Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset 5 minutter til hver partipartigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletiden blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:17:52]: (ordfører for sakene): De to sakene vi behandler nå må ses i sammenheng med det mye omtalte kystopprøret – en folkebevegelse som kastet lys over de problemene mange kystsamfunn har opplevd når nøkkelarbeidsplassene i bygdene får problemer. Kystopprøret rettet søkelyset mot det som er omtalt som leveringsforpliktelsene – enkelte trålerrederiers forpliktelse til å levere råstoff til produksjon på land.

For å klargjøre litt: Vi snakker om en total norsk torskekvote på rundt 450 000 tonn. Av denne har havfiskerflåten, som disse trålerne tilhører, ca. 30 pst. Det er altså ca. 130 000 tonn de kan fiske. Av disse igjen er det ca. 35 pst. av kvoten som har det som heter leveringsforpliktelser og industrivilkår. Vi snakker altså om totalt ca. 7 pst. av den totale norske torskekvoten. Dette er ikke et kvantum stort nok til å berge kysten, verken i nord eller sør. Men det er et viktig poeng med det som heter leveringsforpliktelser og industrivilkår. Det er det faktum at det er leveringsforpliktelser forbundet med dette. Man har forpliktet seg til å se fangst og industriell produksjon i sammenheng.

At disse sakene fremmes nå av disse tre partiene, må ses på som et tegn på misnøye med egen gjennomføringsevne og resultater etter de åtte årene man selv satt i regjering. Man skal heller ikke se bort fra at man har et sterkt behov for å drive litt symbolpolitikk i et forsøk på å dekke over dette faktum.

I Høyre har vi de siste fem årene fulgt disse sakene nøye og gjort forsøk på løfte dem opp til politisk behandling, uten at man i dag kan se klare resultater av at dette ble tatt på alvor. Det skal i rettferdighetens navn sies at de rød-grønne startet et arbeid med revisjon av forskriften. Det første utkastet til ny forskrift fikk så dårlig mottakelse at man, under dekke av en vanskelig markedssituasjon i Europa, måtte trekke det tilbake. Man laget da et høringsutkast nummer to og taimet det vel, sånn at man i alle fall ikke skulle plages med vanskelige spørsmål om denne saken i valgkampen. Høringen ligger nå til behandling i departementet. Det er et reelt høringsnotat, som tar opp problemene rundt leveringsforpliktelser og en industri som har det litt vanskelig.

Det andre viktige grepet de rød-grønne gjorde da de skulle ta hvitfiskindustriens situasjon på alvor, var at man nedsatte et utvalg som skulle ta en gjennomgang av rammevilkårene for denne industrien. Hvitfiskindustrien har hatt problemer i mange, mange år. Man ser det lett hvis man sammenligner den med industrien knyttet til havbruksnæringen. Lønnsomhetstallene er helt annerledes der. Man klarer ikke i hvitfiskindustrien å skape stor nok lønnsomhet til at man har trygge arbeidsplasser, noe man har klart å gjøre når det gjelder det vi kaller rødfisk. Industriutvalget er nå i arbeid, og også den sittende regjering har tro på at dette er et viktig arbeid for å se hvordan politikken kan legge til rette for å skape trygge og lønnsomme arbeidsplasser også i hvitfiskindustrien.

Det er bred politisk enighet om at disse spørsmålene er så kompliserte at de behøver en grundig behandling før man fremmer gode løsninger. Derfor tar flertallet i komiteen både den forrige og den sittende regjeringen på alvor og avventer resultatet av høringen om forskriften, og det nedsatte industriutvalget. Derfor har komiteen behandlet begge sakene og velger å foreslå å vedlegge forslagene protokollen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [15:21:54]: Leveringsplikta ligg fast, vart det sagt i innlegget. Det står òg i merknadane. Representanten seier òg at land og hav må sjåast i samanheng. Kva legg eigentleg representanten i dette? Er det kor mange kilo fisk som er levert, eller er det det som faktisk er intensjonen bak leveringsplikta – verdiskaping og sysselsetting?

Frank Bakke-Jensen (H) [15:22:21]: Når jeg sier at leveringsforpliktelsene ligger fast, er det sånn at formålet med forskriften er at det skal komme råstoff på land som skal være med å skape lønnsomme arbeidsplasser. Utfordringene til industrien er mangesidige. Det ene er at man har et høyt kostnadsnivå. Det andre er at man må få tak i råstoff av en sånn kvalitet at man er konkurransedyktig overfor andre produsenter med andre produkter. Det tredje er å få et samspill mellom flåte og industri, sånn at man kan ha et markedsrettet fangstmønster – at man kan få råstoff på land til de tidene markedet vil ha det. Det er jo sånn med markedene og menneskene ute i Europa, som er vårt viktigste marked, at de gjerne vil spise fisk 365 dager i året. Det har vi ikke lyktes med å levere når vi snakker om torsk, det har vi lyktes med å levere når vi snakker om laks. Så leveringsforpliktelsene står fast. Da skal de brukes sånn at man skaper lønnsom og markedsrettet produksjon i hvitfiskindustrien.

Geir Pollestad (Sp) [15:23:32]: For å lykkes i fiskeripolitikken og i den saken vi diskuterer nå er det en rekke tiltak som må henge sammen. For Senterpartiet er det viktig med kystfiskerflåten. Sist uke gikk det ut varsel om at en ville tillate strukturering av kvoter for fartøy under 11 meter. Så har Fremskrittspartiet hatt landsmøte og gjort et vedtak som er i samsvar med det som står i Senterpartiets program. Mitt spørsmål til representanten er om dette vedtaket gjør at også Høyre vil revurdere sitt standpunkt når det gjelder å tillate strukturering av kvoter for fartøy under 11 meter – eller var dette et slag i luften fra Fremskrittspartiets side som regjeringen og regjeringspartiene ikke vil følge opp?

Frank Bakke-Jensen (H) [15:24:20]: Landsmøtevedtakene til Fremskrittspartiet må jeg nok be Fremskrittspartiet svare for. Det er nå sånn at vi er i et regjeringssamarbeid og har etablert en plattform. Der har vi sagt at vi skal vurdere struktur også for båter under 11 meter.

Struktur handler om å fornye flåten og skape moderne arbeidsplasser – skape en flåte som kan levere et råstoff som skaffer oss lønnsomme arbeidsplasser. Strukturordningen er det norske stortings svar på det som tidligere het kondemneringsordningen, der staten gikk inn og brukte offentlige midler på å fornye en flåte. Man kjøpte ut gamle fartøyer og ga fiskerne mulighet til å bygge nye. Det var man på 2000-tallet ikke villig til å være med på lenger. Strukturordningen nå er sånn at flåten selv, ved å flytte flere rettigheter over på én båt, tar kostnadene med å fornye flåten. Det er det som er ute på høring fra regjeringen, og det er de vurderingene som skal gjøres. Så får regjeringen komme fram til et resultat etter hvert. Men de to partiene regjerer på en regjeringsplattform.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [15:25:36]: Vi har fått dokumentert at i vinter er flere tusen tonn torsk som skulle vært levert bl.a. i Finnmark og Troms, frosset rund om bord i fartøyene og levert til fryseanlegg lenger sør i landet, for eksport bl.a. til Kina. Samtidig har vi nettopp, i forrige uke, fått meldinger i avisene om at også bedrifter i Båtsfjord manglet fisk tidlig i januar. Jeg lurer på om representanten Frank Bakke-Jensen ser at denne torsken som skulle vært levert i bl.a. Båtsfjord og værene på Finnmarkskysten, kunne ha skapt mer sysselsetting i bl.a. Båtsfjord og Mehamn.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:26:24]: Her må jeg få lov til å være så direkte at jeg sier at representanten er jo klar over at det ikke er de kvotene som har leveringsforpliktelser som ville ha ryddet opp i dette problemet.

Vi fremmet i forrige periode et forslag om å flytte starten på kvoteåret til 1. september, for på den måten å gi flåte og industri bedre muligheter til i samspill å fordele fangsten utover året – gjøre dette mer markedsrettet. I forrige periode var ikke SV veldig «keen» på å gjøre noe med det. Nå registrerer jeg at man uttaler seg om at man vil gjerne ha et mer markedsrettet fangstmønster. En sånn justering ville faktisk være til hjelp også for industrien i Båtsfjord, da man da kunne strekke fangstperioden mer. Det er ganske åpenbart at når vi fisker 450 000 tonn torsk, bør vi klare å holde sysselsettingen i gang mer enn fire måneder i året. Vi bør også klare å drive fangst i deler av året der råstoffet blir så godt betalt at fiskerne får opptil 4 kr ekstra per kilo, på grunn av at markedet er villig til å betale når vi ikke oversvømmer det med fisk.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Ingrid Heggø (A) [15:27:45]: Fisken i havet høyrer til oss alle saman. Dette vart slått ettertrykkeleg fast då Stortinget handsama havressurslova i mai 2008. Debatten om leveringsplikta dreiar seg nettopp om dette.

I Arbeidarpartiet er vi opptekne av at ressursane skal gje sysselsetting og busetting langs heile kysten. Dette er måten Noreg reknar ressursrente på innan fiskeri. Difor ser vi på deltakarlova som svært viktig. Ho regulerer retten til fiske, samstundes som ho sikrar eit eigarskap av aktive fiskarar.

Industriselskapa Aker Seafoods og Nergård fekk i si tid dispensasjon frå deltakarlova. Trålkvotar skulle sikra råstoff på land. Torsketrålkonsesjonar vart gjevne med leveringsplikt og klare føresetnadar om industriaktivitet på land. Vi har over lengre tid sett at leveringsplikta ikkje oppfyller intensjonane med ordninga. Fisk som skulle ha vore foredla i land, vert i stadig større grad frosen og sendt ut av landet.

Det store paradokset er at mens fiskarflåten har fått rekordstore torskekvotar, står folk i fare for å mista arbeidsplassane sine i landindustrien. Folket hevdar med rette at tråleigarane sa ja til heile pakka med leveringsplikt, og då kan dei ikkje gjera om på føresetnadane undervegs.

Arbeidarpartiets fiskeriministrar har vore tydelege på at fiskekvotane må verta lagde igjen på kaia dersom anlegg blir lagde ned. Er dette svaret til Elisabeth Aspaker også?

Engasjementet viser at denne saka er viktig. Difor har vi fremja det forslaget vi har gjort her i Stortinget. Det er litt forskjell i valør mellom forslaget til SV og det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet har, men intensjonen er den same. Det som for meg er heilt uforståeleg, er at Venstre og Kristeleg Folkeparti – som ikkje er av dei aller, aller største partia på Stortinget – ikkje ynskjer å få saka til handsaming i Stortinget. Men eg vil seia: Det er ikkje for seint å snu.

Vi har òg – saman med Senterpartiet – fremja eit forslag om å behalda bifangstordninga på minimum dagens nivå, styrkja incentiva for levandelagring og vurdera andre tiltak for ei sterkare spreiing av råstoffet gjennom året.

Ei utfordring til fiskeriministeren er: Det er ofte snakk om at ministeren ønskjer breie politiske forlik innanfor denne viktige sektoren, men det er enno ikkje teke eit einaste initiativ til nettopp dette. I dag stemmer ein sannsynlegvis òg ned at vi skal få saka opp i Stortinget.

Det er, som sagt, brei oppslutning langs kysten mot det som vert kalla eit ran av fellesskapets ressursar. Opprøret har rast langs kysten i nord i fleire veker, og måndag 3. mars kom det til Oslo. Kravet er at vi som politikarar tek grep for å sikra at fiskeressursane framleis skal gje arbeidsplassar og aktivitet langs kysten. Dette er ei sak som engasjerer folk også utanfor næringa, fordi ho dreier seg om at fisken er folkets eigedom. Det handlar om å få eit regelverk for denne fisken som bidreg til at intensjonen om å stimulera til og sikra industriverksemd på land vert følgd opp. Det er fiskeindustrien som har fått unntak frå deltakarlova. Trålarar og landindustri må difor sjåast i samanheng når det gjeld lønsemd.

Så bør vi også ta sjølvkritikk. Meir kunne vore gjort under tidlegare regjeringar for å sikra leveringsplikta. Men eg må få lov til å nemna at dei fleste ser ut til å vera samde om at ordninga fekk seg eit alvorleg skot for baugen og vart svekt då tidlegare fiskeriminister Ludvigsen endra leveringsplikta til ei tilbodsplikt.

Det er heller ikkje rett når Høgre prøver å skapa eit bilde av at Stoltenberg-regjeringa ikkje gjorde noko for å sikra leveringsplikta. Helga Pedersen stramma ho inn, mens Lisbeth Berg-Hansen sende forslag til ei rekkje innskjerpingar på høyring i 2012. Det siste vart òg nemnt av førre talar. Dessverre vart ikkje desse sette i verk før regjeringsskiftet.

No har vi ein heilt ny situasjon, med ei regjering som har varsla ei regionalisering av leveringsplikta. Det er utfordringar med lønsemda i delar av fiskeriindustrien langs kysten, men denne utfordringa må løysast utan at leveringsplikta vert svekt.

Det er også eit paradoks at det går rundt for landindustri utan trålkonsesjon, medan dei som har konsesjon, slit. Då er vi attende til den pakka som inneheld både fiske og landindustri, og som må sjåast i samanheng.

Tveterås-utvalet, som Stoltenberg-regjeringa sette ned, og som skal sjå på tiltak for lønsemd i industrien, er viktig. Vi ser fram til det dei kjem med i løpet av året.

Arbeidarpartiet er klår på at inngåtte avtalar må overhaldast. Viss det ikkje skjer, må det vera eit ris bak spegelen.

Eg tek opp forslaga, som vi har saman med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:33:05]: Det hevdes – både i merknadene og i innlegget fra representanten Heggø – at Stoltenberg-regjeringen innskjerpet leveringsforpliktelsene. Det mener jeg er feil. Det Helga Pedersen valgte å gjøre som statsråd, var at hun innførte noe som het bearbeidingsplikt. Men hun gjorde ikke noe med leveringsforpliktelsene. Jeg må be representanten redegjøre for om hun mener det er forskjell på leveringsplikt og bearbeidingsplikt, og hvordan man får den innførte bearbeidingsplikten til å være en innskjerpelse av leveringsforpliktelsene.

Ingrid Heggø (A) [15:33:46]: Ein utvida talet på båtar som hadde leveringsplikt, under tidlegare fiskeriminister Pedersen. Òg fiskareigde båtar fekk leveringsplikt under den same ministeren.

Det er forskjell på bearbeidingsplikt og leveringsplikt – det kan vi vera samde om – men bearbeidingsplikta vart utvida frå 60 til 80 pst. både for torsk og for hyse.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:34:13]: Det var ikke veldig avklarende.

Bearbeidingsplikten er det industrien som har, mens leveringsforpliktelsene ligger hos trålerne. Jeg mener det er en helt klar forskjell.

Det er også et annet spørsmål som har dukket opp her. De forskjellige trålkonsesjonenes forpliktelser er nedfelt i konsesjonsvedtakene forvaltet av regjeringen, mens det i tillegg er inngått en rekke avtaler mellom industri, rederi og kommunene. Man kan også lese forslagene fra de rød-grønne som at det skal være en del av vedtakene. Mener representanten at regjeringen – og kanskje også Stortinget – i lys av disse forslagene skal være bundet opp av skriftlige avtaler mellom kommune og rederi, i tillegg til at man skal forvalte konsesjonsvedtakene?

Ingrid Heggø (A) [15:35:00]: Det vi i Arbeidarpartiet er opptekne av, er at intensjonane bak leveringsplikta vert overhaldne. Då må vi gå tilbake og sjå på intensjonane. Det er difor vi fremjar forslaget i dag, og det er difor kysten er i opprør – for det vert faktisk ikkje levert, som det vart vist til òg under det førre replikkordskiftet her. Det vert ikkje levert fisk som avtalt til den rette staden.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:35:26]: Jeg er helt enig med representanten i at de gangene det ikke oppfylles, må noe skje. Vi fant jo saker som har ligget i departementet i årevis, som ikke var ferdigbehandlet, og der det hadde vært brudd på leveringsforpliktelsene – 18, hvis jeg ikke husker helt feil.

Dette dreier seg egentlig om at industrien på land er avhengig av å få råstoff av egnet kvalitet for å drive lønnsom produksjon. Det vil altså si: Slik som forskriften er i dag, er det fullt mulig for rederiene å levere all fangsten fryst, noe som vil være et problem for industrien med tanke på å produsere lønnsomt. Det er også slik at bearbeidingsplikten av og til kan gjøre det vanskelig for industrien å produsere lønnsomt om verken art eller størrelse passer. Mitt spørsmål til representanten er egentlig litt i forlengelsen av det. Kan det være en tanke at man endrer forskriften og pålegger disse båtene å levere fersk fisk for å oppfylle formålet?

Ingrid Heggø (A) [15:36:30]: Ferskfiskstrategien, som vi innførte, var bra.

Til det som det vert spurt om, om vi skal påleggja: Vi hadde ei fryselov, som vi tok bort. Den kan vi sikkert diskutera både lenge og vel her – det trur eg ikkje er meininga at vi skal i dag.

Eg trur ikkje at vi skal tilbake til å forlanga at alt skal leverast ferskt, men eg trur vi skal tilbake til intensjonane i leveringsplikta. Vi skal tilbake til å gje gode incentiv. Eg synest det med levandelagring, som regjeringa no har kome med, er veldig bra. Men det forslår ikkje – det må mykje meir til.

Vi kan godt sjå på endring av kvoteåret for å få meir jamn levering. Vi er villige til å sjå på mange ting her og snu mange steinar for at denne industrien skal gå rundt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:37:35]: La meg først få takke saksordføreren for å ha gjort en grundig jobb i disse sakene og for å ha belyst problemstillingene på en utmerket måte i sitt innlegg. Allikevel har jeg behov for å knytte noen kommentarer til de to sakene som vi behandler.

Kystopprøret, som saksordføreren nevnte, er for så vidt et viktig og utløsende element for disse to forslagene. Så kan man stille spørsmålet: Hvorfor kom kystopprøret? Det kom som et resultat av de forventningene og det håp som den rød-grønne regjeringen hadde skapt. Det var ikke et kystopprør mot denne regjeringen, men det var et opprør mot og en fortvilelse, en frustrasjon, over den forhåpningen man hadde hatt til den rød-grønne regjeringen. Det var basert på at den rød-grønne regjeringen hadde reist rundt med enkelte aktører og skapt grobunn for stor optimisme – en grobunn som ikke hadde realitet i seg. Derfor ble det en fortvilet situasjon.

Det er ganske pussig at de tidligere regjeringspartiene, de rød-grønne partiene, som satt i regjering i åtte år, som hadde flertall i Stortinget i åtte år, nå leverer en rekke forslag til Stortinget for å få endret en politikk de selv har stått for. Det er ganske forunderlig, og det er litt vanskelig å ta dem helt på alvor i så måte. Det er dokumentert at under den forrige regjeringen ble det slurvet betydelig med leveringsforpliktelsene, uten at den forrige regjeringen gjorde noe med det. Man bør kanskje kikke litt i sine egne bøker og se på hva man faktisk har gjort tidligere.

Fiskerinæringen er en spennende og utrolig viktig næring, men det er også en næring som har en rekke rammevilkår som er utfordrende og interessante. Det er jo ikke sånn at vi i denne salen kan vedta lønnsomhet. Den lønnsomheten som fiskerinæringen har både til sjøs og til lands, må man sørge for gode rammebetingelser for. Det er altså en næring som i all hovedsak leverer sine produkt i et internasjonalt marked, et marked som er svært krevende, som er svært utfordrende, og der betalingsvilligheten og -muligheten også er begrenset. Det er det som egentlig er utfordringen i det hele. Man har et produkt man skal selge inn i et marked som har en heller dårlig økonomisk bæreevne. Man har også skarp internasjonal konkurranse, og man har hatt en kraftig økning i kvotene i Norge, som gjør at det blir enda mer råstoff inn i markedet. Det er også svært problematisk.

Jeg er tilhenger av å finne gode løsninger, men det må ses i sin helhet. Jeg er veldig glad for at regjeringen er i full gang med å gjøre den jobben og gjør den på en utmerket måte. Noen av de forslagene som ligger her i dag, er for så vidt som å prøve å slå inn åpne dører. Jeg er absolutt en tilhenger av at man ser helheten før man begynner å gå løs på enkeltelementene, og det framgår også i innstillingen i dag.

Jeg skjønner for så vidt muligens den rød-grønne utålmodigheten, men det er egentlig en frustrasjon over den politikken de selv har ført i åtte år.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [15:42:14]: Eg har eit spørsmål til representanten Korsberg som går på om ein ikkje leverer som avtalt. Kva meiner representanten Korsberg då skal skje? Ligg konsesjonane igjen på kaikanten? Representanten kan gjerne svara med ja eller nei.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:42:31]: Tusen takk for tilbudet om å svare ja eller nei, men jeg forbeholder meg retten til å gi det svaret jeg faktisk ønsker å gi.

Dersom inngåtte avtaler ikke blir overholdt, er det selvfølgelig slik at det må få konsekvenser. Det tror jeg dagens fiskeriminister har gjort på en utmerket måte. Det forventer jeg også at fiskeriministeren i framtiden kommer til å gjøre, og det er jeg også ganske sikker på at fiskeriministeren kommer til å gjøre.

Ingrid Heggø (A) [15:43:09]: No gjorde representanten meg veldig nysgjerrig. Kan han vera så snill å seia kva slags reaksjon fiskeriministeren har kome med?

Øyvind Korsberg (FrP) [15:43:18]: Hva slags reaksjon fiskeriministeren kommer med med hensyn til mulig brudd på inngåtte avtaler, tror jeg det er mye mer riktig at det er fiskeriministeren som svarer på, enn at det er undertegnede som svarer på det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:43:46]: Det er litt rart å høyre på representanten Korsberg, som prøver å skape eit inntrykk av at opprøret i nord ikkje handla om at ein no gjekk inn for å lausrive dei forpliktingane ein hadde til å levere fisk til fiskeværa, men at det handlar om ei forventing som blei skapt av dei raud-grøne om at ein skulle levere fisk til fiskeværa. Da lurer eg på kva for del av noregshistoria representanten ikkje har følgt med på. Desse konsesjonane er gjevne som dispensasjon i samsvar med lov om eigedomsrett til fiskefarkostar frå 1947, dispensasjon frå trålloven frå 1951, deltakarlova frå 1972 og 1999. Det er eit sentralt prinsipp at konsesjonane er gjevne med det mål å vere eit supplement til det andre tradisjonelle råstoffet som vert gjeve frå kysten. Så kva for del av noregshistoria er det då representanten ser bort frå når han meiner at det er skapt eit inntrykk frå dei raud-grøne om at det skal leverast til lokalsamfunna?

Øyvind Korsberg (FrP) [15:44:51]: Jeg er ikke sånn at jeg prøver å skape noen inntrykk. I mitt innlegg viste jeg til det kystopprøret som var, og hva det kystopprøret dreide seg om. Jeg er sikker på at representanten Knag Fylkesnes har fått med seg at en av dem som fikk sterkest kritikk i det kystopprøret, var Helga Pedersen. Arbeiderpartiet fikk den sterkeste kritikken. Det var rett og slett fordi de forventningene og de forhåpningene som den rød-grønne regjeringen hadde bygd opp gjennom å komme med urealistiske lovnader, ikke holdt stikk. Derfor fikk man dette kystopprøret. Det var naturlig at det måtte «ramme» den regjeringen som sitter nå, og den ansvarlige fiskeriministeren. Men primært var det ikke det som var utgangspunktet, det var rett og slett en frustrasjon over de forhåpninger den rød-grønne regjeringen hadde skapt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:46:12]: Norsk fiskerinæring har i generasjoner vært en viktig næring som både har hatt og har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele vårt lands velferd. Sjømatnæringen er viktig ikke bare på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har i lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land, og det er da avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomhet og også øke internasjonale markedsadganger.

Det har blitt hevdet at det var regjeringens beslutning om at det ikke foreligger aktivitetsplikt på anlegget i Mehamn, og at Norway Seafoods på den bakgrunn nå endrer strukturen for sin virksomhet, som var utløsende faktor for disse representantforslagene som vi nå behandler. Men det er kanskje to elementer det er lurt å ha litt i bakhodet når vi nå debatterer det. Det ene er at regjeringens beslutning om aktivitetsplikt i Mehamn framstår som en rent juridisk avgjørelse, kanskje virker det også mer som en opprydding i etterslep fra en tidligere regjering. Det andre er at jeg opplever at samtlige av partiene som for et halvt år siden satt i regjering, kanskje tar litt lite ansvar for den perioden de satt i. Det er også blitt sagt i debatten i dag at mer kunne vært gjort i forrige periode.

Leveringsforpliktelsene er en av de viktigste forutsetningene for at norske fellesressurser kommer det norske fellesskapet til gode. Derfor er Kristelig Folkeparti veldig opptatt av at det fremdeles skal være en leveringsplikt som sikrer lokal videreforedling. Samtidig må vi erkjenne at det i industrileddet er store utfordringer knyttet til lønnsomhet, og for å sikre økt lønnsomhet er det behov bl.a. for å styrke innovasjon, produktutvikling, merkevarebygging og effektivisering. Dette arbeidet bør det statlige virkemiddelapparatet, slik vi ser det, kunne bidra med sammen med næringen. Men dette er trolig ikke nok for å komme i pluss. Noen rasjonaliseringer kan da være nødvendig, og derfor kan det hende at man må se flere lokalsamfunn i sammenheng når regjeringen nå skal utarbeide en ny ordning for leveringsplikt. Men det er viktig at leveringspliktområdene ikke blir for store og ikke for omfattende. Målet må være helt klart: Det må kunne gi mer stabilitet og økt lønnsomhet i industrileddet, og at det samtidig kan sikre videreforedling av arbeidsplasser i lokalsamfunnene langs kysten.

Helt avslutningsvis synes jeg det er ganske gledelig at fiskeripolitikken er viet så mye oppmerksomhet som den er denne våren, også her sørpå. Denne næringen er klart blant de viktigste næringene vi har i Norge, og i motsetning til petroleumsnæringen, vår største eksportnæring, vil fiskeri med en bærekraftig utnyttelse av ressursene, også være det i overskuelig framtid hvis vi driver bærekraftig.

En næring for framtiden fortjener en framtidsrettet politikk, og jeg håper og tror at regjeringen med en konstruktiv opposisjon her på Stortinget – og forhåpentligvis også denne andre opposisjonen – kan trekke fiskeripolitikken i en sånn retning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [15:50:48]: Kristelig Folkeparti er blant de mindre partiene på Stortinget og har historisk vært opptatt av at viktige saker skal forelegges Stortinget. Folkeengasjementet i denne saken har vært stort, og Kristelig Folkeparti sier også at leveringsforpliktelsene blir liggende fast. Det er derfor med undring jeg konstaterer at Kristelig Folkeparti ikke støtter å få saken om eventuelle endringer i leveringsplikten opp i Stortinget. Kan Kristelig Folkeparti begrunne hvorfor de ikke vil ha seg forelagt denne saken for Stortinget?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:51:24]: Det er slik som det står i brevet av 13. mars 2014 fra fiskeriministeren til komiteen at i utgangspunktet er leveringsordningen en ordning som tilligger regjeringen. Men statsråden åpner i svaret for at dette kan være en ordning som hun vil komme til Stortinget med. Det har vi tatt høyde for. Hvis endringene er på et sånt nivå, har statsråden åpnet for at det kan bli en stortingsbehandling. Vi har tillit til statsråden, og derfor stemmer vi ikke for forslag nr. 1 i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:52:18]: Eg må seie eg er veldig skuffa over Kristeleg Folkeparti i denne saka. Her har SV og Arbeidarpartiet kome med forslag som knyter fisken til kystsamfunna langs kysten, og da spesielt Nord-Noreg, som det her er snakk om.

Så var det mitt sterke inntrykk at i debatten i kjølvatnet av opprøret var Kristeleg Folkeparti og Venstre veldig på glid i retning av å stø dette – stø folket i nord. I staden blir ein her med på lina til regjeringa. Vi veit veldig godt kva deira plattform består i, ein ønskjer å lausrive fisken frå kystsamfunna og folket som bur der, og ein ønskjer også å gjere kvotar evigvarande.

Så mitt spørsmål til representanten frå Kristeleg Folkeparti er: Kva er no fiskeripolitikken til Kristeleg Folkeparti? Har ein no lagt seg på regjeringas line?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:53:08]: Jeg kan forsikre representanten Knag Fylkesnes om at Kristelig Folkeparti ikke følger regjeringens fiskeripolitiske linje. Vi følger Kristelig Folkepartis linje, og vi har snakket om at leveringsplikten er viktig, at man skal opprettholde leveringsplikten, og at det ikke skal være en så total løsrivelse som representanten tok til orde for i replikken.

Men det finnes noen mellomveier her, og det er nettopp de mellomveiene jeg opplever at representanten ikke tar høyde for og heller ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag tar høyde for. Derfor har vi valgt å ikke stemme for disse konkrete forslagene, men se det an og komme tilbake på et senere tidspunkt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:53:57]: Det gler meg i ei sorgas stund å høyre at Kristeleg Folkeparti ikkje har lagt seg på regjeringas line. Det kunne vore ei total øydelegging for landsdelen min, Nord-Noreg, i åra som kjem.

Men representanten Hjemdal opnar no for ein annan type veldig interessant diskusjon, det vil seie at ein skal leggje seg på ei mellomline. Mitt spørsmål er: Anten så knyter ein fisken til landanlegget og dermed pressar ein både industri og trål til å effektivisere og utvikle teknologi som gjer at ein faktisk kan få den ekstraverdien ein har ved å levere det i Noreg i staden for å levere det andre stader eller berre fikse det om bord i båtane.

Så spørsmålet mitt er om representanten kort kan synleggjere kva ei slik mellomline kan vere. Kva kan ei mellomline mellom forslaget til SV og Arbeidarpartiet på den eine sida og regjeringa på den andre sida vere?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:54:49]: Det er godt at en representant fra Kristelig Folkeparti kan glede en SV-representant – å gå fra skuffelse til glede i løpet av to minutter. Hvis det ikke er mer som skal til, kan vi få mange gledesstunder her i salen.

Det er også spennende at SV-representanten sier at Kristelig Folkepartis vei kan en ha interesse av å lytte til – der man ikke har det slik man har det i dag, og ikke har det som regjeringen har sagt i sin plattform, men finner en mellomvei. Jeg tror det er nettopp der mulighetsrommet for denne næringen til å skape lønnsomhet, er, og å prøve å få foredlet så mye som mulig på norsk jord, men samtidig gi god lønnsomhet for denne næringen. Det er nettopp i det spennet vi skal være, og der er sentrum i norsk fiskeripolitikk. Der er SV hjertelig velkommen inn de neste årene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) [15:55:57]: (komiteens leder): Senterpartiets fiskeripolitikk har som utgangspunkt at fiskeriressursene fortsatt skal eies av det norske folk i fellesskap, og forvaltes langsiktig, sånn at de gir liv og arbeid til lokalsamfunn langs hele kysten. Privatisering og utsalg av disse ressursene er ikke akseptabelt. Senterpartiet mener en svekkelse av leveringsplikten gjennom en endret innretning eller geografisk inndeling, må stoppes.

Regjeringens forslag om å fjerne leveringsplikten knyttet til lokalsamfunnene og erstatte det med regional leveringsplikt, er oppskriften på ytterligere avfolking av kysten. Dette er i praksis en avvikling av leveringsplikten som gir to selskap en konkurransefordel sammenliknet med andre aktører. Trålerkonsesjoner som er tildelt på betingelse av levering til landanlegg, må inndras dersom leveringsforpliktelsene ikke lenger kan opprettholdes.

Regjeringen kuttet hele vekstpakken for hvitfisk som den rød-grønne regjeringen foreslo i årets statsbudsjett. Det innebar at viktige markedstiltak og midler til forskning og utvikling uteble. Senterpartiet forventer at regjeringen tar grep og bidrar med mer kapital til innovasjon og til tiltak som kan gi større markeder for norsk sjømat.

Senterpartiet ønsker en variert fiskeflåte med kystfiskeflåten som bærebjelke for bosetting og sysselsetting. Siden 2005 har fangsten økt kraftig, og ifølge Fiskeridirektoratets fangststatistikk er en stor del av veksten kommet i havfiskeflåten. Denne utviklingen gjør det stadig vanskeligere å sikre lokal verdiskaping og utvikling av livskraftige lokalsamfunn langs kysten i nord.

Ordningen med leveringsvilkår for torsketrålere skal sikre at fiskeforedlingsbedrifter i nord skal få tilgang på råstoff av torsk og hyse, særlig i deler av året når kystflåten ikke leverer særlig mye fangst.

Forslagene vi i dag debatterer, dreier seg om overholdelse av leveringsplikten, og at det er avgjørende å slå fast at de trålerne som har leveringsplikt til de respektive lokalsamfunnene, fortsatt skal knyttes mot dem, og at man ikke løsner på båndene mellom sjø og land.

Senterpartiet anser det som viktig at eventuelle endringer i leveringsplikten skal framlegges for Stortinget til behandling.

Den rød-grønne regjeringen innførte det som blir kalt bifangstordningen. Denne bidrar til leveranser av andre arter som sei og hyse i tillegg til torsk i større deler av året. Egne bonusordninger i form av ekstrakvoter til trålere og konvensjonelle havfiskefartøy som leverer fersk fisk, bidrar også til økt aktivitet i fiskeindustrien om høsten.

Senterpartiet er opptatt av at bifangstordningen må beholdes på dagens nivå, at insentivene for levendelagring blir styrket, og at det blir vurdert andre tiltak for en sterkere spredning av råstoff gjennom året.

Norge har et fantastisk utgangspunkt. Målet vårt er å få fisken på land, inn til anleggene så det kan skapes aktivitet, arbeidsplasser og lønnsom verdiskaping. Jeg har stor forståelse for at befolkningen langs kysten ønsker verdiskaping og arbeidsplasser basert på de ressursene de har.

Så må vi også løfte blikket og se på hvordan produksjonen drives og på de produktene en produserer. Senterpartiet er opptatt av å øke lønnsomheten i sjømatnæringen, og derfor forventer vi at regjeringen nå jobber langs flere akser samtidig.

Leveringsplikten er et meget viktig verktøy for å sikre verdiskaping lokalt der fiskeressursene finnes. For oss i Senterpartiet er den helt avgjørende for å opprettholde aktivitet langs hele kysten. Og vi tror verken at kystsamfunnene eller sjømatnæringen i distriktene ønsker seg den medisinen som regjeringen nå foreskriver.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [15:59:57]: I innlegget ditt fekk eg inntrykk av – og du sa det jo faktisk òg – at du ønskte at regjeringa skulle leggja forskrifta om leveringsplikt fram for Stortinget.

De sat åtte år i regjeringa, og det var heilt uvanleg å gå til Stortinget med ei slik forskrift. Kvifor ønskjer de å endra på dette no?

Geir Pollestad (Sp) [16:00:23]: Senterpartiet – i likhet med resten med opposisjonspartiene, i alle fall med de rød-grønne opposisjonspartiene – mener at dette er en sak av så stor viktighet at den bør forelegges Stortinget til behandling. Jeg registrerte ikke i samme grad at et liknende krav ble framsatt i forrige periode. Vi kan vedta at dette skal skje, men jeg håper regjeringen uansett lytter til ønsket som de rød-grønne har: Dette er en så viktig sak at den bør behandles i Stortinget, som til sjuende og sist har det overordnede ansvaret for å sikre vekst og utvikling i hele landet.

Ove Bernt Trellevik (H) [16:01:11]: I forslagets punkt nr. 3 i saka frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet ber ein om at selskap som ikkje overheld leveringsforpliktingane sine og inngåtte avtalar, skal få inndratt konsesjonane dei er tildelte. Det sa du jo for så vidt òg i innlegget ditt her.

Meiner du at ei slik straff skal vera heilt uavhengig av graden av pliktbrot, eller kan ein nyansera det slik regelverket i dag opnar for? Og viss ein skal vera absolutt på dette, kvifor gjorde de ikkje noko med dette, då de satt i regjering?

Presidenten: Presidenten må minne om at også replikker skal gå gjennom presidenten.

Geir Pollestad (Sp) [16:01:49]: Det kan jo nå være fristende å minne om at vi hadde 6,2 pst. oppslutning. Det skal jeg absolutt ikke gjøre. Det siste halve året har vi hørt nok om hvor stor oppslutning ulike regjeringspartier har. Senterpartiet tar fullt ut ansvar for de beslutningene som den forrige regjeringen gjorde.

Når det gjelder konsekvensen av å inndra kvoter, stemmer det at det står i forslaget, og at jeg sa det i mitt innlegg. Og den store, praktiske hovedregelen skal være at dette er en del av en pakke, der disse konsesjonene er gitt nettopp med den begrunnelsen at det også skal bidra til å sikre aktivitet på land. Hvis den helt vesentlige forutsetningen faller vekk, mener jeg at også grunnlaget for selve konsesjonen faller vekk. Så jeg står inne for den konklusjonen som partiet har lagt fram, og som jeg også hadde i mitt innlegg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Pål Farstad (V) [16:03:04]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en god redegjørelse.

Til saken: For Venstre er det helt grunnleggende at fiskeriressursene og andre marine ressurser er fellesskapets eiendom. De må forvaltes på en slik måte at de blir fornybare ressurser som kan bidra til verdiskaping og sikre velferden også i framtiden. Dette slås fast i havressursloven, som understreker viktigheten av å sikre bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av de viltlevende, marine ressursene samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Forslaget om at inndratte konsesjoner eller fiskekvoter skal kunne legges under lokal forvaltning, som er den ene saken her, vil innebære en uthuling av prinsippet om at fiskeressursene er en nasjonal ressurs som skal forvaltes av nasjonale myndigheter. Forvaltning av fiskeressursene, herunder tildeling av kvoterettigheter, deltakeradganger og liknende skal ikke utøves av lokale eller regionale myndigheter, men må fortsatt forvaltes og utøves sentralt av ansvarlig statsråd, av fiskeriministeren.

For å nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon er Norge avhengig av å ha en lønnsom fiskeindustri. Deler av fiskeindustrien har imidlertid hatt lav lønnsomhet over flere år. Flere tusen arbeidsplasser er forsvunnet, og spesielt har filetindustrien hatt betydelige utfordringer.

Det er ikke noen automatikk i at tilgang på store mengder fisk i havet fører til lønnsomme arbeidsplasser og en vellykket næring. Det er til sjuende og sist markedene som bestemmer. Forbrukerne er villige til å betale en pris for et fiskeriprodukt av en bestemt kvalitet, og skal industrien være økonomisk bærekraftig, betyr det at produksjonen må være lønnsom. Torskekvoten har i løpet av de siste årene hatt en sterk økning, noe som har gjort det utfordrende å holde prisene oppe.

Det er helt klart behov for omstilling i fiskeindustrien, men diskusjonen om leveringsplikten og andre forpliktelser er bare en liten del av problemstillingen som krever en helhetlig og bredere tilnærming. Det kan ikke legges til grunn at leveringsplikten vil sikre drift på anlegg, selv om driften er ulønnsom. En rasjonell aktør vil ikke kjøpe en leveringspliktig fangst dersom den er ulønnsom å bearbeide.

Når det er sagt, er det viktig for Venstre å påpeke at vi selvfølgelig forutsetter at inngåtte avtaler om leveringsplikt overholdes. Pålagte forpliktelser skal overholdes, og det har vi vel i løpet av de siste dagene også sett at man fra regjeringens side har tatt ansvaret for.

Kunnskap er viktig når rammevilkår for fiskerinæringen skal utformes. Det foregår nå et prosjekt som ser på hvordan torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. I tillegg til å utrede hvordan og hvorfor torskesektoren har hatt lav lønnsomhet over tid, er hensikten å skaffe kunnskap om hvordan offentlig regulering av fangst og produksjon av villfisk faktisk påvirker lønnsomhet, internasjonal konkurransekraft, struktur og ikke minst miljøbelastninger. Denne kunnskapen skal utgjøre grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.

Disse forslagene, sammen med innspill fra næringen og forskningsmiljøer samt andre utredninger og tiltak som settes i gang, er det viktig at vi politikere lytter til når rammebetingelsene for en av framtidens viktigste næringer skal skapes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [16:07:25]: Mitt spørsmål er noenlunde det samme som jeg hadde til representanten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti. Venstre har jo også historisk sett vært opptatt av at viktige saker skal forelegges Stortinget. Og som representanten selv sa i innlegget, står Venstre fast på at leveringsplikten ligger fast. Men som vi hørte fra Hjemdals side, legger hun vekt på en fortolkning av brev fra ministeren.

Er det den samme fortolkningen Venstre har, og ville det ikke ha vært bedre å støtte forslaget om at endringer i leveringsplikten skal opp i Stortinget, sånn som Venstre historisk har hatt mening om?

Pål Farstad (V) [16:08:11]: Representanten Hjemdal hadde et godt svar på det samme spørsmålet tidligere i dag, synes jeg.

Venstre har tillit til at fiskeriministeren håndterer leveringsplikten, andre forpliktelser og det som ligger i det vi diskuterer her i dag, på en sånn måte at vi sikrer den verdiskaping og sikrer den lønnsomhet som er nødvendig i næringen. Den tilliten har vi.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:08:58]: Det overraskar meg at Venstre har tillit til at ministeren frå Høgre skal forvalte fiskeriressursane på best mogleg måte sett frå Venstre sitt perspektiv. Eg oppfattar at Venstre har ein annan type fiskeripolitikk i sine program enn det Høgre har – viss ikkje eg tar feil.

Men det eg ønskjer å stille spørsmål om, er dette med lønnsemd. Regionalisering av leveringsforpliktingane er driven av eit ønske om større lønnsemd. På kva for måte trur representanten frå Venstre at ei regionalisering av leveringsforpliktingane automatisk vil skape større lønnsemd?

Pål Farstad (V) [16:09:46]: Vi forventer at vi får en totalgjennomgang av disse spørsmålene som vil vise at vi blir nødt til å gjøre visse justeringer. Det er Venstre med på, det er noe av det som Venstre legger i bunnen, at her må vi kunne tilpasse oss de markedsutfordringene som er, og at det blir grunnlaget for hvordan vi vil håndtere en slik sak videre.

Så vil jeg veldig sterkt understreke at vi har vårt program, og vi løper nødvendigvis ikke etter det som regjeringen sier i fiskeripolitikken. Men jeg tillater meg også å si at når vi etter en grundig gjennomgang av saken finner ut å gå for det vi nå går for, kan vi godt få respekt for det.

Ingrid Heggø (A) [16:11:05]: Det som fekk meg til å ta ordet, var det representanten sa om at han ønskte ein totalgjennomgang, men tydelegvis ikkje i Stortinget, og at Venstre var klar for å gå inn på endringar. Da er eg litt usikker på kor Venstre vil, for representanten var veldig klar – sjeldan klar vil eg seia – på talarstolen da det gjaldt at leveringspliktene ligg fast.

Difor er spørsmålet mitt: Kva er representanten sin definisjon på leveringsplikter? Er det intensjonen bak leveringspliktene ein ser for seg, eller er det berre talet på kilo levert fisk? Og er det levert til anlegget av han som har konsesjonen, eller er det levert av kven som helst?

Pål Farstad (V) [16:12:00]: Jeg går ikke inn i detaljer på dette. Jeg tror heller ikke at det går an på 1 minutt.

Det som vi legger til grunn i Venstre, er at vi ønsker en dynamisk fiskeripolitikk. Vi har sagt klart fra hvor vi vil med dette både fra talerstolen her i dag og i andre sammenhenger. Det er gode intensjoner fra vår side, som jeg mener jeg har vært nokså tydelig på. Så sier vi at dette får fiskeriministeren håndtere på en fornuftig måte for oss, og det er jeg sikker på at fiskeriministeren gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:13:01]: Jeg lurer på hvor mange i denne salen og omkring på kontorene som er klar over hvor mye en torsketrålkvote er i 2014. Det er vel 2 000 tonn. Det er ganske mye. Det er mange av dem som har leveringsforpliktelser til definerte plasser på kysten, det kjenner vi til. Det er ikke noe småkvantum. Det skulle vært levert i Kiberg, i Vardø, i Vadsø, i Berlevåg, i Gamvik kommune i Mehamn, i Nordkapp, i Honningsvåg, i Skjervøy, hvor de ikke gjør det. Bare i Gamvik kommune skulle det etter leveringsforpliktelsenes bokstav ha vært levert over 5 000 tonn på ett år. Det er verken «peanøtter» eller småfisk, det er store kvantum som kunne gitt arbeid og store ringvirkninger for folk. Det hadde også gitt store ringvirkninger for kommunen og fylkeskommunen i skatt og avgifter. Og så er det noen av representantene her i dag som har tillatt seg å lage et stort problem av markedsmulighetene og markedsproblemene.

Under mitt besøk i Mehamn i februar – av tre bruk besøkte vi to – sa de at hvis de bare hadde fått tilgang på mer fisk, kunne de solgt mer i Europa på de best betalte markedene. Store næringskjeder i Frankrike vil inngå gode kontrakter med brukene, men de turte ikke, for de hadde ikke nok fisk som kunne landes i Mehamn. Det er min virkelighet, og den er ganske annerledes enn det bildet jeg har fått tegnet her.

Aker Seafoods har akseptert at de har forpliktelser om å levere. Her om dagen fikk de straff fordi de ikke hadde overholdt leveringsforpliktelsene. Den var fra 2011, den hadde ligget i departementets skuffer. Fiskeridirektoratet, fagorganet til fiskeriministeren, innstilte på at de skulle få straff og ikke få lov til å fiske på syv måneder. Det endte med at de ble tatt ut av fisket i bare to måneder. Det viser seg at er man frekk nok og trosser loven, som er bestemt her i salen, så vinner man. De som taper, er folket og bedriftene langs kysten. Sånn kan vi ikke ha det.

Det er heller ikke i SVs ånd å skulle ta bort det ansvaret som vi både har hatt og har og skjule hva som er agendaen her. Vi skal ikke dølge det vi har gjort og ikke gjort. Det som er viktig, er hva vi skal gjøre i framtiden – hvor skal fisken leveres? Skal den sendes ubearbeidet på ikke-miljøvennlige fartøy til Kina, eller skal den bearbeides i Norge? Det er det som er det vesentlige spørsmålet, så det er egentlig en avsporing av debatten.

Folket har stått utenfor denne salen i februar og sagt at de vil ha fisken tilbake. De forslagene som vi har levert her i Stortinget, som det ikke er flertall for i næringskomiteen, er en presisering av nettopp det som folket har sagt, fordi en del rederier har tillatt seg og fått lov til å presse regelverket. Og så er det folket som sitter igjen og ikke har nok arbeid, og bedrifter som ikke har nok omsetning for å få overskudd.

Jeg synes også det er veldig rart og veldig overraskende å høre at både Venstre og Kristelig Folkeparti ikke er med på presiseringen som disse forslagene egentlig går ut på. Så vet vi – landet er ikke så stort, i hvert fall ikke Finnmark – at deres representanter i Finnmark ikke er enige i det som er gjort her. De sier noe helt annet, de sier at de er på folkets linje. Det går egentlig på om vi skal ha fisken i land, om vi skal ha virksomheter av den. Så enkelt er det. Hvorfor kan vi ikke da være klare og gå inn for forslagene og si at sånn skal det være, for det er nå fisken står ved kysten, og det er nå vi skal sette nota og få ringvirkninger? Vi må sette nota også her i dag og slå det fast en gang for alle, for dette er et evigvarende problem. Jeg er overrasket over den unnfallenheten og det fraværet av handling som ser ut til å være her i Stortinget ved ikke å si det så klart.

Jeg kom til å tenke på noe som står i Bibelen: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Presidenten: Representanten må også tenke på det som står i innstillingen – han har noen forslag han skal ta opp.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:18:07]: I og med at SV ikke sitter i næringskomiteen, må jeg be om at vi får ta opp forslaget i Innst. 173 S.

Presidenten: Representanten Johnny Ingebrigtsen har tatt opp forslaget i innstillingen.

Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:18:40]: Det var en imponerende tale av representanten Ingebrigtsen.

Fiskeriminister Svein Ludvigsen endret i sin tid leveringsforpliktelsene til det som heter tilbudsplikt. En av begrunnelsene bak det var at når det var leveringsforpliktelser til et anlegg, var mannskapet om bord i tråleren dømt til å servere det til minstepris. Man ble av tariffhensyn pålagt å skape et marked. Man laget da regioner, slik at man skulle tilby fangsten.

Mitt spørsmål til Johnny Ingebrigtsen, som er aktiv fisker når han ikke er på Stortinget, er: Høres det ikke ut som en plausibel ordning når man tar råfiskloven i betraktning, når man tar minsteprisordningen i betraktning, som Ingebrigtsen forsvarer til vanlig, at man i alle fall skal ha et marked og så mange kjøpere at fiskerne ikke skal være dømt til kun å levere til minstepris?

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:19:39]: Det var et veldig bra spørsmål, som skal få et veldig bra svar.

Det som er det vesentlige i dette med at trålerne fikk sine konsesjoner, at de skulle levere på de fast definerte plassene, var i første omgang at man skulle ta hensyn til virksomheten, omsettingen, at folket skulle ha arbeid og at bedriftene skulle ha råstoff for å produsere. Det var det som departementet allerede på slutten av 1960-tallet og på begynnelsen av 1970-tallet sa var årsaken til at de ga disse trålkonsesjonene, det var ikke det at mannskapet skulle tjene mest mulig i et svingende marked med minstepris eller overpris.

Slik var situasjonen da, og slik skal den være nå. Det var det som var intensjonen, og det skal vi leve etter.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:20:30]: I innlegget sitt tok også Ingebrigtsen opp problemene med å ha tilgjengelig råstoff for produksjon og å pleie et marked gjennom hele året, noe som er et reelt problem, noe som alle som jobber med fiskeripolitikk, er enige om.

I punkt 3 i forslaget fra SV ser man at SV sier at inndratte kvoter kan tildeles andre fartøygrupper. Dette vil for det første rokke ved fordelingen mellom gruppene. Det er nå én debatt, jeg skal la den ligge. I forrige periode ba Høyre om å få utredet om industrien kunne disponere disse rettighetene for å få et mer markedsrettet produksjonsmønster. Det ble den gang avvist av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet – til dels høymælte avvisninger.

Kan man i forslagets punkt 3 tolke det sånn at SV har endret mening i dette spørsmålet?

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:21:21]: Nei, la det være helt klart: Det er fiskerne som skal fiske fisken og levere til industrien, som skal produsere den. Vi skal ikke ha et slikt system at industrien skal gi kvotene.

Det som forslagets punkt 3 betyr, er f.eks. at hvis de trålerne som har leveringsplikt i Mehamn, hvor det skal landes ca. 6 500 tonn, ikke kan levere etter lovens bokstav og det som er bestemt her, åpnes det for at kommunale organer, kommunestyret, kan fordele dette kvantumet til andre fartøy, f.eks. kystflåten, som er fullt ut kapabel til å fange dette råstoffet og levere det ferskt til bearbeidelse og virksomhet i land. Det er det det betyr.

Pål Farstad (V) [16:22:17]: Det var klar og tydelig tale fra representanten Ingebrigtsen.

Jeg har behov for å komme med en replikk knyttet til det å forvalte sannheten, og at det er én person i salen her som forvalter hva som bør gjøres og hva som er riktig med hensyn til dette. Det føler jeg at jeg vil ta kraftig avstand fra. Fra Venstres side legger vi ikke opp til noe som vil utarme Finnmark. En sånn språkbruk når det gjelder hva som er til gagn for Finnmark, synes jeg er lite verdig, for å si det tydelig.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:23:11]: Jeg har ikke fått noe spørsmål – det kom et utsagn, en kommentar.

Vi har nettopp, for en time siden, gjort noe historisk. Vi endret Grunnloven, og da var vi 169 stykker i salen her. Det var også 169 meninger, og det er det gjerne også i denne saken om fiskeri. La det være klart: Alle de 169 personene i denne salen har like mye rett til å si hva de mener.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:23:55]: Fisken bidrar til verdifull aktivitet langs kysten. Det skal den gjøre også i fremtiden. Vi har verdens beste råstoff rett utenfor kysten, og store markeder ikke så langt unna. Men vi møter sterk konkurranse fra lavkostland. Det er en vedvarende utfordring for industrien.

Samtidig er det også en utfordring for oss politikere når vi skal utforme forutsigbare rammebetingelser. Vi er alle opptatt av arbeidsplasser i distriktene, men disse arbeidsplassene er bare trygge dersom bedriftene har en trygg og sunn økonomi.

Forslagsstillerne fremhever industriens behov for stabil råvaretilgang. Jeg er enig i at det er viktig, men leveringsplikten er bare en del av den saken. Mer trålfanget fisk betyr ikke automatisk bedre vilkår og økt lønnsomhet for filetindustrien. Derfor er ordningen med leveringsvilkår, eller innstramming av ordningen, et verktøy som ikke uten videre vil løse industriens utfordringer.

Sjømatindustriutvalget vurderer tiltak som kan bidra til bedre lønnsomhet. Jeg ser fram til utredningen og håper den foreslår tiltak som kan fremme nødvendig omstilling. Bare slik kan vi skape grunnlag ikke bare for å opprettholde virksomhet, men for å kunne øke verdiskapingen og lønnsomheten innenfor fiskeindustrien.

Regjeringen har videreført, og satt i gang, flere tiltak for å oppnå jevnere råstofftilgang, som f.eks. økt satsing på levendelagring og ferskfiskordningen. Regjeringen vurderer også endring av kvoteåret for torsk som et mulig tiltak. Dette er imidlertid et krevende tiltak hvor også Russland, som vi forvalter torsken i fellesskap med, må være enig for at vi fullt ut kan gjennomføre det.

Jeg registrerer at representantene bak Dokument 8:28 S bl.a. ber regjeringen om å

«påse at (...) lokal aktivitet skapes».

Til dette vil jeg si: Fiskerimyndighetene fører kontroll med at leveringspliktig råstoff blir tilbudt i henhold til reglene, og at råstoffet på den måten kan komme ny virksomhet til gode. Kontrollen viser at leveringsvilkårene i all hovedsak overholdes. Hvis de ikke overholdes, kan det sanksjoneres.

Fiskeridirektoratets kontroll for 2011 viser at Havfisk har brutt leveringsvilkårene. Uvisst av hvilken grunn har denne saken blitt liggende i departementet i lang tid under forrige regjering, uten å bli avgjort. Jeg har nå fattet vedtak om å sanksjonere bruddene med en midlertidig tilbakekalling av ervervstillatelsen for to av selskapets trålere. At sakene har blitt så gamle, har medført at reaksjonene er mindre strenge enn de normalt ville vært.

Hvorvidt det faktisk blir levert fangst til tilgodesett anlegg, er ikke rettslig relevant, fordi plikten er en tilbudsplikt, og ikke en plikt til å levere. Jeg har likevel forsøkt å finne ut om ordningen fungerer etter hensikten. Det viser seg dessverre at regelverket ikke er innrettet for å gi et sikkert bilde på den reelle effekten av leveringsplikten. Dette regelverket har vært uforandret siden 2003.

Det er imidlertid ikke sikkert at det er hensiktsmessig å innføre nye krav. Vi bør heller finne ut hvordan fremtidens leveringsplikt skal være, og sørge for at fastsatte vilkår kan kontrolleres. Vi kan ikke vende tilbake til den tida da staten etablerte og drev filetindustri, uavhengig av om den var lønnsom eller ikke.

Havressursloven slår fast at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Fiskeressursene er en nasjonal ressurs som skal forvaltes av nasjonale myndigheter, og regjeringen har ingen planer om å endre på dette viktige prinsippet. Slik jeg ser det, bør det ikke utredes modeller for lokal forankring. Dette vil bidra til å sementere dagens utfordringer, heller enn å legge til rette for fremtidsrettet utvikling og aktivitet.

En eventuell fremtidig endring av forskriften om leveringsvilkår vil bli sendt på høring. Om det vil være naturlig å legge noe fram for Stortinget, vil vi vurdere når vi ser hvilke endringer som eventuelt kan være aktuelle.

Vi sier ikke at leveringsplikten skal fjernes, men en ren innstramming av den og lokal forvaltning er feil medisin, og er i dag ingen garanti for økt verdiskaping på kysten. Lønnsomhet er den faktoren som avgjør om det er liv laga for fiskeindustri i Norge i fremtiden.

Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker ASA, påpeker så riktig i et innlegg i LO-Aktuelt 7-2014:

«Skal anlegg og arbeidsplassar utviklast teknologi-, miljø- og kvalitetsmessig må bedriftene tene pengar.»

Innovative og lønnsomme bedrifter er viktige forutsetninger for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping. Dette vil kreve omstilling, og vi politikere må tørre å legge til rette for det. Bare sånn kan sjømatindustrien overleve i tøff global konkurranse og bidra til et stødig fundament for lokalsamfunnene.

På mine mange reiser langs kysten er det bred enighet om målsettingen om at mest mulig av fisken bør foredles her, men det er samtidig mange og ulike meninger om hvordan vi best skal oppnå en sånn økt lønnsomhet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [16:29:17]: Eg må berre tilstå at eg sleit litt med å få tak i om ministeren faktisk sa at leveringsplikta låg fast, eller om ho meinte dei framtidige, for det som vart sagt frå ministerens side, var at framtidige leveringsplikter måtte sjåast i ein annan samanheng. Eg slit litt med å forstå kva ministeren faktisk meiner, for det som står i komitémerknaden frå regjeringspartia, er at det faktisk er ein samla komité som seier at leveringsplikta ligg fast.

Korleis vil ministeren definera leveringspliktene?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:30:01]: Spørsmålet fra representanten Heggø har det enkle svar at det er ingen som bestrider prinsippet knyttet til om de leveringsforpliktelser for disse trålerne som vi snakker om, og som alle er så opptatt av, etterleves.

Så har regjeringen varslet at den vil se på en regionalisering, en annen innretning av hvordan leveringsforpliktelsene i fremtiden faktisk skal oppfylles. Det er det det er spørsmål om, ikke hvorvidt det er leveringsforpliktelser. Og statsministeren har uttalt at det ikke er aktuelt å flytte fisk ut av Nord-Norge.

Geir Pollestad (Sp) [16:30:51]: Statsråden var i sitt innlegg inne på behovet for å styrke verdiskapingen og lønnsomheten i industrien. Statsråden har en forventning til utvalget som er satt ned for å se på dette. Men jeg vil utfordre statsråden på hva som er hennes tanker om hvordan en skal øke lønnsomheten i næringen, for jeg går ut fra at en har noen egne tanker og ikke bare sitter og venter på utvalget.

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:31:21]: Først har jeg lyst til å gratulere Geir Pollestad som ny leder av næringskomiteen.

Svaret på spørsmålet er at jeg har reist veldig mye siden jeg ble statsråd. Jeg er veldig opptatt av å lytte til aktørene der ute om hvor skoen trykker. Så kommer vi ikke utenom at det nå er viktig at det utvalget som jobber, må få lov til å gjøre seg ferdig og legge fram sine forslag. Men nok om det.

Det jeg hører nå, er at det i stadig større grad er en god dialog mellom industrien på land og flåteleddet. Det er en god diskusjon om hvordan fisken bør leveres. Vi jobber med strategier for levendelagring, vi har ferskfiskbonuser, og det jobbes nå intenst med å finne nye produksjonskonsepter og finne markeder som er villig til å betale for det det faktisk koster å drive bearbeiding av fisk i Norge. Alt dette fokuserer jeg på, men jeg synes det ville være litt respektløst overfor dette utvalget hvis vi nå fra regjeringens side var veldig skråsikre og gjorde mange vedtak når vi vet at dette utvalget skal gå igjennom hele verdikjeden innenfor fiskerinæringen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:32:30]: Eg ønskjer også å stille spørsmål om lønsemd – eller: Det eigentlege omgrepet vi er ute etter her, er vel kanskje konkurransedyktigheit, altså korleis ein skal skape ein robust og konkurransedyktig fiskeriindustri. Det er jo det som er målet. Som anna industriell tenking handlar det om å investere i teknologi og i kompetanse og om moglegheita for å skaffe seg råstoff. Det er det som er grunnlaget for dette.

Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Når ein snakkar om lønsemd eller det å bidra til ei konkurransedyktig næring, kvifor kutta då ministeren dei satsingane som var i statsbudsjettet, og som var innretta mot klippfisknæringa?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:33:23]: Jeg oppfatter at vi har satt i gang mange viktige tiltak som skal bidra til å bedre lønnsomheten innenfor denne industrien, og de har mange gode tanker selv også om hvordan man skal få til en råstoffleveranse som gjør at industrien kan nyttiggjøre seg det. Da er det viktig om den kommer fersk eller frossen til land. Man er opptatt av å heve kompetansen. Man er opptatt av – i samarbeid med regjeringen – å se på hva slags markedsmuligheter det er ute i verden. Det er gledelig da å kunne konstatere – til tross for det vi hører fra den rød-grønne opposisjonen – at det faktisk går veldig bra i møte med eksportmarkedene ute. Vi skulle ønske vi hadde fått bedre betalt for fisken vår, men det er faktisk over 20 pst. økning i eksportverdien så langt i år, så den rekorden vi satte i fjor, ligger det nå an til at vi skal slå med betydelig margin.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:34:29]: Torskebestanden i Barentshavet er historisk høy, det er vi klar over alle sammen. Det er store kvanta som bringes på land, og det gledelige er at produsentene og fabrikkene klarer å få solgt denne, få den unna, få den ut i markedet. Allikevel hører vi flere bedrifter som sier at deler av sesongen kunne de ha solgt enda mer fisk. Vi er også klar over at om ikke lenge kommer bestanden til å gå ned, kvotene kommer til å gå ned, og da blir behovet for å få mer råstoff til de opprustede fabrikkene enda større.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden sikre tilstrekkelig råstoff til de bedriftene som kan produsere dette, og gi den gode kvaliteten i markedet i framtiden?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:35:25]: Det kan være vanskelig å spå om hvor stor de fremtidige torskekvotene kommer til å være, men vi har gode systemer, internasjonale avtaler og et samarbeid med Russland for å fastsette dette, og de skal være på et bærekraftig nivå. Det er klart at de svingningene som er i kvotene, er en utfordring for industrien, men det vil ikke være riktig at statsråden skal sitte og peke på hva slags landanlegg som skal få fisk – eller ikke få fisk. Det er leveringsforpliktelser knyttet til deler av torskekvotene, men for øvrig er det kystflåten som bidrar til å levere til landanleggene. Jeg oppfatter i mine møter – enten det er i Båtsfjord, i Myre i Vesterålen eller i Lofoten – at det faktisk er en gryende og stadig bedre dialog mellom fiskeleddet og industrisida. Og jeg utfordrer fiskerne til også å se på sitt eget fangstmønster, for at de skal være litt mer solidariske med den industrien som faktisk trenger jevnere leveranser av råstoffet.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:36:31]: Dette var jo et fornuftig svar, men jeg skal være litt mer presis i neste spørsmål, som det vil være naturlig å følge opp med.

Dersom torskekvotene kommer til å gå ned de nærmeste årene, ser statsråden det da naturlig at disse trålerne som har leveringsforpliktelser for sine kvoter – som vi vet landes på frysehotell noen få dager før de blir hentet av store fryseskip og skipet til f.eks. Kina eller andre nasjoner langt av gårde – blir mer tvunget til å oppfylle de behovene som vi vet industrien kommer til å få en økning av framover?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:37:18]: Jeg vil som sagt ikke spå om hvordan torskekvotene blir fremover. Jeg håper vi høster på en så bærekraftig og god måte at vi kan ha høye torskekvoter også i åra fremover.

Når det er sagt, opplever jeg – for igjen å si det – på mine møter bl.a. med Norway Seafoods i Båtsfjord at man har en god dialog med de trålerne som har leveringsforpliktelser til Båtsfjord-fabrikken, nemlig om hvordan det råstoffet bør landes for at fabrikken skal kunne nyttiggjøre seg det.

I tillegg opplever vi nå at det er bedrifter som tar i bruk ny teknologi, som blir stadig mer konkurransedyktig, og hvor det sågar er mulig å tenke seg at man skal flagge hjem noe av den produksjonen som foregår ute, og den videreforedlingen som skjer av norsk fisk i utlandet. Så her jobber teknologiutviklingen og den utviklingen som jeg hører om og observerer i næringen, for at vi kan finne gode løsninger fremover. Så har jeg stor tiltro til at Sjømatindustriutvalget skal komme med mange modige, gode forslag.

Ingrid Heggø (A) [16:38:23]: Ministeren slår fast i svarbrevet sitt at når det gjeld Mehamn, var det rein juss og ikkje politikk. Samstundes har ministeren vore overraska over at dei raud-grøne brukte så lang tid på å avgjera saka, noko som no vert gjenteke i denne salen i dag.

Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Meiner ministeren at intensjonane vedrørande leveringsplikt er overhaldne i Mehamn?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:39:03]: Når det gjelder Mehamn-saken, var det rett og slett en opprydning og en fortolkning av det vedtaket som ble gjort i 2005/2006. Så er jeg klar over at det foreligger en avtale mellom kommunen og Havfisk. Det må man jo da avtalerettslig eventuelt prøve, men jeg har lyst til å si at både Mehamn-saken og den andre saken knyttet til sanksjonering av de bruddene som var avdekket i 2011 for Havfisk ASA, hadde ligget i departementet i langsommelige tider før valget, og den rød-grønne regjeringen hadde aldri mot til å ta de to beslutningene. Jeg har mine personlige teorier om hvorfor man ikke gjorde det, men jeg konstaterer bare at det gjorde at det ble mye mildere sanksjoner for Havfisk ASA for de bruddene de hadde. Jeg konstaterer også at dersom man mente at det var leveringsplikt til Mehamn, kunne den rød-grønne regjeringen ha fattet det vedtaket. Det gjorde den ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) [16:40:31]: Leveringsplikten innebærer, som mange har sagt her i dag, at konsesjonshaveren skal levere fisk til en bestemt navngitt bedrift, kommune, distrikt, region eller fylke. Ordninga skal sørge for råstoff til fiskeriforedlingsbedrifter i Finnmark, Troms og Nordland. Men som også mange har sagt: Allerede i 2003 ble leveringsplikten, som er dagens tema, omgjort til det som i praksis er en tilbudsplikt, av daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen. Nå var det nok å tilby fisken til anleggene. Problemet er når kjøper og selger sitter på samme side av bordet og kan avvise fisken etter eget forgodtbefinnende. Da velger man ofte å selge fisken ubearbeidet ut av landet, der fortjenesten er høyest. At f.eks. Røkkes fiskeimperium nå selger mesteparten av fisken til utlandet, er en følge av det. Dette er selvfølgelig bedriftsøkonomisk lønnsomt for trålerrederiet, men samtidig er det en måte å møte seg sjøl i døra på, for de kvotene Røkke henter opp fisken på, er uløselig knyttet til landanleggene. Forutsetningen har hele tida vært at fiskeressursene skal sikre aktivitet og sysselsetting på land.

Tall innhentet fra selskapene i fjor viser at bare 34,6 pst. av torsken gikk til filetanleggene i Finnmark og Nordland – fabrikker som Røkke-selskapet har leveringsforpliktelser til. Året før gikk nesten 50 pst. av fisken til anleggene. Da Røkke og også Nergård på Senja fikk dispensasjon fra deltakerloven, som sier at bare aktive fiskere kan delta i fisket, var begrunnelsen klar fra myndighetenes side: Foredlingsvirksomheten er det primære, ikke trålerdriften. Derfor ble det også satt vilkår om aktivitet ved anleggene i tillegg til leveringsforpliktelsene.

I dag ser vi altså at stadig mer fisk går ut i det globale frysemarkedet, mens anleggene i nord sliter. Samtidig er det flere landanlegg også i nord som viser at det går an å drive lønnsomt, og som gjerne vil ha mer fisk å sende ut på markedene, noe også representanten Ingebrigtsen nevnte.

Jeg har ofte undret meg på om man ikke nå kunne forvente at de store aktørene innenfor fiskeriindustrien bedriver innovasjon og nytenking når det gjelder å overholde de forpliktelsene de har overfor kystbefolkninga. Jeg kan bruke mitt eget hjemsted, Gryllefjord på Senja, som et eksempel. Der holdt man på å stenge ned anlegget. Samfunnet mobiliserte, jeg forsøkte å mobilisere som folkevalgt, og ordføreren og tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen gjorde en veldig flott jobb overfor Nergård-konsernet. Nå er man i gang med ny produksjon, med lagring av levende torsk, og nå er optimismen tilbake. Så det går an å vedta – ikke lønnsomhet, men at man skal prøve å gjøre noe nytt, noe annerledes, for å bli lønnsom. Det letteste i verden er å få røde tall i regnskapet ved at man ikke gjør noen verdens ting.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:43:36]: Den reisa som denne saka har vore gjennom, er spesiell. Det er vel knapt nokon saker vi har hatt til behandling i Stortinget der forståinga av verkelegheita er så stor mellom folket det vedkjem, og dei som tener mest på det.

I denne saka har regjeringspartia lytta til dei som tener mest på det. Dei har til og med lagt seg til ein argumentasjon og ein retorikk som ligg nær opp til dei Røkke-eigde selskapa, og det er grunn til å gå djupt inn i det: Stemmer det at dette berre handlar om lønnsemd og at det ikkje er mogleg å skape lønnsemd i små samfunn?

Det kan alltid vere nyttig å stille seg eit enkelt spørsmål: Kven tener på dette? Folket i fiskeværa langs kysten meiner at dei er dei store taparane i dette. Samtidig seier fiskeriministeren at fisken ikkje kjem til å forlate landsdelen, at han framleis skal vere i landsdelen, og at han skal skape lønnsemd der han er. Men dei som jublar, er selskapa som tener på dette, og som i større grad kan bestemme kvar dei skal levere fisken.

Det som kanskje er spesielt med fiskeripolitisk debatt, og spesielt diskusjon om fiskerinæringa, er at han ikkje følgjer vanlege diskusjonsreglar for industripolitikk. Ein normal måte å tenkje industrielt på i fiskeripolitikken vil vere at ein skal satse tungt også frå statleg hald, satse tungt på teknologi, satse tungt på kompetanse og ikkje minst tilføre kapital til dei miljøa som manglar det for å investere der dei er. Det er ikkje trenden internasjonalt at ein må ha store sentraliserte fabrikkar for å få effektiv drift. Trenden internasjonalt, viss vi berre stikk hovudet litt utanfor landet vårt – til Tyskland, England og USA – så er trenden distribuert industriproduksjon. Det kan vere «good news» i Noreg, men dette er ikkje noko ein har diskutert i denne saka. Ein har i staden lent seg på at ein treng å vere fleksibel når det gjeld fiskeressursane som har høyrt til den norske fellesskapen og skal tilføre verdiar til lokalsamfunna i evig tid – dei har valt å gjere det fleksibelt og lytta til bedriftene.

Ein må ikkje vere naiv og tru at bedriftene ikkje ønskjer å gjere det enklast mogleg. Viss dei får tydelege rammevilkår, der dei veit kvar dei må levere, og der det er ei tydeleg satsing frå staten på teknologi og kompetanse, da kan ein få til verdiskaping. Viss ein berre lyttar til bedriftene, som ønskjer å gjere det enklast mogleg for seg sjølve, billigast mogleg for seg sjølve, ja, da sørgjer ein for at verdiane forsvinn ut av nordnorske hender, forsvinn ut av hendene på kystfolket, forsvinn ut av Noregs hender, og så blir Noreg ein råvareleverandør. Det er ikkje ein industripolitikk for fiskerinæringa.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:47:05]: Jeg skal gi et eksempel for å illustrere hvor kompliserte en del av disse sakene har vært. I Kjøllefjord, nabokommunen til Gamvik, der Mehamn ligger, fikk man tilført en trålkvote i 2003 tilhørende en tråler som het «Båtsfjord». Den kom fra Vadsø, for i Vadsø var det ikke industriaktivitet lenger. For å få lov til å flytte disse rettighetene over, presenterte Aker en leveranseplan og en aktivitetsplan som skulle bygge opp under den gode begrunnelsen for å flytte rettighetene til Kjøllefjord og få lov til å levere der. I 2008 skriver Fiskeridepartementet – med Arbeiderparti-statsråd – at aktivitetsplanen for Kjøllefjord, råstoffplanen, er en del av leveringsforpliktelsene. Det er en plan som skal oppfylles for at departementet kan anse leveringsforpliktelsene som fulgt. I 2012 – med arbeiderpartistatsråd – skriver Fiskeridepartementet til Kjøllefjord kommune at aktivitetsplanen og råstoffplanen ikke er hjemlet i konsesjonsvilkåret til «Båtsfjord», slik at de kan ikke anses å være en del av konsesjonsvilkåret. Det er altså sånn at man har ikke fått med alt man ville ha med i konsesjonsvilkårene, og departementet svarer på den måten med arbeiderpartistatsråd.

Når man i denne debatten blir angrepet for å ha forholdt seg til konsesjonsvilkårene når man har avgjort saken i Mehamn, vel, så er det ikke bare urettferdig, det er usaklig. Det hadde vært fullt mulig for Arbeiderpartiet med sin statsråd å avgjøre Mehamn-saken mens man ennå satt i regjering. Da kunne man ha kommet til et annet standpunkt. Det er lite, når man ser på behandlingen av Kjøllefjord, som tyder på at det hadde blitt et annet resultat. Jeg tror resultatet hadde blitt akkurat det samme.

Hva skal til for at industrien skal bli lønnsom? Vel, vi har nærhet til ressursene, men vi har ikke nærhet til markedet. Vi må altså øke markedskompetansen. Vi må gjøre en industrianalyse og få en moderne industri, det er jeg helt enig i. Det er litt av det utvalget skal jobbe med, og det er veldig bra.

Så må vi se på: Hva er de lokale fortrinnene, og hvordan kan vi framheve dem, slik at vi på færrest mulig arenaer må konkurrere med lavkostland som kan gjøre dette så veldig mye billigere enn oss? Det er kvalitet, det er markedskompetanse, det er produktutvikling, det er moderne industri. Da spiller vi i første divisjon også på hvitfiskarenaen.

Runar Sjåstad (A) [16:50:31]: Da man samlet seg på Eidsvoll, var det ingen fra Finnmark som nådde fram, så jeg er spesielt glad for å stå her i dag som en ydmyk førstereisgutt og vararepresentant under det flotte bildet. Jeg er også glad for, når vi diskuterer en sak som er så politisk viktig for Finnmark, at 25 pst. av representantene i denne salen er representanter for Finnmark.

Det er sagt fra denne talerstolen i dag at Kystaksjonen er en frustrasjonsaksjon over at den rød-grønne fiskeripolitikken spilte fallitt. Det tror jeg er veldig feil. Det er ikke sånn at det er en frustrasjonsaksjon over fortida. Det er heller ikke en demonstrasjon mot den enkelte industriaktør. Det er en frykt for framtida. Det er en reell frykt når vi nå ser at det ligger an til en omstrukturering av fiskeindustrien i Finnmark. Vi ser at man legger ned og avvikler produksjonen i en rekke fiskeriavhengige kommuner, og man konsentrerer seg om noen få produksjonsplasser.

Fisken er en nasjonal ressurs. Det er ikke sånn at den tilhører Finnmark, men det tilhører heller ikke enkelte industriaktører. De industrikvotene vi snakker om, er gitt på visse vilkår, de er gitt for å skaffe råstoff til en landbasert industri på en tid hvor småbåtene ikke når fisken – altså for å sikre en produksjon over større deler av året. Det er for å skaffe sysselsetting, lønnsomhet og muligheter for å bo og leve i kystsamfunnene. Når fiskeriministeren nå sier at hun vil se på leveringsforpliktelsen, er ikke jeg i utgangspunktet imot det – det kan være fornuftig. Men det jeg ikke skjønner, er den enorme motstanden mot å komme tilbake og foreslå mulige tiltak og få en bred behandling i Stortinget og synspunkter på den jobben man gjør, og samtidig en ryggdekning.

Jeg hadde håpet at man kunne behandlet forslagene fra SV og Arbeiderpartiet annerledes enn man gjør ved at det bare legges ved en sak, og så er alt opp til ministeren alene.

Presidenten: Presidenten ønsker velkommen til Stortinget.

Helga Pedersen (A) [16:53:15]: La oss ikke lage en diskusjon om ting som alle i denne salen er enige om, nemlig at lønnsomhet er en forutsetning for framtidens fiskeindustri og for framtiden til de fiskeriavhengige lokalsamfunnene langs kysten. Det er heller ikke sånn at leveringsplikten er det eneste saliggjørende grepet for å sikre aktivitet der det er aktivitet i dag. Det er likevel en viktig sak, for tilgang til fisk er faktisk en forutsetning for lønnsomhet, og det er også, som flere har pekt på, slik at leveringsplikten har en historisk begrunnelse. De selskapene som i dag sitter med trålkvoter, fikk et unntak fra deltakerloven mot å forplikte seg til å levere råstoff til land. Så leveringsplikten og de kvotene som er omfattet av det, har en begrunnelse i landindustrien, og det mener jeg er en veldig viktig forutsetning for den videre debatten.

Selv om den rød-grønne regjeringen faktisk tok grep for å stramme inn leveringsplikten, må vi erkjenne at ordningen i dag ikke fungerer i tråd med det som var intensjonen da den ble innført. Så kan vi fortsette å slå hverandre i hodet – som det gjøres i innstillingen, og som det også blir gjort her i salen i dag – med hvem som gjorde hva og når i løpet av de ti siste årene. Jeg er sikker på at vi alle her i salen har mye å bidra med i den diskusjonen. Men det er faktisk ikke særlig interessant for de menneskene det her gjelder, for hverdagen deres, hvem som har gjort hva når. Det disse menneskene og lokalsamfunnene ønsker svar på, er: Hva vil politikerne på Stortinget gjøre i framtiden? Der har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet lagt konkrete forslag på bordet. Vi kan gjerne diskutere situasjonen i Mehamn og hva som er jus, og hvorfor man er der man er i dag, men vel, det er nå sneen som falt i fjor. Ved å stemme for de forslagene som ligger på bordet i dag, ville i hvert fall Stortinget slått fast at de leveringspliktige kvotene fortsatt skal komme Mehamn-samfunnet til gode og legge til rette for virksomhet der. Det ville vært en utrolig viktig avklaring for Mehamn-samfunnet å få i dag.

I valgkampen skulle Høyre og Fremskrittspartiet ha litt mer leveringsplikt enn de rød-grønne partiene. I dag avviser de våre forslag uten å komme med alternativer, og de skal utrede videre. Det viser ikke nevneverdig gjennomføringsevne eller handlekraft, og vi mangler fortsatt svar på det veldig grunnleggende spørsmålet: Hva vil Høyre og Fremskrittspartiet gjøre, og hva skal en region være i framtiden? Er det Nord-Norge vi snakker om, som fiskeriministeren nettopp antydet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:56:27]: Det var nesten litt befriende å høre representanten Helga Pedersen innrømme at leveringsforpliktelsene ikke er det eneste saliggjørende. Jeg tror at den erkjennelsen er viktig i det arbeidet vi står foran med å greie å lage gode rammebetingelser som gjør at sjømatindustrien i Norge skal kunne være konkurransedyktig, basert på verdens beste råstoff rett utenfor stuedøra, fisk som er så fersk når den landes at hvis den blir behandlet rett, kan vi også tilby produkter ute i markedet som er av aller ypperste kvalitet, og som ingen kan konkurrere med oss om.

Så føler jeg behov for å understreke at aktivitetsplikt til Mehamn er det ikke, men leveringsplikt til Mehamn er det. Det betyr at de som ønsker å drive virksomhet der, kan være sikret råstoff hvis man ønsker å ta imot og benytte seg av den leveringsplikten som faktisk er til Mehamn. Jeg mener at regjeringen og samtlige partier har en god virkelighetsforståelse av hva som er ønskemålet både fra Kystaksjonen og andre som argumenterer for arbeidsplasser og økt bearbeidingsgrad på kysten. Men vi kommer ikke utenom at de arbeidsplassene må være lønnsomme, og hvis man skulle forstå noen av forslagene her i sin ytterste konsekvens, hører man nesten at staten skal drive fiskeindustrien noen plasser langs kysten. Der det ikke er lønnsomt, der ingen andre vil gjøre det, skulle staten gå inn og begynne å drive fiskeindustri. Det har man ikke foreslått, for det tror jeg faktisk tiden har løpt fra og at ingen partier i Norge faktisk mener lenger.

Så vil jeg si at mange av forslagene og også debatten i dag vitner om mye etterpåklokskap. Jeg har faktisk tatt meg bryet med å gå inn i det høringsbrevet som gikk ut fra den foregående regjeringen, sendt ut 6. november 2012, med høringsfrist 15. februar 2013. Det var masse forslag, men jeg har også tatt meg bryet med å lese noen av høringsuttalelsene, og der var det mye tommelen ned og mange klare advarsler om at en næring som er så gjennomregulert, og som sliter sånn med sin lønnsomhet, faktisk ikke trenger mer regulering, men å se på hvordan man skal legge til rette for at man skal kunne skape lønnsomhet innenfor også den delen av fiskerinæringen i Norge. Så her tror jeg faktisk det er ganske viktig at vi nå tar oss tid til å vente på Sjømatindustriutvalget. Jeg har aldri sagt at Nord-Norge skal bli én leveringsregion, det mener ikke regjeringen, men vi har sagt at vi ønsker å se på litt større regioner og litt andre regiongrenser enn i dag. Det mener jeg at det ikke kan herske noen tvil om, og det er det viktig for meg å understreke her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.