Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders Tyvand (KrF) [11:57:07]: (ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører aller først få opplyse om en trykkfeil i innstillingen. Det gjelder flertallsmerknaden på side 3, andre spalte. Der mener flertallet, Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det er «svært viktig å bidra til å øke elevenes daglige fysiske aktivitet». Flertallsmerknaden skal stoppe etter dette. Den videre presiseringen av at dette skal skje innenfor dagens timetall, er det Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som står bak.

Så vil jeg få lov til takke komiteen for samarbeidet i denne saken, og Senterpartiet for et godt initiativ, selv om vi heller ikke denne gangen ser ut til å greie å samle oss om et felles forslag som kan sikre minimum 1 time daglig fysisk aktivitet i skolen.

Slik jeg oppfatter komiteen, er dette et mål som samtlige partier stiller seg bak, men som så mange ganger før, når forslag om fysisk aktivitet i skolen har vært debattert og behandlet i Stortinget, stanser enigheten ved de gode intensjonene. Det skjedde under behandlingen av Fremskrittspartiets forslag høsten 2012, Kristelig Folkepartis forslag våren 2013, og folkehelsemeldingen, også den våren 2013.

Nå har vi en ny mulighet. Stortinget kan nå samle seg om et vedtak som kan ta saken et skritt videre. Tiden er kommet for å gå fra ord til handling. Jeg vil derfor oppfordre alle partier til å gå en ny runde med seg selv og bidra til å sikre flertall for ett av de to forslagene som foreligger i innstillingen fra komiteen.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Helsedirektoratet har regnet ut at personer som er fysisk aktive, i gjennomsnitt vinner åtte kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv sammenliknet med personer som er inaktive. Med unntak av de helt yngste barna er det fysiske aktivitetsnivået i Norge i dag urovekkende lavt. Det er særlig hverdagsaktiviteten knyttet til daglige rutiner som har gått ned.

Allerede fra 6–9-årsalderen blir aktivitetsnivået redusert. Aktiviteten synker gjennom hele oppveksten, og bare én av fem voksne oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet, og da snakker vi om 30 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat intensitet.

Kristelig Folkeparti har tatt opp denne saken flere ganger i Stortinget de siste årene. I Dokument 8:23 S for 2012–2013 fremmet vi ti konkrete forslag til tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Det var bl.a. forslag om å innføre én times fysisk aktivitet hver dag i skolen, om å styrke svømmeundervisningen og om en handlingsplan for rehabilitering og nybygg av svømmeanlegg. Den 19. mars 2013 valgte stortingsflertallet å vedlegge alle forslagene til protokollen.

Mange av de samme forslagene ble drøftet på nytt i forbindelse med Stortingets behandling av folkehelsemeldingen våren 2013. Utfallet da ble at regjeringen ville

«vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag».

Det var fortsatt relativt uforpliktende, og lite har skjedd med den saken siden. Jeg vil derfor gjenta min oppfordring til alle partier i denne salen om å bidra til å ta denne saken det lille steget videre fra ord til handling.

Kristelig Folkeparti og Senterpartiet foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag til innføring av ei ordning som sikrar elevar på 1.–10. trinn minst ein time fysisk aktivitet kvar dag, innanfor dagens timetal.»

Arbeiderpartiet og SV foreslår:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man kan innføre én time daglig fysisk aktivitet for elever fra 1.–10. trinn.»

Vi i Kristelig Folkeparti stemmer primært for vårt eget forslag, og subsidiært for Arbeiderpartiet og SVs forslag. Jeg håper at Stortinget vil sikre flertall for et av dem.

Jeg fremmer med dette det forslaget som framkommer av dokumentet.

Presidenten: Representanten Anders Tyvand har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:01:49]: Det er en viktig sak vi nå behandler. Den rød-grønne regjeringa innførte to uketimer med fysisk aktivitet på 5.–7. trinn i 2009, og fra høsten 2012 ble fysisk aktivitet og helse innført som valgfag på ungdomstrinnet. For å videreføre det arbeidet som Stoltenberg-regjeringa startet, har Arbeiderpartiet i sitt inneværende program vedtatt å innføre daglig fysisk aktivitet. Så for oss er dette en viktig sak.

Som saksordføreren sa, er det ikke første gang vi ser dette forslaget i denne sal, og jeg har i den forbindelse, og med stor interesse, lest tidligere saker, forslag, innstillinger, merknader og debatter. Den siste gangen dette ble behandlet, var i forbindelse med stortingsmeldinga som bar navnet På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen. La oss ta et lite tilbakeblikk. I innstillinga til nevnte stortingsmelding kan vi bl.a. lese – og jeg minner om at dette ble skrevet for bare et år siden:

«(…) nye tiltak i skolen skal forankres i forskningsbasert kunnskap om hva som fungerer, og innføring av mer fysisk aktivitet i skolehverdagen er nettopp det.»

Det ble videre sagt at forskning og internasjonale funn viser hvordan læring og trening henger sammen, og at økt fysisk aktivitet blant elevene fremmer bedre læring. Det ble sagt at det er viktig å trekke inn problemet med bråk og uro i klasserommet. Det ble vist til internasjonale undersøkelser som viste at Norge lå svært dårlig an når det kom til effektiv tidsutnyttelse av undervisningstimene, og at elever og lærere rapporterer om for mye tid brukt til å forsøke å holde ro og orden, og det ble vist til eksperimenter som viste med klarhet at fysisk aktivitet hver dag ga mer ro og disiplin i timene.

Vi kan lese i merknader at opplæringsloven § 9a om elevenes psykososiale miljø brytes i for stor grad i dag, og det var store bekymringer over de høye mobbetallene i norsk skole. Igjen ble det vist til både nasjonal og internasjonal forskning, som viser at fysisk aktivitet og trening generelt sett gir en mestringsfølelse og fører til en styrking av selvfølelsen, som igjen har vist seg å innvirke positivt når det kommer til forebygging av mobbing.

Så ble følgende forslag fremmet:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag om fra høsten 2014 å innføre én time fysisk aktivitet hver dag for elever i grunnskolen, med en tilsvarende økning av rammetimetallet.»

Var dette merknader og forslag fra oss i Arbeiderpartiet? Nei, dette er bare noen av de argumentene – og jeg mener det er gode argumenter – som ble ført i pennen av Fremskrittspartiet som begrunnelse for forslaget jeg refererte til. Den gangen, for nesten på dagen ett år siden, sa Fremskrittspartiet følgende i debatten: Hvorfor stemmer ikke regjeringa for dette forslaget? Er det fordi regjeringa ikke ønsker mer fysisk aktivitet? Er det fordi det er Fremskrittspartiet som fremmer forslaget?

Videre ble det sagt at det er skremmende at regjeringa går imot forslaget, og:

«Det er skremmende fordi det med tydelighet viser at regjeringa ikke har skrupler når det gjelder å ha fagre løfter til velgerne, men ikke gjennomfører det når det kommer til stykket. Det er skremmende fordi man aktivt velger å sette ideologi foran praksis, at de setter ideologiske standpunkt og rir kjepphester framfor faktisk å føre tiltak som er til det beste for elevene. Det er skremmende fordi barns læring og trivsel i skolen blir gjort mindre viktig enn å vinne politisk gunst for velgerne.»

Og til slutt, bare for å understreke det hele, ble det sagt:

«For oss i Fremskrittspartiet er elevene viktigere enn politisk strategi og spill. For oss er læring viktigere enn ideologi.»

Dette er bare et lite utdrag av kraftsalvene som kom fra Fremskrittspartiet i forrige periode. Derfor må det være lov å spørre Fremskrittspartiet i dag: Hvorfor stemmer de ikke for forslaget fra Senterpartiet? Det er jo likt det forslaget de selv fremmet våren 2013.

I henhold til Fremskrittspartiets egen retorikk, må jeg spørre: Er det ikke lenger læring som er det viktigste for dem? Og ettersom det var så skremmende den gangen da den rød-grønne regjeringa ikke støttet forslaget fra Fremskrittspartiet, bør de vel være vettskremte i dag.

I regjeringserklæringsdebatten understreket statsminister Erna Solberg følgende:

«Vi ser frem til en periode hvor Stortinget forsterkes som politisk verksted, og vi ser frem til ordskiftene som følger med. Da regner vi med at man gjør som man sier, nemlig stemmer for det man er for og passer på å være i god dialog om at det ikke bare blir politisk spill».

Det var altså på vegne av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa, og da regner jeg med at Fremskrittspartiet ikke lenger er for det de den gangen var for. Det står bare ikke til troende.

Til slutt fremmer jeg på vegne av Arbeiderpartiet og SV vårt forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten Tone Merete Sønsterud har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kent Gudmundsen (H) [12:06:56]: Folkehelse er ikke et ansvar som ligger på skolen alene.

Vi har hatt teknologiske framskritt over de senere årene, som har vært med på å endre samfunnet ganske betydelig. De har absolutt vært et gode og har vært med på å utvikle Norge og andre vestlige land ganske så betydelig når det kommer til medisinske framskritt, som har hatt stor betydning for helse, men de har også bidratt til at vi løser oppgaver og utfordringer i samfunnet i dag på helt andre måter. Selv har jeg latt meg friste av å se på en robotgressklipper, for det er jo så kjekt – og det finnes andre roboter som løser huslige sysler for oss alle sammen. Vi tar buss når vi skal komme oss imellom, for busstilbudet er blitt bedre. Det er heller ikke uvanlig at vi kjører ungene på trening.

Det er ingen tvil om at denne velferdsutviklingen som vi alle sammen har sett på som et gode i samfunnet, også har bydd på noen utfordringer når vi samtidig vet at all forskning sier at minimum 60 minutter fysisk aktivitet er et gode for å sikre en god folkehelse. Det kan by på utfordringer å være i god aktivitet i 60 minutter, med passe høy puls, i dagens samfunn på grunn av alle disse hjelpemidlene.

Nå er ikke poenget mitt å si at vi ikke skal løfte fram teknologisk utvikling fortsatt, for det er det absolutt ingen tvil om at vi er nødt til å hilse velkommen hvis vi skal bidra til økt helse og økt utvikling i samfunnet vårt. Men vi må også være varsom med å tro at skolen alene kan være den arenaen som løser absolutt alle utfordringer som vi føler behov for å finne god framdrift på i samfunnet. Derfor er det viktigere at vi har et helhetlig perspektiv også på hvordan fysisk aktivitet kan sikres for våre unge, oppvoksende generasjoner, sånn at vi bygger et godt fundament når de skal forme sine liv og ta sine valg. Vi må legge til rette for god utbygging av idrettsfasiliteter, sånn at de som ønsker det, og har et behov for det, kan velge å starte med idrettsaktiviteter, uten at det er lange ventelister for å komme inn på en idrettshall.

Vi må legge til rette for at vi som samfunn bygger opp gode holdninger, og til det kreves det kunnskap. Derfor er det ingen tvil om at regjeringens satsing på Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er med på å koordinere all offentlig aktivitet, men også private organisasjoner bidrar inn i dette bildet på en positiv, kunnskapsrik og god måte.

Det er også viktig, når vi har med oss folkehelseperspektivet, at vi ser at helse ikke bare er fysisk helse, men også psykisk helse. Det henger ofte sammen, og det er ofte en sammensatt problemstilling. Når vi i dag diskuterer fysisk aktivitet i skolen, er det også verdt å legge merke til at denne regjeringen tar psykisk helse på største alvor. Jeg vil berømme f.eks. den ekstra satsingen på 100 mill. kr, som er med på å styrke psykologiske tjenester ute i Kommune-Norge, og som er rettet inn mot – først og fremst, kanskje – barn og ungdommer, og forebyggingen som gjøres for denne aldersgruppen. Dette er med på å bygge hele mennesker – som tar kloke, gode valg, og som er med på å bygge sin egen helse, både fysisk og psykisk, i framtiden.

La det avslutningsvis bare være sagt: Skolens bidrag er absolutt viktig for å skape gode holdninger. Den legger et viktig grunnlag. Derfor er det selvsagt viktig at vi her i dag peker på skolens rolle i så henseende, og derfor er det veldig gledelig å se at komiteen stiller seg bak et helhetlig perspektiv på dette området – at skolen har en viktig rolle i arbeidet, men samtidig anerkjenne at det ikke bare er en statlig «quick fix» og et pålegg herfra som nødvendigvis er fasiten. Landet er langt, landet har forskjellige forutsetninger. Jeg vil anta at det på vinterstid i Båtsfjord – hvis det er utfordringer med idrettsanlegg og fasiliteter – ikke er like enkelt å ha fysisk aktivitet der som i andre deler av landet. Det er det viktig at man tar hensyn til i det videre arbeidet.

Bente Thorsen (FrP) [12:12:10]: Først vil jeg takke forslagstillerne for å fremme en veldig viktig sak for Stortinget.

Gymnastikk og fysisk aktivitet har alltid vært en viktig del av skolehverdagen her til lands. Dessverre ser vi at graden av fysisk aktivitet blant dagens barn og unge på fritiden stadig er synkende. Parallelt med økende inaktivitet, livsstilssykdommer og fedme ser vi også en nedgang i barnas kognitive kapasitet og akademiske prestasjoner. Det er godt dokumentert gjennom ulike studier at fysisk aktivitet har stor betydning for helsen, dette gjelder uansett aldersgruppe.

Forskningsresultatene er videre entydige på at fysisk aktivitet i skoletiden gir elevene bedre konsentrasjon og dermed økt læringsutbytte. I en studie fra Malmö högskola i Sverige fulgte man to skoleklasser gjennom hele grunnutdanningen – den ene klassen hadde idrett hver dag, mens den andre hadde idrett to timer i uken. Den gruppen som hadde mest fysisk aktivitet, hadde en mye bedre motorisk utvikling og bedre skoleprestasjoner. Særlig så en at dette hadde en gunstig effekt på læringen for guttene.

Fremskrittspartiet vil understreke det positive utbyttet som fysisk aktivitet gir på både kort og lang sikt. Dette var også grunnen til at Fremskrittspartiet tidligere fremmet et eget forslag om fysisk aktivitet på skolen, et forslag som innebar å utvide skoledagen med én time. Men i dag ser vi at det allerede er mange skoler som faktisk klarer å ha en time daglig med fysisk aktivitet, noe jeg skal komme tilbake til senere i innlegget mitt. Med bakgrunn i det og det at det er store kostnader ved å utvide skoledagen med en ekstra time, er vi ikke lenger for å utvide skoledagen med én time for å ivareta fysisk aktivitet.

Når det er sagt, synes vi det er verdt å merke seg at alle partier er opptatt av å sikre fysisk aktivitet, selv om man går ulike veier for å nå målet.

Vi synes at det er sterkt bekymringsfullt at helseplager knyttet til inaktivitet og fedme er sterkt økende. Dagens 15-åringer er mer stillesittende enn en gjennomsnittlig 70-åring, og barn og unges tid brukt på fysisk aktivitet er drastisk redusert. Testresultater i kroppsøvingsfaget i skolen og i Forsvaret viser nedgang i den fysiske yteevnen, både for barn og for ungdom. Sammenhengen mellom inaktivitet og dårlig helse er merkbar, og vi må faktisk ta ansvar for å gjøre noe med denne utviklingen.

Regjeringens politiske plattform ser på fysisk aktivitet som så viktig at det omtales i eget punkt. Der sies det at regjeringen vil «legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene».

Mange skoler er allerede godt i gang med daglig fysisk aktivitet. Et godt eksempel – igjen fra Rogaland – er Tastaveden skole, som høsten 2013 satte i gang et prøveprosjekt for alle elevene på 8. trinn: fysisk aktivitet hver dag og studietid to dager i uken. For å få dette til har trinnet omorganisert skoledagen litt, slik at det ligger en økt med fysisk aktivitet for alle i 8. klasse fra kl. 1025 til kl. 1055 hver eneste dag. Det er rett før spising, noe som gjør at lysten på lunsj er sterkere til stede enn den gjerne ellers ville vært.

Ifølge Tastavis den 28. januar i år viste forsøket at elevene er positive. En ser at elever får nye venner, at klassemiljøet styrkes, at læringsutbyttet økes, og at helsen blir bedre. Det finnes flere gode eksempler på at det rundt om i Skole-Norge er kreative og dyktige lærere som finner gode løsninger for daglig fysisk aktivitet.

Fremskrittspartiet vil særlig understreke den muligheten som vi har i dag innenfor den ordinære skoletiden. Fleksibilitet og gjennomføringsvilje hos skoleledelse og lærere vil være en viktig faktor for å få til økt fysisk aktivitet i skolen. Vi vil også vise til Kunnskapsdepartementets samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk aktivitet.

Tidligere påpekte jeg at det var store kostnader ved å utvide skoledagen, og dermed stemmer vi imot. Det er fullt lovlig. Her må Fremskrittspartiet få lov til å snu, spesielt når vi ser at det er mange skoler som allerede i dag klarer å ivareta fysisk aktivitet med én time, noe som nettopp eksemplet fra Rogaland viste, og som ble startet opp høsten 2013, etter at Fremskrittspartiet hadde sitt forslag.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:17:37]: Senterpartiet er opptatt av sunt kosthold og en fysisk aktiv befolkning. I utgangspunktet er det opp til hver enkelt å ta vare på sin egen kropp og helse og sine barns kropp og helse. Som vi vet, er dette en utfordring. En inaktiv befolkning med et usunt kosthold blir fort kostbart for storsamfunnet. Derfor er det viktig at vi fokuserer på forebygging, derfor fysisk aktivitet i skolen. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge ulike sykdommer og lidelser, men også viktig for å skape en mer variert, aktiv og spennende skolehverdag.

Fysisk aktivitet i skolen – eller FYSAK, som dette forslaget gjelder – er ikke noe nytt i norsk skole. Det er mange som har drevet med FYSAK, lenge før de startet med det i Rogaland i 2013. Alle politiske partier vil at elevene skal bevege seg mer. Likevel drøyer vi med å pålegge skolene å la elevene være mer i bevegelse. Det er forståelig i den forstand at praktisk-estetiske fag ikke anses som basisfag, men det er trist at en ikke ser muligheten for å bruke disse fagene også for å fremme læring i andre fag.

Mange skoler i mange fylker har hatt tilbud om FYSAK i mange år – Danmark har allerede innført dette – og vi mener det vi gjør, ikke er godt nok. Vi mener at det må tilfalle alle skoler i Norge. Derfor har Senterpartiet foreslått at vi nå må innføre en ordning som gir elevene mulighet til å ha en times fysisk aktivitet hver dag. Vi har også foreslått at dette skal skje innenfor dagens rammetimetall for å understreke at dette skal være en naturlig del av den allerede eksisterende skoledagen.

Som sagt har mange skoler klart å inkludere dette i skolehverdagen allerede. Det betyr at det ikke bør være noe hokuspokus å få det til på andre skoler. Det handler om vilje og om at sentrale myndigheter sier til skolene at fysisk aktivitet er så viktig at vi ønsker at alle elever skal få mulighet til å lee på seg i løpet av dagen.

I utgangspunktet er den enkleste veien til mer aktivitet for ungene å la dem gå til skolen. Det blir ofte mer problematisert enn nødvendig. Bor man langt unna og trenger buss, er ikke bussen nødt til å kjøre elevene helt til døra. De kan settes av i en viss avstand fra skolen og gå en kilometer eller to. Sjølsagt er det mange strekninger som er trafikkfarlige, så det er viktig at man tar hensyn til lokale forhold.

Så til folkehelsemeldinga. Der har vi alle slått fast at målet skal være at vi skal

• være blant de tre landene i verden med lengst levealder

• oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte helseulikheter

• skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkninga

«Hele befolkninga» treffer vi i løpet av skoletida. Ungene våre oppholder seg på skolen på dagtid. Det er ikke sånn at alt skal skje i skolen, som representanten Gudmundsen sa, men jeg tar avstand fra at Høyre nå ser ut til å skyve fysisk aktivitet ut av skolens naturlige hverdag. Mange av disse ungene ønsker mer praktisk og kroppslig aktivitet i den ordinære skolehverdagen enn de har i dag. Mange ønsker seg mer gym, men slett ikke alle ønsker det. Mange føler utilstrekkelighet i gymtimene, og det kan gjøre at faget blir lite lystbetont. Rett til én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen kan ivaretas gjennom ordinære kroppsøvingstimer eller valgfagstimer i ungdomsskolen, men det kan også ivaretas gjennom aktivitet integrert i andre fag og organiserte opplegg i friminuttene. Det kan ivaretas gjennom dans, lek, uteskole og andre ulike friluftsaktiviteter, og det kan forebygge psykiske helseplager. Jeg fatter ikke at det ikke er mulig på en skole i Båtsfjord.

Jeg har fått tilbakemeldinger om at praksis med uteskole har gått tilbake etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006, og det er beklagelig og synd. I Aftenposten den 23. april kan vi lese at «norske barns kontakt med naturen avtar». En undersøkelse gjennomført av NINA sier at aktivitet avler aktivitet, og at voksnes rolle og innsats betyr mye for omfanget av barnas naturkontakt. Det er naturlig å anta at voksnes rolle og innsats har betydning også for fysisk aktivitet i skolen.

Det er alvorlig når vi hører at bare 53 pst. av norske tiåringer kan svømme, og at norske barns svømmekunnskaper er på bunn i Norden. Det er et alvorlig brudd på kompetansemålet for 4. trinn, der det står at elevene skal være svømmedyktige. Det er et livsviktig mål, som skoleeiere og foreldre nå må ta på alvor. Og det er kommuner som får det til.

Jeg vil rette en oppfordring til alle foreldre: La ungene gå til skolen, gi dem utetid uten mobil, ta dem med på badestranda, og lær dem å svømme. Alle tiltakene er lavkost, men livsviktige.

Iselin Nybø (V) [12:22:50]: La meg først få takke forslagsstillerne for å ta opp et veldig viktig tema. Fysisk aktivitet er jo viktig for oss alle, ikke minst for dem som går i skolen. Når vi vet at vi lever i et samfunn der forskjellene blir større, når helsen til dem med høy utdanning er bedre enn helsen til dem med lav utdanning, når levealderforskjellen er stor mellom dem som bor på østkanten, og dem som bor på vestkanten, er det viktig at dette temaet blir debattert. Ikke minst er det sånn, som flere har vært inne på, at vi lever i et samfunn der vi i stor grad er stillesittende. Vi oppholder oss mye inne, og den aktiviteten vi hadde før, er synkende.

Fysisk aktivitet inn i skolen trenger ikke nødvendigvis bety mer gym, man kan like godt, som forrige representant nevnte, ha fysisk aktivitet i friminuttene. Ikke minst kan en lære både matte og naturfag – og sikkert norsk og historie og mange andre fag også – ute i naturen mens man driver fysisk aktivitet. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser.

I Venstre deler vi intensjonen til forslagsstillerne, men vi merker oss at Kunnskapsdepartementet har startet opp et samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, og vi ønsker å avvente og se hva de kommer med. Men som sagt – det er et kjempeviktig tema, og vi er veldig glade for at forslagsstillerne tar det opp til debatt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:24:35]: Forskarar ved Vrije Universitet i Amsterdam har gått igjennom 14 studiar med meir enn 12 000 barn i USA, Canada og Sør-Afrika. Dei meiner det er sterke indikasjonar på at det er ein samanheng mellom trening og skuleprestasjonar. Dei meiner dessutan at den stressreduserande effekten av fysisk aktivitet verkar positivt inn på korleis barn og unge klarer seg i skulen.

Ein nyare studie viser at fysisk aktivitet i skulen gjev betre karakterar. Elevane blei delte inn i to like store grupper. Den eine gruppa hadde dagleg timeplanfastsett idrettsaktivitet ved skulen, mens den andre gruppa hadde to timar idrett og helse per veke. Resultatet viste at gruppa som hadde dagleg fysisk aktivitet, oppnådde høgare karakterar enn dei som hadde kroppsøving to timar i veka.

Vi kan spørje oss sjølve: Kva tid fungerer vi best? Er det når vi trener jamleg, eller er det når vi sit mykje i ro? Kva skal til for at våre eigne barn skal bli meir konsentrerte?

For SV er målet ein meir heilskapleg skuledag. Det er heile menneske som ruslar inn skuleporten om morgonen, og det er heile menneske som skal ut i samfunnslivet og arbeidslivet etter enda skulegang. Da kan ein ikkje berre sjå på læring som noko som handlar om noko frå ei bok, eller noko som går føre seg frå pedagogikken si side. SVs læringssyn er derfor breitt. Vi ser samanhengen mellom kropp og tanke. Eg har sagt tidlegare frå denne talarstolen at vi har ein tese i SV om at hjernen ikkje er aleine. Derfor er vi også for fysisk aktivitet i skulen, for frukt og grønt og på sikt også eit heilt måltid i skulen.

Det er dei som meiner at dette ikkje er vegen å gå, at ein ikkje skal prioritere det. Målet er at elevane er konsentrerte og til stades når læraren underviser. Det er derfor også lærarane i Idrettsforbundet si lærarundersøking frå 2012 er så positive til fysisk aktivitet i skulen. Ni av ti lærarar i grunnskulen meiner at dagleg fysisk aktivitet er viktig i eit læringsmiljø som fremmar helse, trivsel og læring. 84 pst. meiner at dagleg fysisk aktivitet i skulen bidreg til at elevane får generelt betre skuleprestasjonar. 85 pst. meiner at fysisk aktivitet fremmar trivsel og prestasjonar og reduserer konfliktnivået. Sju av ti lærarar i grunnskulen meiner at elevane i grunnskulen bør ha minst éin time obligatorisk fysisk aktivitet kvar skuledag.

Heldigvis er det stor einigheit i komiteen om at fysisk aktivitet er bra. I motsetning til i diskusjonen vi hadde om ernæring, samlar komiteen seg her og meiner at fysisk aktivitet er bra og noko som bør prioriterast. Ueinigheita består i om dette skal skje gjennom ein utvida skuledag eller ikkje. For SVs del er dette også eit spørsmål om prioriteringar. Det er ikkje sånn at ein treng å ta noko ut for å få til denne satsinga. I SVs skule blir det faktisk satsa på både ernæring og fysisk aktivitet. Det er fleire lærarar og det er fleire yrkesgrupper som omkransar skulen, det er ei satsing på etter- og vidareutdanning, og det er ei lengre lærarutdanning. Det er rett og slett fordi vi ønskjer å satse tyngre på dei yngste og tungt på utdanning. Vi trur det er veldig bra for samfunnet og veldig bra for den enkelte. Til samanlikning – og dette er veldokumentert – dersom vi ser på reduksjon av formuesskatt og arveavgift, er det svært vanskeleg for økonomar å påpeike at det har ein gunstig effekt på samfunnet. Svært få har klart å seie frå denne talarstolen at det har ein positiv effekt å redusere formuesskatten. Derfor er SV meir opptatt av å investere pengane der dei verkeleg får betydning, og satse på både tanke, kropp og ernæring.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:29:40]: Regjeringen er opptatt av å ivareta barn og ungdoms fysiske så vel som psykiske helse. Der er det ikke noe skille, og vi kan ikke ha noe skille, så fremt man ønsker å legge grunnlaget for varige positive endringer.

Psykiske plager er og kan være en utløsende faktor for utviklingen av fysiske helseplager, og omvendt. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom manglende videregående skolegang og helseproblemer, ruslidelser og dårligere levevilkår senere i livet. Ungdom uten videregående opplæring har dårligere helse, bruker mer rusmidler og har flere psykiske lidelser enn de som fullfører tolvårig skolegang. Å få flere til å fullføre videregående opplæring kan derfor også være et viktig folkehelsetiltak, men god helse er også viktig for å kunne fullføre.

Regjeringen er opptatt av å bygge en bro mellom skole og helse. I 2014 har regjeringen satt av 100 mill. kr som kommunene kan bruke til å ansette flere psykologer for å jobbe forebyggende med ungdom, i tillegg til en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Lykkes vi med våre ambisjoner, vil vi kunne skape et enda bedre læringsmiljø rundt barn og unge.

Det er god dokumentasjon på at fysisk aktivitet er viktig for læring og viktig for barn og ungdoms helse. God tilrettelegging for fysisk aktivitet kan ha positiv innvirkning på læringsmiljøet, læring og skoleprestasjoner. Aktivitetsnivået blant barn og unge er også urovekkende. Det er en betydelig nedgang fra 9- til 15-årsalderen. Kun halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive. For lite fysisk aktivitet gir også økt sykdomsrisiko både i oppveksten og senere i livet. Norge har sluttet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i tidlig død innen 2025. Økt fysisk aktivitet er et viktig virkemiddel for å få det til.

Fra helsemyndighetene side er det anbefalt at alle barn og unge har minimum 60 minutter med fysisk aktivitet daglig. Forskningen viser at ungdom som er for stillesittende, får problemer med overvekt og livsstilssykdommer. Det er et økende problem blant barn og unge.

Høsten 2009 ble det innført to uketimer fysisk aktivitet på 5.–7. trinn. Det er imidlertid fortsatt behov for mer fysisk aktivitet i skolen enn i dag. Skolen når alle barn og unge, og den kan derfor gi alle elever muligheten til fysisk aktivitet og dermed grunnlag for helse og læring. Det er viktig å starte prosessen for et mer langsiktig løp, som tar sikte på å bedre rammebetingelsene og forutsigbarheten for skolene. Det er en god investering.

Så er det forskjellige måter å gjøre det på, og de forskjellige måtene å gjøre det på har også forskjellige kostnadssider. Hvis man f.eks. skulle gjøre det ved å øke antallet gymtimer, ville det selvfølgelig koste aller mest, trolig rundt 4 mrd. kr. Hvis man skulle økt med en ekstra uketime fysisk aktivitet – altså legge til grunn at læreren skal gjøre det, men uten å kompensere for for- og etterarbeid – vil det trolig koste rundt 2 mrd. kr. Hvis man velger å gjøre det innenfor dagens timetall, kommer selvfølgelig det dilemmaet at da må man enten ta tid fra annen undervisning eller klare det som jeg tror er det avgjørende, nemlig å ha mer fysisk aktivitet i den undervisningen som allerede er. Det er gode eksempler på lokale skoler og kommuner som har klart nettopp det, å kombinere fysisk aktivitet med undervisning og dermed få til en time fysisk aktivitet per dag på skolen.

En satsing som både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har store forventninger til, er opprettelsen av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret skal bidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og unge og er lagt til Høgskolen i Bergen. Rollen senteret er tiltenkt, er å være et nasjonalt ressurssenter for helsefremmende arbeid, mat- og bevegelsesglede i barnehager og skoler og for barnehage- og lærerutdanningen og andre relevante utdanninger.

For å skape varige og positive endringer er det nødvendig å bygge ned barrierene mellom barnehage, skole og helsevesenet. Senteret skal derfor gjennom sin virksomhet bidra til at man lokalt prioriterer arbeidet mer på tvers for å fremme faglig, personlig, sosial og helsemessig utvikling for barn og unge. Senteret er i år i en etableringsfase og vil ha offisiell åpning i oktober.

All endring må være kunnskapsbasert. Det nasjonale senteret skal derfor bidra til å se nærmere på de erfaringene som er gjort, formidle forskningsbasert kunnskap og selvfølgelig også være en pådriver og støtte opp under barnehager og skolenes virksomhet. Senteret overtar bl.a. rådgivningstjenesten for barnehage- og skolebygg i januar 2015, noe som vil kunne styrke senterets rolle ytterligere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:34:50]: Jeg er glad for at statsråden trakk fram den siste måten å kunne gjøre Fysak på, at en kan se det som en del av den ordinære undervisninga. Jeg tror faktisk vi har ganske mye å gå på der. Som jeg nevnte også i mitt innlegg, har bl.a. bruk av uteskole gått ned etter innføring av Kunnskapsløftet. Det er også noe vi skal ta på alvor.

Så har jeg lyst til å utfordre statsråden, fordi jeg oppfattet innlegget fra statsrådens partikollega nærmest som en advarsel om at skolen ikke skal ta på seg alt – nå blir det litt for mye av det gode, vi må bremse tempoet litt her. Jeg oppfattet også at det kunne bli vanskelig å gjennomføre Fysak hvis en ikke hadde tilgang på idrettshaller, eller hvis en bor i kommuner med litt kaldt og hustrig vær. Jeg lurer på om statsråden deler oppfatninga til sin partikollega, eller om han deler den oppfatninga at f.eks. dans kan være en del av den ordinære skolehverdagen og kan gjennomføres innendørs i et vanlig klasserom.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:56]: Dans er i høyeste grad fysisk aktivitet, og jeg er helt sikker på at skoler og skoleeiere finner mange lokale løsninger som ikke nødvendigvis forutsetter at man akkurat der og da hele tiden har tilgang til en gymsal. Grunnen til det er rett og slett at forslaget er ikke at man nødvendigvis skal øke antallet kroppsøvingstimer – der ligger vi allerede ganske høyt – men det er fysisk aktivitet på en annen måte. Det reiser også noen spørsmål rundt hvilken type pedagogisk kompetanse man skal ha, om man skal ha læringsmål osv. Derfor tror jeg representanten Gudmundsen har et veldig viktig poeng når han sier at her er det forskjeller, ikke nødvendigvis bare på grunn av temperatur og vær og den type ting – det er nok mulig å være fysisk aktiv også i Båtsfjord om vinteren – men det er rett og slett forskjeller på hvordan skolene kan velge å løse dette. Så det vi må gjøre, er både å sørge for at det er klart hva som er mulig, og oppmuntre til å ha mer fysisk aktivitet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:37:01]: Statsråden holdt, jeg vil nesten si som vanlig, et klokt innlegg. Statsråden påpekte også at forskjellene blant folk i Norge øker, noe som jeg er helt enig i. Imidlertid, dine stortingsrepresentanter her viser til brevet fra statsråden, som også er bra. Men så kommer spørsmålet: Hvorfor har ikke statsråden gitt det råd å være med på forslagene, enten fra Arbeiderpartiet og SV eller fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet? For hele oppsangen fra statsråden er at dette er det behov for, og statsråden sa at det kan gjennomføres innenfor timetallet dersom en gjør det sånn og sånn. Så hvor stopper saken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:38:10]: Det er to forskjellige forslag til Stortinget som ligger her. Det ene forslaget er at man skal ha en ekstra uketime. Der er det for det første noen spørsmål knyttet til hvem skal ha disse timene. Hvis man legger til grunn at man skal ha lærere der, og man ikke skal kompensere lærerne for for- og etterarbeid – nå sier jeg ikke at det er riktig å gjøre, men hvis man legger det til grunn – betyr det sannsynligvis en kostnad i størrelsesorden rundt 2 mrd. kr. Så er det mulig for skolene å lage lokale opplegg og bruke timene til fysisk aktivitet, på samme måte som ved regning som grunnleggende ferdighet. I dag er det flere skoler som integrerer det i kroppsøvingsundervisningen. På samme måte er det naturlig at man f.eks. i noen naturfagtimer er ute, og at man kanskje også, hvis man transporterer elevene til eller fra et sted i norsktimen, kan legge inn fysisk aktivitet i det faget. Det jeg tror vi må tenke litt mer på, er i hvor stor grad vi skal ha en sentral styring og en A4-løsning for alle, eller om vi skal klare å bygge det nedenfra med utgangspunkt i de lokale eksemplene som er.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har bedt om en replikk til. Presidenten vil be representanten vente ut fra hvem som melder seg. Generelt sett vil presidenten bemerke at det lønner seg å tegne seg til replikk tidlig i en debatt.

Trond Giske (A) [12:39:47]: Jeg tror jeg vil gi honnør til embetsverket i Kunnskapsdepartementet for å ha skrevet et veldig godt innlegg for statsråden med god drøfting av senteret for helse og mat og sammenhengen mellom fysisk og psykisk fostring og betydningen av fysisk aktivitet. Kosthold, til og med, snakket statsråden om. Han kunne godt ha holdt dette innlegget i en sak tidligere her, men det hadde kanskje ikke passet så bra med konklusjonen.

Saken er den at dette er, på samme måte som frukt og grønt, noe som koster penger. Det er ingen tvil om at etter- og videreutdanning for lærere, sannsynligvis, til og med er viktigere enn fysisk aktivitet hver dag. Likevel går det altså an å satse bredere enn bare på én ting.

Mitt spørsmål er, når statsråden nå har hørt de gode argumentene fra embetsverket: Hva gjør han politisk? Vil han sørge for at det blir mulighet for fysisk aktivitet hver dag? Det koster penger, og derfor må det også sentrale tiltak til. Det er ikke bare å la det gro nedenfra, som statsråden sier så fint.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:48]: På spørsmålet om han vil sørge for at det er mulig med en time fysisk aktivitet hver dag, er svaret ja. Jeg mener det fins veldig mange gode eksempler på skoler som får det til og gjør det.

Diskusjonen vi har i dag, er i hvor stor grad skal man ha en nasjonal A4-løsning for alle, og i hvor stor grad skal man gjøre som f.eks. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener, ha det innenfor dagens timetall som et pålegg? Eller skal man ha en ekstra time på toppen? Den ekstra timen er jo det som koster milliarder.

Så tar jeg honnør for innlegget. Det er helt sikkert hyggelig også for embetsverket å få skryt, selv om det selvfølgelig er sånn at representanten Giske bare kjenner statsråden, som vi vet – så jeg tar den. Men jeg lover at jeg skal formidle det videre.

Anders Tyvand (KrF) [12:41:48]: Statsråden sa at det å fullføre skolen kan gi bedre helse, og at fysisk aktivitet kan være viktig for å få flere til å fullføre skolen. Her er det altså snakk om en positiv spiral med en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og resultater i skolen. Men når vi ser at den fysiske aktiviteten stadig reduseres, er det et faresignal om at den positive spiralen er i ferd med å snus til en ond spiral, og det må vi være veldig oppmerksomme på. Derfor hadde jeg håpet at regjeringspartiene ville støtte ett av de to forslagene som fremmes i dag.

Så har ikke jeg hørt noen andre enn statsråden snakke om A4-løsninger. Det er ikke det vi ønsker oss. Det er klart at det er lokale forskjeller. Båtsfjord har blitt trukket fram, og at det kanskje kan være vanskelig å få det til der. Men mitt spørsmål er: Mener statsråden at fordi det kan være utfordrende i noen kommuner å legge til rette for fysisk aktivitet, bør vi strekke armene i været og si at da er det ikke noe å gjøre med det? Eller bør vi, fordi det er utfordrende i noen kommuner, nettopp være påpasselige med å ta et ansvar nasjonalt og si at dette skal det satses på også der?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:43:10]: Det kan jo godt tenkes at i Båtsfjord midtvinters med snøvær og føyk og sterk vind er det å bevege seg bare fra et klasserom til en gymsal, f.eks., fysisk aktivitet i seg selv.

Jeg tror det er en sammenheng mellom de forskjellige sakene, litt på samme måte som leksehjelpsordningen ikke fungerte godt nok, fordi man øremerket den og påla den 1.–4. trinn. Så kommer det en rekke spørsmål som jeg mener vi må tenke litt grundig over, og det er: Hvis man skal pålegge skolene en time til fysisk aktivitet innenfor dagens rammetimetall, som Kristelig Folkeparti mener, betyr det da at man skal ta ut tid av fagene for å bruke på fysisk aktivitet, altså ta ut tid av matematikktimen, norsktimen, samfunnsfagtimen eller kanskje elevenes time, som brukes til elevråd, og bruke det til fysisk aktivitet? Eller betyr det at skolene er nødt til å bruke mer tid på å integrere fysisk aktivitet i fagene som er der allerede? Jeg tror det er veien å gå. Både gjennom dette nasjonale senteret og det samarbeidet vi nå har med helseministeren, kommer vi til å drøfte og legge frem politikk på disse områdene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:44:27]: Eg trur intensjonen med forslaget var meir enn at vi berre skal kome med gode råd til kommunane og til skolane om korleis dei kan få til litt meir fysisk aktivitet innanfor dagens ramme. Sjølv om ein vil gjere dette innanfor dagens rammetimetal eller utvide rammetimetalet, var ideen, sånn som eg oppfattar det, frå fleirtalet i komiteen at vi no ønskjer å få ei større nasjonal satsing på dette feltet. Det er litt pussig å kalle «nasjonal satsing» A4 automatisk. Vi er alle einige om satsing på etter- og vidareutdanning. Det er ikkje A4 berre fordi det er nasjonalt initiert.

Mitt spørsmål er, utover at eg skjøner dette med senteret, og at ein må setje seg ned og få det til innanfor timetal osv.: Tar ministeren komiteen på alvor og verkeleg vil setje i gang nokre større tiltak knytte til fysisk aktivitet frå sitt kontor? Eller er det mindre justeringar og erfaringsutveksling han ønskjer å leggje opp til?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:45:29]: Jeg mener ikke å si at enhver satsing nødvendigvis er en A4-løsning. Det jeg mener å si, som jeg også har sagt tidligere, er at det er noen spørsmål som knytter seg til det å ta det enten utenfor timetallet – da er det spørsmål om både lærerkompetanse, eventuelt faglig mål, og kostnad, ca. 2 mrd. kr, sannsynligvis – eller innenfor timetallet, og hvordan det skal organiseres. Jeg tror vi skal tenke oss ganske nøye om før vi pålegger en sånn ordning.

Men en nasjonal satsing kan også være å synliggjøre gode eksempler, ha et senter som er en pådriver, gjøre det tydelig og klart for kommunene at det er et politisk ønske – som er bredt – om at man skal tilrettelegge for fysisk aktivitet en time om dagen, være med på å trekke inn de frivillige organisasjonene, tenke på hvordan skolene kreativt kan bruke f.eks. friminuttene og se om man kan konsentrere dem i litt større grad for at det skal kunne bidra til fysisk aktivitet. Alt det holder vi på å diskutere med Helsedepartementet nå, og jeg er innstilt på at vi skal få noe til.

Presidenten: Presidenten er nødt til å gjøre oppmerksom på, på grunn av at vi fikk opp en lapp på presidentplassen om at det skulle være seks replikker i denne saken, at det i det debattopplegget som er vedtatt, står fem replikker. Det er det som er vedtatt. Av brev som har kommet fra komitésekretæren, står det at det i denne saken skal være fem replikker på statsråden. I en annen mail som har kommet, som omhandler alle sakene, står det seks replikker.

Presidenten vil bare gjøre oppmerksom på dette, og at vi har vedtatt fem replikker. – Og dermed er replikkordskiftet avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [12:47:39]: Takk til forslagsstillerne, som reiser en utrolig viktig sak. Nå er det virkelig på tide at det skjer noe i denne saken. Venstre får ha meg unnskyldt, men det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å ende opp med en så tam innstilling i en sak der Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sier at de egentlig er helt enige.

I Stortinget har vi et fast uttrykk som heter «å hilse hjem». I denne saken føler jeg behov for å snu på flisa og hilse hjemmefra. Buskerud Idrettskrets har et prosjekt, Aktiv 365 – antall dager i året – som har pågått siden 2001, og der formålet er fysisk aktivitet i skolen gjennom å utdanne ungdom som aktivitetsledere. Blant annet har elever fra St. Hallvard videregående skole bidratt til det etter hvert kjente prosjektet «Sunne og aktive liunger» ved Sylling skole i Lier, der alle elever fra første til tiende klasse har minst én time fysisk aktivitet hver dag. Det er nok ikke tilfeldig at rektor ved skolen også er leder i Buskerud Idrettskrets. Det han trengte, var et vedtak i Lier kommune om at fysisk aktivitet skulle være et satsingsområde – ikke noe mer enn det. Så var han i gang, sammen med kommuneoverlegen, folkehelsekoordinatoren, foreldrene og staben ved skolen.

Skolen har kuttet i friminutt og tatt tid fra andre fag. Til gjengjeld brukes fysisk aktivitet til samfunnsfag, matte- og engelskoppgaver. Blant annet bidrar lærerne med spørsmål fra ukas pensum til aktivitetsløyper i nærmiljøet. En artig bieffekt er at også bygdas pensjonister har begynt å gå i aktivitetsløypene og bryne seg på spørsmålene. Målet er å øke skoleprestasjonene, fordi aktive barn presterer bedre, og kosthold er også med. Elevene er fornøyde. De sier selv at de orker mer og er i bedre humør. Sylling skole hadde ingen fiks ferdig plan, men utvikler prosjektet mens de går. Som rektor selv sier, en form for omvendt Peer Gynt: «Ja, tænke det; ønske det; ville det med, – men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!»

I denne saken har storting og regjering altfor lenge lignet mer på Peer Gynt enn godt er for norske skoleelever. Tida er kommet til å gjøre det. Vi trenger ikke lange utredninger der ordninger skal snekres i detalj. Utredninger er gjort. Dokumentasjon og praksis finnes. Det som trengs, er en bestemmelse som kort og godt slår fast at norske unger, fra barnehage til videregående skole, skal ha minst én time fysisk aktivitet per dag. Og så må vi ha litt mer tillit til at dette klarer man å organisere lokalt. Det holder, og så er vi i gang.

Egentlig kunne vi bare vedtatt et slikt lovforslag her i dag, men regjeringa trenger i hvert fall ikke bruke vinter og vår på å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring. Tida er overmoden. Flere skoler er i gang allerede. Nå må resten komme etter. Og jeg synes at statsråden er litt for byråkratisk i sin tilnærming.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:50:55]: Én time fysisk aktivitet hver dag på 1. til 10. skoletrinn vil forsterke evnen til å lære i alle fag fordi elevene blir mer motivert og i bedre form. Vi snakker altså om en reform hvor poenget er fysisk aktiv læring. Bedre pedagogikk og læring er primærgevinsten, bedre helse er sekundærgevinsten. Skal vi lykkes med mer fysisk aktivitet i norsk skole, må vi bruke lærerne som pedagoger, ikke helsearbeidere. Lærerne ønsker å bidra til barn og unges vekst og utvikling. Samtidig er lærerne i et vanskelig krysspress for å utdanne alle våre ungdommer til gangs mennesker. Poenget er at fysisk aktivitet er et pedagogisk virkemiddel, altså en god læringsfremmer.

I den danske reformen om tilsvarende fysisk aktivitet i skolen hver dag brukes begrepet «understøttende læring» for det jeg kaller «fysisk aktiv læring».

Ressurssterke familier beveger seg mer, spiser sunnere og lever lenger. Elever som kommer fra slike forhold, har en stor fordel av mulighetene til god læring på skolen, og dette er noe de fleste praktikere har erfart. For Senterpartiet er det viktig å organisere skolearbeidet slik at de elever som har dårligere forutsetninger hjemmefra for god læring på skolen, får et løft. Her er gratis mat og mer bevegelse i løpet av skoledagen viktige prioriteringer. Den største nytten av disse to tiltakene har ungdommer som er minst fysisk aktive.

Alle partier snakker for dette, men det ligger noe uuttalt i saken og i innstillinga fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Disse elevgruppene synes ikke å være folka til disse tre partiene; jeg velger å si det så sterk. Jeg vil si det så sterkt at det som egentlig ligger under, og det er litt rart at jeg som senterpartist skal si det, er at her handler det om et klassespørsmål, hvor de klassene som ikke har de samme mulighetene som andre, ikke er folk en i praksis prioriterer.

Og jeg vil be statsråden lytte til dette, for etter det innlegget som statsråden hadde, poengterte han at det nettopp var tiltak for å motvirke et slikt Forskjells-Norge som var det primære. Det som for Senterpartiet er det sentrale, er jambyrdige forhold mellom folk. Og når vi vet hva som er utviklinga, må en sette inn tiltakene der de har størst effekt. Og det er ikke tvil om at det fungerer. En slik utvikling som en nå skisserer i forslagene, bør innføres trinnvis: Først 1.–4. klasse, så 5.–7. klasse, og så neste trinn, og det må kombineres med at lærerne får en utdanning sånn at en kan gjøre en god jobb, og sånn at det blir interessant for elevene å være med. Start med de små, følg trinnene oppover – så kan vi gjøre en god jobb.

Kjersti Toppe (Sp) [12:54:16]: Dette er den andre saka vi debatterer i dag, der regjeringspartia er for, men som dei ikkje vil prioritera likevel. Éin time fysisk aktivitet i skulen er det vi kallar eit livsviktig forslag, ikkje først og fremst fordi det bidreg til aktiv læring og hindrar fråfall, men ut frå den kunnskapen vi i dag har om dei helsemessige konsekvensane av ei stillesitjande befolkning, og for å nå den politiske målsetjinga i folkehelsemeldinga om å skapa eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga, slik at ein skal oppleva fleire år med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar.

Fysisk aktivitet i Noreg er i dag eit klassespørsmål. Mange organisasjonar har skjønt det. Nasjonalforeininga for folkehelsa, Kreftforeininga, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeininga og Noregs Idrettsforbund har stått saman om kravet om å tydeleggjera skulen sitt folkehelseansvar gjennom eit forpliktande mål om éin time dagleg fysisk aktivitet for alle skuleelevar.

Representanten Kent Gudmundsen sa i sitt innlegg at folkehelse ikkje er eit ansvar for skulen åleine, og at velferdsutviklinga har gitt oss helseutfordringar ved at kvardagsaktiviteten har gått ned. Det er heilt rett. Men Høgre tar feil når dei ikkje vil at skulen skal ta eit folkehelseansvar i det heile. Skulen er jo ein stor førebyggingsarena, der ein møter alle elevar, uansett bakgrunn.

Så må eg seia at eg er litt lei av i debatten å bli møtt med dette nasjonale senteret for fysisk aktivitet og ernæring i skulen som eit argument for å gå vekk frå dei faktiske konkrete tiltaka som vert tilbodne elevane i skulen.

I folkehelsemeldinga sa fleirtalet at ein skulle vurdera korleis skulen kunne organiserast slik at elevane vart sikra minst éin time fysisk aktivitet kvar dag. No er målsetjinga i regjeringsplattforma redusert til «å leggja til rette for». Det synest eg er ein beklageleg tilbakegang, at vi får ei mindre aktiv målsetjing for dette, spesielt når vi har ei målsetjing om å redusera dei store folkesjukdomane med 25 pst. innan 2025.

Forslaget kan innførast innanfor dagens timetal. Statsråden kan vera sikker på at vi ikkje her og no vil ha eit konkret svar på korleis dette skal gjerast, det kan han koma med i si sak, men målsetjinga må jo dette Stortinget kunna seia noko om.

Så til slutt til Venstre, der representanten sa at ho var veldig opptatt av å debattera sosiale helseforskjellar. Men vi må ikkje berre debattera, vi må gjera noko med det. Venstre er på vippen i denne saka og kan støtta forslaget frå oss og målsetjinga om å innføra éin time fysisk aktivitet for å redusera sosiale helseforskjellar i Noreg.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:57:31]: Jeg vet ikke helt om jeg skjønte innlegget til representanten Thorsen. Fremskrittspartiet snakker nå, som tidligere, om hvor viktig fysisk aktivitet er i skolen, og de begrunner det fortsatt med undersøkelser og forskning. De snakker godt om hvor viktig det er for læring, og jeg er enig. Men samtidig løper de fra tidligere forslag og det de har lovet velgerne. De kan ikke engang støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og SV hvor vi ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man kan innføre en time daglig fysisk aktivitet fra 1. til 10. trinn.

Det er selvsagt lov å endre mening når man innser at de faglige argumentene ikke holder lenger og grunnlaget for en hel sak faller bort, men det er ikke det som er tilfellet her. Argumentet er at det er for dyrt. De begrunner det nå med at det blir for dyrt, og jeg understreker at det er Fremskrittspartiet som sier det – i en sak som har vært så viktig for Fremskrittspartiet, sist 14. juni 2013 i denne sal. Fremskrittspartiet har råd til skattelettelser, de har råd til billigere båtmotorer, men ikke til mer fysisk aktivitet i skolen. Og de vil som sagt ikke engang støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i denne saken. Jeg gjentar det jeg sa i mitt forrige innlegg, og som jeg avsluttet med: «Det står bare ikke til troende.»

Bente Thorsen (FrP) [12:59:20]: Dette er en viktig sak. Derfor er det også viktig at samtlige representanter forstår det som blir sagt fra denne talerstolen, så ikke noen oppfatter ting på en annen måte enn slik det er ment.

Som flere representanter har vært inne på i debatten, er det allerede mange skoler som har innført daglig fysisk aktivitet innenfor den timerammen som finnes. Så er det slik at Fremskrittspartiet ikke har snudd på grunn av kostnaden. Arbeiderpartiet og Stoltenberg-regjeringen stemte i forrige periode ned forslag om å utvide skoledagen, nettopp fordi det var for kostbart – det var for dyrt, ble det sagt, gang på gang. Så da håper jeg at det er oppfattet.

Men det argumentet som Fremskrittspartiet nå bruker for å snu, er at det i ettertid viser seg at det rundt om i Skole-Norge finnes fantastisk mange gode eksempler på at det nettopp er innført en times daglig aktivitet. En av representantene som målbar det på en veldig god måte, var representanten Christoffersen, som viste til gode resultater ved Sylling skole i Lier. Det var uten å utvide skoledagen; det var innenfor rammene i dag. Så det synes jeg absolutt vi skal legge merke til. Jeg regner også med at statsråden har lyttet til og hørt godt på alle de gode innspillene, og vurderer det i det videre arbeidet med denne saken. Dette er noe som vi alle sammen er enig i. Så er det alle de gode innspillene som er kommet nå. Kanskje det også kommer enda noen flere som vi ikke har hørt om, når denne debatten om det viktige temaet blir kjent.

Jeg vil igjen takke representantene for å ha brakt denne debatten til salen, og så regner jeg med at vi skal få en god løsning på saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.