjennomfører sin jobb – sørger for at leverandørene har robuste løsninger, at beredskapstiltak er på plass. Det er bevilget penger fra Stortinget, rundt 58,9 mill. kr, på dette området som gjør at grep kan bli tatt. Det er viktig at vi stimulerer til utbygging av bredbåndsløsninger også i distriktene, der det ikke er kommersielt lønnsomt. Der er denne tilskuddsordningen veldig viktig. Så må vi i denne planen – som det nok vil ta noen måneder til å lage, jeg skal ikke love at den kommer i år, men vi får gjort veldig mye i løpet av neste år – gå videre i den retningen som jeg oppfatter at alle her er enige om, og så skal denne planen styrke og innrette virkemidlene enda bedre for videre arbeid deretter.

Abid Q. Raja (V) [10:49:12]: Jeg har bare et spørsmål til statsråden knyttet til nasjonalt stamnett nummer to. Har statsråden en konkret plan med hensyn til dette? Hva tenker statsråden å gjøre med det? Når kan vi eventuelt forvente at arbeidet med det kan bli igangsatt, og når kan vi forvente at en sak om dette kan komme til Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:49:37]: Ja, diskusjonen om et eget stamnett nummer to vil være en del av det som vi må drøfte i planen. Men la meg samtidig si at når vi har lagt vekt på at kommersielle aktører skal levere tjenester, ser vi også at kommersielle aktører bygger ut stamnettet. En ser at stadig flere steder kobler en sammen ulike fiberbånd, sånn at en får mer robuste løsninger.

Det betyr at på samme måte som med strømnettet er en ikke avhengig av én linje som er oppe og går, og hvis den faller ut, går den regionen i svart. En vil hele tiden ha mulighet til å rute strøm – i denne saken, informasjon – via ulike ganger fordi ulike nett som i starten gjerne blir bygd opp regionalt, kobles sammen og til slutt utgjør et nasjonalt nett.

Jeg tror ikke det er fornuftig at staten bygger opp et eget stamveinett som et alternativ nummer to. Det viktige er at vi sørger for at de kommersielle aktørene bygger ut sine, og at de også pålegges å koble dem sammen, slik at de utgjør et robust alternativ, alt i alt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:50:55]: Jeg takker for innlegget fra statsråden. Det er to ting det hadde vært all right å få en oppklaring av.

Den ene biten gjelder: Det står ikke i vedtaket, men jeg forstår statsråden dit hen at den nasjonale planen er tenkt lagt fram for Stortinget til debatt. Jeg forstår det slik at det også er forslagsstillernes intensjon. Det hadde vært bra om statsråden kunne klargjøre at det er slik også han forstår vedtaket.

Den andre gjelder spørsmålet om pris – som jeg også tok opp i mitt innlegg, men som jeg følte jeg ikke fikk svar på – altså konkurranse i kabelnettet. Det står veldig klart i svarbrevet fra statsråden at man ønsker seg mer konkurranse. Spørsmålet er: Hva mener statsråden konkret skal gjøres for å fremme konkurranse i kabelnettet, for på den måten også å bidra til lavere pris? Det er ikke noen tvil om at tilgang ikke automatisk betyr at man benytter det, rett og slett fordi prisen blir for høy for mange familier. Vi ser at prisene har falt, men det forutsettes en konkurranse i kabelnettet som er bredere enn i dag.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:52:02]: La meg bare presisere: Når jeg snakker om den nasjonale planen, er det helt naturlig at Stortinget involveres i den før den iverksettes. Om det betyr en stortingsmelding, eller om det betyr i en annen form, kommer jeg tilbake til, men jeg synes det er naturlig når vi setter i gang dette, at også Stortinget skal ha et ord med i laget.

Når det gjelder pris: Jeg har i mitt hus mulighet til å ha flere leverandører av bredbånd. Jeg har likevel ikke valgt det med størst kapasitet, rett og slett fordi behovet ikke er til stede. Jeg tror vi skal ha respekt for at folk har ulike behov og dermed en ulik betalingsvilje. Hvis en stort sett bruker mail og Word når en er på datamaskinen, har en ikke det samme behovet som hvis en er en ivrig spiller eller gjerne ser på digital-tv – alt dette – i tillegg.

Jeg tror at vi må stimulere til konkurranse, i den forstand at ingen tar monopolpriser – den type ting. Men jeg tror ikke en skal ha som et eget mål at alle alltid skal abonnere på abonnementet med størst kapasitet, for det behovet er ikke til stede.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:53:08]: Jeg griper sjansen til å følge opp, fordi jeg føler jeg ikke har fått et skikkelig svar på spørsmålet mitt.

Jeg er selvsagt helt enig i at vi ikke skal tvinge hele Norges befolkning til å velge det dyreste bredbåndet som finnes. Det handler spørsmålet mitt heller ikke om.

Spørsmålet mitt handler om å åpne for konkurranse i kabelnettet, altså ha mulighet til å tilby bredbånd i de kabelnettene som finnes. Har man valgt et kabelnett, enten det er fra Get eller fra Canal Digital, f.eks., ligger det nettet i husstanden. Det vil være virkeligheten for store deler av storbyenes befolkning. Per dags dato er det ikke noen konkurranse i dette kabelnettet. Det betyr at vi blir sittende med én leverandør. I realiteten har man mulighet til å velge Telenors løsning, men det er ikke noen tvil om hvem som tilbyr – skal vi si – det bredeste bredbåndet. Spørsmålet mitt er: Hva tenker statsråden om å åpne for mer konkurranse i kabelnettet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:54:14]: Både statsråden og denne regjeringen er veldig glad i konkurranse, så vi kommer til å åpne for at stadig flere skal kunne tilby sine tjenester. Det betyr også at en har mulighet til å presse prisen.

Det vil nok være slik at de ulike deler av landet er avhengig av hvor godt utbygd infrastrukturen er, og hvor stort markedet er. Slik vil en ha ulik grad av konkurranse. Men det jeg er ganske trygg på, er at etter hvert som vi skrider fram – får bygd ut infrastrukturen – vil en også få flere aktører som kan levere tjenester. Det vil gradvis presse prisen. Når en ser hvor mye kapasitet en får for 100 kr i dag, sammenlignet med for bare fem år siden, er det ingen tvil om at prisnivået slik sett har gått ned. Selv om mange gjerne abonnerer på den samme 300 kr-pakken per måned, som en også får, får en langt bedre tjenester i den pakken.

Det er også viktig å ha bevisste forbrukere. Selv om en i storbyene er tilknyttet Get eller Canal Digital og får bredbånd både på tv og på datamaskinen, har en ofte Telenor og andre som alternativer. Da må forbrukerne være bevisst og vise sin makt – gjennom å bytte når de ikke er fornøyd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.