Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Michaelsen (FrP) [10:56:43]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle representantforslag fra Arbeiderpartiet om tiltak innen transportsektoren. Komiteen hadde høring i saken den 18. mars, da det ble framsatt mange interessante synspunkter fra de ulike aktørene i bransjen.

Veitransportbransjen i Norge har siden inngåelsen av EØS-avtalen blitt mer liberalisert. Norge som land har blitt mer og mer internasjonalisert, med de følger det får når land med ulik bakgrunn skal konkurrere på samme område. Dette er en utfordring ikke bare for transportsektoren, men også for velferdspolitikken, justisfeltet og andre viktige områder. Diskusjonene pågår i de fleste komiteene når det gjelder Norges rolle i framtiden på de områdene som berører flere land med ulik lovgivning, og, ikke minst, på områder som har stor grad av mobilitet av mennesker.

Derfor kreves det nye tanker og nye vedtak for å være samkjørt med andre EØS/EU-land, men også for å sikre næringslivet mest mulig like konkurransevilkår i en liberalisert og internasjonalisert verden. Det er dette det dreier seg om, og det er derfor komiteens flertall har landet på viktigheten av at saksfeltet må ses i en mye større sammenheng før man kun vedtar enkeltforslag.

Representantforslaget har mange gode og viktige innspill som må tas med i det videre arbeidet med å få til en transportsektor som fungerer, med rammer som alle kan forholde seg til. Derfor blir representantforslaget heller ikke stemt ned, men blir vedlagt protokollen.

Flertallet i komiteen håper derfor at mindretallet vil kunne slutte seg til forslaget om å be regjeringen komme tilbake med en egnet sak, hvor nettopp helheten, Kabotasjeutvalgets rapport, Arbeiderpartiets representantforslag og andre gode innspill vil kunne bli bakt sammen til en god tiltaksplan man kan ha tverrpolitisk enighet om.

La meg – bare for å vise hva saksordføreren mener om dette – f.eks. nevne punkt 5 i forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Det lyder:

«Krav om at det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før det aktuelle transportmiddel krysser norsk grense.»

Et slikt konkret forslag vil kanskje se litt annerledes ut når vi ser på hva Kabotasjeutvalget sier om dette. Deres forslag har, som sagt, vært ute på høring, og andre i transportbransjen har forslag som kanskje peker på andre løsninger.

Jeg vil si litt om Kabotasjeutvalget, som jeg nevnte. Arbeidet med å få kunnskap om et så bredt felt innen transportsektoren ble igangsatt allerede under forrige regjering, da tidligere statsråd Arnstad nedsatte et bredt sammensatt utvalg, det såkalte Kabotasjeutvalget. Dette utvalget framla for fire uker siden en omfattende rapport som nå har vært på høring – fristen gikk ut mandag, tror jeg. I denne rapporten kom det fram en rekke konkrete forslag som enten direkte eller indirekte vil kunne ha sammenheng med noen av punktene i representantforslaget. Komiteens flertall fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener derfor at dette området krever en langt bredere gjennomgang og ikke minst en seriøs behandling av de ulike forslagene og tiltakene som kabotasjegruppen har framlagt i rapporten, gjerne sett i sammenheng med forslagene som ligger i saken vi behandler. Derfor er det viktig for komiteens flertall å avvente høringsuttalelsene fra den departementsnedsatte gruppen før vi banker igjennom noen forslag her.

Flertallet i komiteen mener derfor at representantforslaget fra Arbeiderpartiet kom for tidlig, samt at det kun dekker en liten bit av dette saksfeltet som vi må ha en plan for. Som saksordfører har jeg også blitt gjort oppmerksom på at ulike aktører i kabotasjegruppen selv signaliserte dette synet til enkeltrepresentanter i Arbeiderpartiet før representantforslaget ble fremmet i januar i år, men dessverre ble dette kun tatt til orientering og ikke til etterretning.

Nok om det. Vi skal være klar over at regjeringen allerede har igangsatt ulike tiltak innen dette området, og ikke minst jobbes det med å få på plass langt flere. Når det gjelder disse tiltakene, er jeg sikker på at statsråden vil si mer om det i sitt innlegg. Spennvidden er stor, med alt fra falske førerkort til dårlig mønsterdybde, stjålne identiteter, manipulerte hviletider, kunnskap om last og lossing, erfaring med vinterkjøring, kunnskap om kjettingpålegging, bombrikker, lønnsnivå, like konkurransevilkår, kriminalitet, EØS-regulativ, Schengen, EU – ja «you name it».

Det er et omfattende arbeid som ligger foran oss. Forslag må henge sammen, det må være en helhet, og ikke minst må vi ha bransjens argumenter og gode forslag med i saken. Derfor har flertallet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om oppfølging av arbeidet med trafikksikkerhet knyttet til tungbil og grenseoverskridende transport.»

Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling.

Anette Trettebergstuen (A) [11:02:02]: Det er underlig hvordan dette representantforslaget om ti tiltak for en ryddigere og sikrere transportsektor blir møtt av regjeringspartiene. Da vi fremmet forslaget i denne salen i januar, fikk vi høre at dette var forslag som kom for sent, vi burde ha innført det da vi satt i regjering, men i behandlingen i dag er det altså sånn at forslaget er for prematurt, det kommer for tidlig. Det som er sikkert, er at for Arbeiderpartiet er det på høy tid at disse forslagene innføres, og for bransjen selv haster det.

Behandlingen av vårt forslag i dag viser en helt klar, tydelig og klassisk skillelinje mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk – dessverre, vil jeg si. For Arbeiderpartiet handler kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet om at konkurranse på lønns- og arbeidsvilkår ikke bare skaper uverdige forhold for de arbeiderne som blir utnyttet der og da, at det ikke bare utkonkurrerer seriøse bedrifter og med det heller ikke bare truer norske arbeidsplasser, men at konkurranse om å drive billigst og dårligst, dette kappløpet mot bunnen, det skaper utrygge situasjoner på norske veier for alle bilister hver eneste dag. Når vi har prioritert kampen mot sosial dumping med generelle tiltak og bransjevise tiltak i ni år, så handler det om at sosial dumping gjør noe med hele samfunnet rundt oss, for oss alle, og ikke bare for den enkelte arbeidsinnvandrer. Sosial dumping skaper trafikkulykker.

Det transportnæringen trues av, handler om noe større enn dårlige mønster på vinterdekk. Det handler om det som ligger bak av grunnleggende mekanismer som skaper lønnsomheten bak det å drive uryddig, bryte hviletider, kjøre med dårlig utstyr, unndra seg skatt og avgifter. Kun tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet vil kunne gjøre noe med det vi ser er i ferd med å ødelegge store deler av en seriøs næring. Det er synd – men ikke spesielt overraskende – at vi ser at regjeringspartiene ikke tar innover seg det store bildet, hva som er roten til problemet, og dermed at tiltak mot sosial dumping er nødvendig, også for å komme det problemet som regjeringspartiene uttalt er opptatt av, til livs, nettopp trafikksikkerhet. Regjeringspartiene viser altså en unnfallenhet til hele problemstillingen og isolerer problemene i bransjen til å handle om innføring av tradisjonelle trafikksikkerhetstiltak.

De ti tiltakene vi fremmer i dag, er tiltak vi har utarbeidet sammen med bransjen. Det er tiltak en bransje som vet hvor skoen trykker, ønsker seg, har utredet og mener at vil kunne ha en effekt på den situasjonen vi ser. Det å lytte til næringen har nettopp vært basisen for alle de tiltakene vi har innført de siste ni årene i kampen mot sosial dumping. Regjeringspartiene kunne i dag gjort som vi har bedt om, nemlig å utrede tiltakene nærmere med tanke på innføring. Det vil man altså ikke gjøre. Men det er bra at regjeringen sier at de skal komme tilbake med en plan for flere trafikksikkerhetstiltak. Vi støtter selvsagt også arbeidet til den kabotasjegruppen vi selv satte ned, men det er ingenting i veien for i dag klart og tydelig å si fra – som Fremskrittspartiet også gjorde i valgkampen – at vi trenger og skal ha en innstramming i kabotasjereglene. Mener ikke statsråden det lenger?

Av de tiltakene vi stemmer for her i dag – som dessverre ikke blir vedtatt – er forslaget om medansvar for transportkjøper av det viktigste. Det er gjerne slik at hvis noe er for billig, så er det gjerne noe galt et sted. De fleste vet det, men mange lukker øynene for det. Den holdningen må vi endre. Det gjør vi utelukkende gjennom å ansvarliggjøre kjøper. Regionale verneombud er et annet treffsikkert, godt tiltak, ikke bare for å føre tilsyn med bransjer, men også for å bistå arbeidstakerne som sitter i saksa, i dette tilfellet gjerne i en trailer på glattisen. Det er også et tiltak som regjeringspartiene har vært mot i andre bransjer, og som de dessverre heller ikke i dag støtter.

Selv om det verste vinterføret er over, så vi senest i helgen trailere skli av veien i Trøndelag. Det kommer nye vintre. Men også på tørt sommerføre er denne situasjonen i transportnæringen uholdbar for sjåførene som utnyttes, for norske arbeidsplasser som utkonkurreres, for norske bilister og seriøse transportaktører som betaler prisen for dette. Det må flere tiltak til nå.

Jeg tar herved opp våre forslag, ti tiltak som ville vært et løft for en næring som trenger en opprydding. Det er synd at regjeringspartiene fortsatt snur ryggen til hva problemet i transportnæringen egentlig handler om.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:07:15]: (komiteens leder): Når vi diskuterer denne saken, er det viktig å understreke at den grenseoverskridende transporten er i vekst som følge av at handel mellom landene øker, og at økende handel mellom land er en god ting. Det må vi ha med oss i debatten. Det er en forutsetning for videre økonomisk vekst og velstand, og jeg er glad for at komiteen slår fast dette når vi diskuterer ulovlig kabotasje og sosial dumping. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det ikke nødvendigvis er sånn at vi trenger flere regler og mer byråkrati for å løse disse utfordringene. Vi må få en effektiv håndtering av det gjeldende regelverket og ikke minst økt kontroll.

Jeg blir litt overrasket når representanten Trettebergstuen fra talerstolen er overrasket over reaksjonen som kom fra bransjen og fra regjeringspartiene da saken ble lagt frem. Representanten hevder at det var overraskende at det ikke hadde skjedd så mye fra de rød-grønne på åtte år. Jeg har gått gjennom det jeg har funnet av dokumenter fra de åtte siste årene. Det de rød-grønne gjorde på åtte år, var å fremme tre handlingsplaner, der det bl.a. ble foreslått et nytt bransjeprogram: Man ønsket å kartlegge arbeidsforholdene, man ønsket å samarbeide om et bransjeprogram, og man så at det kan være et behov for å fremme seriøse og gode arbeidsforhold. Sommeren 2013 ble kabotasjegruppen nedsatt, og i innspurten av valgkampen 2013, da Norges Lastebileier-Forbund hadde en aksjon over hele landet, kom samferdselsministeren med et forslag om økt mønsterdybde på dekk, og man foreslo også en obligatorisk bombrikke i fjor vår. Det var de fire konkrete forslagene gjennom åtte år. Så fremmer man et representantforslag rett etter valget, der bransjen selv i ettertid sier at man ble overrasket over at Arbeiderpartiet, som kom til bransjen og ønsket innspill på dette forslaget, fremmet det når det var så prematurt. Bransjen selv sier at de ba Arbeiderpartiet vente til Kabotasjeutvalgets innstilling lå ferdig sånn at man kunne se dette i en større helhet.

Men Arbeiderpartiet ønsket ikke å lytte til bransjen, og kjørte gjennom forslaget i Stortinget. Derfor kan man ikke støtte det som det foreligger, fordi bransjen selv har vært så tydelig til oss på at vi må vente å se dette i en helhet, og selvfølgelig ta innover oss det gode arbeidet som er gjort i det såkalte Kabotasjeutvalget. Det er den enkle grunnen til at vi ikke kan støtte de forslagene som ligger her når bransjen advarer oss mot det, og at vi selvfølgelig ser at det er så mange andre forslag som må til, og som Arbeiderpartiet ikke har ønsket å ta med i sitt forslag. Det gjør at vi må vente.

Disse fire forslagene kom i løpet av åtte år. I løpet av seks måneder har denne regjeringen og samferdselsministeren klart å komme med flere enn fire forslag, og har ikke minst gjennomført mange flere tiltak. Det er satt i gang økt kontroll – antall kontroller er tredoblet i vinter som følge av en tilleggsbevilgning til Statens vegvesen. Vi har flere effektive kontroller. Arbeidet med å sikre nødvendige hjemler i lovverket, slik at man kan man holde tilbake kjøretøy, er i gang. Arbeidet med å åpne for bruk av hjullås for å sikre at trafikkfarlige kjøretøy ikke kjører videre, er satt i gang. Det er nye krav til vinterdekk. Når det gjelder oppstillingsplasser, ønsker vi å få etablert flere plasser for tunge kjøretøy ved kontrollpunktene. Vi ønsker å åpne flere døgnåpne kontrollstasjoner, og vi ønsker å utvikle kontrollteknologien. Vi ønsker mer koordinert innsats for kontrollinstanser. Vinterførekort har vi sagt at vi ønsker å etablere, slik at særlig de utenlandske sjåførene får kompetanse på vinterføre. Prosjektet Trygg Trailer, som næringen selv har kommet på banen med, har vi sagt at vi ønsker å innføre. – Her er det ca. 20 forslag som er iverksatt, som man skal iverksette, og som er under utarbeiding. Det viser at vi har en regjering og en samferdselsminister som tar dette alvorlig, og som iverksetter tiltak. Jeg er glad for at bransjen også ser at dette er en regjering som setter i gang tiltak for å … (Presidenten klubber).

Presidenten: Tiden er ute.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:12:43]: Representantforslaget vi har til behandling i dag, tar opp viktige og veldig relevante problemstillinger når det gjelder å få på plass tiltak som kan snu utviklingen med sosial dumping og påvist dokumentert kriminalitet i transportsektoren.

Bekjempelsen av denne typen utfordringer roper ikke primært etter nye regler og påbud, men som forslagsstillerne selv peker på, etter mer effektiv håndheving av gjeldende regelverk, og bedre samordning og koordinering av de innsatsfaktorene samfunnet allerede i dag har tatt i bruk for å bekjempe problemene. Dette er et område hvor det er et klart behov for handling. Jeg er derfor helt enig i forslagsstillernes intensjon om iverksetting og håndheving av nye tiltak og bedre koordinering på dette feltet.

I bunn og grunn handler også denne saken om trygge veier og trygge sjåfører. Dårlig utstyrte biler med sjåfører som ikke har tilstrekkelig kvalifikasjoner for å mestre tunge kjøretøyer på norske vinterveier, er en sikkerhetsrisiko som angår oss alle. Derfor må det være en sentral målsetting i dette arbeidet at vogntogene på norske veier skal være trygge og ha trygge sjåfører. Vi har ikke lov til å gå på akkord med trafikksikkerhetsarbeidet på dette området. Dette handler om liv og helse for alle som ferdes på norske veier.

I rapporten om kabotasje på norske veier, laget av arbeidsgruppen statsråd Arnstad fra Senterpartiet nedsatte sommeren 2013, pekes det på en lang rekke tiltak som jeg synes er veldig spennende og godt egnet til å snu en negativ utvikling. Blant annet pekes det på behovet for økt og vedvarende kabotasjekontroll på veiene. Det er bra at Vegvesenet, etter initiativ fra statsråden, har tredoblet antall kontroller denne vinteren. Men fortsatt vet vi at det gjenstår mye arbeid for å kunne ta de mange som bedriver ulovlig transport på norske veier. Det er for mange som slipper unna fortsatt. Derfor er det nødvendig å sette av ytterligere midler til kontroll av tunge kjøretøyer med fokusering på kabotasje spesielt.

Bøtenivået synes heller ikke å være avskrekkende nok for å redusere antall lovbrudd. 10 000–15 000 kr synes ikke på noen måte å være tilstrekkelig for ikke å stille med vogntog i forskriftsmessig stand. Ukyndige sjåfører sendes i hopetall ut på norske veier med for dårlig utstyrte kjøretøy, spesielt på vinterstid. Her ligger det et ikke ubetydelig ansvar på transportselskapene når ukyndige sjåfører sendes ut på norske veier med for dårlig utstyr, samtidig som vi vet at presset på å komme fram i tide blir så stort at sjåførene velger å gå på akkord med hviletidsbestemmelsene.

Vi er glad for at regjeringen og statsråden nå har vist at de er i gang med et viktig arbeid som skal bedre forholdene på dette området. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi at det kan være et interessant og viktig tiltak å samle veikontroll av tunge kjøretøy og påfølgende etterforskning i en sentral organisatorisk enhet. Formålet er å få til en bedre koordinering av politi, veimyndighet og tollvesen – gjerne gjennom etablering av en ny enhet med et utvidet og koordinert myndighetsområde. Gjennom denne type samarbeid behøver en ikke vente på hverandre, men stanse, kontrollere og ikke minst iverksette sanksjoner mot kjøretøyer der og da. Vi er kjent med at dette allerede er etablert i andre land i Europa. En slik koordinering har både lastebilnæringen og veimyndighetene bedt om å få på plass. Dette håper vi blir tatt med i vurderingen videre. Om dette skal utvikle seg til å bli et eget trafikkpoliti, eller om det mer er tale om en bedre koordinering med klart definerte mål og oppgaver, ja, det er det for tidlig å konkludere på allerede nå. En slik enhet vil, foruten å fokusere mer på denne typen overtredelser, også bidra til at kontrollen blir mer likeartet, og at overtredelser av regler vil kunne etterforskes og påtales av spesialiserte etterforskere. Derfor er dette et forslag som Kristelig Folkeparti ønsker skal utredes nærmere.

Det er påbegynt et viktig og helt nødvendig arbeid med sosial dumping og ulovlig kabotasje. Vi har store forventinger til at regjeringen følger opp og kommer tilbake til Stortinget om hvordan dette skal gjøres, og viser ellers til våre felles merknader og saksordførerens gode presentasjon i saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:18:03]: Det er en viktig sak som diskuteres i dag, og det er en komplisert sak. Gjennom de høringene og møtene vi har hatt i komiteen, har vi fått belyst at det er en negativ utvikling på veldig mange områder – som går stadig raskere.

Vi ser vogntog som velter i annenhver grøft, vi ser ulovligheter, og vi ser vogntog som ikke har den beskaffenhet som trengs for å kjøre på norske veier. Vi ser sosial dumping, vi får økte utfordringer for norsk transportnæring i veldig mange sammenhenger på grunn av de tiltakene som vi i en del områder har hatt vanskeligheter med å få gjort noe med, og vi ser at den økte konkurransen er sterk fra lavkostland.

Vi ser også at vi står overfor ytterligere utfordringer for norsk transportnæring med sektorunntak for transport, som kommer til å ramme mye av transportbransjen i store deler av landet. Det er totalt sett en komplisert sak, som vi trenger å fordype oss godt i for å få til tiltak.

Det er fra flere referert til tiltak som er satt i gang, som vi synes er veldig bra, både det som er gjort fra forrige regjering med handlingsplaner – tre handlingsplaner mot sosial dumping, og det er skjerpet inn vilkår om dekkutrustning. Man har vedtatt innføring av obligatorisk bompengebrikke. Så det er ikke bare denne regjeringen som har styrket budsjettet til kontroller. Det er også gjort av tidligere regjering, og vi støtter selvfølgelig en styrket innsats her også fra den sittende regjering. For utviklingen går etter vårt syn stadig i gal retning.

Det er kjempeviktig at vi sikrer at den økte konkurransen innen grenseoverskridende transport ikke skaper det presset på lønns- og arbeidsvilkår som vi ser i dag. Det økte presset fører jo til at vi mister en del av bransjen som vi trenger rundt omkring i landet, og vi ser at det er mange som jobber under for dårlige vilkår. Derfor må vi ha fullt trøkk for å sikre ryddige lønns- og arbeidsvilkår, for konsekvensen av det motsatte er noe vi ikke vil ha.

Vi mener òg at det er viktig å fokusere på at økt handel og transport må være bærekraftig, for transportsektoren står for en stor andel av klimautslippene, og det er ikke gunstig med de utfordringene vi ser på verdensbasis, og det vi etter hvert møtes med av klimautfordringer.

Det er mange forhold som gir grunn til bekymring i transportbransjen. Vi ser at det spekuleres i kabotasje. Kabotasjegruppen la fram sin rapport nå i vår. Jeg synes den var veldig interessant, og jeg har store forhåpninger til at vi skal få fulgt opp og diskutert den på godt vis. Sosial dumping har jeg nevnt og avdekkede ulovligheter. Det er mange av disse tiltakene som sammen virker i negativ retning. Senterpartiet mener det er viktig at vi får diskutert det i en større bredde, for det fremmes hele tiden tiltak, og som sagt er den siste store utfordringen for norsk næring sektorunntakene på arbeidsgiveravgiften, som òg vil være et negativt innslag framover.

Som dere hører, er Senterpartiet i stor grad for de tiltakene som fremmes i representantforslaget fra Arbeiderpartiet. Men jeg må gi en liten stemmeforklaring til hvorfor vi ikke støtter forslaget, da det ble et forslag å votere over. Det var ett av tiltakene som vi mente burde ha vært nærmere utredet før vi fattet et vedtak, og det var hvordan man skulle sikre at innføringen av et nettbasert register ikke ble et tungvint byråkrati. Det kan godt hende det er et lurt grep, men vi ønsker at det hadde vært sett litt nøyere på det. Det er kun det ene punktet vi hadde et ankepunkt til, ellers støtter vi fullt og helt opp om de andre forslagene.

Så Senterpartiets ønske er at regjeringen, når den kommer tilbake til Stortinget, har en bred plan og tilnærming på dette området. Den må dreie seg om både sosial dumping, de ulovlighetene vi ser, og hvordan man ønsker å sikre norsk transportbransje for å få mer gods på miljøvennlig og sunt vis transportert rundt i Norge. Det er bakgrunnen for at vi velger den løsningen vi gjør.

Abid Q. Raja (V) [11:23:22]: Jeg skal være svært kort og forsøke ikke å gjenta det som alt er sagt.

Trafikksikkerhet er viktig. Overordnede arbeidsforhold er viktig. Derfor støtter Venstre flertallsforslaget om en egen sak knyttet til tungbil og grenseoverskridende transport, og jeg viser til det som alt er sagt her av representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Det som er verdt å merke seg, er at partiet som hadde samferdselsministeren i forrige regjering – Senterpartiet altså – ikke stemmer for forslaget som det partiet som hadde statsministeren i forrige regjering, nå legger fram. Vi merker oss også at disse tiltakene ikke er fremmet de siste åtte årene. Men Venstre har tro på og forventer at dagens regjering vil arbeide for trygghet for alle som ferdes på norske veier, både de som jobber der, og alle oss andre.

Så vil jeg gi en stemmeforklaring, siden Venstre ikke er med i merknadene om et eget transportpoliti. Det er ikke fordi vi er mot økt satsing mot transportkriminalitet, men fordi vi må se på politistrukturen som helhet. Tungbilspørsmålet er viktig, men kan ikke ses på alene. Spørsmålet er om eksisterende enheter i politiet kan brukes til dette istedenfor å lage en egen separat enhet for dette i politiet.

Jeg ser altså fram til at regjeringen kommer til Stortinget med sak om oppfølging av arbeidet med trafikksikkerhet knyttet til tungbil og grenseoverskridende transport, og forventer at det vil bli ansvarlig og pliktoppfyllende fulgt opp av denne regjeringen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:25:16]: Først vil jeg bare si at jeg synes det er bra at forslagsstiller fremmer et forslag som dette. For når vi ser på hva som skjer i transportnæringen – og det er godt beskrevet både fra arbeidsgiversiden og fra arbeidstakersiden – ser vi at det er en konkurranse som er unfair, og vi ser en framvekst av useriøse aktører som spiser seg inn på seriøse markeder. Dette ser vi ikke bare på transportområdet. Det skjer også på andre områder som er utsatt for konkurranse, og i noen grad utsatt for kriminalitet – altså kriminell konkurranse – f.eks. innenfor byggebransjen. Dette er noe vi har vært opptatt av helt siden EØS- og EU-utvidelsen skjedde den 1. mai 2004. Helt siden den gangen har det vært en kniving i Stortinget om i hvor stor grad man skal ta den delen som handler om lønns- og arbeidsvilkår, på alvor. Her har tidvis de som var de rød-grønne regjeringspartiene, vært på lag med Fremskrittspartiet. Det var en treghet fra Bondevik-II-regjeringens side når det gjaldt å være med på å innføre tiltak. Men tidvis har skillelinjene også gått langs den tradisjonelle høyre–venstre-aksen, der de tre rød-grønne partiene har stått på den ene siden, og resten har stått på den andre siden.

I denne saken vil jeg derfor understreke to ting. Det ene er at det er et sterkt behov for å ta de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet, på det største alvor og jobbe videre med dem. Samtidig sies det jo i brevet fra samferdselsministeren at man arbeider videre på en rekke av punktene. Noen tiltak vurderes, noen tiltak vurderes på et senere tidspunkt. På andre områder går man så langt – f.eks. i det som er svaret på punkt nummer tre til Arbeiderpartiet, som handlet om bedrede kontroll- og sanksjonsmuligheter – at man peker på at man per dags dato ikke har god nok mulighet til å tilbakeholde og stanse kjøretøyer etter vegtrafikkloven § 36 b, og at man anser det som uholdbart og tenker å gjøre noe med det. Det vil jeg si er bra! Når man gjør bra ting, er det også verdt å vurdere om man skal droppe forslaget. Ellers må man konkretisere hvordan man skulle gått videre med forslaget. Jeg ser at det står en rekke arbeiderpartirepresentanter på talerlisten videre her, så det hadde vært bra å få utdypet også hva Arbeiderpartiet mener i de sakene der man opprettholder forslag, som ministeren sier at han faktisk jobber videre med. Det hadde vært veldig bra.

Men så har jeg en annen stor bekymring. Dette er forslag som har en knallhard sosial dumpingsprofil, og jeg oppfatter at det er noe både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i transportnæringen, men ikke nødvendigvis i like stor grad de som etterspør transporttjenester i næringslivet – og her ser vi jo helt klart en interessekonflikt – er bredt enige om at man bør gjennomføre. Det er da jeg etterlyser noe fra regjeringspartiene og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Når man lander på ikke å gå inn for Arbeiderpartiets vedtak, men isteden å fremme et forslag om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en sak om oppfølging av arbeidet med trafikksikkerhet knyttet til tungbil og grenseoverskridende transport, kan jeg ikke se at man tar den sosiale dumpingen som skjer her, på alvor. Jeg ser at trafikksikkerheten tas på alvor, og det er bra. Men jeg ser ikke at den sosiale dumpingen tas på alvor. Vi må huske på at det det er snakk om i transportnæringen, er om vi ønsker en seriøs næring, eller om vi ikke ønsker en seriøs næring. Ønsker regjeringen å være en næringsvennlig regjering og ikke en næringsfiendtlig regjering, må den legge til rette for å ta fatt i problemet med sosial dumping innenfor transportnæringen med det dypeste og høyeste alvor. Jeg blir ikke beroliget når Abid Raja sier at han er positiv til de overordnede arbeidsforhold i næringen. Det synes jeg ikke er godt nok fra Venstre.

Vi er nødt til å slå fast prinsippet som vi har i Norge, nemlig at arbeid som utføres i Norge, skal utføres etter norske lønns- og arbeidsvilkår. Er man fra regjeringens side ikke villig til å ta fatt i det og gjøre det som er nødvendig for å få det til, vil lastebilsjåførene få dårligere lønn, og den seriøse delen av lastebilnæringen vil tape i konkurransen. Det vil være næringsfiendtlig fra regjeringen, og det er en politikk som jeg vil arbeide mot.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:30:48]: Dette er en veldig viktig debatt. Det er et av de temaene som jeg har brukt mest tid på, og som jeg grep fatt i tidligst da jeg tiltrådte som samferdselsminister. Jeg synes det er litt rart når enkelte representanter i denne sal ikke har fått med seg at regjeringen faktisk har gjort veldig mye, men framstiller det som at forslagsstillerne har gjort alt og regjeringen ingenting. La meg derfor bruke innlegget til litt voksenopplæring.

Det er viktig for regjeringen å sikre god konkurranse og ordnede forhold i transportbransjen. Vi har som klart mål å få mer gods over på jernbane og på kjøl. Da kan en ikke ha en transportnæring på gummihjul som underbyr i konkurransen fordi de ikke følger lover og regler, har dårlig teknisk utstyr og ikke betaler skatter, avgifter og bompenger.

Det er også viktig å sikre ordnede forhold for å gjøre det attraktivt for å rekruttere ungdom inn i lastebilnæringen. Vi må sikre gode jobbmuligheter i bransjen, og det kan en ikke hvis en har useriøse aktører i både Norge og utlandet som ødelegger lønnsomheten i næringen.

Gode regler og oppfølging av arbeidsforhold er også viktig. Det står i vår regjeringsplattform, jeg skrev det i brev til komiteen – en burde ha fått det med seg. Vi viser til at bl.a. politi og arbeidstilsyn i Nord-Norge allerede har satt i gang et samarbeid på dette. Vi kommer til å dra erfaringer fra det ut i hele landet.

Tekniske krav og kontroll av kjøretøy er viktig. Vi har ikke bare tredoblet antallet kontroller denne vinteren, vi har firedoblet det. Antall kjøretøy som er holdt tilbake, er femdoblet.

Dette handler om at dagens regjering har økt satsingen sammenliknet med forrige vinter. Det er en veldig tydelig forskjell på hvem som har gjort mye for å få ting til å skje her. Dette er også trafikksikkerhet, for når en holder tilbake kjøretøy i dårlig stand, betyr det at de ikke kjører rundt på glatte veier og forårsaker ulykker. Jeg er veldig glad for at ulykkesstatistikken etter nyttår har gått mer i riktig retning igjen – den er nå nedadgående, slik som den har vært over lang tid, ikke oppadgående som den var i fjor høst. Jeg håper det fortsetter.

Førerferdigheter, strenge krav, krav om vinterførerkort – ja, vi har reist til EU, vi diskuterer det med dem, vi tar kontakt med våre naboland, vi har satt i gang det arbeidet.

Arbeidstilsynet har fått klar beskjed om at i arbeidsperioden fram til 2016 skal de vektlegge transportnæringen spesielt tungt. Arbeidstilsynet og skatteetaten i Bergen jobber konkret inn mot bransjen for å se på forholdene. Det gjøres altså mye – enkelte steder er på prøvestadiet for å se på erfaringer før en tar det i hele landet, andre steder ruller vi det ut på full basis. Derfor tar ikke jeg kritikken som kommer særlig tungt.

Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet er opptatt av problemene. Hvis vi ser på det de kunne vise til fra forrige periode, tok komitélederen en veldig god gjennomgang: Det var nesten ingen tiltak som faktisk ble igangsatt i løpet åtte år, men det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på kabotasjeproblematikken. Derfor synes jeg det er litt rart at nettopp de partiene som satt i regjering, som var opptatt av å sette ned en arbeidsgruppe, fremmer forslag som konkluderer på tiltak før arbeidsgruppens arbeid er ferdig. Det er der representanten Michaelsen har helt rett når hun sier at det forslaget som nå foreligger, sier at en skal innføre tiltak. Det er for tidlig. Den kritikken som vi fikk da forslagene ble fremmet, om at her kommer en og sparker inn åpne dører, kom fordi Arbeiderpartiets opprinnelige forslag var at en skulle vurdere å innføre, nå konkluderer en at en skal innføre. Jeg mener at det opprinnelige forslaget sparker inn åpne dører, rett og slett fordi denne regjeringen allerede hadde satt i gang arbeidet med stort sett alle punktene på listen.

Det er altså ingen vits for Stortinget å fremme forslag om noe som regjeringen allerede jobber med. Jeg ser gjerne at Stortinget utfordrer regjeringen på tiltak der regjeringen ikke har kommet i gang, ikke har blitt oppmerksom eller liknende. Å bekrefte regjeringens politikk er hyggelig, men det krever ingen vedtak i Stortinget at regjeringen skal fortsette å jobbe med noe. Her er det rett og slett sagt så enkelt som at en ikke alltid har tid til å vente på at Arbeiderpartiet skal fremme forslag før en setter i gang arbeidet i regjeringen.

La meg likevel si at kabotasjearbeidet til gruppen som ble nedsatt av den forrige regjeringen, har blitt videreført av dagens regjering. Høringsfristen gikk ut 21. april. Det har kommet inn syv høringsinnspill. Vi går gjennom dem, og vi skal ha møte med arbeidsgruppen som laget rapporten for å koordinere det. Det er mange gode forslag, og vi vil kikke videre på hvordan vi kan gjennomføre dem. Så er det noen forslag det er stor uenighet om i gruppen, som vi vil bruke litt mer tid på å vurdere. I dette inngår både obligatorisk bompengebrikke, allmenngjøring av tariffavtale og forslag om en samlet veikontroll av et slags trafikkpoliti. Alt dette er det allerede gode prosesser på, Stortinget trenger ikke å gjøre vedtak for at regjeringen skal gjøre den jobben vi allerede har varslet at vi skal igangsette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [11:36:05]: For eitt år sidan i går stod eg der oppe som saksordførar for eit lovvedtak om å innføra obligatorisk bompengebrikke for tunge køyretøy, noko eit samrøystes storting støtta. Dette er enno ikkje innført, og så vidt eg veit, er heller ikkje forskrifta sendt på høyring. I rapporten frå kabotasjearbeidsgruppa som vart lagt fram i slutten av mars, er alle partar einige om å innføra krav om obligatorisk bompengebrikke for tunge køyretøy så snart som mogleg. Grunngjevinga deira er m.a. å sikra like konkurransevilkår mellom utanlandske og norske transportørar.

Kva framdrift ser statsråden for seg når det gjeld effektuering av det eitt år og éin dag gamle stortingsvedtaket om innføring av obligatorisk bompengebrikke på tunge køyretøy?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:01]: Jeg er veldig opptatt av å få på plass obligatorisk bompengebrikke, for det vil være med på å sikre at kostnadene i bomstasjonene blir likt fordelt på alle transportørene uavhengig av nasjonalitet. Dette arbeidet er under fullt trykk og vil bli sendt ut på høring ganske snart. Det som har gjort at det har tatt litt tid, er rett og slett at det er en del arbeid som pågår med fornyelse av bompengebrikkesystemet. Det er en del problematikk ved detaljer der som også må være avklart før en kan sende dette ut som en endelig forskriftsendring, slik at en ikke ender opp med å lage en forskrift som må revideres kort tid etterpå.

Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet også har trykk på dette. Da er det et samlet storting som ønsker det, og jeg er veldig glad for at vi også har støtte i det arbeidet, for dette er et arbeid som vi har videreført fra den rød-grønne regjeringen. Vi ønsker å sørge for at det blir gjennomført på en skikkelig måte, og derfor har det tatt litt mer enn seks måneder og ikke åtte år.

Magne Rommetveit (A) [11:38:01]: Arbeidarpartiet er berre litt utolmodig. Forslaget me sjølve har føreslått, og som vart vedteke for eitt år og éin dag sidan, vil me etterspørja fram til det er effektuert.

Under arbeidet med dette forslaget som me handsamar i dag, har det kome tydeleg fram frå mange partar eit sterkt behov for handheving og ikkje minst betre samordning frå ulike myndigheiter for å koma sosial dumping og transportkriminalitet til livs. Statsråden har nemnt nokre viktige tiltak, men innanfor enkelte sektorar.

Korleis vil statsråden sørgja for at ein forsterka koordinert innsats mellom vegmyndigheiter, politi, påtalemyndigheit og Arbeidstilsynet vert gjennomført?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:38:49]: Vi har allerede hatt et møte der vi har samlet Vegvesenet og politiet for å diskutere hvordan de bedre skal koordinere sin kontroller, hvordan de bedre skal dele informasjon og hvordan vi eventuelt kan overføre myndighetsoppgaver, slik at Vegvesenet også kan ilegge de bøtene som kun politiet har lov til i dag, og motsatt. Det arbeidet er veldig godt i gang.

Det er viktig at vi også involverer Arbeidstilsynet på en bedre måte. Her er det gode prosesser på gang, og jeg har som mål at noen tiltak skal gjennomføres så raskt som mulig, andre vil vi nok samle opp i en større bolk, rett og slett fordi det er hensiktsmessig å jobbe koordinert i departementet med dette og ikke alt blir en enkeltstående sak.

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet i opposisjon er utålmodig. I åtte år i regjering fremmet en to tiltak som ble gjennomført rett før en gikk av. Det ene var å sette ned en kabotasjegruppe, det andre var vinterdekk på førerhus på lastebiler. Vinterførerkort avviste faktisk Arbeiderpartiet i regjering. Da er det litt rart at de fremmer krav om det straks de er i opposisjon.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:40:07]: Jeg har to spørsmål.

Det ene gjelder det at statsråden i sitt innlegg sa at alle forslagene som var fremmet av Arbeiderpartiet, var han i gang med å jobbe med eller se på. Da har jeg et spørsmål om solidaransvar. I en bred utlegning sier statsråden at han vil vurdere dette. Jeg vil spørre: Har han foretatt seg noe konkret i spørsmålet om solidaransvar for å bringe dette videre framover, utover å vente på arbeidsgruppen? I så fall hadde det vært interessant å høre om.

Det andre er et spørsmål om avgifter og konkurransevilkår. Der tenker jeg på veibruksavgiftkomponenten i drivstoffet. Spørsmålet er: Har statsråden vurdert om den kunne vært hentet inn på annet vis, enten gjennom bompengebrikke, som man nå jobber med å innføre, eller gjennom en veiprising, GPS-merking, for lastebiler, for på den måten å sikre mer likeverdige konkurransevilkår?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:41:15]: Det er gode spørsmål.

Når det gjelder solidaransvar, har vi bevisst ikke gått ut og konkludert når det gjelder ting som har med kabotasje å gjøre, nettopp av respekt for at arbeidsgruppen jobber. Det ville være å kortslutte prosessen i arbeidsgruppen hvis vi gikk ut og forhåndskonkluderte. Men vi har selvsagt hatt mange møter med både lastebilnæringen, transportørene og sjåførene for å få syn på saken, sånn at vi raskere kan konkludere nå når vi har fått kabotasjerapporten. Så det er ikke bare i Arbeiderpartiet en har hatt møter med bransjen, det har også vi i regjeringen hatt i utstrakt grad.

Når det gjelder dette med veibruksavgift for diesel, diskuterer vi mye hvordan vi kan sørge for at de avgiftene som en pålegger norske transportører, også reflekteres i kostnadene til utenlandske transportører. Hvis du har et avgiftssystem der norske transportører må betale veldig mye for førerkortopplæring, der det er veldig store avgifter på enkelte kjøretøy og på drivstoff, har du med en gang en konkurranseulempe sammenlignet med andre land. Vi ser på flere løsninger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Magne Rommetveit (A) [11:42:42]: Dei siste tjue åra har det skjedd store endringar på norske vegar. Etter at EØS-avtalen tok til å gjelda i 1994, har transportbransjen vorte meir liberalisert og møtt ein stadig aukande konkurranse frå transportørar frå andre EØS-land. Den grensekryssande transporten er i dag fullt ut liberalisert. Det har gjeve oss ei rekke nye utfordringar innan trafikktryggleik, framkomelegheit på vegane, kriminalitet, konkurranseevna til norske bedrifter og ikkje minst innan løns- og arbeidsvilkåra til arbeidstakarane.

Arbeidarpartiet har lenge jobba for å fremja ryddige løns- og arbeidsvilkår i transportbransjen. Den raud-grøne regjeringa la i mai i fjor fram sin tredje handlingsplan mot sosial dumping. Ein del av planen var eit eige bransjeprogram for vegtransport. I august i fjor lanserte me ein 7-punktsplan, med tiltak for å motverka sosial dumping og bidra til ein meir seriøs transportbransje. 7-punktsplanen vart følgt opp av representantforslaget med ti målretta tiltak, som me har til handsaming her i dag.

Når det gjeld kontrollverksemd og teknisk utstyr i vogntoga, skal statsråden ha honnør for at talet på kontrollar og talet på køyretøy som har fått køyreforbod, har auka. Det er positivt at det er sett i gang eit arbeid overfor EU når det gjeld krav om kompetanse for sjåførar på vinterføre, såkalla vinterførarkort. Men på andre punkt har ikkje gjennomføringskrafta ennå vore like god.

Når det gjeld utfordringane knytte til sosial dumping og løns- og arbeidsvilkår, er det skuffande at dei borgarlege partia ikkje vil følgja opp desse tiltaka – for det er ein samanheng mellom ryddige løns- og arbeidsvilkår, sosial dumping og trafikktryggleik. Me har sett dette i mange kontrollar, der utanlandske sjåførar på luseløn vert stansa for brot på køyre- og kviletidsreglane, med glattslitne sommardekk på vinterføre og med farleg sikra last.

Eg vil visa til rapporten frå kabotasjegruppa, som kom for ein månad sidan – altså før komiteen kom med si innstilling, slik at me har brukt mykje av det som kom der. Her ligg det ei rekke gode tiltak for å få bukt med mange av dei uryddige forholda i transportbransjen, som auka samarbeid mellom tilsynsetatar, auka og vedvarande kontrollar og fleire tiltak mot ulovleg kabotasje. Me i Arbeidarpartiet forventar at desse tiltaka vert følgte opp frå regjeringa – og me meiner også at våre tiltak i forslaget nå må vedtakast for å sikra ryddige løns- og arbeidsforhold i bransjen, og for å auka trafikktryggleiken på norske vegar.

Lise Christoffersen (A) [11:45:44]: Regjeringspartiene bruker forslagene våre til en debatt om trafikksikkerhet. Det er vi for så vidt enige i, men det er bare halve historien. Som medlem av arbeids- og sosialkomiteen er jeg er skuffet, men ikke overrasket, over regjeringspartienes lunkne holdning til å gripe ondet ved roten og fortsette det rød-grønne arbeidet mot sosial dumping og useriøse profittmakere, bl.a. i transportbransjen. I innstillinga er det bare Kristelig Folkeparti som er med på merknader der det uttrykkes bekymring for det vi etter hvert ser av lønns-, arbeids- og konkurranseforhold i transportbransjen. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er tause. Det er beklagelig, men, som sagt, ikke overraskende. Vi har diskutert denne saken flere ganger før. Så seint som 4. mars i år presterte Høyres representant i transportkomiteen, Torill Eidsheim, å si følgende:

«Å gjere denne debatten til ei sosial dumpingsak er både ugreitt og lite tenleg.»

Hun ville ha debatten om trafikksikkerhet «tilbake på rett spor», ikke gjøre den til en «ugrei» debatt om sosial dumping.

På den annen side ser vi at representanter for regjeringspartiene mener noe helt annet i andre sammenhenger. Før påske var det møte i Europarådets parlamentarikerforsamling. På dagsordenen sto bl.a. en sak om anstendig arbeidsliv og behovet for grenseoverskridende samarbeid mot sosial dumping, overraskende nok ført i pennen av et medlem i den konservative partigruppa. Overraskelsen ble ikke mindre da en samlet norsk delegasjon, inklusive stortingsrepresentantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, stemte for!

Men her hjemme er visst alt ved det gamle. Regjeringspartiene fortsetter sin konsekvente motstand mot alle konkrete tiltak mot sosial dumping. Av våre ti forslag er flertallet bare positive til dem som gjelder kontroll og trafikksikkerhet. Vi er selvsagt glade for den støtten. Men vi savner viljen til å følge opp Stoltenberg-regjeringas handlingsplaner, bl.a. med et eget bransjeprogram for transportbransjen. Uten nasjonal og internasjonal kamp mot sosial dumping i bransjen vil også trafikksikkerhetsproblemene vedvare. Og det haster. Det tar tid før tiltak begynner å virke. Vinteren er bare et halvt år unna.

I sitt svarbrev til komiteen er statsråden veldig vag når det gjelder våre forslag om medansvar, regionale verneombud, kabotasjekjøring og styrket informasjons- og holdningsarbeid mot sosial dumping. Komiteens flertall kommenterer dem overhodet ikke. Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at de blå-blå ikke vil. Vi har spurt mange ganger: Hva menes egentlig med det som står i regjeringserklæringa om å fortsette arbeidet mot sosial dumping? Det kunne vært greit omsider å få et konkret svar, ikke minst for dem som jobber og driver i utsatte bransjer, der transportnæringa opplagt er en av dem.

Ingvild Kjerkol (A) [11:48:58]: Hva handler denne saken egentlig om?

Jeg skal gi et konkret eksempel. Lørdag ettermiddag før påske stoppet politiet i Nord-Trøndelag et vogntog med kraftig slagside. Det var medtrafikanter på E6 som reagerte da vogntoget så ut til å kunne velte i hver eneste sving. Flere bilister ringte inn og fortalte at vogntoget vinglet, at det var skjevt lastet og at ferden i det hele tatt så skummel ut. Med tre tonn sideveis feillasting og veldig mangelfull sikring av lasten sto vogntoget i fare for å velte på E6, vår hovedtransportåre nord–sør. Politiet fikk videre teknisk bistand fra Biltilsynet og Statens vegvesen for å sjekke vogntoget nærmere, og kontrollørene ble rett og slett sjokkert over hva som åpenbarte seg under vogntogets kapellduk: flere paller med maursyre, som var i ferd med å skli ut av pallen de var pakket på, og mange tønner med epoxy gulvmaling, som begge havner under kategorien farlig gods. Alle vogntog som frakter farlig gods, skal merkes, bl.a. for at nødetatene skal kunne handle riktig når det oppstår en hendelse. Dette vogntoget kjørte for en transportør som kunne fortelle at vogntog og sjåfør var leid inn fra en tredjepart som hadde ledig kapasitet. Varene hadde ti–tolv avsendere og mellom ti og femten mottakere. Noen mottakere handler både du og jeg hos i hverdagen, og i tillegg var det offentlige helsevesen en av mottakerne. Vogntoget var registrert i Estland, hadde russisk sjåfør og estiske papirer. Ingen av oss ville ha møtt denne ekvipasjen i en sving – ei heller noen av dem som sendte godset, eller som skulle motta det. Det var rett og slett livsfarlig. Og det er selvfølgelig sjåførens ansvar at lasten er forskriftsmessig sikret. Men når bestillingen går gjennom så mange ledd, og alt styres av pris, er dette ett av skrekkeksemplene på hvordan det kan gå.

Det er en sammenheng mellom sosial dumping, medansvar og trafikksikkerhet, og det kan ikke høyrepartiene overse. Det er stor enighet om denne virkeligheten mellom partene i arbeidslivet og blant de næringsaktørene som frakter godset trygt og forsvarlig på veiene våre. Vi i Arbeiderpartiet forventer at regjeringen gjennomfører tiltak som virker, og som ansvarliggjør transportørene og vareeierne, slik de har lovet velgerne.

Regionsjefen i Norges Lastebileier-Forbund i Trøndelag sier rett ut at han vil ha samme ansvarsforhold i transportnæringen som på norske byggeplasser, innført av den rød-grønne regjeringen.

Det bildet som representanten Hofstad Helleland tegner, stemmer rett og slett ikke. Seriøse næringsaktører ønsker tiltak som virker.

Øystein Hansen (A) [11:52:16]: I likhet med representanten Eidsvoll Holmås er både jeg og Arbeiderpartiet fornøyd med at regjeringen har iverksatt enkelte trafikksikkerhetstiltak knyttet til transportsektoren, men vi registrerer også at man er meget forsiktig med å gi signaler om innstramminger i kabotasjelovgivningen og andre tiltak for å forhindre sosial dumping.

Det er faktisk ikke bare trafikksikkerhet dette dreier seg om; det dreier seg om mye mer. På kabotasjeområdet begås det mange lovbrudd hver eneste dag. Dette er lovbrudd som undergraver den seriøse delen av denne viktige næringen, og disse har partene i næringen sett seg grundig lei på. Innenfor bussnæringen har man ikke engang oversikt over hvor omfattende kabotasjen er, bortsett fra at man ser at den norske turbussnæringen er i ferd med å utraderes. Hva gjør man da i f.eks. en beredskapssituasjon? Skal man evakuere ved å laste mennesker om bord i tilfeldig forbipasserende utenlandske busser og vogntog? Også i denne saken handler det om at alt henger sammen med alt.

Allmenngjøring er ett av de virkemidler som kan og bør brukes når det er påkrevd, for å sikre seriøse arbeidsgivere konkurransevilkår til å leve med og arbeidstakere en lønn å leve av. Allmenngjøring er blitt brukt med hell i andre bransjer, som f.eks. verftsindustrien og byggenæringen. Nå ser man konturene av en turbussnæring som er i ferd med å utraderes, og en beredskapssituasjon som er til bekymring. Partene i arbeidslivet har vært og vil være restriktive med å bruke allmenngjøring som virkemiddel. Men vi vil peke på dette som et godt virkemiddel. Arbeidstakerorganisasjonene er positive til dette, og også seriøse arbeidsgivere bør følge opp denne saken.

I rapporten som samferdselsministeren har fått overlevert fra Kabotasjeutvalget, er det stor enighet om flere tiltak. Da ser vi i Arbeiderpartiet ingen grunn til at man trenger å vurdere mer. Nå må man gå fra en vurderingsfase til handling. Det haster! Sommersesongen er høysesong for transport av mennesker på tur. Nå forventer vi at regjeringen tar grep, og at det settes inn tiltak. I forslaget fra mindretallet i komiteen har man sløyfet ordet «vurdere», som stod i det opprinnelige forslaget, nettopp fordi tiden nå er kommet for å innføre, uten vurderinger. Nå har man vurdert nok, og Arbeiderpartiet forventer at regjeringen viser handlekraft.

Lene Vågslid (A) [11:55:10]: I dei siste vekene har me kunna lese i fleire aviser om det aukande problemet med arbeidslivskriminalitet og aktørar som opererer i den grå marknaden, med delvis lovleg og delvis ulovleg verksemd. Og i dag har me moglegheita til å gjere vedtak for å stoppe dette.

Eg må innrømme at då eg las regjeringsmedlemmanes kommentarar i media, fekk eg eit håp om at det var eit signal om at Høgre og Framstegspartiet endeleg var i ferd med å ta sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på alvor. Endeleg høyrdest det ut som om dei var villige til å stadfeste at sosial dumping er eit så stort problem at ein må kjempe mot det på brei front. Men nok ein gong ser me dessverre at Høgre og Framstegspartiet seier at dei er opptekne av problemet, men når det kjem til politisk vilje og handling, forsvinn gjennomføringskrafta.

Som medlem av justiskomiteen meiner eg det er veldig viktig å sjå på betre samordning. Derfor understreker Arbeidarpartiet behovet for handheving av dagens regelverk, sterkare sanksjonsmidlar og ein forsterka koordinert innsats mellom vegmyndigheiter, politi, påtalemyndigheit og Arbeidstilsynet i saka som me behandlar i dag.

Dersom det ikkje får nokon konsekvensar for dei som kjøper tenester av dei useriøse og uansvarlege transportørane, vil etterspurnaden framleis vere der. Så lenge dei som kjøper tenester frå selskap som utnyttar sine tilsette, unnlèt å betale bompengar og bøter og trekkjer sjåførane i lønn dersom dei blir tekne med for dårleg utrusta køyretøy, og trygt kan «toe sine hender», vil det finst dei som er villige til å kjøpe transporttenester av desse selskapa. Derfor er medansvar for transportkjøparar så viktig å innføre. Og derfor er me positive til å støtte ei allmenngjering, dersom bransjen sjølv ynskjer det. Det er derfor skuffande at regjeringspartia ikkje følgjer opp ord med handling og konkrete tiltak.

Det er ikkje lenger enn to månadar sidan at leiaren i transportkomiteen, Linda C. Hofstad Helleland, sa følgjande:

«Problemet må ikke vokse seg for stort. Vi må ta det med rota og få alle ledd i transportkjeden til å bidra.»

Dette sa Linda C. Hofstad Helleland, som meiner at også dei som kjøper tenestene, må ta ansvar for å sikre trafikksikkerheita.

Kvar er handlingskrafta no? I dag har ein moglegheita til å stemme for forslag som set i verk nettopp dette. Men det vel regjeringspartia og fleirtalet i Stortinget ikkje å gjere. Det synest eg er synd. Med dette sviktar fleirtalet i Stortinget dei seriøse bedriftene som kvar dag kjempar for å overleve i ein bransje der dei useriøse aktørane har eit altfor stort handlingsrom.

Sverre Myrli (A) [11:58:04]: Det mest oppsiktsvekkende i dagens debatt må være regjeringspartienes talsmenn og -kvinner som stort sett har brukt tida si på å prate om den forrige regjeringen, og hva den forrige regjeringen gjorde og ikke gjorde. Komitéleder Hofstad Helleland hadde 5 minutters taletid og brukte samtlige tilmålte minutter til kun å raljere over forrige regjering – ikke ett eneste tiltak kom om hva hun, Høyre og Fremskrittspartiet vil gjøre. Ingen tiltak ble lansert fra representanten Hofstad Hellelands side. Og en er uenig i de punktene Arbeiderpartiet har foreslått – vil i hvert fall ikke stemme for dem, med litt varierende begrunnelse. Det er på en måte greit; det må respekteres. Men hva vil representanten Hofstad Helleland og regjeringspartiene gjøre? Hva er deres konkrete tiltak for å få bukt med sosial dumping og kriminalitet i transportbransjen?

Så framstilte komitélederen i raljerende ordelag det som om forrige regjering ikke gjorde noen ting for å bekjempe sosial dumping. Handlingsplanene mot sosial dumping er lagt fram av forrige regjering. Det kunne sikkert vært gjort mer, men det går ikke an å framstille det som om vi hadde en regjering som i åtte år ikke gjorde noe med dette problemet.

Hva mener representanten Hofstad Helleland, Høyre og Fremskrittspartiet? Hva er deres konkrete forslag til hvordan vi kan få bukt med disse utfordringene? Vi har knapt hørt ett tiltak i hele debatten.

Så vil jeg utfordre komitélederen på ett forslag – innføring av obligatorisk bombrikke i tunge kjøretøy, som burde vært innført for lenge siden. Det tok for lang tid under forrige regjering, og det tar tydeligvis for lang tid nå under denne regjeringen. Dette er ingen kritikk av regjeringen. Særlig samferdselsministeren har jo lagt seg til en sånn måte å argumentere på at han anser ethvert spørsmål som stilles, enten fra Stortingets talerstol eller i form av skriftlig spørsmål, som en kritikk av regjeringen. Dette er ikke kritikk av regjeringen – nå sier jeg det igjen – det er et spørsmål: Kan komitélederen, samferdselsministeren eller andre svare på når det vil bli innført obligatorisk brikke for tunge kjøretøy?

Jeg var på et møte i regi av Norges Lastebileier-Forbund før jul sammen med statssekretær Hoksrud, og han sa at dette nå raskt ville komme på plass. Det har gått fire–fem måneder, og det er ennå ikke på plass.

Det tok for lang tid under forrige regjering, og det tar for lang tid nå. Når vil det bli innført obligatorisk bombrikke for tunge kjøretøy?

Torill Eidsheim (H) [12:01:13]: Aller først har eg lyst til å seie til føregåande talar at eg skulle ønskje at eg hadde eit klart svar på om det vil bli innført raskt, men vi veit begge at det er avhengig av ei rekkje utfordringar – som blei jobba med av den føregåande regjeringa, og som ein jobbar med no og prøver å finne ei rask løysing på.

I forslaget ber Arbeidarpartiet regjeringa om å utarbeide og leggje fram for Stortinget tiltak for å stanse den negative utviklinga i transportsektoren. Å hevde at regjeringa snur ryggen til problematikken, slik representanten Trettebergstuen gjorde innleiingsvis, er både misvisande og underleg. Regjeringa har gjort meir på dette feltet allereie enn Arbeidarpartiet klarte på åtte år. Samferdselsministeren har gjort greie for alle ulike tiltak som hittil er gjennomførte, og som det er planar for, på fleire område. Men på nokre område, som Arbeidarpartiet peikar på, krevst det grundige vurderingar av kva tiltak som krevst, og eventuelt kva utilsikta konsekvensar ein kan få. Eit eksempel er innan reiselivsbransjen, der forhasta tiltak heilt opplagt kan gje nye negative konsekvensar. Eit viktig arbeid er påbegynt, og eg kjenner meg overbevist om at kabotasjegruppa sitt bidrag og regjeringa sitt arbeid vil gjere at utfordringane no blir handterte på ein god måte der heile næringa og dei ulike delane av næringslivet blir tekne vare på.

Avslutningsvis vil eg minne representanten frå Arbeidarpartiet, som kommenterte mine tidlegare innlegg, om at eg framleis meiner at trafikksikring handlar om så uendeleg mykje meir enn berre utfordringar knytte til sosial dumping. Vi ønskjer ei god oppfølging av trafikksikkerheit knytt til tung bil og grenseoverskridande transport, og vi ser fram til vidare arbeid.

Helge Orten (H) [12:03:49]: Jeg opplever at det er stor enighet i denne salen om at vi skal ha mest mulig like konkurransevilkår i transportbransjen. Det betyr at det skal være gode og skikkelige arbeidsvilkår for dem som jobber i bransjen, og at det ikke skal være mulig å unndra seg norske lover og regler. Derfor er jeg litt overrasket over den litt merkelige vinklinga vi har fått på denne debatten. Etter åtte år med en rød-grønn flertallsregjering blir det gjort et forsøk på å skape et bilde av at det er dagens regjering som ikke ønsker å gjennomføre tiltak eller oppfylle løfter. Det er veldig spesielt, all den tid den avgåtte regjeringa stort sett gjennomførte utredninger og iverksatte minimalt med tiltak for å møte utfordringene. Statsråden har i sitt innlegg og svar vist til mange viktige tiltak som har blitt iverksatt eller er til vurdering. En del av tiltakene er sammenfallende med enkelte av forslagene i representantforslaget. Men det er også nødvendig, etter vår oppfatning, å foreta en helhetlig vurdering og sikre at de tiltakene som blir foreslått, og som skal gjennomføres, er effektive, og at de faktisk er gjennomførbare.

Strenge regler vil kreve virkningsfulle sanksjoner. Muligheten til å holde igjen kjøretøy er til utredning i departementet og vil kanskje være et av de mest effektive virkemidlene vi kan iverksette. Tilrettelegging for økte kontroller, slik regjeringa allerede har satt i verk, er viktig for å avsløre dem som ikke følger reglene. Økte kontroller må følges opp av flere oppstillingsplasser, utvidede åpningstider på kontrollstasjonene, ny kontrollteknologi og ikke minst strenge bøter for overtredelser. Da kan vi få en effektiv håndtering av det regelverket vi faktisk har, og som også innebærer et stort medansvar for transportkjøperne. Medansvaret for transportkjøperne er etter min oppfatning også et viktig tiltak for å sørge for at regelverket blir fulgt opp på en god måte. Prosjekt Trygg Trailer, f.eks., er en viktig bevisstgjøring, et viktig holdningsskapende arbeid, som Vegdirektoratet nå ruller ut i hele landet.

Vi vil være konstruktive og følge opp det gode arbeidet som regjeringa allerede har iverksatt, og vurdere alle konstruktive forslag seriøst. Men da må det skje på en skikkelig måte, der forslagene er tilstrekkelig utredet og tiltak blir sett i sammenheng, slik at vi er sikre på at det vi gjør, er juridisk holdbart og har den effekten vi ønsker. Derfor er det litt merkelig at Arbeiderpartiet ikke har tid til å vente på rapporten fra kabotasjegruppa før de konkluderer. Statsråden har i sitt svarbrev og i innlegget i dag skissert hvordan departementet jobber med dette. Her vil det komme mange gode forslag i tida framover som Arbeiderpartiet og andre selv ikke fremmet da de satt i regjering, men som de nå får anledning til å stemme for.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:52]: Dette er en litt surrealistisk debatt, for regjeringen og regjeringspartiene har vært tydelige på at vi skal ha ordnede forhold i transportnæringen. Det er viktig å sikre rekruttering, det er viktig å sikre god og sunn konkurranse. Vi har påpekt en rekke tiltak for hvordan en skal oppnå dette. Da representanten Myrli åpenbart våknet fra søvnen sin, hadde komitélederen allerede ramset opp en haug med tiltak for hva man skulle gjøre. Jeg viser også til at regjeringen sendte ut en pressemelding den 5. mars i år, etter debatten som komitélederen tok opp, om trafikksikkerhet og vogntog, der vi listet opp over 20 punkter som ville berøre den debatten vi har nå. Det er litt rart at Arbeiderpartiet konsekvent ignorerer alle disse punktene og later som om ingenting skjer, når faktum er det motsatte. I realiteten blir jo denne debatten en ramsalt kritikk av den politikken som er blitt ført de foregående åtte årene. For samtidig som den tidligere regjeringen skryter av at de har lagt fram tiltaksplaner, så beskriver de en status quo-situasjon som er helt horribel. Det viser jo bare at de tiltaksplanene de i så fall framsatte, ikke har hatt noen effekt.

Jeg vil bare minne om at det er ingen av tiltakene som de rød-grønne har iverksatt, som denne regjeringen har lagt på is. En skulle nesten tro at vi her diskuterte forslag som ba regjeringen om å stoppe en masse prosjekter som de rød-grønne startet. Faktum er det motsatte. De rød-grønne startet nesten ingenting. Denne regjeringen har satt i gang mye. Det som er diskusjonen, eller det som vi kan være konkrete på, er kabotasjegruppen. Regjeringen har fulgt opp kabotasjegruppens arbeid, vi har sendt ut saken på høring, og vi vurderer nå innspillene. Det er altså ikke negativt, det er positivt. Det er ingen tiltak fra de rød-grønne som er blitt stoppet, for de fantes ikke. Tiltaksplaner uten innhold imponerer ikke meg, dessverre.

Vi har varslet en rekke grep, vi følger dem opp, vi gjennomfører. Da blir det litt meningsløst at når vi allerede har sagt at vi skal jobbe med vinterførerkort, så krever Arbeiderpartiet likevel at Stortinget skal vedta et arbeid som regjeringen allerede er i gang med. Det forstår jeg rett og slett ikke poenget med. Og det er grunnen til at stortingsflertallet ikke støtter forslagene slik som de står, og rett og slett henviser til at regjeringen allerede jobber på alle disse punktene. Det er en fordel om opposisjonens forslag er i forkant av regjeringens arbeid, og ikke kommer i etterkant.

La meg minne om at et par av de punktene som Arbeiderpartiet nå foreslår, var de selv imot da de satt i regjering. Det jeg utfordrer Arbeiderpartiet på, er å forklare hva som er ny informasjon når det gjelder krav om vinterførerkort, nå sammenlignet med da de rød-grønne avviste sånne ønsker og krav fra f.eks. Fremskrittspartiet i forrige periode. For noe ny informasjon må det jo være når Arbeiderpartiet nå mener at det kan vedtas, mens de i forrige periode mente det var umulig å gjennomføre. Jeg ser fram til svaret.

Anette Trettebergstuen (A) [12:10:15]: Ja, dette er en absurd debatt, og den viser helt klart og tydelig det jeg sa i mitt første innlegg, at regjeringen ikke ser roten til problemet i næringen. Samferdselsministeren og talspersoner fra Høyre og Fremskrittspartiet snakker utelukkende om tiltak innen samferdselsministerens departement, trafikksikkerhetstiltak, ikke om årsakene til problemet: sosial dumping. Vi la fram tre handlingsplaner, 40 tiltak. De er evaluert, og det Fafo sa, var at de tiltakene som har hatt best effekt, er de tiltakene som Fremskrittspartiet og Høyre brukte ni år i denne sal, dag etter dag, på å stemme imot. Så tilstanden hadde vært verre dersom Fremskrittspartiet og Høyre hadde fått det som de ville.

Vår pakke på ti tiltak i dag er en helhetlig pakke, som handler om mye mer enn trafikksikkerhetstiltak. Alt det statsråden har gjort, som går på dekk og vinterførerkort og alt dette, er kjempebra – vi støtter det. Men vi trenger noe mer, vi trenger noe som tar problemet med roten. Når statsråden og talspersonene sier at vi slår inn åpne dører, lurer jeg på: Hvor står arbeidet med et medansvar for transportkjøper? Er dere for, eller er dere imot? Og dersom tariffavtalene kommer til å allmenngjøres, vil dere da også la dette bli et solidaransvar for lønns- og arbeidsvilkår? Ja eller nei – hvor står det? Vil dere stramme inn på kabotasjereglene? En samlet bransje sier at det trengs. Vi trenger ikke flere utredninger for å se det. Vil dere snu og nå gå for å innføre regionale verneombud i en bransje som trenger det sårt? Ja eller nei? Ser Fremskrittspartiet og Høyre at sosial dumping og useriøse aktører er i ferd med å ødelegge den seriøse delen av transportnæringen? Ja eller nei? Hvis nei, hva er det da Høyre og Fremskrittspartiet har skjønt som ikke transportbransjen og en samlet næring har skjønt? Hvor mange eksempler på uverdige forhold trenger dere før dere innser hva som er problemet? Men hvis ja, hvis dere er enig i at det er det som er problemet, hvorfor i all verden er ikke da regjeringspartiene med på merknadene i denne innstillingen som sier at fri konkurranse ikke må gå på bekostning av ryddige lønns- og arbeidsvilkår, og med sosial dumping som konsekvens? Hvorfor ikke? Er dere ikke enige?

Denne debatten og innstillingen og behandlingen av hele saken mener jeg viser klart og tydelig at regjeringspartiene fører kjent og tydelig høyrepolitikk. Det er en politikk som ikke ser at sosial dumping er en av de største utfordringene, ikke bare for transportnæringen og den norske arbeidslivsmodellen, men for hele det norske velferdssystemet. Høyresiden kommer til å fortsette å føre gjenkjennelig høyrepolitikk og stemme imot våre forslag, som ville fått ryddet opp i problemene.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:13:15]: Det er åpenbart at vi tråkker på noen ømme tær her, og det er stor forskjell på den rød-grønne regjeringen, som utredet, og denne regjeringen, som gjennomfører.

Så er det riktig at jeg hadde noen kommentarer til Arbeiderpartiets håndtering av denne saken. Det er fordi bransjen er veldig opptatt av det. De kommer til oss og sier at de ga gode råd til Arbeiderpartiet i utarbeidelsen av dette forslaget, men advarte Arbeiderpartiet. De spurte om de kunne vente til Kabotasjeutvalgets innstilling var klar og man hadde en mer helhetlig tilnærming til problematikken enn den snevre tilnærmingen som man har i dette forslaget. Vi lytter til bransjen og sier: Klart, her må vi se på helheten, og vi ønsker å ta med oss det gode arbeidet som dette utvalget har drevet med over lengre tid, når vi fremmer en helhetlig tilnærming i denne saken.

Så må jeg si til min gode medrepresentant hr. Myrli at jeg nærmest må beklage at jeg vekket ham – eller kanskje jeg ikke greide å vekke ham – fra hans dype søvn. For hvis han hadde fulgt med, ville han visst at det var nesten 20 tiltak som jeg løftet frem her, som ministeren allerede har satt i gang. Det er ingenting som gleder meg mer enn å kunne fortelle hva denne regjeringen og samferdselsministeren gjør på dette feltet, så derfor vil jeg med glede gjenta det, og håper nå at representanten Myrli følger godt med. Punkt 1: økt kontroll. Antall kontroller denne vinteren er tredoblet. Punkt 2: Vi har mer effektive kontroller. Punkt 3: Vi arbeider med å sikre nødvendige hjemler i lovverket, sånn at man kan holde tilbake kjøretøy. Punkt 4: Vi arbeider nå med å åpne for bruk av hjullås for å sikre at trafikkfarlige kjøretøy ikke kjører videre ulovlig etter kontroll. Og videre: Vi har stilt nye krav til vinterdekk. Vi etablerer flere oppstillingsplasser for tunge kjøretøy ved kontrollpunktene. Vi vurderer nå å døgnåpne kontrollstasjonene, sånn at sjåførene ikke kan spekulere i å kjøre over grensen. Vi utvikler kontrollteknologi. Vi ser på vinterførerkort. Vi jobber nå med Trygg Trailer – et initiativ som har kommet fra bransjen selv.

Hele forskjellen er at den rød-grønne regjeringen utredet, den laget handlingsplaner, den satte ned utvalg – denne regjeringen gjennomfører, vi iverksetter tiltak. Vi lover å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig tilnærming til hvordan vi skal møte trafikksikkerhetsutfordringene, ulovlig kabotasje og sosial dumping. Jeg gleder meg til å behandle den saken når den kommer til Stortinget.

Lise Christoffersen (A) [12:16:21]: Til siste taler: Det er forskjell på regjeringer som utreder, og regjeringer som gjennomfører. Min komité, arbeids- og sosialkomiteen, som har ansvaret bl.a. for sosial dumping, har ikke møter for tida, for vi har ingen saker.

Til Høyres Eidsheim, som nå sier at denne saken handler om noe mer enn sosial dumping: Ja, det er jeg helt enig i. Åtte av våre ti forslag handler om noe annet, men to av dem handler om sosial dumping. Og det var altså ikke det Eidsheim sa fra denne talerstolen i mars, for da lød omkvedet at å ta opp sosial dumping i denne sammenheng var «både ugreitt og lite tenleg». Det føyer seg bra inn i det som er Høyres og Fremskrittspartiets historie når det gjelder kampen mot sosial dumping. De to partiene stemte imot den første handlingsplanen, som kom i 2006. De har stemt imot innsynsrett for tillitsvalgte, de har stemt imot påseplikt og informasjonsplikt. De har stemt imot å innføre norske vilkår i kommunale anbud i tråd med ILO-konvensjon 94, de har stemt imot å innstramme arbeidsleie mellom bedrifter, de har stemt imot en sjupunktsstrategi for å styrke arbeidstakerrettigheter internasjonalt, de stemte imot handlingsplan nr. 2 mot sosial dumping, de har stemt imot solidaransvar, de har stemt imot regionale verneombud, de stemte imot å få den første stortingsmeldinga om arbeidsliv i denne salen, og de var heller ingen særlige tilhengere av Fafos evaluering av de to handlingsplanene som har vært mot sosial dumping.

Når statsråd Solvik-Olsen sier at regjeringa jobber med alle punktene i Arbeiderpartiets forslag, og at regjeringa er tydelig på at det gjør en – nei, så er en ikke tydelig på det, for regjeringa svarer konsekvent ikke på spørsmål om sosial dumping. Jeg har lest statsrådens svarbrev. Det står at brevet er utarbeidet i samarbeid med arbeids- og sosialministeren og justisministeren, fordi deler av forslaget berører de to statsrådenes ansvarsområde. Da må også Stortinget kunne ta for gitt at så lenge Solvik-Olsen ikke sier noe annet, er tausheten rundt tiltak mot sosial dumping også dekkende for arbeids- og sosialministerens syn i saken. Det er lite betryggende, for å si det mildt, og det må være forstemmende for både næringa og arbeidstakerorganisasjonene. Vi ser av høringsdokumentene som ble forelagt for komiteen da denne saken var på høring, at Norges Lastebileier-Forbund kobler trafikksikkerhet, kriminalitet og sosial dumping sammen. Det samme gjør Transportarbeiderforbundet. Yrkestrafikkforbundet gjør det samme.

Så spørsmålet er, hvor lang tid skal regjeringa bruke? Den forrige regjeringa gjorde for lite for seint. Når vi nå kommer med forslag, er det for mye for tidlig. Når kommer regjeringa med sine svar?

Dag Terje Andersen (A) [12:19:46]: For en av dem som har vært så heldige å ha noen av etappene i det viktige arbeidet mot sosial dumping, er det ikke noen tvil om at under den forrige regjeringa ble det både lagt fram forslag, fulgt opp forslag og gjennomført tiltak. Noe av utfordringa til den forrige regjeringa var at tiltak mot sosial dumping stort sett ble stemt imot av daværende opposisjon i Stortinget.

Nå blir det mer og mer oppmerksomhet rundt at sosial dumping er viktig, ikke bare av de årsaker som vi hele tida har argumentert for, men fordi det er stadig større innslag av kriminalitet og annen useriøsitet i arbeidslivet. Det er også grunnen til at det, når vi foreslår tiltak mot sosial dumping, denne gangen rettet spesielt mot transportbransjen, ikke bare på arbeidstakersida, men også på arbeidsgiversida er bred enighet om at her må noe gjøres, med tilslutning til de fleste av de konkrete tiltak vi foreslår.

Både Aftenposten og Dagbladet har i det siste hatt avslørende oppslag om hvor stort samfunnsproblem dette er i ferd med å utvikle seg til, fordi det grunnleggende sett ikke bare ødelegger arbeidsforholdene til folk i Norge, som er viktig nok, men i tillegg også undergraver norsk seriøs arbeidsliv i konkurranse med utenlandsk. Derfor er det påfallende at når det blir fremmet et Dokument 8-forslag med konkrete tiltak om det, og vi etterspør tiltak mot sosial dumping, blir det altså svart med vegtrafikktiltak i et forsøk på å avspore debatten. Her kan ikke samferdselsministeren skjule seg bak sitt formelle område, jf. det brevet som representanten Lise Christoffersen akkurat viste til, som var på vegne av flere berørte departementer.

Vi har altså lagt fram en rekke forslag. Vi har i stor grad støtte fra alle sider av bordet: eiere, drivere og ansatte i transportbransjen. Vi kommer til å følge opp denne saka. Men jeg ser noe svart på utviklinga i forhold til arbeid mot sosial dumping generelt hvis dette skal være standarden på holdninga til sosial dumping framover. For det avdramatiseres, det avvises egentlig i det hele tatt av nåværende regjeringspartier. Det kan se ut som om det blir opposisjonen som må ta ansvar for å sørge for tiltak mot sosial dumping framover. Det går veldig klart fram av den skuffende innstillinga. Riktignok er det sånn – og det er for så vidt bra – at regjeringspartiene er med på å be om at man på en egnet måte får en sak om oppfølging av arbeidet med trafikksikkerhet, og at vi har fått noe gjennomslag for det. Men det kan da ikke være sånn at sosial dumping er akseptabelt bare det skjer på skikkelige vinterdekk.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anette Trettebergstuen (A) [12:23:02]: Regjeringens opptrapping av kontrollvirksomhet er bra. Vi støtter det. Men det ville vært bedre for de arbeiderne som utnyttes, som kjører disse trailerne som blir stoppet, det ville vært bedre for andre bilister på norske veier som utsettes for fare, og det ville vært bedre også for samfunnsøkonomien om vi istedenfor hvert eneste år å måtte øke på kontroll og øke på tilsyn, kunne ta problemet ved rota og stanset det før det kom rullende inn på norske veier, ved å få ryddigere vilkår i næringen. Da trenger vi tiltak mot sosial dumping.

Jeg spør igjen, for jeg får ikke noe svar: Er regjeringspartiene i prinsippet for eller mot et medansvar og solidaransvar? Er regjeringspartiene i prinsippet for eller mot innføring av regionale verneombud? Jeg synes det er trist at ingen av regjeringspartienes medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen eller arbeidsministeren deltar i debatten i dag, men det er nok dekkende for hva slags syn regjeringen har på prioriteten i kampen mot sosial dumping.

Sverre Myrli (A) [12:24:12]: Både samferdselsministeren og komitélederen påsto at jeg hadde sovet. Jeg kan forsikre forsamlingen om at det har jeg ikke gjort. For å si det sånn: Hvis jeg hadde gjort det i denne salen, hadde det blitt hørt, og det hadde åpenbart ikke vært i tråd med forretningsordenens forbud mot støyende uttrykk i stortingssalen!

Jeg har ikke kritisert regjeringen for det som gjøres i arbeidet mot sosial dumping. Jeg er helt sikker på at samferdselsministeren og regjeringen virkelig ønsker å bekjempe sosial dumping og kriminalitet i transportnæringen. Jeg har hørt hva samferdselsministeren har sagt i flere foredrag, lest hva han har uttalt, både han og statssekretær Hoksrud. Jeg har ingen problemer med å si at jeg støtter helhjertet opp om det som regjeringen gjør.

Det jeg har kritisert regjeringspartiene for, er at de i debatten her i dag har vært svært tilbakeskuende, svært lite opptatt av å gå i en konstruktiv dialog med Arbeiderpartiet og andre om tiltak framover for å komme dette problemet til livs. Vi må se framover. Det er gjort en rekke ting de siste åra, men det er i kampen mot sosial dumping som i kampen mot skatteunndragelse: Hvis du iverksetter tiltak, finnes etter hvert nye smutthull. Tetter du smutthull i skattelovgivningen, finner de som har greie på det, nye smutthull. Sånn er det også i kampen mot sosial dumping.

Vi må være klar over at dette er ikke noe vi bare diskuterer i Norge. Det er et stort problem i Europa – jeg tror nesten vi kan si globalt – med kriminalitet og sosial dumping i transportnæringen. Det er store utfordringer, og det iverksettes tiltak – vel og bra – men så oppstår nye problemer, og det gjør at man må iverksette andre og nye tiltak. Vi må hele tida jobbe videre, hele tida få fram nye tiltak, hele tida iverksette nye tiltak for å komme dette til livs.

Vi blir aldri ferdig i kampen mot sosial dumping og kriminalitet. Vi må hele tida være i forkant, hele tida iverksette nye tiltak. Det er sjelden lurt å se bakover. Så mitt råd til regjeringspartiene er: Se framover! Det som er gjort, er gjort – se framover, finn løsninger og iverksett!

Magne Rommetveit (A) [12:27:03]: Det vert framstilt, særleg frå komitéleiaren, som at me frå Arbeidarpartiet er for raske. Det er litt uvant å få den merkelappen at me vil handla for fort. Det vert framstilt som at me må venta på kabotasjegruppa, og at Høgre har snakka med bransjen, og bransjen har sagt at dei har sagt til Arbeidarpartiet at Arbeidarpartiet må ta det med ro. Eg kjenner meg ikkje igjen i det. Eg har snakka med bransjen – eller bransjen har snakka til meg og til Arbeidarpartiet sin fraksjon i transportkomiteen – og eg har ikkje fått inntrykk av noko slikt. Når me kjem med våre forslag, byggjer det på – om dette er prematurt, veit eg ikkje – at det ligg føre ein rapport om kabotasje på veg i Noreg, som denne kabotasjegruppa har lagt fram. Dei forslaga me har kome med, botnar i dei forslaga som har kome her.

Det som er ein realitet, er at delar av arbeidsgjevarsida ikkje vil ha solidaransvar for vareeigar. Delar av arbeidsgjevarsida vil ikkje ha regionale verneombod som kan vera der ute og kan fanga opp og avdekkja eventuelt snusk. Dersom det er sånn at Høgre og Framstegspartiet vil vera imot å innføra solidaransvar og vil vera imot innføring av regionale verneombod uansett, trur eg ikkje at det vil vera godt nok om ein utgreier vidare og snakkar meir med bransjen og kvalitetssikrar og kjem tilbake med noko meir seinare, dersom ein ikkje går inn på og kjem med noko på desse to sentrale områda, sjølv om det på ein del andre felt har skjedd og skjer mykje bra.

Torill Eidsheim (H) [12:29:25]: No skal vi ikkje dra denne ordvekslinga for langt, men saka som representanten Christoffersen gjentekne gonger refererer til, var ei sak om trafikktryggleik generelt. Då var det ugreitt å snevra det inn til at det handlar primært om sosial dumping. Det meiner eg framleis. Men den saka som vi har til behandling i dag, handlar jo om nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren. Då er det ugreitt å dra mine motiv i tvil. Det er heilt opplagt at alle tiltak framover må bli vurderte, òg tiltak mot sosial dumping.

Det aller, aller viktigaste no er å få god oppfølging av trafikksikkerheita knytt til tung bil og grenseoverskridande transport. Det gode arbeidet er allereie i gang, og eg føler meg trygg på at vi er på riktig veg.

Trond Giske (A) [12:30:59]: Det foregår egentlig to parallelle debatter i denne salen i forbindelse med denne saken. Den ene er en veisikkerhetsdebatt, som samferdselsministeren har god kompetanse på og engasjerer seg kraftig i, og som det er veldig stor enighet om. Det er veldig få politikere, tror jeg, både i stortingssalen og ellers, som mener at det er greit med dekk med for lav mønsterdybde, utstyr som ikke er i orden, brudd på veisikkerhetsbestemmelser osv. Det er politisk allment akseptert at god kontroll med dette trygger trafikken på veiene og sikrer liv, passasjerer og last.

Den politiske konflikten dreier seg om det større bildet, om sosial dumping, om reglene for arbeidslivet og om rammene rundt næringslivet. Man kunne tenke seg at det var en strid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og Fremskrittspartiet har jo 40 års tradisjon for å kjempe imot lover og reguleringer som demper bedrifter og næringsaktivitet, men sannheten er at her rammes jo private næringsdrivende, norske selskaper, investorer, eiere og bedriftsledere like hardt som sjåførene. For når man må konkurrere med selskaper som har sjåfører som ikke betaler skatt, som ikke respekterer hviletidsbestemmelser, som ikke investerer i sikkerhetsutstyr, og som ikke satser på opplæring, da er man sjanseløs også som næringsdrivende. Her er det altså bedrifter som investerer millioner av kroner, lærer opp sine sjåfører, følger regler og betaler skatter, som bokstavelig talt blir feid av banen av useriøse aktører. Og det er den debatten Ketil Solvik-Olsen nå har hatt invitasjon på invitasjon på invitasjon til å delta i, men hvor han stort sett svarer med hjullås og antall kontroller og unnlater å gå inn i substansen.

Det hadde vært interessant å høre om det er sånn at Ketil Solvik-Olsen nå angrer på at Fremskrittspartiet har vært imot mange av de tiltakene som Lise Christoffersen så glimrende oppsummerte. Det er riktig at man ennå ikke etter et halvt år i regjering har reversert mange av disse tiltakene. Er det sånn at det var feil av Fremskrittspartiet i alle disse årene å være imot? Men mest av alt: Hva vil regjeringen framover gjøre med solidaransvar, med regionale verneombud osv.?

Det foregår både i Stortinget og mest av alt ute i samfunnet en diskusjon om framtiden – ikke om de åtte årene som gikk under Jens Stoltenberg, eller de fem årene som gikk under Bondevik II, eller de 16 årene som gikk under Einar Gerhardsen eller Oscar Torp, men om framtiden. Hva gjør vi for å skape et bedre samfunn i Norge? Ketil Solvik-Olsen må etter et halvt år snart begynne å delta i den debatten. Han er hjertelig velkommen til å diskutere også framtiden, ikke bare fortiden.

Presidenten: Det får han anledning til nå. Statsråd Ketil Solvik-Olsen har tegnet seg på talerlisten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:34:11]: Det er riktig at det er ulike deler av debatten som går på ulike tema. Noen tema handler mye om trafikksikkerhet, andre om sosiale forhold. Men Arbeiderpartiet har jo selv i innledningen av debatten sagt at dette henger sammen, derfor er grep som handler om veisikkerhet, inne i forslaget fra Arbeiderpartiet. Så jeg synes det er litt rart at de selv mener de kan diskutere begge ting samtidig, mens regjeringspartiene kun skal diskutere det ene, altså sosial dumping.

Jeg har i mitt innlegg – og jeg opplever at mange fra regjeringspartiene har gjort det samme i sine innlegg – påpekt mange grep som det jobbes med, som handler om sosial dumping. Men det vi synes er litt rart, er at Arbeiderpartiet fremmer masse forslag få måneder etter at de gikk ut av regjering, som de i løpet av åtte år ikke selv tok initiativ til å foreslå i regjering.

Jeg er enig i at vi skal se framover, for det er der vi skal forme politikken. Da har vi vist til en rekke tiltak vi jobber med. Jeg har vist til en pressemelding som vi sendte ut, som gir et sammendrag av disse. Det er altså en rekke tiltak som Arbeiderpartiet ikke ville gjennomføre da de satt i regjering, men som denne regjeringen nå er i gang med.

Jeg er veldig glad for at alle partiene i Stortinget er glade for at vi har firedoblet kontrollen av vogntog og femdoblet antall vogntog som får kjøreforbud. Men det måtte altså en ny regjering til for at det skulle skje. Det er jo litt rart når representanten Giske sier at alle har vært enige om bedre kontroll av kjøretøy, at en ikke gjennomførte det under den forrige regjeringen. Det måtte altså et regjeringsskifte til.

Når det gjelder sosial dumping, nevnte jeg i mitt innlegg at vi bevisst har sittet og ventet på kabotasjegruppen, men ikke uten å gjøre noe annet. Vi har hatt masse møter med ulike aktører, med Yrkestrafikkforbundet, med Norsk Transportarbeiderforbund, med NHO Logistikk og alle de andre for å få synspunkt, men vi har bevisst ikke gått ut og konkludert og fremmet noe i Stortinget, nettopp for å respektere kabotasjegruppen, og for å respektere dem som har sendt høringsinnspill. Jeg trodde det var litt av poenget da den forrige regjeringen satte ned denne gruppen, at en faktisk skulle få en seriøs behandling, og ikke bare skyfle det vekk i et politisk spill fra Arbeiderpartiet. Men jeg nevnte også i mitt innlegg at selv om kabotasjegruppen har vært under arbeid, har vi satt i gang en rekke tiltak rundt myndighetsorganene som jobber med dette, spesielt Arbeidstilsynet – Arbeidstilsynet sammen med politiet når det gjelder måten de driver kontroller på i Nord-Norge, Arbeidstilsynet og Skatteetaten når det gjelder måten de driver kontroller på på Vestlandet, for å gjøre erfaringer av dette.

Hvis en ikke har fått med seg disse utsagnene fra regjeringspartienes innlegg i debatten, synes jeg det sier litt mer om en debatteknikk der Arbeiderpartiet ikke skal være det nysgjerrige partiet som en sier, men tvert imot driver en sverteteknikk, slik nestlederen i partiet framførte det på tv for ikke så lenge siden.

Vi skal lære av historien. Derfor er det viktig at vi ser hva som har skjedd. Vi har lært at vi ikke skal utrede oss i hjel, vi skal fremme konkrete tiltak. Det beste eksempelet på det er vogntogkontroller. De neste eksemplene vil dere få fortløpende i Stortinget når ting skal vedtas – og som vi nå skal få et detaljert lovforslag om.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lise Christoffersen (A) [12:37:31]: Det er for så vidt positivt å høre at statsråd Solvik-Olsen nå – endelig – i hvert fall bekrefter at en har sett at det er en sammenheng mellom sosial dumping og trafikksikkerhetssituasjonen på norske veier. Og veisikkerhet er inne i forslaget fra Arbeiderpartiet, selvfølgelig er det det. Det er ingen i Arbeiderpartiet som har sagt at vi bare skal diskutere sosial dumping, men vi må diskutere det også. Og det handler ikke om å vente på kabotasjegruppen, det handler tvert imot om å overføre tiltak fra andre bransjer som allerede er innført der, og som har hatt påviselig effekt, men det er altså tiltak som Fremskrittspartiet og Høyre konsekvent har stemt imot. Så årsaken til at det ikke kommer noe fra arbeids- og sosialministeren til vår komité, ligger vel antakelig der, at en fortsatt er imot det som virker mot sosial dumping.

Åse Michaelsen (FrP) [12:38:40]: Jeg takker Stortinget for den debatten vi har hatt. Jeg vil kanskje si at den kom litt ut av det sporet som komiteen hadde lagt opp til. Jeg føler at mange av de innleggene som har kommet fra Arbeiderpartiet, kun har dreid seg om sosial dumping og hvorfor regjeringspartiene ikke har diskutert eller tatt stilling til noe innenfor det området. Så da ønsker jeg på nytt å gjenta noe av det jeg sa i mitt første innlegg, da vi startet debatten, for der tok jeg nettopp opp dette. Da sa jeg at veitransportbransjen i Norge siden inngåelsen av EØS-avtalen har blitt mer liberalisert, og at Norge som land har blitt mer og mer internasjonalisert, med de følger som da oppstår. Når land med ulik bakgrunn skal konkurrere på samme område, er det vanskelig. Dette er en utfordring, ikke bare for transportsektoren, men også innen velferdspolitikken – jeg håper Arbeiderpartiet hørte ordet «velferdspolitikken» – justisfeltet – jeg håper de som var opptatt av justis og kriminalitet, hørte den – og andre viktige områder.

Diskusjonen pågår i de fleste komiteer når det gjelder Norges rolle inn i framtiden på de områder som berører flere land med ulik lovgivning, og ikke minst på områder som har stor grad av mobilitet av mennesker.

Derfor kreves det nye tanker, det kreves nye vedtak for å være samkjørte med andre EØS- og EU-land, men også for å sikre næringslivet – og jeg gjentar for å poengtere – sikre næringslivet mest mulig like konkurransevilkår i en liberalisert og internasjonalisert verden. Det er dette det dreier seg om, sa jeg, og det er derfor komiteens flertall landet på viktigheten av at saksfeltet må ses på i en større sammenheng, før man kun vedtar enkeltforslag.

Så når jeg hører at noen sier at vi ikke er opptatt av å se dette saksfeltet, blir det direkte feil. Men vi må jo være veldig obs på at vi i denne internasjonaliserte verden – i denne verden hvor vi er avhengig av resten av Europa – aldri må gjøre dette til en debatt som skal handle om at vi skal gjøre AS Norge til en vernet bedrift.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.