Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [23:07:01]: (ordfører for saken): Vi skal nå behandle representantforslaget fra arbeiderpartirepresentantene om endring av veiloven § 27, slik at bompenger også kan benyttes til nødvendige eksterne beredskapstiltak.

Jeg vil berømme komiteen for en saklig og god runde om et viktig tema. Tunnelsikkerhet har vi sett er et tema som stadig dukker opp, og det er behov for å gjøre vurderinger av hvordan vi sikrer beredskapen på en god måte. Det er mange ulike grunner til det, men det har dessverre vært ulykker de senere årene som har satt saken på sakskartet.

I komiteens behandling har vi innhentet svar fra statsråden når det gjelder hvordan veiloven fungerer i dag, og hva som ligger inne der. Den korte versjonen av det er at for utbygging av nye prosjekt som er bompengefinansiert, kan man benytte bompenger også til beredskapstiltak, som det er vist til i forslaget her. Når det gjelder tunneler som allerede er ferdig bygd og i drift, er dagens ordning sånn at finansiering av reparasjoner, eventuelt ytterligere beredskapsutstyr til brannvesenet, skal betales av tunneleier, og det er brann- og eksplosjonsvernloven som regulerer hvem som har ansvar for de ulike tekniske og organisatoriske tiltak for brannteknisk sikring av vegtunneler. Man gjør et skille mellom de som skal bygges og er bompengefinansiert, og de som allerede er i drift, og som det er et vedtatt finansieringsopplegg for.

Det er akkurat det skillet som også er litt av skillet i komiteens arbeid med forslaget. Intensjonen er god. Det som kan være en utfordring, er at der det allerede er et vedtatt finansieringsopplegg, der det allerede er i drift, må man åpne opp for et endret løp for bompengene for da å kunne finansiere et ekstra beredskapstiltak. Er det en ny sak, et nytt prosjekt, kan det ligge inne i det vedtaket som gjøres i den konkrete saken. Det som noen av partiene har pekt på, er at det kan være behov for en ytterligere presisering i veiloven når det gjelder nettopp de tunnelene som skal bygges, at man presiserer at det faktisk er rom for det.

I tillegg har Arbeiderpartiet i argumentasjon, merknad og forslag argumentert for at det også skal gjelde for prosjekt som allerede er i drift. Høyre og Fremskrittspartiet har en merknad, der de peker på styrkede bevilgninger til tunnel. Utover det har jeg som saksordfører argumentert for de merknadene som er lagt inn av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Venstre når det gjelder behovet for en presisering, og at det er viktig at statsråden ser på behovene for sikring av de tunnelene som allerede er finansiert, igangsatt og driftes. Men det er som sagt Arbeiderpartiet som fremmer forslag om styrking også av den biten.

Da har jeg redegjort for saken og takker komiteen for en rask og god behandling av forslaget.

Ingvild Kjerkol (A) [23:11:03]: Denne saken handler om tunnelsikkerhet, men jeg vil åpne med å spørre om noen snart kan ta ansvar. Finnes det noen gjennomføringskraft til å skjære igjennom det som mer og mer framstår som en alvorlig og trist parodi når det gjelder evnen til å finne en god løsning? La meg derfor rekapitulere litt om hvorfor vi i Arbeiderpartiet har fremmet et representantforslag om at bompenger også skal kunne brukes til nødvendige beredskapstiltak, herunder eksterne beredskapstiltak som f.eks. en brannbil.

3. juni 2011 brant et vogntog inne i Oslofjordtunnelen. Det var den ene av to branner dette året. Brannvesenet i Søndre Follo reviderte da risiko- og sårbarhetsanalysen fordi de mente den eksisterende ikke var god nok. Det resulterte i et pålegg om anskaffelse av brannbil med økt slukkekapasitet og tre evakueringspakker – en utgift på rundt regnet 6 mill. kr. Pålegget ble bestridt av Statens vegvesen som tunneleier, som har fått medhold i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. I oktober 2013 kom Havarikommisjonens rapport. Den bekrefter innholdet i Søndre Follo Brannvesens analyse av mangelfull sikkerhet og beredskap i tunnelen. Havarikommisjonen tilrår at Statens vegvesen sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og brannvesenet følger opp og dimensjonerer rednings- og brannslukkingsinnsatsen etter reelle branneffekter og den særskilte tunnelens utforming. Brannvesenet har gjort sin del av jobben, men er foreløpig ikke blitt lyttet til, verken av tunneleier eller overordnede brannvernmyndigheter.

Senere har vi i Arbeiderpartiet, og især min medrepresentant Lise Christoffersen, prøvd å følge opp denne saken for å se om man kan få til en fornuftig løsning. Det har vært interpellasjonsdebatt, der justisministeren drev med ansvarsfraskrivelse. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen polemiserte i avisene om at Arbeiderpartiet ønsker å bryte loven fordi vi pekte på at en innkreving av bompengene på strekningen i 1–3 uker ville kunne ha finansiert hele anskaffelsen av brannbil med økt slukkekapasitet og de tre evakueringspakkene.

Arbeiderpartiet ønsker selvsagt ikke å bryte loven, slik samferdselsministeren hevder. Arbeiderpartiet ønsker å bidra til å få løsninger som kan styrke tunellsikkerheten i hele Norge. Nettopp derfor tok vi jo initiativ til representantforslaget om at vegloven § 27 måtte endres, slik at bompenger òg kan brukes til eksterne beredskapstiltak.

Vi ble derfor forbauset da vi så statsrådens svarbrev om at bompenger etter vegloven § 27 faktisk allerede kan brukes til beredskapsutstyr – også til brannvesenet på lik linje med finansiering av hele prosjektet ved nybygg. Dette brevet kom altså etter samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens forsøk på å henge oss ut for å ville bryte loven. Ja, ja. Store menn kan ta feil, og de største innrømmer det også. Likevel presiserer samferdselsministeren fortsatt at for tunneler som er ferdig bygget og i drift, er dagens ordning at reparasjoner og eventuelt ytterligere beredskapsutstyr til brannvesenet betales av tunnelleier og reguleres gjennom brann- og eksplosjonsvernloven.

Da er vi tilbake til sakens kjerne, nemlig at ulike initiativ for å bedre sikkerheten og beredskapen i Oslofjordtunnelen ikke har gitt noen løsning. Det viser et behov for endring i lovverket – i dette konkrete tilfelle for anskaffelse av en brannbil med økt slukkekapasitet og tre evakueringspakker.

Det er sikkert mange gode forklaringer på hvorfor man ikke har lyktes, ulikt lov- og regelverk, kryssende ansvarsforhold og etatsinteresser er nok noe av årsaken til at man hittil ikke har funnet gode løsninger. Vi i Arbeiderpartiet ønsker derfor å opprettholde vårt forslag, men med en ytterligere presisering om at for tunneler som er ferdig bygget og i drift, og som fortsatt har bompengeinnkreving, kan bompenger brukes til beredskapsmessige nødvendige oppgraderinger, herunder eksterne beredskapstiltak.

Jeg fremmer med dette forslaget.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torill Eidsheim (H) [23:15:53]: I denne saka har Arbeidarpartiet teke initiativ til å endre veglova § 27 for å gjere det mogleg å utvide bompengebruken til òg å gjelde beredskapstiltak. Dette er vi i Høgre imot.

Men forslaget tek i realiteten opp to problemstillingar. Det eine er moglegheita til å bruke bompengar til beredskapstiltak, og det andre er behovet for ytterlegare brannberedskap i Oslofjordtunnelen og andre særleg ulykkesutsette strekningar.

Når det gjeld det siste, er det nok full einigheit om at beredskapen skal vere vel vareteken for dei som skal ferdast på vegen. I den samanhengen har regjeringa allereie styrkt 2014-budsjettet med fleire hundre millionar utover det den førre regjeringa gjorde i sitt budsjettforslag, og det er no sett i verk arbeid for å styrkje tryggleiken i tunnelar fleire plassar rundt om i landet.

Så til Arbeidarpartiet sitt forslag om å endre veglova, slik at bompengar no skal kunne nyttast til beredskapstiltak:

I Høgre ser vi at bompengar i dag er eit vesentleg og grunnleggjande bidrag til dagens organisering av vegbygging, og at den delen var aukande under den førre regjeringa. Men vi vurderer det slik at brukarbetaling skal forvaltast med respekt for opphavleg intensjon. Bompengane skal først og fremst nyttast til planlegging, bygging, utbetring, vedlikehald og drift av veg. Høgre meiner at beredskap er eit samfunnsansvar som ikkje bør finansierast gjennom auka bompengar.

Kvar skal ein så setje grensa for kva brukarane skal ende opp med å betale for? Tidlegare i debatten i dag var Arbeidarpartiet veldig uroa over auka bruk av å kjøpe veg på kreditt. Men eg vil minne om at det er dette òg. Vi ser det slik at vi har ein jobb å gjere med å sikre ei meir effektiv innkrevjing og forvalting av brukarane sine pengar og få meir ut av kvar einaste krone, snarare enn å leggje opp til å krevje inn endå meir.

Det er sett i gang eit arbeid knytt til omorganisering av bompengesektoren i Noreg. Grunnlaget for dette reformarbeidet, som låg der etter den raud-grøne regjeringa, har ikkje vore godt nok, og det er grunn til å tru at dei føreslåtte grepa der ikkje ville ha bidrege til auka effektivisering. Og vi hadde ikkje fått noko meir veg for pengane.

Bompengesektoren treng betre incentiv for å gjere innkrevjinga meir effektiv. Vi pliktar å sjå til at dei rette grepa no blir gjorde, slik at det kan bli ei kostnadseffektiv innkrevjing av bilistane sine pengar. I Høgre vil vi gjere vårt for å unngå å auke brukardelen i norske vegprosjekt, slik Arbeidarpartiet her føreslår. Samtidig vil vi bidra til at vi får meir ut av kvar enkelt krone, slik at vi òg kan styrkje tunnelberedskapen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [23:19:44]: Jeg har en kommentar til siste taler. Jeg tror at det første bilister som kjører i tunneler som i dag er usikre, er villige til å betale for, er at tunnelene de kjører i, er sikre. Så jeg er ikke bekymret for betalingsvilligheten eller forståelsen blant bilister for å være med på den typen spleiselag.

Jeg vil likevel bare understreke at det ikke er en generell bompengefinansiering av alt vedlikehold av veier eller all opprettholdelse av beredskap som forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet tar til orde for i denne saken. Man går inn for at man skal ha åpning for at den bredden av tiltak som samfunnet mener det er nødvendig å investere i, skal det kunne være mulig å finansiere gjennom bompengebetaling.

Jeg synes at Arbeiderpartiet har de beste argumentene for dette, og siden SV ikke er representert i komiteen, vil jeg bare si at vi fra SVs side støtter forslaget fra Arbeiderpartiet.

Åse Michaelsen (FrP) [23:20:58]: Representantforslaget tar opp en viktig side ved norsk veibygging. Vi er et land med store utfordringer med tanke på topografi og vanskelige traseer.

Selv om representantforslaget linkes tett opp til utfordringene i Oslofjordtunnelen, er utfordringer med sikring av tunneler i hele landet et viktig område for denne regjeringen. Ikke bare er det bevilget flere hundre millioner kroner til tunnelsikkerhet i 2014-budsjettet, men regjeringen har også stort fokus på IKT brukt innen veisektoren, som igjen vil gi gevinst med hensyn til tidlig varsling før innkjøring i tunneler, styring av viftesystemet ved brann, dekningsgrad av kommunikasjonsutstyr inne i tunnelen osv.

At veiloven § 27 åpner for at bompenger kan brukes til å finansiere beredskapsutstyr også til brannvesenet, på lik linje som finansiering av hele prosjektet, har sin gyldighet kun når prosjektet er et bompengefinansiert prosjekt. Det vil si at tunneler som er bygget og i drift, som Oslofjordtunnelen, ikke vil kunne bli dekket av denne ordningen.

Så hva er da mulighetenes land? Det blir for enkelt at man til enhver tid vil ta av bompengene for å løse andre utfordringer. Det er for oss viktig å synliggjøre hvor ansvaret ligger, som i dette tilfellet er slik at DSB kan pålegge eiere av tunnelene å opprette en egen brann- og ulykkesberedskap eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesenet. Hvem som betaler hva, og i hvilken grad, vil det være DSB som avgjør, hvis kommunene og Vegvesenet ikke blir enige.

Så får vi fra vår side kanskje heller se på kostnadsaspektet for de kommunene som har større utfordringer med hensyn til mange tunneler eller tuneller med stor trafikkmengde i sin midte. At tunnelsikkerhetsforskriften ivaretar oppsyn med tanke på behov, samt at det igangsettes en grundig inspeksjon senest hvert sjette år, er med på å styrke tryggheten for at våre tunneler er sikre. Nå når mer IKT kommer på plass og Vegdirektoratet får økt press på jevnlige kontroller, er vi på god vei til en bedre tunnelsikkerhet. Gardere oss helt kan vi aldri. Det er for mange faktorer som spiller en rolle når ulykker inntreffer, men vi kan, og vi skal, minimere og luke vekk risikomomentene så godt som mulig. Der har regjeringen tverrpolitisk bakking.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [23:23:38]: Dette er et veldig viktig tema, og jeg er glad for at det blir tema i Stortinget nå, selv om det ble avvist under forrige regjering i Stortinget for bare et år siden.

Tunnelsikkerhet er en av de tingene som denne regjeringen prioriterte høyt i budsjettet for inneværende år. Det ble en betydelig økning, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget, og det i seg selv viser at vi ikke bare snakker om tunnelsikkerhet, men vi prioriterer og gjennomfører det også.

Dette er en litt spesiell sak fordi problemstillingen har vært kjent lenge. Den ble fremmet av Fremskrittspartiet i opposisjon. Arbeiderpartiet, som da styrte, valgte i åtte år ikke å berøre den, men straks de er i opposisjon, tar de det opp i Stortinget. Det viser egentlig at det var sunt å få et regjeringsskifte, slik at noen klarer å se problemstillingene utenfra og ikke bare sitter og sier nei.

Da det ble etterlyst handlekraft på denne talerstolen fra Arbeiderpartiet, var det litt rart, med tanke på at en valgte ikke å bruke den da en styrte selv. Dagens regjering er allerede i gang med å se på denne problemstillingen. Dermed mangler vi ikke handlekraft, men jeg synes vi skal gi oss tid til å gjøre det på en skikkelig måte.

Det er gjort flere utredninger som vi nå ser på. For å avklare forventet beredskapsnivå i tunneler er det nylig utarbeidet en rapport om tilskudd til brannberedskap. Den arbeidsgruppen besto av representanter fra Vegvesenet, DSB og brannvesenet. Den rapporten kikker vi på.

Det andre er at Justisdepartementet i disse dager vurderer en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett nærmere på brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk. Den vil også ligge til grunn for det arbeidet vi gjør. Det skal ikke stå på handlekraft, men jeg tror man skal gjøre det skikkelig.

I tillegg – som et tredje moment – jobber vi med en reform om bompengesektoren. Da er det naturlig at disse tingene vurderes inn der. Men tatt i betraktning at vi tidligere i dag har diskutert og fått kritikk fra Arbeiderpartiet for at en kjøper vei på kreditt, er det litt rart at en i denne saken bruker en veistrekning som er kjøpt på kreditt, og vil øke kredittnivået enda mer – og i tillegg kjøper man en brannbil istedenfor å prioritere det over offentlige budsjett. Det er noe som ikke harmonerer i Arbeiderpartiets politikk, verken i den interne debatten i dag eller sammenlignet med standpunktet de hadde for mindre enn et år siden.

Vi jobber med dette, vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med en bompengereform, og da vil dette bli et av momentene som blir vurdert i den sammenheng.

Så vil jeg bare minne om at ved bygging av infrastruktur, inklusiv tunnel, finansieres beredskapsutstyr – også til brannvesenet – på lik linje med finanseringen av hele prosjektet. Så i utgangspunktet er det åpning for å kjøpe brannvernutstyr. Men denne problemstillingen blir jo at for tunneler som har blitt bygd, der en valgte ikke å kjøpe brannbil ved oppstart, har det ikke vært mulighet i lovverket, slik det har blitt tolket, til å kjøpe den samme brannbilen. Det kan framstå som urimelig hvis behovet absolutt er til stede, og derfor er det naturlig at vi diskuterer det.

Når det gjelder Oslofjordtunnelen, konkret, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurdert at situasjonen i dag er tilfredsstillende etter de forbedringene som har blitt gjort de siste årene, med rømningsveier, tilfluktsrom og den type ting. Så vil det nok være ulike syn på det, men den offentlige faginstansen for dette mener at det ikke er nødvendig å kjøpe en brannbil. I tillegg viser en til at det er en brannbil i nærheten som kan ha en del av de samme egenskapene, som har noen minutter mer i kjøretid.

Vi følger denne situasjonen nøye, og denne situasjonen vil også kunne endre seg, avhengig av veksten i antall biler som kjører gjennom tunnelen. Vi har tunnelsikkerhet som et av våre svært høyt prioriterte satsingsområder. Derfor vil vi sørge for at tunnelsikkerheten er ivaretatt på en god måte.

Men dette er ikke den eneste tunnelen vi må være oppmerksom på. Det bygges og eksisterer en rekke tunneler over hele landet, og det er ikke bare på riksveinettet dette kan være et problem. På fylkesveinettet kan det være et vel så stort problem. Derfor er det viktig når vi jobber med budsjettet for 2015, at vi ikke bare ivaretar en tunnelforskrift for riksveier, som har eksistert en stund, men at vi også får innført den for fylkesveier, noe som den forrige regjering ikke fikk vedtatt i løpet av den tiden de styrte, men som vi nå jobber for å få på plass, fordi dette handler om trygghet for alle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) [23:28:07]: Jeg tror både statsråden og undertegnede setter pris på at tunnelsikkerhet får økt fokus og også økte bevilgninger.

Så ser jeg at man har utfordringer med denne konkrete strekningen, og det handler vel mer om kryssende etatsansvar osv. Det er jo slik at her er det gjort en vurdering av riktig instans, det er anvist et krav som skal bedre sikkerheten for framtidige hendelser. Men fortsatt skjer det ingenting. Jeg hører at man ønsker å komme tilbake til dette i en større sammenheng – det respekterer jeg fullt ut – innenfor statsrådens ansvarsområde. Men hva vil regjeringen gjøre for å løse dette?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [23:29:11]: Jeg brukte nettopp noen minutter på å fortelle det. Jeg må bare minne om historikken. Når vi har diskutert denne konkrete saken i Stortinget i flere år, har Kjerkols eget parti sagt nei, en ønsker ikke å gjøre noe. Denne regjeringen sier at den ønsker å gjøre noe, vi har satt i gang et arbeid. Da klarer ikke jeg å forstå problemstillingen som ble reist fra Kjerkol, for det som vi etterlyste i forrige periode i opposisjon, gjennomfører vi nå i posisjon. Mens den forrige regjeringen ikke ønsket å gjøre noe, er en nå veldig utålmodig etter at denne regjeringen skal vise resultater. Det vil komme, men det tar litt tid. Men vi er i hvert fall i gang, i motsetning til det den forrige regjeringen la opp til.

Så ja, vi har flere rapporter som vi nå jobber med å bearbeide, vi er i gang med en bompengereform, vi har sagt vi er positive til dette. Og da jobber vi så hardt vi kan – så enkelt.

Ingvild Kjerkol (A) [23:30:14]: Statsråden er beskrivende i sine svar, nærmest malerisk: Det jobbes hardt, og det er gjennomføringskraft, og vi er på saken, og vi skal komme tilbake til det – men ingenting konkret. Likevel er det en avstand, når statsråden beskriver forrige regjerings evne til å gjøre noe og deres fravær av konkret handling. Jeg hører bare den samme regla, skulle jeg til å si, hvis det er innenfor parlamentarisk språkbruk, president, som det Solvik-Olsen beskylder den forrige regjeringen for.

Jeg skal være veldig konkret. Solvik-Olsen beskyldte Arbeiderpartiet for å ville bryte loven, og så skrev han senere et brev til komiteen hvor han sa at dette var mulig å gjøre innenfor loven. Hvordan ser statsråden på det i dag? Er det fortsatt sånn at han mener Arbeiderpartiet ville ha brutt loven? Eller står han inne for det skriftlige brevet han har sendt til komiteen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [23:31:13]: Dette forstår jeg ikke helt. For å ta historikken først: Da dette temaet var oppe i forrige stortingsperiode, da Arbeiderpartiet styrte, var Arbeiderpartiets konklusjon at nei, de ville ikke gjøre noe. De argumenterte mot å gjøre noe. Dagens regjering har sagt at jo, vi vil gjøre noe, men jeg sier ikke at du plutselig da bare kan knipse i fingrene og så er alt på plass. Det krever at du faktisk får gjort endringer i regelverk, og at du får gått igjennom rapporter og gjøre vurderingene. Men vi har sagt at den jobben vil vi gjøre. At det tar litt tid, burde ikke forundre Arbeiderpartiet. Men Arbeiderpartiet ville altså ikke gjøre den jobben selv. Det er en vesentlig forskjell.

Så har jeg i brevet jeg sendte til komiteen når det gjaldt denne saken, påpekt at når du bygger en tunnel, kan du bruke framtidige bompenger til å finansiere brannbilen. Når tunnelen er bygd, kan du ikke gjøre det. Denne tunnelen er altså bygd. Ergo kan du ikke med dagens lov bruke bompenger til å finansiere en ny brannbil. Dermed er ikke påstanden til Kjerkol ikke riktig, og brevet står seg.

Lise Christoffersen (A) [23:32:28]: Jeg bet meg merke i at statsråden sa i sitt innlegg at den offentlige faginstansen har vurdert at det ikke er behov for en brannbil som det vi snakker om her, i Oslofjordtunnelen. Da regner jeg med at han mener direktoratet. Men det fins jo flere faginstanser. Blant annet har Søndre Follo Brannvesen gjennomført en ROS-analyse, som viser at det er behov, og de har fått støtte fra Havarikommisjonen, som sier at slukkekapasiteten er for dårlig. Når det sies at brannvesenet kan låne en brannbil fra Rygge, sier det lokale brannvesenet at det tar altfor lang tid, da er det for seint. Så jeg lurer på: Stoler ikke statsråden på de vurderingene som Søndre Follo Brannvesen som faginstans har gjort av sikkerheten i tunnelen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [23:33:20]: Dette blir en litt surrealistisk debatt, for vi lytter jo nettopp til de rådene. Det er derfor vi også sier at vi vil ha en gjennomgang av lovverket, fordi vi ønsker å endre på det.

Når vi tok opp samme problemstilling i forrige stortingsperiode, for bare ett år siden faktisk, sa Arbeiderpartiet nei, de ville ikke se på dette. Da lyttet Arbeiderpartiet fullt og helt til DSB og konkluderte med at her var det ikke behov. Derfor var det heller ikke behov for å gjøre noe med lovverket.

Vi har sagt at vi ser på lovverket og vil styrke dette. Vi har styrket tunnelsikkerheten gjennom bevilgninger. Vi snakker om å få på plass dette også for fylkesveier. Det er en kraftig satsing. Det er en helt annen tilnærming til tunnelsikkerhet enn det vi så fra forrige regjering. Da blir det litt rart å bli beskyldt for ikke å ta problemet på alvor, for ikke å lytte til alle aktørene. Og den som spør, valgte ikke å lytte til de aktørene som en nå mener en bør lytte til.

Vi tar dette på alvor. Vi skal få ting i orden. Men det tar litt mer tid enn bare å knipse med fingrene, dessverre. Derfor burde en begynt dette arbeidet for lenge siden.

Kjell-Idar Juvik (A) [23:34:30]: Man kan jo lure på om man faktisk tar tunnelsikkerhet på alvor. Flere ganger har ministeren i sitt innlegg sagt at man satser på tunnelsikkerhet, og han skrøt av at man har økt bevilgningene. Ja, det er korrekt, bevilgningene ble økt, med støtte fra oss. Men det som er merkelig i forhold til behovet for økt tunnelsikkerhet, er det som kom i revidert. Da kom det et forslag om å ta ned igjen 250 mill. kr til tunnelsikkerhet. Ministeren har jo hatt pengene uten å ha måttet bruke bompenger til tunnelsikkerhet, hvis han ville. Det betyr at man har brukt samme pengene flere ganger – først på tunnel, ut av tunnel og så på fylkesveier. Det er i beste fall en kreativ regnskapsføring. Spørsmålet mitt er da: Er det sånn at det ikke var bruk for disse pengene til tunnelsikkerhet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [23:35:26]: Jeg ville bare minne om at Arbeiderpartiet vil stemme for å redusere bevilgningene til tunnelsikkerhet, som de nå kritiserer oss for å gjøre. Når vi foreslår den omprioriteringen i revidert budsjett nå, er det fordi vi ser at det er en del prosjekter som har veldig langsiktig gjennomføringshorisont, som vi nå kan framskynde framdriften på, mens det er en del tunnelprosjekt som vi ikke ville kunne iverksatt, men som allikevel kunne iverksettes veldig raskt og få raske resultater av. Derfor er det forsvarlig å gjøre den omprioriteringen.

Men selv etter den omprioriteringen i revidert budsjett vil det være mer penger til tunnelsikkerhet i løpet av dette året enn det den forrige regjeringen la opp til. Dermed er vi sterkere på økonomi. Vi har satt i gang arbeid med resten av rapportene, som nå ligger klare, vi har satt i gang arbeid med å se på regelverket. Alt det som den forrige regjeringen ikke ville gjøre, er vi i gang med.

Så ber jeg om tilgivelse for at det dessverre tar litt tid å gjennomføre ting. Men det er forskjell på en regjering som sier at dette vil vi starte på, og en regjering som sier at dette vil vi ikke gjøre noe med.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [23:36:49]: Beredskap handler om to ting – minst: forebygging og rett utstyr når ulykken likevel er ute. Redningsmannskapene må kunne komme folk til unnsetning uten selv å utsettes for unødig fare.

Tunneler er en utfordring. Jeg har selv vært leder av et lokalt beredskapsråd og hørt brannsjefen vår si at det kan skje at det er uforsvarlig å sende mannskaper inn. Da gjaldt det togtunnelen i Lier. Jeg satt selv med ansvaret for kommunens bidrag da bomben smalt i Nybyen i Drammen. Jeg har selv opplevd at flotte medlemmer av brannvesenet vårt omkom under redningsarbeid i en tunnelbrann. Det har lært meg hvor viktig det er å lytte til de behovene brannvesenet sier at de har, etter en grundig gjennomgang av risiko og sårbarhet.

Søndre Follo Brannvesen oppdaterte sin ROS-analyse av Oslofjordtunnelen etter brannene i 2011 og ba om nødvendig utstyr. Senere har Havarikommisjonen mer enn bekreftet det brannvesenet kom fram til: Dagens slukkekapasitet er for dårlig. Brannen i Gudvangatunnelen minnet oss om at dette kommer til å skje igjen. Brannvesenets pålegg er avvist på høyere nivå. Det er vanskelig å forstå. Utstyr kan rekvireres fra andre, sies det, men brannvesenet sier at det vil ta altfor lang tid. Hvem bør vi da lytte til?

Buskerud Fremskrittsparti og Akershus Fremskrittsparti hadde som sin store valgkampsak i 2013 å anskaffe brannbil til Oslofjordtunnelen umiddelbart. Buskerud Arbeiderparti syntes da, og synes nå, at forslaget er godt. Vi har støttet det, ikke bare i ord, men også ved å reise saken her i Stortinget. Stor var vår forbauselse da Fremskrittspartiet etter å ha kommet i regjering, ikke lenger vedkjente seg forslaget. Det er noe som ikke harmonerer i Fremskrittspartiets politikk, for å bruke statsrådens egne ord.

For å prøve å lirke saken på plass foreslo vi derfor å forlenge innkrevingsperioden for bompenger i Oslofjordtunnelen med 1–2 uker. Det er det som trengs – det ville vært nok. Hvis noen hadde stilt seg opp utenfor tunnelen og spurt folk om de mente bommen kunne stå noen dager ekstra for å sikre at noen kunne redde dem den dagen det virkelig gjaldt, er jeg temmelig sikker på hva svaret ville bli.

Men det var i strid med loven, kunne statsråden melde – særlig gjennom media, og på en litt sarkastisk måte. Men loven er jo menneskeskapt og kan skapes om. Derfor fremmer Arbeiderpartiets transportpolitikere nå et forslag som gjør det mulig – det er ikke noe pålegg – å bruke bompenger til nødvendig beredskap. Men igjen går Fremskrittspartiet imot, som igjen er vanskelig å forstå, men jeg ser i hvert fall at regjeringspartiene denne gangen strekker seg bitte litt når de sier at de eventuelt vil vurdere saken i forbindelse med reformarbeidet med bompengesektoren. Vi får fortsette å reise saken på ulike måter, så kanskje vi får lirket den på plass til slutt – før det brenner neste gang.

Kjell-Idar Juvik (A) [23:40:08]: Vi har mange tunneler i Norge, og mange av disse er lange. Et av de verste scenarioene er brann i et vogntog i disse lange tunnelene. Det er ikke minst en brannmanns mareritt. Som brannmann er man innstilt på å gjøre det man kan, for å berge både liv og materiell.

Dette gjelder, som sagt, mange plasser i Norge, og det er ikke gitt at man har et godt utrustet brannkorps eller har tilstrekkelig med ressurser til å skaffe nødvendig utstyr der man skal bygge disse tunnelene – eller der man har tunnelene i dag.

Statens havarikommisjon for transport laget etter brannen i Oslofjordtunnelen en rapport som ble avgitt i oktober 2013. Gjennom denne undersøkelsen har havarikommisjonen avdekket fem viktige sikkerhetsproblemer som har bidratt til å svekke systemsikkerheten omkring Oslofjordtunnelen, og som har medført at trafikanter ble fanget i røyken. Jeg har lyst til å sitere to av disse problemene:

«Oslofjordtunnelens sikkerhetsnivå gjennom beredskapsløsning og sikkerhetsutrustning var ikke tilfredsstillende sett opp mot trafikkveksten og -sammensetningen.»

Og videre:

«Oslofjordtunnelens brann- og redningsberedskap var ikke dimensjonert, utrustet eller organisert i forhold til hva som kan forventes hva gjelder lokalisering og størrelse av branner i tunnelen.»

Brannen i Oslofjordtunnelen, og noe senere brannen i Gudvangatunnelen, vitner om et katastrofepotensial ved brann i tunge kjøretøy i lange ettløpstunneler med påfølgende røykutvikling.

Med bakgrunn i denne undersøkelsen bekymrer det meg at brannrisikoen i ettløpstunneler møtes med prioriteringer som kun sikrer et minimum sikkerhetsnivå.

Dette viser også at det etter at tunnelen er ferdig, kan dukke opp behov som krever nye sikkerhetstiltak.

I dag er det ved bygging åpning for å bruke bompenger til å finansiere styrking av sikkerheten, også til brannvesenet. Men det er ikke åpning for å bruke bompenger på slike tiltak på prosjekter som er ferdig bygget og i drift, og som fortsatt har bompengeinnkreving.

Det er klart at man for framtida bør iverksette tiltak og stille nødvendige midler til rådighet for at lokale brannvesen nær disse risikotunnelene får investert i nødvendig utstyr og får opplæring for å kunne håndtere slike situasjoner bedre enn tilfellet er i dag – både ved byggingen og ved behov som oppstår på et senere tidspunkt.

Jeg mener at man i framtida må ta kostnadene til et nivå som er over minimum sikkerhetsnivå, slik at utstyr og opplæring når man bygger slike tunneler, er tilfredsstillende. Man må i tillegg til dette ha en ordning med fornying – og kunne dekke behov som oppstår på et senere tidspunkt.

Dette vil man kunne gjøre ved å gå inn for Arbeiderpartiets forslag.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Thore Vestby (H) [23:43:18]: Jeg oppfatter det sånn at dette er en diskusjon generelt om finansiering av sikkerhet i tunneler etter at de er bygd. Det er også en diskusjon spesielt om en hendelse i Oslofjordtunnelen i 2011.

Jeg kjenner spesielt til dette, for jeg representerer eierne av brannselskapet i halve tunnelen, Søndre Follo Brannvesen.

Det ble referert til at man i den spesielle situasjonen måtte hente en brannbil, og at utstyret var i Rygge. Det medfører ikke helt riktighet, for det var i nabokommunen. Men på grunn av dårlig samhandling – i notatet er det kalt kryssende ansvarsforhold, jeg vil nesten si interesseforhold – har vi nå igangsatt et utredningsarbeid hvor man vurderer å slå sammen elleve kommuners brannvesen i området.

De forandringene som er gjort etter brannen, har resultert i at sikkerheten er på et meget trygt nivå nå. Jeg tror at komiteens tilrådning er god, da man går inn for at dette bør vurderes videre i bompengereformen som ministeren viste til.

Morten Wold (FrP) [23:45:07]: Jeg skal fatte meg i korthet.

Min medrepresentant fra Buskerud Lise Christoffersen påpekte at brannbil i Oslofjordtunnelen var en av Buskerud Fremskrittspartis viktigste valgkampsaker. Det er for så vidt riktig, og jeg kan forsikre om at vi fortsatt jobber for det, og at vi kommer til å fortsette med det inntil det finnes en løsning på nettopp denne utfordringen.

Det er flere som har minnet om at det ikke er mer enn 14–15 måneder siden de rød-grønne faktisk stemte ned Fremskrittspartiets forslag om å anskaffe en slik brannbil. Sånn sett er det bra at Arbeiderpartiet nå ønsker å finne en løsning, men bruk av bompenger til dette prosjektet er altså i strid med loven, slik statsråden har påpekt. Beredskap er altså en ting som ikke naturlig skal dekkes via brukerfinansiering, selv om loven gir anledning til det i nye prosjekter.

Regjeringen er ambisiøs med tanke på å finne en løsning og vil selvfølgelig da vurdere dette i forbindelse med bompengereformen. Så må en bare erkjenne at noen ting tar litt tid. Det gjorde det også for de rød-grønne, som heller ikke klarte å finne noen løsning på dette spørsmålet, selv om en nå gir uttrykk for å være veldig dedikert for å klare det.

Jeg kan forsikre om at både Buskerud Fremskrittspartis stortingsrepresentanter og likeså våre andre stortingsrepresentanter vil følge nøye med på at statsråden kommer med en løsning som før eller senere – helst før – realiserer den etterlengtede brannbilen i Oslofjordtunnelen.

Lise Christoffersen (A) [23:47:17]: Det er en del påstander som er gjentatt i denne saken, som jeg synes fortjener en kommentar. Vi har sagt det tidligere: Den rød-grønne regjeringa støttet ikke det forslaget som Fremskrittspartiet fremmet i forrige periode. Arbeiderpartiet støttet det heller ikke i salen. Jeg har sagt uten å nøle at det forslaget – jeg tror det var forslag nr. 15 i en sak om forlengelse av bompenger på rv. 23 – gikk under vår radar. Hadde vi som representerer Buskerud Arbeiderparti, fått med oss at det forslaget ble behandlet i samferdselskomiteen – hvor vi heller ikke hadde noen representanter – hadde vi tatt den saken opp internt hos oss, for vi var heller ikke fornøyd med måten den ble håndtert på i forrige periode.

Da Fremskrittspartiet så tok opp forslaget igjen i forbindelse med valgkampen, gikk vi umiddelbart ut og gjorde ikke noe forsøk på å skjule at det var en sak som hadde gått under vår radar. Vi sa at vi ga Fremskrittspartiet full støtte, og vi prøvde til og med å få løst saken under valgkampen før valget i 2013. Det rakk vi ikke, men vi fikk partiet på gli, og vi fikk medhold internt i Arbeiderpartiet i at dette var et fornuftig forslag å støtte. Da hadde vi trodd at Fremskrittspartiet skulle ta bølgen, skynde seg å fremme forslaget på nytt igjen og få vår støtte.

Det er da vi blir litt forbauset, når vi ikke greier å få Fremskrittspartiet med på å støtte sitt eget forslag. Ordbruken i valgkampen var som sagt at det var nærmest skandaløst at dette ikke var kommet på plass, og kom Fremskrittspartiet i regjering, skulle saken løses umiddelbart. Det var det som ble sagt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.