Martin Kolberg (A) [09:05:35]: (komiteens leder): Vi skal nå behandle kontroll- og konstitusjonskomiteens budsjett, som er rammeområde 14. Dette er, som Stortinget kjenner til, en av de minste rammene, og antakelig den minst kontroversielle.

Bevilgningene på denne rammen omfatter Det kongelige hus og Stortinget og dets underliggende organer, og utgjør til sammen 2,2 mrd. kr. En samlet komité står bak tilrådningen, og komiteens merknader er enstemmige.

Jeg er saksordfører for budsjettkapitlene til Stortinget og Riksrevisjonen, og la meg kort si noe om dette.

Bevilgningene til Stortinget utgjør i overkant av 1,4 mrd. kr. De største postene er driftsutgifter, større utstyrskjøp og tilskudd til partigruppene. Det er beregnet at det vil koste 875 mill. kr å drifte Stortinget neste år. Videre er posten for større utstyrskjøp og vedlikehold stor denne gangen, på nærmere 350 mill. kr, noe som skyldes det omfattende arbeidet med å rehabilitere Stortingets lokaler i Prinsensgate.

Det er viktig for oss alle at vi har et veldrevet og velfungerende storting. Stortinget er arbeidsplass for representanter, partigrupper og administrasjonen. I tillegg er det en viktig møteplass for en lang rekke interesser: skoleklasser, besøk fra inn- og utland osv. Men først og fremst er Stortinget landets viktigste institusjon og landets viktigste bygg, og i dette jubileumsåret har vi virkelig grunn til å være stolte av vårt storting.

Jeg vil derfor fra mitt ståsted benytte anledningen til å berømme det flotte arbeidet som er lagt ned i tilknytning til 200-årsjubileet for Grunnloven. Som leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen har jeg hatt gleden og æren av å delta på en rekke arrangementer. Det har vært både inspirerende og lærerikt. Med jubileet har man lyktes med å gjøre folk bedre kjent med de viktige hendelsene på Eidsvoll for 200 år siden og Grunnlovens betydning for det samfunnet vi møysommelig har bygget opp i løpet av disse 200 årene.

Jeg tillater meg å minne om at også kontroll- og konstitusjonskomiteen arbeidet hardt for å bidra til jubileet i forkant av 17. mai, da komiteen behandlet forslagene om modernisering av språket i Grunnloven og nye bestemmelser om menneskerettigheter. Vi kunne dermed feire selve jubileet med en språklig og innholdsmessig oppdatert grunnlov, som kan nå ut til langt flere enn det som tidligere har vært tilfellet.

Så til Riksrevisjonen. Det er vel kjent at det er Stortingets største eksterne kontrollorgan, som skal bistå oss i å utføre den parlamentariske kontrollen. Dette er en formidabel oppgave, som vi som parlamentarikere ikke er i stand til å håndtere alene. Riksrevisjonen leverer 12–13 forvaltningsrevisjonsrapporter hvert år, og i tillegg en rapport om det statlige eierskapet og en rapport om regnskapsrevisjonen, der hele statsforvaltningen har vært under lupen. Dette er solide og faglig tunge rapporter, og utgjør ryggraden i kontrollkomiteens arbeid. Noen kan til tider mene at Riksrevisjonen går for omfattende til verks, men vi ser stadig eksempler på at Riksrevisjonen bidrar til at forvaltningen forbedrer seg – og det er nettopp det som er poenget.

Komiteen har i inneværende år holdt kontrollhøringer i tre saker fra Riksrevisjonen. Vi ser fram til flere interessante og utfordrende rapporter fra Riksrevisjonen også i 2015, og slutter oss til forslaget til bevilgninger til Riksrevisjonen.

Komiteens budsjettramme omfatter også bevilgninger til de øvrige av Stortingets underliggende institusjoner.

Sivilombudsmannen er Stortingets tillitsmann, og fører kontroll med at det ikke begås urett mot den enkelte borger. Ombudsmannen har en viktig funksjon i vårt samfunn, og vet nok bedre enn de fleste hvor forvaltningen svikter eller kommer til kort – det er en viktig rolle. Vi ser gjerne at ombudsmannen sender flere meldinger til Stortinget.

EOS-utvalget har den krevende jobben med å føre kontroll med de såkalte hemmelige tjenester – også dette er en svært viktig demokratisk kontroll. Vi ser at budsjettet for 2015 tar høyde for at utvalget og dets sekretariat er i vekst. Det er store utfordringer for og stor oppmerksomhet mot landets etterretnings- og sikkerhetstjenester, og det er betryggende å ha et solid kontrollorgan som hele tida følger med på at tjenestene opererer innenfor det rammeverket som Stortinget har gitt i lov og instruks.

Ombudsmannen for Forsvaret gjør et viktig arbeid for å sikre rettighetene til vernepliktige og personell i Forsvaret. Gjennom besøk og klagebehandling bidrar ombudsmannen til å effektivisere Forsvaret.

I 2015 skal det opprettes en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det bevilges i dag 9,3 mill. kr til denne institusjonen, som organisatorisk skal ligge under Stortinget og være lokalisert til og administrativt tilknyttet Sivilombudsmannen. Vi ser fram til at denne institusjonen kommer i gang, og slutter oss til forslaget til bevilgning.

På denne bakgrunn anbefaler jeg kontrollkomiteens innstilling slik som den er lagt fram for Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.