Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [17:51:22]: (ordfører for saken): Først og fremst har jeg lyst til å starte med å rose forslagsstillerne for forslaget som setter på dagsordenen en oppgave hvor Norge bidrar med mange ulike ressurser, bl.a. en betydelig økt kvote for asylsøkere og kvoteflyktninger og midler i nærområder til konfliktene.

Norge har kompetanse og ressurser til å bidra til å kunne hjelpe flyktninger som trenger det mest. Komiteen understreker også at Norge har tatt, og tar, ansvar for å bidra til å ta imot personer som både har behov for beskyttelse og samtidig også kan ha et behov for medisinsk behandling.

Norge yter store bidrag til å hjelpe mennesker på flukt i nærområdene til konfliktområdene. Situasjonen i Syria har utviklet seg til å bli en av de verste humanitære katastrofene siden annen verdenskrig. Så mange som mer enn 190 000 kan være drept siden konflikten brøt ut i 2011, og antall flyktninger til Syrias naboland har passert 3,2 millioner. Antallet internt fordrevne er 6,5 millioner, og totalt litt over 10 millioner mennesker, omkring 50 pst. av landets befolkning, er avhengig av humanitær støtte.

Skal vi hjelpe flest mulig med den innsatsen vi yter, må vi også ta imot et stort antall syriske flyktninger til Norge og yte støtte inne i Syria og i nabolandene. Norge har bidratt med over 1,7 mrd. kr i bistand til Syria og regionen siden konflikten startet og er en av de aller største humanitære giverne til hjelpearbeidet i Syria og i nærområdene. Over 1,3 mrd. kr av dette er humanitær bistand og utviklingsbistand til Syria og nabolandene. Det er avgjørende at Norge også bistår nabolandene som tar imot store flyktningstrømmer fra Syria, og Norge er et av de landene i Europa som i 2014 tar imot flest kvoteflyktninger fra Syria.

Komiteen har ønsket å understreke og berømme den viktige innsatsen som FNs høykommissær for flyktninger og frivillige organisasjoner gjør for å avverge uverdige forhold for de mange flyktninger og internt fordrevne i og rundt Syria. For den store majoriteten av flyktninger er nabolandenes innsats, kombinert med bidrag fra det internasjonale samfunn og frivillige organisasjoner, en forutsetning for å overleve. Fra FNs høykommissær for flyktninger understrekes det at Norge har gitt et stort bidrag til internasjonal solidaritet og svart på kommissærens henstilling om å ta imot syriske flyktninger som har trengt beskyttelse, ved å doble kvoten av flyktninger for 2015.

I 2015 vil Norge stille 2 120 plasser til disposisjon, og høykommissæren uttrykker stor takknemlighet til Norges verdifulle bidrag i økningen av asylplasser og bosetting. Det er et svært verdifullt bidrag for noen av verdens mest sårbare flyktninger. Siden 2014 har Norge gått foran som et av de aller første landene som bosetter syrere.

Norges faste årlige gjenbosettingskvote utgjør 1 120 plasser. I 2014 økte Norges kvote til 1 620 plasser, fordelt til 1 000 plasser for syriske flyktninger. I og med at Norge i 2015 stiller 2 120 plasser til disposisjon, vil Norge innen utgangen av 2015 ha bosatt 2 500 mennesker berørt av situasjonen i Syria. Norge er også en av kommissærens største økonomiske bidragsytere. Dette er økonomiske midler som gjør meget stor nytte i nærområdene til den syriske konflikten, og også midler som hjelper langt flere enn det en bosettingsplass her hjemme kan gjøre. Dette skal Norge fortsette med – begge deler, og vi har økt dem betydelig.

Et av komiteens flertall viser til at Norge tar imot 1 000 kvoteflyktninger fra Syria. I absolutte tall er det bare Tyskland og Sverige som tar imot flere. Vårt mål er å hjelpe flest mulig med den innsatsen vi yter. Det betyr at vi skal ta imot et stort antall syriske flyktninger til Norge, men vår innsats hjelper enda flere gjennom bistanden vi yter i Syria og Syrias nærområder.

Vi kommer til å videreføre og øke den ekstraordinære kvoten for syriske flyktninger neste år. Måltallene for FNs høykommissær for flyktninger om å gjenbosette og relokalisere 30 000 flyktninger fra Syria i 2013–2014 blir nådd med god margin, og Norge har vært en viktig bidragsyter.

Av de flyktningene vi tar imot til vårt land, og som vi allerede har tatt imot, er det mange med medisinske hjelpebehov. Det anslås å være omkring 100 allerede, og vi fortsetter å ta imot dem. Av de flyktningene – kvoteflyktninger og syriske flyktninger – som kommer til vårt land, vil behovet for både fysisk og psykisk medisinsk behandling være til stede, og på lik linje med alle som bor og oppholder seg i vårt land, skal det være en individuell behandling. Vi skal fortsette med det, og de har de samme rettighetene som andre som er i vårt land.

Eirik Sivertsen (A) [17:56:38]: For litt siden møtte jeg FNs høykommissær for flyktninger i New York. Det var et møte som gjorde et veldig sterkt inntrykk. Allerede da karakteriserte han situasjonen i Syria som den verste humanitære katastrofen siden den andre verdenskrig. Det har ikke blitt bedre siden da.

Saksordføreren redegjorde for den vanskelige situasjonen i Syria, men jeg kan legge til at i store områder hindrer de krigførende partene bevisst livsviktig humanitær hjelp i å komme fram. Vi kan ikke være tause vitner til denne uretten, og, som vi diskuterte i sak nr. 2 i dag, har flere av landene i regionen store utfordringer med å håndtere flyktningsituasjonen. Det er derfor en samlet komité som står bak ønsket om at vi skal hjelpe flest mulig. Det er derfor også enighet om at den innsatsen vi yter, både ved å ta imot et stort antall syriske flyktninger til Norge og ved å yte støtte inne i Syria og i nabolandene, er viktig.

Da Norge avslo å ta imot de 123 kvoteflyktningene, viste regjeringen handlekraft. Dette avslaget må være i tråd med samarbeidsavtalen på utlendingsfeltet mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. I pkt. 24 heter det at man skal «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.» Å ta imot den gruppen flyktninger som vi snakker om her, og som UDI beskriver som syke, sårbare, handikappede, barn og bombeofre, er jo ikke drømmescenarioet for en vellykket integrering.

Denne utvelgelsen representerer for Arbeiderpartiet et skifte i norsk politikk – et skifte i feil retning. Til tross for at de gjeldende retningslinjene, som ble vedtatt i 2010 under regjeringen Stoltenberg II, gir åpning for en slik prioritering, har norsk politikk og praksis vært at man har fulgt Høykommissæren for flyktningers anmodning. At Fremskrittspartiet står for en annen politikk, er ikke noe nytt, men jeg synes det er både oppsiktsvekkende og skuffende at partier som Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti faktisk aksepterer dette skiftet. De burde ha sagt ja til anmodningen fra Høykommissæren.

Arbeiderpartiet stemte for anmodningsvedtaket i juni, hvor Stortinget ba om en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger vi kunne ta imot i 2014 og 2015. Utover en oppramsing av en rekke utfordringer og et forslag om å videreføre årets nivå på antall flyktninger går altså ikke regjeringen inn i vurderingen Stortinget ba om. Vi stemte for det forslaget fordi vi oppfattet at det var en invitasjon til samarbeid med regjeringen om en mer offensiv politikk når det gjaldt flyktningsituasjonen i Syria. Det vil tydeligvis ikke regjeringen samarbeide om. Derfor står vi bak forslaget om at regjeringen må forsikre seg om at de aktuelle kvoteflyktningene har en akseptabel humanitær situasjon og får den hjelpen de trenger.

Syria-krisen tegner til å bli langvarig. Det er behov for å utvikle en mer langsiktig plan for hele regionen. I FNs helhetlige plan legges det vekt på at humanitær støtte og langsiktig utviklingsbistand rettet mot nabolandene og Syria må ses i sammenheng. Krigen i Syria foregår i Europas umiddelbare naboland, derfor flykter også mange syrere mot Europa. Denne krisen lever ikke i et vakuum.

På bakgrunn av situasjonen i Syria, som ikke foregår i et vakuum, etterlyser Arbeiderpartiet flere initiativ fra regjeringen for å hjelpe på situasjonen der og i nabolandene rundt – som Libanon, som sliter med å håndtere den enorme flyktningstrømmen de må ta imot.

Det er utfordringer knyttet til flyktningstrømmen over Middelhavet. Det er en diskusjon vi burde ta initiativ til knyttet til byrdefordelingen i Europa. Jeg mener den dramatiske situasjonen vi hadde på Balkan på 1990-tallet, også burde danne grunnlag for hvordan vi skal ta et felles europeisk dugnadsinitiativ for å løse den vanskelige situasjonen vi har. På 1990-tallet tok Norge imot 8 000 flyktninger. Jeg imøteser at regjeringen også tar et initiativ på den europeiske arenaen, slik at vi sammen viser solidaritet og kan gi et substansielt viktig bidrag til å løse situasjonen i Syria, som ikke synes å bli bedre.

Til slutt: Vi ønsker ikke en diskusjon om retningslinjene for sortering og mottak av kvoteflyktninger i Stortinget. Det er regjeringens privilegium å fastsette dem. Jeg er glad for at de viderefører de retningslinjene som regjeringen Stoltenberg vedtok. Det jeg ikke er glad for, som jeg også har tatt opp i mitt innlegg, er at den politiske viljen til å prioritere syriske flyktninger er annerledes. Det skal vi debattere i denne sal og utfordre regjeringen på – det er vårt privilegium.

Jeg tar også opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i denne saken.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gjermund Hagesæter (FrP) [18:01:52]: Flyktningsituasjonen i Syria er den verste sidan den andre verdskrigen, og totalt 10,8 millionar menneske, omtrent 50 pst., av landets befolkning er avhengige av humanitær støtte. Desse flyktningane er heilt avhengige av hjelp for å overleve, og eg er derfor glad for at Noreg har bidratt med over 1,7 mrd. kr i bistand til Syria og regionen sidan konflikten starta. Med ei så enorm mengd menneske på flukt, er det openbert at det store fleirtalet må hjelpast i nærområda. Noreg er ein av dei største humanitære givarane til hjelpearbeidet i og rundt Syria. Over 1,3 mrd. kr av dette er humanitær bistand og utviklingsbistand til Syria og naboland.

FNs høgkommissær for flyktningar kunne nyleg melde om at 1,7 millionar syriske flyktningar står i fare for å miste tilgangen til mat som følgje av økonomiske utfordringar i FNs matvareprogram. Vi snakkar her om ein potensiell humanitær katastrofe. Vi veit at vi kan redde 28 gongar så mange flyktningar i nærområda som vi kan for kostnaden av å busetje éin flyktning i Noreg. Vi har ei klar, moralsk plikt til å redde flest mogleg menneske, og då er hovedfokuset nøydd til å vere hjelp i nærområda.

Det er ein myte at Noreg ikkje tar sin del av ansvaret for å busetje syriske flyktningar med medisinske hjelpebehov. Heile 130, eller 13 pst., av dei flyktningane Noreg tar imot, har ulike medisinske oppfølgingsbehov. Sjølv om den klare hovuddelen av Noregs bidrag er i nærområda, forpliktar dei noverande internasjonale avtalane oss også til å ta imot kvoteflyktningar. Det må likevel påpeikast at Noreg har integreringsutfordringar, som også må takast på alvor.

Framleis er det over 5 000 flyktningar som sit i kø på mottak, og mange har sete der lenge. Omtrent 100 av desse krev medisinsk behandling og oppfølging som følgje av krigsskadar og traume, dette trass i at denne regjeringa buset fleire flyktningar i året enn førre regjering.

Situasjonen i Syria er veldig alvorleg, og eg er glad for at regjeringa gjer sit ytste for at Noreg skal bidra til å hjelpe flest mogleg flyktningar. Sjølv om Noreg allereie vil ta sin del av ansvaret for syriske kvoteflyktningar, med 1 000 personar i 2015, er vi nøydde til å unngå ei humanitær krise for den store majoriteten gjennom å sørgje for adekvat hjelp i nærområda.

Geir S. Toskedal (KrF) [18:05:23]: Jeg vil starte med å takke SV for å ta opp en viktig sak og sette søkelyset på noen prinsipp som det er greit å få tatt fram i denne sal. Det som skjer i Syria nå, er en stor tragedie. Jeg har hørt tall på over 200 000 drepte til nå. Vi ser at det blir en destabilisering i hele området fordi naboland tar imot flyktninger, og situasjonen blir veldig krevende.

Jeg er enig i at det å støtte i nærområdet er det viktigste, og det er kanskje der vi får mest ut av midlene som vi har til disposisjon. Men når det gjelder prinsippet, vil det for Kristelig Folkeparti aldri være spørsmål om kvoteflyktninger har dårlig eller god helse eller trenger helsehjelp. Menneskeverdet graderes ikke etter funksjonsnivå, og vi mener at det ved flyktningstatus er en selvfølge, uansett helsesituasjon, at en følger de prinsippene som gjelder for opptaket.

Når det gjelder FNs utvalgskriterier, er de allerede av en sånn karakter at de hadde plukket ut 123, og Kristelig Folkeparti kan ikke forstå at regjeringen kunne tenke seg å utelate dem med den begrunnelsen, hvis det er rett oppfattet. Når det gjelder kriterier for øvrig, er de fortsatt de samme som for den foregående regjering.

Norge er et av de land som tar imot flest kvoteflyktninger fra Syria – faktisk 1 000 i 2014 – og har gitt bistand, som det riktig er sagt, på over 1,7 mrd. kr siden konflikten startet der nede. Nå viderefører regjeringen, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, den ekstraordinære kvoten fra i fjor, pluss at vi øker med 500, og det er ganske ekstraordinært i europeisk sammenheng. Men for Kristelig Folkepartis del skulle vi gjerne ønsket at det var enda flere som kunne bli tatt inn.

I 2012 var det 1 200 kvoteflyktninger, i 2013 var det 1 120, i 2014 ble det 1 620, og i 2015 blir det 2 120 kvoteflyktninger. Etter den rød-grønne perioden har det vært en betydelig økning i kvoten som Norge hjelper ved å ta inn i landet. Det er korrekt som det blir sagt, at 130 av dem som allerede er tatt inn, har medisinsk oppfølgingsbehov og får den hjelpen de trenger her i landet.

Når det gjelder kriteriene videre, er det en selvfølge for Kristelig Folkeparti at helse ikke skal være begrunnelse for avslag, men at det skal være en individuell behandling. Når FNs flyktningkommissær kommer med kandidater til oss, er de allerede kommet gjennom nåløyet, de er ikke asylsøkere, de har en FN-godkjent flyktningstatus. Da skal vi, etter vår mening, kunne ta imot dem. For oss er det et selvfølgelig prinsipp, og der støtter vi begrunnelsen i SVs forslag.

Når det gjelder moderne tid, har vi i våre dager fire internasjonale kriser, fire humanitære kriser på nivå 3. Det har ikke vært så ille siden andre verdenskrig.

Vi kunne som sagt tenkt oss en enda høyere kvote, og vi mener at når det gjelder inntakskriterier, må det ikke være snakk om helse. Det vil jeg svært gjerne slå fast. Men jeg vil også få fram at Kristelig Folkeparti nå har vært med og forhandlet inn en kvote på 500 ekstra, og det kan bli mye mer enn 123 det blir rom for, hvis det er behov for det. Vi mener at hvis FNs flyktningkommissær kommer med et tall som eventuelt måtte være mye høyere, er vi i stand til å ta imot det nå, innenfor den kvoten som er avtalt. Kristelig Folkeparti vil følge nøye med på kriteriene, og vi vil ikke godta, men vil forsøke å påvirke så godt vi kan, at helse blir brukt som et argument for ikke å hjelpe mennesker i ytterste nød.

Heidi Greni (Sp) [18:10:01]: Det vakte kraftige reaksjoner da vi tidligere i år avviste 123 av de kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger anmodet oss om å ta imot, med den begrunnelse at familiemedlemmer var syke og trengte ekstra helsemessig oppfølging. Det var berettigede reaksjoner. Dette var personer som ikke kunne gis skikkelig oppfølging i flyktningleirene de levde i. Norge, om noen, bør ha kompetanse og kapasitet til å hjelpe, mente vi fra Senterpartiets side sammen med mange andre. Regjeringen skyldte på retningslinjene de hadde arvet for mottak av kvoteflyktninger. Dessuten mente de at kommunene ikke hadde kapasitet til å ta mot disse flyktningene. Faktum er at fram til nå har vi forholdt oss til FNs utvelgelse.

Senterpartiet var blant partiene som krevde at det ble lagt mer penger på bordet, slik at vi i tillegg til å hjelpe i nærområdene til Syria kunne ta imot flere kvoteflyktninger, og slik at vi ikke ut fra økonomiske hensyn skulle avvise dem som FNs høykommissær foreslo sendt til Norge.

Representantforslaget vi behandler i dag, fremmer forslag som SVs representanter mener vil rette opp i vårens håndtering av mottaket av kvoteflyktninger fra Syria. Senterpartiet sa ifra i vår og deler forslagsstillernes ønske om å få på plass retningslinjer og praksis som gjør at vi ikke havner i samme situasjon en gang til.

Senterpartiet har også tatt konsekvensene av vårens debatt. Vi har i vårt alternative budsjett for 2015 lagt inn penger til økt mottak av kvoteflyktninger og i tillegg lagt inn ekstra midler til helsemessig oppfølging av dem som måtte ha behov for det. Det er en selvfølge at staten stiller opp med ekstra ressurser til dem som bosetter noen som har ekstra store behov.

Jeg merker meg at komitéflertallet mener det ikke er behov for en ny vurdering av mottaket av de 123 syriske flyktningene som ble avvist av Norge, fordi mange av dem i ettertid er tatt hånd om i andre land. Det er bra for dem det er funnet gode løsninger for, men det er likevel behov for å gå en ny runde for å være sikker på det er funnet akseptable løsninger for alle. Sammen med SV og Arbeiderpartiet fremmer vi derfor et forslag som sikrer en gjennomgang av situasjonen for dem som ble avvist i første omgang. Ut fra velvilligheten alle partier viser i sine merknader, er jeg skuffet over at dette forslaget ikke har komitéflertallet bak seg. Spesielt overrasket er jeg over at Kristelig Folkeparti og Venstre fortsatt vil avvise kvoteflyktninger med behov for ekstra helsehjelp.

Jeg deler intensjonen i SVs forslag om å ta imot kvoteflyktninger med stort hjelpebehov i 2015. Senterpartiet finner det imidlertid ikke naturlig å sette inn eksakte tall for dette, og støtter derfor ikke forslag nr. 6, fra SV.

Representantforslaget fremmer også forslag om at Stortinget skal få seg forelagt nye retningslinjer for utvelgelse av kvoteflyktninger. Senterpartiet er enig i at retningslinjene bør gås gjennom og endres. Det vises i innstillingen til uttalelser fra UDI, som mener det er grunn til å heve antallet kvoteflyktninger på medisinsk kvote.

Senterpartiet fremmer sitt eget forslag der vi ber regjeringen utarbeide nye retningslinjer, men vi ønsker ikke å endre dagens arbeidsdeling mellom storting og regjering ved at forskrifter og retningslinjer skal framlegges og vedtas av Stortinget. Vi forutsetter at en anmodning om endring av dagens retningslinjer vil bli fulgt opp, dersom Stortinget mener det er nødvendig.

Jeg vil med dette ta opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Heidi Greni tatt opp det forslaget hun refererte til.

André N. Skjelstad (V) [18:14:09]: Jeg takker forslagsstillerne for forslaget og for engasjementet rundt saken og ikke minst saksordføreren for et godt innlegg. Så er det jo interessant når en kommer litt bak i køen, at mye av dette er tatt opp tidligere, men det vi i hvert fall deler, er at Norge tar sitt ansvar.

Som også saksordføreren var inne på i sitt innlegg, er vi en av de største bidragsyterne, og ikke minst har vi en moralsk plikt til å hjelpe. Jeg blir derimot litt overrasket over innleggene til flere her, for faktum er jo at vi nå styrer etter det som regjeringen Stoltenberg har vedtatt. Så hører jeg fra denne talerstolen igjen – ikke så ulikt en debatt vi hadde for en liten ukes tid siden – at det for så vidt ikke er det som er vedtatt, men at det er praksisen. Det må da være en helt ny forståelse av hvordan en skal presisere et vedtak, for ut fra min forståelse har den vært relativt rigid fram til nå. Da blir jeg litt forundret over representanten Sivertsen. som nå så tydelig på mange måter tar avstand fra det han tidligere har vært med på. Og det er jo nettopp dette vi – flere partier – prøver å myke opp. Jeg ønsker for så vidt representanten Sivertsen velkommen til å være med på den dugnaden, men det som ligger per i dag, er altså det som ble vedtatt av regjeringen Stoltenberg i 2010.

Så er det jo ikke til å komme fra at gjennom budsjettforliket fikk Kristelig Folkeparti og Venstre på plass nettopp 500 flere kvoteflyktninger for neste år, og det er mer enn det som har vært tidligere. Det totale antallet kvoteflyktninger er også større, 2 120, som er vesentlig høyere enn de siste årene. Jeg synes også det er verdt å merke seg.

Jeg merker meg også at av de 123 som nå er nevnt, er det mange som nå har fått medisinsk behandling. Og jeg deler også det som saksordføreren sa, at det kan ikke være slik at vi skal gradere folk etter helsesituasjonen, men det er klart at det må være en individuell behandling av hver enkelt. Mennesker på flukt har vi et moralsk ansvar for å ta vare på, og da kan vi ikke sortere. Det er vi helt enig i, og jeg regner også med at representanten Karin Andersen er enig i det. Jeg har stor forståelse for det forslaget som ligger her, og jeg synes det er betimelig at en også har det engasjementet rundt det.

For øvrig vil jeg nevne avslutningsvis at det er synd at ikke SV fikk det gjennomslaget i forrige regjering som det Kristelig Folkeparti og Venstre har fått nå. Da tror jeg kanskje man hadde startet på et litt annet ark enn vi gjorde når vi måtte starte på det sammen.

Karin Andersen (SV) [18:17:25]: Jeg vet ikke hvor mange som har vært oppe nå og sagt at dette er den største humanitære katastrofen vi har hatt etter andre verdenskrig, men allikevel ser det ikke ut til at det gjør så spesielt stort inntrykk. Man mener at man har gjort absolutt nok, og man bestemte i fjor hvor mye nok var når krisen eskalerer. Jeg mener det må sammenlignes med hvem vi er, hvor rike vi er, hvordan situasjonen er, og krisens omfang.

Vi har altså en humanitær katastrofe, og ikke slik representanten fra Fremskrittspartiet sier, at vi kan få en – vi har den, vi unngår den ikke. Jeg innbiller meg heller ikke at vi unngår den med SVs forslag, men poenget med SVs forslag er at vi skal kunne bidra mer, slik at også andre europeiske land bidrar mer. Det er det FN bryr seg om.

Når det gjelder de 123 flyktningene, var en av hovedgrunnene til at SV tok dette opp at regjeringen feilaktig skyldte på kommunene og sa at kommunene ikke kunne ta imot. Da satte SV i gang en undersøkelse i de store byene, med interpellasjoner. Det foreligger til denne saken brev fra de store kommunene som sier at jo, vi kan. I tillegg til det ble det tatt et initiativ fra Faglig Forum For Kommunalt Flyktningarbeid, som viste at av 85 medlemskommuner som svarte på henvendelsen, var det bare åtte som var blitt spurt om de kunne ta imot. Man spør altså ikke kommunene, men skylder på dem og sier at de ikke har kapasitet til å ta imot de som er mest skadet.

Dette er altså den største humanitære katastrofen. Det er krig. Folk blir skadd – det er det som er krig. Det er også sånn at i krig så er det mennesker som fra før av er syke eller har funksjonsnedsettelser, som lider mest, og ungene. Da må vi ikke tolke regelverket slik at det er de som ikke skal få komme. Og det er nettopp det også FN ber oss om, at det er disse som må komme ut av området, for det er disse man på ingen måte greier å ivareta i områdene rundt. Det handler ikke om å hjelpe her eller der, det handler om å gjøre begge deler. Situasjonen i flyktningleirene er katastrofal. Situasjonen i nærområdene er katastrofal. Grensene er stengt til flere naboland. Det er katastrofe. Og så skal rike Norge sitte og si nei til dem som er mest skadd. Det kan jo ikke være sånn at når vi skal ta imot flyktninger, er det de som er minst berørt av krigen, som skal komme.

Det fører meg også til det andre punktet, som handler om de kriteriene vi skal velge. Ja, det er riktig at det har vært slik at dette har regjeringen bestemt før, men nå viser jo dette at det ikke går bra. Norge er et land som er veldig avhengig og veldig opptatt av at FN skal ha stor innflytelse. Da må Norge være et land som hører på hva FN sier i de viktigste krisene. Når FN sier dette, så kan ikke vi ha et system der Det norske storting rekker opp hånda og sier nei, dette overlater vi til en Fremskrittsparti-regjering. Vi vet svaret på det nå. De vil si nei til så mange som mulig, men Stortinget har behov for å slå fast at vi skal følge FN, og at det er de med størst behov som skal få komme.

Vi har tatt imot mange før. Noen har nevnt Bosnia, da tok vi imot 15 000. Når det var Kosovo, var det 6 000. Vi klarte det fordi vi så at det var nødvendig å avlaste nærområdene.

Det er nødvendig ikke bare å ta imot flere, men også at vi i Stortinget nå slår fast hvilke prinsipper det er vi skal følge. Det SV foreslår, er at vi skal følge FNs anbefalinger om hvem som trenger beskyttelse. Jeg må si jeg er overrasket over både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, som ikke er med på det, men som synes det er helt greit at regjeringen skal ha muligheten til å endre på dette.

Til slutt dette med familier: Det er ikke fremmet som noe konkret forslag, men regjeringen har altså alvorlig diskutert at familier som er splittet, ikke skal få komme til Norge. Er det noe som skjer i krig, er det at familier blir splittet. Det er jo en av de verste konsekvensene av en krig, og noen av dem er fryktelig sårbare. Jeg tror det er sånn at risikoen for at en bortkommen far eller sønn skal komme til rette, er grunnen til at regjeringen sier nei, for da kan det jo bli én mer enn kvoten.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp SVs forslag?

Karin Andersen (SV) [18:22:39]: Ja, president, det ønsker jeg.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Anders Anundsen [18:22:50]: Jeg har lyst til å kommentere hoveddelen av det som var siste talers innlegg. Det har haglet med kritikk fra de rød-grønne partiene både mot regjeringen og ikke minst mot Kristelig Folkeparti og Venstre i denne saken. Det må jeg si at jeg stiller meg fullstendig uforstående til. Det må jo være basert på en åpenbar misforståelse å tro at vi i dag har andre uttakskriterier enn det det har vært tidligere. Det har vi altså ikke. Det er de samme uttakskriteriene som da Karin Andersens parti satt i regjering, som brukes i dag. Jeg synes at en debatt om et såpass alvorlig tema som dette er, iallfall bør ha den ryddighet i seg at en ikke legger til grunn at ting er blitt endret som ennå ikke er endret. Hvordan det vil se ut til slutt, vet vi ikke, men å bruke så kraftige ord og uttrykk som en del representanter har gjort her mot Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen, er det altså ikke grunnlag for, og det synes jeg det er greit å innlede med.

For øvrig har jeg lyst til å vise til saksordførerens utmerkede innlegg, der hun redegjorde for saken på en grundig og god måte I tillegg vil jeg slutte meg til de beskrivelsene som har vært av den alvorlige situasjonen som flyktninger fra Syria nå befinner seg i.

Som jeg opplyste om i mitt brev til komiteen, har de fleste av de 123 flyktningene fått fremmet sakene sine for andre land. Mange har fått søknaden innvilget, eller søknadene er fortsatt til behandling. UNHCR har bl.a. overfor barne-, likestillings- og inkluderingsministeren erkjent at Norge fikk en uforholdsmessig stor andel saker som omhandlet personer med behov for helserelatert oppfølging. Dette hang sammen med at Norge var det første landet til å sende uttakskommisjon til Tyrkia. Norge hadde på sin side allerede tatt imot mange med behov for helserelatert oppfølging fra Libanon og Jordan. Vi har i år tatt imot ca. 130 flyktninger fra Syria med helserelaterte oppfølgingsbehov fra Libanon, Jordan og Tyrkia.

Jeg vil understreke at UNHCR gir Norge ros. UNHCRs regionale representant for Nord-Europa, Pia Prytz Phiri, sa 10. desember dette:

UNHCR er dypt takknemlig for Norges viktige kvoteøkning, som vil bidra til å beskytte og gi varige løsninger for noen av de mest sårbare flyktningene.

Jeg har lyst til å fortsette sitatet og legge vekt på følgende:

Siden 2014 har Norge ledet an ved å være et av de første landene som gjenbosetter syriske flyktninger. Mange av disse flyktningene er dypt traumatisert eller torturofre.

Det å bosette flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. Vi må forholde oss til informasjon vi får om kommunene og deres kapasitet til å ta imot flere flyktninger med store helserelaterte oppfølgingsbehov. Jeg verdsetter det engasjementet for bosetting av flyktninger som flere kommuner har vist i høst. Som kjent skal vi nå øke kvoten for overføringsflyktninger neste år, og jeg håper og tror at det engasjementet vil holde seg, og at vi vil få bosatt både kvoteflyktninger og flere flyktninger fra mottak. Men jeg synes også det er spesielt at denne aksjonen fra SV ikke har tatt høyde for at det allerede i dag sitter flere titalls personer med omfattende helsebehov på mottak, som ikke blir bosatt. Det engasjementet fra SV vil jeg tro også bør omfatte dem, og engasjementet fra kommunene bør også omfatte dem. Ca. 30 av dem har sittet uforholdsmessig lenge på mottakene, uten å bli bosatt. Det er en alvorlig situasjon for dem det omhandler. Derfor synes jeg også det er litt underlig når SV gir inntrykk av at det bare er noe som er blitt tatt ut av luften, det at kommunene ikke har kapasitet til å bosette, når realiteten er at de faktisk ikke bidrar til å bosette denne krevende gruppen. Det er en utfordring. Men jeg håper at vi skal klare å få det til på en enda bedre måte fremover.

Det har som kjent oppstått noen utfordringer med at tyrkiske myndigheter ikke utsteder utreisetillatelser til flyktninger som ikke har gyldige syriske pass. Regjeringen har tatt opp dette ved flere anledninger og på ulike nivå, både utenriksministeren og europaministeren har tatt opp dette flere ganger, min statssekretær har tatt det opp, og ambassaden i Ankara følger opp saken veldig tett. Vi fikk sist signaler om at alle skulle få reise til Norge innen 9. desember, men heller ikke denne fristen er blitt holdt. Utenriksministeren vil ta opp denne saken igjen på sin reise til Tyrkia i morgen og gjøre det som er mulig for å hjelpe flyktningene som vi har bestemt skal komme til Norge, til Norge, men nå ser det dessverre ut til at det er omtrent 220 flyktninger som ikke får reise ut fra Tyrkia i år. Det er veldig uheldig. Regjeringen vil selvsagt fortsatt følge opp denne saken nøye, og jeg håper på en snarlig løsning. Særlig viktig er dette naturligvis for dem som har behov for helsehjelp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) [18:27:57]: Representanten Hagesæter sa i sitt innlegg at regjeringen gjør sitt ytterste for å avhjelpe situasjonen i Syria. I inneværende år foreslo den sittende regjeringen færre tusen kvoteflyktninger enn regjeringen Stoltenberg. Etter forhandlinger i Stortinget ble man presset til å øke med 500. I revidert nasjonalbudsjett foreslo Arbeiderpartiet en Syria-milliard som skulle gå både til å øke flyktningmottaket i Norge og til å avhjelpe i nærsituasjonen. Det stemte regjeringspartiene imot. Anmodningsvedtaket i Stortinget er etter vår oppfatning ikke fulgt opp. Regjeringen valgte å si nei til anmodningen om å ta imot disse 123 syrerne vi tar imot i dag. I forslaget til statsbudsjett for 2015 foreslår regjeringen å videreføre dagens nivå, men blir igjen – heldigvis – presset av Venstre og Kristelig Folkeparti til å øke den kvoten med 500.

Mitt spørsmål til statsråden er: Gjør regjeringen egentlig sitt ytterste? Er dette det beste dere kan få til?

Statsråd Anders Anundsen [18:29:00]: Jeg er fristet til å svare bare ja på det spørsmålet, og særlig når jeg ser hva slags forslag Arbeiderpartiet har fremmet i de samme sakene. Vi tar nå imot flere flyktninger fra Syria enn noen gang før. Denne Syria-milliarden som Arbeiderpartiet har begynt å skryte veldig av, var en Syria-milliard som de tok fra andre områder. Det er altså ikke en frisk milliard, men det er en milliard som skulle omplasseres fra andre trengende områder. Jeg synes ikke det er så veldig mye å skryte av.

Vi har, hvis man sammenligner med andre land i Europa, gjort mye. Vi har samlet sett gitt ca. 1,7 mrd. kr i bistand til nærområdene, 1,3 mrd. kr som humanitær bistand. Vi tar imot flere flyktninger både relativt og faktisk enn de aller, aller fleste andre land i Europa. Så svaret er at vi gjør vårt ytterste. Så viser også forhandlingene i Stortinget at det har vært rom for ytterligere satsing, hvilket regjeringen naturligvis står bak.

Eirik Sivertsen (A) [18:30:09]: Det var et svar, men ikke et svar jeg har behov for å takke for.

Det er litt spesielt å høre statsråden kritisere Arbeiderpartiet for å prioritere situasjonen i Syria når opplegget for inneværende år faktisk handler om å ta fra den ordinære kvoten og prioritere 500 av dem fra andre områder, til Syria. Det er greit når regjeringen gjør det, men ikke når Arbeiderpartiet gjør det – en litt spesiell holdning.

Statsråden brukte også sitt innlegg på å framheve rosen Norge får fra FNs høykommissær for flyktninger, men dr. Woodman, som er senior helseoffiser for FNs høykommissær for flyktninger, kaller avslaget Norge ga med tanke på å ta imot de 123, for skammelig. I beste fall er det mulig å nyansere rosen fra FN. Argumentet for ikke å ta imot de 123 flyktningene var knyttet til at kommunene ikke kunne ta imot dem.

Da blir spørsmålet til statsråden: Hvor mange kommuner spurte de egentlig om å ta imot en ekstraordinær kvote med flyktninger? Hva gjorde de egentlig for å forsikre seg om at det ikke var kapasitet?

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anders Anundsen [18:31:15]: La meg først si at det siste spørsmålet dreier seg altså om IMDis virksomhet som bidrar inn i uttakskommisjonen med den kompetansen som de har. Vi må lytte til de signalene de får fra kommunene. Jeg synes ikke det er helt ueffent, og husk at det er flere titalls personer på mottak i dag med behov for helsehjelp som ikke blir bosatt, dessverre. Det er ikke sånn at en har trodd at det har vært veldig mye ledig kapasitet som ikke har vært der. Så har det vært noen kommuner som i ettertid har sagt at de likevel har kapasitet – barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har nå i det siste sendt brev til alle kommuner, i motsetning til det som den forrige regjeringen gjorde, med spørsmål om ikke de kan bidra til å bosette dem som allerede sitter og venter. Noen av dem – ca. 30 – har ventet uforholdsmessig lenge. Det er en stor belastning for dem, og jeg håper at kommunenes hjerterom også omfavner disse. Så er det en netto kvoteøkning på antall flyktninger med denne regjeringen og avtalen i Stortinget – vesentlig høyere enn det Arbeiderpartiet har levert.

Eirik Sivertsen (A) [18:32:19]: Bare for å være sikker på at jeg har forstått dette riktig: Da har jeg forstått det slik at regjeringen gjør sitt ytterste, og at vi nå har fått avklart ambisjonsnivået når det gjelder Syria. Det framgår av statsrådens første svar, det er i hvert fall det jeg har oppfattet.

Det andre som jeg har oppfattet, er at når det gjelder de 123 flyktningene hvor man var nødt til å avslå og si nei til anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger – i den verste humanitære krisen etter annen verdenskrig, som også regjeringspartienes representanter har vært oppe her og beskrevet – valgte man ikke å forsikre seg spesielt om hvorvidt det var en kapasitet der eller ikke, man baserte seg på en antakelse om at det som var sagt tidligere, faktisk var holdbart.

Spørsmålet til statsråden er: Har jeg oppfattet dette korrekt?

Statsråd Anders Anundsen [18:33:06]: Svaret er nei. Jeg tror nok representanten har godt av å lese mitt innlegg på nytt og også saksordførerens innlegg samt mine svar på disse replikkene. Da ville nok oppfatningen kanskje vært noe bedre. Det er åpenbart at vi så langt gjør det vi kan for at vi skal bidra til å hjelpe i nærområdene og ta imot flyktninger i Norge – det er en kombinasjon som regjeringen er opptatt av at vi skal gjøre. Jeg mener vi har gjort vårt ytterste så langt, men dette er selvfølgelig en situasjon som utvikler seg fra dag til dag, det blir flere og flere flyktninger, og den humanitære katastrofen blir større og større. Det er åpenbart at regjeringen vil vurdere om det er andre tiltak som vi også kan bidra med underveis i en sånn vanskelig prosess – både på egne vegne og i samarbeid med andre.

Så synes jeg fortsatt at det er ganske umusikalsk når representanten Sivertsen kritiserer uttakskommisjonens utvelgelse av syriske flyktninger, når det er hans egne kriterier de har basert dette uttaket på.

Karin Andersen (SV) [18:34:15]: Utgangspunktet for dette forslaget var jo at regjeringen sa nei til 123 flyktninger som hadde helseskader, med den begrunnelse at kommunene ikke kunne ta dem imot. Jeg ber statsråden forklare hvilke undersøkelser som var gjort på dette helt konkret. For her hadde ikke kommunene blitt spurt overhodet. Det var det SV tok initiativet til i de store byene, en storbydugnad, og etterpå var det altså Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid som gjorde det, og det viste at dette ikke var riktig. Så kan jo statsråden vise til IMDi og at det sitter folk på mottak osv. nå, men poenget er jo også at IMDis seksjonsleder, som har ansvar for bosetting, sier at de opplever at kommunene vil strekke seg langt hvis de blir spurt konkret om dette. Hva er da grunnen til at regjeringen ikke spør?

Statsråd Anders Anundsen: [18:35:15]: Premissene i dette spørsmålet er ganske underlige. For det første er det ikke regjeringen som sitter og behandler disse uttakene, det er uttakskommisjoner som gjør det, basert på de kriteriene som er fastsatt av regjeringen. Så det er sånn sett ikke regjeringen som vedtar at 123 ikke skal komme til Norge, det tror jeg representanten Andersen er vel kjent med. Uttakskommisjonene er bredt sammensatt, der er det bred kompetanse, og de opplysningene som der kommer fra de ulike bidragsyterne, må jo legges til grunn ved dette uttaket.

Jeg synes også det er litt spesielt når representanten Andersen sier at vi ikke har spurt. Men nå har vi i hvert fall gjort det – det gjorde ikke den forrige regjeringen – nå har barne- og likestillingsministeren sendt brev til alle kommuner for å se hva slags kapasitet de har, for det sitter allerede flere på mottak med omfattende helsebehov som ingen kommuner så langt har villet bosette. Det er derfor jeg synes det blir litt underlig å stille spørsmål ved hvorvidt en har gjort det som er nødvendig, for en har i alle fall arbeidet for å sikre at de som allerede er her, skal bli bosatt i en kommune, og har dessverre ikke lyktes med det.

Karin Andersen (SV) [18:36:11]: Grunnen til at spørsmålet er blitt stilt, er jo at både statsråden og statsministeren og hele regjeringen bruker det som en begrunnelse, og da er det jo ganske spesielt at man faktisk ikke har spurt. SV er glad for at alle kommuner nå blir spurt, men de vi har spurt, har altså sagt ja. Det er riktig at det sitter mange på asylmottak som burde vært bosatt – det er helt riktig. Men da kunne kanskje statsråden ta en liten samtale med sine egne partikolleger landet rundt som sitter og sier nei til å bosette flyktninger, for hovedbegrunnelsen for at flyktninger ikke blir bosatt, er jo en politisk motstand fra særlig Fremskrittspartiet i mange kommuner landet rundt. Men poenget med denne saken er jo at disse store kommunene som har blitt spurt, har sagt ja til denne henvendelsen. Det er tatt opp som interpellasjoner i kommunestyrer. De har fått diskutert det på en ordentlig måte, og de har sagt ja. Gjør ikke det noe inntrykk på statsråden?

Statsråd Anders Anundsen [18:37:26]: Igjen synes jeg premissene i spørsmålet er ganske underlige. I dag er det frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Flyktninger har som utgangspunkt rett til direktebosetting i en kommune. Så er jeg nå på et område som i utgangspunktet ikke er tillagt Justis- og beredskapsdepartementet, men Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. IMDi har gjennomført de undersøkelsene de mener er nødvendig for å komme med den informasjonen som de gjør i uttakskommisjonen. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig å besvare det spørsmålet mer presist enn det.

Karin Andersen (SV) [18:38:03]: Da kan vi gå over til det andre spørsmålet, nemlig kriteriene, og nå kan statsråden la være å si at dette er gamle kriterier som de har arvet fra den forrige regjeringen, for det viser jo bare at denne regjeringen har full anledning til å endre dem sjøl, hvis de har lyst, men det har de ikke gjort.

Diskusjonen her i dag viser at det er et stort behov for å diskutere dette politisk. Hvilke kriterier skal vi legge til grunn? Jeg har forholdt meg til de politiske signalene som har blitt gitt, fra både regjeringen og i samarbeidserklæringen, der noen av disse temaene er avklart, bl.a. at man ønsker at flere av dem som er mindre skadd, og som man tror lettest kan integreres i samfunnet, skal prioriteres framfor dem som har størst behov.

SV ønsker her et prinsipielt syn som sier at det er FNs utvelgelse av flyktninger som skal danne grunnlag for utvelgelsen av dem som får bosetting. Hva er statsrådens motargument mot å følge en slik linje?

Statsråd Anders Anundsen [18:39:07]: De uttakskriteriene som er brukt, er dem som SV fikk gjennomslag for i regjering. Vi arbeider nå med nye uttakskriterier. Det er en del av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, og derfor vil det være en bred politisk diskusjon blant de fire partiene om hva som skal være uttakskriteriene for fremtiden. Inntil nye kriterier er på plass, er det de kriteriene som SV fikk gjennomslag for i regjering, som ligger til grunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingjerd Schou (H) [18:39:59]: Jeg har merket meg at mange andre gjenbosettingsland har gjennomført uttak av flyktninger i Tyrkia i løpet av andre halvår, altså syrere. Høykommissæren har bekreftet at de fleste av sakene for de 123 flyktningene som Norge ikke tok imot, i ettertid har blitt fremmet overfor andre land, og at sakene så langt enten er innvilget eller fortsatt er til behandling i disse landene.

Det har vært nevnt at det å bosette flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. 5 000 personer som venter på bosetting i norske mottak, er mange. Rundt 30 personer med store helserelaterte behov for oppfølging, har ventet i uforholdsmessig lang tid, i mange av de årene da de rød-grønne styrte. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har nylig tatt kontakt med kommunene som nå har tilbudt seg å ta imot syrere som ikke fikk komme fra Tyrkia, med tanke på å få bosatt de nevnte personene fra mottak. Det er verdt å merke seg at de kommunene som har meldt seg til dette, dog ikke gjør dette i tillegg til den rammen de har forpliktet seg til, men innenfor den rammen de har forpliktet seg til.

Det er ganske underlig å høre debatten som nå går om at det skulle være ordførere der ute som har ledig kapasitet innenfor medisinsk behandling og innenfor sine kvoter, som ikke rekker opp hånden sin og sier: Vi vil gjerne ta imot, men vi venter på å bli spurt. Det er med skam man kan konstatere at etter åtte år med rød-grønt styre satt over 5 000 i mottak, hvorav veldig mange hadde medisinsk hjelpebehov, og enkelte hadde ventet særs lenge. Den rød-grønne regjeringen tok den gangen ikke noe initiativ til at alle kommunene ble spurt – nå blir de det – og man fikk da ikke ordførere som rakk opp hånden og sa at de hadde kapasitet. Og i dag får vi altså en debatt om de samme kriteriene som vi styrer etter, og som nå er til vurdering i departementet. Vi tar til og med imot flere syrere og prøver å ha en individuell behandling og sørger for at de med særlige medisinske behov, og som har ventet utrolig lenge – 130, hvorav 30 har sittet der veldig lenge – får sakene sine behandlet. De 123 som fikk avslag, er til behandling i andre land.

Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og det må ikke misbrukes på noen måte. Norge skal oppfylle de internasjonale forpliktelsene våre, og vi skal hjelpe flyktningene. Asylstatus skal innvilges etter en individuell behandling og grundig vurdering av søknaden. Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak, men vi tåler det, og vi skal bli satt på prøve – ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Derfor er det viktig at vi har denne individuelle behandlingen, og at vi evner å ta imot og gi hjelp – som vi gjør – til dem som har særlige medisinske behov.

Geir S. Toskedal (KrF) [18:43:15]: Jeg har lært av en tidligere SV-politiker at vi skal velge med omhu hva vi lar oss irritere oss over, men Senterpartiets representant, Greni, gikk fram og sa – rett etter mitt innlegg – at hun er overrasket over at Kristelig Folkeparti vil avvise kvoteflyktninger som trenger helsehjelp. Det har vi jo aldri gjort, og det kommer vi aldri til å gjøre. Det sier altså et parti fra opposisjonen i dag til Kristelig Folkeparti og Venstre, som har fått utvidet kvoten med 500 flyktninger, og etter at jeg tre ganger har sagt at helse ikke kommer til å bli en begrunnelse for avslag. Det sier altså den samme opposisjonen som har laget kriteriene som blir fulgt. Dette synes jeg er utrolig og stiller meg undrende til det.

Hvis noen undrer på hvorfor Kristelig Folkeparti ikke støtter forslaget, er det bl.a. fordi vi er i gang med å se på kriteriene, og til forskjell fra under forrige stortingsflertall, får Kristelig Folkeparti nå en del gjennomslag som vi er veldig glade for. Det gjelder også når vi kommer til spørsmålet om kriterier.

La meg gjenta for fjerde gang: Kristelig Folkeparti kommer ikke til å gå med på at helse er grunnlag for avslag etter individuell søknad. Dessuten kan jeg betrygge dem som sier at vi ikke lytter til hva FN og Høykommissæren sier, med at vi gjør det, og vi vil ta hensyn til det og til konvensjonene som skal oppfylles, selvfølgelig.

Det er interessant å høre hvordan SV parerer med at de ikke har hatt dugnad på å bosette de 30 som allerede sitter i flyktningmottak. La oss begynne der, så blir det flere plasser ledig.

La meg gjenta det jeg også sa: Vi vet ikke antallet akkurat i dag, men jeg tror at av de 500 ekstra som vi skal ta inn, kan antallet som trenger medisinsk helsehjelp, bli enda større enn 123. Og la meg gjenta: For Kristelig Folkeparti vil ikke behovet for medisinsk helsehjelp være grunnlag for å nekte noen opphold. Det er vårt bidrag, og det skal vi fortsette å stå for når kriteriene nå skal fastsettes. Det kommer vi til å presse på for, og det tror jeg kommer til å bli resultatet av Kristelig Folkepartis og Venstres bidrag i denne saken.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:45:41]: Jeg tok ordet fordi Karin Andersen i sitt innlegg prøvde å skape et inntrykk av at flyktningsituasjonen i Syria ikke gjør inntrykk på oss andre. Det mener jeg ikke kan stå uimotsagt. Selvsagt gjør det inntrykk.

Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, hadde selvfølgelig også dette som et tema i forbindelse med budsjettbehandlingen, og vi fikk 500 flere kvoteflyktninger til neste år. Det betyr at vi kommer opp på et nivå som er langt høyere enn det det var da SV satt i regjering. Dette skyldes nettopp at dette gjør inntrykk, og fordi vi mener at Norge må ta et langt større ansvar enn vi har gjort. Vi må ta et langt større ansvar både når det gjelder hvor mange vi skal ta imot og selvsagt når det gjelder å hjelpe til i nærområdene.

Kristelig Folkeparti skulle ønsket vi kunne tatt imot enda flere, og vi skulle ønsket at vi kunne hjulpet enda mer i nærområdene, men dette var det vi fikk gjennomslag for. Jeg er glad for de 500 ekstra, for det betyr at vi kanskje kan ta imot langt flere enn de 123 som det er pekt på i denne saken.

Ellers vil jeg støtte det som min kollega Geir S. Toskedal sier: For Kristelig Folkeparti vil det ikke være aktuelt å sortere flyktninger ut fra helse. Det kan ikke ligge som et kriterium. Menneskeverdet tillater ikke forskjellsbehandling ut fra slike kriterier.

Jeg er også enig med Karin Andersen i at det kanskje ikke var helt heldig å skyve kommunene foran seg som et argument, for det kan hende at det var kommuner som var beredt til å ta imot. Men når det gjelder Kommune-Norge og muligheten til å kunne bosette flyktninger, kommer vi ikke utenom økonomi. Er det én ting KS har vært tydelig på, er det at det må være samsvar mellom regjeringens forventninger og det kommunen kan bære. Dette regner jeg med at vi vil komme tilbake til også ved senere anledninger.

Jeg har også lyst til å kommentere noe som Eirik Sivertsen sa i sitt innlegg, og som jeg er helt enig i: Norge bør bruke sin posisjon til å invitere de andre europeiske landene når det gjelder en ansvarsfordeling – noen bruker ordet «byrdefordeling», men jeg liker bedre ordet «ansvarsfordeling» – når det gjelder den store flyktningstrømmen til Europa. Jeg tror at vi sammen kan bidra mye mer, og Norge bør gå i front og ta et sånt initiativ og få til en sånn diskusjon sammen med de andre europeiske landene. Jeg håper ikke dette momentet går i glemmeboken.

Karin Andersen (SV) [18:48:52]: Aller først: Forslag nr. 2 i innstillingen skal ikke fremmes, fordi det er erstattet av forslag nr. 6.

I dokumentforslaget vises det til de uttalelsene som nå er gjort i de konkrete kommunestyrene i de største byene. Det som kan gjøres når flyktningkatastrofen eskalerer, er jo f.eks. å ta kontakt med noen av kommunene og spørre om en spesiell, ekstra innsats for de syke syriske flyktningene. Det er det SV har etterlyst.

Det er riktig at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har fått økt flyktningkvoten med 500 – og det er bra – men flyktningkatastrofen har jo eskalert voldsomt de to siste åra. Jeg skal ikke forsvare at det var bra nok det som den rød-grønne regjeringen gjorde, men nå har det altså eksplodert. Da er 500 et dårlig svar på det, og det er et veldig dårlig svar når regjeringen skylder på kommunene – når vi spør kommunene, og f.eks. Oslo kommune sjøl sier: «I denne situasjonen er Oslo kommune rede til å ta et forsterket ansvar for å bosette syriske flyktninger, også dem med særlige behov.» Og tilsvarende vedtak er det i de største byene. Så hvis man virkelig mener dette, kunne man tatt seg det bryet.

Når det gjelder retningslinjene, viser jo denne debatten at det SV foreslår, ikke er noe mer oppsiktsvekkende enn at vi faktisk skal følge UNHCR. Dem de sier trenger det, og trenger mest beskyttelse, skal Norge ta imot. At det skulle være nødvendig for partier å gå runder med regjeringen, forklarer jo bare meg at man ønsker å stramme inn mer enn det. Her bør man endre det. Det er ikke mye til handlekraft med en regjering som hele tida skylder på at det lå et regelverk fra de rød-grønne der. Det hadde de hatt muligheten til å endre. Det er først nå SV ber om at dette skal komme opp i Stortinget, fordi vi ser at man er i ferd med å stramme det enda mer inn. Det er viktige saker som bør avklares politisk.

Så til slutt: Jeg er glad for at statsråden tar opp dette med de flyktningene som sitter i Ankara, som ikke får hjelp, og som Norge nå har sagt vi skal ta imot. Noen av dem er veldig syke. De er akutt syke og trenger akutt helsehjelp. De har fremdeles ikke hørt noe fra norske myndigheter, noen av dem. Det må skje, og statsråden må sørge for at de får den akutte helsehjelpen som er helt nødvendig, der. Jeg skjønner at tyrkiske myndigheter nå lager problemer for å få dem hit, men da må vi sørge for at de flyktningene vi har sagt skal få komme til Norge, på den kvoten vi har, får akutt helsehjelp, slik at de ikke får ødelagt helsa si ytterligere, eller i verste fall faktisk omkommer før de får komme til Norge. Så jeg er glad for at statsråden følger det opp, og at utenriksministeren skal ta dette opp i morgen.

Eirik Sivertsen (A) [18:52:10]: Retningslinjene for uttak av flyktninger gir grunnlag for å gjøre noen prioriteringer. Men mitt poeng i mitt innlegg var om det gir mulighet for den type uttak som er gjort. Så er det allikevel sånn at Norge har hatt en tradisjon for og en politisk vilje til å ha nær dialog med Høykommissæren for flyktninger, og i praksis har fulgt de anmodningene som har kommet fra Høykommissæren. Man har ikke overprøvd dem. Det er det som var hovedpoenget her. Dette er jo et politisk valg.

Så kan det godt være sånn at regjeringen sitter og bestemmer hvilke flyktninger som skal komme til Norge eller ikke. Men det er et politisk valg hvorvidt man ønsker å overprøve en sånn anmodning. Det er jo ikke sånn at Høykommissæren for flyktninger vasser i antall plasser for kvoteflyktninger. Tvert imot er det en stor mangel på det – det er en stor krise, som vi ikke klarer å løse. Da velger Norge ikke å samarbeide med Høykommissæren på den måten vi har gjort før. Det er et politisk skifte.

Så har jeg lyst til å gi ros til representanter fra Kristelig Folkeparti, som har gjort noen viktige avklaringer her. La meg for det første gjøre det klart at vi er veldig glad for at Kristelig Folkeparti sammen med Venstre har klart å presse regjeringen til å øke antallet kvoteflyktninger – og ikke minst til å reise debatten om hvor viktige kvoteflyktningene er. Jeg er også veldig glad for representanten Toskedals avklaring av disse retningslinjene – som er fra 2010, og som tydeligvis ikke er gode nok lenger, de skal revideres – og at det for Kristelig Folkeparti ikke vil være akseptabelt at medisinske hensyn skal være en sånn type sorteringsgrunn. Det er en viktig avklaring. Jeg ønsker Kristelig Folkeparti all lykke på veien, og hvis vi kan bistå i det arbeidet, gjør vi gjerne det. Jeg tviler kanskje på at vi blir invitert til forhandlingsbordet.

Så håpet representanten Bekkevold at diskusjonen om ansvarsfordeling i Europa ikke blir glemt. Det kan jeg forsikre om. Vi skal følge opp det. Vi har tatt sånne initiativ også da vi satt i regjering. Dessverre nådde vi ikke fram da. Men det er grunnlag for å holde denne poteten varm, sammen med flere andre diskusjoner vi er nødt til å ta i denne salen. Migrasjon og flyktninger i verden er ikke et problem som er avtagende; det er et økende problem. Det skjer også i våre nærområder. Vi har store utfordringer med å håndtere bosettingssituasjonen i Norge. Det må vi fortsette å løse. Vi må også diskutere hvordan Europa skal håndtere tilstrømninger til sine grenser, med alle de tragediene det medfører, ikke minst hvordan vi fordeler ansvaret. Det skal vi følge opp, og vi inviterer selvfølgelig alle parter til å være med i en dugnad for at Norge skal ta sin rettmessige plass i det arbeidet.

Statsråd Anders Anundsen [18:55:14]: La meg først få si noen få ord til om de syriske flyktningene som er i Tyrkia, som representanten Andersen sier ikke har hørt noe fra norske myndigheter. Vi vet i hvert fall at det er en del av dem som har vært i kontakt med den norske ambassaden. UNHCR har også kontakt med en del av dem, og i vår dialog med tyrkiske myndigheter har vi også vært opptatt av helseperspektivet, at de skal få den nødvendige helsehjelp mens de befinner seg i Tyrkia i påvente av at reisedokumentene er klare.

Jeg må si jeg egentlig er ganske overasket over at det har vært så vanskelig å få dette til. Det er svært mange flyktninger som oppholder seg i Tyrkia, og en skulle tro at det var i alle parters interesse at overføringen av flyktningene gikk så smidig som mulig. Det er ikke bare Norge som sliter med dette problemet, men Norge er i hvert fall svært proaktive for å bidra til å finne en så konstruktiv og god løsning som overhodet mulig, og det er som sagt et veldig sterkt politisk press for å få det til.

Så til de konkrete kommunene som nå har sagt de kan gjøre en ekstra innsats, og det vil regjeringen selvfølgelig følge opp. Så vidt jeg vet, har barne-, likestillings- og inkluderingsministeren allerede gjennom brevskriving til alle landets kommuner tilstrebet å få en ordentlig oversikt over hva kommunene faktisk har av kapasitet, både for å få bosatt de som allerede sitter i mottak og venter på bosetting, og også de som blir tatt ut som flyktninger i 2015.

Så opplever jeg ikke virkeligheten nøyaktig som representanten Sivertsen gjør. Han skaper et inntrykk av at samarbeidet mellom Norge og UNHCR er dårlig. Jeg har tvert imot et helt motsatt inntrykk, at samarbeidet mellom Norge og UNHCR er svært godt, og jeg siterte også nylig kommentarer fra avdelingslederen i UNHCR.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet nå hevder å ha et veldig sterkt fokus på å skulle hjelpe til med å øke flyktningkvoten, eller antallet kvoteflyktninger. Noen ganger er historien et ganske godt hjelpemiddel for å se hvor sterk man egentlig er i viljen, og i 2012, under den rød-grønne regjeringen, tok Norge imot 1 200 kvoteflyktninger. I 2013 tok Norge imot ca. 1 120 kvoteflyktninger. I 2014 var det 1 620 kvoteflyktninger, og i 2015 skal det komme 2 120. Så det er nok riktig av representanten Sivertsen å gi Kristelig Folkeparti og Venstre honnør for det de selv ikke var interessert i å få til da de var i regjering. Dette er ikke en krise som har oppstått nå. I september 2012 mener jeg å huske at det kom omtrent 3 000 nye flyktninger daglig fra Syria. Da var det Sivertsens parti og Karin Andersens parti som regjerte Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.