Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:27:01]: (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et representantforslag fra Else-May Botten, Knut Storberget, Odd Omland og Ingrid Heggø om endring i lov, slik at det blir påbudt med redningsvest i fritidsbåt.

Det mest interessante som har skjedd i saken, er vel den utviklingen som har skjedd etter at komiteen avga sin innstilling.

Komiteen deler uten tvil intensjonen i forslaget, som går på tiltak for å redde liv og forhindre tap av liv på sjøen. Ser man litt historisk på det, har det siden 1980-tallet vært en dobling av antallet fritidsbåter. I samme tidsrom har antallet omkomne i forbindelse med fritidsbåtulykker blitt halvert. Det tror jeg i stor grad skyldes at det har blitt fokusert på sikkerhet over lang tid. Det har blitt fokusert på holdningsskapende arbeid, og her har mange vært med og bidratt i positiv retning.

Litt over 80 pst. bruker nesten alltid flyteutstyr om bord i båt. Det viser at ting avgjort utvikler seg i riktig retning.

Når man fremmer et lovforslag, som Arbeiderpartiet har gjort gjennom dette representantforslaget, blir spørsmålet om man når den målgruppen man er ute etter. Jeg tror dessverre man ikke gjør det, fordi det i utgangspunktet ikke er mangel på lovverk som medfører at en del omkommer på sjøen. Grunnen er rett og slett at man ikke mestrer de forholdene man er ute i, og at man ikke bruker fornuften. Det er også en del som omkommer fordi man har både høy promille og høy fart – og gjerne en kombinasjon av disse. Her hjelper et lovforbud egentlig svært lite, tror jeg.

Hvis man ser på veitrafikken, er det ikke mangel på lovverk som medfører at folk omkommer i trafikken. Grunnen til det er rett og slett en kombinasjon av at man bryter de lover og regler som gjelder, og at man ikke behersker de forholdene man opererer under.

Holdningsskapende arbeid tror vi er en riktig måte å gjøre ting på. Blant annet arbeider Sjøfartsdirektoratet med å oppdatere pensum til båtførerprøven, og det blir mer fokus på farene ved fart og på ulykkesforebyggende tema. Det arbeidet skal være ferdig i 2014.

Etter at komiteen avga sin innstilling, ble det sendt inn en anmodning om lovteknisk bistand tilknyttet representantforslaget til Nærings- og fiskeridepartementet. Det svarbrevet som komiteen fikk 11. juni, var veldig interessant. Det viser at det ble avslørt at forslaget som Arbeiderpartiet hadde levert inn, hadde en rekke svakheter av ulik karakter. Det var altså et ufullstendig og uklart forslag. Jeg vil anmode Arbeiderpartiet om i framtiden å bruke mer ressurser på å kvalitetssikre det arbeidet man leverer inn til Stortinget i forkant, og gjerne kjøpe de tjenestene som er nødvendige, om man ikke innehar dem, eller sende inn forslaget i god tid slik at det blir relevant for komiteens arbeid. Jeg registrerer også i dag at Arbeiderpartiet har fremmet et nytt lovendringsforslag. Forhåpentligvis er det mer presist og mer konkret enn det som ble levert inn under framsettelse av representantforslaget.

I dag er det levert inn noen forslag som ikke står i innstillingen, og Fremskrittspartiet har som intensjon å støtte SVs to forslag i saken. Jeg vil samtidig gi honnør til både SV og Miljøpartiet De Grønne, som har opptrådt både ryddig og konstruktivt i saken, og er framtidsrettet i måten de håndterer det på. Skal man innføre en lov, bør det være en lov som er enkel å forstå. Den bør være enkel å praktisere, og den bør være enkel å håndtere. Det er ikke Arbeiderpartiets forslag.

Else-May Botten (A) [11:32:31]: Jeg tar opp forslag nr. 3 på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre med en gang, så slipper jeg å glemme det etterpå.

Vi nærmer oss sommer og sol, folkens. Båtvenner ute på sjøen, tror jeg vi er alle sammen, og jeg håper at vi får gode opplevelser til sommeren i år. Ikke minst håper jeg at alle kommer seg trygt hjem. Det er ikke ofte at opposisjonen kommer med et lovforslag i den formen vi har gjort nå, men det er en god grunn til at vi gjør det. Vårt forslag handler om sjøsikkerhet. Vi tar tak i det, og jeg er veldig glad for at det er et så stort engasjement i denne saken. Alle partier på Stortinget har vært aktive og tatt sine runder.

Da vi satt i regjering, nedsatte vi et utvalg som besto av de fremste ekspertene på sjøsikkerhet i landet. Det var også en høring om dette, som utvalget la fram. Det var en rekke tiltak som kom fram der, men det var ett tiltak som skilte seg ut, et tiltak som i seg selv bidrar til at en kan treffe best mulig, og det var nettopp det med påbud av redningsvest. Innretningen på forslaget vårt er faglig begrunnet. Det vil jeg si til Korsberg fra Fremskrittspartiet, som sier at vårt forslag ikke var utformet skikkelig. Jeg tenker at forslaget vi kom med, i hvert fall var faglig begrunnet.

Solberg-regjeringen gikk i januar ut og sa at de ikke ville komme med noe påbud, og at de ikke hadde noen konkrete tiltak annet enn at det skulle være holdningskampanjer. Men når vi ser at ulykkesstatistikken øker – den gikk opp med fire dødsfall i fjor – og at 27 av 34 som omkom, ikke hadde flyteutstyr eller redningsvest på seg, er det viktig å ta tak i det. Jeg ser også at det er veldig mange menn i ulykkesstatistikken: 91 pst. av dem som døde i fjor, var mannfolk. 40 pst. av dem var over 60 år, og vi ser også at de som ikke bruker redningsvest, er menn. Da er det viktig å ha et tiltak som treffer nettopp den gruppen, og den innretningen som Korsberg snakket om, med hensyn til SVs forslag, som retter seg mot barn, går jo i en litt annen retning. Jeg ønsker at representanten fra Fremskrittspartiet kan gå opp på talerstolen og forklare hva som er ufullstendig og uklart i vårt forslag, og kanskje si hva det er som er så klart og fullstendig i det forslaget han støtter i dag, sånn at vi også ser de faglige begrunnelsene for og imot disse forslagene. Det synes jeg er viktig.

I tillegg er det sånn at vi har en litt annen oppfatning. Den innretningen som vi har i vårt forslag, som sier at påbudet skal gjelde for fritidsbåt med lengde på inntil 8 meter, at det er når båten er i fart, og at det gjelder åpen båt, er slik etter råd fra Sjøfartsdirektoratet, som ble utfordret av ekspertutvalget til å komme med en ramme som skulle bidra til å gi en mest mulig treffsikker lov. Jeg vil også takke Næringsdepartementet, som har kommet med innspill og bidrag til lovteksten som vi har jobbet med.

Slik det er nå, hvis vi hadde fått flertall for vårt forslag, hadde vi kunnet vedta denne loven senest 20. juni. Det vil si at denne loven kunne trådt i kraft denne sommeren, mens man med forslaget til SV går tilbake og sier at regjeringen skal jobbe med dette, jobbe med barnepåbudet, og at det skal komme senere. Man vet heller ikke når det kan bli vedtatt, så det er ganske stor forskjell på tidsrammen også.

I går var jeg i debatt med Høyre-ordføreren i Kragerø på NRK, og han var veldig opptatt av å få på plass dette vestpåbudet som vi har foreslått. Han var imot det regjeringen sier, ikke minst på grunn av den dødsulykken som var i Kragerø i fjor, der det var fritidsbåt, åpen båt under 8 meter, i fart, og de hadde ikke redningsvest på. Det er det som går igjen i de ulykkene vi ser. Det samme gjelder Arendal-ulykken som skjedde forrige helg – akkurat det samme – 22 ungdommer. Heldigvis skjedde den ulykken nær land, så de berget seg, men hadde det skjedd lenger utpå sjøen, hadde det kunne hatt en helt annerledes utgang.

Jeg tror at det forslaget som vi har kommet med, treffer godt. Det er riktig å gjøre det, og det har folket med seg. MMI hadde en undersøkelse i fjor der 71 pst. av mannfolka sa at de var for dette. 94 pst. av damene sa det samme. Det betyr at det er et populært lovforslag og ikke et upopulært et, som det kan se ut til at noen frykter. Jeg håper at vi får vedtatt dette i løpet av dagen.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Else-May Botten tatt opp de forslagene som hun refererte til.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:38:00]: Bruk av redningsvest reddar liv, og altfor mange omkjem som følgje av drukning. Alle som driv aktivitet der det er risiko for drukning, bør sjølvsagt bruka redningsvest.

Haldningsskapande arbeid og kompetanse førebyggjer drukningsulykker. Her gjer Sjøfartsdirektoratet, Redningsselskapet og mange ulike lag og organisasjonar ein formidabel innsats.

Tilgjengeleg statistikk viser at me har nær dobla talet på fritidsbåtar sidan 1980, samtidig som talet på omkomne i fritidsbåtulykker er meir enn halvert, dette utan at me har eit påbod om redningsvest. Undersøkingar viser no at 80 pst. brukar redningsvest. Det vitnar om at kunnskap og haldningsskapande arbeid verkar. Me er på god og rett veg.

Når det gjeld forslaget frå Arbeidarpartiet som me har behandla i komiteen – og om fritidsbåtar over 8 meter, at det for dei ikkje skal vera vestpåbod – spør Else-May Botten om kva det er som er uklart i det forslaget. Det er ei rekkje ting.

Ein kan undra seg over kvifor ein må bruka vest ein stille sommardag, med sol og blanke havet i ei lita snekke, mens ein i ein båt på 8,5 meter i 40 knop i høg sjø ikkje skal måtta ha redningsvest. Vidare skal loven berre gjelda når båten er i fart, og ikkje når ein står i båten og fiskar i høg sjø, og heller ikkje når ein beveger seg mellom båtar og entrar fartøy eller andre oppankra fartøy. Loven skal heller ikkje ramma dei som i ein båt på over 8 meter – som etter dagens promillegrense kanskje har lov til å køyra båt – køyrer i stor fart i dårleg sikt om natta. Det er også svært uklart kven som er ansvarleg for å overhalda dette vestpåbodet. Loven rettar seg mot båtførarar og båteigarar, men sjølve forslaget rettar seg mot alle om bord. Kven som skal ha bota når ein ikkje bruker vest, er veldig uklart og kom ikkje klart fram i det første forslaget som Arbeidarpartiet tok med seg til komiteen. Dette spørsmålet har Lovavdelinga i departementet undra seg over.

I går kunne me lesa i VG at Arbeidarpartiet kritiserte SV og sa at det er heilt sprøtt av SV å koma med forslag så seint. Eg meiner dette er urimeleg kritikk frå Arbeidarpartiet. For det første sit ikkje SV i alle komitear, og me er vitne til i dag at Arbeidarpartiet har lagt fram opptil fleire forslag, òg etter at dagens møte er sett. Så det er krevjande å setja seg inn i kva som kjem frå opposisjonen i dette tilfellet. Det er i alle fall uvanleg at stortingsrepresentantar frå Arbeidarpartiet prøver å skriva lovtekster i eit Dokument 8-forslag. Juristar stiller allereie no spørsmål om dette. Eg håpar at debatten i dag kan avklara mykje i samband med forslaga frå Else-May Botten og forslaget frå Senterpartiet, forslag nr. 4. Er det verkeleg slik at ein pålegg regjeringa å koma med ei sak om vestpåbod, eller skal ein på nytt vurdera behovet for vestpåbod? Eg ser ikkje heilt klart kva som eigentleg ligg i desse framlegga, og håpar at dei under debatten vil fortelja oss det.

I tillegg nemde Else-May Botten at forslaget deira var veldig treffsikkert. Eg sit med statistikk frå Sjøfartsdirektoratet som viser noko som gjeld forslaget om open motorbåt. Dersom ein hadde hatt 100 pst. treff og berga absolutt alle, ville ein ha berga 14 av 34. Det vil seia at det er 20 personar som døyr på havet, som ikkje ville ha vore omfatta av forslaget som føreligg. Eg meiner det er mykje betre å sjå på kva årsaka er til at folk druknar framfor å koma med eit påbod som ikkje treff dei det gjeld. Me veit frå statistikken at det er 40–60-årige menn som ofte døyr i drukningsulykker. Det er dei me må prøva å hjelpa, slik at ein kan få gode haldningar og få betre åtferd når ein er i båt. Eg tenkjer at ein må sjå på heilt andre verkemiddel enn det som ligg i forslaget frå Arbeidarpartiet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:42:51]: Takk for denne debatten. Det er en viktig debatt – en debatt om sjøsikkerhet. Kristelig Folkeparti har lenge hatt et engasjement når det gjelder dette, som alle andre, fordi det dreier seg om å redde liv. Statistikken fra i fjor har vi allerede hørt om. Den er en statistikk vi bør ta inn over oss når 27 av de 34 som omkom i fjor, ikke brukte redningsvest. Vi vet også hvem dette dessverre er: det er menn. Det forteller statistikken oss.

Båtlivsundersøkelsen fra 2012 forteller oss at ni av ti har redningsvest om bord, men at det bare er 50 pst. av oss som bruker den hver gang når vi er ute i båten. Det forteller også undersøkelsene når man svarer ærlig. Det er bra at 50 pst. alltid bruker den. Det er et mål om å øke den prosenten. Vi vet at mange holdningskampanjer har vært gjennomført, men spørsmålet er om vi ikke trenger litt andre tiltak. Det er det vi i dag diskuterer.

Skal vi være i takt med befolkningen, ønsker også befolkningen at vi tar i bruk nye tiltak, ikke bare at vi skal ha redningsvest om bord, men at vi også skal ha den på oss når vi er i båt. Nesten 100 pst. av oss kvinner mener det, og over 70 pst. av mennene ønsker et slikt påbud. Det er riktig, som saksordføreren sa i sitt innlegg, at komiteen deler intensjonen om mer bruk av redningsvest, men vi er litt uenige om hvordan vi skal gå fram.

Jeg synes vi skal lytte til våre fagetater og de største organisasjonene og forbundene innen dette: Redningsselskapet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Riksadvokaten, nødetatene, Kongelig Norsk Båtforbund. De klare rådene fra disse er at de ønsker et slikt påbud om redningsvest. Det må vi kanskje også ta med oss.

Så langt i debatten har Fremskrittspartiets og Høyres representanter stilt spørsmålstegn ved treffsikkerheten til disse forslagene. Hvis forslag nr. 3 er for snevert og for lite treffsikkert for regjeringspartiene, må jeg utfordre dem til å se på forslag nr. 4, der man ber om at det legges fram en sak innen dette året for å bedre sikkerheten på sjøen, herunder påbud om bruk av flyteutstyr. Hvis vi er enige om at vi skal bedre sikkerheten på sjøen – hvis det er intensjonen til en samlet komité – får vi ingen diskusjon om 8 meter eller diskusjon om snekker og stillhet, men vi får en diskusjon om bedre sikkerhet, en sak som stortingsflertallet i dag kan be regjeringen legge fram i løpet av dette året. Da bør jo alle argumentene som Høyres og Fremskrittspartiets representanter kommer med i denne debatten, kunne stilne, for da får vi en sak fra regjeringen, som er bredt sammensatt. Man bør komme med andre argumenter mot det forslaget vi har lagt på bordet i løpet av den siste uken, et forslag som nettopp tar opp i seg intensjonen til komiteen om å bedre sikkerheten på sjøen, der også et vestpåbud skal være en del av den helhetlige gjennomgangen.

Geir Pollestad (Sp) [11:46:52]: (komiteens leder): Når vi har diskutert dette i Senterpartiet, er det mange, meg selv inkludert, som har betydelig sans for argumentene om individets frihet – at det også er en frihet til å gjøre ting som ikke er fornuftige og rasjonelle.

Vi har også betydelig sans for den argumentasjonen vi i media har hørt fra Miljøpartiet De Grønne om at naturen skal være uregulert. Det vil ikke fra vår side komme noe forslag om gjerdeplikt langs elver og den slags for å gjøre naturen trygg.

I denne saken har vi valgt å lytte til klare råd fra ekspertgrupper. Vi mener at tallet på drukningsulykker er for høyt. Samtidig er nok det som har gjort størst inntrykk, den klare beskjeden fra Redningsselskapet og andre deler av redningstjenesten vår om den formidable ressursbruken de legger ned, som skyldes at mange tar egoistiske valg.

Det foreligger forslag til en lovtekst som det er gått noen runder om, som Arbeiderpartiet har fremmet. Jeg synes at hvis vi tar drukningsulykker på alvor og ønsker å gjøre noe med det, er det ingen grunn til at ikke det skal gjelde også dette året. Det er slik at det å være pålagt å ha en vest med i båten på sett og vis er en inngripen i den enkeltes frihet, så den terskelen har vi på sett og vis gått over allerede.

Jeg registrerer at representanten Trellevik ønsket å ha det moro med måten dette er gjort på, at det er lagt fram forslag til en lovtekst i stortingssalen. Men reglementet for stortingsbehandlingen sier at det er lov. Det er sagt at det er satt fram forslag kort tid før debatten. Ja, ifølge Stortingets forretningsorden er det lov. Så jeg synes ikke at medlemmer av komiteen skal bli møtt med kritikk fordi man følger reglementet som man har for saksbehandling i denne salen.

Jeg vil ta opp forslag nr. 4, på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Primærstandpunktet til Senterpartiet er at vi ønsker å støtte forslag nr. 3. Faller det, mener vi at forslag nr. 4 er et langt bedre forslag enn forslaget fra SV. Jeg greier ikke å forstå at man først kan harselere over lovforslaget til Arbeiderpartiet, for så å komme med et forslag om et påbud om flytevest i fritidsbåter hvis det er unger i båten – og kun da. Voksne menn flyter ikke bedre selv om det er unger i båten. Det kan vi lese ut av statistikken, og det bør vi forholde oss til.

Så kan en si at forslag nr. 2 fra SV er sympatisk. Da vil jeg heller anbefale forslag nr. 4. Det er et forslag om at regjeringen skal gå gjennom dette i full bredde. Det er ikke – når vi skriver «herunder påbud om bruk av flyteutstyr» – et pålegg til regjeringen om å skifte mening. Regjeringen får ha den meningen den har, men jeg legger i dette at regjeringen skal komme med en vurdering. Den skal også komme med en skisse til hvordan dette bør gjøres, hvis et flertall i Stortinget ønsker å innføre påbud om bruk av flyteutstyr. Vi vet ikke hvordan drukningssommeren 2014 kommer til å være – det kan prege debatten. Men forslag nr. 4 vil fortsatt være avhengig av flertallet når den saken kommer tilbake til Stortinget. Er stortingsflertallet som i dag, blir det ikke noe påbud om vest. Har noen partier skiftet mening, er det et annet flertall. Da har vi hatt en skikkelig prosess, folk kan stemme for det de ønsker, og vi klarer å se bredden – for jeg er ikke i stand til å si hvilke av disse SV-forslagene i nr. 2 som er de rette å gå inn for. Da tenker jeg det er bedre at vi har en bred inngang. Men når det gjelder bruk av flyteutstyr, har vi en klar anbefaling, og derfor har vi framhevet det i forslag nr. 4.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Pål Farstad (V) [11:52:10]: Redningsvesten har reddet mange liv, men den burde og kunne ha reddet enda flere, dersom flere hadde brukt den. Derfor vil jeg gi honnør til representantene fra Arbeiderpartiet som har tatt opp saken som vi behandler i dag. Det handler om å redde liv.

Også i Venstre har vi hatt en diskusjon om individets frihet og ansvar for egen atferd, også om bord i de båtstørrelser som dette gjelder, men vi har etter en skikkelig gjennomgang av saken, kommet til at primærstandpunktet vårt er at vi må gjøre det som kan gjøres for å redde liv.

De siste ti årene er det omkommet 320 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. I 2013 var det rekordmange dødsfall på sjøen, da 34 mennesker omkom i fritidsbåtulykker. 80 pst. av de omkomne brukte ikke redningsvest – 80 pst. Dette er alvorlig, og det er urovekkende tall, som stiller krav til oss politikere.

I 1995 ble det påbudt å ha flyteutstyr til alle om bord i en fritidsbåt. En undersøkelse som er gjennomført av InFact på vegne av Norboat, viser at hele 86 pst. av oss alltid eller som oftest bruker redningsvest eller annet flyteplagg, når vi er ute i fritidsbåt. Undersøkelsen viser også at mer enn dobbelt så mange menn som kvinner oppgir at de aldri bruker flyteplagg. Det har vært nevnt tidligere her også. Statistisk sett er menn over 40 år dårligst til å bruke redningsvest, og dette gjenspeiles i ulykkesstatistikken. Jeg vil derfor komme med en positiv kommentar til det som representanten Trellevik var inne på i sted: at det er der det er mest kritisk – 40 pluss.

Utfordringen med påbudet fra 1995 er at når uhellet først er ute, og småbåten kantrer, rekker man ikke å ta på seg vesten som kanskje ligger nederst i et skott. Man rekker heller ikke å hjelpe unge eller eldre med å ta på redningsvest. Slår en hodet i ripa og blir bevisstløs, er en sjanseløs uten vest. Påbudet om kun å ha tilgjengelig vest i fritidsbåt har derfor ikke tilstrekkelig ønsket effekt. Vesten må være på for at det i hele tatt skal være noe poeng med konseptet redningsvest.

I tillegg til at all statistikk viser at bruk av flyteutstyr øker sannsynligheten for å overleve ved ulykker i fritidsbåter, er et påbud om bruk av redningsvest i småbåt i fart blitt støttet av Sjøfartsdirektoratet, Redningsselskapet, Røde Kors, Riksadvokaten og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. En arbeidsgruppe, nedsatt av tidligere nærings- og handelsminister Trond Giske, som skulle utrede tiltak for å redusere ulykker i fritidsbåter, konkluderte også med at påbud om bruk av flyteutstyr er det enkelttiltaket som umiddelbart vil gi størst effekt på dødstallene for ulykker med fritidsbåt.

Venstre undrer seg over at regjeringspartiene og SV, slik det ser ut, ikke støtter et påbud om redningsvest i småbåt i fart, når effekten av tiltaket er både godt dokumentert og ikke minst anbefalt av alle relevante foreninger og organisasjoner. Et påbud som kun retter seg mot barn, er ikke et målrettet og treffsikkert påbud. I dag er det barna som bruker redningsvest, mens menn over 40 år dessverre lar den ligge under toften i båten.

Jeg legger stor vekt på Redningsselskapets råd i denne saken. Redningsselskapet er ryggraden i beredskapen langs norskekysten. Flere mennesker enn noensinne bruker sjøen og kystområdene som arbeidsplass og rekreasjonsområde, og det at Redningsselskapet er så tydelig i denne saken, veier tungt for Venstres og min del. La oss derfor følge rådet fra dem som arbeider med forebyggende arbeid til sjøs, og som virkelig vet hva det her snakkes om. Det innebærer å følge flertallet i næringskomiteen. Primærstandpunktet vårt er forslag nr. 3, men som det også har vært referert, er vi sekundært med på forslag nr. 4.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:57:24]: Sidan 1980 er talet på fritidsbåtar nesten dobla, og på same tid er talet på omkomne i forbindelse med fritidsbåtulykker halvert. Mykje bra har skjedd for sikkerheita til sjøs, men vi har framleis ein lang veg å gå. Ifølge Norsk Folkehjelps drukningsstatistikk drukna totalt 119 personar i 2013 – 41 etter fall frå land eller kai, 31 var i fritidsbåt. Utlendingar er elles overrepresenterte i statistikken, og noko eg kjem til å kome tilbake til – dei er heller ikkje nemnde i den norske statistikken. Totalt, av alle som drukna i 2013, var 70 pst. menn frå 26 år og oppover. Her har ikkje vi tal for årsak, men i det store bildet er menn den heilt klart største gruppa, og jo eldre, jo større er sjansen.

Det er heva over all tvil at redningsvest reddar liv. Sjansen for å omkome dersom ein havnar i sjøen, er tolv gonger så stor utan flyteutstyr som med. Redningsselskapet har kome fram til at dersom alle brukte redningsvest, ville omkring 15 liv vore redda i løpet av eitt år. Flyteutstyr reddar liv når ulykka er ute. Men eit avgjerande spørsmål blir derfor: Kva er årsakene til ulykkene? Statistikken viser at dei viktigaste årsakene til ulykker er fall over bord og kantring når ein er aleine i båten, det er mørkt, ein har høg promille, og det er høg fart. Redningsvest og flytevest er den beste redninga i sånne situasjonar. Men når vi behandlar sikkerheit til sjøs, må vi også sjå på årsakene.

Sjøfartsdirektoratet blei i 2009 bedt om å kome med forslag til dette. Direktoratet sette ned ei ekspertgruppe, ei breitt samansett gruppe. Rapporten, konklusjonane og forslaga viser ei brei tilnærming til problemstillinga, kor både kontrollapparat, sikkerheitstiltak, årsaksførebygging og haldningar blir sette i samanheng. Blant dei viktigaste forslaga arbeidsgruppa foreslo, var: Haldningsskapande arbeid – men det måtte ein sjå i samanheng med fleire tiltak – skjerping av promillegrensa for føring av fritidsbåt, påbod om bruk av flyteutstyr og krav til båtførarars kompetanse, bl.a. innføring av eit eige høghastigheitskrav for dei hurtigaste fritidsbåtane. Vidare foreslo ein ei styrking av kontrollapparatet for å auke respekten for eksisterande lover og styrke haldningar over tid, tiltak for å styrke undersøkingar av ulykker og tiltak retta mot fisketuristar – både sertifikatordning og kompetansebygging. Ein foreslo også nasjonale fartsgrenser – dei blir i dag i stor grad fastsette av kommunane, men ein ønskjer å få ei nasjonal ramme for dette. Ekspertgruppa var – som nemnt – breitt representert. SV har stor sympati for alle dei forslaga som er komne fram.

Så til forslaga som er fremja under debatten. Forslaget frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre adresserer berre delvis eitt av dei åtte forslaga. Det er ein reduksjon. Der arbeidsgruppa føreslo eit generelt påbod om bruk av redningsvest på fritidsbåtar, føreslår fleirtalet å avgrense det til fritidsbåtar på «inntil 8 meter». Vi finn det problematisk, som tidlegare nemnt. Ei slik forskjellsbehandling av dei fritidsbåtane som er på over 8 meter, og dei fritidsbåtane som er på under 8 meter, vil vere veldig synleg på sjøen og har potensial til å svekkje oppslutninga om og respekten for loven. Det er difor fare for at ein slik lov ville blitt ein skinnlov, som ikkje blir følgd opp med auka kontrolltiltak. Dessutan ser vi ein auke i talet på hurtiggåande, store båtar.

SV meiner vi generelt må vere forsiktige når vi skal innføre påbod eller forbod. For det første må nye lovar sjåast i samanheng med andre lovar, slik at vi ikkje utviklar eit regelsamfunn som ein opplever som ubalansert og ulogisk. Som lovgjevarar må vi vere konsekvente når vi vedtar påbod. Vi meiner difor at det er eit viktig prinsipp at vi ikkje innfører påbod som innskrenkar fridomen til folk, med mindre det dreier seg om handlingar som skadar andre.

Viss Stortinget skulle vedtatt alle ting som kan redde liv, ville vi ikkje berre påby redningsvest, refleks og sykkelhjelm, men også forby sukker, tobakk og alkohol. Da ville vi redda svært mange. Ingen lov kan ta frå individet ansvaret for eiga sikkerheit.

SV vil fremje to forslag i denne saka. Vi meiner barn ikkje kan stillast til ansvar for dei dårelege vurderingane hos dei vaksne. Vi meiner difor at Stortinget bør vedta ein lov som sikrar at barn – og alle som er i ein båt med barn – skal bruke redningsutstyr. Vi meiner barn til sjøs generelt treng eit sterkare vern. Dessutan er det ofte slik at barn blir ustyrte med redningsvest, mens foreldra og dei vaksne ikkje gjer det. Dette sender svært negative signal.

For det andre: Vi meiner vi ikkje kan ha ei større behandling av sikkerheita til sjøs ved berre å sjå på påbod om redningsvest. Vi må tore å ta inn heile diskusjonen som ekspertgruppa reiser, og sjå alle tiltak i samanheng.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Une Aina Bastholm (MDG) [12:02:44]: Alle som har vært oppe på talerstolen her før meg, ønsker tiltak som redder liv til sjøs. Fra 2002 til 2011 omkom 282 mennesker fra fritidsbåt. Det er 282 mennesker for mye.

De to siste dagene har vi i Miljøpartiet De Grønne opplevd et ras av henvendelser fra andre partier, som ønsker at vi støtter deres forslag. Vi har også mottatt veldig mange henvendelser fra organisasjoner og enkeltpersoner. Denne saken er viktig for mange. Det er enda et signal om at en skal tenke seg om før en innfører et påbud.

Vår opplevelse er at prosessen – i alle fall etter hvert som den har utviklet seg – har blitt en lite god måte å utforme politikk på. De to partiene som havnet på vippen og derfor skulle avgjøre lovforslaget, sitter ikke i den komiteen som har behandlet det. Det er ikke riktig at vi som parti skal ta stilling – helt på tampen – til et påbud som vil påvirke mange menneskers fritid i norsk natur. Jeg er sikker på at salen er enig i akkurat dette. Jeg vil likevel si litt mer om bakgrunnen for hvorfor vi stemmer som vi gjør i dag.

Det faktagrunnlaget vi har fått presentert, gjør oss ikke overbevist om at det generelle forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre eller SVs forslag om «flytevest i fritidsbåter der det er barn i båten» vil treffe riktig. Dette har vært tatt opp av flere før meg. Vi kommer derfor til å stemme imot begge disse forslagene – vi ber om muligheten til det i oppsettet av voteringsrekkefølgen.

Det vi alle ønsker, er at den gruppen som har størst risiko for å omkomme på sjøen, skal begynne å bruke redningsvest. Et generelt påbud – som ligger i innstillingen – vil fra dag én nødvendigvis bli praktisert med stor grad av skjønn. Det vil være mange situasjoner hvor både båtbrukere og politiet egentlig vil vurdere det som unødvendig å bruke vest, selv om båten er i fart.

Vi er redd for at dette betyr at en innfører en lovbestemmelse som i realiteten vil bli praktisert på omtrent samme måte som det som er dagens praksis, dvs. at folk bruker skjønn og avgjør selv når de tar vest på. Er vi da like langt? For oss er det grunn nok til å være skeptisk til et generelt påbud.

Det andre perspektivet som har vært viktig for oss – og som også har kommet fram gjennom media – er at det slett ikke bare er på sjøen at norsk friluftsliv innebærer risiko. Likevel er det rotfestet praksis i Norge at vi ikke har statlige sikkerhetspåbud eller forbud i friluftslivet – ikke engang i de aller mest risikofylte formene for friluftsliv. Friluftsliv i norsk natur foregår på eget ansvar. Dette har også en verdi som bygger samfunn og ansvarlige individer, uavhengig av statens lovverk. Det vil være viktig for oss.

Vi i Miljøpartiet De Grønne har derfor landet på at vi ønsker at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak som er gjennomarbeidet, og hvor alle partier snakker godt sammen under behandlingen. Vi ønsker at dette skal skje så snart som mulig, og vil derfor primært stemme for forslag nr. 4 – fremmet av Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre – om at Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2014 legge fram en sak «om bedret sikkerhet på sjøen». Vi vil derfor be om at vi får mulighet til å stemme separat for dette forslaget, for jeg forstår det slik at voteringsrekkefølgen ennå ikke er ferdig satt opp.

Vi vil her i salen gi uttrykk for at vi ikke tolker ordlyden i forslag nr. 4 som at vi ber regjeringen – eller gir regjeringen i oppdrag – å komme tilbake med et forslag om et generelt påbud om redningsvester. Vi stemmer for dette forslaget fordi vi tolker det – og det ønsker vi gjerne å få bekreftet enda en gang – slik at regjeringen skal vurdere hvordan en kan bedre sikkerheten på sjøen, herunder om en skal vurdere påbud av ulike former om bruk av flyteutstyr i fritidsbåt.

Statsråd Monica Mæland [12:06:47]: Hvert liv som går tapt på sjøen, er ett for mye. La det derfor ikke være noen tvil om at vi oppfordrer til vestbruk. Men det er vanskelige avveininger som må foretas ved vurdering av påbud og forbud. Jeg har grunnleggende tro på frihet under ansvar. Frihetsfølelse er en viktig del av opplevelsene når vi oppsøker naturen, enten det er å gå turer i fjellet eller i marka, eller det er å være på sjøen. Vi kommer ikke til å påby alt som er fornuftig, eller forby alt som er ufornuftig – eller sågar farlig.

Siden slutten av 1970-tallet har antall fritidsbåter i Norge økt betraktelig, fra 430 000 til 800 000 i dag. På samme tid er antall omkomne per år mer enn halvert. Påbud om å ha med redningsvest, krav om gjennomført båtførerprøve, sikrere båter og ikke minst satsing på holdningsskapende arbeid er avgjørende faktorer for nedgangen i antallet fritidsbåtulykker. Tallene viser også at veldig mange tar ansvar for egen sikkerhet. Over 80 pst. opplyser at de alltid eller nesten alltid benytter flytevest i fritidsbåt.

Jeg anerkjenner at intensjonene er de beste, men i denne saken mener jeg det riktige er ikke å innføre enda et påbud. Jeg kjenner for øvrig heller ikke til at noe annet land har gjort det. I Sverige er det ikke engang påbudt å ha med flyteutstyr om bord. I Finland og Danmark gjelder de samme reglene som hos oss.

Den forrige regjeringen bestilte Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt. I rapporten anbefales det å ta «stilling til» påbud om bruk av flyteutstyr. Etter rapportens ferdigstillelse hadde den forrige regjeringen ca. ett og et halvt år på å ta stilling til vestpåbud. Det er lov å forundre seg litt over hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke fremmet dette forslaget da de selv var i posisjon.

Departementet har foretatt en lovteknisk gjennomgang av komiteens forslag om påbud. I forslaget er det bl.a. uklart hvem som skal være ansvarlig for å overholde påbudet, og hvem som eventuelt skal straffes/bøtelegges ved overtredelse. Forslaget vurderes å være upresist formulert.

Jeg er selvsagt opptatt av å følge Stortingets vedtak til fulle. Jeg har hørt representanten Pollestads forklaring på forslag nr. 4. Jeg oppfatter det da slik – og jeg ber om å bli korrigert hvis det ikke skulle være tilfellet – at det Stortinget ber om, er en sak knyttet til sikkerhet på sjøen og en vurdering av vestpåbud. Jeg oppfatter det ikke slik at Stortinget i dag konkluderer med at det innføres et vestpåbud. Dette er viktig, slik at vi leverer det Stortinget bestiller.

Jeg har også lyst til å si at holdningsskapende arbeid virker. Sjøfartsdirektoratet har i år øremerket 1 mill. kr til sjøvettaktiviteter. Det er en ordning alle kan søke på. Sjøfartsdirektoratet bruker også i overkant av 3 mill. kr på sikkerhets- og holdningsskapende arbeid, f.eks. annonserer de på radio, og de bruker sosiale medier. Direktoratet har også, sammen med andre aktører, laget informasjon på seks språk med fisketurister som spesiell målgruppe. Jeg kan fra regjeringens side forsikre om at vi fortsatt kommer til å legge vekt på det viktige holdningsskapende arbeidet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:10:50]: Jeg er enig med statsråden i at det er noen vanskelige avveininger her når det gjelder frihetsfølelse og et påbud. Statistikken viser at vi har hatt en dobling i antall fritidsbåter, og at antall ulykker har gått ned. Men hvis vi bare ser på fjorårets statistikk, viser den at 27 av de 34 drukningsulykkene var drukningsulykker der den omkomne ikke hadde vest på. Det er også en statistikk vi må ha med oss, og vi vet dessverre at dette i større grad rammer eldre menn.

Mitt spørsmål til statsråden er hvorfor man i denne avveiningen ikke velger å følge de faglige rådene man får fra både Sjøfartsdirektoratet, DSB, Riksadvokaten og Redningsselskapet, som har en litt friere rolle, men samtidig er et viktig selskap med stor og lang tradisjon innenfor dette. Det er mitt spørsmål.

Statsråd Monica Mæland [12:11:53]: Jeg anerkjenner fullt ut faginstansenes anbefalinger og bakgrunnen for det, men helt «in the end» blir det slik at vi må gjøre en vurdering av hva vi tror er det riktige. Jeg kan bare gjenta det jeg har sagt: Jeg tror at holdningsskapende arbeid virker. Det har vi også sett. Jeg tror ikke nødvendigvis at et påbud virker, fordi dette handler om å forhindre at ulykker skjer, og der vil ikke et påbud ha noen som helst hensikt. Når ulykken skjer, er vi avhengige av at noen faktisk følger det påbudet.

Jeg ønsker å bruke ressursene på holdningsskapende arbeid. Jeg tror det er riktig. Vi kan ikke forby alt som er farlig eller uklokt, dessverre.

Else-May Botten (A) [12:12:53]: Jeg hørte hva statsråden sa, og hun var tydelig på at hun mente det ikke var behov for et påbud til. Men i dag går Høyre og Fremskrittspartiet inn for nettopp å innføre et påbud om redningsvest, som kun skal gjelde for barn. Da må statsråden uansett ta stilling til hvordan hun skal forholde seg til et påbud, for det blir jo det – alle i stortingssalen ønsker det – bare at det er forskjellig innretning på det.

En ting til: Hvordan mener statsråden at dette påbudet om vest for barn i båt treffer bedre og er mer presist når det gjelder dem som egentlig trenger å få det påbudet, kontra det forslaget fra Arbeiderpartiet som hun sier er upresist formulert?

Statsråd Monica Mæland [12:13:46]: Mitt innlegg var relatert til det generelle påbudet. Jeg registrerer at det kan bli et flertall for et påbud for barn. Jeg synes det er begrunnet godt at barn ikke kan lastes for voksnes uklokskap. Barn blir voksne, og vokser man opp med sunne holdninger, som f.eks. å bruke vest – hvilket de fleste barn gjør, heldigvis – kan det ha en effekt på sikt.

Geir Pollestad (Sp) [12:14:24]: La meg starte med å understreke at forståelsen av forslag nr. 4 er korrekt. Vi er forbi det stadiet at dette kan være et avsluttet kapittel, som statsråden skriver i brev til komiteen. Det er fremmet to forslag om påbud. Mitt spørsmål likner på det foregående: Hvilket forslag mener statsråden er best, et generelt påbud for alle eller at voksne kun skal ha påbud om vest hvis det befinner seg barn i båten? Er det mulig å gi en faglig begrunnelse for at det vil gi økt sikkerhet kontra et generelt påbud?

Statsråd Monica Mæland [12:15:22]: Innspillene vi har fått fra høringsinstansene, sier at vestpåbud vil virke. Det er i og for seg ikke det vi diskuterer. Bruker flere vest, vil det virke. Det vi diskuterer, er om vi ønsker en situasjon hvor vi lovregulerer all ferdsel eller ferdsel innenfor gitte rammer – slik forslagsstilleren sier – på sjøen. Jeg tror at holdningsskapende arbeid er den rette veien å gå, men skal man lovfeste, er det igjen gitt en ganske god begrunnelse for hvorfor dette med barn er i en annen kategori enn det med voksne.

Geir Pollestad (Sp) [12:15:55]: Jeg ser poenget med barn i båten, men forslaget går faktisk på et påbud også for voksne når det er barn i båten. Er dette et forslag som statsråden synes er godt eller dårlig?

Statsråd Monica Mæland [12:16:18]: Jeg synes i hvert fall det er bedre enn det opprinnelige forslaget, i den forstand at man her aktivt jobber overfor barn. Barn vil se at man bruker vest, og det er bra, på samme måte som det er bra at når vi sykler med barna våre, bruker vi hjelm. Det er heller ikke påbudt, men det er fornuftig å bruke det. Det blir en avveining av hva man har tro på, og jeg tror at dette forslaget er bedre enn det opprinnelige.

Else-May Botten (A) [12:16:54]: Jeg lurer på om statsråden kan si hvilke andre typer sikkerhetstiltak som er viktige. Nå har hun vært tydelig på at holdningskampanjer er viktig, men når vi ser at antall dødsulykker øker, kan det være noen faresignal som tilsier at vi må prøve å gjøre andre grep. Hva er det da som er det viktigste grepet, sånn statsråden ser det?

Så lurer jeg på om statsråden kan komme med en forklaring og faglig begrunnelse når det gjelder 8 meter, som vi har lagt inn i vårt forslag, om det er ok, om det treffer målgruppen ut fra ulykkesstatistikken, eller om statsråden mener det burde være for alle fritidsbåter, uansett størrelse.

Statsråd Monica Mæland [12:17:41]: Når det gjelder antall båtulykker og dødsfall, er de halvert. De har ikke økt, de er halvert, og det beviser nettopp det vi har sagt: Holdningsskapende arbeid virker. I fjor var det flere som omkom, men gjennomsnittet ligger på ca. 33 hvert år, og det er halvert i løpet av de siste ti årene, samtidig som bruk av båt og antall båter er doblet. Dette handler om flere ting. Det handler om fart, det handler om promille, det handler om båtførerprøver, det handler om kunnskap, og – aller viktigst, mener jeg – det handler om holdningsskapende arbeid. Det er mange ting man kan ta tak i, og det skal vi gjøre basert på rapporten som den forrige regjeringen bestilte, og som de ikke fremmet sak om på halvannet år etter at rapporten var framlagt.

Når det gjelder båtens lengde, må jeg innrømme at jeg ikke har noen kvalifisert oppfatning av det. Generelt kan jeg (presidenten klubber) vel si at skal man ha påbud, bør det vel … (presidenten klubber igjen).

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:18:57]: Jeg har lyst til å fokusere på forslag nr. 2 fra SV, med tanke på det statsråden nå i replikkordskiftet og sitt innlegg sier er det viktigste, nemlig holdningsskapende arbeid. I det forslaget – som kan bli vedtatt – står det at man ønsker egne obligatoriske kurs for skippere av raske båter og innføring av en promillegrense. Hvordan ser statsråden på disse to forslagene – som kan få flertall her i salen – med tanke på argumentasjonsrekken om at holdningsskapende arbeid er det mest avgjørende viktige? Dette er et forslag som Fremskrittspartiets og Høyres representanter her på huset vil stemme for, slik det ser ut nå.

Statsråd Monica Mæland [12:19:48]: Nå oppfatter jeg at representantene selv må redegjøre for sine vurderinger i den anledning. Jeg har sagt at jeg mener dette forslaget er bedre enn det opprinnelige, fordi det retter seg direkte mot barn, og så er vi også bedt om å foreta en rekke andre vurderinger.

Bare for å være tydelig angående dette: Når det gjelder promillegrense til sjøs, er det justisministerens ansvarsområde.

Presidenten: Replikkordskiftet er over. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:20:29]: Først vil jeg takke en av forslagsstillerne, Else-May Botten, for å sette denne viktige saken på dagsordenen.

Rundt halvparten av alle dødsfallene på sjøen i fjor kunne vært unngått om alle hadde brukt redningsvest, sier Redningsselskapet. Hvert år dør i gjennomsnitt 33 personer i båtulykker.

Basert på opplysningene i en ny rapport fra Sjøfartsdirektoratet anslår Redningsselskapet at rundt 15 personer kunne vært reddet om alle hadde brukt redningsvest. Sjøfartsdirektoratet støtter dette og sier det er et realistisk anslag.

61 pst. av dem som har mistet livet på sjøen de siste ti årene, manglet redningsvest. Tallene er trolig høyere, ettersom man i mange tilfeller ikke har klart å fastslå om vesten var på eller ikke.

Som vi har hørt av flere her i dag, omkom det i fjor 34 i ulykker med fritidsbåt – 27 av disse hadde ikke redningsvest på. Dette er en svært høy andel og trolig en grunn til at så mange i befolkningen nå støtter innføring av et påbud.

For å få ned dødstallene foreslås det i rapporten å gjennomføre et påbud om å ha redningsvest på i fritidsbåter. I dag er det som kjent kun påbudt å ha vesten tilgjengelig om bord. Jeg registrerer at statsråden og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet mener at man ikke trenger et påbud, men at man skal fortsette satsingen på holdningskampanjer. Jeg mener også at man må fortsette med holdningskampanjene, men etter 20 års intensivt arbeid med å forebygge ser vi at dette ikke er nok.

Vi tror i hvert fall at nøkkelen til å få ned antall dødsulykker er å få folk til å bruke vest. Derfor kan det hjelpe med et påbud. Representanten Trellevik fra Høyre mente at man ikke når alle med dette forslaget. Det er sikkert riktig, men når man 50 pst., som Redningsselskapet sier, kan det være snakk om at 15 liv kan reddes. Og om man nå redder bare ett liv, regner jeg med at Høyres representant er enig i at det er verdt et påbud. Ett tapt liv er vi enige om at er ett for mye.

Å henge seg opp i 8-metersgrensen mener jeg også er et vikarierende argument for å stemme mot, for den kan justeres.

Jeg registrerer også at man ikke er fullt ut konsekvent på påbudslinjen, da man delvis er for påbud når man er villig til å gå inn for SVs forslag.

Jeg er bevisst på avveiningen mellom personlig ansvar og samfunnets ansvar, og det må man være i disse spørsmålene. Men her har vi helt klart muligheten til å ta hensyn til sparte liv på sjøen, og det mener jeg må veie tyngst. Derfor bør vi gå inn for dette forslaget, som ligger her i dag, sånn at vi kan få iverksatt det allerede fra kommende sommer.

Tor André Johnsen (FrP) [12:23:38]: På grunn av vår geografi er Norge en båtnasjon. Det har vi alltid vært, og det vil vi alltid komme til å være. Fra nord til sør og fra øst til vest nyter folk båtlivet. Det er ikke bare på havet og ute på sjøen folk nyter båtlivet – også på små innsjøer og små tjern i innlandet f.eks. Det ønsker jeg at folk flest fortsatt skal få lov til å gjøre, uten at det kommer nye påbud, uten nye restriksjoner, som kan gi begrensninger på båt- og sjølivets gode naturopplevelser.

I Norge er det hele 752 000 fritidsbåter. Til og med på Mjøsa, hvor jeg har gleden av å få en båttur stort sett annet hvert år, er det nesten 12 000 båter. Nesten halvparten av det norske folk har faktisk en direkte eller indirekte relasjon til båt, ved at de enten har båt selv, eller at de er med venner og familie på båttur.

Alle er selvfølgelig opptatt av sikkerheten på sjøen. Det store flertallet av båtfolket oppfører seg pent. Men selv om det alltid er noen få som skiller seg ut, både når det gjelder manglende båtferdigheter, for høy promille eller for høy fart, er jeg ikke tilhenger av ytterligere påbud eller restriksjoner, som vil ramme båtfolk flest. Problemet er nemlig ikke at vi har for få reguleringer, påbud og restriksjoner eller et mangelfullt lovverk – problemet er at dagens regelverk ikke har blitt håndhevet godt nok. Norge og båtfolket trenger ikke flere påbud og reguleringer. Vi trenger at dagens lover og regler blir håndhevet bedre. Om vi hadde hatt mer synlig politi og mer kontroll både av for høy promille og for høy fart, ville mange av dagens ulykker vært unngått.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag virker dessverre litt unyansert, lite konkret og lite gjennomtenkt, slik som bl.a. min kollega Korsberg har vært inne på. Det kan dessverre føre til tilfeldigheter og urettferdighet når det gjelder å håndheve regelverket, noe som igjen kan føre til såkalt advokatmat og rettssaker. Botten etterlyste eksempler for å illustrere det. Trellevik hadde mange gode eksempler, men jeg kan ta et eksempel til.

Til diskusjonen om hva som er fart: Nå er det et forsøk på å definere fart med at en motorbåt må ha motoren på og være i bevegelse. Men hva hvis du er ute og ror i en liten robåt? Forrige helg hadde jeg gleden av å være ute i en ti fots Pioner jolle. Med vestpåbud måtte jeg ha tatt på meg vesten for å ro noen meter ut fra land for å bade fra den lille jolla, for det var ingen badebrygge der jeg var. Så måtte jeg ha tatt av meg vesten da jeg skulle hoppe i sjøen – vesten skal egentlig beskytte meg fra å drukne. Da jeg var ferdig med å bade, måtte jeg ha tatt vesten på igjen for å ro inn igjen til land. Dette blir bare komisk – det blir rett og slett for dumt. Så jeg er veldig glad for at Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti vil at regjeringen skal se nærmere på saken før vi konkluderer.

Else-May Botten (A) [12:26:59]: Jeg satt nå og hørte på den historien til representanten Tor André Johnsen fra Fremskrittspartiet. Han mente det er så lite konkret det vi har kommet med, at det er tilfeldig. Da vil jeg si at når det gjelder det forslaget som kom over natten om at et påbud kun skal gjelde barn, vil jeg utfordre han til å si hva som er så mye mer treffsikkert med det, og hva som er så riktig med det. Han kunne da kanskje argumentert mer for det.

Når det gjelder 8-metersbegrensningen vi har satt, tenkte jeg å si litt om det. Vi mener det er det mest treffsikre. Jeg har ikke hørt om noe forslag verken fra SV, Høyre eller Fremskrittspartiet om å utvide den grensen, og det tror jeg ikke hadde vært noe problem for oss i Arbeiderpartiet å være med på. Men dette var en henstilling vi fikk gjennom forslaget fra Sjøfartsdirektoratet. De skriver: Det foreslås vestpåbud for personer utendørs i fritidsbåter opp til 8 meter i fart. Det er ikke noe som vi har kommet på eller drømt om en fin sommernatt. Dette er noe Sjøfartsdirektoratet har sittet og jobbet med, og som de mener er det mest treffsikre. Ergo er det en faglig begrunnelse.

Så registrerer vi at SV og regjeringspartiene har kommet med ønsker om at dette skal gjelde barn. Så så jeg på nyhetene i går at Redningsselskapet omtaler det som en total bom. De er egentlig en faglig instans og sitter på ganske mye kunnskap om dette, og de har en god del erfaringer med sjøulykker som i hvert fall jeg ønsker å lytte til. Så akkurat den tilbakemeldingen burde kanskje gjort et visst inntrykk på forslagsstillerne.

Så til representanten fra Høyre, Ove Bernt Trellevik, som snakker ned påbud, men går inn for et påbud. Han sier også at vårt forslag treffer dårlig, men går inn for å påby redningsvest for barn når de er om bord, og ikke minst de andre i båten når de er om bord. Men hvorfor er dette forslaget bedre, lurer jeg på. Det kan være greit å få vite begrunnelsen for det, som gjør at det kommer til å gi det resultatet at færre dør på grunn av akkurat det påbudet.

Til slutt har jeg lyst til å si at vi går selvfølgelig for vårt forslag, men vi støtter subsidiært forslag nr. 4, fra Senterpartiet, som også Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne støtter.

Presidenten: Da har representanten Else-May Botten klargjort det.

Gunnar Gundersen (H) [12:29:48]: Jeg synes debatten til de grader har vist at man ikke skal drive og hjemmesnekre lovforslag som man egentlig ikke har tenkt godt nok igjennom. Særlig det siste innlegget illustrerer jo det. Jeg synes det er unødvendig å diskutere hvem som har forberedt seg dårligst. SV og Miljøpartiet De Grønne har ikke hatt mulighet til å være med i komitébehandlingen. Jeg vil rose dem for at de faktisk har tatt utfordringen med å lage et regelverk som oppfattes som noenlunde rettferdig, også ute.

Det lovforslaget som ligger her, er utrolig lite treffsikkert. Det treffer bare en tredjedel av det vi snakker om, som alle er opptatt av, og det er drukningsulykker. Med dette lovforslaget kan altså en RIB, som går i 50–60 knop, og som i ukyndige hender er rene drapsvåpenet, etter min mening, frese forbi en som sitter i snekka si og putrer av gårde og skal måtte ha redningsvest. Det synes jeg illustrerer at her kunne forslagsstillerne vært såpass åpne at de gikk tilbake og lyttet til bl.a. Kongelig Norsk Båtforbund. Båtforbundet sendte ut en pressemelding, og der står det: «AP hadde således et svært godt grunnlag for å foreslå et brukspåbud for egnet flyteutstyr.» Det lå jo i departementet i ett og et halvt år. Videre står det: «Teksten i forslaget var dessverre dårlig formulert og ga grobunn for diskusjoner i alle båtrelaterte fora.» Og det er før vi har vedtatt den. Det skulle blitt litt av en diskusjon etterpå.

Jeg vil be forslagsstiller bak forslag nr. 4 – for det er det dette nå dreier seg om – om et svar. Innebærer forslag nr. 4 et pålegg om at man skal innføre redningsvest, slik jeg leser noen representanter? Jeg leser egentlig forslagsstiller Pollestad fra Senterpartiet sånn at man skal vurdere å innføre redningsvest. Jeg har et forslag som jeg vil ta opp her, så får forslagsstiller ta stilling til det. Hvis man sløyfer den siste delen av det forslaget – altså den delen som heter «herunder påbud om bruk av flyteutstyr» – får man full tilslutning i Stortinget. Det er det samme som Miljøpartiet De Grønne sier. Det er tolkningen av den delen av forslaget som er vanskelig. Alle er opptatt av sikkerhet til sjøs, og da kunne man bare si: Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2014 legge fram sak for Stortinget om bedret sikkerhet på sjøen – punktum. Her har man mye av grunnlaget liggende i departementet, for det har jo de rød-grønne sittet på i ett og et halvt år uten å kunne konkludere. Det burde heller ikke være altfor belastende for departementet. Et sånt forslag er jeg ganske sikker på at man ville få full tilslutning til. Da stiller man faktisk departementet fritt. Man går tilbake til nullpunkt, så får man kanskje et gjennomtenkt forslag – med virkemidler på en rekke områder – som Stortinget da kan ta stilling til. Så jeg ber forslagsstiller om å være villig til å stryke den siste delen. Da tror jeg vi også kommer til å støtte det fra regjeringspartienes side.

Ingrid Heggø (A) [12:33:09]: Å vareta liv og helse er noko av det aller viktigaste vi gjer her i det øvste organet i landet. Vi har haldningsskapande kampanjar, og vi har påbod. Det har opp gjennom åra vore ei mengd eksempel på at ein faktisk må gå til eit påbod for å endra haldningane til folk. Eit godt eksempel her er sikkerheitsbelte i bil. Det var veldig mange motførestillingar, men i dag er vi vel samde om at det er naturleg å bruka bilbelte, og det reddar faktisk liv.

Redningsvest reddar liv. Eit påbod vil få mange fleire til å bruka vesten – ikkje berre ha han om bord i båten. Difor er eg for eit påbod. Påbod om redningsvest er det enkeltvedtaket som hjelp best, ifølgje ekspertgruppa. Difor er eg for eit generelt påbod. Vi vil ikkje ha ei gjentaking av alle dødsulykkene som var på sjøen i 2013. Redningsvesten må på, og det vil redda liv. Ja, difor er eg for eit påbod.

Også SV sitt framlegg viser at dei er opptekne av sjøsikkerheit og av å redda liv. Men etter mitt syn treffer ein ikkje heilt rett målgruppe. Barn og foreldre er jo dei som er flinkast til å bruka vest. Det er vaksne menn som er mest utsette for ulykker, og då må ein koma med tiltak som også omfattar denne gruppa. Det er lita hjelp i å ha redningsvest om bord i båten, viss ein ikkje har han på. Ulykkene skjer så fort, og hamnar ein i sjøen og er slegen i svime, søkk ein som ein stein.

I Arendal i førre helg hamna 22 personar i sjøen. Alle vart redda, men ingen brukte redningsvest. Det var heller ikkje barn om bord i båten. Overskrifta kunne fort ha vore: Fleire ungdommar miste livet ved båtkantring i Arendal. Dei brukte ikkje redningsvest.

Eg er sikker på at dei fleste her i salen deler intensjonen om meir bruk av redningsvest og er opptekne av sjøsikkerheit. Eg vil òg poengtera at sjølv om påbod ikkje vert innført, og det skjer dødsulykker i sumar, er og vert ansvaret hjå båtførar og dei som opptrer uansvarleg.

Kontrollproblematikken har vore trekt fram som ein del av problema med påbod. Til det vil eg seia at det er lettare å kontrollera om vestane er på, enn om dei faktisk ligg i båten. Og sjansen for å verta stoppa er liten. Eg har hatt sertifikat i meir enn 30 år og har vorte stoppa i éin bilbeltekontroll i desse åra, men likevel brukar eg bilbelte.

Forslag nr. 4, frå representanten Pollestad ber eg om at alle støttar. Eg viser her til argumentasjonen som kom frå representanten Hjemdal. Det er ingen omkamp om eit generelt påbod om bruk av redningsvest i fritidsbåt. Det vil eg presisera. Det er altså ei vurdering av påbod i forskjellige former – også båtlengde. Dette sa også forslagsstillaren veldig greitt. Framlegget er å setja sjøsikkerheit i eit breitt perspektiv på dagsordenen.

Ove Bernt Trellevik (H) [12:36:35]: Eg har stilt spørsmål tidlegare i dag om eit av forslaga her, forslag nr. 4. Det har næringsministeren òg stilt spørsmål om, og eg har enno ikkje fått nokon klarleik i dette. Kristeleg Folkeparti meiner at dette forslaget inneber at regjeringa skal koma tilbake igjen med noko til Stortinget, der dei inkluderer eit påbod om vest. Pollestad frå Senterpartiet seier at dei berre skal anbefala eventuelt å koma tilbake med eit eller anna. Eg ønskjer å få klarleik i dette før me går til votering, for det er ei vesentleg sak. Me må få klarleik i akkurat dette.

Så må eg få seia til Pollestad at ein sjølvsagt skal nytta reglementet til Stortinget. Det var jo nettopp derfor eg sa det, og det var heilt unødvendig av Arbeidarpartiet å harselera med SV i media. Dei følgjer nettopp regelverket og kjem til Stortinget med saka innan tidsfrist. Eg vil òg seia at eg synest det er litt underleg at Arbeidarpartiet, som er oppteken av påbod, ikkje kan støtta eit forslag om vestpåbod for barn, noko som faktisk kan vera med å skapa gode haldningar, ikkje berre hos barn når dei veks opp, men også hos dei foreldra og vaksne som er i båt med barn. Eg meiner at det er eit reelt og godt forslag for å skapa gode haldningar, og eg synest SV har gjort ein kjempegod jobb i denne saka her, sjølv om dei kom altfor seint inn i loopen. Eg skulle gjerne hatt dei med i denne debatten langt, langt tidlegare, for eg synest dei har vore veldig konstruktive og veldig gode å ha med i debatten i denne saka.

Eg ønskjer at me stressar litt akkurat dette poenget med forslag nr. 4. Kva er det som eigentleg ligg i dette? Det kom ikkje Else-May Botten inn på, og heller ikkje Ingrid Heggø tok det opp, så eg ønskjer at Arbeidarpartiet og forslagsstillarane bak forslag nr. 4 avklarar kva som eigentleg ligg i dette.

Odd Omland (A) [12:38:53]: Nå har jo representanten Else-May Botten og flere redegjort for bakgrunnen for forslaget og begrunnet det godt, så jeg skal ikke gå inn i så veldig mye av det. Men jeg vil minne om at dette òg er noe som vanlige folk er opptatt av, og det understøttes av den undersøkelsen som Ipsos MMI gjennomførte for Redningsselskapet i 2013, der 94 pst. av norske kvinner og 71 pst. av mennene svarte ja til dette. I tillegg er det jo flere organisasjoner som har støttet det.

Vi er opptatt av at dette blir innført allerede fra denne båtsesongen og mener at det vil bidra til at færre omkommer. Og som representanten Pål Farstad klart og tydelig sa: Det handler om å redde liv.

Jeg kommer fra Sørlandet hvor det er et utstrakt fritidsbåtmiljø i sommerhalvåret. 6. juni hadde Fædrelandsvennen et større oppslag om saken, og alle som ble intervjuet der, støttet unisont det påbudet. Jeg ønsker å referere Asbjørn Karlsen og hans bror, som uttrykker følgende til avisen:

«Du tror vel vi gamle sjøulkene er mot påbud. Men da må du tro om igjen.»

Og videre:

«Vi er født på sjøen og har aldri hatt redningsvest på. (…) Dagens båtfolk er helt annerledes enn før. Folk kan (…) sette seg i en småbåt (…) helt uten erfaring. Vest-påbud er helt nødvendig», konkluderer de med.

En fornuftig konklusjon av noen sjøulker, etter mitt syn.

Så må jeg også si at når det gjelder den kritikken som Trellevik og til dels Gundersen her kommer med – og som Pollestad riktig sa – forholder vi oss til en forretningsorden. Når regjeringen ikke gjør det for å utarbeide en lovtekst, må vi benytte den muligheten som vi har i Stortinget, til å utforme lovteksten, og da sammen med jurister her.

Ellers synes jeg både Trellevik og Gundersen synser veldig mye om vårt forslag. Redningsselskapet er tydelig på at vårt forslag er godt og fanger opp det som er utfordringen.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [12:41:50]: Jeg har lyst til å si at vi kanskje skal roe oss litt ned her. Sosialistisk Venstreparti har ikke harselert med noe forslag fra Arbeiderpartiet. Jeg tenker, når jeg hører på debatten, at alle i salen her vil det samme. Det er det viktige.

Som bruker av havet, har jeg sett døden i hvitøyet, og Neptun har klort etter meg. Jeg fikk ikke noen merker. Det har lært meg at det å bruke redningsvest, redder liv. Det skulle alle sammen ha gjort.

Da tenker jeg med en gang samtidig at det er et annet spørsmål: når, for hvem og hvor? Det er vel kanskje det vi snakker om. Er det riktig at når det er sommer, som det er nå på utsiden nede i fjorden her, og temperaturen kanskje er 20 grader i sjøen og 24 grader i luften, at vi skal ta av oss redningsvesten før vi hopper i sjøen, og når vi kommer opp, skal vi ta den på oss.

Jeg leser i avisene og folket sier det: De stusser over dette – hvor går grensen? Vi er vel alle enige i at dette er upraktisk. Vi må finne praktiske løsninger på det – det er en utfordring.

Det vi må se på, er folk som er født før 1982: Bare de har pengebok, kan de kjøpe båt uten erfaring og dra på havet. Er man født etter 1982, må man ha kurs. Det er også galt. Skal man føre båter som går i over 20 knop, må man ha et eget hurtigbåtkurs med eget sertifikat, for det er ekstra utfordringer med krefter og fart. Når båten kommer opp i så høy hastighet, kommer den opp i plan, og det går lenger tid før man kan svinge, slakke opp og slå bakk. Det er også en forskjell.

Her er det en del praktiske forhold som vi må se på, så jeg tror det er fornuftig at vi områr oss litt. Forslaget som er lagt på bordet her fra Arbeiderpartiet, er i opprinnelsen godt, men vi må se på nyansene i dette. La oss områ oss litt og tenke oss litt om, så tror jeg vi her i salen kan bli enige om det som vi egentlig vil, å få ned dødsulykkene på sjøen.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:44:48]: Det har vært en interessant debatt. Det har vært mange gode innlegg, og det kommer også sikkert gode innlegg etter mitt innlegg nå.

Jeg synes representanten Johnny Ingebrigtsen egentlig sa det veldig godt: Vi vil alle det samme. Det vi vil, er å øke sikkerheten og respekten for sjøen – øke sikkerheten for dem som er til sjøs.

Sånn som situasjonen er akkurat nå, er det vel ikke så veldig mye det er flertall for, men det er et forslag som det virkelig kan blir flertall for, og det er forslag nr. 4, dersom man gjør en endring i forslaget, som representanten Gundersen var inne på – rett og slett at man setter punktum etter «sjøen» og stryker «herunder påbud om bruk av flyteutstyr». Da får regjeringen muligheten til å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi og en helhetlig plan for å øke sikkerheten til sjøs. Da vil samtlige partier også ha muligheten til eventuelt å fremme forslag i så måte – man får en bred og helhetlig debatt. Det tror jeg vil gagne saken, og da vil også Stortinget i denne saken gjøre en spesielt klok og fornuftig beslutning. Min oppfordring til representanten Pollestad, som kommer etter meg på talerlisten, er å avklare om man kan gå inn for en sånn endring.

Så er det vist til Arbeiderpartiets forslag og en del eksempler på hvor uklart det er. Her er et eksempel: Ligger man ute i en småbåt i Saltstraumen og driver gjennom Saltstraumen uten å ha verken motor på eller årene ute, kan man oppnå en hastighet på 20 knop. Da vil jeg anbefale å bruke redningsvest, selv om det ikke står i loven.

Dette er et uklart forslag. Har man en båt på 7,99 meter, skal man bruke redningsvest. Har man en båt på 8,01 meter, trenger man ikke å bruke redningsvest. Det blir for meg litt underlig, og man mister det som forhåpentligvis egentlig er intensjonen i Arbeiderpartiets forslag, at man oppfordrer folk til å bruke redningsvest. Det er det vi alle er enige om.

Ser man på statistikken, bør man vel egentlig bare innføre en lov om at menn i sin beste alder, dvs. over 40 år, bruker redningsvest, og alle andre trenger ikke å gjøre det – ut fra statistikken. Men det er statistikken.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:47:49]: For å følge opp der representanten Korsberg sluttet: Så klart man skal bruke redningsvest. Bruk av redningsvest er et spørsmål om sunn fornuft, og man gjør rett i å reagere om folk drar ut, og gjerne utaskjærs også, i små båter med veldig store motorer, uten vest og med en flaske vin. Så hvorfor ikke påby redningsvest?

Det er mange grunner til det. Jeg skulle kanskje ønske at vi brukte litt mer tid på prinsippene i denne debatten. For det første er det ikke mulig å regulere bort alt vi anser som uvett. Selv rynker jeg på nesen over basehoppere, men jeg har ikke tenkt å gå inn for et forbud. Det er fordi jeg aksepterer at folk har ulikt syn på risiko og hva som gjør livet verdt å leve. Mange mennesker har familiemedlemmer som drikker, som utsetter andre mennesker for lidelse og til og med fare med sin drikking, og mange tar sitt eget liv ved å drikke. Men jeg har ikke tenkt å forby alkohol heller, og jeg tror ingen andre her i salen har tatt til orde for det. Mange ser med undring på meg. Jeg er en ung og presumtivt frisk mann som røyker. Det er en dødelig aktivitet, og det vet jeg godt. I langt større grad er røyking en dødelig aktivitet enn fritidsbåter. Folk går på fjellet uten tilstrekkelig kart og utstyr, særlig hver påske. Noen forulykker hvert år, men ingen her i salen har foreslått å forby det, og ingen her i salen ville antydet at det ikke å gå inn for å forby det, er å bære et personlig ansvar for at disse menneskene forulykker.

Kort sagt er det ikke sånn at alt som er farlig, og alt som er skadelig, selv ikke alt som er dumt, er forbudt. Hvis noen sitter i en robåt og har lyst til å sole seg på hele kroppen, synes jeg faktisk de skal få lov til det. Jeg synes særlig det blir pussig om de som sitter i den nevnte robåten, skal være pålagt ved lov å ha på seg en redningsvest, mens en skjærgårdsjeep på over 8 meter suser forbi i høy fart og med en beruset fører – en mann over 40 – uten at loven sier noe om det, som de praktiske konsekvensene av forslaget fra Arbeiderpartiet ville blitt.

Som SV-er er jeg for en sterk offentlig sektor, jeg er for en effektiv og sterk stat, jeg er for lover som ofte er strenge, som beskytter alle, uavhengig av bakgrunn, uavhengig av klasse og uavhengig av kjønn. Men ikke på noe punkt i min ideologiske overbevisning om at fellesskap, det å dele, det å utjevne forskjeller er best, hører det med at folk ikke skal ha ansvar for seg selv. Tvert imot mener jeg at fellesskap, reguleringer og det å dele, er lurt, nettopp fordi det gir folk en større frihet til å leve sine egne liv, større mulighet til å ta vare på seg selv.

Den makten vi har på Stortinget, skal ikke brukes til å regulere bort dårskap eller ethvert personlig ansvar. Den skal ikke brukes til å påby alt vi er for, eller forby alt vi er mot.

Geir Pollestad (Sp) [12:50:56]: Jeg registrerer at en fortsatt diskuterer de prinsipielle sidene for eller mot et påbud. Med unntak av Miljøpartiet De Grønne er vel alle partier for et påbud. Det er omfanget av påbudet som diskuteres nå, slik jeg har forstått det.

Så snakkes det om at det, når det er barn i båten, handler om holdninger. Jeg er sterkt mot SVs forslag, fordi jeg synes de holdningene det gir, er feil. Vi skal ha redningsvest når det er barn i båten, fordi redningsvest er noe for unger. På samme måte kan en si at vi må ha sykkelhjelm når vi sykler med ungene, fordi hjelm er noe unger bruker. På samme måte er det viktig for å være synlig at ungene bruker refleks, mens det ikke er så viktig for voksne, fordi voksne lyser i mørket. Det er jo ikke sånn det er, og derfor synes jeg at den holdningen og holdningsdannelsen som ligger i SVs forslag, er feil. Redningsvest er ikke bare noe for barn. Drukningsstatistikken er tydelig på det.

Så gjør en også narr av avgrensningene av dette. Jeg tenker at en kan ta et hvilket som helst forbud eller påbud og finne grensetilfeller. Vi hørte en rystende badehistorie her tidligere. Med tanke på bilbelte: Hvis du har bilen i garasjen, kjører den ut av garasjen og lukker garasjeporten, skal du da måtte ha på sele når du kjører ut av garasjen og inn i gårdsrommet? Her vet vi at det blir brukt skjønn. Det vil det også bli gjort i denne saken.

Så til forslag nr. 4, og hva det betyr. Nei, vi ønsker ikke å endre det. Det som vi legger i det, er at her ber en om en bred sak. En av de tingene som en skal se på, er påbud om bruk av flyteutstyr – åpent for hvor omfanget ligger. På vegne av de partiene som har lagt fram forslaget, vil jeg si at jeg tror at hovedhensikten er at hvis det ikke blir flertall for det i dag, ønsker vi å ha en ny runde og sette dette inn i en større sammenheng, slik at vi kan gjøre et vedtak, hvis det blir et flertall i Stortinget. Det betyr at dagens flertall må endres, men hvis det blir et flertall, skal en ikke da måtte sette i gang med et lovarbeid, men da skal en ha et grunnlag som gjør at en kan innføre dette med virkning fra neste sommer.

Det er tanken bak måten som det er skrevet på her. Så det er altså ingen omkamp. Skal dette få flertall når denne saken kommer fra regjeringen, forutsetter det at det er et flertall, men vi ønsker mer en ideologisk pro/kontra-diskusjon fra regjeringens side i denne saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:53:59]: Representanten Pollestads standpunkt er for meg veldig uklart. Meiner han at ein skal påby sykkelhjelm for alle, heile tida? Det er konsekvensen av resonnementet hans.

Det har vore ein blanda debatt, mange gode innlegg, og det har også vore ein beherska debatt. Eg går ut frå at alle her ønskjer å styrkje sikkerheita til sjøs. Eg har ingen innlegg å vise til der det ikkje har vore intensjonen. Saka er at vi må lande noko. Slik som det ser ut no, er det to forslag som er veldig like kvarandre. Det eine er forslaget frå SV, og det andre er forslaget frå Pollestad på vegner av fleire.

Pollestads forslag er generelt, men da med den setninga om påbod av redningsvest, som det som blei utheva. SVs forslag har ei understreking av promille og fart. Det som eg synest er litt rart med diskusjonen, når alle her har lese ekspertgruppas forslag, som tar heile breidda av forslag som vil styrkje sikkerheita til sjøs, der promille og fart er heilt sentrale ting, er at dette berre blir ein diskusjon om redningsvest. Den reduksjonen der synest eg ikkje er god. Eg veit det ikkje er intensjonen til dei store organisasjonane, og det er heller ikkje intensjonen til ekspertgruppa som Sjøfartsdirektoratet sette ned – dei ønskjer å sjå dette samla.

Derfor er det på sin plass å sende dette tilbake til regjeringa, og be dei kome tilbake med ei større sak, som omfattar alle dei tinga som ekspertgruppa kom med, slik at vi får ein brei diskusjon om det, og slik at vi ikkje tar eitt forslag frå ekspertgruppa, og senkar det ned til åtte meter, med dei prinsipielle problema det har – ekspertgruppa foreslo ikkje ei avgrensing til åtte meter – og så tar vi ikkje med oss resten av breidda i det.

Når det gjeld treffsikkerheit, var treffsikkerheit for ekspertgruppa alle desse tiltaka – det var ikkje berre det eine forslaget som vil sørgje for treffsikkerheit. Viss ein tar bort årsakene til at det skjer ulykker til sjøs, og berre ser på kva slags sikkerheitsutstyr ein skal ta i bruk, er det ikkje treffsikkert.

Forslaget frå SV, er – slik Stortinget også oppfattar det – eit ønske om å få fart på dette arbeidet, at dette skjer i løpet av året som kjem. I forslaget er det ei brei linje på sikkerheit, og så er det dette med promille og fart. Spørsmålet er: Kor ofte får ein høgresida med på diskusjonen om promillegrense … (presidenten klubber)

Øyvind Halleraker (H) [12:57:17]: På tampen av en lang debatt, som til tider også har vært god, har jeg lyst til å komme med et par kommentarer. Den har jo vist at alle i salen er opptatt av å styrke sikkerhet på sjøen, med litt forskjellige innfallsvinkler.

Men debatten og saksgangen har også vist hvor uheldig det kan være at man driver med lovarbeid i behandlingen av et Dokument 8-forslag. Det skal jeg forsøke å vise et par eksempler på. Det er flere andre som også har påpekt det. Jeg er litt usikker på om det vi har i vårt regelverk når det gjelder dette, kanskje ikke er helt gjennomtenkt, når vi ser hva som kan skje i denne saken.

Jeg skal ta et helt konkret eksempel. I det første leddet i forslaget fra bl.a. Arbeiderpartiet står det at dette forbudet bare skal gjelde når båten gjør fart gjennom vannet. Ja vel – jeg har vært på sjøen i alle fall i 50 år, og jeg har opptil flere båter. Jeg startet min karriere med å gå på sjøsikkerhetskurs da jeg var helt ung gutt. En av de tingene vi lærte der, var at aldri skulle mer enn én av gangen reise seg opp i en båt. Sjøsikkerhetsreglene er for mange like viktig som fjellvettreglene, men vi ser at mange ulykker skjer fordi folk reiser seg opp i småbåter.

Utlendinger har vært nevnt her tidligere. Sånn som dette lovforslaget nå er utformet, kan åtte tyskere om bord i en 15-fots, liten Askeladden reise ut, ta fiskestengene sine og begynne å egne når båten har lagt seg i ro vest på ei flu utpå havet. De kan sitte der og ta av seg redningsvestene, som er ukomfortable å ha på, reise seg opp, og båten hvelver, og mange av dem omkommer. Det er dette vi ser eksempler på hvert eneste år. Men dette har man i denne lovparagrafen som man her legger opp til, ingen regulering av. Det er bare et eksempel på at det rett og slett er lite gjennomtenkt å komme med lovtekster i en sånn fart som det her er gjort.

Jeg har lyst til å si at det eneste rette nå er at man går for det som flere har anmodet om, forslaget fra Geir Pollestad, uten den siste delen av setningen. Da vil man få en grundig vurdering fra departementets side, og Stortinget vil få en ny mulighet til å behandle saken.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Else-May Botten (A) [13:00:34]: Jeg tenkte å si litt om historien til hvorfor vi har kommet med dette Dokument 8-forslaget – jeg tenkte det var viktig å si litt om det etter at SV hadde sitt innlegg i stad.

Regjeringen gikk ut i januar og sa at den ikke vil komme med et påbud om redningsvest. Vi mente at det var feil, fordi vi så at dødstallene økte i fjor sommer. Vi mente at holdningskampanjer ikke var nok; vi måtte gjøre noe mer. Det enkelttiltaket som ekspertutvalget da sa var det riktige, og som traff best, var påbud om redningsvest. Det er derfor vi kom med det. Men vi er jo ikke imot andre sikkerhetstiltak, det er derfor vi også støtter det som kommer fra Senterpartiet. Vi er veldig opptatt av sikkerhet.

Men jeg må bare si at når det gjelder promille og fart, er det ting som allerede er regulert. Da blir det snakk om å gjøre endringer i det som er regulert. Det som vi er opptatt av nå, er å få til et påbud om redningsvest. Det var det som var utgangspunktet – som var et viktig tiltak å komme med.

Jeg er veldig glad for denne brede debatten, og jeg håper at vi finner en løsning sammen.

Presidenten: Representanten Ove Bernt Trellevik har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:01:49]: Takk – og takk til Stortinget for ein god debatt. Det har vore interessant å høyra – og delta i – denne debatten.

Eg tenkte eg skulle orientera litt om korleis Høgre har tenkt å røysta. Me har tenkt å røysta for forslag nr. 1, frå SV. Med det forstår vi at regjeringa skal utgreia dette med redningsvest for barn – det er ikkje sagt noko om alder på barn, det er ikkje sagt noko om båtstorleik, osv. – slik at regjeringa får nokre gode rammer for å koma fram til eit godt forslag, så me kan få moglegheit til å diskutera det på eit breitt grunnlag òg her i Stortinget. Me kjem òg til å røysta for forslag nr. 2, frå SV. Me synest òg dette er eit godt forslag, der regjeringa får litt frie og gode rammer for å koma med gode tiltak for å betra sjøsikkerheita.

Me kjem til å røysta imot forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og me kjem til å røysta imot forslag nr. 4, frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:02:50]: Jeg har lyst til å gi noen kommentarer til representanten Knag Fylkesnes, som er opptatt av en helhetlig og bred gjennomgang. Ja, forslag nr. 4 tar nettopp opp i seg at man ønsker at Stortinget får seg forelagt en bred sak om sikkerhet, herunder påbud om bruk av flyteutstyr. Da vil jo det som også ligger i SVs forslag om promille og om eventuelt et obligatorisk kurs for skippere på raske båter, være en helt naturlig del, for det er jo bredde vi ber om. I alle fall undertegnede forventer at nettopp disse to punktene som vi nå har diskutert, kommer inn i en slik helhetlig gjennomgang.

Til representanten Øyvind Halleraker og historien om de 15 utenlandske fiskerne som kan sitte på sjøen og velge å ta av seg vesten og ikke bli omfattet av § 23 a slik den er utformet i dag: Det står jo i neste avsnitt at «Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift». Hvis dette er så viktig for representanten Halleraker, er jeg helt sikker på at han har kontakter inn i systemet som kan lage nettopp en forskrift som omfatter de 15 utenlandske fiskerne, slik at de ikke tar av seg redningsvesten, slik at de eventuelt ikke drukner. Det bør man ikke lage noe problem av. Her bør vi prøve å se hva som skal til for å være med og redde liv – som vi alle er enige om er viktig. Det er nettopp det denne saken dreier seg om.

Og slik jeg klarer å oppsummere denne debatten, er det et flertall i denne sal for forslag nr. 4, om å få en bred gjennomgang fra regjeringens side om sikkerheten på sjøen, herunder påbud om bruk av flyteutstyr. Det ser det foreløpig ut som det er flertall for i denne saken.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:05:10]: Eg synest det er veldig bra at regjeringspartia ønskjer å røyste for forslaget om barn i båt, og eg må ærleg talt innrømme at eg ikkje klarer å sjå kva som er så gale med det forslaget. Det har vore ein kampanje frå Redningsselskapet i lang, lang tid om korleis ein kan sørgje for at også vaksne som er i båt med barn, skal bruke redningsvest. Det er eit viktig haldningsskapande arbeid i seg sjølv. Eg meiner barn generelt skal ha eit sterkare vern til sjøs.

Så har eg fått ei forsikring frå ministeren om at det er slik å forstå at når det gjeld forslag nr. 2, frå SV, om å kome tilbake til Stortinget med eit generelt tiltak og også sjå på promillekøyring og fart og generelle sikkerheitsspørsmål, vil det skje innan utgangen av året. Dermed er det forslaget breiare. Det trekkjer også inn fleire moment enn forslag nr. 4 i denne saka.

Då synest eg eigentleg at dette kan løysast enkelt ved at vi alle går inn for forslag nr. 2, frå SV.

Øyvind Halleraker (H) [13:06:23]: Mitt innlegg ble ikke først og fremst holdt for å fortelle om en situasjon som lett kan oppstå på sjøen, og som skjer daglig. Det var bare ment som et eksempel på hvordan denne lovteksten ikke dekker det man kanskje ønsker.

Til representanten Hjemdal må jeg få si at det er jo litt patetisk, kanskje, at man finner grunn til å gå opp på Stortingets talerstol og fortelle meg som representant om og stille spørsmål ved prosedyrer, først og fremst, i en lovsak – at jo da, man kan lage en forskrift som nøytraliserer teksten i selve lovparagrafen. Denne formen for lovbehandling understreker virkelig mangelen på seriøsitet.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:07:41]: Bare helt kort ved avslutningen av debatten: Jeg synes det var trist at Senterpartiet ikke ville endre ordlyden i forslag nr. 4, for da hadde det blitt flertall for forslaget, og man hadde hatt et samlet storting. Da hadde man oppnådd det Else-May Botten hadde som intensjon: at man skulle finne en løsning sammen. Det er jo det hele denne debatten har dreid seg om, og så klarer man ikke å finne det med noen få, enkle endringer i formuleringen av forslaget.

Når det gjelder Fremskrittspartiet – bare for å benytte anledningen til å si det – kommer vi til å stemme for forslagene nr. 1 og 2, fra SV.

Odd Omland (A) [13:08:46]: Jeg har en liten undring over Knag Fylkesnes’ forslag. Han nevner spesifikt promille og farten til sjøs, men jeg registrerer at han ikke ønsker å nevne redningsvest.

Ingrid Heggø (A) [13:09:20]: Alle spring opp her og seier dei er så opptekne av sikkerheit til sjøs, og det er dei nok, for vi er alle opptekne av at vi skal få ein heilskapleg gjennomgang når det gjeld både promillegrense og eventuelt sertifikat – og båtlengd og fart, for den saks skuld. Alt dette ligg faktisk i forslag nr. 4. Ministeren har jo fått ei stadfesting av korleis forslaget skal tolkast, ut frå det spørsmålet ein hadde. Så det burde vera mogleg å koma fram til at alle kan stemma for det forslaget.

Så vil eg òg nemna at vi tek oss ad notam det som representanten Bastholm sa både om prosess og om inkludering av dei partia som ikkje sit i komiteen, slik at vi har det med oss i handsaminga av nye saker som kjem opp.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:10:40]: Jeg er selv i den aldersgruppa som bør føle seg truffet av statistikken: mellom 40 og 60 år, ikke flink til å bruke flytevest. Jeg er faktisk av dem som er flinkest til å bruke flytevest når jeg har ungene med meg i båten. Det betyr at vi ikke når fram med et påbud om at jeg må ta flytevesten på meg når jeg har ungene med meg – det blir ikke noen bedring. Problemet er faktisk oss 40–60-åringer når vi ferdes i båt uten ungene våre – det er da ulykkene skjer.

Jeg må si at her bruker vi mye tid på å diskutere noe som vi i hvert fall sekundært er enige om. Det som er beklagelig, er at det ikke ser ut til å være flertall i denne salen, slik at vi kan få et påbud allerede fra denne sommeren. Det betyr at liv som kunne ha vært reddet, ikke blir det på grunn av at vi ikke får plass det påbudet så raskt som mulig. Det må vi dessverre ta inn over oss. For vi vet at påbud virker. Vi ser det når det gjelder bruk av bilbelte, det har hatt en forebyggende effekt at det er et påbud. Man mener at det samme vil skje når det gjelder bruk av flytevest, selv om jeg hører i dag at mange tviler på det. Jeg skal glatt innrømme at jeg er et godt eksempel her – jeg tror jeg vil være enda mer påpasselig med å ta på meg flytevesten om det er et påbud, enn om det ikke er det. Noen av oss er nå bare sånn, og jeg tror ikke det gjelder bare meg.

Sekundært er det stort flertall i denne salen for en eller annen form for påbud om bruk av vest, enten det skal gjelde bare når unger er om bord, eller også når det ikke er unger om bord. Da synes vi det er merkelig at man subsidiært ikke kan samle seg om forslag nr. 4, for forslag nr. 4 ville bety at vi får en sak til Stortinget om hva man skal bestemme om påbud eller ikke påbud, og der man også kan komme med andre gode tiltak, som for så vidt står i forslaget fra SV. Omfanget av det som står i forslag nr. 4, ivaretar faktisk alle i denne salen, og det vil komme en sak der man endelig tar stilling til tiltak. Det som er synd med det forslaget, er at det tidligst vil virke fra neste båtsesong.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra næringskomiteen foreslår presidenten at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett. – Dette anses vedtatt.