Pål Farstad (V) [17:01:05]: Juks og ulovligheter er problemer som kan ramme alle deler av næringslivet. Det gir konkurransefordeler for aktører som bryter loven, og står i veien for andre viktige innovasjonsarenaer som kvalitet, markedskunnskap og produktutvikling.

Innenfor fiskerinæringen har vi en viktig tilleggsdimensjon: Vi snakker om høsting og omsetning av fornybare ressurser, fellesskapets ressurser. Å ha riktig oversikt over ressursuttaket fra naturen er nødvendig og avgjørende for å sikre en god forvaltning, men også for å sikre at næringen opprettholder omdømmet sitt både nasjonalt og internasjonalt.

Denne vinteren trappet Fiskeridirektoratet opp kontrollinnsatsen. Antallet inspektører ble økt, og flere hurtiggående kontrollbåter er tatt i bruk. Til tross for en betydelig kontrollinnsats ble det avdekket få regelbrudd. Kontrollarbeidet er krevende fordi antallet transaksjoner og aktører er stort og spredt langs kysten. Dette betyr at etterlevelsen av regelverket i stor grad må baseres på tillit mellom fiskekjøper, fisker og myndigheter. Det er med andre ord ikke lett å måle omfanget av juks og ulovligheter, og bak offisielle tall skjuler det seg sannsynligvis mørketall.

Nofima, som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, for den tradisjonelle fiskenæringen og matindustrien, er i gang med et større næringsfinansiert prosjekt med fokus på lønnsomhet i torskefiskeriene. I den forbindelse har de også sett nærmere på juks og mekanismene bak ulovligheter i fiskeribransjen. For å innhente informasjon om situasjonen har Nofima gjennomført en spørreundersøkelse blant fiskere og fiskekjøpere om uregelmessigheter i mengden fisk som leveres. Det er en viktig premiss for denne interpellasjonen.

I denne spørreundersøkelsen ble aktørene først bedt om å vurdere omfanget av juks på en kvalitativ skala. Gjennomsnittet viste at respondentene opplevde at det forekommer juks i liten til moderat grad. Etterpå fikk respondentene spørsmål om mengden fisk det jukses med målt i prosent av aktørenes totale fangst. I tillegg til å anslå størrelsen på sitt eget juks ble aktørene også bedt om å anslå jukset til andre de har nær kjennskap til.

Så til svarene. Om lag 60 pst. svarte at de ikke driver med ulovligheter. Når det gjelder de resterende, svarte aktørene at det jukses med i størrelsesorden 1–5 pst. av den totale fangsten. Samtidig som det er viktig å understreke at de fleste i bransjen følger boka, er dette tallet, 1–5 pst., et bekymringsverdig tall.

I spørreundersøkelsen fikk aktørene i tillegg spørsmål om holdningen til juks. Så mye som 40 pst. opplever at juks i større eller mindre grad er akseptert, og blant fiskerne oppgir mange at det er et krav fra fiskekjøper. Slike holdninger er næringen ikke tjent med. Når Venstre har tatt opp dette, er det fordi vi mener det må være nulltoleranse for juks.

På spørsmålet om hvem som tar initiativ til ulovligheter, oppgis det i de fleste tilfellene at det enten er fiskekjøper eller gjennom et samarbeid mellom kjøper og fisker. Den vanligste metoden for juks rapporteres å være at det leveres mer fisk enn det som framkommer av sluttseddelen. Andre metoder går ut på at fisk av dårlig kvalitet ikke blir registrert og rapportert til myndighetene, eller at fiskekjøper regner ut vekten på fisken i strid med regelverket, slik at mindre fisk blir registrert enn det regelverket tilsier.

Nofimas måling er subjektiv i sin natur og gir derfor et usikkert faktagrunnlag. Resultatene må derfor tolkes varsomt. Vi kan ikke si hvorvidt anslaget om juks er basert på egne opplevelser eller rykter, og vi vet ikke om det eksempelvis bare er aktører med sterke meninger som har svart. Det er også en overvekt av svar fra de minste fartøyene. Dette er et viktig grunnlag.

Det er betydelig usikkerhet omkring omfanget av slike uregelmessigheter, men undersøkelsen gir informasjon om næringsaktørenes oppfatning. Det er altså liten tvil om at juks forekommer, og det er betenkelig at mange opplever juks som akseptert i en næring som høster av fellesskapets ressurser. Dette er en alvorlig form for kriminalitet som begås mot en fornybar ressurs som vår framtids verdiskaping og velferd er avhengig av.

Vi har ikke grunnlag for å hevde at fiskerinæringen verken er mer eller mindre lovlydig enn andre næringer, og vi må stille spørsmål ved om noe av dette kan forklares ut fra om regelverket kan oppfattes som urimelig eller urettferdig – vanskelig tilgjengelig, om man vil. Uansett viser undersøkelsen at det er gode grunner til å styrke holdningene og tiltakene mot juks i fiskerinæringen. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva vil statsråden gjøre for å få bukt med ulovlig fiske og bekjempe juks og de holdningene vi ser til juks i bransjen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:07:39]: Jeg vil takke interpellanten for å ta opp denne svært viktige saken. Dette er også blant de alvorligste sakene jeg har hatt på mitt bord siden jeg ble minister. Jeg mener derfor det er helt på sin plass at vi også diskuterer dette i Stortinget.

Mitt utgangspunkt er at all høsting av marine ressurser skal være bærekraftig. Dette er ressurser som tilhører fellesskapet. Det påligger dem som har rett til å utnytte disse ressursene, et særlig ansvar for å forholde seg til det regelverket som gjelder.

Feilført kvantum betyr feil i kvoteregnskap og feil i kvotefastsettelse. Dette går ut over de lovlydige i næringen, ikke minst ved svekket omdømme både nasjonalt og internasjonalt.

Det er konkurransevridende om noen ikke følger spillereglene. De får en uberettiget fordel i forhold til sine kollegaer, og det påvirker prisene negativt dersom det er snakk om større kvanta. Derfor vil jeg sterkt understreke at det først og fremst er den enkelte og næringen selv som har ansvaret for at regelverket overholdes. Det handler om holdninger hos både fiskerne og kjøperne.

Interpellanten viser til en undersøkelse gjort av Nofima om holdninger til regelbrudd i fiskerinæringen. Nofima sier at metodiske utfordringer gjør at resultatene må tolkes varsomt. De skal derfor følge dette opp med en ny undersøkelse. Når det er sagt, er jeg skuffet over at de finner såpass stor aksept for at det «jukses».

Hvis jukset innebærer at norsk fiskerilovgivning brytes, er det ikke bare «fusk og fanteri». Det er kriminelle handlinger vi skal omtale som kriminalitet og behandle som kriminalitet.

Det er derfor bra at Nofima, faktisk også på oppdrag fra næringen selv, gjør slike undersøkelser og prøver å få bedre tall på omfanget. Myndighetene har vært helt klare på at dette er interessant, og at det er viktig å være åpne når det gjelder de resultatene man finner i disse undersøkelsene.

Nofima hadde en kronikk i mediene om denne undersøkelsen omtrent på samme tid som NRK sendte et Brennpunkt-program rundt samme tema, om brudd på regelverket på kaikanten. I lys av påstandene som kommer fram i Brennpunkt-programmet, har jeg allerede grepet fatt i saken:

Den 7. april hadde jeg møte med Troms og Finnmark statsadvokatembeter for å få deres syn på situasjonen. Jeg har tilbudt faglig bistand fra vårt forvaltningsområde for å sikre at politi og påtalemyndighet har god kompetanse på fiskeriområdet.

Umiddelbart etter påske hadde jeg møte med fiskerinæringen for å følge opp problemstillingene som ble tatt opp i Brennpunkt-programmet. Her diskuterte vi nye tiltak fra forvaltningens side, samtidig som jeg var meget tydelig på at næringsorganisasjonene selv må ta et stort ansvar for å rydde opp i de regelbrudd som foregår.

Basert på erfaringene fra fjorårets fiske ble det gjort noen omprioriteringer for å forsterke kontrollaktiviteten inneværende år. Fiskeridirektoratet har første kvartal 2014 gjennomført 2 492 full- eller mottakskontroller, mot 576 i samme periode i 2013, i de tre nordligste regionene. Den økte kontrollvirksomheten kom både etter et ønske fra næringen om økt tilstedeværelse og fordi forvaltningen mener økt synlighet på kaikanten kan være en riktig prioritering inneværende sesong.

I tillegg har det både før og under torskefisket denne sesongen vært en aktiv dialog mellom næringen og fiskerimyndighetene. Denne dialogen håper og tror jeg skal bidra til å skape forståelse og erkjennelse for hvorfor det er viktig å registrere riktig kvantum i kvoteregnskapet.

Økt tilstedeværelse er imidlertid ikke nok. Jeg vil nå skissere hva jeg har gjort, og vil gjøre, for å bedre situasjonen ytterligere.

Regjeringen har i 2014 bl.a. styrket Fiskeriforvaltningens analysenettverk. Dette er et tverretatlig nettverk bestående av fagpersoner fra sju etater: Fiskeridirektoratet, Politidirektoratet, Kystvakten, Kystverket, Toll- og avgiftsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Skattedirektoratet.

Gjennom tettere samarbeid mellom ulike kontrolletater skal nettverket bidra til en mer effektiv bekjempelse av fiskerikriminalitet. Det er viktig at informasjon om lovbrudd og kriminalitet i fiskerinæringen blir utvekslet mellom de ulike kontrolletatene.

Et annet viktig tiltak er revidering av landingsforskriften, som ble fastsatt i dag. Den nye forskriften vil bidra til å sikre mer korrekt registrering av høstet kvantum og sørge for at man får flere kontrollpunkt lenger ut i verdikjeden, og med dette sikre et mer helhetlig og korrekt bilde av ressursuttaket.

Forskriften vil tre i kraft l. januar 2015. Forskriften innebærer nye krav til vekter og sporing av landet fangst gjennom mottak og produksjon.

Jeg vil også sende på høring forslag om forhåndsinnmelding av fangster for fartøy under 15 meter. Dette vil gi en preventiv effekt. Dersom alle må melde fra om hva de har om bord før de kommer til kai, bør det også være korrekt det som står på landings- og sluttseddelen. Her skal vi finne enkle tekniske løsninger, som f.eks. en SMS-innmelding.

Etter en forsiktig start på bruken av overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven vurderer vi nå utvidelse av anvendelsesområdet for gebyret. Det betyr at flere typer regelbrudd kan bli møtt med gebyr i stedet for anmeldelse. Formålet med dette er å sikre en raskere reaksjon når regler blir brutt, og å avlaste politi og påtalemyndighet, slik at politiet kan konsentrere sine ressurser om mer kompliserte saker som krever mer etterforskning.

Dette er ment å være, og er, en forenkling for næringen, men må ikke oppfattes som en form for «ufarliggjøring» av visse typer regelbrudd. Formålet er effektiv sanksjonering.

Bruk av såkalt dynamisk omregningsfaktor er i strid med landingsforskriften og ikke akseptert. Dersom næringen ønsker å effektivisere og modernisere mottak og kontroll av fisk, må det gjøres innenfor rammene av det regelverket som gjelder. Hvis det likevel viser seg at det er behov for å gjøre endringer, har jeg utfordret næringen og dens organisasjoner til å konkretisere og begrunne dette behovet, slik at også tilsynsmyndighetenes behov for kontroll fortsatt skal kunne ivaretas.

Jeg har i tillegg bedt Fiskeridirektoratet om å jobbe videre med ulike problemstillinger og vurdere hvorvidt den teknologiske utviklingen gjør det mulig å skape et mer vanntett system ved landing av fisk. Det er imidlertid for tidlig å peke nøyaktig på hvilke løsninger som kan være aktuelle i framtiden.

Til slutt vil jeg igjen understreke at jeg forventer at næringsutøverne selv tar ansvar. Jeg har nulltoleranse for fiskerikriminalitet. Samme holdning forventer jeg hos aktørene i en av landets viktigste eksportnæringer.

Lovbrudd er uakseptabelt. Derfor er det nå av stor betydning at myndighetene og næringsorganisasjonene i samarbeid tar et oppgjør med holdninger som ikke er i pakt med dette. Det handler om å sikre Norges gode omdømme som fiskeriforvalter internasjonalt, men det handler like mye om å sikre fiskerinæringen et positivt omdømme nasjonalt.

Dette er en utrolig viktig framtidsnæring. Dette er en næring som trenger å tiltrekke seg arbeidskraft. Derfor må næringen fremstå som attraktiv, og derfor må næringen også være veldig tydelig på at den skal agere på rett side av norsk lov.

Pål Farstad (V) [17:15:38]: Jeg takker fiskeriministeren for svaret. Jeg er enig i at det selvfølgelig først og fremst er næringens aktører som her må ta ansvar. Samtidig er jeg også glad for å høre at det har vært tett dialog med næringen og næringens organisasjoner i saken. Jeg føler meg trygg på at fiskeriministeren deler Venstres bekymring, og at hun ønsker å iverksette nye tiltak. Vi har allerede hørt om tiltak som er underveis og etablert. Disse ønskes velkommen.

Enkelte aktører i næringen tar til orde for at man ville sett en helt annen holdning både blant kjøpere og fiskere som lar seg friste til snarveier, dersom fiskefusk hadde blitt slått hardere ned på. Det ble sagt at vi er nødt til å ta i bruk nye virkemidler i kampen mot fiskerikriminalitet. Kvotekutt og inndragning av kjøpetillatelse kan være eksempler på dette. Men hvis de kriminelle forholdene ikke blir oppdaget, og de anmeldte forholdene ikke blir etterforsket av påtalemyndighetene, vil strengere sanksjonsmuligheter bare ha begrenset effekt.

Jeg er glad for at ministeren var tydelig på å sørge for å styrke kontrollvirksomheten, men jeg tillater meg et oppfølgingsspørsmål som er knyttet til politiets prioriteringer av fiskerikriminalitet, og hva slags dialog som har vært for å få høyere prioritet på dette området fra det holdet.

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:17:40]: Interpellanten stiller et viktig spørsmål når det gjelder hvordan politiet prioriterer brudd på fiskerilovgivningen. Til det er det bare å vise til det som kom fram bl.a. i Brennpunkt-programmet, hvor statsadvokaten i Troms og Finnmark, Lars Fause, innrømmet, og var kritisk til, at dette var saker som hadde en tendens til å bli liggende hos politiet.

I det møtet som jeg hadde med ham, stilte jeg spørsmålet: Hva kan det skyldes? Han pekte da på at det selvfølgelig kan være at man har lite ressurser, men det kan like gjerne skyldes at det er få saker i hvert politidistrikt, og at kompetansen på området kanskje ikke er sånn som den burde være. Det var også bakgrunnen for ett av mine tiltak, nemlig at vi fra fiskerimyndighetenes side stiller oss til disposisjon for å bidra til at den kompetansen hos politiet blir mer til stede.

Så var jeg også inne på at jeg tror det er viktig at vi kan reagere raskt, at vi kan skille mellom det som er mer alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd, og at politiets kapasitet i større grad forbeholdes det som er de mest alvorlige lovbruddene. Vi utreder nå om vi skal bruke gebyrer for raskt å kunne slå ned på og reagere på mindre alvorlige lovbrudd. Hvordan det skal kunne skje, er ett av de områdene som vi ser på og jobber videre med nå i departementet. Men det er viktig for meg igjen å understreke at dersom vi skal bruke gebyrer i flere tilfeller, er det ikke et forsøk på å bagatellisere de lovbruddene som skjer, men det er for at vi skal kunne reagere raskere og mer kontant.

Så stilles det spørsmål ved hva man egentlig har funnet i denne Nofima-undersøkelsen. Jeg vil si det sånn at rykter i seg selv er veldig ødeleggende. Rykter i seg selv kleber seg på hele næringen, også på alle næringsutøverne, enten de er i båten eller på land. Det hefter ved dem at her er kanskje ikke alt sånn som det burde være. Så det er en stor grunn til at vi skal gripe fatt i dette med større alvor enn det vi har gjort tidligere.

Jeg har lyst til å si at på det møtet vi hadde 22. april – første dag etter påske – var det også en stor erkjennelse i næringen selv om at her har vi en jobb å gjøre. Jeg skal være den første til å innrømme at det er rom for å forenkle regelverket på fiskerisida i dag. Men det må ikke bli en unnskyldning for at man bryter loven i dag. Man må holde seg til det regelverket som til enhver tid gjelder. Så får vi sørge for å forenkle det, og så kan man i fremtiden ha et enklere regelverk å forholde seg til.

Ingrid Heggø (A) [17:20:55]: Fiskeriressursane er fellesskapet sine ressursar, og dei skal forvaltast til det beste for samfunnet. Brot på regelverk er ikkje akseptabelt.

Eg hadde eit spørsmål til fiskeriministeren i slutten av mars i år der eg etterlyste kva som skjedde med ny landingsforskrift, men ministeren ville ikkje seia noko konkret om når den kom. Men ho kom i dag, og det er eg glad for. Det er veldig bra at denne forskrifta no kjem på plass.

Like så viktig er det haldningsskapande arbeidet. Gode haldningar vert skapte gjennom dialog med aktørane i næringa. Det er viktig at ein held dette ved like også etter at bølga etter Brennpunkt-programmet har lagt seg, og etter at forskriftsendringane er på plass. Det vil ikkje vera mogleg å kontrollera alle mottak, alle plassar og alle leveringar. Vi har heldigvis eit nettverk av små mottak langs heile kysten, så den islandske modellen med statlege kontrollørar, som det av og til vert vist til, er nok ikkje mogleg hjå oss – i alle fall ikkje dersom ein vil behalda kystfiskarane og dei små, nære kystmottaka.

Dette kan det vera greitt å ha med seg i den vidare debatten, då det lett kjem framlegg om såkalla «quick fix». Eg seier ikkje at det vil skje i salen her i dag. Det er sannsynleg at statlege vektarar hadde hatt ein effekt, men det vil i så fall slå hardt ut på talet på mottaksstasjonar, noko som vi i Arbeidarpartiet meiner vil vera dårleg fiskeri- og distriktspolitikk.

Eg vil òg nemna det faktum at regjeringa Solberg reduserte løyvingane til Fiskeridirektoratet i sitt første budsjett. Dette er kompliserte kontrollar, og med redusert løyving til Fiskeridirektoratet er det grunn til å bekymra seg over kompetansen til nye kontrollørar og over at kvaliteten kan verta nedprioritert.

Talet på kontrollar er auka – det er bra – men sjansen for å verta teken er framleis minimal. Eg er overtydd om at det er eit samla storting som både ser alvoret i og er samd om at fiskerikriminalitet er noko vi vil til livs, for det er ikkje juks når det er av eit omfang og med eit innhald som interpellanten her skisserte på ein konsis og god måte. I tillegg til at dette er miljøkriminalitet som kan skada Noregs internasjonale omdømme, er det også til skade for konkurransen dersom spelereglane ikkje vert følgde, slik som ministeren òg påpeika. Det vert store vanskar å ha kontroll med forvaltinga av fiskeriressursane oppå alt når ein ikkje har riktige tal å halda seg til.

Svara på spørjeundersøkinga som representanten Farstad viste til, er urovekkjande. Eg gjev honnør til interpellanten for å ha teke opp saka, og det må òg nemnast at timinga må vera bortimot perfekt, sidan fiskeriministeren akkurat i dag kom med ny forskrift og fleire nye tiltak.

Det eg ikkje har fått heilt tak i vedrørande dei nye tiltaka, er om det er ny kvalitetskontroll på kaikanten. Kanskje ministeren kan seia noko om det i oppsummeringa si.

Det viktige er å ta tak. Det kjem alle til gode. Haldningsendring og satsing på nettopp det vil vera viktig også i framtida, slik at når blitslampene etter Brennpunkt-programmet er slått av, vert saka halden varm. Fiskerisektoren er ei framtidsnæring. Det er nok vi som er i denne salen akkurat no, i alle fall heilt einige om. Og den fortener eit positivt søkjelys.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:24:58]: Først må jeg få takke interpellanten for en viktig interpellasjon. Jeg er enig med representanten Heggø i at timingen er glitrende.

De siste åtte årene har det vært jobbet godt. De rød-grønne gjorde en veldig bra jobb med å få ryddet opp i et alvorlig svartfiske i Barentshavet. Man la inn kontrollpunkter, og man jobbet godt internasjonalt for å få avtaler med både land der markedet var, og land der man forvaltet fiskebestanden sammen. Dette førte til at man fikk ryddet opp i et skadelig svartfiske. Det er en del av grunnen til at vi har en så bra bestand i Barentshavet som vi har i dag. Det medførte også at vi i markedet fikk et godt ry som gode forvaltere. Det er altså en markedsfordel å være dyktig til å forvalte. I flere av de viktige markedene våre selger vi til bevisste forbrukere som forventer at man handler – kjøper fisk, kjøper mat – fra bærekraftige bestander, og fra det som kalles for dokumentert bærekraftige bestander. Det er det som er grunnlaget for ganske mange uavhengige miljømerkinger som de forskjellige fiskeslagene våre i dag kan bruke for å få markedstilgang og for å øke verdien i markedet.

Det er altså et veldig viktig spørsmål interpellanten tar opp nå. Hvis vi, som statsråden sier, får rykte på oss for å slurve med kontroll, svindler vi ikke bare oss selv, vi taper også i godt betalende markeder – markeder vi trenger i et høykostnadsland som Norge.

Vi skal også ta med at i en del av grunnlaget for den nye fiskesalgslagsloven pålegger vi salgslagene større kontrolloppgaver. Vi skrev i loven at dette var viktig av hensyn til næringens omdømme, og det er viktig av hensyn til jobben framover for å øke verdiskapingen.

Det er jo også sånn at den jobben Norge har gjort tidligere, er blitt brukt som eksempel når EU får utarbeide sin nye fiskeripolitikk. Vi er også på den arenaen nødt til å framstå som dyktige forvaltere, og da kan vi ikke ha på oss mistanke om at det foregår mye fusk i næringen.

Statsråden nevner forenkling – og nevner rettsgebyr. Jeg er skeptisk til det med å bruke rettsgebyr. Grunnen er – som statsråden her sier – at det er veldig viktig at vi for å synliggjøre hvor alvorlig denne saken er, bruker det rettsapparatet vi har. Jeg mener vi for en stor grad må bruke politiet og rettsvesenet for å slå ned på disse sakene for å vise alvorligheten.

Så er det mulig å forenkle på enkelte områder og bruke rettsgebyrer. Men det er et rettssikkerhetsspørsmål, for ved forenklet rettsgebyr gir man heller ikke dem som eventuelt er aktører der, muligheten til å få en rettergang og få prøvd dette for domstolene.

Hva er så status? Nofima-rapporten viser, og Brennpunkt-programmet viser, at den viktigste konklusjonen vi som politikere kan trekke, er at hvis aktørene i næringen ikke har en forståelse av hvor alvorlig dette er, er faktisk det det sikreste tegnet på at vi er ute å kjøre. For å øke forståelsen i næringen på alle plan for hvor alvorlig det er å bli stemplet som fuskere og kriminelle – for omdømmet nasjonalt, men også for omdømmet og markedsforståelsen internasjonalt – må aktørene i næringen skjønne alvorligheten av at man kan bli sett på som småkriminell.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:29:13]: Jeg vil aller først takke interpellanten for å ta opp dette viktige temaet, som ble aktualisert gjennom en nedslående dokumentar på Brennpunkt 25. mars dette år. Der kunne vi se at hele 40 pst. av aktørene i fiskerinæringen hadde opplevd bevisste brudd på regelverket knyttet til landingsforskriften.

I Norge har vi i all tid vært en sterk motstander av ulovlig, uregistrert og urapportert fiske – såkalt UUU-fiske. Internasjonalt har norske myndigheter gjort en stor innsats for å få til felles retningslinjer og bredt arbeid mot ulovlig fiske.

Når vi snakker om ulovlig fiske her hjemme, snakker vi gjerne om russiske trålere og utenlandske kriminelle nettverk. Men vi må dessverre også erkjenne at heller ikke de norske aktørene går helt fri.

I et bærekraftperspektiv er ulovlig fiske en katastrofe. Når vi ikke vet omfanget av fisket, vet vi heller ikke hvordan vi skal beskatte ressursene innenfor de grensene som er satt. Overfiske er gambling med neste generasjoners ressurser, og det gir ganske kortsiktig gevinst.

Overfiske er også forferdelig usosialt. Noen aktører som tenker mer på egen vinning enn på samfunnets beste, risikerer ikke bare å ødelegge for seg selv, men for hele fellesskapet. Dessuten er det enormt skadelig for omdømmet til en hel næring. Det er ikke behov for mange lovbrudd før man begynner å tro at en næring er uærlig eller uredelig når det gjelder dette.

Jeg vil også understreke at ordene «fiskejuks», «fiskefusk» og «svartfiske» ikke er dekkende for beskrivelsen av det vi egentlig snakker om her. Dette er kriminalitet, og jeg er langt på vei enig i det representanten Frank Bakke-Jensen sier, at rettsapparatet må brukes her.

Vi ser at ulovlig aktivitet i fiskerinæringen finnes i for store deler av de kommersielle fiskeriene våre. Undersøkelser viser at en del av kriminaliteten er organisert, og i enkelte tilfeller er det også internasjonale forgreninger.

Jeg er veldig glad for at statsråden sier at hun har nulltoleranse for dette. Noe annet kan man ikke ha, og noe annet skal man ikke ha. Kontrollarbeidet som gjøres når det gjelder det kriminalforebyggende arbeidet, er viktig. Allikevel viser det seg at det er behov for enda større innsats rettet mot bekjempelse av kriminaliteten i næringen, og da særlig i de tilfeller der det er nettverk, kjennskap og vennskap som gjør at det skjer underslag, underrapportering og andre straffbare handlinger.

Men når vi vet at det er over 200 000 landinger i året, sier det seg selv at det er umulig og uhensiktsmessig å ha fysisk kontroll av absolutt alle landinger hvert år. Da er det avgjørende med et godt og bredt samarbeid mellom involverte etater som Fiskeridirektoratet, Kystvakten, politiet, Økokrim, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Tollvesenet for å sikre at kriminaliteten i fiskerisektoren blir avdekket og straffeforfulgt.

Det er godt at statsråden i dag har vedtatt en ny forskrift når det gjelder landingsdelen. Det vil gi nye muligheter innenfor dette området.

Vi i Kristelig Folkeparti forventer fortsatt at fiskeriministeren vil følge situasjonen i fiskerinæringen tett, og at nødvendige grep vil bli tatt for å få bukt med den omfattende kriminaliteten. Jeg tror også at et samlet storting vil stille seg bak tiltak som kan være med på å bekjempe kriminaliteten hvis statsråden trenger Stortingets støtte i den saken.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Pollestad (Sp) [17:34:06]: Jeg vil starte med å gi ros til interpellanten for å ta opp et viktig tema. Jeg tok ordet for å gi uttrykk for Senterpartiets støtte til den saken som tas opp, og for å knytte noen kommentarer til saken.

Utgangspunktet er en undersøkelse fra Nofima. Interpellanten var inne på risiko for feilmarginer i en sånn undersøkelse. Hvis man ønsker å kartlegge hvor mange skurker det finnes i Norge, kan man spørre hver enkelt: Er du en skurk? Eller man kan spørre naboen om han er en skurk. Jeg tror man vil få ulike svar, og det er litt det som gjenspeiles i de tallene som interpellanten redegjorde for.

Men det er ingen tvil om at dette er et problem, dette finnes, og det må man ta på største alvor. Det er rett at her er det nulltoleranse, og det kommer først og fremst av at her handler det om høsting av en fornybar ressurs.

Så er det sagt at man har forsterket kontrollen. Det er også sagt at til tross for relativt stor kontrollvirksomhet, har man avdekket lite. Det kan være et signal om at man må se på kontrollmetodene som benyttes, i like stor grad som kontrollomfanget. Det som kanskje er verst med det som kommer fram i undersøkelsen, er at det er en aksept for å jukse. Det kan skyldes at her snakker man om et felt der det er liten risiko for å bli oppdaget. Det er moderate reaksjoner overfor dem som blir tatt, kombinert med at de reglene som kanskje framstår som ufornuftige for den enkelte, men fornuftige for samfunnet som helhet, er vanskeligere å sette inn i egen hverdag.

Statsråden snakket om bruk av gebyr. Flere av dem som har hatt ordet – både representanten Hjemdal og representanten Bakke-Jensen – har uttrykt skepsis til det. Jeg vil også gi statsråden det råd å være tilbakeholden med å ta i bruk gebyrinstituttet for sterkt, for det kan svekke inntrykket av alvorligheten av dette jukset.

Det vi snakker om, er – som flere har sagt – kriminalitet. Næringen har et ansvar for holdninger og rutiner, men man må aldri gå bort fra at det er et offentlig ansvar – politi, påtalemyndighet og offentlige tilsyn – å avdekke og bekjempe kriminalitet. Det tror jeg er viktig å holde fast ved.

Jeg er glad for det brede engasjementet som har vært rundt saken. Jeg er enig i at dette handler om å få effekt av den fiskeriforvaltningen vi har, og kanskje enda viktigere: Dette handler om Norges internasjonale troverdighet som en aktør med stor troverdighet innen fiskeriforvaltning, en troverdighet vi må beholde.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [17:38:01]: I motsetning til i forrige sak vi behandlet i salen, oppfatter jeg at alle som har sagt noe her, er helt enige, både om problemstillingen og om at her må vi gjøre noe – vi må handle. Jeg synes også det er bra at fiskeriministeren har signalisert, eller sagt ifra om – og vi har lest i avisen i dag – at det er gjort en del ekstra tiltak.

Nofima-undersøkelsen, som interpellanten viser til, har jeg vært en del av, jeg har svart på den. Den er en pekepinn, men det er nok mye riktig i dette: Det har vært en god del ulovligheter i næringen. Jeg skal ikke være sannhetsvitne, men i alle fall en meningsfelle, for jeg lever i næringen hver dag. Dessverre er det slik.

Problemet var mye større foregående år, altså i fjor, enn i år. Nå har også statsråden fortalt at det har vært økte kontroller. Det er en del av dette bildet.

Det er to forhold som gjør at det har vært ulovligheter med at man har jukset på vekten, og at det har vært svart omsetning. Det ene er at kjøper og fisker bare blir enige om at de skal holde en del av kvantumet som leveres, unna kvoten – altså fiske mer enn tillatt kvote. Det er reinhekla svindel og juks. I fjor var det en god del av dette. Det er sågar de som sier at kanskje oppimot en tredjedel av kvantumet var handlet på den måten. Det er kanskje litt høyt, men det er flere som mener det ligger mellom 10 pst. og 30 pst. Det vet man aldri, men det var et faktum at det skjedde. Og det ble krevd at man måtte gjøre noe med det.

Det andre forholdet som gjør at det gjøres ulovligheter med vekten, er det som fiskeriministeren var litt inne på: en dynamisk omregningsfaktor. En omregningsfaktor vil f.eks. for torsk si at det som hovedsakelig gir betaling for fisken, er fiskekjøttet, og i en torsk utgjør under normale forhold hode og innvoller ca. 33 pst. av vekten av fisken. Som regel – med unntak av lever og rogn – er det ikke noe særlig betaling for det.

Men når fisken går og beiter på sild og lodde, vet vi at fisken kan spise så mye at hode og innvoller faktisk er 45 pst. av totalvekten av fisken. Da blir det veldig mye som går bort til produkter som man i praksis ikke får noe særlig betaling for. Da er det kommet krav fra næringen om at man må ha en dynamisk omregningsfaktor, altså en faktor der man regner seg ned til hva som er rent fiskekjøtt, noe som varierer med årstiden og om fisken har mye mageinnhold.

Vi er ikke alene om å gjøre dette – vi må forholde oss til Russland, som vi også fastsetter disse kvotene i Barentshavet sammen med – men fiskeriministeren har hørt, og må også ta med seg, at det er et stort forhold med denne dynamiske omregningsfaktoren; om man aksepterer den eller ikke. Kanskje er det en vei å gå for å få bort en del av disse ulovlighetene at man i sesonger når man vet at det er mye sild og lodde som torsken og andre hvitfiskarter beiter på, er åpen for å se på en praktisk tilnærming om å få en annen faktor, en dynamisk omregningsfaktor. Det er den andre delen av dette.

Jeg synes også det er veldig bra at interpellanten tar opp dette spørsmålet og den bevisstgjøringen også her i Stortingets sal, og vi må få brakt på bane at dette ikke er noe som aksepteres. Etaten til statsråden hadde nok i fjor en del å stå til rette for, for de var for lite på kaia. Det holder ikke å gå omkring og bare sjekke dokumenter og fangstinnmeldinger, man må være fysisk til stede på kaikanten og sjekke om det er rett veiing som blir gjort.

Vi ser at Fiskeridirektoratet har vært mer ute på kaiene og fulgt med og sjekket vekten. Det er et av de viktigste tiltakene som må gjøres, og også sammen med bevisstgjøringen som bl.a. vi er med på her, tror jeg dette er noe som vi alle kan tjene på at vi går sammen om å få bort – dette utysket, som man kaller det – for å få en bedre og renere næring. Det vil alle sammen tjene på.

Pål Farstad (V) [17:43:14]: Jeg er glad for den debatten vi har hatt i dag, den nyanserte debatten som har gått her i salen. Det fortjener saken selvfølgelig, og jeg er veldig glad for at fiskeriministeren og Stortinget tar dette på største alvor.

Ikke minst er dette viktig av hensyn til dem som er hardtarbeidende representanter for en flott næring, aktører som driver skikkelig. Også de fortjener at dette blir tatt på alvor av myndighetene, og at fiskeriministeren er så tydelig i sin tale her til Stortinget.

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:44:27]: Jeg vil takke for en god debatt om det som er en svært alvorlig, men også svært viktig sak. Det handler om hvordan vi forvalter fellesskapets rike fiskeriressurser. Det handler om en av Norges aller viktigste næringer. Derfor er jeg veldig glad for både det initiativet som interpellanten tok og den samstemmigheten som er i Stortinget med hensyn til at det er uakseptabelt at spillereglene ikke følges.

Jeg hører også at flere representanter tar til orde for forenklinger og endringer som gjør at det skal bli enklere å være fisker. Det skal kanskje bli enklere å være på kaikanten og ta imot. Det er ting vi jobber med, men som jeg sa i mitt første innlegg: De spillereglene som til enhver tid gjelder for norsk fiskerinæring, må følges. Jeg forventer at næringen er på rett side av loven.

Representanten Ingrid Heggø stilte spørsmål om kvalitetskontroll. Til det vil jeg si at Råfisklagets regler gir fiskekjøpere en mulighet til å redusere prisen på fisk med opptil 40 pst. i forhold til minsteprisen hvis fisken ikke har god nok kvalitet. Omfanget av denne typen pristrekk har vist seg å være svært beskjedent. Til nå i år er det faktisk bare under 3 pst. av kystflåtens kvantum som har fått denne typen prisreduksjon. Det er en økning fra i fjor, men jeg har ingen grunn til å tro at det skyldes juks, men snarere det at det er blitt en større bevissthet knyttet til dette med kvalitet og betydningen av at fisken skal landes med så god kvalitet som mulig, for at den skal kunne tas inn i videre produksjon og også møte markeder og bli best mulig betalt for.

Jeg har også notert meg at Stortinget er – jeg holdt på å si – tilbakeholdne når det gjelder bruk av gebyrer, og at man ønsker at flere saker skal være politisaker i fremtiden. Det tar jeg med meg i det videre arbeidet i departementet.

Så til den nye landings- og sluttseddelforskriften: Det jeg ikke var klar over, men som jeg fikk vite på et møte med fiskerinæringen den 22. april, er at det altså har vært prosesser siden 2008. Forskriften har vært ute på høring i to runder, senest i 2012. Likevel var det altså ikke truffet noen beslutninger med hensyn til å innskjerpe kravene, til tross for at næringen har vært ridd av rykter og påstander om ulovligheter gjennom ganske mange år.

Jeg mener det var på høy tid at vi kunne fastsette en forskrift som strammer inn når det gjelder de tingene jeg var inne på i mitt første innlegg, og så har jeg gitt Fiskeridirektoratet og andre kontrollinstanser i oppdrag å se på om det også er andre tiltak som for fremtiden bør iverksettes for å sikre oss at næringen er i pakt med norsk lov.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 6 over.