Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:41:18]: (ordfører for saken): Familie- og kulturkomiteen har behandlet et forslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad om videreføring av samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor og om egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner innen barnevernet. Forslagsstillerne understreker viktigheten av å verne om de ideelle på barnevernsfeltet. Forslagsstillerne viser til at de ideelle i dag står for rundt 25 pst. av institusjonstilbudet i barnevernet.

Uten ideelle organisasjoners harde arbeid og idealistiske utgangspunkt hadde Norge og den norske velferdsstaten sett helt annerledes ut. Ideelle har vært med på å bygge samfunn og institusjoner i flere hundre år, som f.eks. Oslo Hospital, som ble grunnlagt av munker allerede på 1200-tallet. Siden den gangen har ideelle engasjert seg på flere områder, og i dag er det altså barnevernet som er i fokus.

Ideelle organisasjoner har i mange år bidratt med gode institusjonstilbud til de mest sårbare barna i vårt samfunn. Dette er tilbud med høy faglig kvalitet og engasjert personell. En samlet komité er enig i at ideelle organisasjoner er viktige for å øke mangfoldet og sikre gode tilbud til barn og unge i barnevernssektoren, sammen med det offentlige og andre private. Komiteen ser behovet for å gi gode og langsiktige vilkår for disse organisasjonene.

Langsiktighet er viktig av mange årsaker. Først og fremst er det viktig for de barna det gjelder. Dette er barn som ofte har opplevd mange brudd og flyttinger, og som har behov for stabilitet for å føle seg trygge. Barnevernsarbeid handler om relasjoner, og det å bygge gode relasjoner krever forutsigbarhet og kontinuitet. For å få til dette trenger institusjonene og organisasjonene som driver tilbudet, forutsigbarhet i sine avtaler, slik at de kan bygge gode og langsiktige tilbud og relasjoner med barna.

En samlet komité vil også peke på at det er pensjonskostnader som er den største forskjellen i rammevilkår mellom offentlige og ideelle aktører på den ene siden og private kommersielle aktører på den andre siden. Å rette opp forskjellene i konkurransevilkår, som er en konsekvens av disse historiske pensjonskostnadene, er viktig for å sikre likebehandling av de ulike aktørene.

Komiteen er kjent med revisjonen av EUs direktiv for offentlige anskaffelser, og at dette kan få betydning for hvordan man kan verne om de ideelle i framtiden. En samlet komité vil framheve at det er svært viktig at regjeringens gjennomgang av konsekvensen av dette direktivet skjer raskt, slik at nødvendige endringer og tiltak kan iverksettes.

Kristelig Folkeparti er svært opptatt av å ta vare på de ideelle aktørene. Sammen med det offentlige og andre private aktører er de med på å gi et mangfoldig og godt tilbud til barn i barnevernet, og vi mener at den idealismen og de verdiene ideelle tar med seg inn i arbeidet, har en egenverdi i velferdssamfunnet vårt. Vi er derfor glade for at regjeringen ved flere anledninger har sagt at samarbeidsavtalen skal videreføres, og vi forventer at dette skjer, og at de ideelle fortsatt sikres gode vilkår. Vi har fått flere forsikringer om det, derfor mener Kristelig Folkeparti at det ikke er nødvendig å stemme for forslag nr. 1 i innstillingen, men vi vil støtte forslag nr. 2 om skjermede anbudsrunder.

Så beklager jeg at det ved en inkurie ikke har kommet helt klart fram i innstillingen hvordan Kristelig Folkeparti kommer til å stemme i denne saken, men da har jeg i hvert fall redegjort for det fra denne talerstolen. Vi støtter altså forslag nr. 2 i innstillingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [10:45:55]: Regjeringspartiene opphever i sine merknader skillet mellom kommersielle og ideelle. Hva tenker Kristelig Folkeparti om det? Mener Kristelig Folkeparti at det er forskjell på kommersielle og ideelle?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:46:15]: Vi har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det er forskjell. Ideelle har et eget særpreg, de har en verdi som de tar med seg inn i dette, som handler om nonprofit. Når det gjelder konkurranseforholdene, er det også forskjell på ideelle, som på mange områder kanskje består av bare én enhet og ikke har disse konsernene i ryggen som vi kanskje ser på noen andre områder når det gjelder private kommersielle. Så ja, det er forskjell på ideelle og private kommersielle.

Karin Andersen (SV) [10:47:02]: Ut fra innstillingen og det som regjeringen har lagt på bordet i behandlingen av denne saken, er det veldig vanskelig for oss i SV å forstå hvorfor Kristelig Folkeparti ikke støtter forslag nr. 1. Det er nemlig ingenting annet enn løse svar og forhåpninger regjeringen har å komme med når det gjelder å videreføre avtalen med de frivillige, mens de er veldig tydelige på at de føler seg bundet på hender og føtter av EØS-avtalen og sin egen fortolkning av de reglene som er kommet.

Er det slik at Kristelig Folkeparti er bundet gjennom samarbeidsavtalen til ikke å stemme for dette, når de så åpenbart er enig i det som er forslag nr. 1?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:48:13]: Samarbeidsavtalen mellom de fire partiene handler også om å ha tillit til hverandre og tillit til at de svar som gis, følges opp med praktisk handling. Jeg vil referere til et svar som undertegnede fikk av statsråd Horne i spørretimen 15. januar. Der sier Horne:

«Det jeg lover er at denne regjeringen ønsker å spille på lag med de ideelle organisasjonene og den ideelle sektoren. Derfor ønsker regjeringen å videreføre samarbeidsavtalen med de ideelle organisasjonene.»

Det er et veldig klart og tydelig svar, og den tilliten må vi kunne ha til regjeringen at de følger opp det de sier her i Stortinget. Skulle det vise seg at det kommer et helt annet svar og en helt annen innstilling, er det kort vei fra ord til handling også her på Stortinget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:49:06]: Tillit er også i mange sammenhenger spørsmål om å si det som det er. Representanten Bekkevold sa at direktivet for offentlige anskaffelser kan få betydning. Etter min vurdering er det ikke å si det som det er. Det som framgår av direktivet, er at fristen for gjennomføring i landene er april 2016, og at ideelle private og kommersielle private likestilles. Det er noe som følges opp av statsråden. Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad sa i Klassekampen 19. februar i år:

«Vi er villige til å bruke reservasjonsretten hvis det er nødvendig for å unngå at ideell sektor ødelegges.»

Hva er representantens vurdering av saken nå, når en ser hva barne- og familieministeren gjør med dette? Det er ikke spørsmål om «kan» ha konsekvenser – det har konsekvenser.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:50:23]: Representanten Lundteigen har helt rett. Det har – og det vil få – konsekvenser også for denne sektoren – for ideell sektor. Det skal implementeres i 2016. Vi må bruke den tiden vi har nå for å gjøre det vi kan for å skape forutsigbarhet for den ideelle sektoren, gjennom å innføre en ny samarbeidsavtale som har en varighet som skaper forutsigbarhet. Når dette direktivet blir implementert, har det ikke tilbakevirkende kraft, så nå må vi bruke den tiden vi har for å skjerme ideell sektor, slik Kristelig Folkeparti har tatt til orde for tidligere, og som vi også tar til orde for nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arild Grande (A) [10:51:26]: Frivillig engasjement og ideell virksomhet har lange og dype røtter i det norske samfunnet. De første organisasjonene sprang ut fra avholds-, misjons- og arbeiderbevegelsen, og det var organisasjoner som jobbet med fattigdomsbekjempelse, folkeopplysning, kulturminnevern, friluftsliv osv. Inntektskildene i starten var hovedsakelig innsamling, gaver og medlemsbidrag. Etter hvert vokste disse organisasjonene til å bli store folkelige bevegelser. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet blomstret det også opp flere organisasjoner innenfor helse, sosialomsorg og humanitært arbeid, og fra 1800-tallet kom også organisasjoner som arbeidet for kvinners rettigheter.

Organisasjonene på misjons- og avholdsområdet var også blant de første til å drive sosialarbeid rettet mot nødstilte. Etter hvert vokste kravet om bedre velferd for alle, og om at mye av det gode arbeidet som ble gjort fra frivillig sektor, måtte organiseres i tryggere rammer, slik at det kunne komme alle til gode. Etter hvert vokste altså kravet om velferdsstaten fram. Gjennom flere år har velferdssamfunnet gradvis vokst fram i et tett og nært samarbeid med frivillig og ideell sektor. Vi har mange organisasjoner som gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet i dag.

Et område vi ser dette tydelig på, er barnevernet, som i dag er gjenstand for behandling i denne innstillingen. Skal vi få til et godt barnevern for alle, er vi avhengig av forutsigbarhet og kontinuitet. Det er åpenbart at et av de store skillene mellom ideell og kommersiell virksomhet på dette området er pensjonskostnader, men også lønns- og arbeidsvilkår. Derfor var det viktig at den rød-grønne regjeringen som et supplement til den mangeårige historiske tradisjonen vi har i Norge, med en sterk offentlig sektor med ideell virksomhet som et godt og nødvendig supplement, etablerte samarbeidsavtalen med ideell sektor. Ordningen fram til i dag har vært at Bufetat først fyller opp de statlige institusjonsplassene, dernest at de ideelle organisasjonene får ta del i skjermet anbud, nettopp for å beskytte med hensyn til de skillelinjene vi ser mellom ideell og kommersiell virksomhet, som handler om de tingene jeg var inne på, pensjons-, lønns- og arbeidsvilkår. Til sist har man en tredje runde, der alle private aktører kan levere inn anbud.

I innstillingen tar regjeringspartiene til orde for et brudd med denne linja – et brudd med den historiske, gode tradisjonen vi har hatt i Norge med en sterk offentlig sektor med ideelle aktører som supplement. For man skal merke seg ordlyden når Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen sier at man opphever skillet mellom ideelle og kommersielle aktører. Det er et historisk brudd med denne tradisjonen, som varsler om en storstilt privatisering av dette velferdsfeltet.

Vi har fremmet to forslag, og vi skulle ha ønsket at det var bredere oppslutning om disse to forslagene i Stortinget. Jeg kan ikke si at jeg føler meg betrygget av de signalene som kommer fra regjeringen. For det første er det verdt å merke seg at Solveig Horne i sine svar til Stortinget sier at hun vil «vurdere» å videreføre samarbeidsavtalen – ikke at man «skal» fortsette samarbeidsavtalen. Det er en stor forskjell.

Videre må man spørre seg: Hvis man opphever skillet mellom ideelle og kommersielle, og hvis man ikke tar høyde for de historiske kostnadene ideell sektor har bl.a. på pensjonsforpliktelser, hva er da grunnlaget for å ha en samarbeidsavtale? Jeg håper at vi i debatten her får klargjort: Hvordan skal man sikre samarbeidsavtale hvis disse skillelinjene viskes ut, hvis du ikke lenger har et skille mellom ideelle og kommersielle aktører? Én ting er at regjeringspartiene ikke støtter disse forslagene, men det blir verre når de kommenterer det på den måten som de gjør. Det er synd at de velger barnevernsfeltet (presidenten klubber) som det første for privatiseringer.

Presidenten: Da er tiden ute.

Arild Grande (A) [10:56:40]: Jeg skal legge fram forslagene.

Presidenten: Det skal representanten få lov til utenfor taletiden.

Arild Grande (A) [10:56:44]: Med dette legger jeg fram forslagene fra Arbeiderpartiet i saken.

Presidenten: Da har representanten Arild Grande tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Svein Harberg (H) [10:57:03]: Jeg registrerer at representanten Grande har et stort engasjement for behov for forutsigbarhet og skjerming for 25 pst. av barnevernstjenestene – de ideelle. Han har overhodet ikke det samme engasjementet for de 25 pst. av barnevernstjenestene som leveres av de andre private. Det synes jeg er veldig underlig. Jeg lurer på om Grande kan svare på hvordan Arbeiderpartiet vil sikre et barn det beste tilbudet i barnevernet når de er i en kommune med et mangfold av tilbud, men det er altså de ideelle som skal velges framfor de andre, uavhengig av tilbudets art og kvalitet.

Arild Grande (A) [10:57:53]: Dette hadde vært en anledning for Høyre til å få fram at man fortsatt vil ha egne, skjermede anbud for ideelle aktører, som det egentlig har vært en bred enighet om i denne sal – at vi skal styrke ideell sektor. Men man velger ikke å avlyse dette bruddet med den historiske tradisjonen man har – tvert imot er det fremste engasjementet, helt åpenbart også fra Svein Harbergs side, for de kommersielle aktørene. Vi har hatt en god ordning, som har fungert utmerket, hvor man først fyller opp de statlige institusjonsplassene, dernest bruker ideelle aktører som supplement der det er behov for det, og så til slutt går til de kommersielle aktørene. Spørsmålet må rettes tilbake: Er det sånn at Svein Harberg ser at det er sprengt kapasitet i ideell sektor, og at det er derfor man nå er nødt til å gå til de kommersielle aktørene for å fylle opp flere plasser der?

Svein Harberg (H) [10:58:55]: Da vil jeg gjerne følge opp, siden jeg ikke fikk svar på spørsmålet mitt: Hvordan vil Grande og Arbeiderpartiet sikre at vi får et tilbud til barnets beste når en skal prioritere i akkurat den rekkefølgen han nå selv refererte til, og ikke ta hensyn til det mangfoldet som er der, og det tilbudet som barnet trenger?

Arild Grande (A) [10:59:24]: Vi mener at den ordningen vi har hatt, fungerer godt, gjennom at vi har mange statlige institusjoner og har muligheten til å fylle opp dem og prioritere det aller først. Dernest bruker man de ideelle aktørene, fordi vi mener at noe av det viktigste vi kan gi til barnevernsbarna, er forutsigbarhet, trygghet og kontinuitet. Hvis vi nå opphever skillet mellom ideelle og kommersielle aktører og skal innføre stadig mer anbud på dette feltet, hvor det blir mer kortsiktighet, hvor det blir mer fokus på lønnsomhet, inntjening og utbytte, da mener vi at det vil gå ut over tryggheten, forutsigbarheten og langsiktigheten som dette feltet og ikke minst barnevernsbarna er så avhengig av. Vi mener at den løsningen vi har valgt, nettopp er til beste for barna for å sikre de behovene som de har.

Svein Harberg (H) [11:00:26]: Siden det nye reglementet, altså EU-vedtaket, ikke endrer anbudsreglene og ikke gjør at det kommer hyppigere anbud eller noen ting – ingen av de tingene Arild Grande svarte på nå – vil jeg fortsatt stille spørsmålet: Når det er et mangfold av tilbud i en kommune, og en kanskje vet at det er en privat aktør som har et bedre tilbud til barnet, hvordan kan da Arild Grande forsvare først å gå gjennom de andre, og hvis det er ledig plass der, skal de brukes, selv om det som en kaller private kommersielle, har et bedre tilbud? Hvordan kan en da følge opp barnets beste og de behovene de har?

Arild Grande (A) [11:01:12]: Hvis det er ledig kapasitet i statlige institusjonsplasser, mener vi det skal prioriteres. Er det ledig kapasitet som et supplement til det i ideell sektor, mener vi det også skal prioriteres. Det kommersielle innslaget skal holdes på et så lavt nivå som det er mulig å ha det, fordi vi mener at forutsigbarhet, trygghet og kvalitet i tjenestetilbudet er det viktigste barnevernsbarna trenger. Jeg skulle ønsket et sterkere engasjement fra Høyre, som tidligere har påstått at man var opptatt av ideell sektor. Men det hører vi ikke noe snakk om nå. Tvert imot hører jeg i spørsmålsstillingen til Svein Harberg at dette synet har Høyre uansett – man mener at man skal prioritere private kommersielle aktører. Nå skyver man egentlig bare direktivet foran seg for å gjennomføre en politikk som man har stått for hele tiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Harberg (H) [11:02:20]: (komiteens leder): Det er for tiden stor oppmerksomhet omkring barnevernet og barnevernets tilbud rundt i kommunene. Det er for så vidt bra, selv om årsaken til oppmerksomheten er delt. Delvis skyldes det en rekke oppslag i media om saker som har synliggjort at enda mer kan gjøres for å få god kvalitetssikring av tilbudene og for å sikre at den enkelte får den oppfølging de skal ha. Stadig økende behov for barnevernstilbud, og derav manglende kapasitet, er dessverre en annen grunn til økt oppmerksomhet, og det offentlige Norge rundt om i hele landet har store utfordringer med å skaffe både kompetanse og kapasitet nok.

I dag er det leverandørene av barnevernstilbudet som er bakgrunnen for oppmerksomheten. Med de utfordringer vi nå har, er det flott at det også er oppmerksomhet omkring dem som skal levere tilbudet, men innstillingen og debatten åpenbarer at et felles ønske om gode tjenester gir seg forskjellige utslag i forslag til politikk. For Høyre er det viktig å slå fast at det er barnets behov som er det viktigste i denne debatten, og som skal ligge til grunn for de avgjørelser vi tar. Siden det er enkeltindivider med forskjellig bakgrunn og mange forskjellige diagnoser og utfordringer som skal få et tilbud, betyr det at det må et bredt mangfold til også i leveransene. Kvalitet og tilpasning til den enkelte er derfor helt avgjørende.

Dagens tilbud ivaretas omtrent 50 pst. av det offentlige, og resten av ideelle og andre private – den siste delen også omtrent delt i to. Uansett eier av tilbudet legges det ned et formidabelt arbeid og stort personlig engasjement. De ansatte i en krevende hverdag fortjener stor takk. I en debatt om leverandører er realiteten at vi har ingen plasser å miste. Behovet er stort, og det er derfor noe underlig å oppleve det voldsomme engasjementet for å prioritere den ene gruppen foran den andre i videre kjøp av tjenester.

Et engasjement for like rammebetingelser ville være langt mer naturlig, og ville naturlig nok få støtte også fra Høyre. Et av argumentene for å prioritere de ideelle har da også vært forskjellen i pensjonskostnader. Et ønske om å legge til rette for at de med høye pensjonskostnader skal kunne være med i en reell konkurranse, er ikke vanskelig å forstå, men det er ikke slik at alle ideelle har samme kostnadsbilde og pensjonsordning. Barnevernet – som andre sektorer – er avhengig av bærekraftige pensjonsordninger, og det blir en utfordring å finne en god måte å løse dette på. Det naturlige ville derfor være å løfte pensjonsutfordringen ut av denne debatten, siden forslaget i saken gjelder skjermede anbud for alle ideelle, og ikke pensjonene.

Regjeringen ønsker fortsatt samarbeid med de ideelle aktørene og vil være i tett dialog med dem for å gi forutsigbarhet og gode rammer omkring arbeidet. Jeg er også glad for at statsråden har vært tydelig på ønsket om å forlenge avtalen inntil vi får avklart hvilke muligheter vi har i framtiden.

Som alle her kjenner til, er det nå mye som tyder på at forslaget som er fremmet i denne saken om skjermede tilbud for de ideelle, ikke lenger vil være mulig. De nye minimumsvilkårene i EUs nye anskaffelsesdirektiv setter klare begrensninger for slike løsninger. Regjeringen har ikke fått medhold i sitt brev med ønske om unntak, men har altså satt i gang en grundig utredning av hvilke muligheter det nye direktivet gir.

Vi i Høyre er glade for at regjeringen er så tydelig på at oppmerksomheten skal rettes mot kvalitet og innhold i tjenestene, og at et mangfold skal gi den enkelte kommune mulighet til å velge det tilbudet som de mener er best for dem som trenger hjelp. Det er derfor viktig at de ideelle, andre private og offentlige tilbud opplever at det er likebehandling både når det gjelder godkjenning, kvalitetssikring, tilsyn og kontroll. Det vil i tillegg være et viktig signal til de ansatte om at de verdsettes likt uansett hvem som er avsender av lønnsslippen.

Jeg håper vi kan samle oss tverrpolitisk om å løfte barnevernstilbudet, sørge for nok plasser, mangfold og kvalitet, få på plass systemer og rutiner som ivaretar den enkelte brukers rettigheter og behov, og gjennom dette se at vi når fram til dem som trenger en håndsrekning fra oss, slik at de får et utgangspunkt som gir dem trygghet, muligheter, opplevelse av mestring og livskvalitet. Da må vi ta alle gode krefter i bruk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:07:15]: Alle som kjenner situasjonen i barnevernet, må stå fjellstøtt på at det er kvalitet som skal gjelde. I tillegg til kvalitet må det være langsiktighet. En får ingen forbedringer uten at det er kvalitet og langsiktighet.

Når representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet skriver i innstillinga at flertallet

«vil fremheve at idealisme og ønsket om å hjelpe synes å ligge til grunn for alle private tilbydere av barnevernstiltak»,

må jeg si at begrepet «idealisme» får et nytt innhold. Det som er den sterkeste aktøren som drives fram på dette området nå, er det internasjonale konsernet Aleris, som eies av Investor AB, børsnotert på svensk børs. Er det virkelig sånn at Høyre nå legger til rette for at det er de som skal få en større andel av dette på bekostning av de private ideelle? Og i så fall: Hva blir da konsekvensene for de private ideelle?

Svein Harberg (H) [11:08:21]: Det er ingen tvil om at for oss er kvalitet og langsiktighet helt avgjørende. Så er det ikke sånn at ønsket om langsiktighet blir endret i det som er foreslått fra vår side i merknadene. Det er at alle behandles på samme måte i forbindelse med anbudene, med samme krav til godkjenning og samme tilsyn og kontroll.

Når det gjelder idealisme, snakker vi om de ansatte i disse institusjonene, som viser et formidabelt engasjement og har i stor grad idealisme som grunnlag for at de jobber så mye som de gjør, så hardt som de gjør, og i de forholdene de har, nettopp for å hjelpe det enkelte barn i en vanskelig situasjon. Vi står knallstøtt på at det er idealisme blant de ansatte som er det som preger dette tilbudet, uansett hvem som er avsender av lønnsslippen.

Arild Grande (A) [11:09:32]: Det er ingen som stiller spørsmål ved idealismen hos dem som jobber i denne sektoren. Men her er det tale om at Høyre og Fremskrittspartiet varsler en storstilt privatiseringsprosess, som vil skvise ut hele ideell sektor fra velferdsområdet. Det er det som vil være konsekvensen hvis man må konkurrere på helt like vilkår, når man ikke tar høyde for bl.a. pensjonsforpliktelsene som ligger hos ideell sektor. Jeg vil gjerne utfordre Svein Harberg til å si noe mer – for det forklares ikke noe godt i merknadene – om hvorfor dette er så viktig for Høyre. Hvorfor mener representanten Harberg at kommersielle aktører må sidestilles med ideelle aktører på barnevernsfeltet?

Svein Harberg (H) [11:10:16]: Vi mener at det er viktig å gi samme forutsigbarhet og samme signaler om at vi har bruk for dem, både til de ideelle og til de andre private, nettopp fordi vi trenger alle disse plassene. Med runder der en først skal fylle opp de offentlige, så de ideelle, og så de andre plassene, skaper en usikkerhet og uforutsigbarhet for de andre private. Det har vært en utfordring for dem at de alltid kommer sist i denne behandlingsrekken, selv om det er barn i nærheten av der de er, som de vet at de kan gi et godt tilbud.

Da mister vi to ting: Vi mister forutsigbarhet for noen av de plassene som vi absolutt har bruk for, og vi gjør det vanskeligere å gi det beste tilbudet til barna i den enkelte kommune, som er hovedpoenget med hele barnevernstjenesten.

Karin Andersen (SV) [11:11:17]: SV er mest opptatt av uforutsigbarheten for ungene. Barnevernsbarna har bedt oss om ikke å bli satt ut på anbud. Det er det aller viktigste for oss. Men hvis det nå er slik at Høyre er enig i at det i hvert fall må stilles samme krav til alle som skal drive med barnevern, er det da slik at Høyre vil støtte SV når vi kommer til å legge inn krav om stopp i utbytte og krav om samme lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, enten det er snakk om privat, frivillig eller offentlig sektor?

Svein Harberg (H) [11:11:57]: Jeg hører et resonnement som representanten har hatt tidligere, som jeg synes blir veldig rart å følge: Det blir sagt at det viktigste er sikkerheten for barna. Allikevel sier Andersen at 25 pst. av disse plassene kan en ha usikkerhet for – men en skal altså konsentrere seg veldig om 25 pst. 25 pst. av barnevernstilbudet, som er i andre private virksomheter, vil jo få denne usikkerheten som Andersen er redd for. Derfor er det viktig for oss å ta vare på alle disse plassene og alle disse barna.

Når det gjelder det at man ikke skal settes ut på anbud, er det jo ikke vi som bestemmer at det skal være anbud. Det er slik i dag. Det som foreslås i saken, og som vi diskuterer, er innretningen på anbudene. Så å komme med at man ikke vil settes ut på anbud, er helt på siden av saken, for det er altså anbud denne saken dreier seg om, og hvordan de skal innrettes.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjersti Toppe (Sp) [11:13:17]: Ideelle organisasjonar er, og har vore, viktige premissleverandørar og samarbeidspartnarar for det offentlege i utviklinga av helsetenester. I dag utgjer det ideelle innslaget om lag 25 pst. av institusjonstilbodet på barnevernsfeltet.

For Senterpartiet er det viktig å behalda dei ideelle aktørane på barnevernsfeltet. Vi meiner at dersom ein skal sikra at ideell sektor-delen ikkje vert redusert, er det avgjerande at ordninga med skjerma anbod vert oppretthalden. Det er òg bakgrunnen for forslaga våre der regjeringa vert bedt om å vidareføra og følgja opp samarbeidsavtalen som vart inngått 3. oktober 2012 mellom regjeringa og ideelle organisasjonar om leveransar av helse- og sosialtenester, og at regjeringa skal vidareføra ordninga med skjerma anbod for ideelle tilbydarar innan barnevernet i minst same omfang som i dag.

Når det gjeld forslaget om at regjeringa må vidareføra samarbeidsavtalen med ideell sektor, merkar vi oss at statsråden skriv i sitt svar til komiteen:

«Regjeringen er nå i gang med å vurdere om det skal inngås en ny samarbeidsavtale med ideell sektor og hvordan denne eventuelt kan videreutvikles.»

Dette står i stor kontrast til det statsråden munnleg har lova Stortinget. Derfor er det god grunn til å oppretthalda forslaget om dette.

Så til forslag nr. 2, om å vidareføra ordninga med skjerma anbod for ideelle tilbydarar. Eg forstår at Kristeleg Folkeparti støttar dette forslaget. Eg vart overraska då eg las innstillinga, og er glad for at Kristeleg Folkeparti er med; eg hadde venta det. Det vil seia at det i dag er partiet Venstre som er på vippen i denne saka. Korleis kan partiet Venstre leva med å stemma ned eit forslag som er avgjerande for at ideell sektor vil overleva?

Hovedorganisasjonen Virke sa i høyringa at dei ser på skjerma anbodsrunder og samarbeidsavtale som nødvendige verktøy for å få likebehandling av ulike aktørar så lenge ideelle aktørar har dårlegare rammevilkår på grunn av dei historiske pensjonskostnadene.

EUs nye anskaffingsdirektiv, som skal tre i kraft 1. januar 2016, vil om det vert implementert, ikkje lenger opna for eigne anbodsrundar for ideelle tilbydarar. Dette er ein kamp som vi skal ta, men det er ingen grunn til å la vera å stemma for dagens forslag.

For å få kvalitet er ein avhengig av forutsigbarheit, og i tildelingsbrevet frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Bufdir, datert 29. april 2014, framgår det no at nye kontraktar for barnevernsfeltet skal inngå i ein – riktig nok – open konkurranse berre for dei ideelle, men med varigheit frå 1. februar 2015 til 31. mars 2016. Slike korttidskontraktar er etter mitt syn eit brot på kravet til kva som er forsvarleg, og er ikkje til barnas beste.

Så er paradokset at på helsefeltet har Helse Vest inngått anbodskonkurranse om kjøp av rustenester i 2014 berre for ideelle leverandørar. Dei har valt å lysa ut kontraktar med seks års varigheit med tillegg av to års opsjonsmoglegheit. Dette viser jo at den varsla endringa i direktivet om å fjerna unntaket for ideelle, ikkje avgrensar det offentlege sin tilgang etter dagens regelverk til å utlysa avtaler av lengre varigheit i konkurransar berre for ideelle. Det er eit paradoks når to departement – i same regjering – utlyser konkurransar med så stor variasjon i avtalelengd og med så stor variasjon i argumentet som ligg bak.

Eg synest ikkje ein kan akseptera ei varigheit på vel eitt år ut frå barnas beste. Eg håper at forslaget vårt om eigne anbodsrundar vil få fleirtal i Stortinget i dag, og då treng vi hjelp frå våre gamle sentrumskameratar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Harberg (H) [11:18:17]: Jeg har lyst til å berømme representanten Kjersti Toppe for alltid å ha et engasjement for barna. Det oppfatter jeg er ekte og godt ment, også i denne saken.

Jeg hadde bare lyst til å stille et spørsmål som gjelder dette med å behandle alle disse plassene som vi har slik bruk for, tilnærmet likt. Vi er jo enige om at det er noen pensjonsutfordringer her. Hvis en fant en ordning for pensjonsutfordringene, er det da slik at representanten Toppe ville synes det var greit, når de altså hadde likt utgangspunkt, å ha åpne anbud for både ideelle og andre private?

Kjersti Toppe (Sp) [11:19:02]: Det er jo pensjonsutfordringane som gjer at det i dag ikkje er like vilkår, og som gjer at vi har skjerma anbod, for elles ville ein ikkje konkurrera på like vilkår. Dersom vi fekk ei ordning der dei ideelle fekk kompensert for sine pensjonsutfordringar, er det klart at dei hadde tolt godt ein konkurranse med dei kommersielle. Dei leverer kvalitet, og eg er ikkje bekymra for det. Men vi må òg ta inn over oss at det i dag ikkje er sånn.

Det skal lysast ut ein ny konkurranse no, og per i dag er vi ekstremt opptatt av at det må verta ein skjerma konkurranse. For viss det ikkje vert det, forsvinn dei ideelle, og det er for seint å bry seg om pensjonskostnadene viss tilbydarane er vekk.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:20:11]: Til ønsket om å skjerme de ideelle: Jeg har lyst til å bore lite grann i det. Når det gjelder distinksjonen mellom private ideelle og private – som for øvrig er en Statistisk sentralbyrå-terminologi og ikke nytale, som jeg så Vårt Land skrev i dag – er det sånn at ideelle i dag er betydelig billigere enn de private. Men så viser det seg at staten under det rød-grønne styret har kjøpt mye mer fra de private enn fra de ideelle private, til tross for at de ideelle er rimeligere. Det mener vi viser at vi trenger alle disse aktørene, vi trenger full åpenhet rundt rundene, og vi trenger å ha mer fokus på kvalitetskravene.

Det kan synes som at statlige arbeidsplasser er viktigere enn barnas beste, så spørsmålet er egentlig: Hvorfor har det vært sånn i de foregående årene at staten under det rød-grønne styret har kjøpt mer fra de private enn fra de ideelle, all den tid de ideelle har vært rimeligere?

Kjersti Toppe (Sp) [11:21:09]: Det som har vore viktig for oss, er å laga til gode ordningar som gjer at den ideelle delen kan oppretthaldast på barnevernsfeltet. Det var jo derfor den endringa kom i førre periode då vi innførte dette med eigne anbodsrundar både på rus- og barnevernsfeltet. Det betyr jo ikkje at det ikkje er eit kommersielt innslag. Men vi er opptatt av alle vi ser, og vi får tilbakemeldingar om at ideell sektor treng hjelp frå politikarane for å overleva i ein sånn anbodssituasjon ut frå pensjonskostnadene. Vi er opptatt av at ideelle er eit viktig innslag. Dersom vi ikkje tar oss av dei, vil det berre verta dei private kommersielle.

Terje Breivik (V) [11:22:27]: Ære vera representanten Toppe og engasjementet for barn og ideelle organisasjonar. Det deler eg og Venstre fullt ut. Som Toppe sjølv gjorde greie for i innlegget og i svaret på spørsmålet frå Harberg, er det pensjonskostnadene som er det sentrale elementet.

Det som òg gjer at det er litt meir komplisert, er at når det gjeld pensjonskostnadene, har ikkje alle dei ideelle dei same utfordringane på pensjon. Det er forskjell på gamle ideelle organisasjonar og nye ideelle organisasjonar, som har lågare kostnader. Så dette er jo eigentleg ei gammal kjend problemstilling. Det som hadde vore interessant å høyra, var: Kor var det same engasjementet frå Toppe & co. då dei sjølve sat i fleirtalsregjering og eigentleg ikkje gjorde noko med dei utfordringane – som er heilt uavhengig av det me eigentleg diskuterer i dag?

Kjersti Toppe (Sp) [11:23:18]: Det er jo rimeleg unøyaktig å seia at vi ikkje gjorde noko då vi sat i regjering. For det første var det vi som fekk til den historiske samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor. Den samarbeidsavtalen vart jo veldig godt tatt imot av dei ideelle, og det var nettopp den som skulle sikra ein dialog fram til ei ordning som kunne løysa pensjonsutfordringane.

Dessverre hadde vi eit stortingsval der vi mista makta, så no ligg det ansvaret på ei regjering som Venstre støttar, og det er deira ansvar å følgja opp den samarbeidsavtalen. Vi har kjempa i Stortinget for at nettopp det skulle skje. Det var vår regjering som innførte eigne anbodsrundar for dette feltet, eit tiltak som ideell sektor seier er heilt avgjerande, og som vi no fremjar forslag om at skal vidareførast med hjelp frå Venstre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Stordalen (FrP) [11:24:33]: Når vi debatterer forslaget om å videreføre samarbeidsavtalen med ideell sektor og egne anbudsrunder, er det litt interessant å høre på debatten og argumentasjonen både i saken og her i salen.

Det er blitt sagt gang på gang i denne salen allerede nå i dag at den forrige regjeringen la opp til en rekkefølge hvor man først skulle bruke de statlige plassene, dernest skulle man ha egen skjermet runde for de ideelle, og dersom det var noe igjen, skulle man bruke de private kommersielle.

For denne regjeringen er barna det aller viktigste. Det er ikke mange som har vært på denne talerstolen i dag, som har vært opptatt av barna, men de har vært opptatt av hvem som leverer tjenesten – om det er offentlig eller privat.

Det er også sagt noe om det forutsigbare og om mangfold, at det er viktig med de ideelle. Det er jeg helt enig i – det er viktig med de ideelle og ikke-kommersielle. Men det aller, aller viktigste er at barna har et godt og mangfoldig tilbud, og ikke hvem som leverer det.

Når det gjelder pensjonsutfordringene, finnes det også private kommersielle som har de ordningene. Det finner vi i Lunner. Solhaugen Miljøhjem i Lunner er en familiebedrift som har de samme avtalene og forpliktelsene. Det høres ut som at det er bare de ideelle ikke-kommersielle som har det og lever med det i dag, men det er også noen private.

Ofte er de ideelle ikke-kommersielle faktisk rimeligere i pris, på tross av at de har pensjonsforpliktelsene å leve med. Jeg mener det er på høy tid å diskutere hvordan vi kan få bedre tilbud og øke kvaliteten innenfor barnevernet.

De tidligere regjeringspartiene og de rød-grønne styrte i åtte år, og de snakker i denne salen nå i dag om at det er så viktig å gjøre en forskjell – det skal være forskjellsbehandling med tanke på om det er offentlige, private eller ideelle. I andre saker som tilligger denne komiteen, snakker man om likestilling – da skal det ikke være forskjell, da skal det være likt, likebehandling. Da er det viktig; da er det særs viktig med likebehandling. Men når vi kommer til noe av det viktigste vi snakker om i denne salen, barnevernsbarn – det mest sårbare barn som havner i den situasjonen, kan oppleve – og foreldre som mister sine barn, og når vi vet at ca. 1 000 barn hvert eneste år plasseres, aldri før har det vært så mange barn som plasseres i fosterhjem og trenger omsorgstilbud, er det på høy tid å diskutere innhold og kvalitet og øke kompetansen, øke kvaliteten, øke mangfoldet. Da er denne regjeringen for likebehandling.

Jeg tror ikke det blir en utradering. Det ble vel omtrent uttalt fra Grande at da ble det slutt på alle ideelle. Jeg tror ikke det – jeg tror ikke det. Hvis dette nå ikke stopper opp med tanke på antall plasser, er det behov for alle og enhver vi kan skaffe. Jeg tror at en likebehandling vil skjerpe alle sammen, alle aktørene, til å komme fram til best mulig resultat og best mulig kvalitet, for det må være det viktigste.

Det er, som jeg sa, underlig når man diskuterer hvem som driver tjenesten, at man ikke er opptatt av innhold. Og det er underlig i denne salen, i andre saker, i samme komité, at man er opptatt av likebehandling – for det er jo et likestillingsperspektiv – men ikke når man kommer til det viktigste av alt, barna.

Jeg savner debatten. Hvor kommer debatten om kvalitet, innhold i barnevernstjenesten, mangfoldet, det å ta hensyn til barns beste? Den tror jeg kommer i salen, den kommer også senere i dag, den kommer sikkert til neste uke også. Hvordan kan vi gjøre det bedre for dem? Det er dem det handler om, ikke om oss som er i salen her. Det er om dem som faktisk havner i situasjonen, det er om alle de små uskyldige som havner i en barnevernssituasjon, som vi vet skårer så lavt på alle hold. Så vi må være opptatt av innhold og et mangfold av tjenester. Jeg tror ikke på et A4-system hvor alle tjenester, alt innhold, alle tilbud er helt like heller. Jeg tror på mangfold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [11:29:32]: Det er godt å høre at Stordalen ikke tror dette vil få konsekvenser. Det er spørsmål om den troen er god nok for barnevernsbarna det er snakk om. Jeg etterlyser et større engasjement for barna det her faktisk handler om. Da er det kanskje greit å lytte til det som faktisk blir sagt, for jeg tror det har vært en rød tråd fra samtlige som har vært opp på talerstolen, uavhengig av parti. Jeg vil vise til svaret som representanten Bekkevold ga i replikkordskifte tidligere i denne debatten. Han ble utfordret på hva som er forskjellen på ideelle og private kommersielle aktører. Samtidig vil jeg vise til en uttalelse fra statssekretæren i Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet som sier at det er likegyldig om tjenestene leveres av offentlige, ideelle eller kommersielle aktører.

Hvem er det Stordalen lytter mest til i denne saken? Er det Bekkevolds definisjon av spørsmålet, eller er det statssekretæren i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet?

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Stordalen (FrP) [11:30:36]: Jeg lytter til alle. Jeg lytter til folket, til dem som jobber i barnevernstjenesten, til faglige råd fra departementene, til organisasjonene og leverandørene, og jeg ser faktisk utfordringene i dag. Det viktigste for meg er barna, og mitt engasjement handler om barna – barns beste, at det er tilbud til barna, og at det er et mangfold. Det er helt riktig, som det ble sagt, at det viktigste er at barna får hjelp, ikke hvem som leverer tjenesten, – det er ikke det viktigste. Barna dette gjelder, er ikke opptatt av om det er offentlig, privat, kommersielt eller ideelt. De er opptatt av å få et trygt hjem og et trygt tilbud. Det er alle opptatt av, og det er jeg opptatt av også.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:31:37]: Det skal være like krav til kvalitet. Spørsmålet er om det blir forskjell etter hvem som gjør jobben. Det er klart at hvis de som gjør jobben, er økonomisk ansvarlig for det og gjør det med et mål om å tjene penger, vil det over tid bli dyrere. Det er rimelig enkel logikk. I Norge har helse og omsorg vært fellesskapets ansvar – både finansiering og drift – i et samspill med ideelle. Det har fungert meget godt, og det har brei oppslutning.

Hos Fremskrittspartiet er det sånn at omsorg skal lages til et marked. Har Fremskrittspartiet egentlig noen begrensninger i hvor langt en ønsker å gå? Det var det første spørsmålet.

Det andre er: Hvis utviklingen viser at ideelle organisasjoner taper, vil da Fremskrittspartiet snu i tide?

Morten Stordalen (FrP) [11:32:36]: Jeg tar det siste først: Som jeg sa i et tidligere svar, er jeg opptatt av at det er barna og den hjelpen de skal ha, det gjelder – ikke nødvendigvis hvem som skal levere tjenesten. Jeg har også sagt i innlegget mitt at jeg er opptatt av de ideelle. De leverer mye bra, og de har ofte rimeligst anbud på tross av pensjonsforpliktelsene.

Når det gjelder det første, om at Fremskrittspartiet på en måte skal konkurranseutsette og privatisere det meste, er det sånn at vi er opptatt av at tjenesten leveres og av kvaliteten på den, ikke hvem som leverer den.

Angående det som spørreren er inne på: Han bør se på sin egen kommune, senterpartikommunen Re, hvor ganske mye er konkurranseutsatt gjennom mange år. Det fungerer utmerket godt til tross for at private leverer tjenester.

Karin Andersen (SV) [11:33:37]: Det er barna det gjelder, og barna sier at de vil ha et trygt tilbud og ikke vil på anbud. Derfor jobber SV for at man skal bruke mindre anbud, og at man skal bygge opp gode, mangfoldige tilbud i offentlig sektor og samarbeide med frivillig sektor – som vi har gjort – nettopp fordi her må det være barnas interesser og ikke det at noen kan ta utbytte av dette, som må være i bunnen. Det håper jeg virkelig det også er for Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet tror ikke på oss. De burde kanskje sette seg inn i hva Frivillighet Norge selv sier om dette: De kommer til å bli konkurrert ut og vil forsvinne. Det ser ikke ut til å bekymre representanten fra Fremskrittspartiet. Men når man nå snakker om at alle skal behandles likt, er det da slik at Fremskrittspartiet vil støtte SV når vi nå kommer til å fremme forslag om at det skal være like pensjons-, lønns- og arbeidsvilkår, enten man jobber i offentlig sektor, i frivillig sektor eller i privat sektor, for dem som skal levere barnevernstjenester?

Morten Stordalen (FrP) [11:34:45]: Jeg svarer på det siste først: Det er ikke dette saken handler om – det er ikke det. Det som det legges opp til her, er ikke like pensjonsforpliktelser eller noe som helst. Dette er snakk om egne skjermede anbudsrunder, som i dag. Så det er ikke det dette handler om.

Når det gjelder det første, om at barna ikke vil på anbud: Jeg har ikke hørt noen barn som har sagt det. Jeg har hørt barn har sagt at de noen ganger skulle ønske at de ble tatt ut fra sine hjem tidligere på grunn av alvorlig fysisk vold – ikke hvor de kom og hvem som leverte tjenesten, men at de kom til et godt og trygt sted. Det er det aller viktigste.

Terje Breivik (V) [11:35:39]: Innleiingsvis vil eg understreka utgangspunktet til Venstre i denne saka. Det er behovet til borna som står i sentrum, alt anna er underordna dette omsynet.

Me er alle samde om at dei ideelle har ein viktig plass i produksjonen av helse- og omsorgstenester. Regjeringa har sagt tydeleg ifrå om at dei jobbar med fleire tiltak for å styrkja ideelle organisasjonars posisjon, og at dei ideelle framleis skal vera viktige samarbeidspartnerar for det offentlege – sjølvsagt.

Regjeringa har sagt at ein ønskjer å vidareføra samarbeidsavtalen. Venstre har tiltru til at regjeringa følgjer opp dette. Venstre kjem derfor til å røysta for tilrådinga frå komitéfleirtalet.

Det er ikkje dei andre private tilbydarane som har utgjort den største trusselen mot dei ideelle, men ein ønskt styrt politikk frå den førre raud-grøne regjeringa om først og fremst å bruka eigne offentlege institusjonar. Dette saman med kortvarige, nesten uhaldbare avtalevilkår har ført til stor usikkerheit – at det ikkje er føreseieleg – for ideelle institusjonar som ikkje har klart å fylla opp plassane sine, og som har levd med ein usikker økonomi over fleire år.

Mange gode ideelle institusjonar innan helse- og omsorgssektoren er lagde ned, og variasjonen i tilbodet har derfor vorte dårlegare. Det er ei utvikling som er viktig å snu.

For Venstre sin del er det feil politikk å først fylla opp offentlege institusjonsplassar når det er barnets behov og ingenting anna som skal vera styrande for val av tiltak. Venstre ønskjer å leggja til rette for eit mangfald av tilbod slik at born under offentleg omsorg får eit godt individuelt tilpassa tilbod som samsvarer med det behovet den konkrete enkelte ungen har. Då spelar det ikkje så stor rolle om det er offentlege ideelle eller andre private som tilbyr tenestene.

Det er fleire små private tilbydarar av barnevernstiltak som vert drivne ut frå idealisme, som er av svært høg kvalitet, og som ikkje tek utbyte.

Det reviderte EU-direktivet for offentlege innkjøp som fleire har vist til, vil leggja føringar for barnevernet. Fleire debattar i Stortinget har dreidd seg om kva handlingsrom dette gjev oss framover. Dette er noko som må avklarast så raskt som mogleg. Direktivet veit me vil vanskeleggjera separate anbodskonkurransar frå 2016, og det er innanfor rammene av dette me òg må sjå på kva moglegheiter me har for å sikra oss gode, langsiktige avtaler i barnevernet, slik at me legg til rette for føreseielege rammer som gir trygge tilsette og gode fagmiljø til beste for kvart einaste barn under offentleg omsorg.

Langsiktige avtalar er nødvendig i barnevernet – der det enkelte barns behov står i sentrum. Nokre ungar skal ha heile oppveksten sin i ein institusjon, og då må det vera eit mål at rammevilkåra er så gode at born ikkje vert flytta utan at det er absolutt nødvendig.

Konkurranse mellom ulike aktørar må derfor først og fremst handla om innhald og kvalitet. Kostnaden per døgn og tiltak er i så måte ein dårleg parameter for å måla om barnets behov er varetekne.

Eg er glad for at statsråd Horne har understreka det same mange gonger: at tiltak i barnevernet først og fremst skal handla om kvalitet, og at økonomi må vera ein faktor som vert mindre vektlagt.

Venstre meiner me må leggja til grunn eit prinsipp om å vera langsiktig og om føreseielege rammer, noko som gjev tilbydarane i barnevernet høve til å byggja opp gode fagmiljø, driva kontinuerleg forbetringsarbeid og sikra langsiktige økonomiske investeringar. Det vil gje ungane den beste omsorga.

Venstre er ikkje bekymra for at innslag av private aktørar vil rasera kvaliteten på tilbodet ved at ideelle ikkje klarer seg. Dei ideelle har i dag høg kvalitet og låg pris – lågare enn offentlege og andre private.

Regjeringa har òg signalisert at dei arbeider for å finna ei løysing på dei høge pensjonskostnadane for ideelle fordi denne kostnaden er konkurransevridande. Det synet deler og støttar me sjølvsagt. Det er heilt avgjerande å få ei ordning på det for å ta vare på og sikra at òg dei ideelle som slit med desse kostnadane, har like føresetnader som andre aktørar.

Med like konkurransevilkår føler eg meg trygg på at dei ideelle framleis vil ha ein sentral plass i omsorgstilbodet – innan helse- og omsorgsfeltet, og at me får det same mangfaldet i det me har å tilby, som omsynet og behovet til ungane krev.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:40:55]: Venstre var veldig høyt på banen før valget, og i sitt innlegg i dag følger Breivik opp lovnaden om å se på situasjonen rundt pensjonsspørsmålet for de ideelle organisasjonene. Det var sentralt da – i valgkampen – og er det i dag, i salen.

Hvor fornøyd er Venstre med hvordan regjeringen har fulgt opp arbeidet med å løse utfordringer med pensjonene i de ideelle organisasjonene?

Terje Breivik (V) [11:41:31]: Venstre er ikkje fornøgde før regjeringa kjem med eit svar som varetek det omsynet. Som eg nettopp sa frå talarstolen: Me har tiltru til at regjeringa jobbar med det så godt at dei kjem med det svaret i ein overkommeleg tidshorisont – noko som vil vera heilt avgjerande, i og med at me veit at veldig mange av desse kontraktane går ut i inneverande år.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:42:07]: Venstre stemmer mot forslag 1 – men er enig i realitetene – fordi en mener at det er unødvendig ut fra hva statsråden har sagt. Det gir i hvert fall den situasjon at forslag 1 er det reelt sett flertall for her i Stortinget når det gjelder det saklige innholdet.

Så er det forslag 2:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med skjermede anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet i minst samme omfang som i dag.»

Vi snakker altså om «i minst samme omfang som i dag», vi snakker om den delen av den totale jobben som skal gjøres.

Venstre snakker om like konkurransevilkår, og at en føler seg trygg. Venstres tradisjon er samspillet mellom det offentlige og de ideelle. Slik som representantforslaget er formulert fra Senterpartiet, er det nettopp for å sikre de ideelles plass, sånn at ikke det offentlige tar over. Og ut fra representantens argumentasjon er det ingenting i det som er sagt, som skulle tilsi at en skulle være mot det som her står. Hva er årsaken til at Venstre ønsker å stemme mot, når en også på dette punktet saklig sett er enig?

Terje Breivik (V) [11:43:09]: Som eg akkurat sa ganske utførleg frå talarstolen, har Venstre no tiltru til at regjeringa gjer det dei har sagt, noko eg tek for gjeve at minister Solveig Horne understreker når ho får ordet etterpå. Viss ikkje tek eg òg for gjeve at regjeringa etter kvart har erfart at vegen er veldig kort for Stortinget til å kome på banen i ettertid, viss ikkje ulike ting kjem på plass.

Karin Andersen (SV) [11:43:52]: Jeg må si jeg sliter med hvorfor ulike partier her ikke mener at man skal bygge opp det mangfold og det kvalitetstilbud som disse barna trenger, i offentlig sektor og frivillig sektor, slik at barna slipper å få hjemmet sitt på anbud. Det er SVs mål at vi får det til. Men når representanten for Venstre nå sier at hvis ikke regjeringen ordner opp med dette, at det går galt, så skal Stortinget komme på banen, da ber jeg representanten merke seg om han ikke tror det som Frivillighet Norge i dag skriver, at

«endringen regjeringspartiene foreslår vil rasere det ideelle velferdstilbudet i løpet av få år. Da blir det ikke mer mangfold, men mindre».

Da er det frivillige tilbudet borte.

Er ikke representanten fra Venstre nå interessert i at vi får på plass et regelverk slik at lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår blir likt enten man er i offentlig, privat eller frivillig sektor på disse områdene, slik at vi unngår at frivillig sektor raseres, for da kommer de ikke tilbake igjen?

Terje Breivik (V) [11:44:58]: Det er to tilbakemeldingar, to ting som må på plass for å sikra det som òg representanten Karin Andersen er oppteken av. Det er at dei ideelle som i dag slit med høgare pensjonskostnadar, får like konkurransevilkår, og så må ein ha heilt andre kontraktsvilkår enn det som er dagens regel, og som bl.a. den raud-grøne regjeringa må ta ansvar for. Ein må ha heilt andre, føreseielege og langsiktige avtalar – for Venstres del gjerne løpande avtalar som ein går inn på og tek sjekkar på undervegs, og ikkje avtalar som har eit sånt preg av rammeavtale som dagens avtalar har, og som me får fullt av tilbakemeldingar på at i siste instans går ut over dei ungane som er plasserte i institusjonane, på grunn av mangel på langsiktigheit.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Karin Andersen (SV) [11:46:10]: Jeg vil starte med å si at barn som trenger hjelp fra barnevernet, bør slippe å bli lagt ut på anbud. Det som har vært hovedmålsettingen for SV når vi har jobbet med dette i og utenfor regjering, er tilbudet til barna, at det er barnas beste som skal gjelde uansett, og at det ikke er behovet til private, kommersielle aktører for å være i dette markedet som skal bestemme verken regler eller hva vi gjør.

Vi i SV har hatt mye kontakt med barnevernsbarn. Jeg hørte nå at det er representanter i denne sal som ikke har hørt at barnevernsbarn har bedt om å slippe å bli satt ut på anbud. Det opprører meg ganske mye, for det ber de om. Derfor er jeg enig i det siste som representanten fra Venstre her sa, at vi nå er nødt til å få andre kontraktsformer, og det arbeider SV for.

Men det som har vært helt avgjørende når vi har forsøkt å få endret på dette, er å beholde de frivillige organisasjonene i dette arbeidet, for de er så utrolig viktige. De har, som representanten fra Arbeiderpartiet var her oppe og sa, vært med på å forme Norge. Der er det svært mange som har veldig gode tilbud.

På Frivillighet Norges hjemmeside i dag står å lese:

«Den endringen regjeringspartiene foreslår vil rasere det ideelle velferdstilbudet i løpet av få år. Da blir det ikke mer mangfold, men mindre, fordi kommersielle aktørers første prioritet er å produsere tjenester de får økonomisk overskudd av. Innovasjonen som de ideelle står for i form av å identifisere nye diagnoser, nye metoder og ikke minst gjennom sitt bidrag til offentlig debatt og politikkutvikling, blir borte når de ideelle skvises ut av markedet.»

Det er dessverre slik det kommer til å være hvis man ikke gjør som SV kommer til å foreslå: at hvis man skal bruke privat sektor inn i velferdstjenester, må det være på samme vilkår som det offentlige har når de produserer tjenester, nemlig at de har offentlige pensjonsvilkår, og at man følger lønns- og avtalevilkår ellers – for det er det man kan konkurrere på.

Frivillig sektor har én kapital, og det er deres kunnskap og kompetanse – og de ansatte. Da regelverket om offentlige anskaffelser kom, var det Bondevik-regjeringen som satt, og de vedtok dette uten å blunke. SV fremmet da et forslag i Stortinget som vi fikk flertall for, nemlig at det skulle være mulig å skjerme de ideelle aktørene mot anbud, slik at man kunne ha samarbeid med ideell sektor uten å bruke anbud. Det var viktig den gangen, og det er viktig nå, for nå har vi en regjering som mener at barn som trenger barnevern og hårklipp, er det samme. Det er altså det samme hvem som leverer, om det er privat, offentlig, eller hvem det er. Da er vi nødt til å ha systemer som gjør at vi i hvert fall berger frivillig sektor, for de gir veldig viktige tilbud.

Det må være gjennom krav til kvalitet, til individuell tilpassing og et mangfold av tilbud i offentlig og frivillig sektor, at vi sikrer dette tilbudet til barna. For det kan vel ikke være slik at de som nå mener at disse private bedriftene er det viktigste i hele saken – for det er veldig tydelig at noen mener det – mener at man ikke kan klare å lage gode tilbud til barn i f.eks. offentlig sektor, for det må man jo – 50 pst. av tilbudene i dag er jo i offentlig sektor! Man kan jo ikke da mene at man ikke er i stand til å gjøre dette også for flere, enten det er i offentlig sektor eller gjennom langsiktige kvalitetskontrakter i et samarbeid med frivillig sektor, som ikke er i denne bransjen fordi man har et ønske om å tjene penger på det.

Så dette handler altså ikke om de ansatte i de frivillige tilbudene. De gjør en kjempejobb – de aller, aller fleste av dem. Noen av disse private er der fordi de har en genuin interesse av det. De burde ansettes i det offentlige og være en del av det offentlige tilbudet eller det frivillige tilbudet. Men det vi må skjerme oss mot, er de store internasjonale aktørene som er i barnevernsfeltet kun for å tjene penger. De pengene skal gå til barnevern!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:51:34]: Representanten Andersen begynte med å si at barnas beste skal gjelde uansett. Det er vi enige om. Men så går det over på litt autopilot, og det blir eierskap og arbeidsvilkår som kommer i fokus.

Altså: Vi ønsker full likebehandling, vi ønsker åpenhet om kvalitet, og vi mener at barnas beste er det viktige, kvaliteten er det viktige. Hvem som leverer tjenesten er ikke det avgjørende. Vi mener altså at det er barnas beste, og ikke hvem som eier tilbudet, som er det viktige. Ett av de to spørsmålene jeg har lyst til å stille, er: Hvorfor er eierskap viktige enn å få den best tilpassede tjenesten?

Vi hørte også Andersen tidligere si at vi må kunne kreve samme arbeidsbetingelser for alle ansatte i barnevernet. Igjen er det da andre enn barna som er det viktigste; det er altså de ansatte. Spørsmål nummer to blir da: Hvis vi skulle – for et eksperiments skyld – også tenke på barnas beste her: Kunne Andersen også se for seg at man tilpasser turnus til barnas behov, som gir trygghet og stabilitet, slik en del private leverandører gjør i dag?

Karin Andersen (SV) [11:52:40]: Medleverturnus har vært lovlig lenge og 98 pst. av alle søknadene som kom inn, er blitt innvilget. Så det er å slå inn åpne dører.

Når det gjelder eierskap: Hele poenget er at når vi bevilger penger til barnevern, så er SV opptatt av at de pengene skal gå til barnevern, og da er vi nødt til å sikre at de pengene ikke blir tatt ut i utbytte til aksjonærer eller til store selskaper. Vi er opptatt av kvaliteten i dette, og vi mener at vi skal bygge opp dette tilbudet med tilstrekkelig godt, bredt mangfold, veldig gode tilbud i offentlig sektor og i samarbeid med frivillig sektor, som ikke har dette profittmotivet.

Så det er kanskje mer naturlig å stille spørsmålet tilbake: Hvorfor er eierskap så viktig for Høyre, hvorfor må private bedrifter nødvendigvis inn og tjene penger på barnevernsbarn, noe som også medfører krav om anbud?

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:53:45]: Ja, de private bedriftene er der i stor utstrekning, og de er der fordi den forrige regjeringen valgte å kjøpe tjenesten hos dem i større grad enn hos de ideelle. De ideelle leverer også tjenestene rimeligere enn de private gjør, mens under den forrige regjeringen ønsket man allikevel i større grad å handle hos de private. Så spørsmålet tilbake blir: Hvorfor – hvis det skal være hold i representanten Andersens resonnement – valgte man en helt annen praksis enn det hun står og forfekter nå?

Karin Andersen (SV) [11:54:16]: Når man skal kjøpe inn fra private aktører og ikke utføre tjenesten sjøl, kommer kravet om anbud. Og da er man ved det problemet at man setter hjemmet til barn som trenger trygghet, ut på anbud. Derfor er SV opptatt av at vi må bygge opp dette tilbudet på en måte som gjør at vi slipper unna anbud, slik at barn kan få den tryggheten som de etterspør – noen ganger gjennom hele livet sitt.

Når det gjelder kravet til lønns- og pensjonsvilkår, så er det jo det man kan tjene penger på. Vi syns at de ansatte som jobber med barnevern, skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår, gode pensjonsvilkår, og vi mener at det er mye riktigere at penger går til å bygge opp deres kompetanse og sikre at de som jobber i denne sektoren, har gode lønns- og arbeidsvilkår, for det er veldig viktig at vi klarer å rekruttere og beholde de beste folkene der. Investorene får heller tjene pengene sine på andre områder.

Morten Stordalen (FrP) [11:55:32]: Det har vært en rekke medieoppslag de siste månedene om barnevernet i Norge. I åtte år satt SV og styrte denne regjeringen og departementet: Hvorfor fortalte de da ikke dette til hele landet høyt og tydelig og brukte all energien – og ikke bare et møte – på å fortelle hva EUs anskaffelsesdirektiv sa for noe, at det ikke kunne fortsette?

Og spørsmål nummer to: SV ønsker et pålegg om at alle tilbydere skal ha de samme kostnadsforpliktelser. Dette vil presse prisen opp, for de offentlige selv sier at de private ikke-kommersielle og de kommersielle ofte er rimeligere, og det betyr færre plasser. Hvorfor vil SV bygge ned antall plasser?

Karin Andersen (SV) [11:56:26]: SV vil bygge opp antall plasser. Derfor prioriterer vi barnevern i våre budsjetter framfor skattelette til millionærer og milliardærer – slik som Fremskrittspartiet og Høyre gjør.

Jeg vil også anbefale representanten å lese merknadene i saken. Der er det redegjort for hvordan den forrige regjeringen informerte Stortinget om de problemene som var på dette området, og flere av oss signaliserte også da at dette er et av de områdene der det kan være aktuelt å bruke reservasjonsretten i EU, nettopp for å kunne skjerme velferden vår og samarbeide med frivillig sektor, fordi det er så viktig.

Ja, SV er villig til å betale for et godt barnevern. Vi er til og med villige til å sikre dem som jobber på dette viktige feltet, gode lønns- og arbeidsvilkår. Jeg registrerer at det er ikke Fremskrittspartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Solveig Horne [11:57:40]: Det har vært interessant å sitte og høre på denne debatten. Flere har vært inne på at det handler om barns beste, og hvordan vi kan hjelpe barn til å få en bedre hverdag enn det de hadde før. Derfor er det så viktig med god kartlegging, og at vi har et mangfold av hjelpetiltak, slik at vi kan sikre varig endring hos disse barna. Derfor trenger vi både offentlige institusjoner, og ideelle og kommersielle. De har alle sin egenart, de har alle sitt særpreg, de har godt kvalifiserte ansatte, og vi trenger dem alle sammen.

For regjeringen er ideell sektor en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor i produksjonen av helse- og sosialtjenester til befolkningen. De ideelle organisasjonene har høy kompetanse og et stort engasjement, og de kan bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene som vi har, og regjeringen ønsker fortsatt et godt samarbeid med denne sektoren.

Regjeringen er nå i gang med å utvikle en ny samarbeidsavtale med de ideelle. Vi ønsker så snart som mulig å få på plass en ny avtale og en nær dialog med de ideelle organisasjonene i dette viktige arbeidet. Dette arbeidet ledes av næringsministeren, men jeg vil som barneminister forsikre meg om at denne avtalen understøtter regjeringens mål om valgfrihet for kommunene og sikrer et godt tilbud til barna.

Jeg er opptatt av gode og fleksible avtaler for ideelle aktører – på lik linje med avtaler med andre private aktører. Alle tiltak og tjenester som brukes i barnevernet, skal være underlagt strenge krav til kvalitet. Vi skal være sikre på at de tiltakene som velges, bidrar til varige, positive endringer for barnet, og det gjelder også for alle de ulike private aktørene.

Regjeringen har tidligere orientert om at adgangen i anskaffelsesregelverket til å reservere konkurranser for ideell sektor ikke kan videreføres med de nye direktivene. Vi ønsker å utforske alle muligheter for å kunne ivareta et slikt unntak. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor bedt professor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo om å foreta en vurdering av om unntaket kan videreføres, sett i lys av de nye direktivbestemmelsene. Når den utredningen foreligger, vil regjeringen ta stilling til om det er aktuelt å be om tilpassingstekst til direktivet i forbindelse med at det skal innlemmes i EØS-avtalen.

Når det gjelder andelen private plasser, har det vært en ganske stabil situasjon helt siden 2008–2009. Det er ca. 40 pst. ideelle og ca. 60 pst. kommersielle. Totalt kjøper det statlige barnevernet omtrent 53 pst. av institusjonsplassene fra private aktører. Det totale antallet faste plasser som er avtalt med de ideelle aktørene i barnevernet, er 182. Det utgjør ca. 40 pst. av kjøpene fra private. Dette viser at barnevernet naturlig nok har begrenset behov for plasser, sammenlignet med f.eks. helsesektoren.

I regjeringens plattform står det at kommunene skal gis rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barnet, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.

Mitt hovedanliggende når det gjelder barnevernsområdet, er at det skal gis et tilbud som er best mulig tilpasset barnas behov, og at tiltakene har god kvalitet. Vi trenger, som jeg var inne på før, et mangfold av gode tiltak for det enkelte barnet. Dagens situasjon viser at det ikke er grunnlag for å si at det er kvalitetsforskjeller mellom offentlige og private tilbydere og mellom kommersielle og ideelle tilbydere.

Jeg har tidligere sagt at jeg vil utrede konsekvensen av å likestille alle private aktører som statlig barnevern kjøper tiltak fra. I påvente av den utredningen og behandlingen av konsekvenser av EU-direktivet har jeg den 29. april gitt beskjed til direktoratet om at det skal innføres en midlertidig ordning med skjermet konkurranse for de ideelle, som skal gjelde for kontrakter på 14 måneder fra 1. februar 2015. Dette vil gi oss nødvendig tid til å utrede konsekvensene av å likestille aktørene i barnevernet og utfallet av EU-direktivet.

Hva som er barns beste og momenter som kvalitet i tilbudet, forutsigbarhet og hva som er best ressursutnyttelse, anser jeg som veldig viktige perspektiver i denne konsekvensutredningen.

Jeg har også bedt direktoratet vurdere muligheten for å legge inn en føring i disse kortvarige kontraktene, slik at man kan prolongere avtalene ytterligere ett år, til 31. mars 2017.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [12:02:55]: Jeg viser til innlegget til statsråden, hvor det redegjøres for en utredning for hvordan man kan videreføre unntaket i regelverket. Jeg blir litt undrende, fordi samtlige fra Høyre og Fremskrittspartiet som har vært oppe på talerstolen, har gjentatt opptil flere ganger at det for Høyre og Fremskrittspartiet ikke spiller noen rolle hvem som gir et tilbud – om det er ideelle eller kommersielle.

Når det er gjennomgangstonen i samtlige innlegg, må jeg spørre statsråden: Hvorfor driver man da og utreder dette?

Statsråd Solveig Horne [12:03:39]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, holder regjeringen nå på med å jobbe med samarbeidsavtalen inngått med de ideelle, i nær kontakt med de ideelle organisasjonene.

Samtidig har vi fått et EU-direktiv som gir ganske klare føringer, og regjeringen ønsker å få mer informasjon om hvilke konsekvenser dette vil ha for hele den ideelle sektoren.

For barnevernssiden er det snakk om ca. 182 plasser. I helsesektoren gjelder dette store institusjoner, og for regjeringen, hvor næringsministeren leder dette arbeidet, er det viktig at vi ser på konsekvensene, og på hvordan vi også kan ivareta de ideelle aktørene med tanke på det som kan bli konsekvensene av EU-direktivet.

Sonja Mandt (A) [12:04:37]: I samarbeidsavtalen var formålet at ideelle virksomheter skulle kunne prioriteres i egne anbudsrunder, men i budsjettinnstillingene til årets statsbudsjett kan vi lese at flertallet sier at all god kapasitet i barnevernet skal brukes uten at det legges inn premisser om at ideelle skal prioriteres. All god kapasitet må bety at det ikke skal finnes ledig kapasitet i noen barnevernsinstitusjoner.

Kan statsråden forsikre at hun har fulgt opp Stortingets føringer, og at eventuelle ledige plasser kun er de som ikke er definert som gode?

Statsråd Solveig Horne [12:05:11]: Som jeg sa i mitt innlegg, har bruken av ideelle og kommersielle tilbud innen barnevernssektoren vært stabil helt siden 2008–2009. Direktoratet har i tildelingsbrevet fra meg som statsråd fått beskjed om at all den ledige kapasiteten som vi har i det offentlige, først skal brukes, og at man skal bruke de ideelle før de kommersielle. Resultatet av det er at vi kjøper ca. 50 pst. av alle tilbudene våre hos private.

Det som skjer i 2014, er altså status quo, sammenliknet med den forrige regjeringen, men likevel følger jeg opp regjeringsplattformen, som står fast, og jeg har bedt direktoratet om en utredning av hva konsekvensene vil bli hvis man likestiller ideelle, kommersielle og offentlige institusjoner.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:06:17]: Som en midlertidig løsning skal man altså nå lage en samarbeidsavtale med 14 måneders varighet for ideell sektor. Hva slags forutsigbarhet ligger til grunn når man nå skal framforhandle en avtale av så kort varighet? Det tror jeg nok også at mange innenfor ideell sektor setter spørsmålstegn ved.

Det andre spørsmålet er: Hvorfor benytter ikke statsråden seg av muligheten man har til å framforhandle lengre avtaler, slik man har gjort innenfor russektoren? EU-direktivet skal implementeres 1. februar. Det har ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at vi kan benytte anledningen nå til å lage avtaler av lengre varighet, som skaper en forutsigbarhet, og som gjør at også ideell sektor kan få tid til å tilpasse seg det nye direktivet.

Statsråd Solveig Horne [12:07:14]: Jeg tror at representanten Bekkevold kanskje har misforstått litt, for arbeidet med samarbeidsavtalen, som næringsministeren har ansvaret for, og som regjeringen skal utarbeide i nær kontakt med de ideelle organisasjonene, er i gang. I påvente av at den avtalen er på plass, og i påvente av at vi følger opp det som står i regjeringsplattformen om å se på det ideelle, det kommersielle og det statlige institusjonstilbudet, samtidig som vi har EU-direktivet, har jeg i dag ikke prolongert, men lyst ut et anbud i den skjermede anbudskonkurransen for de ideelle, med en varighet fram til at EU-direktivet skal tre i kraft.

Det vil også si at det inngås en avtale med de kommersielle samtidig, og da er de likestilte, og da kan vi begynne å se på hvordan vi kan klare å ivareta et godt institusjonstilbud – statlig, kommersielt og ideelt – for de barna som trenger den hjelpen.

Kjersti Toppe (Sp) [12:08:28]: Statsråden viser til EU-direktivet som ei grunngiving for at dei nye, skjerma anboda er lagde ut med ei avtalevarigheit på berre 14 månader.

Vi veit at på helsefeltet har Helse Vest utlyst ein samla anbodskonkurranse med kontraktar med varigheit på seks år, i tillegg til ein to års opsjonsmoglegheit. EU-direktivet gjeld kjøp på både helsefeltet og barnevernsfeltet. Det er den same regjeringa, men to forskjellige statsrådar: Korleis i alle dagar kan to forskjellige departement i den same regjeringa tolka EU-direktivet så ulikt, og kvifor er ein ute etter å ta dei ideelle på barnevernsfeltet?

Statsråd Solveig Horne [12:09:25]: Jeg er overhodet ikke ute etter å ta de ideelle aktørene. Vi trenger de ideelle aktørene. De gir oss et veldig viktig tilbud innenfor barnevernssektoren. Men som jeg sa i mitt innlegg, har jeg i påvente av den utredningen som jeg har satt i gang om likestilling av private aktører ved statlig kjøp av barnevernstiltak, og i påvente av utredningen av konsekvensene av EU-direktivet, gitt beskjed om at det innføres en midlertidig ordning med en skjermet konkurranse for de ideelle, som skal gjelde i 14 måneder, til 1. februar 2015.

I tillegg blir det gitt en åpning for å prolongere de avtalene ytterligere ett år, til 31. mars 2017.

Til slutt har jeg lyst til å si, siden dette hadde vært så veldig viktig for Senterpartiet, at de har sittet med regjeringsmakt i åtte år. Siden 2008 har det vært en stabil bruk av både ideelle, kommersielle og statlige, og hvis man var bekymret for langsiktighet, burde man ha gjort noen nye avtaler for mange år siden.

Karin Andersen (SV) [12:10:46]: Først vil jeg si jeg er glad for at barneministeren sier at alle barnevernstiltak selvfølgelig skal ha høy kvalitet, og at kvaliteten på tiltakene ikke skal være avhengig av anskaffelsesprosedyren. Men det er litt vanskelig å få tak i hva det er barne-, likestillings og inkluderingsministeren egentlig mener om saken. Mener hun at hun vil ha likestilling, altså å oppheve skillet mellom ideelle nonprofit og profittbaserte helse- og omsorgstilbud? Nå sier hun at hun viderefører det regimet som den rød-grønne regjeringen har hatt. Det er jeg glad for, men anbudene blir korte uten at det blir begrunnet særlig godt hvorfor de skal være kortere for barnevernsektoren enn for sykehussektoren.

Men har ministeren satt seg inn i hva frivillig sektor sjøl sier om å oppheve dette skillet, altså det som ministeren kaller likestilling? Til det sier frivillig sektor at de ikke vil kunne fortsette med et slikt regime som regjeringen nå foreslår.

Statsråd Solveig Horne [12:11:56]: Akkurat det siste som representanten nå er inne på, vil være en naturlig del av den utredningen som vil bli gjort på det feltet, og da vil vi selvfølgelig lytte til alle aktører og hva de sier om det. Jeg må si at det virker som representanten Andersen stiller spørsmål om hva jeg mener er det beste for barna. Barn som trenger hjelp, skal ha god kvalitet. Det er vi som definerer den kvaliteten vi skal ha når vi skriver anbudsdokumentene. Det er mitt anliggende – og det har Stortinget òg sagt – at kommunene har et hovedansvar for å gi utsatte barn og unge et godt barnevernstiltak, og statens rolle skal i mye større grad være å levere de tjenestene og tiltakene som kommunene etterspør. Når kommunene – som kjenner den familien, kjenner dette barnet – ber om det spesielle tilbudet, skal jeg være i stand til å kunne gi dem det tilbudet, uavhengig av om det tilbys fra en privat, offentlig eller kommersiell aktør. Det viktigste er at de barna får hjelp til å få en bedre hverdag enn det de hadde før.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:13:21]: Barnevern er å gi svake grupper av ungdom større frihet. Det er positive friheter i Grunnlovens ånd. Det er basert på kvalitet, og det er basert på langsiktighet, for at en skal få større grad av frihet.

Det er tre organisasjonsmodeller. Det er det offentlige, som i dag i altfor stor grad er toppstyrt og byråkratisk, og som er noe av årsaken til at vi har denne debatten, for det offentlige fungerer ikke godt nok. Det er de ideelle private, med jamt over god kvalitet, idealisme hos de ansatte og hos eierne, og det er de private kommersielle, som er dyktige, men som sjølsagt har det formål at de også skal tjene penger på sin virksomhet, og hvor vi har en utvikling fra små familieeide institusjoner til internasjonale storkonsern.

Representantforslaget fra senterpartirepresentantene Toppe mfl. om å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor har nå flertall i salen. Så er det spørsmål om å videreføre ordninga med skjermet anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet i minst samme omfang som i dag. Det er et standpunkt som har bred folkelig støtte, men hvor det i dag er et spørsmål hvordan partiet Venstre stiller seg om det skal få flertall her i salen.

Fra Senterpartiets side er det sjølsagt at vi skal ha langsiktighet for de private kommersielle. Jeg vil understreke det, slik at det ikke er noen som helst tvil om det. Det ligger implisitt i forslaget når det gjelder de private ideelle. Spørsmålet nå er hva en skal gjøre med hensyn til anskaffelsesdirektivene, som bl.a. inneholder direktiv om offentlige anskaffelser, som også gjelder for EØS-avtalen, og som har frist for gjennomføring i landene i april 2016.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet inngikk avtale med ideelle organisasjoner i 2008 om kjøp av institusjonsplasser, og den løper fram til 1. februar 2015. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sagt – i brev av 29. april 2014 til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, at dagens praksis skal videreføres i påvente av nødvendig utredning, og at man skal utlyse åpen konkurranse forbeholdt ideelle organisasjoner med virkning fra 1. februar 2015 til 31. mars 2016. Spørsmålet er hvorfor departementet nå ikke kan gå inn i nye langsiktige avtaler for ideell sektor utover 31. mars 2016. Her må statsråden presisere hva som er grunnen til det. Og videre: Er det ikke sånn at det norske storting har handlefrihet til å gi regjeringa fullmakt ved slike avtaler? EU kan ikke bryte inn i allerede eksisterende avtaler.

Mette Tønder (H) [12:16:41]: Noen ganger blir jeg litt Ole Brumm i hodet mitt og ønsker meg begge deler. Dette er en sånn debatt, fordi vi trenger alle de forskjellige tilbyderne vi kan få for å møte det enkelte barns behov. Da blir en diskusjon om noen skal velges litt mer enn andre litt underlig, synes jeg. Det å finne den beste hjelpen for akkurat det spedbarnet som er født med abstinens, eller for den ungdommen som er i ferd med å sette den første sprøyten, eller den beste oppfølgingen av den lille jenta som har blitt misbrukt, kan ikke avhenge av hvem som driver tiltaket, men må styres av hvem som gir den beste hjelpen, uavhengig av hvem som leverer tjenesten.

Det er viktig å diskutere om alle tilbydere av barnevernstiltak har gode rammevilkår slik at de stiller likt i en konkurranse, men når vi så sårt trenger alle tilbydere, må dette være utgangspunktet, ikke om noen skal velges bort. Vi vet at vi trenger alle gode tiltak for å møte behovene til de barna som trenger hjelp. Vi vet at om noe er statlig, ideelt eller privat drevet, handler det om to ting: høy kvalitet og tilpasning til det enkelte barn.

Arild Grande (A) [12:18:21]: Jeg må si jeg sliter litt med å finne ut hvem av høyresidens politikere jeg skal lytte til i denne debatten, fordi det er vidt forskjellige budskap som forsøkes presentert når man på den ene siden hører stortingsrepresentanter fra Høyre og Fremskrittspartiet som sier at man ikke synes det spiller noen rolle om det er ideelle eller kommersielle aktører som gir et tilbud – det er blitt gjentatt av samtlige, flere ganger – og på den andre siden statsråden, som bedyrer at man skal ha en prosess for å finne ut hva handlingsrommet er for å skjerme ideell sektor. Enten er dette et tegn på at man er uenig internt i partiene, eller så er det dobbeltkommunikasjon av verste sort.

Svein Harberg bekrefter i alt han sier fra denne talerstolen at Høyres politikk er å sidestille ideelle og kommersielle, helt uavhengig av direktivet. Da Stordalen ble direkte utfordret i replikkordskiftet på om man ville endre kurs dersom de ideelle faktisk blir skviset ut, gjentok han at det for ham ikke spiller noen rolle om det er kommersielle eller ideelle. På den andre siden utreder altså statsråd Horne hva handlingsrommet er.

Jeg vil, i likhet med Lundteigen, utfordre statsråden på følgende: Hvorfor har man valgt, når man sier at man skal ha skjermede anbudsrunder, at dette bare skal vare fram til det nye direktivet trer i kraft? Jeg vil tro at man kunne, hvis man ville, hatt langsiktige avtaler, kanskje over en periode på ti år. Men det vil man tydeligvis ikke. Da blir jo spørsmålet: Er direktivet egentlig en kjærkommen anledning for høyrepartiene til å gjennomføre den politikken de alltid har stått for, nemlig å sidestille ideelle og kommersielle aktører og på den måten tvinge fram en storstilt privatisering av velferdssektoren? Jeg tror det er det som er det egentlige oppdraget til stortingspolitikerne fra Høyre og Fremskrittspartiet, men at man skjuler seg bak at det er et direktiv som presser fram denne løsningen. Hvis de virkelig mente det som Solveig Horne tar til orde for, ville man kunne inngått langsiktige avtaler i stort monn fram til det nye direktivet trer i kraft. Tvert imot tror jeg det riktigere, det som kommer fra Svein Harberg og stortingsrepresentantene fra de to respektive partiene: Her ønsker man egentlig, innerst inne, at man skal viske ut forskjellene mellom ideelle og kommersielle.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:21:39]: Jeg har bare lyst til å følge opp det som var poenget mitt i replikken til statsråden: Hvorfor benytter man seg ikke av det handlingsrommet som ligger der? Som sagt er det slik at det nye EU-direktivet ikke har tilbakevirkende kraft. Hvorfor gjør man ikke det samme som man gjorde innen helse- og rusomsorgen, da man framforhandlet avtaler på seks års varighet? Hvorfor man ikke benytter anledningen til det også når det gjelder denne sektoren, har jeg veldig vanskelig for å forstå.

Man snakker om en utredning og en ny avtale med 14 måneders varighet. Men man vet jo ingenting, for det har ikke kommet noen signaler om hva som skjer etter de 14 månedene. Vi venter på en utredning, men vi vet ingenting om hva som kommer fram av den utredningen. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke bruker det handlingsrommet man har. Som sagt: Det nye EU-direktivet har ikke tilbakevirkende kraft. Det har man forstått på helsesektoren. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan utnytte det handlingsrommet når det gjelder barnevernsektoren.

Dette er ikke slik som representanten Tønder sier, at man skal velge noen litt framfor de andre. Noe av hovedpoenget, og det er det mange som har kommet inn på i denne debatten, er at det er ikke fair konkurranse mellom ideell sektor og offentlig og kommersiell sektor. Man peker på pensjonskostnader. Derfor trenger vi skjermede anbudsrunder for ideell sektor, for at den i det hele tatt skal kunne være med i en reell konkurranse. Men hovedpoenget mitt i dette innlegget er: Hvorfor benytter man seg ikke av det handlingsrommet man har?

Jeg er bekymret for hva slags signaler vi nå gir dersom også punkt nr. 2 i innstillingen skulle bli nedstemt. Jeg håper at Stortinget kjenner sin besøkelsestid, slik at vi ikke gjør grep nå som kan føre til at store deler av ideell sektor må se seg nødt til å avvikle. Jeg håper statsråden kan gi et noe mer utfyllende svar enn det jeg fikk i replikkordvekslingen, for det ble ikke sagt noe om hva som skjer etter 14 måneder. Vi venter bare på en utredning som vi ikke kjenner konklusjonen på.

Kjersti Toppe (Sp) [12:24:45]: Det som har komme fram i denne saka, er at barne- og likestillingsministeren og regjeringspartia varslar ein ny kurs i barnevernet.

I statsråden sitt brev til komiteen vert det synleggjort at det er ingen politisk vilje til å skjerma dei ideelle i kommande anbodsrundar. Det er alvorleg, for vi ser eit barnevernlandskap i stor endring. Vi ser at fleire små ideell vert lagde ned og kjøpte opp av store kommersielle børsnoterte barnevernkonsern.

Aleris Ungplan, som er Noregs største tilbydar av private barneverntenester selte tenester for 2,7 mrd. kr til staten i 2012, og selskapet betalte vel 190 mill. kr i utbytte til Aleris Norge, som er eigd av det svenske Aleris-konsernet. Dette er ei utvikling og ein alvorleg situasjon som treng politisk handlekraft. Men statsråden er mest opptatt av å såkalla likestilla kommersielle og ideelle tilbydarar innan barnevernfeltet. Det betyr at dei ideelle ikkje lenger kan vera sikre på å ha ein eigen samarbeidsavtale med staten. Dette skal vurderast. Det betyr at dei ideelle ikkje lenger skal få ha ein skjerma anbodskonkurranse, fordi ein skal ha ein likeverdig konkurransesituasjon. Dette tar ikkje omsyn til dei historiske pensjonsutfordringane som dei ideelle har i dag. De betyr at dei ideelle no på barnevernfeltet skal få kontraktar som vil vara eitt år og fire månader. Korleis dette er å sikra dei ideelle føreseielege forhold, sikra kvaliteten på tilbodet og å vera til barnas beste, kan eg altså ikkje forstå.

Så vart det vist til at ein på helsefeltet inngår kontraktar på fire år, med to års forlenging. Eg vil gjerne spørja statsråden igjen: Kvifor kan ho ikkje, på same måten som statsråd Høie gjer det på helsefeltet, bruka handlingsrommet? Kva er grunnen til at ein på barnevernfeltet ikkje vil utnytta handlingsrommet som ligg og inngå kontraktar, slik at ein får meir langsiktige kontraktar, ikkje kontraktar på eitt år? Det synest eg faktisk statsråden bør svara Stortinget på.

Karin Andersen (SV) [12:27:55]: Man har veldig ulik ordbruk i dag fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiets side og fra statsrådens side. Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det nye regimet som kommer med direktivet nå, er bra. Det sier også næringsminister Monica Mæland, som skal lede den utredningen som barneministeren viser til. Hennes reaksjon har vært at dette direktivet er et skritt i riktig retning, altså at man skal likestille kommersielle og frivillig sektor når det gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet. Det er alvorlig.

Jeg tror jeg igjen er nødt til å sitere til det som ligger på Frivillighet Norges hjemmeside i dag. Man må kanskje stole på at de sjøl vet hvordan dette vil virke for dem. De sier at når «regjeringspartiene går inn for å oppheve skillet mellom ideelle nonprofittbasert og profittbaserte helse- og omsorgstilbud», rimer det dårlig «med forsikringene vi har fått om at samarbeidsavtalen med ideell sektor skal videreføres», fordi den er «tuftet på forståelsen av at det må skilles mellom nonprofittbaserte og profittbaserte aktører i anskaffelsespolitikken, dersom de nonprofittbaserte fortsatt skal være en del av velferdstilbudet i framtiden». Hvis vi mener det – og det mener SV veldig sterkt – må vi få til et skille når det gjelder dette. Vi må sikre at de får vilkår som gjør at de kan fortsette å være den gode samarbeidspartneren de er, og spille den viktige rollen de gjør.

Jeg tror jeg skal gjenta: Den kapitalen frivillig sektor har, er de ansatte og den kompetansen de har. Hvis de mister et anbud, er de «out of business», mens de store kommersielle aktørene – som representanten fra Senterpartiet var oppe og forklarte i stad – har en kapitalbase som ligger der. De kan kjøpe og selge, de kan ligge nede et år, de dukker opp igjen, men de frivillige har vi altså slått knockout på i anbud. Det ønsker ikke SV, og jeg håper også at ministeren nå i hvert fall kan klargjøre for oss: Hvis utredningen av dette handlingsrommet – denne utredningen som skal ledes av en minister som ikke ønsker dette handlingsrommet, men som tvert imot ønsker direktivet velkommen – skulle resultere i at det er mulig å fortsette med to regimer, vil i så fall statsråden bruke det handlingsrommet i framtida? Er hun enig med Frivillighet Norge i at det er nødvendig med forskjellsbehandling?

Morten Stordalen (FrP) [12:31:17]: Under replikkordskiftet uttalte SVs representant Karin Andersen at hun ville henvise til merknadene i saken – SVs merknader. Jeg vil minne SVs Karin Andersen om at SV prioriterte faktisk ikke å sitte i den komiteen – jeg kan ikke finne noen merknader fra SV i den komiteen. SV har valgt det bort, for det var ikke viktig nok å sitte i en sånn komité. Ergo kan ikke jeg lese merknader fra SV, men jeg leser dem fra de andre partiene.

Representanten Grande uttalte fra denne stolen i sitt siste innlegg at undertegnede og Fremskrittspartiet nærmest ikke bryr seg og er likegyldige overfor de ideelle. Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg sa i mitt innlegg at jeg var opptatt av mangfold i tjenesten – mangfoldet av hensyn til barna det gjaldt. En skal ha et godt og variert tilbud. Det er det som er det viktigste, ikke hvem som leverer det.

Så vil jeg, med all respekt, minne forsamlingen om at merknadene er fra dem som sitter i komiteen, fra flertallet.

De ideelle, som man nå er så redd for og tror blir utradert, var per 2012 ifølge offisielle tall fra SSB 1 100 kr billigere per oppholdsdag enn de private kommersielle. Sånn sett har jeg tro på de ideelle. Jeg har tro på alle dem som brenner for å levere tjenester – jeg har tro på de private kommersielle, jeg har også tro på det offentlige. Kun med mangfold får vi gode tjenester – et kvalitativt godt, variert tjenestetilbud. For det er sånn at de barna som trenger tjenesten, er ikke like. De kommer alle fra forskjellige bakgrunner, fra forskjellige hendelser, fra forskjellige episoder. Ergo trenger de varierte, gode tilbud over hele landet.

Statsråd Solveig Horne [12:33:31]: La meg få understreke hvis det skulle være noen som helst tvil: De ideelle organisasjonene og Frivillighet Norge er viktige støttespillere for denne regjeringen. Vi er totalt avhengig av de frivillige og de ideelle organisasjonene rundt omkring i landet, og de driver med oppgaver som ikke staten har tenkt å overta.

Så har jeg lyst til å svare på en del spørsmål. Representanten Grande er så bekymret for dette. Ja vel, hva er det da den forrige regjeringen har gjort i de siste årene, fra 2012, da den skjermede anbudskonkurransen kom? Jo, det var en anbudskonkurranse, hvor avtalene gjaldt for to år, med mulighet til å prolongere i to år. Den prolongeringen går ut nå. Hvis dette var så viktig for å få langsiktighet og lange avtaler på oppimot ti år, hadde altså den forrige regjeringen anledning til å gjøre det, men det gjorde de ikke – og de visste også om EU-direktivet.

Det som er viktig for meg nå: Det står klart i regjeringsplattformen, og representanten Toppe kan ikke ha fulgt med i den politiske debatten hvis ikke hun har fått med seg de siste fire årene at både Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet i denne komiteen har sagt helt klart at en ønsker å likestille private og offentlige tjenester innen barnevernet. I påvente av utredningen om det å likestille private aktører som statlig barnevern i dag kjøper tiltak fra, og EU-direktivet, skal jeg gjenta at jeg har gitt beskjed til direktoratet om at det skal innføres en midlertidig ordning med skjermet konkurranse for de ideelle, som skal gjelde kontrakter på 14 måneder fra 1. februar 2015. Det vil gi oss nødvendig tid til å utrede konsekvensene av å likestille aktørene i barnevernet og utfallet av EU-direktivet. Hva som er barns beste, og momentene om kvalitet i tilbudet, forutsigbarhet og hva som er best ressursutnyttelse, anser jeg som viktige perspektiver i konsekvensutredningen.

Så har jeg også bedt direktoratet vurdere muligheten for å legge inn en føring i de kortvarige kontraktene. Det er en åpning for å prolongere avtalen ytterligere ett år, til 31. mars 2017. Det vil øke forutsigbarheten både for leverandørene og for barn og ungdom som mottar tiltak og tjenester, og muligheten for forlengelse av kontraktperioden uten ny konkurranseutsetting vil både være rasjonelt og redusere byråkratiet.

Det er de tiltakene jeg har satt i gang nå, i påvente av at vi får utredet konsekvensene av den utredningen jeg skal sette i gang, pluss EU-direktivet. Samarbeidsavtalen med de ideelle kommer til å bli et viktig arbeid framover – som næringsministeren håndterer – og som vi gjør i god dialog med de ideelle aktørene.

Helt til slutt har jeg bare lyst til å lese en uttalelse fra NHO Service som komiteen viser til i merknadene. Det ser ut til at tiden går ut nå, så da får jeg ikke tid til å lese det opp, men på side to i innstillingen bør komiteens flertall, eller alle medlemmer, notere seg sin egen merknad.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:36:47]: Bakgrunnen for denne tilspissede debatten er EØS-avtalen – en EØS-avtale som ble vedtatt i henhold til tidligere artikkel 93 i Grunnloven, fordi den skulle gjelde et saklig begrenset område. Hvem av EØS-tilhengerne skulle tro den gangen at også barnevernet skulle komme inn under EØS-avtalen?

Nå er en i den situasjonen at det fra statsrådens side sies at ideelle organisasjoner er viktige. Det kommer en rekke besvergelser, men realitetene er at statsråden ikke ønsker å utlyse avtaler for ideelle utover 31. mars 2016. Men det er egentlig uinteressant hva representanter for Høyre og Fremskrittspartiet her sier. Det som er det sentrale, er hva representantene fra Venstre skulle si. Men de representantene har forlatt salen. De har forlatt salen, de er ikke til stede. Det gamle Venstre som har en tradisjon for de ideelle sammen med det offentlige – Venstre-folk bør merke seg det som skjer.

Videre snakkes det om like konkurransevilkår. Den foregående regjeringa sa i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 at den ønsket å sette ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere pensjonsutfordringene for ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester på helse- og sosialområdet, og organisasjonene skulle involveres. Sjølsagt måtte organisasjonene involveres, for at en gjennom det skulle få oversikt over hva som var av kostnader. Så svarer regjeringa med interne arbeidsgrupper uten organisasjonene. Hvordan kan en da få oversikt over hva dette koster? Er det noen reell vilje til å gjøre noe med det? Hvor er troverdigheten når en kan dokumentere hva som faktisk skjer?

Jeg vil si dette til slutt: Jeg vil be statsråden komme opp på talerstolen på nytt og fortelle hva som er begrunnelsen for at ikke Stortinget nå kan gi beskjed om at ideelle organisasjoner innen barnevernsområdet kan få avtaler utover 31. mars 2016, når en gjør det på andre områder. Og hvorfor er ikke organisasjonene involvert vedrørende pensjonsforpliktelser? Det er et spørsmål om respekt for Stortingets talerstol, og jeg ber om at statsråden forteller hva som er begrunnelsen på disse to avgjørende punktene.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [12:39:51]: Dersom dette forslaget ikkje kjem til å få fleirtal i dag, er det ganske alvorleg for mange som driv ideelt barnevern rundt om i landet.

Representanten Lundteigen påpeikte at Venstre har ei avgjerande rolle, og at dei ikkje er til stades i salen. Representanten Breivik, som hadde ordet før i dag, argumenterte for Venstres syn, at dei ikkje ville støtta forslaget, men støtta innstillinga – altså støtta samarbeidspartia Høgre og Framstegspartiet.

Hordaland er eit fylke der det er mange ideelle barnevernsinstitusjonar, bl.a. Styve Gard på Voss, Garnes ungdomssenter i Bergen og Voss Familie og barnevernsenter. Alle desse har vore veldig tydelege på at dersom dei ikkje får ein skjerma anbodskonkurranse vidare, er dei i ein ekstremt vanskeleg situasjon.

Dette betyr mykje rundt omkring i landet.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [12:41:06]: Statsråden var nettopp oppe her og sa at hun er totalt avhengig av frivillig sektor. Når Frivillighet Norge på sine hjemmesider i dag skriver:

«Den endringen regjeringspartiene foreslår vil rasere det ideelle velferdstilbudet i løpet av få år.»

– jeg kan gjenta: «rasere det ideelle velferdstilbudet i løpet av få år» –

må jeg spørre: Gjør ikke dette noe inntrykk på statsråden? Gjør det ikke noe inntrykk på Fremskrittspartiet og Høyre?

Det er disse organisasjonene som har vært med på å bygge opp mange av velferdstilbudene i frivillig sektor, som offentlig sektor har samarbeidet med gjennom mange år, og som alle sier er nødvendig å ha der, mens den politikken som regjeringspartiene nå ønsker å træ nedover hodet på oss, er et stort risikoprosjekt for noen av de viktigste samarbeidsaktørene vi har.

Jeg vil også etterlyse Venstre. Hvor er de?

Svein Harberg (H) [12:42:25]: Noen kommentarer er på sin plass.

For det første var Grande i tvil om hvem han skulle lytte til. Jeg vil da anbefale å lytte til det jeg sier nå, så får vi se om det kan være oppklarende, spesielt med hensyn til hvorfor en utreder et nytt regelverk. Det er for det første en selvfølge at når det kommer nye regelverk, utreder en hva som er handlingsrommet for å se hvordan vi skal gå videre. Det viktige nå er at en sikrer tre aktører fortsatt barnevernsvirksomhet. Både det offentlige, de ideelle og de andre, private, skal fortsatt være der.

Per i dag har vi en utfordring med pensjonskostnadene. Vi må finne ut om det er i et handlingsrom omkring dette regelverket det kan ivaretas, eller på hvilken annen måte vi skal gripe fatt i det. Jeg oppfatter det slik at det er enighet i salen om å gripe fatt i det.

Så er det riktig at når barnet er der, trenger et tilbud, og man skal velge mellom de tilbudene som er, så er det uinteressant hvem som eier tilbudet, og hvem som betaler ut lønn. Det er kvaliteten på tilbudet som er viktig. Det står vi med rak rygg og sier. Det skulle jeg ønske at også Arbeiderpartiet gjorde, men Grande var fra talerstolen her helt tydelig på at først er det de statlige, så de ideelle og så de andre – altså ikke barnas beste.

Karin Andersen var inne på at det var forskjellig ordbruk. Ja, det er det. Blant dem som har sittet i regjering sammen, er det slik at Karin Andersen og SV ikke vil ha anbud i det hele tatt. Virkelighetsorienteringen i dette lurer jeg litt på, men dette er hun helt tydelig på: Hun vil ikke ha anbud i det hele tatt. Kjersti Toppe var ærlig om at hvis en bare får orden på forskjellsutfordringene med pensjonskostnadene, har en full tillit til at også de ideelle greier seg godt i et anbud, mens Arbeiderpartiet – som jeg nettopp refererte – mener at det skal være anbud, men skjerming. Det er veldig forskjellig ordbruk og veldig forskjellige mål.

Så vil jeg bare slå fast – og nå tror jeg det er viktig at noen i salen hører veldig godt etter: Ingen i Høyre eller i Fremskrittspartiet har sagt at vi vil ha vekk de offentlige eller de ideelle, tvert imot. Jeg sier det igjen: Vi vil ha de offentlige plassene. Vi vil ha de ideelle plassene. Vi vil ha de andre, de private. Og vi vil at de skal gis samme kvalitets- og sikringsvilkår. Da får vi et mangfold.

Helt til slutt: Det er underlig å høre hvordan alle ideelle blir omtalt som om de har samme utfordringer – det er ikke tilfellet, det er stor spredning i pensjonsutfordringene – og at alle private er store gribber. Jeg inviterer komiteen til å besøke min hjemkommune, Grimstad. Der er det mange private, små institusjoner som driver idealistisk og godt.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) [12:45:41]: Hvis det var riktig, det som Svein Harberg nettopp sa, kunne man enkelt og greit bare stemme for forslagene nr. 1 og 2. Man kunne da enkelt og greit videreføre den samarbeidsavtalen som den rød-grønne regjeringen etablerte med ideell sektor, og man kunne enkelt og greit velge å gå inn for ordningen med skjermede anbud for ideell sektor, slik systemet har vært fram til i dag.

Horne hadde en liten visitt til den historiske avtalen som ble inngått i 2012. Hvis Horne kjente til innholdet i direktivet allerede i 2012, må jeg si jeg er dypt imponert – dypt imponert – over innsikten som statsråden gir uttrykk for, for det var få andre som visste hva dette direktivet, som ble vedtatt i februar, ville inneholde.

Så vil jeg – i likhet med flere – innstendig be Venstre om å tenke seg om. Jeg mener også Kristelig Folkeparti har et forklaringsproblem overfor ideell sektor når vi ser hva frivilligheten selv sier om hva dette vil bety for selve intensjonene i samarbeidsavtalen, at det ikke er forenlig med det Fremskrittspartiet og Høyre sier i denne salen.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:02]: Enhver debatt her er viktig – det er viktig å få fram de ulike syn. Når vi som representanter stiller spørsmål, forventes det at statsrådene svarer.

Punkt 1: Jeg stilte spørsmål om hvorfor helsestatsråden forvalter direktivet på én måte og statsråd Horne forvalter det på en annen måte. Jeg ber om svar på det spørsmålet.

Punkt 2: Fra Høyres og Fremskrittspartiets side snakkes det om like konkurransevilkår. En er enig om at pensjonsforpliktelsene er en av de viktigste grunnene til at de ikke er like. Den tidligere regjeringa sa at den skulle sette ned et utvalg hvor partene skulle være med. Hvorfor er ikke utvalget satt ned? Det må statsråden svare på.

Til slutt: Det er Venstre som avgjør denne saken. Venstre har ni representanter – ingen er til stede. Det er det sosialliberale partiet. Nå må de vise ansikt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:48:19]: Representanten Grande hadde også en liten visitt til Kristelig Folkeparti. Han mente at vi hadde et «forklaringsproblem». Jeg har prøvd å gi uttrykk for hvorfor vi velger å stemme slik vi gjør i denne saken. Vi har fått forsikringer – både fra landets statsminister og fra statsråd Horne. Den samme forsikringen har også Virke fått. I sin høringsuttalelse skriver Virke at de har fått bekreftet i møtet med regjeringens kontaktutvalg 19. februar at regjeringen vil følge opp samarbeidsavtalen, og at det er næringsministeren som har hatt ansvaret for dette.

Det er noe med det å ha lite grann tillit til at regjeringen følger opp det de sier til organisasjonene der ute, men også til hva de ytrer i denne salen, og til hva de svarer i brevs form på spørsmål vi har. Jeg har tillit til at samarbeidsavtalen vil fortsette, men jeg er skuffet over at man ikke benytter det handlingsrommet man har, til å kunne sikre ideell sektor en langsiktig avtale. Man velger å skyve dette foran seg fordi man skal utrede et eller annet. Det skuffer meg. Derfor stemmer vi for forslag nr. 2 i dag.

Jeg tror ikke det er noen tvil om hva Kristelig Folkeparti mener i denne saken.

Dette er noe vi har kjempet for, også i forrige periode. Det har jeg lyst til å minne representanten Grande på, for det var en tid da heller ikke de rød-grønne helt klarte å se forskjell på private og ideelle. Det kom et skifte, og ja, det kom en ny avtale i 2012, men det var en ganske bratt og lang læringskurve før også de rød-grønne partiene kom dit hvor de er i dag. Kristelig Folkeparti har hatt det samme budskapet hele tiden.

Statsråd Solveig Horne [12:50:35]: Da skal jeg avslutte med å si at det er sant akkurat som representanten Bekkevold sier. Hadde det ikke vært for Kristelig Folkeparti i forrige periode, så hadde det ikke vært en skjermet anbudskonkurranse. Kristelig Folkeparti har vært veldig troverdige i dette spørsmålet, for de har kjempet for de frivillige.

La meg bare få si det helt klart, og også forsikre representanten Bekkevold om det: Vi er i gang med å utvikle den nye samarbeidsavtalen med de ideelle. Vi ønsker så snart som mulig å få på plass den avtalen, og derfor er vi i god og nær dialog med de organisasjonene om det viktige arbeidet. Når jeg leser på nettsidene til Frivillighet Norge må jeg si jeg stusser litt, fordi det har aldri vært noen diskusjon om vi skal ha samarbeidsavtalen. Det står klart at vi ønsker å videreføre den, og næringsministeren skal ha ansvaret for det.

Jeg skulle ønske at det samme engasjementet som for frivillige organisasjoner også var på helsefeltet. Hvis dere husker forrige valgkamp, så var det da flere ideelle aktører innenfor rus – de som skal hjelpe rusmisbrukerne – som sto i fare for å måtte legge ned. De borgerlige partiene sa da helt klart og tydelig at de ideelle aktørene også må brukes på det feltet. Det er det helseministeren har satt i gang nå, fordi vi på det feltet også trenger både ideelle og offentlige aktører.

At helseministeren har inngått en lengre avtale, ja det får en spørre helseministeren om. For meg har det vært viktig at vi nå, i påvente av at vi skal ha en utredning om å likestille alle aktørene innen barnevern, har en kortere anbudskonkurranse, med muligheter for å forlenge den helt fram til 2017. Det vil også være aktuelt når vi ser at vi har det EU-direktivet og ikke helt kjenner konsekvensene av hva det vil innebære.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.